PRIORITERINGER I POLIKLINIKKER I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE (PHV) Skriftlig arbeid i spesialiteten klinisk voksenpsykologi.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRIORITERINGER I POLIKLINIKKER I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE (PHV) Skriftlig arbeid i spesialiteten klinisk voksenpsykologi."

Transkript

1 PRIORITERINGER I POLIKLINIKKER I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE (PHV) Skriftlig arbeid i spesialiteten klinisk voksenpsykologi. Forfattere: Jan-Ole Hesselberg Arbeidssted: Ås pedagogisk-psykologisk senter, Ås kommune Kontaktinformasjon: Tlf: E-post: Tommy Mangerud Arbeidssted: Stjørdal Distriktspsykiatriske senter, Helse Nord-Trøndelag Kontaktinformasjon: Tlf: E-post: Gunhild Jonassen Hoksnes Arbeidssted: Ås pedagogisk-psykologisk senter, Ås kommune Kontaktinformasjon: Tlf: E-post: Side 1 av 46

2 PRIORITIZATION IN NORWEGIAN OUT-PATIENT CLINICS IN MENTAL HEALTH CARE FOR ADULTS Abstract Demands of mental health care are considerably greater than the supply and prioritization between patients seeking mental health care is inevitable. Since 1987 Norway has tried to legislate specific prioritization criteria and in 1999 the current Law of Patients Rights took effect. However, governmental supervision consistently reveals that out-patient clinics in mental health care are poor stewards of this legislation. The article highlights the impact the legislation has on the operation of outpatient clinics. Psychologists independent responsibilities and duties (through the Law of Health Personnel) are also highlighted. It is concluded that good priorities require comprehensive measures at multiple levels in the healthcare sector. Side 2 av 46

3 Innledning Norge er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på helse, og helseutgiftene de siste ti årene har økt jevnt (SSB, 2009). Det offentlige dekker mer enn tre fjerdedeler av disse helseutgiftene, noe som bidrar til at folk flest har råd til å benytte seg av helsetjenester. Ifølge Norsk Psykologforening arbeidet det 4802 psykologer i Norge per 1. januar 2008, og av disse befinner halvparten seg i et helseforetak (Høstmælingen, 2008). På tross av at vi bruker mye penger på helse, har vi fortsatt et helsevesen med begrensede ressurser. Å gjøre prioriteringer mellom pasientene i spesialisthelsetjenesten er noe alle disse psykologene må forholde seg til. Denne artikkelen ønsker å drøfte noen sentrale problemstillinger som kan komme i kjølvannet av at psykologer og deres arbeidssteder må gjøre prioriteringer mellom pasienter. Grunnen til at vi ønsker å belyse dette er flerfoldig. For det første har forfatterne selv vært arbeidstakere og hatt lederansvar ved en voksenpsykiatrisk poliklinikk hvor mangelfulle prioriteringer medførte dårlig pasientbehandling og påfølgende belastninger på behandlerstaben. Videre har psykologer et selvstendig lovpålagt ansvar for å foreta faglig forsvarlige prioriteringer etter Lov om helsepersonell 6 om ressursbruk, i tillegg til at psykologer og psykologspesialister etter hvert har fått en større rolle i behandlingsvalg og pasientflyt i psykisk helsevern. Mange psykologer er med i prosessen rundt vurdering av henvisninger, enten selvstendig eller som del av tverrfaglige vurderingsteam. Å være oppdatert på de juridiske krav som regulerer vår arbeidshverdag, samt å være klar over faglige problemstillinger som kan dukke opp med tanke på prioriteringer, vil være nødvendig for å ivareta pasienters rettigheter og egen yrkesintegritet. Side 3 av 46

4 Oppgaven tar, i separate deler, for seg henholdsvis 1) utviklingen av pasientrettighetsloven og Helsedirektoratets tolkning av den, 2) pasientrettighetslovens konsekvenser for drift av polikliniske enheter, eksemplifisert med forfatternes egne arbeidserfaringer og 3) helsepersonellovens fokus på ressursbruk og konsekvensen for den enkelte psykolog. Prioriteringer før og nå Historisk utvikling av prioritering i helsevesenet; Lønning I Organiseringen av det norske helsevesenet er bygget rundt prinsippet om at alle skal ha samme tilgang til helsetjenestene uansett sosioøkonomisk posisjon og geografisk bosted. Det er en uttalt helsepolitisk målsetting at helse- og omsorgstjenestene skal være likeverdige med hensyn til tilgjengelighet, bruk og resultat (St. meld. nr. 20 ( )). For å gjøre dette lettere, ble dagens ordning med regionale helseforetak opprettet ved Lov om helseforetak av 2001 (LOV ). Slik strukturen er i dag, kan helsevesenet sies å ha tre nivåer; stat, regionalt helseforetak og kommune. Statens rolle er å fastsette den nasjonale helsepolitikken, utforme og forvalte helselovgivningen og styre finansieringen. De fire regionale helseforetakene og kommunene har ansvaret for selve tjenesteytingen, helseforetakene for spesialisthelsetjenestene og kommunene for primærhelsetjenestene. I juridisk teori differensieres det mellom ulike beslutningsmodeller for hvordan helsetjenester tildeles (Rasmussen, 1987). Landets helsetjeneste, som ledd i velferdsstaten, er hovedsakelig bygd opp rundt en kombinasjon av en såkalt planmodell, hvor det offentlige i stor grad bestemmer tilgangen til helsetjenestene, og en skjønnsmodell, hvor først og fremst Side 4 av 46

5 helseprofesjonene avgjør helsetilbudet ut fra sitt faglige og etiske skjønn (Molven, 2002). Dette gjør at politikere og deres administratorer legger føringer, planer og bevilgninger, som sammen med helseprofesjonenes mer konkrete prioriteringer innenfor disse rammene, avgjør hvilke helsetjenester som tilbys befolkningen. Således vil det være en debatt om effektiv bruk av ressurser på to nivå samtidig, hvor politikere, økonomer og samfunnsforskere stort sett argumenterer på et samfunnsnivå, og helsepersonell og pasienter argumenterer på individnivå (NOU 1997:7). Å finne et godt skjæringspunkt mellom disse to nivåene er vanskelig. Selv om Norge bruker mye penger på helse, er det ikke og har det aldri vært ubegrensede ressurser i arbeidet med å gi befolkningen et helsetilbud. Norge var trolig det første industrialiserte land som nedsatte et eget prioriteringsutvalg for å forsøke å løse dette utfordringen med å finne gode måter å fordele helsetjenestene på (NOU 1987:23). Skulle det gis litt til alle, skulle noen privilegerte få et svært godt tilbud på bekostning av andre, eller skulle det forsøkes å gis helsehjelp til de som trengte det mest og som trolig hadde best nytte av det? Tidligere sosialminister Leif A. Heløe ga det såkalte Lønning I-utvalget følgende oppgave i 1987: Å rangordne oppgaver for det offentlige helsevesen, og å få frem kriterier for hvordan ressurser bør fordeles (NOU 1997:18). Diskusjonene resulterte i et forslag om et prioriteringssystem med fem nivåer som ulike pasientgrupper kunne plasseres i, basert på tilstandens alvorlighetsgrad. Første prioritet omfattet livsnødvendige tiltak som har livstruende konsekvenser hvis de ikke iverksettes øyeblikkelig, som akutt kirurgi, akutt psykiatri og nyfødtmedisin. Andre prioritet omfattet Side 5 av 46

6 tiltak som er nødvendige i den forstand at svikt får katastrofale eller svært alvorlige konsekvenser på lengre sikt, men som fortsatt ikke ble betegnet som øyeblikkelig hjelp. Tilstander som falt under andre prioritet var alvorlige og kroniske psykiske og somatiske lidelser, som kreft, diabetes, hjertesvikt, psykoser og alvorlige nevroser. Videre prioriteringer ble klassifisert etter nyttige tiltak, etterspurte tiltak, og til slutt tiltak uten dokumentert nytteverdi (NOU 1987:23). Øyeblikkelig hjelp hadde alltid vært første prioritet i helsevesenet, men det ble etter Lønning I-utvalgets innstilling tydeligere at mange pasienter som tilhørte andre prioritet ble gående uforholdsmessig lenge og vente på behandling, i tillegg til at det var store geografiske forskjeller i kapasitet hos landets sykehus (NOU 1997:18). Den nå utgåtte Forskrift om ventelisteregistre og prioritering av pasienter av 25. juli 1990 forsøkte å gjøre noe med dette, da den for første gang ga pasienter en ventetidsgaranti, samt retningslinjer for hva som skulle gjøres med pasienter som fikk behandlingsfristen brutt. Mer spesifikt ble det bestemt at pasienter som kunne sies å høre under andre prioritet ikke skulle vente lengre enn 6 måneder før de fikk behandling for sin tilstand. Ble denne garantien brutt, hadde fylkeskommunen plikt til å skaffe til veie og betale for behandling til disse pasientene dersom det fantes behandlingskapasitet andre steder i landet. Dette var forøvrig også starten på ventelisteregistrering i norsk helsevesen, slik at man fikk oversikt over hvilke pasienter som ventet på behandling, og etter hvert hvilke som ikke fikk behandling innen den fristen de ble forespeilet (NOU1997:18). I de påfølgende årene fram mot 1996, så helsevesenet flere trender som medførte at daværende rutiner måtte evalueres og eventuelt endres. For det første var det en tendens til Side 6 av 46

7 økning i nyhenvisninger til sykehusene, slik at behovet for sykehusenes tjenester var økende. For det andre ble det oppdaget at antallet pasienter med ventetidsgaranti som hadde ventet mer enn 6 måneder var på sitt høyeste noen gang, samt at det totale antall pasienter på venteliste var økende (Wølneberg 1995; NOU1997:18; St. meld. nr. 44 ( )). Sosial- og Helsedepartementet oppsummerte i Stortingsmelding 44 at garantiordningen og ventelisteregistreringen hadde medført økt kunnskap om prioriteringspraksis og ventetider, samt at de aller fleste garantipasientene faktisk ble behandlet innen 6 måneder. Likevel ble det blant annet også registrert at det organisatoriske samspillet mellom pasient, henvisende lege og sykehus var svakt, at pasientene ble prioritert ulikt i ulike fylker og mellom ulike fagområder, at det var store geografiske forskjeller på ventetider, samt at daværende ordning ikke greide å gjenspeile det reelle behandlingsbehovet innen psykiatrien og dermed ikke ivaretok prioriteringer av pasienter innenfor dette feltet (St. meld. nr. 44 ( )). Departementets forslag var blant annet større valgfrihet av sykehus, bedre samarbeid og henvisningsrutiner mellom primærhelsetjenesten og sykehus, samt styrking og bedre organisering av poliklinikker. I tillegg ble det foreslått at Lønning I-utvalgets kriterier måtte evalueres, samt etablering av en vurderingsgaranti. Det var ønskelig at henvisninger skulle vurderes innen 30 virkedager, og at en avgjørelse om tilstanden ble oppfattet som alvorlig måtte fattes. I tillegg var det også ønskelig med vurdering om hvilken utredning/behandling som er aktuell, samt fastsetting av en frist for når behandling skulle settes i gang. Det ble også foreslått at den tidligere udifferensierte fristen for andreprioritetspasienter på 6 måneder ble endret, slik at enkelte alvorlige tilstander fikk en kortere tremånedersfrist (St. meld. nr. 44 ( )). Det ble nå stilt spørsmål ved om hvorvidt politiske vedtak var et godt nok grunnlag for prioriteringer, og anbefalinger om et større innslag av medisinskfaglig dokumentasjon og Side 7 av 46

8 skjønn i vurderingsfasen ble gitt. I 1996 ble det satt ned et nytt utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide nye retningslinjer for prioriteringer i helsevesenet. Det såkalte Lønning II-utvalget skulle blant annet ta stilling til hvor grensene går for det offentlige helsevesenets ansvar, sikre at den behandling som gis er dokumentert nyttig, samt videreføre det arbeidet som ble påbegynt med Lønning I-utvalget. Dagens prioritering; Lønning II og pasientrettighetsloven Lønning II-utvalgets forslag til avklaring av det offentliges ansvar kan forklares gjennom fire prioritetsgrupper (NOU 1997:18). Prioriteringsgruppe I omfatter såkalte grunnleggende helsetjenester, og inneholder tilstander og tiltak som det offentlige bør ha et særlig ansvar for å prioritere. Gruppen vil inneholde tilstander med høy alvorlighetsgrad og hvor aktuelle tiltak har betydelig forventet nytte. Prioriteringsgruppe II omfatter utfyllende helsetjenester som diagnostikk, screening, utredning, behandling og rehabilitering for tilstander som gir forventet prognosetap, nedsatt funksjonsnivå eller smerter, og hvor tiltak er nyttige, og kostnad-nytte står i rimelig forhold til hverandre. Prioriteringsgruppe III er lavt prioriterte tjenester som det kan være rimelig at det offentlige bruker tid og penger på, men som alternativt kan tilbys mot full betaling eller egenbetaling. Prioriteringsgruppe IIII inneholder tilbud som ikke skal finansieres av det offentlige (NOU 1997:18). I Lønning II-utvalgets utredning ble det diskutert hvorvidt tilgangen til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten burde være en rettighet, og om i så fall en slik rettighet kunne være hensiktsmessig ut fra en prioriteringssynsvinkel. Tradisjonelt var rett til nødvendig helsehjelp fra allmennhelsetjenesten lovfestet, mens rettighetsfesting i henhold til spesialisthelsetjenesten var begrenset til øyeblikkelig hjelp. En måte å benytte en slik Side 8 av 46

9 rettighetsfesting som prioriteringsredskap, ville være dersom rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten ble begrenset til de pasientene som utgjør prioritetsgruppe I; de grunnleggende helsetjenestene. Utvalget uttalte om pasientrettigheter som prioriteringsredskap at det ville: være positivt om det fantes en ordning som forpliktet myndighetene til å prioritere tilbud til de høyest prioriterte grupper foran tilbud til andre grupper. Utvalget er imidlertid i tvil om en individbasert rettighet, selv av begrenset omfang, vil virke på en slik måte. En absolutt forutsetning for at lovfesting av rett til grunnleggende helsetjenester skal ha effekt som virkemiddel for ønsket prioritering vil være av innholdet i grunnleggende spesialisthelsetjeneste er definert på tilstrekkelig presis måte (NOU 1997:18). Regjeringen la til slutt fram et forslag til ny lov om pasientrettigheter som innebar at befolkningen fikk rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (Ot. prp. nr. 12 ( )). For å utjevne geografiske ulikheter i tjenesteytingen, foreslo Helse- og omsorgsdepartementet å lovfeste retten til fritt sykehusvalg i lov om pasientrettigheter (St. meld. nr. 24 ( )), og parallelt med disse prosessene besluttet Stortinget å innføre en landsomfattende fastlegeordning (Stortingsmelding 23 ( ); Innst. S. nr. 215 ( )). Fokuset var nå å øke pasienters kunnskap om egne rettigheter, og samle disse i en lov framfor den tidligere spredningen utover flere lovverk. Som en konsekvens av Lønning II-utvalgets arbeid, fikk Norge rundt årtusenskiftet nye helselover, blant annet Lov om spesialisthelsetjenesten (LOV ), Lov om Side 9 av 46

10 pasientrettigheter (LOV ) og Lov om helsepersonell (LOV ). Lovverket omtaler nå tre typer helsehjelp; øyeblikkelig hjelp, nødvendig helsehjelp, og helsehjelp som ikke betegnes som nødvendig (ikke-prioritert helsehjelp). Pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd omtaler pasientens rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten: Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp (LOV ). Sammen med prioriteringsforskriftens 2 (Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd) en effektuering av Lønning II-utvalgets forslag til prioriteringsgruppe I og II, de to gruppene det offentlige skal ha et særskilt ansvar overfor (FOR ). Det er interessant å se nærmere på lovverkets nyansering av spesialisthelsetjenestens plikter overfor pasienter. Pasientrettighetsloven 2-1 understreker at retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kun gjelder dersom noen kriterier er oppfylt. Retten gjelder dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Prioriteringsforskriften utdyper disse kriteriene nærmere. Prioriteringsforskriftens 2 viser til at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp når alle de følgende tre kriterier er oppfylt. Side 10 av 46

11 1. Pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og 2. pasienten ( ) kan ha forventet nytte av helsehjelpen og 3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt (FOR ) Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes for eksempel smerte eller lidelse som reduserer livskvaliteten, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Med forventet nytte av helsehjelpen menes det at det må forligge en god vitenskapelig dokumentasjon for at behandlingen har effekt. De pasientene som ikke oppfyller kriteriene for rett til nødvendig helsehjelp, skal likevel gis rett til en ikke-prioritert helsehjelp og tilbys helsetjenester, men må prioriteres etter pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av henvisningen som spesialisthelsetjenesten har mottatt. Om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse, så det er ikke mulighet til å avslå henvisningen på grunn av utilstrekkelig informasjon om pasienten. Den eneste muligheten spesialisthelsetjenesten har til å avslå en henvisning, er dersom problemstillingen faller utenfor spesialisthelsetjenestens arbeidsområde. Vurderingen skal gjøres senest innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt (barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet skal vurderes innen 10 virkedager). Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal en individuell frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet senest skal få nødvendig helsehjelp. Dette betyr at pasienter ikke skal stå på venteliste for så å Side 11 av 46

12 bli tatt inn til behandling avhengig av behandlingsstedets kapasitet, men at det er deres sykdom eller tilstand og de faglige vurderinger rundt når behandling bør iverksettes som avgjør når oppstart av behandling senest bør starte. Prioriteringsveilederen: Helsedirektoratets tolkning av pasientrettighetsloven Å avgjøre om pasienter oppfyller kriteriene for rett til nødvendig helsehjelp på bakgrunn av en henvisning er ingen enkel sak, kanskje spesielt innen psykisk helsevern. Det er likevel lett å tenke seg at mistanke om en debuterende psykoseproblematikk eller en alvorlig suicidal pasient bør prioriteres foran det som trolig er en lett depresjon eller en utredning ved mistanke om ADHD. Riksrevisjonens undersøkelse av spesialisthelsetjenestens tilbud til voksne med psykiske problem avdekket alvorlig svikt i prioriteringsrutinene ved de undersøkte klinikkene. Mange av virksomhetene ga blant annet avslag til pasienter på grunn av lav kapasitet ved klinikken. Det ble funnet at andelen avslag varierte fra 3 til 79 prosent, og andelen rettighetspasienter varierte fra 11 til 92 prosent (Riksrevisjonen, 2008). Helsetilsynet har i en lang årrekke avdekket lignende funn (Statens helsetilsyn 2004; 2007; 2009). Slike funn kan neppe sies å underbygge prinsippet om at alle skal ha samme tilgang til helsetjenestene uansett sosioøkonomisk posisjon og geografisk bosted. I tillegg fant Riksrevisjonen ut at det forelå manglende kunnskap om regelverk, samt at departement og de regionale helseforetakene hadde for dårlig styring og oppfølging av problemene. Et av tiltakene som er iverksatt for å bedre prioriteringene, er samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. I 2006 fikk Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en strategi som skulle bidra til at spesialisthelsetjenesten utøvet sin praksis i tråd med lov og Side 12 av 46

13 forskrift for prioritering (Helsedirektoratet, 2008). Bakgrunnen for oppdraget var, som tidligere nevnt, store forskjeller i praktisering av prioriteringsforskriften, både mellom regionale helseforetak, mellom fagområder og innenfor foretak og fagområder. Det har blitt eller skal bli utviklet veiledere for de fleste områdene innen somatisk og psykisk helsevern. Prioriteringsveilederen for Psykisk helsevern for voksne ble utgitt i desember 2008 med det formål å være beslutningsstøtte for de som vurderer eller deltar i vurdering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Videre skal veilederen bidra til at like pasienter blir vurdert likt, uansett hvor i landet de bor og uavhengig av hvilket sykehus de henvises til. Veilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteutøveren. Bjørn-Inge Larsen, direktør i Helsedirektoratet, uttaler imidlertid at veilederen beskriver det nasjonale helsemyndigheter mener er god faglig praksis og rett tolkning av regelverk. Siden Helsedirektoratet også er klageinstans, er det vanlig praksis at tolkningen i veilederen også blir lagt til grunn i eventuelle klagesaker. Under konferansen Helse i utvikling ( ) sa Larsen, i forbindelse med utgivelsen av prioriteringsveilederne, at Kunsten er ikke å prioritere opp. Det vanskelige er å si nei. De vanskelige prioriteringene er overlatt helsepersonell som trenger støtte til den beslutningen de tar og som samfunnet har bedt dem om å ta. Med prioriteringsveilederne skal vi sikre at de sykeste får hjelp først og at de som trenger det mest får behandling i tide (Shdir.no, 2008). Det er med andre ord rimelig å tolke Larsen dit hen at prioriteringsveilederne er tenkt som en støtte til helsepersonell for å kunne prioritere ned enkelte pasienter, med det resultat at prioriterte pasienter får raskere og bedre helsehjelp. Ønsket om at veilederen skal bidra til at like pasienter vurderes likt, betyr i praksis at Helsedirektoratet håper veileder skal bidra til en jevnere fordeling av andelen pasienter som får rett til nødvendig helsehjelp og hvilken fristlengde de får. Dette er også i tråd med intensjonen i Lønning II-utvalget som gjennom en Side 13 av 46

14 individbasert rettighet, ønsket en ordning som forpliktet myndighetene til å prioritere tilbud til de høyest prioriterte grupper foran tilbud til andre grupper (NOU 1997:18). Prioriteringsveilederne er tenkt å dekke % av henvisningene innenfor hvert fagområde og i veilederen for poliklinikker i psykisk helsevern for voksne er det delt inn i 12 tilstandsgrupper som hver har fått sin anbefalte rettighet og maksimal ventetid (jf tabell 1). To tilstandsgrupper anbefales ikke å få rett til nødvendig helsehjelp (angst/tvang, liten begrensning og depresjon, lett/moderat), mens de resterende 10 anbefales å få nødvendig helsehjelp. Spillerommet som gis kommer i form av forskjellig lengde på maksimal ventetid, men også her begrenses det ved at seks av 12 tilstandsgrupper har en maksimumsfrist på mindre enn åtte uker. I tillegg er det vesentlig å understreke at de to tilstandsgruppene som ikke skal gis rett til nødvendig helsehjelp, likevel kan ha krav på ikke-prioritert helsehjelp. Videre er personlighetsforstyrrelser ikke inkludert i veilederen, noe som må tolkes dit hen at Helsedirektoratet mener denne og andre utelatte diagnosegrupper til sammen svarer for under 25 % av henvisningene til poliklinikkene. Side 14 av 46

15 Tabell 1: Prioriteringsveilederens tilstandsgrupper med prioritet og maksimumsfrist (i uker) for igangsatt behandling/utredning Tilstandsgruppe Prioritert Maksimumsfrist Angst/tvang, liten begresning Nei 0 Depresjon, lett/moderat Nei 0 Depresjon, alvorlig Ja 2 Symptomer på psykoseutvikling Ja 2 Forverring av kjent psykose Ja 2 Depresjon, moderat/behandlingsresistens Ja 4 Depresjon, moderat/alvorlig Ja 6 Ustabile faser 1 Mistanke om bipolar lidelse Ja Stabile faser 8 Alvorlige spiseforstyrrelser Ja 12 Psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse Ja 12 Angst/tvang, uttalt begrensning Ja 30 Mistanke om ADHD (alvorlig) Ja 30 Pasientrettighetsloven og veilederen er foreløpig siste stopp i historien om prioriteringer i psykisk helsevern. Lovverket og Helsedirektoratets tolkning av det, får store konsekvenser for driften av polikliniske enheter. Prioriteringer og drift av poliklinikker I 2007 jobbet alle forfatterne ved Allmennpsykiatrisk enhet, Sykehuset Namsos, også som faste medlemmer i enhetens inntaksteam. Enheten er det primære polikliniske tilbudet til rundt nordtrøndere. I 2007 hadde enheten 264 henvisninger og 8,6 årsverk. Enheten ble omtalt som kriserammet, både av ledelse og behandlere. I august 2007 stod nær 100 Side 15 av 46

16 pasienter på venteliste og ventetiden på behandling var i gjennomsnitt 260 dager (mot et landsgjennomsnitt på 75 dager). Kreativ og utilsiktet lovstridig bruk av forskjellige ventelistetyper gjorde imidlertid at de offisielle tallene så gode ut. 95 % av de henviste fikk rett til nødvendig helsehjelp, og resten fikk avslag på feil premisser. I begynnelsen av 2007 trakk den daværende lederen seg av eget ønske. En av forfatterne fikk tilbud om å overta med oppstart i april samme år og startet et endringsprosjekt med fokus på å bedre inntaksrutiner. I oppstarten av arbeidet med å endre interne inntaksrutiner, ble det klart at pasientrettighetsloven fremtvinger fire spørsmål som må besvares ved mottaket av enhver henvisning, ved enhver poliklinisk enhet: 1. Foreligger det nok informasjon til å fatte et vedtak? 2. Hører saken til spesialisthelsetjenesten? 3. Tilfredsstiller pasienten alle de tre kriteriene i prioriteringsforskriften? 4. Hva er medisinsk faglig forsvarlig ventetid for pasienten? Tidlig avvikling av inntak og vurdering. Alle de fire spørsmålene skal besvares og besvarelsen skal være pasienten og henvisende lege i hende senest innen 30 virkedager fra mottatt henvisning. Ved alvorlige situasjoner skal de samme vurderingene tas innen 15 virkedager. Det stiller krav til en tidlig inntaksvurdering på den aktuelle enheten. Merkantile tjenester må registrere henvisningen og inntaksteamet må være i stand til å ta hastevurderingen senest innen 15 virkedager om inntaksteamet skal ha mulighet til å fange opp de alvorlige tilfellene innenfor lovens rammer. I Namsos ble dette gjort ved å avvikle ukentlige inntaksmøter på tirsdager, etter dagens postmottak. Slik sikret enheten i Namsos seg at helgens post også ble inkludert. Ukentlige inntak er imidlertid Side 16 av 46

17 sårbare. Dersom en henvisning vedrørende en alvorlig sak ankommer rett etter et inntak, ville neste inntak ikke bli avholdt før det hadde gått fem virkedager, og teamet hadde da kun ti virkedager til å samle informasjon, fatte vedtak og sørge for at pasienten får et svar. Derfor ble det i Namsos organisert slik at leder for merkantile tjenester kontaktet enhetslederen dersom det kom henvisninger med mistanke om alvorlig problematikk. Tilstrekkelig informasjon Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å fatte et velbegrunnet vedtak, skal inntaksteamet selv innhente den manglende informasjonen og har ikke anledning til å avslå henvisninger på dette grunnlaget, jf pasientrettighetslovens 2-2 om rett til vurdering). Både forfatternes egen erfaring og Riksrevisjonens tilsyn viser at dette er et lovbrudd som begås ofte (Riksrevisjonen, 2008). Dersom det skal være mulig å imøtekomme dette kravet, er poliklinikkene avhengige av å ha rutiner for, og å ha avsatt tid, til innhenting av denne informasjonen. Dette kan være personer med ansvar for å ringe pasient, fastlege eller andre instanser og/eller rutinemessig innkalle pasienter med mangelfulle henvisninger til en vurderingssamtale. Dersom tilstrekkelig informasjon ikke er tilgjengelig, skal inntaksteamet legge en verstefallsvurdering til grunn for rettighetstildelingen (Helsedirektoratet, 2008). I Namsos fikk enheten totalt ca 300 henvisninger årlig. En stikkprøve viste at ca 75 % av henvisningene manglet vesentlig informasjon (slik lederen selv definerte det). I snitt kunne ledelsen dermed anta at i overkant av 200 av de 300 årlige henvisningene, ville være mangelfulle. Tre av de faste medlemmene i inntaksteamet, fikk i oppdrag å sette av to konsultasjonstidspunkt ukentlig. Disse konsultasjonene skulle brukes til de henviste pasientene inntaksteamet manglet informasjon om og utelukkende fokuseres mot å fremskaffe informasjonen som manglet for å fatte et vedtak. Slik fikk de henviste tilbud om Side 17 av 46

18 en vurderingstime allerede samme uke som de ble henvist og poliklinikken fikk raskt den informasjonen som manglet. En slik løsning er ikke en nødvendig konsekvens av lovverket og er antakelig best egnet ved poliklinikker som føler en stor andel av henvisningene er mangelfulle og i tillegg har lang ventetid og mange fristbrudd. Poliklinikker med god kapasitet og kort ventetid vil i større grad ha anledning til å praktisere verstefallsvurderinger og gi pasienten en tidlig konsultasjon innenfor normale rammer. Hører saken til spesialisthelsetjenesten? Dette spørsmålet var fraværende i inntaksteamet i Namsos, men er den eneste muligheten inntaket har til å avslå en henvisning. Avslag kan benyttes når problematikken i henvisningen vurderes å høre hjemme i andre behandlingsinstanser, som for eksempel kommunehelsetjenesten. I ytterste konsekvens medfører dette at henvisninger som åpenbart har havnet på feil behandlingssted innenfor spesialisthelsetjenesten, som for eksempel et benbrudd som havner hos Psykiatrisk klinikk, ikke skal avslås, men videreformidles til rett klinikk eller enhet. Dette er gjort for å hindre forsinkelser for pasienten og samme intensjon er også gjeldende når pasienter i behandling skal overføres til andre helseforetak. Kravet til denne vurderingen medfører at inntaksteamet må ha god kjennskap til hvilken kompetanse som finnes på behandlingssteder på lavere nivå og hvilke ansvarsområder disse enheten har. Først når det er avklart om inntaksteamet har tilstrekkelig informasjon og om henvisningen hører til spesialisthelsetjenesten, skal inntaksteamet vurdere rettighetene til pasienten. Side 18 av 46

19 Tre prioriteringskriterier Som tidligere nevnt definerer Prioriteringsforskriften kravene til Rett til nødvendig helsehjelp på følgende måte: 1. Pasienten har en ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes 2. Pasienten har forventet nytte av helsehjelpen 3. De forventede kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt Alle disse kriteriene må være oppfylt for at pasienten skal få rett til nødvendig helsehjelp. Både prioriteringsforskriften og veilederen åpner imidlertid for at et kriterium kan vektlegges mer enn et annet. Inntaksteamet kan for eksempel gi rett til nødvendig helsehjelp til en pasient som teamet mener vil ha svært betydelig nedsatt livskvalitet, men hvor det er usikkert om de forventede kostnadene står i forhold til tiltakets effekt. Dersom teamet har konkludert med at henvisningen hører hjemme i spesialisthelsetjenesten, men ikke tilfredsstiller de tre prioriteringskriteriene, skal pasienten gis rett til ikke-prioritert helsehjelp (men ikke nødvendig helsehjelp). Figur 1 visualiserer hvordan inntaksteamet i Namsos så for seg at fire pasienter med samme funksjonsnivå og symptomatologi på henvisningstidspunktet, kunne få fire forskjellige svar, basert på utviklingen før henvisningstidspunktet og den forventede utviklingen etter henvisningstidspunktet. Side 19 av 46

20 Figur 1: Visualisering av fire tenkte pasientforløp med fire forskjellige rettighetsvurderinger (RNH = Rett til nødvendig helsehjelp; UNH = Ikke-prioritert helsehjelp) For at det skal bli gjort gode prioriteringer i tråd med lovverket fordres det at alle som er involverte i inntaket har bred kunnskap om lovverket og dets intensjon. Uten felles kunnskap om dette, vil diskusjonene ofte omhandle pasientens symptomtrykk, fremfor pasientens rettigheter (som, til fordel for poliklinikkene, ikke er ubegrenset). Dette var tilfellet i Namsos før endringsprosjektet ble igangsatt. Hvert medlem i inntaksteamet hadde sin egen definisjon av hva som kvalifiserte for rett til nødvendig helsehjelp, men ingen hadde kjennskap til lovverket. Konsekvensen ble at ca 95 % av alle henviste fikk rett til nødvendig helsehjelp, de resterende fikk avslag og ingen fikk ikke-prioritert helsehjelp. I Namsos ble det derfor avsatt betydelig tid til å orientere seg i lovverket og konsekvensene av disse. Sykehusets jurister ble rådført og det ble utarbeidet nye, interne retningslinjer for inntaket. Ved poliklinikken i Namsos ga dette fokuset seg utslag i en andel rett til nødvendig helsehjelp som gikk fra 100 % (avslag ekskludert) før endringsprosjektet til 82 % i Dette er fortsatt et tall som Side 20 av 46

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. 1 Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. Baard Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF. Prioriteringsgapet Forventninger

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Samlerapport til Helse Midt-Norge RHF etter gjennomført tilsyn med helsetjenesten til voksne med psykiske problemer og ivaretakelsen av sentrale

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Psykiatrien i Vestfold HF

Psykiatrien i Vestfold HF Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene

Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene Presentasjon utarbeidet av Helse Nord RHF etter et opplegg utarbeidet i Helse Sør Ot.prp.nr.63 (2002-2003): Om lov om

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Prioriteringsveiledere Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Publisert 18.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven,

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Prioriteringer i omsorgstjenesten Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - kjevekirurgi

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF

Utviklingsprosjekt. Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF Utviklingsprosjekt Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF Eirik Eliassen kull 9 November 2010 Bakgrunn for prosjektet: Erkjennelse av at fristbrudd forekommer og må reduseres til et absolutt

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasient- og brukerrettighetsloven Levende juridisk instrument i sikringen av pasienters

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4.

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4. Vedlegg 2 Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Elisabeth Strugstad Levanger 24.03.13.

Detaljer

Prioritering og helse. Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget

Prioritering og helse. Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget Prioritering og helse Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget Hva velger du? A: 10 millioner kroner B: 10% sjanse for å få 25 millioner 89% sjanse for å få 10 millioner 1 % sjanse for å få ingenting Hva

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske Hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenestert Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Disposisjon Hvordan er organiseringen av det radiologiske tilbudet Antall undersøkelser

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer