ASKIM KOMMUNE ØKONOMIPLAN SIDE 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASKIM KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2012-2015 SIDE 2"

Transkript

1 BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN

2 SIDE 2

3 INNHOLD RÅDMANNENS FORORD... 4 OVERORDNET MÅLKART FOR UTVIKLINGSTREKK OG STRATEGISKE GREP... 8 GENERELL DEL... 8 SAMFUNN BRUKERE MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE ØKONOMI PLAN- OG UTREDNINGSOPPGAVER I PERIODEN INNTEKSTSMULIGHETER SOM IKKE ER TATT MED I FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET ÅRSHJULET FOKUSOMRÅDER OG MÅL NY PLAN- OG BYGNINGSLOV STATLIGE RAMMEBETINGELSER OG KONSEKVENSER FOR ASKIM KOMMUNE STATSBUDSJETTET FOR UTVIKLING I RENTEMARKEDET KOMMUNENS VIRKSOMHETER OG TJENESTEPRODUKSJON Innledning ASKIMBARNEHAGEN ASKIMSKOLEN NAV FAMILIENS HUS ÅPEN OMSORG LØKENTUNET OG OMSORGSBOLIGER KULTUR EIENDOM OG INTERN SERVICE TEKNIKK OG BEREDSKAP STAB OVERFØRINGER, EKSTERN TJENESTEPRODUKSJON OG EIERSKAP SMAALENSVEVEN IKT IKS ASKIM RÅDHUS AS KIRKELIG FELLESRÅD INDRE ØSTFOLD LEGEVAKT SIDE 3

4 ASKIM KULTURHUS INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR ØSTFOLDBADET MILJØRETTET HELSEVERN / BEDRIFTSHELSETJENESTEN ØVRIGE OVERFØRINGER OVERFØRINGSKAPITLET DRIFTSBUDSJETT KRAV TIL BALANSE OG REALISME I BUDSJETTET ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRINGER DRIFTSRAMME 2012 SAMMENHENGEN MELLOM FORELØPIG OG ENDELIG RAMME BUDSJETTETS INNTEKTSSIDE LIKVIDITET AVGIFTER, GEBYRER OG EGENBETALINGER RESSURSBRUK OG KVALITET KOSTRAS 3 HOVEDGRUPPER UTVALGTE NØKKELTALL INVESTERINGER OG FINANSIERING PROSJEKTER INNENFOR RAMMEN PROSJEKTER UTENFOR RAMMEN ANDRE PROSJEKTER ØKONOMIPLAN FRAMSKRIVNING AV ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER SOSIODEMOGRAFISK UTVIKLING STATLIGE, REGIONALE OG KOMMUNALE REFORMER, PLANER OG FØRINGER STATEN ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE INDRE ØSTFOLD ASKIM KOMMUNE DET ØKONOMISKE HANDLINGSROM OG OMPRIORITERINGER BUDSJETTSKJEMA 1A 2012 DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1 B 2011 FORDELTE RAMMER INVESTERING OG FINANSIERING SATSER FOR GEBYRER, EGENBETALINGER OG AVGIFTER FOR GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVENS 16 (MATRIKKELFORSKRIFTEN) ANDRE GEBYRER I FORBINDELSE MED KART OG OPPMÅLING SIDE 4

5 RÅDMANNENS FORORD Hovedsatsningene i budsjettet for 2012 er utbygging av ny ungdomsskole for alle kommunes ungdomsskoleelever, og ti nye omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. Ungdomskolen blir et moderne skolebygg og et ungdommens samfunnshus med tilbud på dag og kveldstid. Omsorgsboligene er sårt tiltrengte, og det er mange som nå er spente på å flytte inn i egen bolig i august Denne prioriteringen medfører imidlertid at driftsnivået må ned, og alle virksomhetene har fått et effektiviseringskrav. Det har derfor vært en krevende og kreativ budsjettprosess med konstruktive prioriteringsdiskusjoner på tvers av virksomhetene. Målet har hele tiden vært å sikre en bærekraftig utvikling av kommunen og best mulig tjenester til innbyggerne. Forebygging og tidlig innsats i barnehage og skole er prioritert, og samarbeidet med Familiens hus er styrket for å få mest mulig ut av tilgjengelige ressurser. Det satses på IKT i skolen og det er lagt inn midler til utskifting av gamle- og innkjøp av nye pc`er. Det settes i gang flere tverrfaglige tiltak som for å hindre frafall i skolen, og arbeidet med ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv videreføres. Tilpasning til samhandlingsreformen skjer gradvis. Fra 2012 får kommunen et medfinansieringsansvar for behandling på sykehus. Midler som kommunen har fått tildelt for å dekke opp disse merkostnadene, vil i det vesentlige bli tilbakeført til sykehuset som betaling for tjenester. Rådmannen vil imidlertid anbefale at kommunen aktivt bidrar til å realisere tiltakene i det interkommunale samhandlingsprosjektet med Lokalmedisinsk senter og ambulante tjenester. På sikt kan gode lokale tiltak innen forebygging og rehabilitering frigjøre midler beregnet på medfinansiering av sykehustjenester. Disse kan da benyttes til oppbygging av det kommunale helsetilbudet. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, foreslår rådmannen at kommunen fortsetter å prioritere innsatsen innenfor helse og omsorg mot forebygging og rehabilitering. Siktemålet er at eldre og funksjonshemmende kan bli mest mulig selvhjulpne og bo lengst mulig hjemme. Det er satt av kompetanse og omstillingsmidler for å bidra til at de ansatte kan møte de nye utfordringene på en best mulig måte. Askim er et flerkulturelt samfunn og det er avgjørende viktig at vi lykkes i integreringsarbeidet. Det satses på tidlig språkopplæring og det arbeides aktivt for å øke innvandrernes arbeidsdeltakelse. Askim er et regionalt senter med en stadig mer aktiv og bevisst næringspolitikk. Det er utarbeidet forslag til næringsstrategi for med tiltak finansiert av strategisk utviklingsfond, og kapasiteten er styrket på plan- og regulering. Askim kommune vil ha økonomiske utfordringer i hele økonomiplanperioden og driftsnivået må ytterligere ned. Rasjonell bygningsdrift, bedre utnyttelse av selvkostgrunnlaget og økte brukerbetalinger er noen av grepene som er gjort for å bedre kommunens økonomiske situasjon. Ressursbruken er noe redusert og mer spisset på flere områder, mens andre videreføres eller styrkes på grunn av omprioriteringer. Vi har imidlertid erfart gjennom prosjektet Bærekraftig utvikling i Askim og i budsjettprosessen, at flere smarte og effektive løsninger har kommet opp ikke minst på tvers av virksomheter. Men for å møte utfordringene i årene som kommer, er det viktig at vi klarer å utnytte at Askim er en arealeffektiv kommune. Vi må sikre at vi har en effektiv organisasjons- og tjenestestruktur. Helt konkret bør både skole- og barnehagestrukturen gjennomgås i Frivillige, lag og organisasjoner bidrar i vesentlig grad til at Askim er et levende og godt lokalsamfunn! Det er viktig at kommune er i god dialog med disse gruppene og legger til rette for deres virksomhet. Rådmannen har tro på at Askim kommune vil klare å omstille seg og møte utfordringene som vi må løse sammen. For å lykkes må det legges til grunn klare prioriteringer, langsiktig planlegging og en stram budsjettdisiplin, både administrativt og politisk. Askim, Synnøve Rambek rådmann Trond Ø. Christensen kommunalsjef SIDE 5

6 FOKUS- OMRÅDE OVERORDNET MÅLKART FOR 2012 MÅL FOR VIRKSOMHETEN 2012 HVORDAN MÅLE (INDIKATOR) METODE Brukere B.1 God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene B.1.1 Brukertilfredshet 1 Resultat for brukeren Brukermedvirkning Tilgjengelighet Informasjon Respektfull behandling 2 Trivsel 2 Pålitelighet Generelt Fysisk miljø 2 BU (1-6) RESULTAT FRA SISTE MÅLING 4,8 5,0 4,6 4,9 4,4 4,9 4,9 5,2 4,9 4,9 AMBI-SJONS- NIVÅ ,9 B.1.2 Brukertilfredshet skole Brukertilfredshet skole 7. trinn Mestring Faglig utfordringt Faglig veiledning Elevmedvirkning Sosial trivsel Ikke mobbing Elevdemokrati Brukertilfredshet skole 10. trinn Mestring Faglig utfordringt Faglig veiledning Elevmedvirkning Sosial trivsel Ikke mobbing Elevdemokrati EU (1-5) 4,0 Ikke målt 3,7 Ikke målt 4,5 3,6 3,9 3,9 4,1 3,2 2,5 4,4 3,6 3,8 4,0 B.1.3 Samarbeid hjem skole Håndtering av mobbing Oppfølging fra hjemmet Elevens sosiale utvikling FU (1-5) 4 4,7 4,4 4,2 4,7 4,6 B.2 Tjenestene er trygge og forsvarlig B.2.1 Antall pålegg gitt av tilsynsmyndighet DK 1 0 B.2.2 Antall lukkede avvik i % av totalt antall registrerte avvik DK 82 % 95 % B.3 Tilpasset opplæring B.3.1 Nasjonale prøver Lesing norsk 5. trinn Regning 5. trinn Lesing engelsk 5. trinn DK Se MK for Askimskolen Se MK for Askimskolen B.3.2 Nasjonal lesetest 2. trinn Alt rett Under kritisk grense DK Se MK for Askimskolen Se MK for Askimskolen Samfunn S.1 God integrering gjennom tilrettelegging for deltakelse i lokalsamfunnet B.3.3 S.1.1 Eksamen skriftlig fag (u.skole) Norsk hovedmål Norsk sidemål Matematikk Engelsk Antall framsatte klagesaker om usaklig forskjellsbehandling ved en virksomhet, fremmet for kommunens klageorgan, fylkesmann eller likestillings- og diskrimineringsombud DK 3,5 3,3 3,1 3,6 DK 0 0 3,5 3,5 3,5 4,0 1 For skolene: Gjelder kun SFO 2 Måles kun for SFO SIDE 6

7 S.2 Askim er klima gassutslippene redusert i samsvar med nasjonale mål S.2.1 Virksomhetene er miljøfyrfårnsertifisert DK 13 % % S.3 Askim er attraktiv for næringsetableringer, særlig kunnskapsbaserte virksomheter S.3.1 Antall næringsetableringer (brutto) DK Medarbeidere M.1 Godt arbeidsmiljø M.1.1 Medarbeiderengasjement M.1.2 Sykefravær M Langtidssykefravær M.1.3 HMS-rapport MU (1-6) DK DK DK 4,6 8,0%(aug11) 0,8%(aug11) 79 % 4,7 8 % 3 % 100 % M.2 Myndiggjorte medarbeidere M.2.1 Myndiggjorte medarbeidere MU (1-6) 4,9 5,0 Læring og fornyelse M.3 Attraktiv arbeidsgiver L.1 Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT M.3.1 L.1.1 Attraktiv arbeidsgiver Gjennomførte tiltak innen IKT-utvikling med påvist effektiviseringsgevinst MU (1-6) 4,3 4,4 DK Økonomi Ø.1 Sunn kommuneøkonomi Ø.1.1 Avvik regnskap/budsjett 5 DK som Ø.1.2 Tertialprognose DK sikrer kommunen handlingsrom Ø.1.3 Lånefinansiering av investeringer DK Ø.1.4 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter DK Ø.1.5 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter DK Ø.1.6 Arbeidskapitalens driftsdel i % av driftsinntekter DK Ø.1.7 Netto driftsresultat DK BU brukerundersøkelse, EU elevundersøkelse, FU foreldreundersøkelse, DK datakilde, EVAL evaluering, MU medarbeiderundersøkelse - 73,8 % 68 % 7,13 % 6,71 % 2,44 % 0% +/- 2% <90 % <80% 3 % Positiv >2 % 3 Pr. 2. tertial Pr. 2. tertial Indikatoren gir kun mening for virksomheter med netto rammer og ikke for kommunen som skal ha et budsjett i balanse SIDE 7

8 UTVIKLINGSTREKK OG STRATEGISKE GREP GENERELL DEL Innledning Askim kommune står i økonomiplanperioden overfor viktige og krevende utfordringer. Bygging av ny stor ungdomsskole er igangsatt i nye omsorgsboliger for utviklingshemmede tas i bruk i Dette er to store løft som Askim kommune har sett seg i stand til å gjennomføre. Samtidig må det gjennomføres en administrativ og politisk dugnad for å opprettholde økonomisk balanse. Rådmannen vil oppsummere Askim kommunes hovedutfordringer de nærmeste årene i følgende punkter: Å skape økonomisk grunnlag for realisering av store investeringstiltak som allerede er igangsatt, som den nye ungdomsskolen og de nye omsorgsboligene for utviklingshemmede. Å bedre utnytte det potensialet for gode tjenester som ligger i at Askim er en tettbygd og oversiktlig kommune. Å sørge for et særlig fokus på forebyggende arbeid i alle ledd, for å redusere utviklingen av psykiske og somatiske lidelser, konflikter og lærevansker. Å lykkes i gjennomføringen av den kommende Samhandlingsreformen innen områdene forebygging og behandling, pleie og omsorg. Å sørge for et aktivt eierskap i de ulike samarbeidsløsninger kommunen deltar i Å legge til rette for et levende lokalsamfunn med nyskapingsevne, verdiskaping, kulturelt mangfold, frivillig innsats, like muligheter for alle og fravær av diskriminering. Å sørge for å gjennomføre prioriterte strategier og tiltak i energi- og klimaplan som er vedtatt av kommunene i Indre Østfold (kommunedelplan). Å legge til rette for en god sentrumsutvikling med tilgjengelige arealer og lokaler og god dialog med næringslivet, for å øke sentrumsområdenes attraktivitet for etablering av nye arbeidsplasser. Hovedutfordringene henger sammen. Realisering av nye investeringstiltak stiller krav til effektiv drift og prioritering av tjenester. Viktige strategier og tiltak Å innpasse de økte utgiftene som følger av ny skole og nye omsorgsboliger i kommunens økonomi, krever innsats for å drive effektivt og opprettholde viktige velferdstjenester av god kvalitet. Oppsummeringen under viser viktige strategier og tiltak for perioden : Askim kommune skal legge til rette for at eldre og funksjonshemmede kan bo hjemme og bli mest mulig selvhjulpne ved å omprioritere innsatsen innenfor helse- og omsorg mot forebygging og rehabilitering, inkludert bruk av tekniske hjelpemidler og IKT: Fysioterapeut med fokus på hjemmeboende er ansatt Antall trygghetsalarmer er økt Demensteam er opprettet Tjenestene skal benytte tekniske hjelpemidler og moderne IKT verktøy så langt mulig. Askim kommune skal arbeide for å oppfylle intensjonen i samhandlingsreformen: Bidra aktivt inn i samhandlingsprosjektet for å finne gode løsninger opp mot de tyngste og mest kompetansekrevende oppgavene. Etablere et interkommunalt lokalmedisinsk senter med øyeblikkelig hjelpfunksjoner, forsterket korttids- /rehabiliteringsavdeling, palliative døgnplasser og ambulante team og forsterkede tiltak for demente. Forbedre den interne samhandlingen på tvers av virksomhetene. Aktivt benytte frivillig innsats som supplement til de kommunale tjenestene og opprettholder og videreutvikler allerede eksisterende samarbeidsrelasjoner. SIDE 8

9 Gjennom kvalifiseringsprogrammet og andre tiltak omprioritere ressursbruken fra passiviserende ytelser til støtte til meningsfulle aktiviteter. I dette arbeidet vil det være et særlig fokus på ungdom og innvandrere: Videreføre og videreutvikle tilbudet til ungdommer som ikke er i utdanning eller arbeid. Utvikle et tilbud for øke innvandrernes yrkesdeltakelse og deltakelse i lokalsamfunnet. Målet er sosialisering og integrering. Internasjonalt senter skal spille en viktig rolle i arbeidet. Hjemmebaserte tjenester, Familiens hus og NAV skal i fellesskap effektivisere bruken av ressursene innen områdene rus og psykisk helsearbeid. Omprioritere spesialundervisning og andre spesialpedagogiske tiltak mot de yngste barna, for å fange opp og hjelpe barn med lærings- og atferdsvansker på et tidlig stadium: PPT deltar i barnehagenes arbeid med å fange opp og følge opp barn med spesialpedagogisk hjelp. PPT deltar i vurderinger, planlegging og gjennomføring av den grunnleggende undervisningen på 1. 3.trinn. Skolen øker fokus på de laveste trinnene til tidlig innsats ved å omprioritere midler fra ungdomstrinnet. Operere med effektive gruppestørrelser i grunnskolen, legge til rette for bruk av IKT i skolen og tilstrekkelig med læremidler: Utarbeide og vedta ny skolebruksplan for å vurdere om nåværende antall barneskoler skal opprettholdes eller reduseres Se personalressurs og organisering av faggrupper på tvers av Grøtvedt og Løken, bestrebe oss på å benytte kompetanse på begge skoler Øke gruppestørrelsen på ungdomstrinnet. Øke gruppestørrelsen på 8.trinn 2012/2013 til elever, innsparing tilsvarende drift av en klasse. (2 klasser til Grøtvedt, 4 klasser til Løken). Satsing mot næringsliv og næringsetablering gjennom tilrettelegging, omdømmebygging og høy kompetanse og kapasitet på plan- og reguleringsfeltet: Utarbeide og vedta nye områdereguleringsplaner i sentrumsområdene. Utarbeide og vedta områdereguleringsplan for nytt næringsområde på Sekkelsten i samarbeid med grunneiere. Gjennomføre strategi for næringsutvikling som bygger på vedtatt strategisk næringsplan (se vedlegg). Frivilligbørs gjennomføres i 2013 (evaluering av tiltakene i frivilligbørs 2010 i 2012). Rasjonell bygningsdrift med vekt på effektiv arealbruk, energiøkonomisering og profesjonalisering av interne tjenester: Virksomheten styrker det planmessige vedlikeholdet ved å satse på økt kompetanse, som vil gi både økonomisk gevinst og miljøgevinst. Oppnevne energiansvarlige i alle kommunale bygg for å redusere energibruken. Redusere innetemperaturen i kommunale bygg med 1 grad for å redusere energibruken med 5 %. Gjennomføre energisparende tiltak på de mest energikrevende byggene (varmegjenvinning, varmepumper og isolering). Utleie av skolelokaler på kveldstid begrenses til færre bygg for å spare driftskostnader. Stenge SFO og barnehager tre uker om sommeren skal redusere driftskostnader. Selge kommunale bygg og eiendommer som ikke er nødvendig for å yte kommunale tjenester: Del av tomt ved Løken ungdomsskole etter at ny ungdomsskole er tatt i bruk (avklares ved utarbeidelse av ny reguleringsplan). SIDE 9

10 Paviljongen ved Skolegata etter at aktivitetene er flyttet til ny ungdomsskole (skal inngå i ny områdereguleringsplan for en del av sentrumsområdene). Skolegata 26. og 28 samt areal ved Skolegata, vest for parkeringsplassen ved Rådhuset. Kommunen har forpliktet seg til å bistå Frivillighetssentralen med å finne nye lokaler. Ledige skolebygg etter at den nye ungdomsskolen er tatt i bruk og etter at det er vedtatt ny skolebruksplan. Ledige barnehagebygg dersom ledig skolebygg skal tas i bruk til ny stor barnehage. Torggata 5 dersom det finnes aktuell kjøper. Eneboligtomtene på Frydenlund. Byggeområdene på Rom søndre etter at det er utarbeidet reguleringsplan. Utnytte selvkostgrunnlaget og øke satsene for betalingstjenester som staten forutsetter finansiert gjennom brukerbetalinger: Øke gebyret for behandling av private detaljreguleringsplaner, behandling av byggesaker og behandling av saker for fradeling av eiendommer til selvkostnivå. Øke VAR-gebyrene for å kunne gjennomføre oppgradering og rehabilitering av ledningsanleggene. Øke brukerbetalingen for tjenester innen åpen omsorg og øke kostpengene i barnehagene. Innføre fakturagebyr på papirfakturaer. Satsingsområder innen kultur. Bystyret har vedtatt at prosjekt Utvikling Romsåsen gruver videreføres. Det skal utredes etablering av et servicehus for billettsalg, toaletter og andre publikumsfasiliteter. Etablering av Industrimuseum er utsatt, men det startes opp en arbeidsgruppe som utarbeider et faglig opplegg for skolene en digital historiefortelling. Historielaget inviteres til å bidra til utarbeidelse av historiske stoppunkter i Askim. Virksomheten kultur er sentral i arbeidet med markering av 200 års jubileet knyttet til Markeringen vil kreve årlige midler til og med Budsjettarbeidet Rådmannen gjennomførte i 2010 endringer i den administrative organiseringen og virksomhetsstrukturen. Målet med omorganiseringen er virksomhetsområder som er mer robuste for svingninger i driftsrammer, en mer effektiv og samordnet drift, en større andel ansatte i direkte tjenesteyting og en effektiv og handlekraftig ledergruppe (rådmannsteam og virksomhetsledere). Denne nye ledergruppa har i arbeidet med dette forslaget til budsjett og økonomiplan arbeidet effektivt på tvers av virksomhetsområdene. Dette har resultert i et forslag der prioriteringer og omprioriteringer er basert på helhetlige vurderinger av kommunens tjenester og organisasjon. Bystyrets vedtak om bygging om en ny stor ungdomsskole med en ramme på 360 mill. kr medfører behov for en økonomisk dugnad for å få på plass et budsjett for 2012 og en økonomiplan for i økonomisk balanse. Den første del av denne dugnaden ble gjennomført av prosjektet Bærekraftig utvikling i Askim med deltakelse og innsats fra kommunens ansatte og tillitsvalgte. Dette arbeidet ga som resultat konkrete forslag og innspill til det videre arbeidet med dette forslaget. Virksomhetslederne og rådmannsteamet har nå gjennomført den andre delen av dugnaden for å få til økonomisk balanse. Rådmannen vil berømme kommunens virksomhetsledere, øvrige ansatte og tillitsvalgte for konstruktive og konkrete forslag og innspill og innsats i arbeidet i Bærekraftig utvikling i Askim med dette forslaget til budsjett og økonomiplan. Økonomisk handlingsrom I skjema 1A har rådmannen framstilt utviklingen i disponibel ramme for Disponibel ramme er den rammen som er til fordeling på virksomhetenes og selskapenes driftsrammer det enkelte år. Disponibel ramme består hovedsakelig av frie inntekter (skatt og rammetilskudd) fratrukket netto utgifter til renter og låneavdrag. Overføring av midler fra driftsbudsjettet til egenfinansiering av investeringer, trekkes også fra før disponibel ramme kan fastsettes. Selv med en årlig reell vekst i frie inntekter på mer enn 1 %, vil disponibel ramme for fordeling til virksomhetene reduseres i løpet av SIDE 10

11 planperioden. Årsaken til at disponibel ramme går ned, selv med en realvekst i frie inntekter, er knyttet til følgende forhold: Sterk vekst i utgifter til renter og låneavdrag som følge av planlagte investeringer Omlegging av momskompensasjonsordningen fra drifts- til investeringsregnskapet Økning i årlig overføring fra drifts- til investeringsregnskapet for å møte utfordringene i omsorgssektoren etter denne økonomiplanperioden, med en sterk vekst i antall eldste eldre fra Askim kommune må, i likhet med andre kommuner tilpasse drift og investeringsbehov på kort og lang sikt til de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Askim kommune var i årene igjennom store effektiviseringsprosesser som blant annet resulterte i endringer både av den politiske og den administrative strukturen. Tiltakene som ble iverksatt resulterte i at et underskudd på 52,1 mill. kr ble dekket inn i løpet av De siste årene har vært preget av en sterk vekst både i driftsinntekter og driftsutgifter. Men veksttakten har vært større på utgiftssiden enn på inntektssiden, og særlig har lønnsutgiftene økt. I perioden 2006 til 2010 var det en sterk økning i antall årsverk i kommunen, om lag 10 % økning. Rundt 55 % av disse årsverkene har kommet som en følge av utbygging av barnehagesektoren. Utgiftsveksten medfører at Askim kommune verken i 2011 eller 2012, makter å oppfylle anbefalingen fra KS og staten om et netto driftsresultat på minst 3 %. I siste del av økonomiplanperioden burde netto driftsresultat igjen utgjøre minst 3 %. Arealeffektiv kommune Askim kommune er en arealeffektiv kommune med korte avstander og bare ett samlet tettstedsområde. En hovedutfordring er å sikre at kommunen evner å utnytte de fordeler som ligger i korte avstander og konsentrasjon om ett tettstedsområde. Dette henger i stor grad sammen med om kommunen har en organisasjonsstruktur og en tjenestestruktur som gir effektive tjenester med god kvalitet. Overføringene fra staten reduseres som følge av korte avstander og ett tettstedsområde. For 2011 utgjorde denne reduksjonen om lag 11,5 mill. kr. Endringen har betydning for grunnskoleundervisning og for pleie- og omsorgssektoren da korte reiseavstander innebærer reduserte overføringer fra staten. Befolkningssammensetningen i Askim endrer seg over tid. Etter en nedgang i antall barn og unge i perioden mellom 2003 til 2009 vil tallet øke noe, fram mot 2015, for så å stabilisere seg. Antallet over 80 år vil fortsette å synke det nærmeste tiåret. Også endringer i befolkningssammensetningen medfører at omfang og struktur på tjenestene må gjennomgås. Askim kommune vil kunne opprettholde eller øke dekningsgrader på omsorgstjenester det neste tiåret, selv uten en utbygging av tjenestene. Dette gir en pustepause fram til 2025 når antallet eldste eldre igjen øker sterkt. Forebyggende innsats Analyser viser at det offentlige bruker 1/10 av ressursene på forebygging, mens 9/10 går til behandling eller reparasjon/utbedring, avhengig av om vi taler om mennesker eller maskiner og faste anlegg. De foreløpige erfaringer fra tidlig innsats i skole og barnehage tyder på at slik innsats forebygger lærevansker og problematferd. Utvikling av samarbeid mellom barnehage/skole og forebyggende barnevern/helsestasjon skal styrkes. For å kunne realisere en slik styrking er det nødvendig å frigjøre midler fra eksisterende drift. Styrkingen omfatter opprettholdelse av Åpen barnehage, PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) inn i skolenes laveste trinn, NyGiv 6, Los-prosjektet 7, helsesøster og ungdomskontakt. 6 Et sentralt initiert opplegg for å styrke opplæringen i de grunnleggende ferdighetene hos elever skolen ser kan være i faresonen for å droppe ut av videregående skole. 7 Et tverrfaglig samarbeid med Familiens hus, for å ivareta den samme elevgruppa før og etter overgangen til videregående skole. SIDE 11

12 Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 47 (Samhandlingsreformen) signalisert at forebyggende arbeid både har høy prioritet, og vil være økonomisk lønnsomt for kommunen framover. Den nye Folkehelseloven som ble vedtatt er et viktig tiltak nådd det gjelder rammene for å nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Formålet med den nye loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Det legges til rette for mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåene. Den nye loven omfatter forutsetninger og føringer som skal sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet. Folkehelse skal bli bedre integrert i arbeidet med å utvikle lokalsamfunnet. Askim kommune har i 2011 styrket det forebyggende folkehelsearbeidet med følgende nye tiltak: Kommuneoverlege i full stilling innebærer en styrking av forebyggende helsearbeid og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Kommunepsykolog styrker lavterskeltilbudet til personer med depresjoner og andre utbredte psykiske lidelser gjennom tilbud til brukere, tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving i tjenestene. Anskaffelse av nye trygghetsalarmer 100 nye alarmer allerede i Dette betyr at terskelen for tildeling av trygghetsalarmer er senket, og at personer som søker om trygghetsalarm som en trygghetsfaktor vil få dette. Styrket fysioterapitjenesten med ett ekstra årsverk. Utviklingen i antall eldste eldre viser en forventet nedgang fram mot 2025, hvor veksten igjen blir stor. I perioden fram mot 2025 er det særlig viktig å prioritere forebyggende tiltak hos yngre eldre og personer med psykiske lidelser og rusavhengighet. En slik prioritering gir ikke rom for økte dekningsgrader i pleie- og omsorgstjenester. Den nye Folkehelseloven stiller krav til kommunenes innsats på folkehelseområdet. Askim kommunes funksjon som folkehelsekoordinator er i dag lagt til en av rådgiverne i kompetansegruppe samfunn (stab). Den koordinerende innsatsen blir samordnet gjennom et forebyggende team med deltakelse fra virksomhetene. Det er ikke utarbeidet egen kommunedelplan for folkehelsearbeid. Folkehelse og forebyggingsperspektivet er beskrevet flere steder i den vedtatte planen for helse, omsorg og samhandling (kommunedelplan). Partnerskapsavtale med fylkeskommunen medfører et årlig tilskudd til Askim kommune på kr. Fra Østfold fylkeskommunes side er partnerskapsavtalen en del av tiltakene for å følge opp den regionale folkehelseplanen. Det rapporteres årlig til fylkeskommunen om innsats og ressursbruk, for å få utbetalt tilskuddet. Det lages en handlingsplan for 2012, som oppfølging av partnerskapsavtalen med fylkeskommunen. Askim kommune har etter dannelsen av Råd for folkehelse og frivillighet, brukt rådets anbefalinger og satsninger som utgangspunkt for prioriteringer av midlene som er knyttet til partnerskapsavtalen. Rådet har sammen med virksomhet for kultur et hovedansvar for å følge opp frivilligmeldingen. Organisering av og innhold i folkehelsearbeidet vil bli gjennomgått i Kulturelt mangfold Askim kommune ligger i dag på 6. plass blant landets kommuner når det gjelder andel innvandrere. For befolkningen under ett utgjør andelen 17 %, for gruppen opp til 16 år er andelen 18 %, og for de yngste barna er andelen nærmere 20 %. Tallene viser at det er populært blant minoritetsetniske grupper å bosette seg i Askim. Det er nødvendig å sikre at alle innbyggere opplever tilhørighet til lokalsamfunnet. Askim kommunes ansvar som arbeidsgiver, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler må utvikles og tilpasses til den nye befolkningssammensetningen. De minoritetsetniske grupper har også selv et medansvar for å sikre en god integreringsprosess. Mangfoldsarbeidet gjennomføres i tråd med kommunens mangfoldsstrategi som har tre hovedfokus: Gjennomført utdanningsløp Aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv Fremtidsrettede tjenester Implementering av strategien har høy prioritet. SIDE 12

13 FOKUSOMRÅDENE Utviklingsarbeid er for øvrig knyttet til fokusområdene Samfunn, Brukere, Medarbeidere, Læring og Fornyelse samt Økonomi. SAMFUNN De overordnede målene er 1) å sikre en god integrering og skape like muligheter for alle, 2) å legge til rette for etablering av næringsvirksomhet, 3) å bidra til sentrumsutvikling og 4) et levende sentrum på dag- og kveldstid, samt å bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser. Askim kommune har lenge arbeidet aktivt for en god integrering. Dette har blant annet skjedd gjennom oppfølging på helsestasjon, tilbud om barnehageplass, forsterket opplæringstilbud i grunnskolen og kompetansegivende kurs ved DELTA- senteret. Man har her lagt vekt på tverrfaglig samarbeid og en helhetlig tenkning omkring språkstimulering og informasjon. Askim kommunes mangfoldstrategi har tre hovedfokus: Gjennomført utdanningsløp, aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv og framtidsrettede tjenester. Ordningen med innvandrerråd, der både bystyret og minoritetsetniske grupper er representert, skal videreføres. På mellomlang sikt er målet å sikre en representasjon i folkevalgte og andre kollegiale organer som gjenspeiler mangfoldet i Askim-befolkningen. Askim kommune skal ha nulltoleranse for diskriminering, og alle virksomheter følger opp dette. Det knyttes forventninger til Askims nye internasjonale senter, som skal være en møteplass for alle kommunens innbyggere. Senteret skal ha aktiviteter som bidrar til integrering og forståelse blant de ulike befolkningsgruppene i kommunen. Det er en frivillig organisasjon som skal driftes av ulike interessegrupper i kommunen og koordineres av styret. Askim kommune gjennomførte i 2010 Frivilligbørs som er en møteplass mellom næringsliv, frivillige organisasjoner og kommunen. Målet er å øke verdiskapningen i Askimsamfunnet ved at det inngås avtaler mellom aktørene om utveksling av tjenester og oppgaver som ikke koster penger. Frivilligbørsen ble en suksess og det ble inngått 83 avtaler. Realisering av avtalene blir gjennomgått i Frivilligbørsen er forutsatt gjennomført hvert tredje år. Bedriftsundersøkelse ble gjennomført i 2009 som ledd i arbeidet med strategisk næringsplan for Indre Østfold. Resultatene fra undersøkelsen gir grunnlag for ytterligere dialog med næringslivet om utforming av næringspolitikk, prioriteringer og inngåelse av sosiale partnerskap. Kommunedelplan for næring ble vedtatt i Det arbeides målrettet for å gjennomføre de vedtatte næringstiltak. Rådmannen viser til vedlagte næringsstrategi for Askim deltar i et INTERREG prosjekt (Trans In Form) og et Regionalt prosjekt (Byene Askim og Mysen mot 2050) som har fokus på å skape attraktive steder. Arbeidet som gjøres her er med på å markedsføre byen vår, samt utvikle aktivitet og møteplasser i sentrum. Det regionale prosjektet videreføres med LUK-midler, og med Askim og Eidsberg kommunes arbeidstimer. Det er etablert flere møteplasser mellom næringsliv og kommune, blant annet Frokostmøter, Gårdeierforum, Frivilligbørs og Gründercafe. Vi må ha et fokus på utforming av næringspolitikken samt en god dialog og samarbeid med næringslivet. I forslag til næringsstrategi for foreslås det nå å etablere et næringsstipend. Det vil også være av stor avgjørende betydning at vi i framtiden får nye næringsetableringer til Askim. Dette arbeidet må være et prioritert satsingsområde. Askim kommune ønsker å legge vekt på profilering og omdømmebygging gjennom samarbeid med næringslivet. Som en del av denne innsatsen ble det etablert en ad hoc arbeidsgruppe i 2010 resulterte i at bystyret nedsatte en styringsgruppe og jury for videre arbeid og utlysing av idékonkurranse for utforming av et landemerke ved E18. Da Askim kommune vedtok å ta initiativ med sikte på å gjennomføre landemerket, var den økonomiske rammen anslått til 1,5 mill. kr. Askim kommune har vedtatt å bidra med kr til idékonkurransen og kr til gjennomføringen av landemerket. SIDE 13

14 Idékonkurransen er utlyst med frist til å levere inn forslag Det tas sikte på gjennomføring i 2012, sammen med valgt kunstner. Fullfinansiering er forutsatt å være på plass i løpet av Styringsgruppen ønsker nå å arbeide videre med en økonomisk ramme på 2,5-3,0 mill. kr. En grunnfinansiering på 1,5 mill. kr er allerede på plass. Statens Vegvesen bidrar med kr, Askim kommune med kr og hovedsponsorene Hafslund, Sparebank1 og Askim Sparebank med til sammen 1,1 mill. kr. I styringsgruppa for landemerkeprosjektet er det drøftet muligheten for å legge inn ytterligere kommunale eller private ressurser, som fremføring av vann, strøm, felling av trær, rydding av vegetasjon, grunnarbeider og fundamentering for landemerket. I forslag til budsjett og økonomiplan har rådmannen ikke lagt inn ytterligere bevilgninger til landemerket, i tillegg til Askim kommunes bidrag på kr som allerede er vedtatt. Energi- og klimaplanen ble vedtatt av bystyret i Hovedmålet i planen er å redusere utslipp av klimagasser i Askim med 20 %, innen Når det gjelder kommunale bygg blir det gjennomført en rekke tiltak: energiansvarlige i hver enkelt bygg, senking av innetemperatur, energibesparende tiltak på de mest energikrevende byggene og innføring av nye forutsetninger for utleie og bruk av lokaler på kveldstid og i ferier. Et annet tiltak for å redusere klimagassutslippene er søknad i 2012 om å få status som sykkelby. Dette vil gi Askim kommune mulighet for å ta del i statlige økonomiske virkemidler, for å få opp sykkelbruken. Askim er en kommune med korte avstander mellom boligområdene og sentrumsområdene. Med økt tilrettelegging for sykkelbruk vil det være mulig å redusere biltransporten ytterligere for de korte strekningene. Når det gjelder oppfølging av energi- og klimaplanen, vedtok bystyret en årlig bevilgning på 20 kr per innbygger i en handlingsplanperiode på fire år. Tilsvarende bevilgning ble vedtatt i de øvrige kommunene i Indre Østfold. Hensikten med denne årlige bevilgingen er opprettelsen av et interkommunalt energi- og klimanettverk for gjennomføring og koordinering av tiltak. I tillegg til dette har Askim kommune og øvrige kommuner i Østfold vedtatt deltakelse i Klimanett Østfold. Fra 2012 deltar kommunene med et grunnbeløp på kr og 5 kr per innbygger over en periode på tre år. Østfold fylkeskommune bidrar tilsvarende kommunene. Askim kommunes deltakelse dekkes fra den årlige bevilgningen på 20 kr per innbygger. Klimanett Østfold skal ha en koordinerings- og pådriverfunksjon som bidrar til at kommunene oppnår sine vedtatte energi- og klimamål. Østfold fylkeskommune skal ansette egen prosjektleder. Ny fylkesplan med planforutsetninger som skal følges opp gjennom kommunens planlegging og prioriteringer medfører nye utfordringer både for Askim kommune og for samarbeidet mellom kommunene i Indre Østfold. Den første regionale utfordringen, som kommunene og regionrådet møter i 2012, er arealregnskap og felles kvote for nye byggeområder fram til I fylkesplanen er det angitt en felles arealkvote for alle ti kommunene i indre Østfold. Befolkningsutviklingen medfører utfordringer. Vi ser nå endringer i befolkningssammensetningen med blant annet færre av de eldste eldre, færre grunnskoleelever og en høy andel innvandrere. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan befolkningsutviklingen kan påvirkes og hvordan Askim kommunes tjenester og aktiviteter skal utvikles og tilpasses med bakgrunn i de endringer som faktisk skjer. BRUKERE Fokusområdet brukere er i stor grad knyttet til utvikling av innhold og kapasitet på tjenestene. Våre virksomheter har alle som gjennomgående mål at det skal være god kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene. Fra 2011 ble et nytt gjennomgående mål om trygge og forsvarlige tjenester lagt til fokusområde brukere. SIDE 14

15 Skoleutvikling Den pedagogiske utviklingsplanen for Askimskolen går ut Det utarbeides en ny plan gjeldende fra Askimskolens arbeid med et helhetlig kvalitetssystem består i å samkjøre de sentrale føringene og målingene med de lokale. Dette er viktig for å sikre de utviklingstiltakene som alle skolene i Askim har forpliktet seg på. Det er viktig å gå inn å se hva tiltakene har ført til i det enkelte klasserom og følge opp resultater på den enkelte skole i henhold til Askim kommunes kvalitetssystem. I dette systemet er det viktig med oppfølging av resultater på den enkelte skole fra skoleeier. Hver skole utarbeider en pedagogisk kvalitetsmelding som beskriver tiltak fra utviklingsplanen og resultatene på den enkelte skole. Denne følges opp av en årlig utviklingssamtale mellom plangruppe/rektor og virksomhetsleder. Askim kommune som skoleeier, er forpliktet til å lage en tilstandsrapport for grunnskolen hvert år. Denne utarbeides etter en mal som gis av Utdanningsdirektoratet. I tilstandsrapporten for grunnskolen pekes det på to hovedutfordringer: Forbedre faglige resultater, spesielt på trinn. Begrense unødvendige henvisninger til PPT slik PPT kan benytte mere ressurser direkte inn i skolen. Spesialundervisning har tatt mer og mer av ressursene de siste årene. Det pågår en revisjon av kvalitetssystemet, der vi videreutvikler bruken av tilstandsrapporten, kvalitetsmeldinger og utarbeider ny pedagogisk utviklingsplan. Viktige eksterne bidragsytere i dette arbeidet er veiledere fra høgskolesamarbeidet Oslofjordalliansen og veilederkorpset fra Udir (utdanningsdirektoratet). Skolestruktur Askim kommune vedtok i 2005 en plan for skolestruktur. Hovedprinsippene i denne er at ingen barn skal bytte skole gjennom barnetrinnet, og at kommunen skal ha rendyrkede ungdomsskole(r). Realiseringen av planen startet i Utbyggingen ved Korsgård skole var første trinn i realiseringen av planen. Elevfordelingen mellom skolene de siste årene er endret for å utnytte kapasiteten ved skolene bedre. Bystyret vedtok at realisering av ny ungdomsskole i Askim skal skje gjennom en, og ikke to skoleutbygginger, og byggeprosessen er startet. I perioden er lagt ned et betydelig arbeid i å utrede den framtidige skolestrukturen, særlig på barnetrinnet. Askim er en arealtett kommune med korte reiseavstander. Sammenligner vi Askim kommune med andre kommuner med sterkt sentrum og korte avstander har Askim relativt sett mange barneskoler. Dette medfører smådriftsulemper. Det foreligger nå mer konkrete prognoser og tall for boligmønster. Konsulentfirmaet Norconsult AS ble i høst engasjert for å bistå i utredningsarbeidet med å evaluere behovet for barneskoler. Våren 2012 vil rådmannen avgjøre om det er grunnlag for å videreføre denne utredningen, eller anbefale at nåværende barneskolestruktur opprettholdes. Rådmannens vurdering og anbefaling vil bli basert på om endret skolestruktur kan gi økonomisk og faglig gevinst. Når avgjørelse foreligger, bør Askim kommune innføre forskrift om skoletilhørighet. Skolestrukturen i Askim skal gi et best mulig skoletilbud til elevene gjennom optimal drift og effektive gruppestørrelser. Rådmannen vil holde komité for tjenesteutvikling fortløpende orientert om resultatene og legge fram konkrete forslag til endringer når tilstrekkelig kvalitetssikrede data, analyser og nye vurderinger foreligger. Den nye ungdomsskolen skal tas i bruk høsten På Eid skole er det nå ( ) 224 elever på trinn 1-6. På Grøtvedt skole er det til sammen 281 elever, med 46 elever på 7. trinn og 235 på trinn. Det vil si at det til sammen er 270 elever på barnetrinnet. Det er enda ikke avklart om antallet barneskoler skal reduseres fra 5 til 4. Etter at den nye ungdomsskolen (trinn 8-10) er tatt i bruk er det ikke mulig å flytte elevene på 7. trinn til Eid skole uten å gjennomføre utvidelse av skolelokalene på Eid. Det er heller ikke mulig å flytte elevene fra Eid til øvrige barneskoler uten utvidelse av skolelokaler. Rådmannen anbefaler nå at Grøtvedts skole tas i bruk som barneskole fra høsten Dette er mulig, uten av det medfører store utgifter i form av ombygging og nytt utstyr. I første omgang vil Eid skole kunne frigis til andre formål høsten Om Grøtvedt skole kan frigis til andre formål blir avklart ved utarbeidelse og behandling av ny plan for skolestruktur. Da blir det også klarlagt om en reduksjon i antall barneskoler kan gi økonomisk og faglig gevinst på kort og lang sikt. SIDE 15

16 Barnehage Askim kommune har en god blanding av ikke-kommunal og kommunal drift av barnehager. Rundt 2/3 av barnehageplassene tilbys i kommunale barnehager. Et godt samarbeid med ikke-kommunale barnehager og forutsigbare rammer for disse er vesentlig for å opprettholde god barnehagedekning i Askim. Ved overgang til rammefinansiering av sektoren fra 2010 ble kommunene gitt ansvaret for finansieringen av ikke-kommunale barnehager. Kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager danner grunnlag for satsene til ikke-kommunale barnehager. Enhver endring i budsjetterte kostnader til kommunale barnehager inkludert bygningsdrift, medfører også endring i tilskuddsatser til ikke-kommunale barnehager. Alle barn som fyller ett år senest 31. august i opptaksåret har en individuell rett til barnehageplass. Kommunene har ansvaret for at retten innfris i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Askim kommune har innfridd denne retten de seneste årene. Våren 2011 ble det gitt barnehageplass til om lag 30 barn uten rett til plass. Mange søker barnehageplass etter søknadsfristen til hovedopptak. Dette medfører ventelister når barnehageåret starter. I statsbudsjettet foreslås det nå at kontantstøtten fjernes for to-åringer fra høsten 2012, samtidig som satsene økes for de yngste barna. Sannsynligheten er stor for at dette vil øke antall søkere til barnehageplass fra høsten De økonomiske rammene og arealet i barnehagene gir ikke rom for vesentlige endringer i antall barnehageplasser i Det er heller ikke økonomisk rom for nybygging eller utvidelser for å øke kapasiteten, etter at kontantstøtteordningen for 2-åringer er avviklet. Askim kommunes barnehagetilbud vil likevel tilfredsstille det lovfestede kravet om å gi tilbud om barnehageplass til barn med rett til plass ved hovedopptak. Barn som fyller ett år etter 1. september i opptaksåret vil kunne tilbys plass dersom det er ledige plasser når barnehageåret starter, eller når plasser blir ledige i løpet av året. Det er antall barn i alderen 1-5 år som danner grunnlag for rammetilskuddet til kommunen. Prognosene viser en liten økning i antall barn i barnehagealder bosatt i Askim kommune de nærmeste årene. Kapasiteten i barnehagene er fullt utnyttet og det vil i løpet av økonomiplanperioden sannsynligvis være behov for å øke antall barnehageplasser. Bygging av ny ungdomsskole medfører at skolebygg frigjøres fra høsten Det vil bli vurdert om ledig bygningsmasse kan benyttes til barnehagedrift. En ikke-kommunal barnehage har også varslet at de kan ha mulighet til å utvide driften med en avdeling dersom det er behov for dette. Økt antall plasser i ikke-kommunale barnehager påfører Askim kommune økte tilskuddskostnader tilsvarende satser for tilskudd per plass. Generelt ligger Askim kommune lavt på andel barn som går i barnehage. Vi antar at dette for en stor del skyldes vesentlig lavere andel av barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehage, enn andelen barn i barnehagealder generelt. Både når det gjelder integrering generelt og språkutvikling spesielt må det arbeides med tiltak som kan øke denne andelen. Dersom Askim kommune lykkes i å øke andelen som bruker barnehageplass, vil det medføre behov for å øke antall barnehageplasser. Flere NOU (Norges offentlige utredninger) -er den senere tiden påpeker at gratis kjernetid i barnehage vil være et viktig tiltak. Askim kommune er ikke blant de kommuner/bydeler som gis støtte til dette. Administrasjonen ønsker å arbeide videre for å vurdere muligheten for å prioritere et tilbud om gratis kjernetid for alle 4-åringer i Askim. Ordinære barnehager og åpen barnehage er gode arenaer for å fange opp og iverksette tiltak tidlig for barn og familier med behov for ekstra hjelp og støtte. Andelen brukere med slike behov har vært økende de siste årene og er ressurskrevende for barnehagene. Det vil være god langsiktig økonomi og ivaretakelse av enkeltmenneskene å styrke ressursbruken ovenfor de yngste innbyggerne i kommunen. Barnehagene og hjelpetjenestene skal videreutvikle samarbeidet for å samordne kommunens tilbud til barn og familier med behov for ekstra hjelp og støtte. Kvalitet i barnehagen er et satsningsområde fra statlige myndigheter. Barnehagene i Askim jobber bevisst med kompetanse- og kvalitetskutvikling. I tillegg til det som skjer på kommune- og barnehagenivå, har Askim kommune gjennom flere år samarbeidet tett med de øvrige kommunene i Indre Østfold og Høgskolen i Vestfold om kompetanseutviklingstiltak. Dette ønskes videreført. Gjennom flere år har det bevisst vært lagt en strategi der man ved å øke barnegruppenes størrelse har to førskolelærerstillinger per avdeling. Dessverre er det krevende å rekruttere tilstrekkelig antall førskolelærere, men det jobbes bevisst med dette. Mange utviklingsprosjekter drives i barnehagene. Dette gjelder blant annet innen ledelse, tospråklig assistanse, lek med mer. SIDE 16

17 Helse og omsorg Kommunedelplan for helse, omsorg og samhandling ble vedtatt vinteren Den tar for seg de viktigste overordnede strategiene for utvikling av pleie- og omsorgstjenestene i vår kommune. Samhandlingsreformen medfører økte krav, men også nye muligheter for kommunen til å utvikle gode lokale behandlingstilbud. I tillegg til kommunens eget arbeid med dette, samarbeides det sammen med de andre kommunene i Indre Østfold og Sykehuset Østfold om å planlegge løsninger tilpasset denne framtiden. For Askim kommune er det viktig at det forebyggende helsearbeidet i de nærmeste årene også rettes mot innbyggere som kan forventes å ha behov for pleie- og omsorgstjenester etter Det er særlig i gruppen over 80 år at det vil være behov for sykehjemsplasser eller bemannede omsorgsboliger, og denne gruppen vil øke sterkt i antall fra Lykkes vi med forebyggende helsetiltak vil en større del av den eldste befolkningen kunne bo hjemme eller i tilpassede boligløsninger som ikke er så ressurskrevende. En rekke brukere av helse- og omsorgstjenester har behov for koordinerte tjenester. De siste årene er det foretatt samlokalisering av tjenester og flytting av ansvar mellom virksomhetsområder for å bedre koordineringen til beste for bruker. Det er fortsatt et potensial for bedre koordinering og samhandling mellom virksomhetene, og dette vil bli fulgt opp i For brukere som har behov for spesielt ressurskrevende tjenester jobbes det med å finne hensiktsmessige tjenestetilbud på tvers av virksomhetene. Målet er å yte best mulige tjenester på en effektiv og god måte, ut i fra en best mulig utnyttelse av de ressursene vi samlet har. Vi har en palliativ enhet på Løkentunet som gir spesialiserte tjenester for smertelindring og ved livets slutt. Det er over tid bygget opp et kompetansemiljø knyttet til enheten. Det å drive en palliativ enhet inngår i det samarbeidet vi har forpliktet oss til i det interkommunale samhandlingsprosjektet i vår region. I første omgang legges det opp til at dette samarbeidet vil være ambulerende tjenester. Likeledes har palliativ enhet en sentral plass i kommunens tjenestetrapp, både når det gjelder plasser og kompetanse, og dette vil bli ytterligere forsterket ved gjennomføring av samhandlingsreformen. Vi har kartlagt at flere unge utviklingshemmede, som i dag bor sammen med foreldre, vil få behov for egen bolig i årene fram mot Det totale behovet vil ytterligere kartlegges i arbeidet med boligsosial handlingsplan for årene Nye omsorgsboliger for utviklingshemmede i Eventyrveien vil fra høsten 2012 gi et botilbud til 10 mennesker med utviklingshemming. Neste byggetrinn av omsorgsboliger for personer med utviklingshemming er ikke med i dette økonomiplanforslaget. Rådmannen har ikke funnet rom til denne investeringen i perioden Basert på faglige vurderinger fra berørte virksomheter er dette forsvarlig. Behovet for innsats i form av omsorgslønn, boveiledning og støttekontakter vil i mellomtiden følges opp og styrkes om nødvendig Behovet for nye omsorgsboliger skal vurderes i løpet av 2012, ved utarbeidelse og vedtak av ny boligsosial handlingsplan. Rådmannen vil komme tilbake til dette i budsjett 2013 og økonomiplan Rusomsorg er et område som har nasjonal prioritet gjennom egen opptrappingsplan for rusfeltet. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Askim kommune ble ikke rullert i 2011, og må settes i gang i Det skal vektlegges helhetstenkning i holdningsskapende og rusforebyggende arbeid, men også når det gjelder rehabilitering og ettervern. Tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving på rusfeltet skal videreutvikles. Opptrappingsperioden for psykisk helsearbeid i kommunene ble avsluttet ved i Framover handler det om å opprettholde et fortsatt velfungerende psykisk helsearbeid i kommunen. Fokus settes spesielt på psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming, psykisk helse hos eldre og de som sliter med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse. Når det gjelder sistnevnte brukere må det rettes spesiell innsats for å koordinere og samhandle på tvers av berørte virksomheter. SIDE 17

18 NAV er tillagt viktige oppgaver som del av fattigdomsbekjempingen. Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til å bringe flere brukere tilbake til ordinært arbeidsmarked. I budsjettet for 2011 ble bevilgningen til Kvalifiseringsprogrammet styrket. Styrkingen gjorde det mulig å doble antallet som fikk dette tilbudet. For 2012 viderefører rådmannen styrkingen i sin helhet, til tross for at den statlige bevilgningen til formålet er redusert. MEDARBEIDERE I 2012 videreføres de samme målene innenfor fokusområdet Medarbeidere som tidligere år: Godt arbeidsmiljø, Myndiggjorte medarbeidere og Attraktiv arbeidsgiver. Målinger av oppnådde resultater på disse målene skjer ved oppfølging av sykefravær, HMS-aktiviteter og ved kommunens medarbeiderundersøkelse. I 2012 skal innhold og gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen gjennomgås. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen var jevnt over noe høyere i 2011 enn i 2010 (totalscore 4,6 på en skala fra 1 6, opp fra 4,5 året før). Resultatene følges nøye opp i virksomhetene. Medarbeiderundersøkelsen er på den ene siden en spørreundersøkelse der resultatet sier noe om virksomhetens andel av engasjerte medarbeidere. På den andre siden er undersøkelsen et lederverktøy for å styrke operativt lederskap og for oppnå gode resultater gjennom engasjerte ledere og medarbeidere. Resultatet av undersøkelsen skal derfor alltid gjøres kjent for alle ansatte. Det skal årlig utarbeides handlingsplaner for korrigerende og utviklende tiltak. Dette vil også gjøres i Ambisjonsnivået for medarbeiderengasjement i 2012 er satt til 4,7, det er 0,1 høyere enn for Frekvensdiagrammet under viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i april Antall respondenter har stort sett vært stabilt de siste årene, men i 2011 opplevde vi en oppgang. I alt 903 svarte på undersøkelsen i 2011 mot 877 i Vi tror økningen i antall respondenter skyldes at medarbeiderundersøkelsen fra 2011 er tilgjengelig både på e-post, intranett og papir. I tillegg har virksomhetene satt et enda sterkere fokus på medarbeiderundersøkelsen. Vi forventer omtrent det samme antallet respondenter ved den kommende undersøkelsen i april 2012 som i Resultatene når det gjelder Myndiggjorte medarbeidere og Attraktiv arbeidsgiver hentes også fra resultater i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Askim kommune har hatt og har fortsatt fokus på myndiggjorte ledere på alle nivåer, samt myndiggjorte medarbeidere generelt. Rådmannen iverksatte i 2009 et lederutviklingsprogram der toppledere og mellomledere/ fagkoordinatorer har deltatt. Lederutviklingsprogrammet har blant annet resultert i tydelig delegering til mellomledere, og årlige storsamlinger med toppledere og mellomledere/fagkoordinatorer. SIDE 18

19 Disse samlingene er en svært nyttig arena for utvikling av lederskap. I tillegg skal det jobbes videre med lederteamene i de ulike virksomhetene. Sterkt og kontinuerlig fokus på ledelse er nødvendig for å sikre effektiv ressursutnyttelse og effektive tjenester. Nærvær Rådmannen er opptatt av et høyt nærvær i virksomhetene. Et høyt nærvær er vinn-vinn for ansatte, brukere av tjenestene, og for Askim kommune som arbeidsgiver. Askim kommune arbeider for å redusere sykefraværet. Askim kommune inngikk ved årsskiftet 2010/2011 en forpliktende avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA) med NAV Arbeidslivssenter. Gjennom avtalen forpliktet kommunen seg til å utarbeide resultatmål og aktivitetsmål for nærvær (redusert sykefravær), mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, og for seniorer. Aktivitets- og resultatmål er utarbeidet høsten 2011, i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.. Sykefraværet i Askim utgjorde 7,9 % i Askim kommune 2. tertial Fraværet varierer betydelig fra virksomhet til virksomhet (3 til 13 %). Målsetningen er å komme ned på 6,2 % i løpet av Ambisjonsnivået for sykefraværet for Askim kommune totalt i 2012 er satt til 8 %. For langtidssykefravær er ambisjonsnivået fortsatt under 3 %. Fra 1. juli 2011 er det innført nye regler og anbefalinger for oppfølging av sykemeldte. De nye reglene fokuserer på at arbeidsgiver og ansatt har et felles ansvar for oppfølgingen. Det er også innført sanksjoner overfor arbeidsgivere og ansatte som ikke følger oppfølgingsplaner av sykemeldte. Flere virksomheter deltar i prosjektet Sammen bedre på IA. Rådmannen rettet i 2010 og 2011 oppmerksomheten mot nærvær i virksomheter som over tid har hatt høyt sykefravær. Det skal arbeides videre med dette i Nytt samarbeid med Eidsberg kommune om bedriftshelsetjeneste/hms kom på plass fra Tjenesten er lokalisert med kontorlokaler i Eidsberg. Tre avdelinger i pleie- og omsorgsvirksomhetene skal i 2012 prøve ut alternative turnusordninger. Målsetningen med tiltaket er blant annet økt nærvær. Som oppfølging av prosjektet Bærekraftig utvikling skal det også prøves ut en ordning med vikarpool ved de samme virksomheter. LÆRING OG FORNYELSE Alle kommunens virksomheter har et mål om kultur for læring og fornyelse med økt vekt på refleksjon (læring, forbedring og utvikling). Her blir oppfølging av de enkelte resultater viktig. De prosessene som pågår i hver virksomhet når det gjelder oppfølging av medarbeider- og brukerundersøkelser skaper ny læring og forbedring. Askim kommune skal være en lærende organisasjon der den enkelte skal oppleve læring og utvikling i egen arbeidssituasjon. Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Målformuleringen fra 2011 er også videreført i For 2010 ble mål om effektivisering tatt inn i målformuleringen. Prioritering av tiltak bør følgelig skje med dette for øye. Askim kommune må i større grad utnytte ny teknologi til å effektivisere tjenesteproduksjonen. IKT-investeringer i seg selv, bidrar ikke til effektivisering. Det må sikres at man fullt ut bruker de muligheter et IKTsystem kan gi av besparelser og kvalitetsforbedringer og endringer i bemanning. Punktene under er en oppsummering av de gjennomførte og igangsatte tiltakene innen IKT: Håndholdte terminaler på institusjon og hjemmebaserte tjenester øker effektiviteten og bidrar til færre avvik fra fastsatte prosedyrer. Ved årsskiftet 2010/2011 ble det tatt i bruk nytt system for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens eiendommer. Her er det også funksjonalitet for administrasjon av utleieforhold og gode muligheter for mer samhandling mellom tekniske avdelinger og boligkontor. Systemet har også støtte for håndholdte terminaler som kan benyttes i sammenheng med på stedet. dokumentasjon, journalføring og lukking av vedlikeholdsoppdrag. Det er innført nytt administrativt system for skole, barnehage, skolefritidsordningen og kulturskole. Regnskapsavdelingen har tatt i bruk bedre verktøy for kontoavstemming. SIDE 19

20 Det arbeides med innføring av FEIDE i henhold til departementets krav om standardisert brukerautentisering for skoleelever. Kommunen viderefører ordningen med papirløst bystyre og tok i bruk ipads høsten Askim Kommune har i 2011 overtatt administrasjon av sykepleiehjelpemidler (Hjelpemiddelsentral) og innført et system for administrasjon og merking av slikt utstyr. Sommeren 2011 ble det tatt i bruk en ny løsning for administrasjon og utstedelse av parkeringsbevis for bevegelseshemmede. Kommunene i regionen har valgt ny leverandør for internett portal, og arbeidet med å flytte våre nettsider (internett, intranett og ekstranett) ventes å være ferdig i løpet av første halvår Det nye verktøyet for portal og hjemmesider innebærer en kraftig forenkling av publiseringsarbeidet og gir tilgang til mye mer og bedre funksjonalitet og integrasjoner mot fagsystemer. Kommunens sak og arkiv system oppgraderes høsten 2011 og vil gi mer effektiv administrasjon og produksjon av dokumenter. Høsten 2011 kjøres det felles interkommunalt anbud for nytt telefonisystem. Levering er planlagt til første halvår I 2011 ble det gjort store investeringer i oppgradering av bredbånd og IKT-driftsplattform. Samhandlingsreformen innebærer at kommunen må ta i bruk Norsk Helsenett. Dette har initiert prosjekter for oppgradering av våre systemer innenfor pleie og omsorg slik at disse kan utveksle elektroniske meldinger over Helsenettet. Utforming av anbudsdokument for felles telefonisystemer begynte høsten Planen er å gjennomføre anbud og installere ny telefoniløsning i løpet av I 2012 innføres elektronisk låssystem i hjemmetjenesten. Askim er også i ferd med å ta i bruk et helhetlig kvalitets- og avvikssystem. Bibliotekene i regionen ser muligheter for mer og bedre samhandling, og det er igangsatt et arbeid for vurdere oppdatering og samordning av biblioteksystemene. All IKT-drift er samlet i Smaalensveven IKT IKS (SMIKT). Selskapet konsentrerer sine aktiviteter om driftsoppgaver og skal levere følgende tjenester til eierkommunene (fra selskapets IKT-strategi): Telefoni og kommunikasjon Felles katalogtjeneste Kontor- og arkivstøtte, felles e-post og kalender Infrastruktur, nettverk og servere Brukeradministrasjon og tilgangskontroll Informasjonssikkerhet Avbrudds- og katastrofeplaner for de tjenester som leveres Portaler Sensitiv sentral (eksempel omsorgstøttesystemer) Sentrale fagsystemer innenfor alle kommunenes fagområder Standard drifts- og overvåkingssystemer Elektroniske tjenester (eforvaltning) Opplæringstilbud innen kontorstøtte, e-post/kalender, dokumentflyt (CMR) Anskaffelser Avtaler og kontrakter for de tjenester som leveres (eksempel SLA-avtaler) Øvrige IKT-tiltak utover det som leveres fra SMIKT er hver enkelt kommunes ansvar. Det er dessuten viktig at IKT-utvikling ikke bare består av nye datatekniske løsninger. Den viktigste delen av IKTutviklingen er knyttet til organisasjonsutvikling. Dersom de mulighetene som ligger i nye IKT-løsninger skal gi de forventede gevinstene, må organisasjonen være i stand til å endre arbeidsmetoder, prioriteringer og bemanning. SIDE 20

21 Selv om de kommunale omsorgstjenestene er avhengige av det konkrete møtet mellom mennesker, vil ulike former for teknologi kunne fungere som støtte både til brukere, pårørende og ansatte i helseog omsorgstjenesten. Denne typen teknologi har et betydelig uutnyttet potensial. Det må arbeides med å finne løsninger som både vil fremme selvstendighet og trygghet for brukere og pårørende, og gi muligheter for å utnytte ressursene bedre i møte med framtidas omsorgsutfordringer i Askim. De håndholdte terminalene innen pleie og omsorg er et eksempel på økt kvalitet og effektivitet på grunn av nye IKT-løsninger. Investering og drift av dette tiltaket inngår ikke i leveransen fra SMIKT. Investering og drift av denne type virksomhetsspesifikke IKT-tiltak skal i prinsippet finansieres av virksomhetene selv. Det er virksomhetene selv som får moderniserings- og effektiviseringsgevinstene. Etisk refleksjon Innen helse og omsorg har det siden 2010 vært prioritert å delta i den nasjonale satsingen Etisk kompetanseheving. Gjennom å lære ansatte enkle verktøy for å reflektere etisk over valg og handlinger i sin arbeidssituasjon er det et mål at satsingen skal ha følgende effekt: Ledere og medarbeidere opplever faglig utvikling og trygghet. Våre brukere opplever en hevet kvalitet på tjenesten. Våre brukere opplever gode, helhetlige og koordinerte tjenester. Våre medarbeidere er via etisk refleksjon i stand til å ta hensiktsmessige valg. Vi har et felles ståsted for våre ansatte for å håndtere etisk vanskelige temaer. Holdninger, ferdigheter og erfaringer i etisk arbeid utvikles. Satsingen på etisk refleksjon innen helse og omsorg er viktig for hele Askim kommune som organisasjon, da hensikten på sikt er å spre kunnskapen videre til øvrige virksomheter. ØKONOMI Innen fokusområdet økonomi, er målet om Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom videreført. De 7 måleindikatorene forblir uendret. Rådmannen foreslår at ambisjonsnivået justeres for enkelte indikatorer. Dette gjelder lånegjeld i forhold til årlige driftsinntekter og lånefinansieringsandel for årets investeringer. For begge målene foreslås ambisjonene nedjustert som følge av vedtatte investeringer i skole og omsorgsboliger. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn et netto driftsresultat på 1 % alle årene. KS anbefaler et resultat på 3 % noe som også er Askim kommunes ambisjon. Staten oppfordrer kommunene til å utnytte sitt inntektspotensial. Gebyrer er gjennomgått. Det foreligger en vurdering av hva eiendomsskatt på bolig og forretningseiendommer ville tilført av inntekter. I perioden har inntekter fra salg av eiendommer vært mer enn 30 mill. kr lavere enn hva økonomiplanene har lagt opp til. Rådmannen styrker derfor arbeidet med å realisere salg av kommunale eiendommer i planperioden, for derigjennom å redusere låneandelen av framtidige investeringer. Rådmannen vil framover særlig ha økt trykk på framdriften i prosesser med sikte på salg av eiendommer. Dette gjelder både nødvendig reguleringsarbeid og planlegging, markedsføring og salg. PLAN- OG UTREDNINGSOPPGAVER I PERIODEN I dette avsnittet redegjøres det for plan og utredningsoppgaver. Skole Det er engasjert ekstern konsulent for å bistå i arbeidet med ny skolebruksplan. Den eksterne bistanden består i første omgang i å utarbeide elevtallsprognoser. Hovedhensikten med den nye skolebruksplanen er å avklare om nåværende antall barneskoler skal opprettholdes eller om antallet barneskoler kan reduseres. SIDE 21

22 Boligpolitikk Det er igangsatt arbeid med å utarbeide en utbyggingspolitisk handlingsplan for boliger (det faste utvalg for plansaker) og en nye boligsosial handlingsplan (komité for samfunnsutvikling). Disse to planoppgavene må ses i sammenheng, ved at generell boligpolitikk og sosial boligpolitikk inngår i en helhet. Disse to planene skal samlet fungere som verktøy for koordinering av boligbyggingen i Askim, når det gjelder boligtyper, tetthet, lokalisering, omfang og rekkefølge for bygging av nye boliger. Det må først og fremst gjennomføres en debatt om hvem det skal bygges nye boliger for og hvilke type nye boliger det er behov for. En slik debatt er nødvendig for å legge til rette for ønsket befolkningsutvikling (generell boligpolitikk) og for å kunne legge til rette for de innbyggerne som har behov for kommunal bistand (sosial boligpolitikk). Askim kommunes bolig- og utbyggingspolitikk er viktig for å legge til rette for forutsigbare rammebetingelser for grunneiere og utbyggere. Kommunal planstrategi Ny plan- og bygningslov ( 10-1) forutsetter at kommunene senest innen et år etter det nye bystyrets konstituering skal vedta kommunal planstrategi. Planstrategien skal gi forutsetninger og føringer, som grunnlag for arbeidet med kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel), kommunedelplaner (temaplaner for virksomhetene) og reguleringsplaner (detaljerte arealplaner). Arbeidet med kommunal planstrategi skal gjøres lokalpolitisk interessant. Planstrategien kan være: Et verktøy for politisk prioritering av plan- og utviklingsoppgaver. Et verktøy for samfunnsutvikling og utvikling av kommunens tjenester. Et verktøy for helhet, langsiktighet og forutsigbarhet. Et verktøy for et godt lokaldemokrati gjennom dialog om politiske visjoner, mål og strategier. Rådmannen ser behovet for og nytten av å få en samlet vurdering av Askim kommunes planbehov. Sentrale spørsmål vil være: Avklare behovet for revidering av gjeldende kommuneplan. Hvilke kommunedelplaner det skal legges opp til å utarbeide i valgperioden. Hvilke reguleringsplaner det skal legges opp til å utarbeide i valgperioden. Hvordan koblingen mellom plandokumentene skal være. Askim kommune og Eidsberg kommune har besluttet å innlede et omfattende samarbeid. Samarbeidet er forutsatt som en forsøksordning med et politisk fellesorgan. Samarbeid om utarbeidelse av kommunal planstrategi er aktuelt. INNTEKSTSMULIGHETER SOM IKKE ER TATT MED I FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Eiendomsskatt Rådmannen har plikt til å legge fram et forslag til årsbudsjett og økonomiplan for de kommende 4 år, som er realistisk og som viser balanse mellom utgifter og inntekter. Rådmannen har i innledning til delen om Økonomiplan redegjort for framskrivning av disponibel ramme (rammen som er til fordeling på virksomhetene). Framskrivning av disponibel ramme får tydelig fram at det er nødvendig å foreta et valg mellom å redusere virksomhetenes driftsrammer, eller øke kommunens inntekter, eventuelt en kombinasjon av de to alternativene. Eiendomsskatt er den inntektskilde med størst økonomisk effekt der kommunene har stor frihet til å påvirke nivå. I 2010 benyttet 309 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 145 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 112 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 7,1 mrd. kr i inntekter fra denne skatten, en økning på 9,4 % fra I likhet med 129 andre kommuner, skrev Askim kommune i 2010 kun ut eiendomsskatt på verk og bruk. Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 (Eigedomsskattelova). Nytt fra 2011 er at det i eigedomsskattelova, ble innført to nye utskrivningsalternativer som knytter seg til næringseiendom. Det gis adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen. I tillegg gis det adgang til at det kan skrives ut eiendomsskatt på all eiendom i bymessig strøk samt på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen. I statsbudsjettet for 2012 ble det også fremmet et forslag om et syvende utskrivningsalternativ for eiendomsskatt. SIDE 22

23 Forslaget gir adgang til å skrive ut eiendomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom. Endringen av eiendomsskatteloven fra skatteåret 2011, og ikke minst forslaget som gir anledning til å kun skrive ut eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer, gir kommunene større fleksibilitet ved utskrivningen av eiendomsskatt. Endringen i loven fra skatteår 2011 innebærer en større grad av likebehandling mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Forslag til lovendring fra statsbudsjettet 2012 gir kommunen anledning til å skjerme næringseiendom, inklusive kraftverk, men samtidig kunne skattlegge all bolig- og fritidseiendom. For kommuner som ønsker å benytte de nye utskrivningsalternativene, vil det være behov for å foreta taksering av eiendom som ikke tidligere er taksert. I 2010/2011 ble det gjennomført ny taksering av verk og bruk eksklusive kraftanlegg. Nytakseringen forventes å gi en økning i kommunens inntekter fra eiendomsskatt på rundt 2,6 mill. kr. Boliger og næringseiendommer i Askim har siden 2006 vært fritatt fra eiendomsskatt. Sistnevnte eiendommer ble sist taksert i Eiendomsskatt fra henholdsvis. bolig- og næringseiendommer utgjorde for ,4 og 8,6 mill. kr. Dersom takstene framskrives til 2010-nivå ut fra utvikling i byggekostnadsindeks, og samme prinsipper for verdsetting og skattesatser som i 2007 ble lagt til grunn, er et forsiktig anslag for provenyet i 2010-kroner på 14 mill. kr i eiendomsskatt fra næringseiendommer og 12 mill. kr i eiendomsskatt fra boligeiendommer. Med maksimal skattesats kan potensialet for eiendomsskatt fra boligeiendommer forsiktig anslås til 28 mill. kr. Parkeringsavgift Avgiftsparkering kan vurderes for både offentlige og private parkeringsplasser i sentrumsområdene. Alternativer med konsekvenser for privat og offentlig økonomi, klima og miljø må utredes, før det eventuelt tas standpunkt til parkeringsavgift. Utredning og vurderinger må gjennomføres i nær dialog med næringsdrivende og eiere av bygg og eiendommer. Den største utfordringen er å få til en avgiftsordning som ikke gir som resultat at handlende velger å kjøre bil til eksterne kjøpesentre og handelsparker uten parkeringsavgift. Da kan resultatet både bli økte klimagassutslipp og reduserte handelsaktiviteter i sentrumsområdene. Parkeringsavgift kan gi følgende effekter: Nye inntekter som kan benyttes til utvikling og forbedring av infrastrukturen, for å øke kvaliteten, tilgjengeligheten og attraktiviteten i sentrumsområdene. Økt effektivitet i parkeringsområdene, som kan medføre redusert behov for nye parkeringsarealer, ved videre utbygging og nye aktiviteter i sentrumsområdene. Redusert biltrafikk ved økt bruk av kollektivtransport, økt sykkelbruk og økt fotgjengertrafikk til og fra sentrumsområdene. Dette vil bidra til at Askim kommunes mål om reduserte klimagassutslipp oppnås. SIDE 23

24 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET Det vedtatte plan- og styringssystemet tar utgangspunkt i tre styringsog ledelsesverktøy: 1. Etiske prosesser som inkluderer dialogmøtene i virksomhetene og Bystyrets dialogseminar 2. Balansert målstyring (BMS) 3. Lederavtaler med årlig resultat- og utviklingsplan Hensikten med plan- og styringssystemet er å få en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på, samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene og innenfor den enkelte virksomhet. ÅRSHJULET Plan- og styringssystemet kan illustreres i form av et årshjul, slik det er vist i figuren under. I årshjulet inngår aktivitetene i den årlige plan- og styringssyklusen med politisk virksomhet, administrativ virksomhet og dialog mellom innbyggere/brukere, administrasjon og politikere. Detaljert budsjett og virksomhetsplaner utarbeides i virksomhetene Bruker- og arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres Vurdering av måloppnåelse og resultater fra foregående år Bystyrets vedtak om budsjettrammer for neste år og om handlingsplan for kommende 4 år ÅRSHJULET Dialogmøter: Ansatte i virksomhetene, politikere og brukere Dialogseminar: Administrative ledere og politikere i Bystyret Forslag til handlingsplan inkludert målkart og forslag til budsjettrammer utarbeides Bystyrets vedtak om linjer og prioriteringer for neste år og kommende 4 år I dialogmøtene og dialogseminaret i 2. kvartal er grensene mellom politikk og administrasjon visket ut SIDE 24

25 I 2011 er det utarbeidet en balansehåndbok. Håndboken gir en kort innføring i balansert målstyring med sentrale begreper og en plan for arbeidet med balansert målstyring. Håndboken inneholder alle målene for 2012, både de gjennomgående målene vedtatt av bystyret og virksomhetenes lokale mål. I tillegg er opprettelse og oppfølging av handlingsplaner beskrevet sammen med datafangst og rapporteringer. Håndboken er skrevet som et verktøy for alle i kommunen som jobber aktivt med balansert målstyring. Dialogprosessen ble i år gjennomgått og behandlet i sak 22/11 til formannskapet. Hensikten med dette er å kunne gjennomføre forbedringer i 2011 når det gjelder opplegg, innhold og resultater. En slik gjennomgang og vurdering var også nødvendig på grunn av den nye administrative strukturen (fra 28 virksomheter i 2010 til 10 virksomheter i 2011). Den nye ordningen evalueres i forhold til den nye strukturen etter gjennomføringen av prosessen. Askim kommune har valgt en organisasjonsmodell der politiske mål og strategier skal gjennomføres i en desentralisert organisasjon med mange virksomheter. Den politiske styringen skal ikke være sektororientert, men helhetsorientert. For å få en slik organisasjon til å fungere, må det være en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på, samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene og innenfor hver enkel virksomhet. Dette kommer til uttrykk gjennom: 1. De langsiktige visjonene, målene og strategiene 2. Målene innen hvert fokusområde, som forteller hva vi vil lykkes med 3. Hvordan vi skal måle for å avklare i hvilken grad vi har lykkes (indikatorene) 4. Hva som skal være ambisjonsnivået vårt 5. Resultatdokumentasjonen der vi viser hva resultatene ble og hva vi har oppnådd Dette er fem trinn i en plan- og styringsprosess, der resultatdokumentasjonen blir grunnlag for nye visjoner, mål, strategier og prioriteringer. Visjonsplan Bystyret vedtok , sak 04/06 Visjonsplan Kommuneplanens langsiktige del. Planen legger føringer for de prioriteringer som skal gjøres i fremtidige økonomiplaner og årsbudsjett. Visjonsplanen omfatter slik gjør vi det -beskrivelser innen 10 temaområder. Beskrivelsene i disse temaområdene peker ut retningen for utviklingen i planperioden. Om planen skal fungere som et overordnet politisk styringsdokument, må slik gjør vi det -beskrivelsene prioriteres og operasjonaliseres hvert år i vedtaket om økonomiplan og budsjettrammer. Visjonsplanen blir da det langsiktige, politiske styringsdokument som peker ut den langsiktige retningen for ønsket utvikling. FOKUSOMRÅDER OG MÅL Det er valgt å fokusere på 5 områder. Til hvert fokusområde er knyttet gjennomgående mål gjeldende for hele organisasjonen. Fokusområder og mål skal gi et helhetlig bilde av organisasjonen og er forankret i kommunens Visjonsplan. Kommunens 5 fokusområder med gjennomgående mål for 2012 er: BRUKERE: Angir hvor god kommunen er på å imøtekomme brukernes ønsker og behov. Mål: - God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene - Tjenestene er trygge og forsvarlige - Tilpasset opplæring (skolene) - Trygghet og trivsel (skolene) SAMFUNN Angir hvor god kommunen er på lokal og regional utvikling. Mål: - God integrering gjennom tilrettelegging for deltakelse i lokalsamfunnet - I Askim er klimagassutslippene redusert i samsvar med nasjonale mål - Askim er attraktiv for næringsetableringer, særlig kunnskapsbaserte virksomheter (STAB) - Sentrumsområdene er levende hele uka, både på dagtid og på kveldstid (Askimskolen og STAB) SIDE 25

26 MEDARBEIDERE Angir organisasjonens bidrag til motivasjon og trivsel hos de ansatte samt øvrig fokus på helse, miljø og sikkerhet. Mål: - Godt arbeidsmiljø - Myndiggjorte medarbeidere - Attraktiv arbeidsgiver LÆRING OG FORNYELSE Angir organisasjonens evne til omstilling og fornyelse gjennom forbedrede arbeidsmetoder og effektiv utnyttelse av ressursene. Mål: - Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT ØKONOMI Angir hvorvidt de økonomiske ressursene utnyttes på en effektiv måte. Mål: - Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Fokusområdene er basisen i målkartene (for hele organisasjonen og for hver enkelt virksomhet) og integreres i et plandokument med økonomiplan og virksomhetenes budsjettrammer for 2012 (årsbudsjett). Budsjettet for 2012 er første året i den 4-årige økonomiplanen. De gjennomgående målene skal gjøre det lettere for kommunen å dokumentere og sammenligne resultater på tvers av virksomhetene. Resultatene summeres opp slik at det er mulig å vurdere den totale status for kommunen og dermed lettere vurdere utviklingen på sikt. Ut fra tildelte økonomiske rammer, kommunens visjonsplan og resultatene fra dialogseminaret, har virksomhetene også utformet egne lokale mål med tilhørende indikatorer og ambisjonsnivåer. Virksomheter fra like fagområder har i noen tilfeller fastsatt felles mål. Status for disse målene skal danne grunnlaget for forbedringsarbeidet i virksomhetene. NY PLAN- OG BYGNINGSLOV Nye forutsetninger i plan- og bygningsloven har konsekvenser for framtidig utarbeidelse av og behandling av kommunens plan- og styringssystem. De to mest sentrale nye forutsetningene er: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. (Fra 10-1 i Planog bygningsloven) Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. (Fra 11-1 i Plan- og bygningsloven) Den nye plan- og bygningsloven forutsetter at det Miljøverndepartementet utarbeider nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. Hensikten med de nasjonale forventningene er å bidra til at fylkene og kommunene følger opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. De nasjonale forventningene som nå er oversendt omfatter følgende tema: Nasjonale forventningers rolle i plansystemet Viktige utviklingstrekk Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø SIDE 26

27 STATLIGE RAMMEBETINGELSER OG KONSEKVENSER FOR ASKIM KOMMUNE STATSBUDSJETTET FOR 2012 Regjeringens forslag til statsbudsjett (Proposisjon1 S) for 2012 ble offentliggjort Budsjettet er en oppfølging av de politiske prioriteringene som fremkom i revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Stortingsproposisjon (St.prp) nr. 115 S (Kommuneproposisjonen) som ble lagt frem i mai Andelen frie inntekter av de samlede inntektene anslås å utgjøre om lag 76 %. Medregnet momskompensasjon, som kan betraktes som frie inntekter, kan andelen frie inntekter anslås til vel 80 %. I kommuneproposisjonen 2011 ble det fremmet et forslag til nytt inntektssystem for kommunene som ville bety et mer rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunene. Inntektssystemet ble benyttet i 2011 og videreføres i Regjeringens budsjettopplegg for 2012 legger til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må imidlertid fortsatt prioriteres. Kommunene må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. Kommunene må forvalte ressursene på best mulig måte slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet Kommunesektorens inntekter i 2011 I kommuneopplegget for 2011 ble skatteandelen av kommunenes frie inntekter nedjustert, mens rammetilskuddets andel ble oppjustert. Kommunens skattøre ble satt ned, og det ble lagt inn en nedgang i kommunenes skatteinntekter. Ny informasjon høsten 2011, om kommunesektorens skatteinntekter, medfører at inntektene anslås oppjustert med om lag 1 mrd. kr utover det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for mill. kr tilfaller kommunene. Kommunene får beholde de ekstra skatteinntektene i 2011, men merinntektene blir ikke videreført ved beregning av veksten i frie inntekter for Skatteinngangen per september 2011 viser en nedgang på 4,9 % for Askims del, mens kommunene samlet har en nedgang på 4,0 %. Askim ligger dermed på et nivå på 87,4 % av landsgjennomsnittet, og trenden som har vært med svak utvikling i skattbar inntekt i Askim, ser dermed ut til å holde fram. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2011 er anslått til 3,4 %. Dette er samme anslag som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 anslås til 5,5 mrd. kr eller 1,7 %. Realveksten i de frie inntektene anslås til 1,6 mrd. kr, tilsvarende 0,6 %. Kommunesektorens inntekter i 2012 Det er to sentrale mål for kommunesektorens inntekter; de samlede inntektene og de frie inntektene. De frie inntektene består av inntekter fra skatt og rammetilskudd, og kan disponeres i henhold til lokale prioriteringer. De samlede inntektene består av frie inntekter og i tillegg av øremerkede tilskudd, refusjoner og gebyrer som det er knyttet direkte utgiftsforpliktelser til. Veksten i kommunesektorens frie inntekter og samlede inntekter kan beregnes på to måter; fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2011 eller fra anslag på regnskap for Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås i statsbudsjettet til 4,2 % regnet fra anslag på regnskap Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 3,3 % i 2012, tilsvarer dette en realvekst på 1,0 % eller om lag 2,7 mrd. kr. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2011 er oppjustert med 1 mrd. kr. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi utarbeider anslag for merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med beregnede merutgifter. For 2012 er anslaget på merutgifter som følge av demografi, på om lag 2,9 mrd. kr. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. SIDE 27

28 Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør om lag 2,5 mrd. kr. Skatteinntektenes andel av de samlede inntektene anslås til 39,4 % i 2012 for sektoren. For kommunene er skattens andel av samlede inntekter anslått til underkant av 40 %. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere foreslås økt med 0,3 % i 2012, til 11,6 %. Regjeringen la i Kommuneproposisjonen 2012 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,0 mrd. kr, eller 1,4 %. Av dette utgjør 3,75 mrd. kr frie inntekter, 0,8 mrd. kr tiltak finansiert over rammetilskuddet, 0,2 mrd. kr øremerkede tilskudd og 0,3 mrd. kr økte gebyrinntekter i kommunene. Innenfor tiltak finansiert over rammetilskuddet utgjør tilskudd til barnehager som ble innlemmet i rammetilskuddet 2011, om lag 650 mill. kr. Samhandlingsreformen Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et godt tjenestetilbud som er tilpasset den enkelte bruker. Stortinget har behandlet regjeringens forslag til nytt lovverk og stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke egenmestring. Gjøre tjenestene mer helhetlig og koordinerte for brukerne. Bygge opp tilbud nær der folk bor der det er kostnadseffektivt og til beste for pasientene. Reformen bygger på at kommunene skal ha en sentral og styrket rolle i helse- og omsorgstjenesten for å sikre befolkningen bedre tjenester der de bor. Vektlegging av forebyggende innsats økes. Den forventede veksten i befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester skal i fremtiden i størst mulig grad besørges av kommunene selv. Nytt lovverk for kommuner settes i verk fra Det innføres økonomiske virkemidler som skal gjøre det lønnsomt for kommuner og helseforetak å samarbeide. Disse er: Lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak. Kommunal medfinansiering av spesialhelsetjenesten. Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten. I 2012 foreslås det overført 5,6 mrd. kr fra de regionale helseforetakene til kommunene i form av økt rammetilskudd. Gjennom overføringen fra helseforetakene skal kommunene settes i stand til å betale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten og for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Askim kommunes andel vil være 17,78 mill. kr., der brorparten skal dekke den kommunale medfinansieringen. Dagtilbud for demente Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende gjennom Demensplan 2015, og foreslår en bevilgning på 150 mill. kr til et øremerket stimuleringstilskudd i For Askim kommunes del tilsier de en andel på om lag kr. Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger For å dekke behovet for heldøgns helse- og omsorgstjenester har regjeringen som mål å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger gjennom Omsorgsplan 2015, og foreslår en tilsagnsramme på 1,2 mrd. kr til tilskudd i Psykososial oppfølging i kommunene etter hendelsene 22.juli 2011 Skjønnstilskuddet til kommunene foreslås økt med 50 mill. kr i 2012 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslagene 22.juli Fylkesrammer fastsettes for fordeling av midlene og Fylkesmannen fordeler rammen til kommuner med særlige behov som følge av terroranslagene. Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet foreslår i Meld. St 22 Motivasjon Mestring Muligheter innføring av valgfag på 8.trinn fra høsten Kommunale merutgifter i 2012 er beregnet til 64,6 mill. kr og det foreslås at kommunene kompenseres for disse gjennom tilsvarende økning av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10.trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten Askims andel av økt rammetilskudd utgjør om lag kr. SIDE 28

29 Maksimal foreldrebetaling i barnehage Kunnskapsdepartementet foreslår å føre videre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i ,6 mill. kr er det foreslått å styrke rammetilskudd i Dette tilsier en kompensasjon på kr for Askim kommune. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager Fra 1.august 2012 foreslår Kunnskapsdepartementet å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 %. Det er foreslått å bevilge 28,5 mill. kr til dette formål noe som tilsier om lag kr til Askim. Omlegging av kontantstøtten Kontantstøtteordningen er foreslått avviklet for to-åringer fra 1.august 2012 samtidig som det innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen foreslås det å øke rammetilskuddet med 91,9 mill. kr i Dette utgjør rundt kr for Askim kommune. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å øremerke 290 mill. kr til det kommunale barnevernet i Økningen vil bli benyttet til nye stillinger i barnevernstjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. UTVIKLING I RENTEMARKEDET Virkningen av endringer i rentenivået på de kommunale budsjetter blir generelt holdt utenom regjeringens forslag til inntektsrammer. Endringer i rentenivået kommer derfor som gevinst/tap utover de foreslåtte inntektsrammene. Finanskrisen høsten 2008 førte verdensøkonomien inn i den dypeste lavkonjunkturen på flere år, til tross for myndighetenes sterke bruk av en rekke tiltak. Styringsrentene ble redusert mye, og i noen land ble de til og med satt nær null. Krisen rammet de fleste markeder og land, også Norge ble rammet. Norsk økonomi er heldigvis nær knyttet til oljeprisen, som til tross for nedgangstider har holdt seg godt oppe. Dette, Norges Banks tiltak og hjelp fra staten i form av økte investeringer gjorde at den norske lavkonjunkturen ble nokså mild. Mot slutten av 2009 var utsiktene for norsk økonomi bedre enn de foregående kvartalene og Norges Bank begynte gradvis å heve renten til omtrent midten av 2010 når det igjen oppstod uro i finansmarkedene. Denne gangen var det ikke bankene som var kilden, men land med store budsjettunderskudd og høy statsgjeld. Disse landene må stramme inn mye og raskt selv om de nå er inne i en lavkonjunktur. Redningspakker og andre tiltak er satt inn, men uroen i finansmarkedene vedvarer og etter hvert har begynt å smitte også over til Norge. Lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter i utlandet tilsier nå at renten i Norge holdes lav lenger enn først forventet. Pengemarkedsrenten har steget en del (til litt over 3 %) i løpet av året. Markedet forventer at rentenivået vil falle i neste år, og at den i snitt for 2012 vil ligge på 2,5 % og noe høyere i Norges Bank vil sannsynligvis holde styringsrenten uendret til midten av Stor usikkerhet rundt utviklingen i globale markeder kan føre til at rentehevingen forskyves ytterligere i tid med en liten sannsynlighet for et rentekutt. Askim bystyre har vedtok i 2010 en finansstrategi som innebærer at gjenværende rentebindingsperiode skal være på 1 til 5 år for gjeldsporteføljen til enhver tid. Kommunen er dermed mindre utsatt for rentesvingninger på eksisterende lånegjeld, men betaler dermed en høyere rente på innlån i perioder som nå der markedsrenten er lav. Finansstrategien av 2010 innebærer åpning for en større andel av innlån med flytende rente. Låneopptakene i 2011 skjer til flytende rente. Det innebærer at differansen mellom kommunens effektive rente på innlån, og markedsrenten, vil kunne reduseres. Rådmannen har i forslag til budsjett for 2012 basert seg på de siste rentesignaler fra Norges Bank (oktober 2011). Budsjetterte renteutgifter i 2012 ligger under det nivå som ble anslått da bystyret behandlet sak om mål og rammer for 2012 i juni Rådmannen forventer nå at kommunen først når et rentenivå på 5 % i SIDE 29

30 Når rentenivået i 2012 er nedjustert medfører det at også kommunens renteinntekter må nedjusteres. Som følge av en kort horisont på kommunens plasseringer (finansstrategien åpner i liten grad for å ta renterisiko, og ikke for kreditt- eller markedsrisiko), når vi ser bort fra pensjonsmidler, vil en renteendring få mer umiddelbar effekt på plasserte midler enn kommunens lånegjeld. SIDE 30

31 KOMMUNENS VIRKSOMHETER OG TJENESTEPRODUKSJON Innledning Budsjettet for kommunens tjenesteproduksjon bygger på vedtak fattet av Askim bystyre i sak 49/11 Økonomiplan og budsjett Rammer og gjennomgående mål. Forslag til statsbudsjett for 2012 ble lagt frem av regjeringen Kjente tiltak med konsekvenser er innarbeidet i budsjettet. Vedtak som Askim bystyre har fattet i løpet av 2011 og som skal vurderes i budsjett- og økonomiplansammenheng er ivaretatt. I tillegg til vedtatte planer og tiltak som skal følges opp med nye bevilgninger i Askim har store økonomiske utfordringer i årene som kommer. Rådmannen signaliserte i budsjett- og økonomiplanen for en betydelig reduksjon i driften fremover. Det må gjøres rom for de store investeringene innen skole og omsorgssektoren. Det har derfor lenge vært klart at tjenestene i økende grad må tilpasses nye økonomiske forutsetninger. Rådmannen har pålagt krav til effektivisering og innsparing på totalt 25 mill. kr for alle virksomheter. Virksomhetene Stab, Kultur, Eiendom og intern service og Teknikk og beredskap er pålagt noe større krav enn de øvrige virksomheter. Innsparingskravene er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Prosjektet Bærekraftig utvikling, igangsatt av rådmannen våren 2011, har vært førende i utarbeidelsene av virksomhetenes rammer under høstens budsjettprosess. ASKIMBARNEHAGEN Askimbarnehagens effektiviseringskrav for 2012 er 3,33 mill. kr. Askimbarnehagen har ansvaret for drift av 6 kommunale barnehager og likeverdig økonomisk behandling av private og kommunale barnehager. Godkjenning, tilsyn og barnehagefaglig utvikling ligger også til virksomheten. Per 1.oktober 2011 gikk det 821 barn i barnehagene i Askim noe som er en økning på 32 barn fra samme tid i Økningen skyldes i hovedsak utvidelse av kapasiteten i ikke-kommunale barnehager. Det er ikke budsjettert med ytterligere økning i antall plasser i Alle barn med rett til barnehageplass fikk tilbud ved hovedopptaket i I tillegg har om lag 30 barn uten rett til plass, fått tilbud. Andelen barn med behov for tett personaloppfølging på grunn av forhold ved barnet selv eller familien og minoritetsspråklige barn som går i barnehage, er stadig økende. Barnehagene har generelt svært fornøyde brukere. Askimbarnehagens budsjett for 2012 prioriterer arbeid med minoritetsspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne. Virksomheten er kompensert for tidligere års bruk av fondsmidler til disse formålene og i tillegg er det avsatt noe økte ressurser utover dette. Askimbarnehagen overtar ansvaret stillingsressurs til spesialpedagogisk hjelp i barnehage fra Familiens hus. Dette tilsvarer 80 % stilling og er vesentlig mindre enn det er fattet enkeltvedtak for på nåværende tidspunkt. Til og med høsten 2011 er det benyttet fondsmidler for å ivareta behovet. Det er ikke rom for videreføring av dette i Barnehagesektoren må vurdere endringer i organiseringen av den spesialpedagogiske hjelpen for å møte begrensede ressurser til formålet og se dette i sammenheng med midler til barn med nedsatt funksjonsevne i større grad. Inntektsgrensen heves fra dagens kr for å sikre barnefamiliene med lavest betalingsevne reduksjon i foreldrebetalingen. Ny grenseverdi fastsettes til 2,3 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Tiltaket reduserer den månedlige betalingen for noen familier med lav inntekt og reduserer de kommunale barnehagenes inntekter noe. Makspris for barnehager videreføres i 2012 på samme nominelle nivå som i Prisen for familier med lavest inntekt økes i samsvar med forventet prisstigning. SIDE 31

32 De kommunale barnehagene øker fokuset på kost og ernæring ved å avsette stillingsressurser som spesifikt skal arbeide med mattilbudet i den enkelte barnehage. Prisen for kost i barnehage økes med 150 kr per måned utover ordinær prisstigning for å finansiere dette tilbudet. Tiltaket innebærer at om lag 2 årsverk i de kommunale barnehagenes grunnbemanning omdefineres til å ha sine arbeidsoppgaver knyttet til mattilbudet til barna. For å opprettholde dagens antall barnehageplasser i kommunale og ikke-kommunale barnehager og ivareta kommunens økonomiske forpliktelser ovenfor ikke-kommunale barnehager, må virksomheten i tillegg gjennomføre følgende tiltak for å oppnå balanse i budsjettet for 2012: Redusert grunnbemanning i kommunale barnehager med rundt 4,6 årsverk. Redusert stillingsressurs til barnehagefaglig rådgiver med 20 %. Feriestenging i alle kommunale barnehager 3 uker på sommeren. Videreføring av redusert vikarbruk og overtid i kommunale barnehager. Ytterligere innsparingstiltak i den kommunale barnehagedriften på 0,5-1 mill. kr må gjennomføres. Kun barn med individuell rett til barnehageplass (fylt 1 år innen 31.08) vil bli tilbudt barnehageplass ved hovedopptaket Alle tiltak må gjennomføres med virkning fra 1.januar 2012 for å gi tilstrekkelig innsparing. Askim kommune vil ta initiativ til å gjenoppta påbegynte samtaler med nabokommuner for et interkommunalt samarbeid om tilsyn med barnehager. Det er igangsatt arbeid for å vurdere en sammenslåing og flytting av Jahrbo, Grøtvedt og Henstad barnehager til Eid skoles lokaler fra høsten Dette tiltaket vil kunne medføre mer effektiv drift av disse barnehagene og reduksjon i kostnader til ledelse. Billigere bygningsdrift vil også redusere grunnlaget for tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Med bakgrunn i budsjetterte kostnader til ordinær drift av kommunale barnehager inkludert bygningsdrift og administrasjonskostnader for 2012 foreslås det følgende satser for tilskudd til drift og kapital i ikke-kommunale barnehager: Oppr.satser 2011 Rev. satser 2011 Foreslåtte satser 2012 Ordinære barnehager barn under 3 år kr kr kr Ordinære barnehager barn over 3 år kr kr kr Familiebarnehager barn under 3 år kr kr kr Familiebarnehager barn over 3 år kr kr kr Kapitalkostnader ordinære barnehager kr kr kr Kapitalkostnader familiebarnehager kr kr kr Tilskudd til drift av familiebarnehager og kapitalkostnader til begge driftsformer gis etter nasjonale satser. Reviderte satser for 2011 skyldes at regjeringen vedtok forskriftsendringer midt i året med tilbakevirkende kraft fra 1. januar. Samtidig ble satser for familiebarnehager endret på grunn av regnefeil i departementets veileder. Minimumsforpliktelsen for kommunene øker fra 91 % av tilskuddssatsene til 92 % fra 1. august I Askim er det kun familiebarnehagene som får minimumssatser. 4 av 6 ordinære ikke-kommunale barnehager mottar 100 %. De øvrige får henholdsvis 96 % og 94 % av satsene. Årsaken til dette er at andelen er beregnet ut fra andel av offentlig tilskudd disse barnehagene mottok i forhold til kommunale barnehager før omleggingen til rammefinansiering. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager er beregnet til rundt 28,5 mill. kr i 2012 en økning på om lag 3,5 mill. kr fra opprinnelig budsjett Bystyret ba i sak 30/11 administrasjonen utrede konsekvensene av søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage. Rådmannen har beregnet at en slik ordning vil redusere kommunens inntekter med om lag kr per år. Det er tatt utgangspunkt i dagens moderasjonsordning i barnehage og SFO. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, anbefaler ikke rådmannen å innføre søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage i SIDE 32

33 ASKIMSKOLEN Askimskolen består av fem barneskoler og to ungdomsskoler. Den totale elevmassen er per oktober elever. Elevtallet i Askimskolen vil i 2012 være tilsvarende som i Minoritetsspråklige elever med krav om særskilt norskopplæring har de siste årene ligget på rundt 250 elever. IKT Skolene står foran store oppgaver innenfor IKT med videreføring av Fronter som digital læringsplattform, innføring av nytt vurderingsverktøy i Fronter og nytt skoleadministrativt system. Det er fortsatt behov for investeringer og kompetanseheving innenfor IKT. Askimskolen er tilført kr til utskifting av datamaskiner, og det er satt av kr til årlige investeringer for å øke dekningsgraden av pc`er. Bedre faglige resultater Samarbeidet med Utdanningsdirektoratets veiledningskorps og Askimskolen videreføres. Hensikten er at skolene tilegner seg mer og bedre kunnskap om hvordan de skal jobbe samlet med de utfordringene vi står ovenfor. Spesielt gjelder dette de faglige resultater. Satsningsområdene som er definert i dette arbeidet vil også stå i fokus når plangruppene på alle skolene deltar i kompetansehevingstiltak innenfor læreplanforståelse, vurdering og klasseledelse med høgskolene i OFA (Oslofjordalliansen). Tidlig innsats Askimskolen vil øke fokus på tidlig innsats, og samarbeide med Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) om planlegging og deltakelse i grupper og klasser ute i skolene. Lærerne skal gjennom dette sikres hjelp og veiledning i arbeidet med tilpasset opplæring. Skolenes grundige jobb med kartlegginger i de første årene skal i større grad være førende for henvisninger. Målet er ved økt tilpasset opplæring tidlig å redusere antall henvisninger. Dette vil samtidig redusere PPTs tid og fokus på spesialpedagogisk hjelp på ungdomstrinnet. Skolen er en god arena for å fange opp og iverksette tiltak for barn og foreldre med behov for ekstra hjelp og støtte. Skolen vil samarbeid med de andre hjelpetjenestene videreutvikle et helhetlig og forebyggende arbeid for disse. NyGiv og Los-prosjektet på ungdomstrinnet Det innføres nye satsningsområder for ungdomstrinnet i skoleåret 2011/2012 ved igangsetting av NyGiv. Dette er et sentralt initiert opplegg for å styrke opplæringen i de grunnleggende ferdigheten hos elever skolen ser kan være i faresonen for å droppe ut av videregående. Askim kommune har fått midler til å delta i Los-prosjekt som er et tverrfaglig samarbeid med Familiens hus, for å ivareta den samme elevgruppa før og etter overgangen til videregående skole. Samtidig har vi startet et arbeid for å styrke ungdomskontaktenes til knytning til skolen. Skyss Vi har inngått ny avtale om organisering av skoleskyss med Østfold Kollektivtrafikk, noe som forhåpentligvis vil vise seg å gi økonomisk gevinst ved at kommunen i større grad nyter godt av samkjøringsgevinst da all skyss koordineres fra Østfold kollektivtrafikk Askimskolens utfordringer som følge av endrede sentrale føringer og økonomiske rammer: De store utfordringene i Askimskolen er kjennetegnet ved et spesielt stort antall barn med behov for spesialundervisning og økt behov for kjøp av plasser på spesialskoler. Det ble tilført 1,5 mill. kr i 2011 til dette formål, noe som er videreført Vi har de siste årene hatt dårlige score på faglige resultater i sluttvurderingen på 10.trinn. Dette gjelder særlig i matematikk. På barnetrinnet har vi de siste årene sett en positiv utvikling i resultater. Utfordringen blir å videreføre denne positive utviklingen også i ungdomstrinnet. SIDE 33

34 Askimskolen har en stor andel minoritetsspråklige elever og dermed økte utfordringer til mangfoldet i skolen. Minoritetsspråklige barn og unge i grunnskolen skal ha en likeverdig opplæring, et best mulig læringsutbytte og et godt læringsmiljø. To sentralt initierte prosjekter, NyGiv og valgfag innføres på ungdomstrinnet i løpet av Dette vil bli utfordrende samtidig som ramma til skolene reduseres. Askimskolen er inne i en viktig periode med implementering / drift av en rekke tiltak som er et resultat av ståstedanalysen som våren 2011 ble gjennomført på barneskolene. Videre er arbeidet i gang med sammenslåing av de to ungdomsskolene fram mot ny ungdomsskole står ferdig høsten Pedagogiske utviklingsplan for Askimskolen , sluttføres i høst og skal politisk vedtas ved årsskiftet. Denne forutsetter en rekke tiltak for å gjøre Askimskolen bedre. Gruppestørrelsen i Askimskolen er økende som følge av mindre lærertetthet med strammere økonomiske rammer. Særlig på ungdomstrinnet er gruppestørrelsen stor sammenlignet med nivået i Østfold og nasjonalt. (Askim kommune: 17,3 elever pr lærer, Østfold: 15,2, Nasjonalt: 14,9). På barnetrinnet er gruppestørrelsen i Askim 13,3 elever per lærer mot 13,6 i snitt for Østfold. Askim har tettere bosetting enn snittet av kommunene i Østfold. I forbindelse med avvikling av Løken ungdomsskole gjør administrasjonen en vurdering av om den obligatoriske svømmeopplæringen som ledd i grunnopplæringen, kan flyttes fra Løken til Østfoldbadet, gjennom en utvidelse av sistnevnte. Statlige midler til generelt lokalt skoleutviklingsarbeid er fra 2011 ytterligere redusert og vridd mot videreutdanning. Dette gir Askimskolen redusert handlingsrom når det gjelder lokalt skoleutviklingsarbeid. Kommunens egenandel til videreutdanning av lærere i 2012, en videreføring fra 2010 og 2011, kr (5 lærere). Askimskolen har fått et effektiviseringskrav i 2012 på 4,8 mill. kr. Tildelt økonomisk ramme medfører en reduksjon på overføringene til skolene på i overkant av 5 mill.kr. da utgiftene på Felles skole også er økende. Følgende grep / tiltak iverksettes: Innføre tre uker feriestengt på SFO (følge barnehagens ferielukking) Redusere bemanning på skolene med minimum en stilling per skole. Øke gruppestørrelsen på 8.trinn 2012/2013 til elever, innsparing tilsvarende drift av en klasse Utjevne gruppestørrelsen i vanlig undervisning i Askimskolen (totalt sett øke) Øke gruppestørrelsen i spesialundervisning og særskilt norskopplæring utenfor velkomstgruppa. Redusere tilbud til minoritetsspråklige, grunnressurs på 20 minutter per elev utenfor velkomstgruppa. Felles innføring av nye fokusområder som NyGiv og valgfag på tvers av Grøtvedt og Løken. Vi har ikke rom for å gi tilbudene i full skala på begge skoler, og benytter anledningen til å starte arbeidet med å slå sammen skolene med disse konkrete prosjektene. Dette vil medføre at færre enn 10 % av elevene (som er den sentrale føringen) får delta i gruppene som starter opp denne våren. Se på personalressurser og organisering av faggrupper på tvers av Grøtvedt og Løken, bestrebe oss på å benytte kompetanse på begge skoler. NAV NAVs effektiviseringskrav for 2012 er 1,11 mill. kr NAV skal bidra til å gi mennesker muligheter, fremme økonomisk og sosial trygghet og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. Videre bidra til økt likeverd, likestilling og å forebygge sosiale problemer. Virksomheten er tillagt viktige oppgaver som en del av fattigdomsbekjempelsen. Askim kommune har store utfordringer når det gjelder levekår og fattigdom.. NAVs kjerneoppgaver i kommunal regi består i å gi råd og veiledning slik at brukerne kanløse sine sosiale problemer. Dette gjøres ved oppfølging av brukere med rus / psykiatri, tildeling av midlertidig bolig og samhandling med andre virksomheter i fordelinger av boliger til vanskeligstilte og flyktninger. SIDE 34

35 Økonomisk sosialhjelp skal ikke være en varig ytelse, men bidra til at brukerne skal bli selvhjulpne. I 2011 har NAV fått bistand fra boligkontoret til å veilede noen av brukerne med disponeringer. NAV gir boveiledning, har bosetting og integrering av flyktninger og administrerer interkommunalt Introduksjonssenter. Videre kvalifiseringsprogrammet (KVP) og koordinerer arbeidet for de mellom år som et alternativ til rus og passivitet. Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til å avklare flere brukere tilbake til ordinært arbeidsmarked og varige ytelse fra NAV. Måltallet med 40 deltakere videreføres i Kommunal andel er videreført i 2012 til tross for reduserte statlige rammer. Av tildelte midler fra 2011 er det ansatt to fagpersoner for skal styrke oppfølgingen av brukerne. Dette vil igjen kunne redusere utgiftene til sosialhjelp. For 2012 er bidrag til livsopphold og kjøp av tjenester fra private, redusert. De to siste årene har virksomheten satt inn vikar ved ferie og korttidsfravær. Dette blir ikke videreført i Reduksjon for NAV vil det for neste budsjettår bli endringer i bemanningen tilsvarende et årsverk på grunn av seniortiltak. Tidligere år er det kommet inn store refusjoner fra NAV, fordi brukere har fått økonomisk sosialhjelp i påventet av innvilgelse av uførepensjon. Etter NAV etableringen fikk mange brukere avklart sin situasjon, noe som viser færre refusjoner nå. For å få realistiske inntekter for neste år er det de nedjustert. Prognosen for 2011 viser et merforbruk til utbetaling av introduksjonsstønad, som det ikke har vært mulig å dekke inn i rammen i Det siste året har prosjekt fått flere ungdommer ut i aktivitet, utdanning og eller arbeid, enn hele forrige år. NAV ble tilført 0,9 mill. kr for å videreføre arbeidet og ansatte to fagpersoner som følger opp disse ungdommene. Etter oppussingen av Parkveien, som brukerne var med på å utføre, har det blitt bedre oppmøte i det daglige. NAV har to prioriterte områder i det daglige, ungdom og innvandrere. Tett kontakt og oppfølging av de unge og innvandrere er positivt for den enkelt og bidrar til en samfunnsmessig gevinst. Mange av sakene som NAV mottar er tidkrevende og meget utfordrende. For å få til en endring, er det viktigste virkemidlet virksomheten har de ansattes ressurser. Tett oppfølging av brukerne med samtaler, råd og veileding, har vist gode resultater. Dette er brukere som ikke har evne til å få orden i et kaotisk liv og som NAV og andre virksomheter må ha samhandling rundt. Det være seg brukere med rus og eller psykiske lidelser eller andre årsaker som gjeldsproblematikk, tap av arbeid og / eller alvorlig sykdom. Askim kommune har hatt en økning av bosetting av innvandrere som har rett til deltagelse i introduksjonsprogrammet. NAV ble styrket med 1 mill. kr i 2011 av midler som kommunen får tilført fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) når det fattes vedtak om oppstart i introduksjonsprogrammet. Antall deltakere i denne ordningen har ligget på 23 hele året. Regnskapstallene for 2. tertial 2011 viser et merforbruk på dette området, selv ved økning av budsjettet for inneværende år. Bystyret vil nå bli forelagt en ny sak om bosetting av flyktninger for neste bystyreperiode. Et vedtak om bosetting av flyktninger vil medføre at disse må prioriteres ved tildeling av kommunale boliger i tildelingsteamet i kommunen. Strategien videre: - Gjennom kvalifiseringsprogrammet og tilsvarende tiltak å omprioritere ressursbruken fra passiviserende ytelser til støtte til meningsfulle aktiviteter. - Prioritere arbeidet med særlig fokus på ungdom og innvandrere. - Videreføre og videreutvikle tilbudet til ungdommer som benytter Parkveien - Utvikle et tilbud for å få innvandrere i aktivitet etter arbeidstid. Målet er sosialisering og integrering, benytte internasjonalt senter til tilbudet. - Brukerrådet vil bli involvert i arbeidet. - Koordinering og samhandling internt med brukere med rus / psykiske lidelser med andre virksomheter prioriteres. - Bevisstgjøre bruk av kommunens knappe ressurser innenfor dette området. SIDE 35

36 FAMILIENS HUS Virksomheten Familiens hus består av helsesøstertjenesten, jordmortjenesten, Åpen barnehage og familiegruppe, legetjenester, fysio - /ergoterapitjenester, barnevernstjenesten, Askimjordet bolig for mindreårige flykninger, Psykososialt team (rus/psyk), kriseteam, Magnhildrud bofelleskap, Junibakken bofelleskap, Vinkelveien, Felleskapet aktivitetssenter, PP-tjenesten, Home Start. Hjelpetjenestene betjener hele befolkningen fra unnfangelse til død. Det utføres både forebyggende rehabilitering, aktivitets- og botilbud, oppsøkende og akutt arbeid. Fokuset er brukerens behov, tverrfaglig samarbeid og familieperspektiv. Virksomheten skal ha gode tjenester til hele befolkningen, men med et spesielt fokus på forebyggende arbeid mot de som trenger ekstra oppfølging. Familiens hus far fått ett effektiviseringskrav på 2,2 mill. kr, noe som gir virksomheten store utfordringer. For å komme i balanse vil virksomheten redusere sine tjenester med 4,3 årsverk, fordelt på hele brukergruppen i tillegg vil vi redusere noe på ikke lovpålagte tilbud. Familiens hus ønsker fortsatt å ha fokus på forebyggende arbeid, og mener at vår tverrfaglige arbeidsform er med på å opprettholde dette, men vi ser at ved å måtte redusere i tjenestetilbudet er det ofte det forebyggende arbeidet som må vike for mere presserende og kompliserte oppgaver. Vi skal ha gode tjenester til alle, men det blir i denne sammenheng nødvendig å prioritere de minste barna som er i risikosonen for å utvikle uhensiktsmessig adferd. Når virksomheten har sett over det totale tjenestetilbudet, mener vi at Åpen barnehage er et viktig tiltak å opprettholde når det gjelder tidlig intervenering og forebyggende arbeid, samt integrering av familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Mange familier med minoritetsspråklig bakgrunn velger å være hjemme med sine barn. For disse er Åpen barnehage et sted hvor de møter norsk språk og kultur før skolestart. Et mål er at deltagelsen skal bidra til at familien får styrket sitt sosiale nettverk ved å treffe andre foreldre. Familiegruppa som drives i samdrift med Åpen barnehage som et foreldrestøttende tiltak, vil måtte vurderes i forhold til videre drift i denne prosessen. Home Start er også et forebyggende tiltak som jobber inn mot samme brukergruppe som Åpen Barnehage. Dette er en frivillig organisasjon som ikke er lovpålagt. Leder av organisasjonen dekkes i de fleste kommuner av organisasjonen selv ikke kommunen. Lederstillingen, samt driftsutgiftene, reduseres med 50 %. Virksomheten ønsker også å ha fokus på å videreutvikle våre samhandlingsteam og mottaksteam, og å videreutvikle samarbeidet med øvrige kommunale tjenester som NAV, skole, barnehage, Kultur og Åpen omsorg. Hovedtyngden av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rus er nå samlet til ett virksomhetsområde. Dette gir mulighet for å organisere ressursene mer helhetlig og hensiktsmessig. Dette avhenger også av et tett forpliktende samarbeid mellom øvrige tjenester som NAV og Åpen omsorg. Utviklingen av gruppetilbud gir mulighet for å gi bistand til flere brukere samtidig som er i samsvar med nasjonale føringer. Det vil i 2012 opprettes boliger for vanskeligstilte. Dette vil kreve tett oppfølging fra tjenesten. Det opprettes også et interkommunalt ACT team (aktivt pppsøkende behandlingsteam) i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Her vil det i samarbeid med kommunens tjenester jobbes rundt personer med rus / psykisk helse problematikk som har omfattende funksjonsnedsettelse og behandlingsbehov. De faglige og økonomiske hovedutfordringene i virksomheten ligger innenfor botilbudene innen feltet rus/ psykisk helse, samt hos barnevernstjenesten. Kommunen har ansatt to nye stillinger i barnevernstjenesten, dette gjør at vi betjener flere saker noe som er bra, men dette genererer også større utgifter. Kommunens fysioterapitjeneste er styrket med ett årsverk. Dette vil gi mulighet for mer fokus på hjemmerehabilitering til voksne og barn samt tilbudet til institusjonspasientene i kommunen. Dette sikrer en bedre koordinering av våre tjenester. Etablering av et kommunalt demensteam er under utarbeidelse. SIDE 36

37 Omprioteringen som er valgt på feltet, gjør virksomheten bedre rustet til å møte samhandlingsreformens utfordringer og legger til rette for at satsningsområdet fremover fortsatt vil kunne rette seg noe mot forebyggende arbeid og samhandling. Virksomheten er av Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet invitert til å delta i Losprosjektet. Dette bidrar til at vi vil jobbe med sårbar ungdom i alderen år, som er i risikosonen for å falle utenfor skole og arbeid. Formålet med prosjektet er å motvirke marginalisering blant ungdom. Dette vil være et samarbeidsprosjekt mellom tjenester som betjener denne brukergruppen: Askimskolen, Kultur, NAV, SLT-koordinatoren og Familiens hus. I tillegg vil det i ungdomsskolen bli et mer formalisert samarbeid mellom helsesøstertjenesten og ungdomskontakten ÅPEN OMSORG Virksomhet Åpen omsorg består av avdeling for hjemmesykepleie, Eventyrveien bofellesskap, Furuseth omsorgsboliger, fagavdeling for funksjonshemmede med Vangsveien verksteder, avdeling for praktisk bistand, hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), avdeling for tjenestetildeling, avlastning for funksjonshemmede, støttekontakt, omsorgslønn og vurdering og tildeling av pleie- og omsorgstjenester. I tillegg er det for tiden en barnebolig. Virksomheten skal i løpet av 2012 drifte nytt bofellesskap for personer med utviklingshemming med 10 boenheter. Virksomheten har ansvar for hovedtyngden av de hjemmebaserte tjenestene til ulike grupper av funksjonshemmede og eldre med varierende grad av funksjonssvikt. Tjenestene er avgjørende for at mange kan bo i eget hjem lengst mulig og er svært viktige for opplevelse av livskvalitet hos den enkelte tjenestemottaker. De hjemmebaserte tjenestene må ses i nær sammenheng med øvrige tjenester i den kommunale omsorgstrappen. Kriterier og praksis for tildeling av ulike tjenester må henge sammen uavhengig av det enkelte virksomhetsområdet og kommunens organisering. Dette er en kontinuerlig utfordring å få til og krever ytterligere innsats i Virksomheten har ressursmessige utfordringer spesielt innenfor området ordinær hjemmesykepleie, ressurskrevende brukere og avlastningstilbudet. Innenfor området hjemmesykepleie må det bli et klarere skille mellom hva som er helsehjelp og hva som er praktisk bistand. Dette vil blant annet ha betydning for egenbetalingen, da det kun er helsetjenester som er gratis. Nivået på ulike egenbetalingsordninger må også oppjusteres i tråd med gjeldene forskrift. Et annet grep vil være å ytterligere utnytte den nye teknologien som gjør at ansatte kan arbeide mest mulig effektivt og koordinert i en arbeidsdag med mange oppdrag. Brukerne vil merke at kvaliteten på tjenestene vil kunne bli redusert. Det vil bli opprettet demensteam i pleie og omsorg. Som en del av samhandlingsreformen ønsker virksomheten å dreie tjenesten mot økt forebyggende arbeid i nært samarbeid med fysio-/ergotjenesten. Denne reformen vil kreve økt kompetanse og omstilling. I den forbindelse er pleie- og omsorgstjenesten tilført kr til kompetansehevende tiltak. Pleie og omsorg er også til ført kr i forbindelse med at utvalgte tjenestesteder skal prøves ut alternative turnusordninger. Dette er sett i sammenheng med heltids- / deltidsutfordringen. SIDE 37

38 Virksomheten Åpen Omsorg har fått et effektiviseringskrav på 2, 86 mill. kr. Dette innebærer følgende tiltak: Øke brukerbetalinger, transport funksjonshemmede, økning med 100 % fra 13 kr per tur til 26 kr per tur. Øke egenbetaling for praktisk bistand. Det vil si øke time- og abonnementspris opp mot maksimalt nivå innenfor gjeldende forskrift. Refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester vil gi økte inntekter. Stillinger i direkte brukerrettede oppgaver reduseres med minimum 2 årsverk. Ytterligere reduksjon i vikarinnleie ved sykdom og annet fravær i virksomheten. Avlastningstilbud skal ut på anbud og dette vil kunne medføre lavere avlastningsutgifter. Utgifter til medisinsk forbruksmateriell som utstyr til sårbehandling med mer, må belastes den enkelte tjenestemottaker fra årsskifte. Det innebærer at den som kan ha rettigheter til dekning av dette gjennom ordninger i NAV systemet kan benytte seg av dette. Øvrige må dekke kostnadene selv. Det vil bli utformet et informasjonsskriv om endring av ordningen og de som trenger det vil få hjelp til å søke om dekning gjennom nevnte ordning. Reduksjon i sykevikarutgifter vil henge sammen med det arbeidet som gjøres i forhold til å redusere sykefraværet i virksomheten LØKENTUNET OG OMSORGSBOLIGER Virksomhet Løkentunet og Omsorgsboliger består av kommunens sykehjem, to omsorgsboligkompleks med døgnkontinuerlige tjenester (Sommerogata. og Kirkegata omsorgsboliger), og to dagsentra for eldre. En stor utfordring for virksomhetsområdet er håndtering av innslagspunktet for de aktuelle tjenestene og yte tjenester på lavest mulige effektive omsorgsnivå. Tildeling av tilbud og tjenester må ligge innenfor rammen av faglig forsvarlighetsvurderinger samt prioriteringer i forhold til kapasiteten i tjenestene. Dette fordrer blant annet et tett og forpliktende samarbeid med andre virksomheter innenfor helse- og omsorgsfeltet. Omsorgsboligene med bemanning og institusjon er de øverste trinnene i den kommunale omsorgstrappen og sånn sett også de mest kostnadskrevende. Når det gjelder dagsentra for hjemmeboende så er dette svært viktige tiltak som gir tilbud til mange og med en relativt lav ressursinnsats. Dagtilbud for eldre anses å være et viktig forebyggende tiltak som medvirker til at flere kan bo hjemme lenger og mange nyter godt av dette tilbudet er oppstart for innfasing av samhandlingsreformen. Som en del av denne reformen får kommunen et økonomisk ansvar for pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten. Dette dreier seg om medfinansiering (20 %) av kostnaden ved alle medisinske innleggelser og polikliniske behandlinger, samt betaling for overliggende døgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar. Utskrivningsklar i denne sammenheng vil i hovedsak være pasienter som er i behov av en kommunal institusjonsplass. Døgnsatsen er satt til kr. De økonomiske ressursene som overføres kommunen i denne sammenheng er tillagt rammen til virksomheten. Overførte ressurser til medfinansiering settes av i sin helhet til denne ordningen. Det knytter seg stor spenning til hvordan finansieringsordningene vil slå ut. Kvaliteten på tjenestene skal være i tråd med nasjonale mål og standarder og det er en utfordring for virksomheten med de effektivitetskrav som er lagt til grunn for neste års tjenesteproduksjon. SIDE 38

39 Omsorgsboliger og Løkentunets effektivitetskravet lyder på 3,37 mill. kr. Dette innebærer følgende konsekvenser: Salg av korttidsplasser på palliativ enhet og / eller rehabiliteringsavdelingen med en døgnpris på kr. Døgnprisen foreslås lagt under det kommunene må betale for overliggere på sykehus og av den grunn anses det realistisk å kunne forvente inntekter på dette område. Det estimeres et forventet salg tilsvarende 1 korttidsplass gjennom hele året. Omdisponering av overførte samhandlingsmidler. Overførte midler ved innfasing av samhandlingsreformen er beregnet ut ifra dagens praksis med hensyn til antall overliggende døgn etter utskrivningsdato. Virksomheten har som målsetting å redusere antall overliggedøgn med 2/3-deler fra 2011 til Dette er en ambisiøs målsetning som det krever tett oppfølging og dialog med sykehuset for å lykkes med. Sykehuset Østfold vil i framtiden ha færre senger til disposisjon. Reduksjon i sykevikarutgifter. Må ses i sammenheng med arbeidet med å redusere sykefraværet i virksomheten. Bemanningsreduksjon. Kutt i faste stillinger eventuelt ytterligere reduksjon av vikarutgifter med rundt 2 årsverk. En bemanningsreduksjon på sykehjemmet vil i stor grad måtte skje på langtidsavdelingene, da korttidsavdelingene må fremstå robuste med hensyn til samhandlingsreformen. Bemanningsreduksjon i Sommerogata og Kirkegata omsorgsboliger er ikke faglig forsvarlig. KULTUR Virksomheten Kultur og fritid er slått sammen med Biblioteket. Det har gitt positive ringvirkninger da fagmiljøet er blitt større og mer komplekst i tillegg har tilbudene til publikum utviklet seg i kraft av dette. Virksomheten Kultur har som mål å bidra til at Askim kommune skal være en kulturkommune med mange sambeidspartnere innen ulike områder. Målgruppa er i hovedsak Indre Østfold regionenes innbyggere, med spesiell fokus på barn og unge. Foto: Rune S. Nielsen Samarbeidet mellom Askim og Eidsberg har så langt hatt en positiv effekt innen områdene teamjobbing, større fagmiljø og samhandling innen noen av tjenesteområdene. I kulturskolen er det fortsatt lange ventelister. Antall elevplasser er 220 og antall på venteliste er 240. Dette er en svært uheldig utvikling som forverres år for år. Elevavgiften i kulturskolen er pris- og lønnsjustert og ligger relativt høyt i forhold til nasjonale anbefalinger. Det vil i løpet av året jobbes tverrfaglig med en modernisering av dagens ungdomsklubbtilbud, med tanke på etablering i den nye ungdomsskolen. Kultur har fått et effektiviseringskrav på kr. Hovedgrep for å komme i balanse: Tiltak for funksjonshemmede kuttes i ferie- og fritidstilbud. Dette medfører et sterkt redusert tilbud i forhold til dagens situasjon for denne brukergruppen, samt reduksjon av stilling med 28 %. Støtte til Kraftfestivalen foreslås kuttet for I tillegg kuttes det betydelig i støtte knyttet til kulturarrangement. Askim kommune har i tillegg til fylkeskommunale midler bidratt med egne midler til Den kulturelle skolesekken. Disse kuttes og tiltakene reduseres. Biblioteket kuttes i lønnsrammer tilsvarende en 100% stilling. Kuttet vil føre til reduksjon av Bibliotekets åpningstider. Ved siden av to iverksatte seniorpolitiske tiltak tilsvarende 40 % stilling, utgjør dette en stor bemanningsutfordring (fra 6,4 til 5 årsverk) for Biblioteket. Kuttet vil påvirke Bibliotekets tjenestetilbud som for eksempel omfanget av tilbud til barn og unge. Det vil svekke Bibliotekets innsats for å bedre befolkningens leseferdigheter, samt generelt svekke Bibliotekets rolle som kompetansesenter og møteplass for Askims befolkning. SIDE 39

40 EIENDOM OG INTERN SERVICE Eiendom & Intern Service består av forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale bygg og boliger. Virksomheten betjener også intern tjenester som renhold, vaktmestertjenester, budtjeneste, vaskeri, kjøkken/kantine og transport. Virksomheten har fått et generelt effektiviseringskrav som utgjør 3,03 mill. kr. I tillegg får virksomheten økte utgifter på kommunale utgifter, økt moms på matvarer, økning i tariff for elektrokjeler som er et myndighetskrav og økte strømutgifter. Virksomhetens tjenesteproduksjon vil i all hovedsak bli videreført, men for å innpasse det generelle kuttet og merkostnadene, vil virksomheten måtte vurdere inntektsmuligheter og tiltak for å redusere kostnadene på drift og vedlikehold. Virksomheten styrker det planmessige vedlikeholdet ved å satse på økt kompetanse, som vil gi både økonomisk gevinst og miljøgevinst. Askim kommune skal ved hjelp av energiansvarlige personer i hver virksomhet (hvert arbeidssted) redusere energiforbruket i kommunens lokaler. Reduksjonen skal skje uten at dette går ut over komforten og arbeidsmiljøet til den enkelte arbeidstaker. Målsettingen er å redusere energiforbruket med 5 % i forhold til gjennomsnittet de siste 2 år. Dette tilsvarer en senkning av gjennomsnittlige innetemperaturen med 1 grad celsius. Tilsvarer om lag 1,5 mill. kr. I 2011 ble alle kommunale bygg over 1000m2 energimerket. I den forbindelse har vi fått en beskrivelse av aktuelle tiltak som bør iverksettes på de mest energikrevende byggene, som utskifting av varmegjenvinnere, montere varmepumper og isolere for å redusere energikostnadene ytterligere. Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av Askimhallen, klubbhuset på stadion og klubbhuset på Korsgård blir overført fra Teknikk og beredskap til Eiendom & Intern Service for å sikre en helhetlig og effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Utleie i kommunale bygg på kveldstid på skolene vil i 2012 bli sluset til færre bygg for å spare driftskostnader. Det er også behov for at utleieinntektene går inn i driftsbudsjettet for å dekke driftskostnadene ved utleie. Utleieinntektene utgjør rundt kr per år. Ved å stenge barnehagene og SFO i 3 uker på sommeren vil dette også gi reduserte driftskostnader. Ved å stenge ventilasjonsanlegg og gi innsparing på renhold- og vikarkostnader utgjør rundt kr. Fra 1. april 2011 overtok avdelingen korttidslageret med hjelpemidler fra ASVO. For å betjene denne tjenesten er det behov for en 100 % stilling utover det de har i dag. Kjøp av tjenester fra ASVO til kr vil bli avviklet. Det vil i 2012 bli innført fraktgebyr på 100 kr på inn- / uttransport av korttidsutlån av hjelpemidler. Ellers vil ledige stillinger vil bli vurdert å stå vakant. Vedlikeholdsbudsjettet vil bli redusert med kr inntil de bygg som er vurdert å selge, er solgt. TEKNIKK OG BEREDSKAP Avdeling teknikk har forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunaltekniske anlegg innenfor vann, avløp, renovasjon, vei, park og idrett. Avdeling beredskap består av beredskap og forebyggende avdeling inkludert feiertjenesten. Virksomheten har fått en innsparings- /effektiviseringskrav på kr. I tillegg er drift og vedlikehold av Askimhallen, klubbhuset på Korsegård og klubbhuset i Idrettsparken med driftsmidler på 1,0 mill. kr overflyttet til Eiendom & Intern Service fra Tjenesteproduksjonen vil i all hovedsak videreføres med noen interne justeringer, men vintervedlikeholdet av kommunale veier vil igjen være avgjørende for alt sommervedlikeholdet på vei, park og idrett. Utleieprisene på idrettsanleggene økes i VAR området (Vann, avløp og renovasjon) og feiertjenesten forvaltes etter selvkostprinsippet av teknikk og beredskap. SIDE 40

41 I 2012 er det meldt inn økning på levering av avløp til ASHA. Det er fremdeles store etterslep på rehabilitering og sanering av eksisterende anlegg. Dette gir seg blant annet utslag i rundt 20 brudd på ledninger hvert år. Det er økte gebyrer på vann, avløp og renovasjon. Dette blant annet fordi man har gjort nyansettelser i 2011 for å kunne gjennomføre pålegg fra Fylkesmannen i forbindelse med Hovedplanen for vann og avløp, Rehabilitering og oppgradering gjennomføres ved bruk av fond både på vann og avløp. Feieravgiften øker noe i forhold til prisstigningen. Det vises til omtale under satser for gebyrer. På beredskapssiden fortsetter samarbeidet med Trøgstad kommune om felles brannsjef og feiertjenester for Skiptvet kommune. Det er også inngått avtale med Trøgstad kommune om feiertjenester for I 2012 blir det startet sanering av vann og avløpsnettet i Askim sentrum og mulig reservevannsløsning sammen med Eidsberg kommune. STAB Stab består av de 5 tidligere virksomheter: Administrasjonsenheten Økonomienheten Størstedelen av Utviklingsenheten Servicetorget Byggesak og regulering Med unntak av skatteoppkreverkontoret, servicetorg, byggesak og regulering og boligkontoret utfører Stab tjenester for øvrige virksomheter, politisk ledelse og for rådmannsteam. Endringer i budsjettrammer for Stab får dermed konsekvenser for de støttetjenester Stab kan tilby. Stab dekker også en rekke også en rekke fellesutgifter slik som lærlingordningen, tillitsvalgtordningen, telefoni, porto, annonsering og kommunens kontingenter blant annet i KS. Stab har i løpet av 2010 og 2011 arbeidet med effektivisering av virksomheten. To lederstillinger er tatt bort, og stillinger der ansatte har vært i permisjon har blitt holdt ledige. Dette arbeidet må videreføres i Stab har fått et innsparings- og effektiviseringskrav på 3,13 mill. kr. Effektiviseringen vil skje dels gjennom reduserte driftsmidler, dels ved å si opp avtaler om kjøp av tjenester uten tilsvarende bemanningsøkning, og dels gjennom å redusere antall årsverk i Stab. Innenfor reduserte rammer legger stab likevel opp til følgende prioriteringer: Styrking av kapasitet og kompetanse innenfor plan- og regulering Styrking av antall lærlingstillinger til 14 fra høsten 2012 Støtte til gjennomføring av samhandlingsreform Videreføring av mangfoldsarbeidet Målrettet innsats mot næringsliv og næringsetableringer Effektiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsstrategi Service- og leveranseavtaler for virksomhetens støttefunksjoner (regnskap/lønn/personal/servicetorg/arkiv) Kommunen har gjennom å opprette en 100 % kommuneoverlegestilling lagt til rette for en fremtidsrettet strategisk tenkning om kommunens fremtidige helsetilbud og rolle, sett i lys av samhandlingsreformen. Stillingen ligger i Stab og skal gi støtte til kommuneledelsen og øvrige virksomheter. Stab har foretatt en gjennomgang av betalingstjenestene innenfor avdeling Byggesak og regulering. Dette er tjenester som kan finansieres gjennom brukerbetalinger, og staten legger ikke inn andre midler til disse tjenestene i kommuneopplegget. Gjennomgangen i Askim viser at brukerbetalinger kun dekker 10 % av kostnadene for enkelte av tjenestene. I 2012 foreslår rådmannen å heve nivået på gebyrer (brukerbetaling). Dette er også nødvendig for å øke kapasitet og kompetanse på fagfeltet. Staben vil i 2012 redusere kapasiteten på rådgivningsfeltet. Dette vil skje gjennom at flere fagområder blir samlet på hvert rådgiverområde. SIDE 41

42 Styring og ledelse Området Styring og ledelse omfatter bystyres og de politiske utvalg og råds drift. Videre dekker området Ordfører/varaordfører, politisk sekretariat og rådmannsteam. Også bevilgning til Formannskapets disposisjonskonto ligger her. Rådmannen har i forslag til budsjett satt av ekstra midler til introduksjonstiltak overfor nyvalgt bystyre. Det er også satt av ekstra midler til arbeid med revisjon av kommuneplan og til avvikling av konferanse for Askims vennskapsbyer. Askim har ansvaret for arrangementet i For å bidra til et budsjett i balanse, foreslår rådmannen at bevilgningen til formannskapets disposisjonskonto reduseres med kr til kr. Det er satt av kr til omstillings- og utviklingsarbeid kr av dette benyttes til planlegging av ungdomsskole. Ressursenheten Ressursenhetens ramme er for 2012 økt med om lag 1 mill. kr for å håndtere behov for nedbemanning. SIDE 42

43 OVERFØRINGER, EKSTERN TJENESTEPRODUKSJON OG EIERSKAP Askim kommune løser mange oppgaver og tjenester gjennom interkommunale selskaper og samarbeidsavtaler. Disse selskapene/avtalene er opprettet gjennom mange år, har ulike kostnadsnivåer, finansieringsformer og avtaleutforming. I budsjettet for 2011 ble det valgt å skille ut interkommunale samarbeid og selskaper, kommunale selskaper, ideelle organisasjoner og private selskaper med størst budsjettbehov, fra Overføringskapitlet. Rådmannen mener det kan være lettere å følge opp samarbeidene ved å bevilge egne rammer til de største selskapene. Rådmannen foreslår å bevilge omkring 48 mill. kr i De mindre samarbeidene og selskapene inngår i Overføringskapitlet som tidligere år. Det blir en viktig oppgave for Askim kommunes eierrepresentanter i styrer, representantskap og på generalforsamlinger å stille effektiviseringskrav til tjenester organisert utenfor kommunen i ulike selskaper. Det er urimelig at disse skal skjermes for krav om kostnadsreduksjoner som våre kommunale virksomheter må iverksette. Effektiviseringskravene må stilles samlet fra alle kommuner / styrer representert i selskapene. Det er nytteløst at Askim alene stiller krav og forventer at man kan klare å effektivisere dette området uten samtykke, og i samarbeid, med de andre representantene i selskapene. SMAALENSVEVEN IKT IKS Smaalensveven IKT IKS (SMIKT) er i forslaget ført opp med en ramme på 13,7 mill. kr i Dette er en økning på om lag 3,9 mill. kr (inkludert lønn- og prisvekst) fra opprinnelig budsjettet Eierkommunene har 1. halvår 2011 fått gjennomført en evaluering av sterke og svake sider ved selskapet. Evalueringen ble gjennomført av konsulentselskapet Laanestedt. Konklusjonen i evalueringen var at selskapet blant annet manglet utviklerkompetanse og også generelt sett hadde lav bemanning. På denne bakgrunn har styret i selskapet foreslått å styrke kompetansen, særlig på utviklersiden. Rådmannen mener det er behov for økt trykk og gjennomføringskraft på IKTinvesteringer, og har derfor lagt inn en økning i tråd med styrets forslag. Nye IKT-systemer som tas i bruk og generer nye serviceavtaler eller utvidelser av eksisterende avtaler, overveltes på eierkommunene. Modell for kostnadsfordeling er til vurdering i eierkommunene. Askim kommune mener det bør tas i bruk en fordelingsmodell hvor utgifter fordeles i forhold til kommunens uttak av tjenester. Askim kommune vil komme noe gunstigere ut med en slik modell sammenlignet med dagens modell. ASKIM RÅDHUS AS En betydelig andel av overføringene til Askim Rådhus AS (ARAS) dekker selskapets kapitalkostnader (3/4-deler). Avskrivningsreglene både etter regnskapsloven og skatteloven endres med jevne mellomrom. Fra 2009 er satsene for skattemessige avskrivninger av tekniske anlegg økt. Dette gav en betydelig økning i avskrivningene. Selskapets kostnader dekkes inn gjennom overføringer fra leietaker, Askim kommune. Basert på gjeldende avskrivningsregler og forventet rentenivå for 2012, har rådmannen ført opp 13,8 mill. kr i overføringer til ARAS. KIRKELIG FELLESRÅD Rådmannen har i forslag til budsjett 2011, lagt inn 6,6 mill. kr i overføringer til Kirkelig fellesråd (KF)Askim. Overføringen er kun justert for lønn- og prisvekst i I 2011 lå i tillegg overføringer til andre religiøse formål under bevilgningsstedet Kirkelig fellesråd. Denne overføringen er nå flyttet til Overføringskapitlet. Kirkegården ved Askim kirke er betydelig utvidet i perioden Bemanningen ved kirkegården er ikke økt som følge av utvidelsen. Kirkevergen har bedt om midler for å styrke bemanningen. Rådmannen har med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon ikke funnet midler for å styrke bevilgningen til KF. Kirkevergen har også bedt om at KF får beholde momskompensasjonen som vedrører KF, som en fast ordning. Kompensasjonen inngår i dag i midler som er til fordeling på virksomheter og selskaper. Rådmannen finner ikke på det nåværende tidspunkt å kunne foreslå en slik løsning av hensyn til kommunens økonomi. SIDE 43

44 INDRE ØSTFOLD LEGEVAKT Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn kr til Indre Østfold legevakt i 2012 utover ordinært påslag for lønns- og prisvekst, for at legevakten kan utføre nye pålagte oppgaver. ASKIM KULTURHUS Rådmannen har videreført det faste tilskuddet til Askim kulturhus AS fra 2011 til 2012 og i tillegg bevilget kr da tilskuddet ikke har vært prisjustert over flere år. Den økonomiske utvikling i selskapet gjennom de siste årene gjør det nødvendig å vurdere størrelsen på kommunens overføringer på nytt, selv med økte bidrag fra nabokommunene. Det ser imidlertid ut til Askim kulturhus AS i 2011 kan gå i balanse. Rådmannen vil vurdere finansieringsbehovet nærmere i INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON Rådmannen har i budsjettforslaget innarbeidet kr årlig til revisjon av pensjoner i 2012 til 2016 utover ordinært påslag for lønns- og prisvekst. INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn ordinært påslag for lønns- og prisvekst når det gjelder overføringer interkommunalt landbrukskontor. ØSTFOLDBADET 1,6 mill. kr er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag til kjøp av tjenester fra Østfoldbadet i Askim bystyre vedtok 14. oktober 2010 at avtalen om kjøp av tjenester skal reforhandles. Avtalen er nå reforhandlet og vil tre i kraft 1. januar Det er innført moms på kulturtjenester og Østfoldbadet AS vil heretter fakturere kommunen også for moms (lav sats). I ny avtale skal også betalingen for kommunens kjøp av tjenester heretter reguleres i takt med konsumprisindeks. MILJØRETTET HELSEVERN / BEDRIFTSHELSETJENESTEN Overføringer til Miljørettet helsevern og samarbeidet om bedriftshelsetjenester i 2012 har i budsjettforslaget fått en ramme på 1,9 mill. kr. Forslaget innebærer en videreføring av samarbeidet med bedriftshelsetjeneste. Det er tilført en bevilgning på kr utover lønns- og prisvekst. Miljørettet helsevern planlegges nedlagt 1.juli Dette er hensyntatt ved å trekke ut rundt ½ års effekt av denne tjenestens ramme. ØVRIGE OVERFØRINGER OVERFØRINGSKAPITLET. I rådmannens budsjettforslag er øvrige overføringer ført opp med 4,5 mill. kr. Innenfor kapitlet finner man, som i 2011, Delta Voksenopplæring, ASVO AS, Frivillighetssentralen og diverse mindre overføringer / tilskudd. Tilskudd til oppdekning av 40 % av lønnskostnader for leder I Frivillighetssentralen opprettholdes, men driftstilskuddet som har vært på kr kuttes. Rådmannen mener dette er forsvarlig fordi Frivillighetssentralen har gode inntekter fra Gjenbruket. I 2012 er det valgt å flytte det interkommunale krisesenteret til eget bevilgningssted mens blant annet overføring av tilskudd til Andre religiøse formål er flyttet fra bevilgningsstedet Kirkelig Fellesråd til Overføringskapitlet. SIDE 44

45 DRIFTSBUDSJETT 2012 Askim kommunes driftsbudsjett for 2012 fremgår av budsjettskjema tabell 1A og B, s KRAV TIL BALANSE OG REALISME I BUDSJETTET Kommunelovens 46 beskriver kravene til årsbudsjettets innhold. Årsbudsjettet skal være realistisk, oversiktlig og i balanse. Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter. Målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på samt bystyrets prioriteringer, skal komme tydelig fram. Realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Dette kravet kan ofte være vanskelig å forene med krav i gjeldende rettighetslovgivning som setter standarder for kvalitet og omfang på tjenestene til innbyggerne. Kravene må være oppfylt for hvert enkelt budsjettår i økonomiplanperioden. Fylkesmannen, som statlig tilsynsmyndighet, skal påse at kravene er oppfylt. Dersom budsjettet ikke oppfyller kravene kan fylkesmannen returnere budsjettet til bystyret med krav om at budsjettet behandles på nytt. Årsbudsjettet for 2012 med økonomiplan for perioden legges frem i balanse for det enkelte budsjettår slik kommuneloven krever. ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRINGER God balanse mellom drift og investering Sunn kommuneøkonomi tilsier en fornuftig balanse mellom midler til drift og investering. Budsjettene har i flere år pekt på at kommunen står overfor store finansielle utfordringer: Netto driftsresultat må årlig ligge på rundt 3,0 % av brutto driftsinntekter. Beholdningen av frie fondsmidler må økes. Etterslepet på vedlikehold av bygg og anlegg må tas igjen. Momskompensasjon fra investeringer er gradvis inntektsført i investeringsregnskapet fra I 2014 inntektsføres all momskompensasjon fra investeringer i investeringsregnskapet. Styrke netto driftsresultat Et overskudd i kommunal sammenheng måles vanligvis ved netto driftsresultat, som er årets resultat før netto avsetninger til fond og investeringsformål. Bare gjennom et positivt netto driftsresultat kan kommunen tilføre tilstrekkelig med egenkapital til investeringer. KS anbefaler et årlig netto driftsresultat på minst 3,0 %. Med brutto driftsinntekter (disponibel ramme tillagt øremerkede tilskudd, refusjoner og brukerbetalinger) på om lag 940 mill. kr i 2012 utgjør dette omlag 28 mill. kr. Måltallet er satt for at kommunen skal ha en så stor egenfinansieringsgrad av sine investeringer at ikke gjelden målt som andel av brutto driftsinntekter øker over tid. Det er ikke funnet rom for å avsette mer enn 10 mill. kr, eller rundt 0,9 % av brutto driftsinntekter, til investeringsformål over årets driftsbudsjett for Dersom kommunen regelmessig har et netto driftsresultat under 3,0 %, må vi regne med å måtte skyve nødvendige investeringer frem i tid eller foreta så store låneopptak at gjeldens andel av brutto driftsinntekter gradvis vil øke. Ved økt lånegjeld vil de løpende rente- og avdragsutgifter i driftsbudsjettet også øke. Dermed blir det mindre igjen til tjenesteproduksjon. For årene utviklet netto driftsresultat seg slik for norske kommuner: SIDE 45

46 % 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 5,2 3,1 3, ,9 1,9 2,5 2,0 0,3 0, ,6 0,1 1,1 0, ,2 2,0 2,2 3,5 6, ,1 5,2 3,3 4,1 2,3 2,3 2,7 2,4 1,9-0, ,0 Kommuner (ekskl. Oslo) Askim kommune Til sammenligning hadde kommunene i Østfold et netto driftsresultat i 2010 på 2,3 %, mens resultatet i Askim lå på 2,4 % og er dermed tilfredsstillende i forhold til anbefalt minstenivå. Frie fondsmidler bør bygges opp Kommunen hadde frie fondsmidler som kan benyttes både til drift og investering, på 58,01 mill. kr per Fondsavsetningene bør bygges opp ytterligere for å kunne fungere som buffer mot svingninger i driftsinntektene og som egenkapital ved fremtidige investeringer. Det bør være et langsiktig mål å bygge opp en buffer på rundt 7 8 % av brutto driftsinntekter som tilsvarer om lag 70,0 mill. kr ved utgangen av Etterslep på vedlikehold I 2008 anslo KS vedlikeholdsetterslepet på bygninger og anlegg til om lag 40,0 mrd. kr for kommunene samlet. For Askim kommune betydde tallene et etterslep på rundt 150 mill. kr, eller 15 mill. kr per år fordelt over en 10-årsperiode. Tiltakspakken i 2009 på 9,7 mill. kr, reduserte en liten del av etterslepet. I 2011 utgjør rammen til vedlikehold av bygninger om lag 5,5 mill. kr. Inkluderes avsatte midler på investeringssiden til opprustning av bygninger, utgjør midler til vedlikehold / opprustning totalt 15,5 mill. kr. Dette tilsier rundt 172 kr per m2. Sammenligner man tallet mot et normtall hentet fra Holthe prosjekt forvaltningsnøkkel for vedlikehold av skolebygg som ligger på 268 kr per m2, tilsier differansen mellom faktisk forbruk og normtall at Askim kommune fortsatt har et stykke igjen for å kunne ta inn etterslepet på vedlikeholdssiden. Tallene må imidlertid benyttes med en viss varsomhet da det er bygninger som ligger nærmere normtallet en andre. Dette kan skyldes at bygninger er uhensiktsmessige, eller ikke har behov for like mye vedlikehold. Salg av uhensiktmessige bygg vil bedre avsetningen til vedlikehold per m2. Det i forslaget til økonomiplan lagt inn en årlig ramme for virksomhet Eiendom og intern service på 10 mill. kr til opprusting av bygninger og anlegg. ENØK-tiltak og tiltak for universell utforming faller innunder denne rammen. Ytterligere økning er ikke mulig i forhold til øvrige investeringsbehov. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer Momskompensasjon kommer fra kjøp av varer og tjenester over både drifts- og investeringsbudsjettet. Kompensasjon knyttet til investeringsutgifter har fra vært inntektsført i sin helhet i driftsregnskapet. I og med at store deler av investeringene er finansiert med lånte midler, betyr det i realiteten at store deler av driften finansieres ved lån. Dette bryter med kommunelovens bestemmelser om at driftsutgifter ikke kan lånefinansieres. SIDE 46

47 Som følge av dette varslet regjeringen en omlegging av kompensasjonsordningen fra og med Dette innebar at kommunene gradvis ikke lenger fikk anledning til å inntektsføre momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Dette representerer en budsjettutfordring for Askim og mange andre kommuner. Momskompensasjon fra investeringer er inntektsført i driftsregnskapet og benyttet til driftsoppgaver i stede for å avsettes til fond eller overføres til investeringsformål. Kommunen trappet ned inntektsføringen av momskompensasjonen i driftsregnskapet med 20 % i 2010 og 40 % i I 2014 vil all momskompensasjon fra investeringer bli inntektsført i investeringsregnskapet, totalt rundt 15 mill. kr. Kommunens lånebehov til investeringer vil bli redusert, men samtidig innebærer det en betydelig innstramming av driften. Hvilke utfordringer innebærer dette? Hvis kommunen skal klare å øke fondsbeholdning og egenfinansiering i investering samt ta inn vedlikeholdsetterslepet, må driftsnivået ned med om lag 40 mill. kr per år. Dette for å kunne opprette en sunn kommuneøkonomi med bedre balanse mellom løpende inntekter og utgifter. Nye utfordringer fra 2012 Det er flere forhold som innebærer press på kommunens driftsøkonomi de kommende år: Bystyrets vedtak om bygging av ny ungdomsskole til 360 mill. kr og omsorgsboliger til 23 mill. kr, forutsetter at driftsnivået i virksomhetene blir betydelig redusert. Økte finansutgifter og låneavdrag reduserer den disponible rammen som fordeles til virksomhetene. Med et rentenivået på rundt 3,3 % i 2011 og som forventes å gradvis øke, vil finansutgifter anslås å utgjøre 53,4 mill. kr i 2014 og 60,5 mill. kr i Renter og avdrag i forbindelse med utbyggingen av rådhuset som kommunen indirekte betaler gjennom økt husleie til Askim Rådhus AS, må også tillegges. Samhandlingsreformen skal gjennomføres over tid fra 1.januar 2012, og blant annet vil være et forpliktende samarbeid mellom kommuner og sykehus kan skape utfordringer knyttet til den fremtidige finansieringsordningen. Driftutgifter til omsorgsboligene trinn 1 for personer med utviklingshemming er anslått til rundt 8 mill. kr. Dette er utgifter som må tas høyde for i årene fremover. ACT (Assertive Community Treatment) -team har fra 2010 vært organisert som et delprosjekt under Samhandlingsreformen. Teamet er organisert som et tverrfaglig behandlingsteam med psykiater, psykolog, sykepleiere, sosionomer og vernepleiere. Teamet jobber mot pasienter som har behov for særlig tilrettelagte tilbud og som ikke har fått godt nok tilbud fra de eksisterende tjenestene. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2013 og kommunene må ta stilling til om ACT skal gå over i ordinær drift. Momskompensasjon fra investeringer som tidligere ble inntektsført driftsregnskapet i sin helhet, ble fra 2010 til 2014 gradvis overført som egenfinansiering i investeringsregnskapet. I 2010 utgjorde overføringen 20 %, og for 2012 utgjør denne 60 %. I 2014 vil hele momskompensasjonen fra investeringer føres i investeringsregnskapet. Dette beløper seg til mellom mill. kr. Pensjonskostnadene vil øke fra 2012 samtidig som amortiseringstiden på premieavvik vil reduseres. Redusert driftsnivå og økt sparing Driftsnivået i kommunen er for høyt, hovedsaklig fordi omfanget på vår tjenesteproduksjon de siste år har vokst mer enn inntektene. I 2012 tar man høyde for ulike tiltak for å effektivisere ressursutnyttelsen i virksomhetene. I prosjekt Bærekraftig utvikling har virksomheter gitt innspill og ideer til varige løsninger og å benytte virksomhetenes ressurser mer effektivt. Det er i budsjettet foreslått å avsette 10 mill. kr til overføringer fra drift til investering i Dette beløpet burde vært betydelig høyere med tanke på de vedtatte investeringene. Potensial for økte inntekter - eiendomsskatt Staten oppfordrer kommunene til å utnytte sitt inntektspotensial. Askim kommune har eiendomsskatt på verker og bruk. Rådmannen henviser til ytterligere omtale av eiendomsskatt som inntektskilde under kapittel om Utviklingstrekk og strategiske grep. SIDE 47

48 DRIFTSRAMME 2012 SAMMENHENGEN MELLOM FORELØPIG OG ENDELIG RAMME Bystyret vedtok i sak 49/11 en foreløpig ramme for 2012 på 590,9 mill. kr før kompensasjon for lønnog prisvekst fra 2011 til Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom foreløpig og endelig disponibel ramme til fordeling på virksomhetene. 8 Ramme 2011 i mill. kr Beløp Foreløpig ramme 590,9 Prisjustering av skatt og rammetilskudd 20,1 Økt skatt og rammetilskudd 7,8 Reduserte overføringer til investering 10,0 Endret refusjon av momskomp. 6,7 Redusert eiendomsskatt -0,4 Redusert konsesjonskraftinnt. -0,9 Reduserte finansinntekter -2,0 Reduserte finanskostnader 4,2 Til fordeling 636,4 Etter endringene er det 636,4 mill. kr til fordeling til virksomhetene. Sammenligner man med en prisjustert og konsekvensjustert revidert 2011-ramme utgjør denne 653,5 mill kr. Dette er bakgrunnen for at rådmannen har pålagt virksomhetene innsparinger. Innsparinger skal i tillegg gjøre det mulig å foreta omfordelinger mellom virksomheter. BUDSJETTETS INNTEKTSSIDE Skatt og rammetilskudd Askim kommune har siden 2003 opplevd en merkbar svikt i skatteinntektene sammenlignet med landet for øvrig. Mens skatteinngangen per innbygger i Askim lå på 100 % av landsgjennomsnittet i 2003, var den ved utgangen av 2008 nede i 93,5 %. Per september 2011 utgjør andelen 87,4 %. Dette viser at den kraftige velstandsutviklingen som Norge har vært inne i de siste årene ikke fordeler seg likt over landet. Utviklingen i Askim er i tråd med trenden i de fleste andre Østfold-kommunene. Ved utarbeidelse av budsjettet for 2012 kan det se ut som denne trenden er i ferd med å flate ut. Mens kommunen til og med 2004 fikk kompensert 90 % av en eventuell svikt i skatteinntektene gjennom økte rammeoverføringer fra staten, er kompensasjonen ved dagens inntektssystem 60 % i 2012, som i 2011, for nivået mellom 90 og 100 % av landsgjennomsnittet. For nivået under 90 % kompenseres Askim tilnærmet fullt ut for svak skatteinngang. Kommunene er dermed blitt langt mer sårbare ved skattesvikt og ulikhetene øker mellom skattesterke og skattesvake kommuner. På grunn av stor aktivitet innenfor både privat og offentlig sektor har anslaget for skatt og rammetilskudd blitt oppjustert gjennom året i perioden Økte frie inntekter har bidratt sterkt til et bedre årsresultat for Askim enn forventet de siste årene. Som en direkte følge av den internasjonale finanskrisen medførte det en ganske kraftig konjunkturnedgang hvor flere land opplevde resesjon (negativ økonomisk vekst). Historisk sett har statens anslag på frie inntekter blitt underestimert i oppgangstider og overestimert i nedgangstider. Budsjettet for skatt og rammetilskudd er satt til det nivå som følger av statsbudsjettet for Basert på forventninger om inntektsutjevnende tilskudd, er rammen satt til 637,5 mill. kr. Eiendomsskatt Eiendomsskatten på verker og bruk er oppført med 40,7 mill. kr i budsjettet for Dette er kr høyere enn i 2011 og skyldes dels merinntekter som endring av maksskatt på kraftverk i Skatten tilfaller i sin helhet kommunen. Askim har i 2010/2011 foretatt en retaksering av verk og bruk eksklusive kraftanlegg. Det er framsatt tre klager på de nye takster. Rådmannen forventer nå at denne retakseringen gir kr lavere inntekter enn tidligere antatt. 8 Økning i skatteinntekter og rammetilskudd skyldes økte anslag for kommunal medfinansiering og kompensasjon til barnehagedriften i forbindelse med nasjonale reformer. SIDE 48

49 Konsesjonskraft Kommunen kjøper konsesjonskraft til selvkost. Inntektene er budsjettert til 4,2 mill. kr i I Økonomiplanen var det anslått inntekter på 5 mill. kr. Utviklingen i strømpriser har vært svakere enn antatt ett år tilbake, og anslagene er derfor nedjustert. Beløpet baserer seg på forventninger om hvilke strømpriser som kan legges inn i avtalene for Momskompensasjon For 2012 er det lagt inn 19,1 mill. kr i momskompensasjon drift. 40 % momskompensasjon knyttet til investering er ført i driftsbudsjettet og ligger innenfor de 19,1 mill. kr. De resterende, pålagte 60 % momskompensasjon av investering er budsjettert som refusjoner i investeringsbudsjettet. Statstilskudd flyktninger Statstilskuddet til flyktninger er satt til 7,0 mill. kroner som er 3,2 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjettert i Det er lagt inn forventninger om bosetting 12 nye personer i 2012, herav 10 førstegangsbosatte. Kompensasjonstilskudd renter og avdrag Kompensasjon for renter og avdrag til bygging av sykehjemsplasser, omsorgsboliger og opprustning av skoler må ses i sammenheng med budsjetterte renter og avdrag. Rentekompensasjonen følger Husbankens flytende rente. Det er ført opp 5,5 mill. kr i rentekompensasjon for Utbytte fra Østfold Energi Utbytte fra Østfold Energi er satt til 5,0 mill. kr som tilsvarer rådmannens forslag for Anslaget ligger 2 mill kr under revidert budsjett for 2011 og er 1,3 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjettert i Rådmannen foreslår at utbytte utover budsjettert beløp avsettes til fond som benyttes til strategiske næringsutviklingstiltak. Renter og avdrag I kommunelovens 50 pkt. 7 heter det at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskiftet. Nedbetaling på kommunens investeringslån må altså skje i takt med det beregnede verditapet på anleggsmidlene. Etter denne endringen i kommuneloven, en gradvis forverring i kommuneøkonomien og et mer helhetlig fokus på styring av kommunens samlede finansportefølje, er det blitt mer vanlig at kommunene budsjetterer med årlige avdrag i forhold til en nedre kontrollgrense. For 2012 er kontrollgrensen for avdrag beregnet til rundt 23,0 mill. kr basert på investeringsbudsjettet for Avdraget tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag. Pengemarkedsrenten har økt med 0,4 % sammenlignet rentenivået i oktober Nivået ligger per oktober 2011, på 3,0 % og forventes å gradvis øke i årene som kommer. Av kommunens eksisterende lånegjeld er man mindre utsatt for rentesvingninger (se kapittel Økonomiske rammebetingelser, Utvikling i rentemarkedet ) mens låneopptakene i 2011 skjer til flytende rente noe som innebærer at differansen mellom kommunens effektive rente på innlån og markedsrenten, reduseres. Av en samlet lånegjeld ved utgangen av 2011 på om lag 950,2 mill. kr vil rundt 786,0 mill. kr være investeringslån, 102 mill. kr Startlån og omlag 62 mill. kr lån til andre, herunder Askim Kulturhus AS og SIDE 49

50 Salgs- og leieinntekter, adm., styring og fellesutg Salgs- og leieinntekter, barnehage Salgs- og leieinntekter, SFO grunnskoleopplæring Salgs- og leieinntekter, pleie og omsorg Salgs- og leieinntekter, vann, avløp og renovasjon/avfall Salgs- og leieinntekter, fysisk. Planlegging Salgs- og leieinntekter, kultur Prosent Østfoldbadet AS. Budsjetterte renteutgifter for 2012 utgjør 40 mill. kr. Dette skal fange opp både økte rentekostnader og økt lånegjeld knyttet til neste års investeringer og Startlån. Renteinntektene forventes å synke med 3,0 mill. kr til 8,0 mill. kr fra 2011 til 2012 hovedsakelig som følge av lavere forventet avkastning på plasserte midler og redusert lånerente i Husbanken. LIKVIDITET Kommunens beholdning av likvider er styrket som følge av et positivt netto driftsresultat hvert år siden Likvide midler plassert i bank og verdipapirer utgjør per om lag 190 mill. kr. I denne summen inngår også ubrukte lånemidler. Likviditeten anses som rimelig god og dekker kommunens behov for likvide midler gjennom hele året. På grunn av forskjeller i tidspunktene for inn- og utbetalinger er likviditeten vanligvis dårligst i perioden mai august. Kommunen har for tiden ingen trekkrettigheter i bank. AVGIFTER, GEBYRER OG EGENBETALINGER De kommunale tjenester finansieres på ulike måter gjennom skatt og rammetilskudd fra staten, øremerkede tilskudd eller gjennom å selge tjenester eller belaste brukeren gjennom brukerbetaling. Mens grunnskoleopplæring skal være gratis og salgsinntekter kun er oppgjør mellom kommuner, er renovasjon en tjenester der lovverket pålegger kommunene at brukerbetalinger skal dekke alle kostnader (selvkost). Selvkostprinsippet bør legges til grunn for betalingssatser der rammeverket legger opp til det. Dette gjelder tekniske tjenester, plan- og byggesak og SFO. For andre tjenester krever også inn brukerbetaling, men her er ikke selvkost lagt til grunn i rammeverket. Dette gjelder tjenester som barnehage og praktisk bistand i hjemmet. I figuren er vist andel av driftsutgifter for ulike tjenester (kapitalkostnader er ikke medregnet derfor over 100 %), som dekkes av salgsinntekter og brukerbetaling i Figuren gjelder Askim, Eidsberg og mest sammenlignbare kommuner for Askim. Figuren viser at for de typiske tjenester der selvkost normalt legges til grunn, dekker salgs- og leieinntektene en langt lavere andel av driftsutgiftene i Askim enn tilfellet er i Eidsberg og de mest sammenlignbare kommuner. En gjennomgang rådmannen har foretatt viser at dekningsgraden er helt nede i 10 % for enkelte tjenester. Som ett av de strategiske grep foreslår rådmannen en gradvis heving av nivået på brukerbetalinger. For de mest aktuelle tjenester vil gebyrnivået også i 2012, dersom nivået heves i tråd med rådmannens forslag, ligge vesentlig unna selvkost. Andel av driftsutgifter dekket av salg av tjenester og brukerbetaling Askim Kommunegruppe 8 Eidsberg Satsene for gebyrer, egenbetalinger og avgifter for 2012 fremgår oversikten side Flere av satsene er oppjustert i tråd med den kommunale deflatoren. Noen satser er imidlertid holdt uendret fordi de allerede oppleves å være satt relativt høyt, mens andre økes mer fordi de ikke er blitt justert på noen år eller fordi forutsetningene for beregning er endret. SIDE 50

51 Årsgebyrene for vann og avløp økes med henholdsvis 15,2 % og 6,6 %. Det er planlagt store investeringer i rørnettet siden mange av de eksisterende rørene er gamle og i svært dårlig forfatning. Årsgebyret for renovasjon økes med 107 kr, det er også engangsøkning av feieavgiften. For Byggesak og regulering under Stab og støtte ble det store endringer fra Da ble lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) med forskrift satt i kraft. Dette medførte behov for nytt regulativ for arbeid etter matrikkelloven. Forslaget er utarbeidet etter mal fra Geo Forum/Statens kartverk, og fremgår i sin helhet under Satser for gebyrer, egenbetalinger og avgifter for 2012, punkt 4. I tillegg blir det endrede gebyrer innenfor kart og oppmåling og betalingsregulativ for plan- og byggesaker. Festeavgiften for gravplass beholdes uendret på 100 kr. Husleiene i kommunale utleieboliger og leiligheter oppjusteres i tråd med utviklingen i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. Transport til dagsenteret for eldre er et frivillig tilbud. Som i andre kommuner må bruker betale for denne transporten. Betaling for trygghetsalarm beholdes uendret på 200 kr per måned. Nivået på foreldrebetaling for plass i barnehage er videreført. Minstesatsen for de med inntekt under 2,3 ganger grunnbeløpet i folketrygden oppjusteres med 3,3 %. Egenbetaling for mat i barnehagen økes fra 230 kr til 388 kr. Det er foretatt mindre justeringer i lokal forskrift om betaling for plass ved skolefritidsordning (SFO). Satsen for plass i SFO prisjusteres med 3,3 %. Det samme gjør egenbetalingene for mat. SFO-vedtektene ble behandlet i bystyret, sak 81/10, 16. desember Det ble da gjort endringer både i plasstørrelser og betaling. Endringene trådte i kraft fra august Egenbetaling i kulturskolen justeres for lønns- og prisvekst fra kr til kr per elev per semester, uavhengig om det er gruppeundervisning, søsken eller lignende. Prisene for leie av haller og baner økes med 30 % fra 2011 til Lønns- og prisvekst Regjeringen legger til grunn en lønns- og prisvekst i kommunal sektor (kommunal deflator) på 3,3 %. Prisveksten er anslått til 1,3 % og lønnsveksten til 4,3 %. Pensjon Askim budsjetterer med en pensjonssats på 15 % for alle ansatte med unntak av lærere hvor satsen er satt til 13,3 %. De benyttede satsene er ment å dekke kommunens beregnede pensjonskostnad i Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse i I tillegg er det avsatt 4,37 mill. kr til Avtalefestet pensjon (AFP). Pensjonspremiene som kommunen betaler er høyere enn den beregnede pensjonssatsen, og kommunen må dekke inn differansen over 10 år. Dermed tilnærmer pensjonspremien seg pensjonskostnadene. Det betyr at kommunen må dekke inn et større beløp hvert år. Denne endringen gjelder kun nye premier. Ved fordeling av premieavvik fra tidligere år forholder en seg fortsatt til 15 år. For 2012 utgjør dette 2,1 mill kr. Driftsrammer for virksomhetene Fordelt netto driftsramme per virksomhet fremgår av budsjettskjema 1B blir en videreføring av 2011 hvor aktivitetsnivået fortsatt må reduseres ytterligere på flere områder. Prosjekt Bærekraftig utvikling er førende for budsjettarbeidet Prosjektet omtales nærmere under kapittel Utviklingstrekk og strategiske grep. Med de kommende års ambisiøse investeringsprosjekter som ungdomsskole og omsorgsboliger, stiger behovet for økt egenkapital, overføringer fra drift til investering. SIDE 51

52 Rammene for virksomhetene tar utgangspunkt i revidert budsjett for Deretter er rammene korrigert for eventuelle inntekter, tekniske justeringer og omfordeling, krav til effektivisering og aktivitetsendringer. Budsjettskjema 1B viser endringer i rammene i kroner i forhold til opprinnelig budsjett Det vises for øvrig til omtalen ovenfor om Kommunens tjenesteproduksjon for informasjon om hvilke aktivitetsendringer og øvrige endringer som er lagt inn i budsjettet for Virksomheter som driver med over- eller underskudd Bystyret har vedtatt et eget reglement for overføring av over- og underskudd som skal ivareta prinsippene om at virksomhetene er ansvarlig for egne økonomiske rammer. Motivasjonen er beskrevet i reglementet om at regnskapsmessige overskudd overføres virksomheten til benyttelse i et senere budsjettår, men underskudd må dekkes inn. Reglementet er ikke tatt i bruk fullt ut. Det er nødvendig at kommunen har tilstrekkelig med fondsreserver som kan fange opp behovet for årlige avsetninger hos både virksomheter og kommunen samlet. I de senere år har virksomhetene samlet gått med underskudd og avsetninger til disposisjonsfond kan utelukkende skje gjennom et positivt netto driftsresultat. I 2012 vil man gjennomgå kommunens rutiner i forhold til det nåværende reglement. SIDE 52

53 RESSURSBRUK OG KVALITET KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRAS 3 HOVEDGRUPPER I KOSTRA settes regnskaps- og tjenestedata sammen til nøkkeltall i 3 hovedområder: Prioritering, dekningsgrader og produktivitet. Prioritering - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Dette skal gi en indikasjon på hvordan midler blir benyttet innen de ulike delene av kommunens tjenesteproduksjon. I KOSTRA blir prioritering målt ved å sammenstille ressursbruk og befolkningstall. Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Dette skal gi et bilde av hvor stor andel av befolkningen som mottar ulike tjenester, og er dermed også til en viss grad et uttrykk for tilgjengelighet for den enkelte tjenesten. I KOSTRA blir dekningsgrad målt ved å sammenstille tjenesteproduksjonen med målgruppe og befolkningstall. Produktivitet - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Denne indikatoren gir således et bilde av produsert mengde sett i forhold til ressursbruk. Dette er ikke det samme som effektivitet, som defineres som verdiskapning delt på ressursbruk. Den gir dermed ikke et bilde av verdiskapningen, der kvalitet og standard i tillegg må måles. UTVALGTE NØKKELTALL Vi har valgt å kommentere utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA-analysen på noen viktige områder. Tallene sammenliknes i hovedsak med gjennomsnittet for Østfold, men bør også sees i sammenheng med kommunegruppe 8. Nøkkeltallene sier ingenting om kvaliteten på tjenestene. Askim kommunes prosentvise fordeling av brutto driftsinntekter de siste tre årene Skatt på inntekt og formue 37,7 37,7 38,3 Konsesjonskraftinntekter 0,4 0,8 0,6 Statlige rammeoverføringer 20,6 19,8 18 Andre statlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskatt 4 4,6 4,8 4,6 4,8 5,2 Salgs- og leieinntekter 13,8 13,6 13,3 Andre driftsinntekter 19 18,6 19, SIDE 53

54 BARNEHAGE Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år Askim Gj.snitt Østfold Tabellen sammenlikner andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år og andel barn 1-5 år med barnehageplass for Askim med Østfold, kommunegruppe 8 og landet utenom Oslo for 2010 ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år 55,8 49,2 59,5 55,9 Andel barn 1 5 år med barnehageplass 85,5 86,1 90,9 89,9 Innen barnehageområdet ligger Askim kommune over gjennomsnittet både for Østfold og sammenlignbare kommuner når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år til barnehage. Når det gjelder dekningsgrad ligger Askim omtrent likt med gjennomsnittet i Østfold, men fortsatt lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Askims barnehager har høy produktivitet. Det ser vi ut fra at vi ligger vesentlig høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet når det gjelder antall korrigerte oppholdstimer per årsverk. SIDE 54

55 GRUNNSKOLE/SFO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Askim Gj.snitt landet utenom Oslo Tabellen sammenlikner andel barn i skolefritidsordningen og enhetskostnad pr. plass i SFO for Askim med Østfold, kommunegruppe 8 og landet utenom Oslo for 2010 GJ. SNITT GJ. SNITT GJ. SNITT- ASKIM KOMMUNE KOMMUNER I LANDET KOMMUNEGR. 8 ØSTFOLD UTENOM OSLO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, Prosent Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr. innbygger 6 9 år 63,8 58,1 58,6 59, Andelen barn i skolefritidsordningen har økt ytterligere I 2010, og ligger over landsgjennomsnittet for alle kommuner utenom Oslo. Enhetskostnaden per plass i SFO ligger samtidig lavere enn både gjennomsnittet i Østfold og for sammenlignbare kommuner. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning i Askim er lavere per innbygger 6-15 år enn både gjennomsnittet for Østfold og landsgjennomsnittet. Dette kan ha sammenheng med at elevtallet i grunnskolen har gått noe opp igjen fra 2009 til 2010, kommunen har opprettholdt de samme ressursene til grunnskoleundervisningen samme periode. Den gjennomsnittlige utgiften per elev blir dermed lavere. AKTIVITETSTILBUD FOR BARN OG UNGE Når det gjelder nøkkeltall for aktivitetstilbud for barn og unge ser vi at Askim ligger på gjennomsnittet for Østfold. For idrett kan vi registrere at Askim ligger betydelig over gjennomsnittet for Østfold og for sammenlignbare kommuner. Aktiviteten knyttet til biblioteket ligger også over gjennomsnittet for Østfold, når det gjelder utlån. SIDE 55

56 HELSE OG OMSORG Kommunen har høyere gjennomsnittlig enhetskostnad enn gjennomsnittet for Østfold til barnevern. Andelen barn med tiltak er klart høyere enn sammenlignbare kommuner, og ligger også over nivået for Østfold. Andel barn som mottar tiltak i Askim kommune er stabilt sammenliknet med Når det gjelder netto driftsutgifter per innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering, ser vi at Askim kommune bruker noe mer ressurser på dette område enn gjennomsnittet i Østfold, men mindre enn landet for øvrig. Netto driftsutgifter per innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren Askim Gj.snitt Østfold Gj.snitt kommunegr Tabellen sammenlikner netto driftsutgifter per. innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren for Askim med Østfold, kommunegruppe 8 og landet utenom Oslo for 2010 ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT GJ. SNITT GJ. SNITT- KOMMUNER I LANDET KOMMUNEGR. 8 ØSTFOLD UTENOM OSLO Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren Enhetskostnaden til pleie- og omsorgstjenester ligger lavt, sammenlignet med Østfold. Derimot ligger dekningsgradene over snittet. Ser vi for eksempel på andelen mottakere av hjemmetjenester over år, ligger vi godt over gjennomsnittet i Østfold og kommunegruppe 8. I tillegg kan det opplyses at andelen brukere med omfattende bistandsbehov er lavere i Askim. Disse forholdene kan forklare lavere brutto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker. Tallene kan tyde på at få søkere får avslag, og kostnadene per bruker vil da bli lavere. Vi bruker mer penger per sykehjemsplass enn gjennomsnittet i Østfold. NAV Netto driftsutgifter per innbygger til sosiale tjenester er lavere enn nivået i Østfold, men noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Det er videre en liten økning i antall sosialhjelpsmottakere fra 2009 til SIDE 56

57 KOSTRA NØKKELTALL REVIDERTE TALL PER ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO PRIORITERING: Netto driftsutg. pr. innbygger 1 5 år i kr, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren Netto driftsutg. pr. innbygger år i kr, Sosialtjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger 0 17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutg. pr. innb. i kr, administrasjon og styring Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr. innbygger 6 9 år Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til komm. kultur- og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunale veier og gater i alt Netto kommunale driftsutgifter til kirkeformål pr. innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering, pr. innbygger SIDE 57

58 ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO DEKNINGSGRADER: Andel barn 1 5 år med Barnehageplass 85,5 85,5 86,1 90,9 89,9 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass 14,8 15,4 10,2 6,7 7,9 Andel barn med barneverns-tiltak ifht. innbyggere 0-17 år 6,0 6,0 4,9 4,4 4,5 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, Prosent 62,9 63,8 58,1 58,6 59,8 Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb år. Enhet :? Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb. 80 år og over. Enhet :? PRODUKTIVITET: Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr. elev Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Årsgebyr vannforsyning (kr) (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr avløpstjenesten (kr) (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) (kr) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate SIDE 58

59 INVESTERINGER OG FINANSIERING Innledning Investeringer med finansiering for perioden fremgår av budsjettskjema 2A og 2B, s. 79. Rådmannen foreslår for økonomiplanperioden , at det foretas investeringer i bygninger og anlegg for totalt 354,9 mill kr. I tillegg kommer egenkapitalinnskudd og videreutlån fra Husbanken (Startlån), slik at totale investeringsutgifter blir på 459,3 mill. kr. Rådmannen foreslår bruk av lånemidler med 284,5 mill. kr for perioden, herav utgjør Startlån (som lånes ut videre) 40 mill. kr. Rådmannen foreslår videre at totalt 36 mill. kr av investeringene finansieres gjennom inntekter fra salg av eiendom. Momskompensasjon på investeringer, som fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet, utgjør 40 mill kr. Rådmannen foreslår å overføre 10 mill. kr årlig fra driftsbudsjettet, til finansiering av årets investeringer. I økonomiplan er det forutsatt en overføring på 20 mill. kr per år. På bakgrunn av kommunens økonomiske utfordringer ser rådmannen seg tvunget til å foreslå en nedjustering av den årlige overføringen. Den klart største enkeltinvesteringen i økonomiplanperioden, er ny ungdomsskole, som er ført opp med 150 mill. kr i 2012 og Rådmannen viser til nærmere omtale under. De beregnede anleggskostnader for ny ungdomsskole har økt vesentlig gjennom planprosessen. Mens det i økonomiplan ble operert med et anslag på 200 mill. kr, ligger anslaget nå på 360 mill. kr, eller en økning 160 mill. kr. Årlige kapitalkostnader (gitt normalsituasjon i pengemarkedet), knyttet til økningen alene (160 mill. kr), utgjør rundt 12 mill. kr. Dette får konsekvenser både til muligheten for å gjennomføre andre investeringstiltak og for driftstiltak. Askim kommune må i tillegg forvente å gjennomføre betydelige investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger med døgnkontinuerlig skift i årene etter 2014 (fram mot 2025). Selv om framtidens eldre vil være friskere og ha høyere funksjonsevne, vil det være behov for å utvide kapasiteten. Rådmannen mener det er nødvendig å møte denne utfordringen gjennom å avsette nye midler til fond, slik at størrelsen på låneopptakene kan reduseres. Mål for netto lånegjeld Inntekter knyttet til kraftproduksjon har gitt Askim kommune ekstra inntekter sammenlignet med mange andre Østfoldkommuner. Kommunen bør derfor kunne ha som mål å ha en gjeldsgrad som er lik eller noe lavere enn gjennomsnitt for landet og fylket. Gjeld som andel av driftsinntektene sier noe om kommunens evne til å betjene gjelden med løpende driftsinntekter. Samtidig gir det en indikasjon på hvor følsom kommunen over tid er for en økning i rentenivået. Kommunens følsomhet mot renteøkninger kan i noen grad dempes ved rentebinding på deler av låneporteføljen. Tålegrense for investeringer Bystyret har tidligere vedtatt at netto lånegjeld 9 ikke skal overstige 70 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld utgjorde per % av brutto driftsinntekter, mens snittet for landet utenom Oslo var 65,4 % og for kommunegruppe 8 66,4 %. For at ikke gjelden på lang sikt skal overstige terskelverdien kan ikke det årlige låneopptaket over tid utgjøre mer enn summen av betalte avdrag og måltallets andel av årlig vekst i brutto driftsutgifter. Rådmannen foreslår at ambisjonsnivå for 2012 bør settes opp 80 %. Skjønnsmidler og tilskudd Kommunen bør søke å øke egenfinansieringen utover det som er lagt inn i budsjettet for å unngå en for kraftig opptrapping av lånegjelden. Forslag til lånevolum i perioden kan reduseres dersom man finner alternative inntektskilder, slik som økte inntekter fra salg av eiendommer, økte overføringer fra drift til investeringer eller økte bidrag fra stat og private. 9 Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. SIDE 59

60 Egenfinansiering over driftsbudsjettet Bystyret har tidligere satt som målsetning å oppnå et netto driftsresultat på 3 %. Dette utgjør mill. kr årlig fra drift til egenfinansiering av investeringer. Som følge av de utfordringer kommunen står overfor når det gjelder å tilpasse driftsnivået til knappe rammer, beløper overføring fra drift til egenfinansiering av investeringer seg til 14 mill. kr i Overføringen reduseres til 10 mill. kr i 2012 og beholdes på 10 mill. kr årlig resten av økonomiplanperioden. Dette er lavere enn hva driftsresultat på 3 % skulle tilsi. Dersom egenfinansieringen over driftsbudsjettet kan økes utover planlagte overføringer, vil lånebehovet bli tilsvarende mindre. Selvfinansierende investeringer Det har vært behov for en betydelig opptrapping av investeringene innenfor vann- og avløpssektoren (VA-sektoren) etter mange år med lavt investeringsnivå og en gammelt og utslitt ledningsnett. Det ble anslått et investeringsbehov innenfor VA-sektoren på 80,0 mill. kr i hele planperioden. Investeringene påvirker gjeldens andel av brutto driftsinntekter, men er selvfinansierende i den forstand at utgifter til avdrag og renter blir dekket gjennom gebyrinntekter. Prosjektet startet opp i 2010 og er godt i gang. Salg av kommunale eiendommer Salg av eiendommer (tomter, bygninger og anlegg) utgjør en kilde til egenfinansiering av planlagte investeringer. Det ble i 2009 solgt eiendommer for 16,5 mill. kr og i 2010 for 1,2 mill. kr. Målet var 20 mill. kr begge årene. Første etappe av eneboligtomtene på Frydenlund er klare for salg og det er inngått avtale om salg av tomt til Møbelringen og Statoil på Eiebakke/Sekkelsten. Når det gjelder tomta til møbelringen er salget usikkert, og inntekten kan derfor ikke påregnes. Fylkesmannens avslag på dispensasjonssøknad er påklaget til Miljøverndepartementet. Bystyret har vedtatt Askim kommunes byggeområder skal selges. Det er også vedtatt at eiendommer og bygg kommunens tjenester ikke har behov for skal selges. Det blir lagt fram sak til politisk behandling om salg av Askim kommunes byggeområder. Følgende områder og eiendommer er aktuelle for salg: Eneboligtomtene på Frydenlund (etappevis salg til høystbydende over selvkostpris i 2011, 2012 og 2013) Rom Nordre (ca.150 dekar byggeområde for boliger) Vest for Rom skole (omkring 10 dekar byggeområde for boliger) Tre eiendommer ved Skolegata (Frivillighetssentralen og parkeringsplass) To eiendommer ved Røde kors huset (vedtak om opsjon for utbygger) En del av parkeringsplassen ved Osloveien/Vammaveien (vedtak om opsjon for utbygger) En del av tomta ved Løken ungdomsskole (den delen Askim kommune ikke har behov for) Torggata 5 (eies av Askim Rådhus AS) Paviljongen ved Skolegata (virksomhet Kultur flyttes til ny ungdomsskole) En eller to skoleieendommer (avhengig av vedtak i skolestrukturplan om 4 eller 5 barneskoler) Inntil tre barnehageeiendommer (dersom det vedtas å bygg/etablere en ny stor barnehage) Det er ikke utarbeidet anslag for hvor store salgsinntektene kan være. Inntektene vil være avhengige av byggeformål og utbyggingstetthet og på hvilke tidspunkt ubebygde eiendommer kan utbygges. Markedssituasjonen på salgstidspunktene vil også være avgjørende for hvilke inntekter det er mulig å oppnå. Forutsetninger for salgene skal fastsettes i egen sak til politisk behandling. SIDE 60

61 Rådmannen har ført opp inntekter fra disse salgene i siste del av perioden, etter at nødvendig reguleringsarbeid er foretatt. Investeringer og gjeld i andre selskaper Askim kommune har overtatt lånegjelden til både Østfoldbadet AS og Askim Kulturhus AS, mens Askim Rådhus AS har en gjenværende gjeld på rundt 96 mill. kr etter utbygging av rådhuset. I tillegg kommer nye låneopptak i Eiendomsselskapet Askim AS. I sum betyr dette at kommunen har betydelige forpliktelser liggende i andre selskaper som like gjerne kunne vært en del av kommunens lånegjeld og dermed økt netto lånegjeld andel av brutto driftsinntekter betraktelig. Også andre kommuner har tilsvarende selskapsstrukturer i form av kommunale eiendomsselskaper og lignende. Et forsvarlig investeringsprogram Det investeringsvolum som det er lagt opp til i økonomiplanen medfører at gjeldens andel av brutto driftsinntekter overstiger 70 % i utgangen av I planperioden er det lagt opp til salg av eiendommer på totalt 30 mill. kr. Dette er en halvering sammenlignet med forrige planperiode. Det blir dermed vanskelig å redusere netto lånegjeld ved hjelp av økte inntekter fra salg av eiendommer. Rådmannens foreslår å økte taket på netto lånegjeld til 80 %. Det investeringsprogrammet som det legges opp til i 4-årsperioden vil kreve god budsjettdisiplin på alle nivå i organisasjonen vår slik at eventuelle merinntekter kan benyttes som egenkapital i investeringene. Momskompensasjon på investeringer Omlegging av momskompensasjonsordningen i 2010 medfører til at momskompensasjon knyttet til investeringer gradvis må inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i drift. Det ble vedtatt en overgangsordning med gradvis opptrapping frem mot full inntektsføring i investeringsregnskapet fra For 2012 skal 60 % av momskompensasjon investeringer overføres investeringsregnskapet. PROSJEKTER INNENFOR RAMMEN Ny ungdomsskole Ny ungdomsskole er lagt inn med til sammen 360 mill. kr. Prosjektet ble påbegynt 2011 med fullførelse i Anslaget er økt med 20 mill. kr fra foregående økonomiplan. Det er lagt inn 10 mill kr. i eksterne tilskudd, blant annet spillemidler og tilskudd fra ENOVA. Prosjektet inkluderer flerbrukshall og også en mekkegarasje. Skolen er dimensjonert for 720 elever, men kan relativt enkelt utvides til 750 elever. Prosjektet legger vekt på arealeffektivitet og fleksible løsninger. Rådmannen vil understreke at selv om anleggskostnadene er høye, ligger det også gevinster å hente. Energibruken vil gå vesentlig ned sammenlignet med dagens to skoler. Øvrige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold vil også gå ned, og dermed kunne redusere driftsrammen til Eiendom og intern service. Omsorgsboliger for utviklingshemmede Behovet for bygging av omsorgsboliger for utviklingshemmede er synliggjort gjennom boligsosial handlingsplan. Arbeidet er påbegynt, det bygges 10 nye omsorgsboliger og innflytting er beregnet til høsten Boliger for vanskeligstilte. For Økonomiplan er det ført opp 7,5 mill. kr årlig til kjøp av boliger for vanskeligstilte. Askim kommune har hatt vansker med å kunne tilby flyktninger og andre utleiebolig. For 2012 er det ført opp 7,5 mill. kr i investeringsutgifter. Dette er i tråd med vedtatt Økonomiplan Av nye boliger som er anskaffet i 2011 er en disponert til utleiebolig (midlertidig bolig) for NAV. IKT-investeringer Det er ført opp 3,0 mill kr. til IKT-investeringer i 2012 og Deretter 2,0 mill. kr årlig ut økonomiplanperioden. Hovedtyngden av IKT-relaterte utgifter belastes hovedsakelig Smaalensveven IKT IKS (SMIKT). Utgiftene SMIKT har med fellessystemer, blir fordelt på eierkommunene etter en fordelingsnøkkel. Denne fordelingsmodellen er i disse dager oppe til evaluering. I Askim belastes denne utgiften overføringskapitlet. Anskaffelser av utstyr, og av nye systemer gjennom året, vil belastes kommunen direkte. Virksomhetene er oppfordret til å gjennomføre IKT-tiltak som kan medføre en mer effektiv oppgaveløsning. Rammen kan benyttes til å anskaffe PC-er og terminaler når en slik anskaffelse, etter de kommunale regnskapsregler, kan anses som en investering. Årlige driftsutgifter (årlige lisenser mv) belastes driftsbudsjettet. SIDE 61

62 Til IKT i skolen er det oppført kr årlig fra Eksamen 2012 skal gjennomføres elektronisk, og skolen må oppgradere sitt IKT utstyr, og sørge for at man har nok maskiner til å kunne gjennomføre dette. Opprustning av bygninger herunder ENØK-tiltak og universell utforming Rådmannen viderefører en årlig ramme på 10 mill. kr til opprusting av bygninger og anlegg, herunder ENØK-tiltak, og tiltak for universell utforming. Dette er et lavere beløp enn ønskelig, og lavere enn det beløp som årlig kreves for å unngå at vedlikeholdsetterslepet øker. Størrelsen på denne rammen må imidlertid balanseres mot størrelsen på virksomhetens årlige driftsrammer Arealutvikling For å kunne følge opp kommuneplanens arealdel er det lagt inn 2,0 mill. kr årlig i hele planperioden til arealutvikling. Jernbaneparken Det er ført opp 1,25 mill. kr til opprusting av Jernbaneparken. Tiltaket er en del av prosjektet Byene Askim og Mysen mot I hver by er det pekt ut tre områder som skal utvikles mot å skape levende attraktive byer og møteplasser. Jernbaneparken er ett av tre områder i Askim kr av utgiftene er foreslått dekket av rammen til Universell utforming. Møteplassen er tenkt universelt utformet. Idrettens handlingsplan Som en oppfølging av idrettens handlingsplan er det avsatt 1,0 mill. kr til lys og ombygging av lysløypa i Prestegårdskogen. Det er også behov for en totalrenovering av 1. etasje på klubbhuset i idrettsparken. Innenfor en kostnadsramme på kr 3,0 mill er det muligheter for ombygginger fra 2 til 4 garderober og nytt dusjanlegg. Lekeapparater Etter årlig kontroll av lekeapparater oppstår det behov for utskifting av disse. Det er satt av kr i 2012 til blant annet gjerde på Korsgård skole. Videre avsettes det kr årlig i planperioden. Maskiner og biler 1,0 mill. kr er avsatt årlig til maskiner og biler. I 2012 er det behov for utskifting av feierbilene med kr kr. Feierbilene nærmer seg 10 år. Brannutstyr Brannvesenet har behov for oppgraderinger av lift. I 2012 planlegges det oppgradering av den 28 meter høye liften på Scania lastebil med kr 4,0 mill. kr. Bygningsmassen i Askim sentrum tilsier at det for framtiden er et stort behov for slik utstyr både til redning og til slukking. Vann og avløp Kommunedelplan for vann og avløp ble vedtatt i Investeringer innenfor vann og avløp er satt til 20,0 mill. kr årlig i planperioden. I 2012 planlegges oppstart av saneringen i Askim sentrum, saneringen av området Jernbanen ved Glava til klubbhuset, reservevannforsyning til Eidsberg og prosjekteringen av UV bestråling i vannverket. VA-investeringene er selvfinansierende gjennom at økning i kapitalkostnader dekkes gjennom en tilsvarende økning i gebyrinntekter fra brukerne. Asfaltering I budsjett 2012 er det avsatt kr til asfaltering av grusveien til Enger som i dag er uten asfalt. Som for tidligere år settes det av kr til trafikksikkerhetsarbeid. Skiltplan Midler til oppfølging av skiltplan er avsatt med kr årlig i planperioden. SIDE 62

63 Gatelys NVE har gitt frist på at innen 2015 skal 80 % av alt gatelys være målte anlegg. Askim kommune har få målte anlegg og mange må bygges om. I 2012 startes det opp med kr 1,0 mill til ombygginger. Målte anlegg kan på sikt mindre driftsutgifter og mulighet for stenging av gatelys på enkelte strekninger for eksempel nattestid. Romsåsen gruver Askim bystyre vedtok plan for utvikling av Romsåsen gruver i juni 2006 og det er lagt inn kr årlig ,5 mill. kr er i tillegg oppført i 2012 til servicebygg i Romsåsen. Telefonsentral Midler til telefonsentral på Løkentunet er ført opp med kr i Strategiske eiendomskjøp Rådmannen foreslår å sette av en årlig ramme til strategiske eiendomskjøp på kr 4 mill. kr gjennom hele planperioden. Denne rammebevilgningen gjør det mulig å anskaffe eiendommer som kan nyttes strategisk i kommunens tjeneste- og samfunnsutvikling, når aktuelle eiendommer legges ut for salg. I sak 37/11 å innløse eiendommen gnr. 55, bnr 12, ved Moen skole. Denne eiendommen er satt av til offentlig byggeområde i kommuneplanens arealdel Dette byggeområdet er aktuelt for å utvide/videreutvikle Moen Skole. Utgiften til denne innløsningen må belastes avsetningen til strategisk eiendomskjøp. Innløsingen gjennomføres enten ved minnelig avtale eller ved at skjønnsretten fastsetter prisen. Husbankens startlånsordning Det er budsjettert med et årlig låneopptak på 10 mill. kr gjennom Husbankens startlånsordning for vanskeligstilte i hele økonomiplanperioden. Dette er årlig 5 mill. kr lavere enn Etter å ha fått dekket etterslepet på behov for startlån siden innføringen, har utlånet nå flatet ut og behovet er på rundt 15 mill. kr pr år. Askim kommune er en aktiv bruker av startlånsordningen og har relativt store utlån sammenlignet med mange andre kommuner. Startlån som boligsosialt virkemiddel bidrar sammen med tiltak i regi av det kommunale hjelpeapparatet til å løse mange vanskelige saker. Gode og trygge boforhold står ofte helt sentralt i arbeidet med å finne gode løsninger for de berørte.. PROSJEKTER UTENFOR RAMMEN Omsorgsboliger for utviklingshemmende I økonomiplan lå inne et trinn 2 i utbygging av omsorgsboliger for utviklingshemmede (12-15 boliger). Rådmannen foreslo at dette tiltaket ble utsatt til etter økonomiplanperioden. I arbeidet med boligsosial handlingsplan vil det komme fram kartleggingstall på hvor mange som er i behov av et tilrettelagt botilbud. Dette vil handle om differensierte grupper av vanskeligstilte, og dermed også et differensiert behov for tilrettelegging. Den boligsosiale planleggingen må ta opp i seg mer kunnskap om administrative og økonomiske virkemidler, og spesielt Husbankens støtteordninger. Det tas sikte på endelig behandling av boligsosial handlingsplan innen sommeren Vedlikeholdsetterslepet Vedlikeholdsetterslepet for kommunale bygninger, anlegg og veger, er omtalt ved en rekke anledninger. Rådmannen har i økonomiplanperioden lagt inn en årlig ramme til opprusting av bygninger og anlegg på 10 mill. kr. Tiltak som har ENØK-gevinst og/eller fremmer universell utforming, skal ha prioritet innenfor rammen til opprustning. For å ligge på et normert nivå, for å unngå at etterslepet øker, burde rammen vært 4 mill. kr høyere, årlig. Rådmannen har ikke funnet plass til en slik økning, av hensyn til virksomhetenes driftsrammer. Kunstgressbane 2 på Korsgård Rådmannen har ikke funnet plass for en kunstgressbane 2 på Korsgård. Da formannskapet behandlet saken 26. august 2010, ble prosjektet utsatt uten nærmere tidsangivelse. I saken anbefalte rådmannen at realisering av banen evt. kunne skje gjennom privat finansiering. SIDE 63

64 Opparbeidelse av Shuckertlinna I sak 5/11 vedtok formannskapet å vurdere opparbeidelse av Scuckertlinna ved behandlingen av budsjett 2012 og økonomiplan Bakgrunnen for vedtaket var en henvendelse fra Romskollen AS om gjennomføring som et OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid). I vedtaket er det dessuten vist til at det ikke er mulig å gå til en direkte anskaffelse slik Romskollen AS foreslo og at et eventuelt anbud må lyses ut i hele EØS-området. Den aktuelle veistrekningen har en lengde på omtrent 700 meter og er forutsatt opparbeidet som samlevei med to kjørebaner og gang-/ og sykkelvei. Vegvesenets kostnadsanslag for denne typen vei gir en kostnad for opparbeidelse og grunnerverv på rundt 14 mill. kr. Askim kommune har ikke økonomisk mulighet til å sette av 14 mill. kr til å opparbeide veiforlengelsen i budsjettet for Ved salg av Askim kommunes byggeområder for boliger på Rom nordre (om lag 150 dekar) må det tas standpunkt til om Askim kommune skal opparbeide denne veiforbindelsen, eller om ansvaret for opparbeidelsen skal inngå i salget. Analyser av kommunale bygg og anlegg Det er gjennomført analyser på noen bygg, blant annet. Rådhuset, men det er behov for å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av flere kommunale bygninger og anlegg. Rådmannen har, i denne omgang, ikke funnet plass for tiltaket. Omsorgsboliger / institusjonsplasser Det er ikke lagt inn midler i investeringsbudsjettet til nye institusjonsplasser eller omsorgsboliger for eldre. Fram til 2025 vil antallet eldste eldre holde seg stabilt eller gå ned. Etter dette vokser antall eldre sterkt og det vil være behov for å bygge opp kapasiteten i forkant av økningen fra Rådmannen vil komme tilbake med forslag i senere økonomiplaner. Det vises til nærmere omtale under Økonomiplan Bystyret har tidligere fattet vedtak med investeringskonsekvenser som ikke er innarbeidet i økonomiplanen: Sak 60/07: I vedtatt skolebruksplan er det forutsatt en utbygging av Eid skole. Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til 30,0 mill. kr. I påvente av en ny gjennomgang av hele skolestrukturen i Askim for å se på mulighetene for å redusere antall barneskoler, er prosjektet ikke lagt inn i budsjettet. ANDRE PROSJEKTER Det arbeides dessuten med ulike prosjekter i administrasjonen som enten ikke er ferdig utredet eller hvor andre hensyn tilsier at prosjektene foreløpig ikke bør inn i budsjett eller økonomiplan. SIDE 64

65 Mill kroner ØKONOMIPLAN FRAMSKRIVNING AV ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Staten opererer med ettårige budsjetter, noe som gjør at den vekst staten kommer til å legge inn i kommunenes inntektsrammer for , er ukjent høsten I Nasjonalbudsjettet for 2012 har staten signalisert en moderat vekst i offentlige utgifter de nærmeste årene, med unntak av pensjonsutgifter som vil øke vesentlig. Renteutviklingen for de nærmeste årene er også usikker. Rådmannen har basert prognosene på siste pengepolitiske rapport fra Norges Bank (oktober). Her er renteøkningen utsatt noe i tid, sammenlignet med forrige rapport. Rådmannen har dermed basert rammene på hva administrasjonen i 2011 oppfatter som det mest sannsynlige utfall for inntektsrammene i Rammene er oppgitt i 2012-priser, noe som innebærer at rammene for ikke er justert for ordinær lønns- og prisvekst. Skatt og rammetilskudd Inntekter fra inntekts- og formuesskatt fra personer og det statlige rammetilskuddet utgjør de største postene i Disponibel ramme (det som gjenstår til fordeling til virksomhetene). Rådmannen har i tråd med Nasjonalbudsjettet for 2012 lagt inn en forventning om en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd samlet på 1 %. Dette anser man som forsvarlig ut fra realveksten i kommunenes inntektsrammer de seneste 20 år. Utvikling i Skatt og rammetilskudd 660,00 640,00 620,00 600,00 580,00 560,00 540, År Inntekter fra skatt og rammetilskudd vil i tillegg svinge fra år til år grunnet endringer i antall eldre, barn og unge og andre kriterier som påvirker rammetilskuddet fra staten. Rådmannen har lagt inn endringer i kriterieverdiene for ulike aldersgrupper ut fra framskriving av folketall. Rådmannen forventer at skatt og rammetilskudd samlet fram mot 2015 reelt vil øke med om lag 23,0 mill. kr. Andre tilskudd I andre tilskudd inngår integreringstilskuddet (flyktningetilskuddet) og tilskudd rentekompensasjon for skole- og omsorgsbygg. Det årlige integreringstilskudd avhenger av antallet som bosettes hvert år i planperioden ( ), eventuelle sekundærflyttinger fra/til Askim og antallet enslige mindreårige asylsøkere. Rådmannen har lagt til grunn at antall nye bosatte årlig utgjør 10 personer, at antallet sekundærflyktninger og antall enslige mindreårige forblir på nivå med Årlige inntekter fra integreringstilskudd antas å være 7 mill. kr årlig fram til Dersom antallet bosatte blir høyere eller lavere i perioden, endres samlet tilskudd tilsvarende. SIDE 65

66 Millioner kroner Øvrige inntekter Øvrige inntekter omfatter eiendomsskatteinntekt, konsesjonskraftinntekt og utbytte. Øvrige inntekter 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 Utbytte Konsesjonskraft Eiendomsskatt 10,00 0, År Askim kommune har relativt store inntekter som knytter seg til kraftproduksjon. Den største posten gjelder eiendomsskatt der mer enn 90 % gjelder eiendomsskatt på kraftanlegg. For de 4 dominerende kraftanlegg beregnes eiendomsskatten ut fra en maksimaltakst per kwt, og ikke ut fra salgsverdi på kraften. Eiendomsskatteinntektene for disse anleggene ble økt fra 2010 som en effekt av nytaksering av verker og bruk. I april 2011 sendte departementet ut et høringsnotat som blant annet beskrev bakgrunnen for innføring av maksimums- og minimumsreglene og virkninger for vertskommuner, kraftverk og staten ved avvikling av reglene. Departementet forslo i høringsnotatet og justere maksimums- og minimumsreglene i årene fremover. Regjeringens forslag om å øke maksimumsgrensen med 5 % i 2012 og ytterligere 11 % i 2013 i tillegg øke kapitaliseringsrenten fra 3,3 % til 4,5 % i 2013, vil gi kommunene en inntektsøkning på rundt 100 mill. kr i 2012 og en økning i 2013 på 220 mill. kr. For Askim tilsier dette økning av inntektene på rundt kr i 2012 og ytterligere kr i Konsesjonskraftinntektene avhenger av differansen mellom salgspris på kraften og hva det koster å produsere kraften. Rådmannen antar at kraftprisene gradvis vil øke fra 4,1 mill. kr i 2011 til 5,0 mill. kr i Rådmannen legger inn et forventet årlig utbytte fra Østfold Energi på 5,0 mill. kr. Renteutvikling og betjening av gjeld Rådmannen forventer en økning i netto renteutgifter utover i planperioden, men ikke fullt så stor økning som man forventet i forrige planperiode. Økningen knyttes hovedsakelig til en betydelig økning i netto lånegjeld. Rådmannen har her lagt til grunn de investeringer som framgår av Økonomiplan Det er lagt inn reviderte kostnadsanslag der slike er beregnet. Rådmannen har i tillegg lagt inn enkelte nye mindre investeringstiltak som rådmannen anser nødvendige. Oversikt over investeringstiltak framgår av budsjettskjema 2 A og B. Netto renteutgifter vil også øke som følge av forventet heving av rentenivået utover i planperioden. Som følge av inngåtte rentebindingsavtaler forventes økningen i renteutgifter å bli lavere enn det hevingen av det kortsiktige rentenivået skulle tilsi. SIDE 66

67 Disponibel ramme Rådmannens anslag for utviklingen i disponibel ramme framgår av budsjettskjema 1 A. 2012: 636,4 mill kr 2013: 637,3 mill kr 2014: 633,3 mill kr 2015: 632,5 mill kr Prisene er oppgitt i 2012-kroner, det vil si før kompensasjon for pris- og lønnsvekst. En realvekst i skatteinntekter og rammetilskudd på drøyt 23,0 mill. kr fra 2012 til 2015 vil bli spist opp av økte renteog avdragsutgifter. Økningen i rente- og avdragsutgifter har sammenheng både med en forventet økning av det generelle rentenivået og i hovedsak investeringen i ny ungdomsskole. Dermed gjenstår lite frie midler som kan tillegges drift. For å gjennomføre prioriterte driftstiltak i perioden er det derfor nødvendig samtidig å redusere driftsnivået for øvrig. 3,75 mill. kr ble bevilget til halvårsdrift av byggetrinn 1 av omsorgsboliger for personer med utviklingshemming (Eventyrveien) i Det må i 2013 legges til de resterende 4 mill. kr til helårsdrift av boligene. Byggetrinn 2 av nye omsorgsboliger for personer med utviklingshemming ble utsatt i forrige økonomiplan. Omsorgslønnen ble økt i 2011 for å dekke opp for tilbud til eksterne brukere. I planperioden må det legges inn midler til boveiledning, avlastning og/eller omsorgslønn for nye brukere som blir myndige i perioden. Dette kan komme til å utgjøre 4-5 mill. kr nye utgifter. Drift av trinn 2, som ble utsatt, vil til sammenligning koste mill. kr årlig. I 2012-budsjettet er det lagt inn midler til et halvt års drift av interkommunalt palliasjonsteam og interkommunalt rehabiliteringsteam. Tiltakene er knyttet til Samhandlingsreformen. Helårsdrift vil kreve 0,5-1 mill. kr i ekstra utgifter. I 2012 etableres et ACT (Assertive Community Treatment) - team ved Familiens Hus. I en prosjektperiode på 3 år bidrar Helsedirektoratet med midler. Kommunens delfinansiering øker gradvis i 3 års perioden, og øker vesentlig dersom teamet videreføres etter utløpet av prosjektperioden. Overføring av momskompensasjon på investeringer fra drifts- til investeringsbudsjettet fullføres i Overføringen medfører 3 mill. kr mindre til fordeling på virksomheter i 2013, og ytterligere reduksjon på 3 mill. kr i Økte pensjonskostnader. KS forventer at pensjonskostnadene vil øke betydelig framover. En del av økningen er knyttet til nedbygging av det såkalte premieavviket. Premieavviket er forskjellen på hva kommunen faktisk har betalt i pensjonspremie, og den pensjonskostnad som er belastet driftsregnskapet. Samtidig har den akkumulerte pensjonsgjelda kommet opp i 23 mrd kr. Dette beløpet skal også regnskapsføres i årene framover og landsstyret i KS mener dette ikke er mulig uten at det går ut over tjenestetilbudet. SIDE 67

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Budsjett 2013 Økonomiplan 2013 2016

Budsjett 2013 Økonomiplan 2013 2016 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013 2016 REVIDERT UTGAVE ETTER BYSTYREBEHANDLING 13.12.2012 SAKSPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: 13.12.2012 Sak: 58/12 Arkivsak: 12/574 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ÅRSBUDSJETT 2013 OG

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 1 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 Eksisterende politisk vedtatte og igangsatte planer: Vedtak (saksnr, dato og arkivnr.) 4/06 21.06.06 03/00419 77/07 27.09.07 05/507 11/12 16.02.12

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

VIRKSOMHETENES MÅLKART

VIRKSOMHETENES MÅLKART VIRKSOMHETENES MÅLKART 200 INNHOLDSFORTEGNELSE POLITISK VIRKSOMHET...3 RESSURSENHETEN...3 ADMINISTRASJONSENHETEN...4 ØKONOMIENHETEN...6 UTVIKLING...9 SERVICETORGET...3 FELLES MÅLKART FOR SKOLENE 200...7

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 02.04.2012/MSL Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen 12.04.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni.

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni. Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet Behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni 1 Bakgrunn Sør-Aurdal kommune hadde i 2007 et negativt driftsresultat på over 8 mill kroner. På bakgrunn

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

VIRKSOMHETENES MÅLKART 2008

VIRKSOMHETENES MÅLKART 2008 VIRKSOMHETENES MÅLKART 008 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Side Politisk virksomhet Nye Parkveien barnehage 33 Ressursenheten Rom barnehage 3 Administrasjonsenheten 3 Trippestadlia barnehage 37 Kjøp av tjenester

Detaljer

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

ASKIM KOMMUNE BUDSJETT 2009 SIDE 2

ASKIM KOMMUNE BUDSJETT 2009 SIDE 2 BUDSJETT 2009 ØKONOMIPLAN 2009-2012 SIDE 2 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS FORORD... 5 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET... 6 Plan- og styringssystemet...6 Visjonsplan 2006-2017...6 Fokusområder og mål...6 Årshjulet...7

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer