Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1. Styre, råd utval m v Møtestad Møtedato Styret Sandnessjøen Februar

Transkript

1 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utval m v Møtestad Møtedato Styret Sandnessjøen Februar Sak nr. 02/11 Referatsaker Vedtak - Sertifiseringskurs i offentlige anskaffelser Nohr-Con AS - Oppstart av arbeid med forvaltningsplan for vannregion Nordland Høringer frem til Alstahaug kommune uttale ang, Høring Utredning ferjesambandene Brønnøy Vevelstad - Alstahaug - Alstahaug kommune uttale ang. innspel til regional planstrategi for Nordland. - Referat fra Vesterålen Regionråds arbeidsutvalg 19.nov Vefsn kommune- Orientering om pågående arbeid med etablering av overgreps mottak på Helgeland. - Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS - Kommentarer fra AVINOR flyoperative forhold Samferdselsdepartementet, svar fra Mulig lufthavn på Helgeland - Eiendomsskatt Ilandføring av gass. Politiske vedtak: Herøy kommune Leirfjor kommune Træna kommune Vevelstad kommune Sømna kommune Vega kommune Hattfjelldal kommune Bindal kommune - Leirfjord kommune Vedtak fra Interkommunale samarbeidsordninger - Fylkesmannens informasjon om kommunekonferanse /7 april - Petter Dass-museet - Sponsor forespørsel - RKK Ytre Helgeland - Tiltaksplan - RKK Vefsn - Tiltaksplan - Nfk - Nytt tilflyttingsprosjekt sees i sammenheng med LUK - Nfk - Evaluering av ordningen med regionale partnerskap i Nordland - Arnt Jakobsen og Finn Jakobsen uttale ang, Høring Utredning ferjesambandene Brønnøy Vevelstad - Alstahaug - Helse Nord ønsker møtetidspunkt med HR - Nfk - Lokal Agenda Midler til lokale klima- og miljøforetak - Nfk - Kulturkonferansen i Nordland april i Bodø - Kommuneoverlegeforum - Referat fra møte Advokat Robert Kolvik - Konkursbo: Helgeland hotell - Jan Egil Nordgård - KS - Notat fra Nordlands benken 4.januar Helgelandsykehuset HF Anmodning om tilbakemelding etablering av OSO - Ordførermøte-Helgeland den 25.jan fellesuttalelse - Rovviltproblematikken - Motorferdsel - Resultatreformen i politi og lensmannsetaten - Nedbygging av skattekontorer

2 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtestad Møtedato v Styret Sandnessjøen 3-4 februar 2011 Sak nr: 10/11 Prosjekt Folketallsutvikling og tilflyttning Helgeland Regionråd vedtak styresak 29. Januar Godkjenning av prosjektplan Folketallsutvikling og tilflytting. Styringsgruppen: 1. Sidsel Haraldsen, rådmann Træna vara Per Pedersen, Træna Næringsforum 2. Eldbjørg Larsen, varaordfører Herøy vara Knut Petter Torgersen, MoN KF 3. Tor Henning Jørgensen, Hald Iks vara Anne Sissel Jensen, Hald Iks Forslag til vedtak: Helgeland Regionråd anbefaler å endre styringsgruppen med tanke på større geografisk sammensetning. En representant fra Vefsn foreslås derfor inn i styringsgruppen. Bakgrunn: Det er negativ folketallsutvikling i regionen, som fører til mange utfordringer både i det offentlige og for bedriftene i regionen. Regiondemografien viser en skjev fordeling med minst andel folk i aldersgruppen år jo lengre man kommer ut i distriktene. Ungdom med lavere utdannelse flytter ofte til regionsentrene, mens ungdom med høyere utdannelse flytter til store byområdene. Egnet stabil arbeidskraft er allerede en knapphetsfaktor innenfor enkelte vekstnæringer. Å leie inn / organisere arbeidskraft fra andre land gjennom private formidlere er kostbar, og det har blitt vist i et større prosjekt i en av regionkommunene at det er ikke nok med en arbeidskraftformidler, men at det skal være mye mer på plass for at folk velger regionen som bosted. Helgeland regionråd gjennomførte gjennom partnerskapet en dialogkonferanse i okt 2009, der konklusjonen var, at en må bli flinkere på informasjon om arbeid, bolig, språkopplæring og integrering samt oppfølging av tilflyttere. Det er stor manko på koordinering av disse temaområdene i regionen og innenfor de enkelte kommunene. Kommunene har forskjellige utfordringer, men de nødt til å jobbe i lag for å få til en positiv utvikling. Prosjektet som blir beskrevet, legger konkret til rette for å koordinere og gjennomføre aktiviteter som bidrar til å sette de sentrale mankoområdene i system. Prosjektet skal gjøre regionen til et mer tilgjengelig og attraktivt område å bo i, og bistå kommunene i tilflyttingsarbeidet, gjennom aktiv tilrettelegging, samt og oppfølging, og profilering av regionen som bo- og arbeidsmarked. 1.2 Prosjektmål Målsetning Å samle og ta tak i utfordringene innenfor tilflyttning og folketallsutvikling i regionen.

3 Prosjektet skal legge til rette for at kommunene i regionen skal være lettere tilgjengelig og mer attraktive som valg av varig bosted. Prosjektet skal koordinere kommunenes tiltak innen utfordringene med fokus på: felles markedsføring (i tilflyttings- og folketallsutviklingssammenheng), arbeid, bolig, språk og integrering. Det skal knyttes kontakt med andre som arbeidet innen same satsingsområder både lokalt, regionalt og sentralt for å dra hjelp å kunne gjennomføre prosjektet effektivt og samhandlende. Progresjon/Informasjon Det ble sendt forespørsel til kommunene i HR om deltaking i prosjektet. Dønna kommune har vedtatt og ikke delta i prosjektet. De andre kommunene har fattet positivt vedtak. Styringsgruppen bestemte at en ikke å starte opp før etter tilbakemelding fra alle kommunene. Det siste vedtaket kom i slutten på september. Prosjektplanen har blitt omarbeidet i henhold til nye datoer med begrunnelse av at oppstartsprosessen har tatt lengre tid enn beregnet. Prosjektstart er gjeldende fra den med varighet i to år. Kjersti Knapstad er ansatt som prosjektleder fra den til Medlemskommunene har opprettet arbeidsgruppen, en fra hver kommune: Alstahaug kommune: Stig Gjøran Olsen Vefsn: Per Kristian Enger Herøy: Stig Neraas Leirfjord: Ellen Svarstad. Vara: Ivan Haugland Rødøy: Aud Eline Angell og Inger Lise Kvalvik Træna: Sidsel Haraldsen FOT prosjektet har fått tilbud av Nordland Fylkeskommune å være med i kurset Prosessledelse i lokal samfunnsutvikling. Kurset er rettet mot lokalsamfunn i Nordland som deltar i LUK-satsingen, og tar sikte på å gi nøkkelpersoner på kommunalt og regionalt nivå faglig påfyll og ny kunnskap om utviklingsprosesser og prosjektarbeid. Kurset er praktisk rettet og deltagerne skal utvikle en prosessplan for utviklingsarbeidet, og få faglig og relevant kunnskap og veiledning i hvordan oppgaven skal løses. Fra vår region er det påmeldt 9 personer, og 5 personene har tilknytning til FOT prosjektet: Rødøy, Træna, Herøy og HR. Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtestad Møtedato v Styret Sandnessjøen 3-4 februar 2011 Sak nr Innspill til regional planstrategi for Nordland fylkeskommune

4 Nordland Fylkeskommune har satt i gang en prosess for å utarbeide regional planstrategi for Nordland, som forventes lagt frem i fylkestinget i Nordland i juni I den forbindelse ønsker de innspill fra kommuner og andre regionale utviklingsaktører. Innspillene fra kommunene er viktige bidrag for å avklare nå situasjonen i Nordland, viktige utviklingstrekk, samt utfordringer og muligheter fremover. Spørsmål som ønskes besvart fra fylket er: Hvilken fremtid ønsker vi oss i Nordland? Hvilke utfordringer og muligheter er de viktigste i årene som kommer, sett fra kommunens ståsted og/eller mer generelt for Nordland. Innspillene må være av regional betydning, og ha betydning utover enkeltkommune. Kommunene oppfordres fra Nordland fylke til å koordinere arbeidet og fremdriften med kommunal planstrategi med den regionale strategien, og til å samarbeide med andre kommuner. Bakgrunn: Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Etter ny plan og bygningslov (pbl) skal fylkeskommunen utarbeide regional planstrategi. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp til videre regional planlegging. Strategien skal være utarbeidet i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet, jf. Pbl 7-1. I tillegg skal planstrategien si noe hvilke planer som skal utarbeides i fireårsperioden. Parallelt med fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi, skal alle kommuner i Nordland utarbeide kommunale planstrategier. Den regionale planstrategien vil gi noen rammer for kommunene, og det er viktig at planstrategiene sees i lys av hverandre, slik at det er en rød tråd mellom strategiene på de ulike nivåene. Vedtak: Helgeland Regionråd utarbeider innspill til Nordland fylkeskommune. Vefsn - og Alstahaug kommune har gitt egne uttalelser og innspill. Disse uttalelsene er tatt med i innspillene fra Helgeland Regionråd. Innspill: Infrastruktur: Helgeland Regionråd består av 7 kommuner som til dels har felles grenser. Transportløsningene i regionen vil imidlertid påvirkes av forhold som både skjer innenfor og utenfor regionen. Utviklingen av gode transportløsninger krever derfor god samhandling på tvers av både kommunale og fylkeskommunale grenser. I arbeidet med å utvikle en regional planstrategi for Nordland fylke må det bli et sentralt tema at fylket tar sitt ansvar som regional planmyndighet med bakgrunn i plan- og bygningslovens kapittel 8. Utvikling av regional infrastruktur som på forskjellig vis kan ha strategisk betydning for hele eller deler av Nordland fylke, må ledes av fylket med kunnskapsbasert planlegging og stimulere til positiv deltakelse fra berørte instanser og utviklende samhandling mellom kommunene. Dersom demokratiet skal fungere, må politisk valgte organer ta sitt ansvar og styre utviklingen. Allerede i Fylkesplanen for Nordland var det et prioritert tiltak å utvikle Bo-, Arbeids- og Serviceregioner (BAS-regioner). Dette er videreført i gjeldende fylkesplan. Med det pågående arbeidet med etablering av ny trase for fylkesvei 78 med tunnel gjennom

5 Toven på Helgeland vil forholdene bli lagt til rette for utvikling av en sterk BAS-region som omfatter tettstedene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen med omegn. Om slik utvikling skal lykkes, må fylket ta i bruk sin myndighet og plankompetanse og styre utviklingen i ønsket retning. Den pågående flyplassdiskusjon på Helgeland, viser med all tydelighet hvordan krefters frie spill både kan virke ødeleggende for hensiktsmessige strategiske regionale valg og for samhandlingen mellom kommunene. Når veistrukturen på Helgeland snarlig er lagt til rette for en videre utvikling av nevnte BAS-region, blir det viktig at følgende forhold innarbeides i den regionale planstrategien for å få realisert en robust og bærekraftig region på Helgeland under ledelse av Nordland fylke: - Tilrettelegging og utvikling av en formålstjenlig og miljøvennlig person- og godstransport innen BAS-regionen. Dersom det skal være mulig å bo og arbeide på tvers av kommunegrenser innen regionen, må forhold legges til rette for vesentlig endrede offentlige kommunikasjoner for persontrafikken. Med overkommelige reiseavstander og reisetider, må det antas at det vil være mulig å få en god del av reisevirksomheten internt i BAS-regionen over fra privatbiler til offentlige kommunikasjoner om fylket tar ansvar for å planlegge og iverksette tiltak for slik gjennomføring. Både miljøgevinster og kostnadsgevinster for næringsinteresser innad i regionen antas å kunne oppnås ved revisjon av godsstrømsanalyser og oppfølging av dette som en konsekvens av både pågående veistruktur og nye tilrettelegginger av areal til samferdselsformål i utløpet av Drevjadalføret i sør. - Det vises til den nylig reviderte godstrømsanalysen gjennomført av Helgeland regionråd. Fylket bør ta ansvar for at denne utvides til å omfatte hele regionen for dernest å arbeide for gjennomføring av tiltak som vil kunne bidra til å oppnå mulige miljø- og kostnadsgevinster. Det vises også til utsendte forslag til kommunedelplan for Drevja Helgeland Regionråd foretar nå et utredningsarbeid med sikte på å få etablert et interkommunalt havnesamarbeid. Utgangspunktet for dette er den nye havne- og farvannslov som trådte i kraft 1. januar Hovedmålet er å bidra til havneutvikling i regionen. Planlegging av godstrømmene og logistikk er svært viktig i samband med å styrke videre utvikling av næringsgrunnlaget i regionen. Kompetanse: Helgeland Regionråd har igjennom partnerskapsprogrammet fått utarbeidet en rapport Kompetansekartlegging nå og om 5 år med hensikt å få kartlagt behovet for kompetanse i vår region. Kartleggingen skal gi et bedre beslutningsgrunnlag for utviklingen av nye kompetansetilbud, på alle nivåer og sektorer. Kartleggingen viser at vår region har en meget lav andel med universitets- og høgskolenivå. Høyest andel har Alstahaug, mens Herøy har lavest. Det er imidlertid liten forskjell mellom kommunene. På den annen side er det har regionen en god og variert uformell kompetanse (realkompetanse) som er utviklet i et variert næringsliv og offentlig sektor. Selv om Helgeland er rik på ressurser, vil kompetanse, innovasjonsevne og markedsforståelse ble stadig viktigere for å utvikle konkurransekraft for fremtiden. Tidligere analyser har vist at tiden fremover vil gi flere med høyere utdanning og færre med utdanning fra videregående nivå (Furuberg 2009). Det betyr at ungdom som søker høyere utdanning også vil søke seg mot større byer som har et mer variert arbeidsmarked med krav til høyere utdanning. I fremskriving fra SSB hadde 41,2 % av den yrkesaktive befolkning videregående som høyeste utdanning I 2007, i 2030 vil dette tallet være 33,3% (før -94 VK1, etter -94 fullført VK2). Men selv om utdanning på videregående nivå faller med 9 prosent, vil denne

6 utdanningsgruppen fremdeles være den største. Gjennomsnittsalderen på de fleste utdanningsgrupper vil generelt øke. Den reduserte andelen yrkesaktive og den aldrende arbeidsstyrken vil isolert sett bidra til en lavere økonomisk vekst fremover i tid. En eldre arbeidsstokk, med lite tilsig og tilgang på nyutdannet arbeidskraft vil være avhengig av et tilbud med etter - og videreutdanning. Dette er viktige utfordringer for vår region. I rapporten er det funnet flere samsvarende resultater angående næringslivets behov for kompetanse. Det flere påpeker er økt kompetansebehov innen matfaglige fag, merkantile fag og teknisk kompetanse på ingeniørnivå. Nordland fylke bør utvikle en strategi for å motvirke denne situasjonen, med hensyn til næringslivets økende fremtidige behov for høy kompetanse. Det er i flere utredninger dokumentert (bl.a. i Folkehelseinstituttets rapport 2007: 1: sosial ulikhet i helse) at lang utdannelse gir bedre helse/lengre liv enn kort utdannelse som gir dårligere helse/kortere liv. Derfor er kompetansebehovet i regionen også viktig med tanke på folkehelseproblematikken. De videregående skolene i vår region har deltatt i partnerskapsprogrammet og gjennomført flere tiltak/prosjekt. Dette har vært tiltak som har bidratt til økt samarbeid mellom vgs og ikke minst næringslivet. Tilbudet i videregående skole må tilpasses regionen/ næringslivet sitt behov. Linjefagene må gjenspeiles i det lokale næringslivet og fremtidig behov for kompetanse. Det er gjennom arbeidet med partnerskapet etablert to studiesenter, Vefsn og omegn og Ytre Helgeland. Dette er i samsvar med utredningen Ta hele Nordland i bruk utredning om høgskolestrukturen. Det blir viktig at Nordland fylkeskommune legger dette til grunn i det videre arbeidet med kompetanseutvikling i fylket. Studiesentrene er ulikt organisert der Ytre Helgeland er etablert av kommunene, i Vefsn og omegn er det samarbeid mellom MRK senteret, Mosjøen og omegn næringsselskap, KF og Vefsn kommune. Folkehelse: Vefsn kommune har i mange år vært en pådriver for at befolkningen skal ha godt tilgjengelige og økonomisk overkommelige treningstilbud både utendørs og innendørs. Som en følge av dette bygde kommunen tidlig opp et kommunalt treningssenter (Kippermoen) som snart ble et meget attraktivt og rimelig tilbud for alle grupper i befolkningen. I 1999 ble kommunen anmeldt av lokal næringsaktør innen helsestudiovirksomhet med bakgrunn i konkurranselovgivningen idet det ble hevdet at kommunen subsidierte eget treningssenter til ulempe for private tilsvarende virksomheter. Siden har saken versert i offentlige fora og er nå på vei til behandling i EFTAs kontrollorgan (ESA) for etterprøving etter EØS-avtalens regelverk. Saken er av viktig prinsipiell betydning i forhold til det offentlige Norges folkehelsearbeid. Nordland fylke har også markert seg positivt i forhold til folkehelseperspektivet og bør føre det offentliges plikt og rettighet til å drive forskjellige former for folkehelsearbeid inn i sitt planverk. Med den økte erkjennelsen om at folkehelsearbeid også er arbeid som foregår utenfor helsetjenestene (for eksempel kulturskoletilbud for barn) vil en prinsipiell avgjørelse i disfavør av kommunen, i neste omgang kunne føre til at samme problemstilling kan reises mot rimelige kulturskoletilbud for barn. Nordland fylke bør løfte problemstillingen inn i sitt arbeid med den regionale planstrategien. En fungerende BAS-region må ha et servicetilbud som sikrer innbyggerne trygghet og kvalitativt gode tilbud innen helsetjenestene for å sikre stabilitet i befolkningen. Den medisinsk - tekniske utviklingen som har skjedd - og fortsetter å skje - innen

7 spesialisthelsetjenestene tilsier at regional planmyndighet tar den utfordringen det er å få vurdert et framtidig helhetlig spesialisthelsetjenestetilbud for hele Helgeland. Energi og klima: - Det er gjennom Helgeland Regionråd blitt utarbeidet og vedtatt energi- og klimaplaner i kommunene, Træna, Rødøy, Leirfjord, Herøy, Dønna, og Alstahaug høst Vefsn kommune har tidligere utarbeidet plan. Disse omhandler flere tiltak som vi ønsker Nordland fylkeskommune følger opp og viderefører inn i regionalt planarbeid. Miljø - Store deler av Indre Helgeland omfattes etter hvert av forskjellige former for vern. Det kan dreie seg om nasjonalparker, barskogsvern og vern av vassdrag. Det er et viktig og omstendelig arbeid som ligger bak dette, men vernet har også skapt frustrasjoner dels blant offentlige instanser og dels blant næringsinteresser idet det oppleves at tradisjonell bruk av områdene til næring ikke lenger lar seg gjøre. Det er behov for et systematisk utviklingsarbeid for å skape næringsmessige aktiviteter tilknyttet vernede områder. Nordland fylke bør markere seg som en ledende instans og bistå lokalsamfunnene med strategisk planlegging om hvordan vernet kan utnyttes til ny næringsvirksomhet. Regionrådene på Helgeland har gått sammen om Kommune og oppdrett prosjektet (KomOpp). Der et av målene er å utarbeide Kompetansebasert interkommunal arealplan i sjø for Helgeland. Planverket skal sikre at oppdrettsnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en miljøvennlig og helsemessig havbruksproduksjon i framtiden. Prosjekt har også planer om Strømmodellering av Helgelandsregionen som verktøy for sykdoms- og lusebekjempelse. Det må utarbeides en overordnet nasjonal kartlegging av potensialet for oppdrett nasjonalt og fylkeskommunalt med objektive kriterier - finne indikatorer for egnet areal, definere hva som skal bort og hva som er båndlagt. Det bør også støttes opp under loven om at det ikke skal flyttes konsesjoner over fylkesgrensene, og videre vurdere dokumentasjonsgraden av fiskeri som implementeres i planverket. Nordland fylkeskommune må sammen med kommunene ta ansvar for dette arbeidet. Sosiale og kulturelle utviklingen: Helgeland Regionråd har igjennom partnerskapsavtalen igangsatt og gjennomfører ulike prosjekter innen kultur. Vi ser viktigheten i at disse samarbeidsprosjektene videreføres og forankres med tanke på utviklingen av gode BAS regioner. Utviklingsprosjekt innen kultur: Kulsommerjobb, der en har tilbudt ungdom sommerjobb innen kultur. Det skal vektlegges entreprenørskap, og ungdommen skal gis erfaring i å selge kulturopplevelser. Det har vært etablert 3-5 prosjekter a 1-5 deltakere. Dvs deltakere i alderen år, gjerne komplettert med studenter som vender hjem i sommerferien. For å stimulere til yrkesvalg eller profesjonell karriere som kulturarbeider / kulturbasert næring har utøvere eller grupper med ambisjoner om engasjement utover sommerjobb blitt prioritert først. Scene Helgland er et prosjekt som er inne i sitt tredje arbeidsår dersom en tar med forprosjektet. Det er i dag 16 aktive medlemmer i nettverket. Medlemmene kommer fra alle tre regionene og områdene innen scenekunst; dans, scenografi, regi, sang, komposisjon og skuespillerfaget er representert. Målet for prosjektet er; Scene Helgeland skal bidra til profesjonalisering innen scenekunstfeltet og styrke det lokale teaterlivet i regionen. Et videre ønske er å gjøre regionen mer attraktiv for profesjonelle kunstnere. Ett ledd i å få flere utøvende kunstnere til å velge Helgeland som bosted er at scenekunstfeltet i regionene

8 profesjonaliseres og at det legges til rette for kunstnerisk, teknisk samarbeid og utveksling av slike ressurser på tvers av regionene. Nettverket er et ledd i en slik utvikling. Helgeland Sinfonietta og Helgeland Blåseensemble er et prosjekt som er inne i sitt tredje arbeidsår, og har som mål å bidra til å bygge opp Helgeland Sinfonietta til en egen stiftelse med støtte fra kommunene på Helgeland, Nordland fylkeskommune og Staten. Jfr. Bodø Sinfonietta. Et annet mål er og etabler en varig samarbeidsplattform for kulturskolene på Helgeland i samarbeid med Norsk kulturskoleråd, Skoledirektøren i Nordland og Nordland fylkeskommune (MiN), Helgeland Blåseensemble, KulHelg og den årlige kulturkonferansen skal være bærebjelkene i samarbeidet. Ensemble Helgeland. Distriktsmusikerordningen er under vurdering. På Helgeland har vi distriktsmusikere i 3 kommuner. Flere kommuner har relativt unge kulturskoler uten distriktsmusikerordning. Kulturskolen for AlLe ønsker å prøve ut en modell med musikere med en annen sjangermessig sammensetning en de eksisterende gruppene. Ensemblet tenkes satt sammen av lærere/musikere i kulturskolen som skal arbeide tett opp mot kulturlivet og skoleverket samt skape egne produksjoner. Ordningen vil virke stimulerende både på befolkningen, som får gode konsertopplevelser, og musikerne selv, som får mer utfordrende jobber og utvidet stilling. Målet for prosjektet er: Å bidra til økte kulturelle opplevelser og tilbud samt kompetanseheving, og i tillegg finne en driftsform som flere kan dra nytte av. Det er et mål å etablere Ensemble Helgeland som en fast gruppe der kulturelt samarbeid på Helgeland er sentralt. Arena Helgeland- base for prosjektbasert profesjonell kunst, er et nytt tiltak i Målet med Arena Helgeland er å bidra til stedsutvikling gjennom profesjonalisering av utøvermiljøet i regionen. Arena Helgeland skal bli et nettverk og miljø for utforsking og utvikling av et bredt spekter av uttrykksformer innen musikk og scenekunst. Gjennom å satse på profesjonalisering av kunstfeltet i regionen vil en bidra til økt attraksjonskraft. Opprettelsen av en arena for profesjonell prosjektbasert kunst vil være et vesentlig bidrag for å få til dette. Arena Helgeland jobber for å: - skape faglig kontakt mellom profesjonelle utøvere - legge til rette for et mobilt og fleksibelt utøversamarbeid - utvikle et best mulig arbeidsrom for profesjonelle prosjekter - gjøre det mer attraktivt for kunstnere å etablere seg i vår region Vurdering: Emner som bør inngå i fylkeskommunens planstrategi bør på forskjellig vis berøre viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter (se PBL 7-1, 2.ledd som er sitert foran). De emner som spilles inn, vil i neste omgang kunne bli tatt opp i fylkets løpende regionale planlegging. Utformingen av en regional planstrategi berører ikke bare hvilke temaer som planstrategien bør omhandle, men også hvordan fylke som regional planlegger og forvalter av plan- og bygningslovens bestemmelser skal aktivisere seg. Det aller viktigste med en regional planstrategi bør være å få Nordland fylke til å ta det ansvar som den regionale planmyndigheten er gitt i lovgivningen. Om en regional planaktør (fylket) ikke følger opp dette ansvaret, kan konsekvensen være særdeles destruktiv for lokalsamfunn i regionen hvor både organisasjoner og kommuner unødvendig blir stilt mot hverandre. Den årelange prosessen som ligger bak ny trase for Fv 78 og den pågående lokaliseringskampen om flyplasser på Helgeland er gode eksempler på dette. En aktiv demokratisk regional planlegger som et fylke kan være, vil kunne nytte sine planprosesser til utvikling av gode samhandlingsprosesser i hele regionen.

9 Styre, råd utvalg m v Møtestad Møtedato Styret Sandnessjøen Sak nr. 18/11 Høring NAV, om tjenesteområdeorganisering i NAV i Nordland Nordland fylke etterspør også dokumenter i kommunene som kan ha regional betydning/interesse i forbindelse med utredning av fylkets planstrategi. Det vises i den forbindelse til følgende dokumenter: - planprogram for Helgeland lufthavn som tidligere er oversendt Nordland fylkeskommune - planprogram, konsekvensutredning / ROS - analyse for kommunedelplan for Drevja som for tiden er ute på høring (bl.a. til fylket) - rapport Godstrømmer og godstransport på Helgeland. Utarbeidet i regi av Helgeland Regionråd, Transportutvikling AS. - Energi- og klimaplanene i kommune innen Helgeland Regionråd. - partnerskapsprosjekt Kompetansekartlegging nå og om 5 år. Utarbeidet i regi av Partnerskapet i Helgeland Regionråd. Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Høring NAV, om tjenesteområdeorganisering i NAV i Nordland Høsten 2010 igangsatte NAV i Nordland en organisasjonsutviklingsprosess i den statlige styringsdelen i Nordland. Utgangspunktet for denne organisasjonsutviklingen er todelt: De ønsker å se på hvordan en best kunne gjøre styringslinjene i NAV Nordland både tydeligere og mer effektiv for å kunne gi et best mulig tilbud til brukerne, og på bakgrunn av dette foreta en gjennomgang av hvordan fylkesleddet er organisert i forhold til behovet som organisasjonen har for styring, utvikling og støtte. NAV Nordland ønsker synspunkt og innspill på forslaget til den modellen de har skissert innen 10. februar Bakgrunn: I 2008 innførte NAV Nordland en organisering der de 43 NAV - kontorene i fylket ble inndelt i ni tjenesteområder (TO). Ved inndeling i tjenesteområder vektla man kriterier som geografi, felles arbeidsmarked, eksisterende regioner og etablerte områder for interkommunalt samarbeid: Tjenesteområdet Ofoten: Narvik, Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord Tjenesteområdet Vesterålen: Sortland, Hadsel, Bø, Øksnes, Andøy og Lødingen

10 Tjenesteområdet Lofoten: Vestvågøy, Vågan, Moskenes og Flakstad Tjenesteområdet Ytre Salten: Bodø, Steigen, Gildeskål, Beiarn, Værøy, Røst, Meløy og Rødøy Tjenesteområdet Indre Salten: Fauske, Hamarøy, Sørfold og Saltdal Tjenesteområdet Rana: Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy Tjenesteområdet Alstahaug: Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Dønna og Træna Tjenesteområdet Vefsn: Vefsn, Grane og Hattfjelldal Tjenesteområdet Brønnøy: Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad Lederen av det største kontoret i hvert tjenesteområde er også leder av tjenesteområdet, men har hittil kun hatt en koordinerende rolle. Tjenesteområdene har hatt som oppgaver å fordele arbeidsmarkedstiltak, lage felles markedsplaner, felles kompetansetiltak og ressursbistand mellom kontorene ved behov. De fleste fullmaktene er delegert direkte til NAV leder på hvert kontor. NAV Nordland har nå behov i organisasjonen for å avklare tjenesteområdene ytterligere, og har skissert opp to mulige modeller for organiseringen av fremtidige tjenesteområder: Modell 1: Videreutvikling av dagens modell med tjenesteområdeleder som har en koordinerende rolle. Modell 2: Tjenesteområdeleder delegeres resultatansvar for de statlige tjenestene i tjenesteområdet. Etter gjennomgang internt har NAV Nordland landet på modell 2. Der vil tjenesteområdeleder blir delegert resultatansvar for statlige oppgaver i tjenesteområdene fra den I følge NAV Nordland vil dette innebære at Fylkesdirektøren delegerer sine fullmakter til tjenesteområdeleder. Tjenesteområdeleder oppretter en ledergruppe bestående av NAV ledere i tjenesteområdet og har personal -, budsjett- og resultatansvar for hele tjenesteområdet. For ytterligere betydning av omleggingen, se vedlegg. Høringsuttalelse: Helgeland Regionråd har vurdert høringsnotatet fra NAV Nordland, og ber følgende punkter vurderes: 1) Vi ønsker å få en gjennomgang av organiseringen av de kommunale oppgavene og ansvaret for disse ved en tjenesteområdeorganisering. Dette kan gjøres ved for eksempel å sette ned et utvalg mellom NAV Nordland og representanter fra kommunene i de enkelte tjenesteområdene, som i felleskap avklarer og setter opp nye retningslinjer. Ansvaret for de kommunale oppgavene ligger uansett hos den enkelte kommune. 4) Vi ser at det er viktig å kunne bruke de statlige ressursene på tvers av kontorene for å få tilstrekkelig kompetanse i tjenestene ovenfor brukerne. Den foreslåtte modellen for tjenesteområdeorganiseringen åpner ikke opp for fritt å bruke de kommunale ressursene på tvers av kommunene. Det må da eventuelt utvikles en vertskommunemodell slik som for eksempel Dønna og Lofoten er i ferd med å utvikle. 3) Medarbeidere fra lokale NAV kontor må trekkes med i arbeidsgrupper. 4) Konklusjonen må sees i sammenheng med arbeidet som pågår med nedbygging innenfor rammestyrte virkemidler. Det er meget viktig at det gjennomføres en nedbygging som styres av fylket og at hele Nordland blir sett under ett. Målsettingen bør være en fordeling basert på objektive kriterier.

11 En tjenesteområdeorganisering vil medføre at større myndighet blir delegert fra fylkesorganisasjonen til tjenesteområdekontoret. Dette ser vi som positivt siden det vil medføre større effektivitet i beslutningene. NAV er pålagt stillingsreduksjoner, og vi ønsker at disse blir tatt overordnet/sentralt i organisasjonen, og at myndighet blir delegert nedover til lokale NAV kontorer. Viser til vedlagte saksfremlegg og powerpoint presentasjon fra NAV Nordland om to alternativer til organisering. Fremlegget er en punktliste uten særlig utdypende innhold, som er vanskelig å ta stilling til. Så langt vi er orientert om er vi langt på vei til å oppnå målene med omorganiseringen i våre tjenestområder; Å sikre gode tjenester til brukerne på tvers av NAV-kontor Bidra til å styrke innholdet og kvaliteten i NAV-kontorene Bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse mellom kontorene i tjenesteområdene Bidra til en mer effektiv styringslinje mellom fylkesledd og kontorene. Noen forhold som er lite omtalt i høringsutkastet: Vi er orientert om at ressurssituasjonen for NAV kontorene er anstrengt. Delegert ansvar fører med seg økt arbeidsmengde for tjenesteområdekontoret. Endringer i fylkesleddet omtales ikke i høringsnotatet annet enn at "den overordnede rollen til fylkesleddet i den statlige linjen består som i dag". Å gi ledere i de største kontorene økt ansvar når de allerede har vansker med å holde orden i eget hus kan virke mot sin hensikt. Tjenesteområdeleder skal ha personalansvar for statlig ansatte NAV ledere. Også personal-, budsjett- og resultatansvar vil ligge til tjenesteområdeleder. Prioriteringer her vil også ha innvirkning på leveranse av kommunale tjenester i NAV kontoret, da områdene i større og større grad blir avhengige av hverandre. Dette kan være problematisk for småkontorene og by på utfordringer i forhold til de lokale prioriteringene. Andre viktige prosesser innenfor NAV-systemet vil også ha betydning for tilbudet til brukerne i små kommuner. Disse bør sees i sammenheng med forslaget om ny organisering. Helgeland Regionråd vil påpeke at dersom man tilfører tjenesteområdene økt ansvar, så må det følge med økte ressurser. Uten en tilstrekkelig grad av ressursøkning, vil det virke mot sin hensikt å gi økt ansvar og oppgaver. Vi anser det derfor for nødvendig at det foretas en reallokering av ressurser fra fylkesnivået og ut til tjenesteområdene. Siden Stortinget vedtok opprettelsen av NAV har situasjonen for NAV- lederne vært omtalt som utfordrende, spesielt med tanke på å forholde seg til en statlig og en kommunal styringslinje. Helgeland Regionråd vil spesielt sette fokus på nødvendigheten av at lederen for tjenesteområdene får tilført ressurser og oppfølging som leder. Lederrollen i et system hvor områdene er tillagt resultatansvar vurderes for å være en kritisk suksessfaktor. Ved å opprette et nytt forvaltningsnivå og samtidig beholde et omfattende fylkesnivå er sannsynligheten stor for at NAV ledere ved små kontor vil oppleve å måtte forholde seg til tre linjer og tre sjefer. Dette kan gi meget uheldige konsekvenser for småkontorene og redusere kommunal handlefrihet. Helgeland Regionråd kjenner til at oppbyggingen av disse tjenestene de siste 20 år har medført en skjevfordeling mellom områder og kommuner som ikke kan forklares på en rasjonell måte.

12 Ifølge nye data som har blitt presentert, har enkelte områder forholdsmessig opp til 3 ganger flere plasser enn det området Nesna i dag tilhører. NAV-tjenesteområder som omfatter kommunene: Rana, Hemnes, Nesna og Lurøy Grane og Hattfjelldal, har i følge de tall som er kjent for rådmannsutvalget Indre Helgeland regionråd, det laveste antall plasser i fylket sett i forhold til objektive kriterier som folketall, antall brukere av ulike ytelser og lignende. En organisering basert på delegering til en tjenesteområdeleder vil ha mange fordeler. En forutsetning for å oppnå disse gevinstene er at etableringen av tjenesteområdene sees i sammenheng med fullmakter og bemanning på fylkesnivået. Etter tjenesteområdeorganiseringen er det viktig å ha stort fokus på at det ikke utvikler seg 9 forskjellige tjenesteområder. I høringsuttalelsen er ikke de spesielle utfordringene små kontorene står overfor berørt i særlig grad. Hvordan kan kommunale mål og prioriteringer ivaretas når fullmakter flyttes fra lokal NAV leder til tjenesteområdeleder? Helgeland Regionråd mener at fullmakter ikke bør flyttes fra de lokale NAV-kontorene til tjenesteområdene ved den foreslåtte endringen. En av de mange tilbakemeldinger fra lokale kontorer er et at de opplever forsinkelser ved å stadig måtte sende fra seg saker, for endelig avgjørelse, på områder de selv har både kompetanse og erfaring. En konklusjon må videre sees i sammenheng med arbeidet som pågår med rammestyrte virkemidler. Det er meget viktig at det gjennomføres en nedbygging som styres av fylket og at hele fylket blir sett under ett. Målsettingen bør være en fordeling basert på objektive kriterier. Å overlate nedbyggingen til de enkelte tjenesteområdene vil bare forsterke skjevfordelingen. Siden rammestyrte virkemidler utgjør en stor del av totalpotten som fordeles vil alle områder, uavhengig av nivå i dag, måtte kutte for å frigjøre midler til andre tiltak. Helgeland Regionråd ser det positivt at NAV Nordland involverer kommunene i endringsarbeidet, og inviterer oss med på innspill. Videre noterer vi oss med tilfredshet at strukturen med antallet lokalkontorer ligger fast. NAV er omfattet av politisk interesse, ikke bare på nasjonalt nivå, men også lokalt. Vi ser derfor positivt på at fylkesdirektøren vil la seg invitere til regionrådene. Nettopp for å få og gi informasjon om de endringsprosesser som er igangsatt. Helgeland Regionråd støtter forslaget til en omlegging av tjenesteområder med resultatansvar, men de anmerkninger som her er gitt. Vedlegg: 1) Høringsnotat tjenesteområder i NAV Nordland 2) Prinsippnotat om organiseringen i NAV Nordland

13

14

15

16

17

18

19

20