Anleggsvei og deponi konsekvensutredning

Transkript

1 Anleggsvei og deponi konsekvensutredning Bakgrunn Det er besluttet å deponere løsmasser fra byggeformålet BOP innenfor LNF-formål på naboeiendommer sør for skoletomten. Disse vises i plankartet som bestemmelsesområder navngitt «Deponi #1-3». Transporten av massene skal følge midlertidig anleggsvei fra BOP frem til deponiene. Denne blir foreslått regulert med bestemmelsesområde «midlertidig anleggsområde» med hjemmel i PBL 12-7 pkt. 1. Konsekvensutredningen oppdateres med et notat som sammenstiller virkningen av disse deponiene med midlertidig anleggsvei innenfor hvert utredningstema. Delrapportene oppdateres ikke, men disse virkningene omtales i sammenstillingen av konsekvensutredningen og forslag til avbøtende tiltak som videreføres omtales i planbeskrivelsen. Det er spesielt bedt om tilbakemelding på hvor en midlertidig anleggsvei kan legges gjennom byggeformålet BOP og frem til eiendomsgrensen gnr 4 bnr 1 for å medføre minst negativt omfang innenfor utredningstemaet. Forutsetninger for utredningen I deponi #1, er det vist en utsparring på grunn av en kolle som det ikke er aktuelt å fylle oppå, ettersom hele deponiet vil ligge lavere enn denne kollen. Kommunen har i møter og befaring med grunneierne diskutert hvilke deponi som er egnet for ulike typer løsmasser, røtter m.v. Dette avtales direkte med grunneier som del av gjennomføring av planen og danner ikke grunnlag for vurdering av rekkefølge. Vurdering av rekkefølge har derfor bare tatt utgangspunkt i verdier og konflikter innenfor utredningstemaet. For eksempel dersom det har blitt identifisert verdifulle forekomster eller elementer i et deponiområde, men ikke i et annet, kan regulering av rekkefølge være en måte å dempe konsekvensene på. Deponi #1 har blitt avgrenset slik at det kan bygges internveier frem til tippkant innenfor området. Grensen for massedeponiet følger grensen til anleggsveien. Anleggsveien har blitt avgrenset 5 m til hver side for senterlinje i innmålt veglinje fra befaringene. Deponiområde og anleggsvei for tilkoblingsveien ligger innenfor regulert veglinje herunder annen teknisk veggrunn og LNF med bestemmelsesområde anleggsområde langs veglinja. Utredningene er gjort ved at det er skrevet et kort notat hvor omfang og konsekvens av deponi og anleggsvei for hvert utredningstema beskrives i samsvar med anbefalingene i Statens vegvesens veileder V712 Konsekvensanalyser. Følgende temaer er utredet: Vannkvalitet og Forurensing Flom Friluftsliv Jordvern og skogbruk Naturmangfold Landskap DBC AS NO Side 1 av 13

2 Temaene gjengis fortløpende under. Temaene «Barn og ungess intersser», «Kriminalitet», «Tilgjeneglighet for alle», «Energi» og «Transportbehov» er ikke utredet i forhold til anleggsvei og deponiområdet. Det er foreslått relevante avbøtende tiltak for det enkelte utredningstema, dersom dette har vist seg nødvendig for å redusere eller unngå påvist konsekvens av tiltaket. Det har i grunnlaget her ikke blitt satt maksimal høyde på deponiene, men det vurderes som et godt tiltak for å avgrense omfang og grunnlag for en god arrondering til landbruksvirksomhet. Forholdet til tidligere planlagt boligområde har ikke blitt vurdert, og er ikke utredet her da det er forkastet gjennom behandling av kommuneplanens arealdel med bakgrunn i denne planprosessen. I ROS- analysen er det påpekt at det bør settes inn avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen (side 4). I hovedsak for å sikre at eventuelle avrenninger fra anleggsområdet og framtidig drift ikke renner ut i vannet. Det foreslås å anlegge en sedimentasjonsdam eller lignende. Dette vil anses som dekkende for den løsningen som planlegges i alternativ 1. Figur 1. Massedeponi markert i kart av Tvedestrand kommune etter befaringer med grunneiere den 21. september Volumer angir hvor mye løsmasser som kan fylles i deponiet. DBC AS NO Side 2 av 13

3 Figur 2. Deponivei markert med blå strek. Tema Friluftsliv Omfangsvurdering for delområde 1, Mjåvann Området sør for Mjåvann blir påvirket av deponiene ved at et par gjennomgående stier fra Sveiningenveien til området øst for Mjåvann en av dem merket, dekkes av masser. I anleggstiden vil støy og generelle forstyrrelser gjøre området mellom Sveiningenveien og Mjåvann uinteressant i friluftlivssammenheng. Etter som årene går vil deponiene revegeteres og stier kan på nytt etableres gjennom området. Det vil imidlertid ta lang tid før opplevelseskvalitetene som i dag for en stor del skapes gjennom inntrykk fra den rike skogsvegetasjonen og tilhørende dyreliv, vil nå tilbake til dagens nivå. Tiltaket vurderes å ha negativt omfang gjennom arealbeslag og innkorting av stinett, samt økt støybelastning i forhold til friluftslivsverdiene. Området som deponiene legges i virker ikke å være mer brukt til friluftsformål enn områder rundt, og selv om deponiene forsterker det negative omfanget av tiltaket, beskrevet tidligere, vurderes ikke det totale omfanget å øke med hele trinn. Omfanget vurderes å være middels negativt for delområde 1. DBC AS NO Side 3 av 13

4 Omfangsvurdering for delområde 2, Bronsbunapen Området som i dag lokaliserer utebasen som Blåbærskogen Naturbarnehage har nord for Bronsbunapen, vil bli nedbygd av BOP selv om selve åsen Bronsbunapen vil bli uberørt. Utebasen må flyttes som følge av tiltaket. Etablering av deponiene påvirker i liten grad delområdet ytterligere, og omfangsvurderingen blir dermed stående. Omfanget vurderes å være stort negativt ( ) Samlet omfangsvurdering Det samlede omfanget for alternativ 1, inkludert deponiene fra BOP, vurderes å være middels til stort negativt ( / ). Figur 3. Vurderingen av omfang, grafisk framstilt. Sammenstilling av konsekvenser Konsekvensvurderingene for hvert utbyggingsalternativ for hvert berørte delområde er sammenfattet i Tabell 1. Tabellen viser også hvordan utbyggingsalternativene er vurdert for fagtemaet med hensyn til rangering, der rang 1 gis det utbyggingsalternativet som vurderes å ha minst negative virkninger overfor friluftslivsinteressene. Alternativ 1 inkluderer deponier og anleggsvei til disse. Berørt delområde Verdi Alternativ 0 Alternativ 1 1 B 0 2 (Bronsbunapen) A 0 Samlet konsekvens 0 / Rangering 1 2 Tabell 1. Oversikt over delområdene som blir påvirket, og hvilken konsekvens alternativene medfører for hvert delområde på tema friluftsliv. Delområdets gitte verdi er også tatt med. Fargebruk er i henhold til håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). Samlet konsekvensgrad blir som vist i tabellen ovenfor, middels til stor negativ ( / ). DBC AS NO Side 4 av 13

5 Avbøtende tiltak Ingen forslag. Tema Jordbruk Kartet i figur 2 nedenfor viser plasseringen av deponier og anleggsvegen i forhold til jordbruk- og skogbruksarealer. Figur 4 Arealoversikt med deponier og anleggsveg inntegnet. Kartet er utformet av Miljøfaglig Utredning AS. Kartgrunnlag: DBC AS (plan) og Kartverket. Omfangsvurdering Deponi vil beslaglegge noe fulldyrka jord og litt innmarksbeite. Arealbeslaget er beregnet å bli slik: DBC AS NO Side 5 av 13

6 Fulldyrket jord: 2,8 dekar Innmarksbeite: 0,2 dekar Ingen av arealene er i bruk til næringsmessig drift pr. i dag. I anleggstiden forsterker deponiene det negative omfanget av tiltaket beskrevet tidligere, selv om jordbruksarealer i drift fortsatt ikke påvirkes. Planering av deponiene og utlegging av masser i sjikt slik at organiske masser legges som toppdekke, kan medføre større dyrkbare arealer etter at anleggs driften er over. Det er en løsning som virker i positiv retning i forhold til jordbruksinteressene. Det totale omfanget vurderes å være det samme som før. Tiltakets omfang vurderes å være middels negativt. Figur 5 Vurderingen av omfang, grafisk framstilt. Konsekvensvurdering Gitt middels verdi og middels omfang, vurderes konsekvensgraden i forhold til jordressursene å være middels negativ. Tema Skogbruk Omfangsvurdering Beregninger av hvilke skogsverdier som går tapt gjennom arealbeslag til deponi inkl. anleggsveg, viser følgende resultat (Feil! Fant ikke referansekilden.): Deponi inkl. anleggsvei Barskog 19,0 dekar Lauvskog 0 dekar Blandingsskog 4,6 dekar Tabell 2 Beregnet beslag av skogsarealer for deponi inkl anleggsvei, fordelt på treslag Analyse av arealfordeling på bonitetsklasser, gir følgende resultat (Tabell 3): Deponi inkl. anleggsvei Høy bonitet 18,8 dekar Middels bonitet 4,7 dekar Lav bonitet 0 dekar Impediment 0 dekar Ikke tresatt areal 3,1 dekar Tabell 3. Beregnet beslag av skogsarealer for deponi inkl. anleggsvei, fordelt på boniteter. DBC AS NO Side 6 av 13

7 Bortfall av skogsareal på høy bonitet er på 126 dekar, om lag 14 % av hele utredningsarealet. Dette er i hovedssak barskog. Virkningen er direkte, det vil si permanent beslag av skogssareal. Det planlegges etablert flere areal på begge sider av tverrforbindelsen, regulert til landbruks- natur og friluftsformål, noe som gir mulighet for tømmerlevering ved den nye vegen. Dette vil for de nærmeste skogsteigene bedre tilgjengeligheten. Omfanget vurderes å være middels negativt. Figur 6 Vurderingen av omfang, grafisk framstilt Konsekvensvurdering, skogbruk Skogsarealene i utredningsområdet er vurdert å ha middels verdi og påvirkningen (omfanget) av tiltaket er vurdert å være middels negativ. Konsekvensgraden blir følgelig middels negativ. Avbøtende tiltak jordbruk og skogbruk Deponiene bør planeres på en slik måte at de kan være egnet for jordbruksdrift eller tilplanting med skog i ettertid. De groveste massene (sprengningsstein) legges nederst og eventuelle finmasser øverst. Organiske masser legges som toppdekke. Anleggsvegene tilbakeføres etter anleggsslutt bare dersom grunneierne ønsker det. Tema Flom Omfangsvurdering Det ble laget flomanalyser for området ved permanente deponiområder med forutsetning for 200- årsflom. Dette er samme forutsetning som ved det nye bygget med tilhørende idrettsanlegg og tilkoblingsveier. Deponiene er i analysen satt inn med antatte høyder og fullt oppfylt til en antatt høyde da dette ikke er bestemt. Deler av adkomstveien til deponiene er lagd på en eksisterende veg. Denne er allerede anlagt med avløp mot nordvest til Mjåvann. Det er i analysen antatt at denne veien, med avløp, skal beholdes. DBC AS NO Side 7 av 13

8 Konsekvensutredning Flom Analysen viser at det i overordnet forstand vil ikke strømningsmønsteret i området endres vesentlig. Lokalt ved deponier og adkomstveier oppstår nye, mindre bluespots (oppsamling av vann). Overordnede avrenning til Mjåvann vil være som før tiltaket. Terrenget omkring jorddeponiene skråner i hovedsak fra øst mot vest til Mjåvann. Det betyr at deponiene er i samme eller lavere nivå enn terrenget mot øst, mens det er høyere enn terrenget mot vest. Vann som naturlig strømmer fra tilkoblingsveien i øst mot Mjåvann i vest kan derfor relativt uhindret strømme over deponiene og videre i terrenget. Deponi 1 skaper ingen bluespots i terrenget og dermed kan vannet renne fritt mot Mjåvann. Deponi 2 skaper heller ingen bluespots i terrenget. Vannet her vil også renne fritt langs deponiets vestlige kant, der det før deponiet anlegges, rant i en liten dal og videre til Mjåvann. Deponi 3 skaper et nytt bluespot langs den østlige kant av deponiet. Den oppstår på grunn av tilstrømmende vann fra området mellom deponiet og tilkoblingsveien øst for deponiet samt på bakgrunn av at vann som strømmer fra nord langs deponiets østlige kant. Det nye bluespotet har en kapasitet på 125 m3 og vil i en 200-årshendelse fylles opp. Overløpet fra denne bluespoten skjer til deponiet hvor vannet først vil renne mot vest og deretter syd til det større bluespot syd for deponiet. Vann fra dette området avvannes via vannløpet mot nordvest til Mjåvann. Adkomstveien til jorddeponiene skaper 2 nye bluespots ved Korsveien. Den samlede kapasiteten er ca. 50 m3 og vil fylles ved en 200-årshendelse. Begge disse bluespots avvannes til selve adkomstveien og strømmer mot nord i denne før det renner videre til deponi 1, over dette og via terreng til Mjåvann. Et eksisterende bluespot like nord for det rørlagte vannløp endres som følge av adkomstveien. Det deles opp av veien, der det vestlige bluespot avvannes mot nordvest via deponi 1 til Mjåvann og det østlige avvannes mot syd til det rørlagte vannløp og videre til Mjåvann. Resterende bluespots er uendret i forhold til den tidligere terrengmodell uten jorddeponier og adkomstvei. DBC AS NO Side 8 av 13

9 1 2 3 Figur 7 De anviste bluespots (vannoppsamlingspunkt) markert i kartet Avbøtende tiltak Flom Så fremt det ønskes at det ikke skal samles vann i de bluespots som analysen viser, anbefales det at det etableres utløpspunkter i bluespots som er lavere enn overløpskoten i deponiene. Da vil vann fra DBC AS NO Side 9 av 13

10 bluespots i stedet renne langs kanten av deponiene til nærmeste bluespot og videre til Mjåvann. Om det ønskes styrt avrenning kan det anlegges grøfter langs østkanten av deponiene som leder vannet omkring dem. Bluespots langs adkomstveien til deponiene vil ikke true fremkommeligheten ved en 200- årshendelse. Ønskes det likevel å sikre at bluespots ikke oppstår, kan det anlegges 1-2 rørunderføringer som sikrer at vann fra bluespots kan renne fra en grøft langs veiens vestlige side og videre enten til deponi eller i grøft rundt deponi til Mjåvann i nordvest. Vannmiljø og forurensning Omfangsvurdering Området ligger innenfor LNF-området. Formålet med utredningen er å sammenstille de virkningene som massedeponiene og en midlertidig anleggsvei vil ha på tema vannmiljø og forurensning. Samt foreslå avbøtende tiltak. Området framstås som småkupert, delvis skogkledd, delvis bart fjell og delvis dekket med et tynt lag med løsmasser. Nedbørsfeltet med vassdraget Mjåvann, bekke- og myrdrag fra Kloppemyra og Gladstadtjenna, berøres av anleggsveien og deponiene. Deponi 1 og 2 vil drenere mot Mjåvann og deponi 3 drenerer mot Gladstadtjenn. I KU ble verdien for vannmiljøet i området vurdert til «middels» i henhold til tabell 2. og videre ble miljøtilstanden vurdert som «antatt moderat» i Vannnett. Nedbørfelt Lokalitet Grunnlag for verdisetting (Kystfelt) Vassdrag Mjåvann, Miljøtilstand «Antatt bekke- og myrdrag moderat» angitt i fra Kloppemyra og Vann-nett/ Glastadtjenna «Moderat» angitt i Miljøstatus.no Tabell 4 Vurdering av verdi vannmiljø/miljøtilstand Verdi I september 2016 utførte Statens Vegvesen «Ingeniørgeologiske vurderinger av bergkvalitet og forekomst av sulfidholdig bergarter». Denne konkluderte med: «Basert på et begrenset utvalg av tilgjengelige blotninger kan det se ut som at det undersøkte området ikke er utsatt for sulfidsoner i stor utstrekning. Det kan likevel ikke helt utelukkes at det kan opptre enkeltsoner under løsmassedekket. Disse kan man ikke registrere før bergflaten er avdekket». Dersom slike masser deponeres, kan tilgang på luft og fuktighet føre til svovelsyreproduksjon, sterkt redusert ph og transport av store mengder aluminium og tungmetaller til avrenningsvannet som vil være ekstremt giftig for vannlevende organismer. Ved massehåndtering på byggeområdet må dette has i mente, selv om sannsynligheten for å treffe på slike masser er liten. DBC AS NO Side 10 av 13

11 Drift av deponiene Deponiene vil bli bygget opp av kun rene overskuddsmasser (løsmasser, røtter mv) fra byggeområdet. Eier av massemottak må dokumentere massenes opprinnelsessted, og det skal være gjennomført en vurdering av om opprinnelsesstedet kan være forurenset. Rene masser må tilfredsstille grenseverdier oppgitt i vedlegg 1 i forurensningsforskriftens kapittel 2 og tilpasset lokal berggrunn. Rene masser har tilstandsklasse 1. Ved mistanke om forurensning må det gjøres en miljøfaglig vurdering og eventuelt grunnundersøkelse. Dersom deponering utføres etter disse retningslinjene, vil vassdraget/vannmiljøet ikke forurenses. Vegetasjonssonen mellom vassdrag og deponi medvirker til å sikre vassdragsmiljøet mot uheldige inngrep. Det skal tas vare på naturlig vegetasjon, eventuelt etablere et belte med vegetasjon som motvirker avrenning og erosjon. Deponering av overskuddsmasser fra byggeprosjektet skjer bare få hundre meter fra byggeområdet. Dette reduserer risiko for luftforurensing fra langdistanse transport av masser. Etter at massedeponeringen er avsluttet skal deponiområdet tilsås og regenereres og tilbakeføres til LNF-formål. Det er uklart om massedeponiet vil bli brukt til midlertidig anleggsformål under anleggsfasen. Det antas at masser vil bli bearbeidet på området, noe som kan medføre støy, vibrasjoner og tilførsel av svevestøv til luft og vassdrag. Dette vil være midlertidige konsekvenser. Retningslinjene for støy i arealplanleggingen, T-1442, vil bli lagt til grunn mht. driftstider og støygrenser. Konsekvensutredning Det stilles spesielt strenge miljøkrav til anleggsperioden for å unngå spredning av forurensning til grunn og vassdrag. Anleggsarbeiderne vil også kunne være utsatt for eksponeringsrisiko. Forholdene som avdekkes her, må tas videre i miljøoppfølingsplaner og YM-planer for å sikre at det ikke skjer utslipp i anleggsfasen som vil forverre miljøtilstanden i vassdragene. Avbøtende tiltak Tabellen under viser hvilke vurderinger som er gjort for vannmiljø/ forurensning for anleggsfasen, samt avbøtende tiltak. Miljøutfordring ANLEGGSPERIODEN Forurensning til vann og grunn Deponeringsplan iht. de beskrevne retningslinjene Dersom deponi brukes som riggområde for anleggsmaskiner. Konsekvens Mindre forurensning Kan forekomme søl av vaskevann, hydraulikkolje etc. Gunstig / Akseptabelt / Ikke akseptabelt Utredningsbehov Avbøtende tiltak Gunstig Akseptabel risiko dersom gode arbeidsrutiner og beredskapstiltak innføres. DBC AS NO Side 11 av 13

12 fra anleggsmaskiner som kan nå vassdrag Avrenning fra massedeponi og anleggsvei Fare for avrenning av partikler/ sprengstein/forurensede masser. Fare for utlekking Fare for nedslamming av vassdrag /strandsone Akseptabelt dersom der er avstand og vegetasjonsbelte mellom deponi/anleggsvei og vassdrag/strandsone. Evt. grøfting Forurensede masser kan dukke opp på byggeområdet. Fare for forurensning. Utfordrende å holde rene masser adskilt fra forurensede masser. Akseptabel risiko. Eventuelle forurensede masser må håndteres forskriftsmessig. De kan ikke legges på massedeponiet, men må leveres til deponi for forurensede masser. Sulfidholdige masser kan dukke opp Terrenginngrep og flytting av masser Tilgang på luft og fuktighet i slike deponier vil føre til svovelsyreproduksjon, sterkt redusert ph og transport aluminium og tungmetaller til avrenningsvannet som vil være ekstremt giftig for vannlevende organismer. Kjøreskader og forringelse av vegetasjon og strukturer. Ikke sannsynlig, men må være på vakt. Akseptabelt. Terreng bringes tilbake til opprinnelig form ved avslutning av deponi Deponi har permeabel overflate Store nedbørsmengder Luftforurensning Transport av masser Fanger opp og forsinker nedbør. Fordrøyningssone for nedbør. Store nedbørsmengder kan gi mer forurensning både på grunn av de store vannmengdene og økt utvasking og erosjon. Kan også gi endrede vannstrømmer. Kort vei mellom byggeområde og massedeponi. Reduksjon av eksosutslipp fra Gunstig Akseptabel risiko dersom avbøtende tiltak i «Flomanalyse» følges Gunstig DBC AS NO Side 12 av 13

13 Støv under massehåndtering. Støv fra deponioverflate anleggskjøretøy og støvforurensning Sørge for fukting av masser. Nedslamming av vassdrag dersom ikke tiltakene følges Akseptabel risiko dersom tiltakene følges Tabell 5 Konsekvensvurdering av vannmiljø / forurensning til vann og grunn for anleggsfasen. Massedeponi og anleggsvei. DBC AS NO Side 13 av 13