Samhandlingsreforma; er føresetnadene oppfylte. Seniorrådgiver Ingvar Rolstad

Transkript

1 Samhandlingsreforma; er føresetnadene oppfylte

2 Tema Et «tilbakeblikk» på utgangspunktet for reformen Status Hva kreves for å lykkes Folkehelse en del av samhandlingsreformen Ledelse

3 Et «tilbakeblikk» på utgangspunktet for reformen

4 Målsettinger Redusere sykelighet, øke livskvalitet og egenmestring gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Redusere sykelighet og Helsetjenestene skal bli mer helhetlige og koordinerte for pasientene/brukerne Dempe veksten i bruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene

5 Mål og virkemidler i samhandlingsreformen Alternativ til innleggelse i sykehus Redusert sykelighet og økt mestring Forebyggende tiltak/ proaktiv innsats/ bedre koordinering Helsefremmende arbeid/ livskvalitet/ Kultur og helse

6 Mer behandling utenfor sykehusene Den nye samhandlingsreformen har som mål at mer av helsetjenestene skal foregå nærmere der pasienten bor. Innbyggerne skal få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Dette innebærer at oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.

7 Samhandlingsreformen skal gi bedre helsetjenester i kommunene «Skal vi få til bedre helsetjenester, må mer av behandlingen flyttes ut i kommunene. Men de fleste av dagens kommuner er for små til å kunne påta seg ansvaret alene. Samhandlingsreformen vil kreve at kommuner samarbeider tettere». Sa daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

8 Samarbeid mellom kommuner Men når halvparten av alle norske kommuner har færre enn 5000 innbyggere, sier det seg selv at mange ikke har ressurser til å bygge opp slike spesialiserte tilbud. Derfor ble det uttrykt ønske om at mindre kommuner etablerer forpliktende og nære samarbeidsformer innen helseområdet

9 Oppsummert utfordringsbilde Brudd og svikt i tjenestene dårlig koordinerte tjenester For liten innsats til å begrense og forebygge sykdom, for mye ressursbruk for sent i forløpet Demografisk utvikling og utvikling i sykdomsbilde gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne

10 Svikt i dagens tilbud Stykkevis og delt Ulike nivå ulike mål Svikt i samhandlingen Ulik status Rammer pasienten

11

12 Bred enighet om utfordringsbilde 90 år og eldre år år

13 Rekrutteringsutfordringer! Ved moderat standardheving vil vi trenge 4 x så mange ansatte i 2060.

14 Endring i helsetilstand Flere eldre Flere kronikere Livsstilssykdommer

15 Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløp Kilde: professor Anders Grimsmo NTNU

16 Kilde: professor Anders Grimsmo NTNU

17 Forventet befolkningsutvikling

18 Innretning ved hjelp av tjenestetrappa / omsorgstrappa i egen kommune Hvilken betydning vil dette ha?

19 Nivå 4 Langtidsopphold i sykehjem Nivå 3 Korttidsopphold Utredning Akuttplass Rehabilitering / habilitering Behandling Avlastning Palliativ / Lindrende Nivå 2 Omsorgsbolig og midlertidig bolig Tjenester som nivå 1 Heldøgns tjenester ved behov Nivå 1 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie Praktisk bistand / hjemmehjelp Dag- og aktivitetstilbud Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Støttekontakt Omsorgslønn Fysioterapi og ergoterapi Psykisk helse og rus Trygghetsalarm, matombringing, tekniske hjelpemidler Nivå 0 Grunnmuren sett inn visjon Forebygging, veiledning, informasjon Brukerinnflytelse/medvirkning Lege, fysioterapi, ergoterapi, helsestasjon, jordmor m.fl. Dag- og aktivitetstilbud Frivillighet, pårørendeskole, ernæring Universell utforming Endring i funksjonsnivå

20 Tjenestenivå Nivå 5 Langtidsopphold ved sykehjemmet Nivå 4 Tidsbegrensa opphold ved sykehjemmet Nivå 3 Heldøgns tjeneste i omsorgsbolig Nivå 2 Hjemmetjenester Avlastning, akuttplass, rehabilitering og habilitering, medisinsk behandling Basisbemanning, ellers etter brukernes funksjonsnivå. Tildeles som hjemmetjenester Hjemmesykepleie, praktisk bistand, ellers etter brukernes funksjonsnivå Nivå 1 Alternative tjenester Fysioterapi, ergoterapi- psykisk helse Støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), avlastning Omsorgslønn Trygghetsalarm, matombringing tekniske hjelpemidler Endring i funksjonsnivå Nivå 0 Grunnmuren Sammen skaper vi det gode liv Informasjon og veiledning Brukerinnflytelse / medvirkning Universell utforming Lege, fysioterapi, ergoterapi m.fl. Frivillighet Trygghetsalarm Kommersielle samarbeidspartnere Dag- og aktivitetstilbud Ernæring Pårørende / pårørendeskole Kultur Fellesskap

21 Status

22 Nasjonal koordineringsgruppe Det er nedsatt en nasjonal koordineringsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet ved departementsråden, seks representanter fra KS, Arbeidsdepartementet, Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, helsedirektøren, og en representant fra de regionale helseforetakene, fra fylkesmannsembetene og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Oppgaven vil være å følge utviklingen gjennom rapporteringer, evalueringer og andre tilbakemeldinger, og være mellomledd mellom det politiske beslutningsnivået og iverksettingsorganene. Koordineringsgruppen møtes ca. fire ganger i halvåret.

23 Noen erfaringer o Opplever en rolleuklarhet mellom RHF og HF når det gjelder etablering av tilbud om ø.hjelp. o Opplever at RHF ikke ser på kommunene som likeverdige parter o RHF Midt signaliserer en viss nervøsitet når det gjelder ø.hjelp og erstatning for innleggelser o Må se på hele omsorgstjenesten for å nå siktemålet om en reduksjon i antall ø.hjelpsinnleggelser o Spesialhelsetjenesten må bli flinkere til å veilede- har en veiledningsplikt o Utålmodighet når det gjelder medfinansiering innen rus og psykiatri o Motstridene signaler når det gjelder epikriser for utskrivningsklare pasienter. Skal følge pasienten, men oppdragsdokumentet sier 70% innen 1 uke o Svak økning i reinnleggelser innen 30 dager

24 Helse Midt "Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten."

25 Helse Midt Nervøsitet rundt etablering av øyeblikkelig hjelpstilbudet. Kan synes som det er noe usikkerhet mellom RHF og HF i å fortolke øyeblikkelig hjelpsveilerne. Likeså å få regionene til å samle seg. Kilde: Møtereferat fra koordineringsgruppa for Samhandlingsreformen 5. mars 2013

26 Helse Midt Ved tildeling av samhandlingsmidler for 2013, vil vi prioritere søknader som omhandler samhandling med kommunene om reduksjon av antallet polikliniske konsultasjoner eller desentraliserte spesialisthelsetjenester. Desentraliserte spesialisthelsetjenester kan være alt fra desentraliserte poliklinikker, ambulante team, samarbeid med fastleger om henvisninger, kompetansestøtte og etterbehandling i kommunale enheter med mer. 1:2

27 Følgende kriterier vil vektlegges under behandling av søknadene: Helseforetaket må vise til samarbeid med en eller flere kommuner om formål som beskrevet over. Dette dokumenteres ved undertegnet samarbeidsavtale eller prosjektsøknad undertegnet av alle parter. Dersom det søkes om midler til tiltak, forutsettes det at søknaden inneholder beskrivelse av hvordan tiltaket skal implementeres i ordinær drift. Søknaden må beskrive hvordan prosjektet skal evalueres. Det er en fordel om prosjektet delfinansieres av helseforetak og eller kommune Helse Midt Søknadsfrist 1. mai / 5 millioner 2:2

28 Organisatoriske; Dialogarenaer Lokalmedisinske sentra Frisklivsentraler Ny brukerrolle Virkemidler i reformen «rett pasient på rett sted til rett tid» Juridisk; Nye ansvarsområder Tydeligere plikter Avklarte rettigheter Forpliktende avtaler Faglige; Samarbeid med frivillige Følge med-opplegg Nasjonale faglige retningslinjer Måling av kvalitet Kunnskapsbasert praksis Krav til kompetanse Økonomiske; Kommunal medfinansiering Ansvar for utskrivningsklare Ansvar for ø. hjelp døgn Spleiselag Årlige budsjett

29 Samhandlingsreformen er fulgt opp gjennom: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop. 91 L) Ny lov om folkehelsearbeid (Prop. 90 L) Ny Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) (Meld. St. 16)

30 Nytt lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Ikrafttredelse gradvis innføring Lov om folkehelsearbeid. Ikrafttredelse

31 Formål og virkeområde Slått sammen formålene i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven Tilrettelegge for mestring Kvalitet og likeverd Sikre samhandling Integritet og verdighet Tjenester som ytes i riket

32 Forhold til andre lover Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Forvaltningsloven

33 Pasient- og brukerrettigheter Pasientenes og brukerrettigheter er videreført og samlet i pasientrettighetsloven Større rett til medvirkning også i utforming av tjenestetilbudet Kommunene plikter å sørge for pasient- og brukermedvirkning individ og systemnivå 1:2

34 Pasient- og brukerrettigheter Rett til å få bistand til koordinering av behandling og oppfølging Kommunene plikt til å utarbeide individuell plan Kommunene plikt til å oppnevne koordinator for pasienter/brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester Koordinerende enhet skal ha systemansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator Enklere å klage; reglene om klage er samlet i pasientrettighetsloven 2:2

35 Lovpålagt avtalesystem Kommuner og RHF/helseforetak er forpliktet til å inngå samarbeidsavtale Skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus Skal sikre at tjenesteyterne samhandler og koordinerer tjenestene slik at pasienten mottar en helhetlig tjeneste. Skal bidra til å klargjøre gråsoner Det ble satt frister for inngåelse av avtalen(e)

36 Formålet med samarbeidsavtalene Konkretisere oppgave- og ansvarfordelingen mellom kommunene og HF Etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter og bruker mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester Skal gi overordnede bestemmelser om samarbeidsformer Tjenesteavtalene skal gi mer detaljerte bestemmelser Intensjon om at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og et prinsipp om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig 1:2

37 Formålet med samarbeidsavtalene Etterlevelse hvor en forventer at tjenestene er: faglig forsvarlig samordnet og helhet kontinuitet utført på en god måte på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåene ivaretar pasientenes og brukernes rett til informasjon og medvirkning er utformer slik at pasientenes språklige og kulturelle behov blir ivaretatt Skal bygge på likeverdighet mellom partene, og dialog skal være et viktig fundament for samhandling 2:2

38 Sørge for ansvar Kommunene har fått et sørge for ansvar; dvs. plikt til å: planlegge gjennomføre evaluere korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift

39 Tydeligere ansvar Kommunens plikter Krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet Funksjonskrav ikke profesjoner Skal medvirke til og tilrettelegge for forskning Stor frihet til å organisere og tilpasse tilbudene til lokale behov

40 Ny kommunerolle Krav til systematisk arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helsetjenesten Ivareta hele spennet fra forebygging til oppbygging av døgnplasser Tverrfaglige tjenester med tilbud før i stedet for og etter sykehusinnleggelse En større del av pasientforløpet skal gjøres i kommunene

41 Plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp Plikt til å etablere døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon Skal kun gjelde de pasientene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til pasienter med kjente sykdommer som ved en forverring kan få en behandling som er kjent på forhånd. Innfases i perioden

42 Samarbeidsavtale mellom KS og Helse Midt-Norge KS i de tre midt-norske fylkene og Helse Midt-Norge RHF har inngått samarbeidsavtale om gjennomføring av Samhandlingsreformen som trådde i kraft i Avtalen forplikter partene til å støtte de tiltak og prosesser som iverksettes for å realisere kortsiktige og langsiktige mål for samhandling innen helsetjenesten «Vi er opptatt av å ta et felles ansvar for at innbyggerne i regionen skal oppleve helsetjenestene som helhetlige og sammenhengende, med god kvalitet og gitt innenfor en bærekraftig ramme, heter det i innledning til avtaleteksten».

43 Kilde: Helse Midt-Norge

44 Kilde: Helse Midt-Norge

45 Hva kreves for å lykkes?

46 Forventningsgapet Forventninger % Muligheter Ressurser Tid

47 Organisatoriske utfordringer Staten Styringsdokument Lov Forskrift Øremerking KS 4 regionale helseforetak? 428 kommuner av ulik størrelse, organisering, politisk styre

48 Må vi tenke nytt? Eller er svaret/rett medisin MER Penger Plasser Personell

49 Påstand! «Alle ønsker vi å være tilstede i eget liv, mest mulig selvhjulpne, med trygghet i egen praktisk bolig, i et omsorgsfullt miljø, så lenge som mulig»

50 Fugl Fønix De tror på fremtiden De tror at tekniske løsninger reduserer kostnadene i pleie- og omsorg De er ikke redde for at det tas i bruk roboter i pleie- og omsorgstjenesten De har tiltro til fremtidens legemidler og til alternativ medisin De har tror på seg selv og ser lyst på fremtiden, men de tror at den offentlig sektor får det vanskeligere i årene som kommer.

51 Omsorgsteknologi

52

53

54 Folkehelse

55 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (Helsedirektoratet, 2010).

56 Folkehelselove - målet Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres

57 Folkehelseutfordringer Overvekt Økende antall voksne der overvekt er et helseproblem Andelen barn og unge med overvekt er økende Psykiske plager Av personer over 15 år er minst betydlig plaget av angst eller depresjon. Alkoholproblem Økning i gruppen kvinner og eldre Ensomhet og manglende opplevelse av tilhørighet Brukerundersøkelser, klager og tilsynsrapporter viser at omsorgstjenesten har store mangler mht aktivitet, opplevelser og sosial stimulering

58 Hovedtrekkene Ansvar er lagt til kommunen som sådan «Helse i alt vi gjør» Krav til oversikt over helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Helsetilstand, utfordringene, påvirkningsfaktorer og en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser skal inngå som et grunnlag for kommunens planstrategi 1:2

59 Hovedtrekkene Krav til politisk forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet gjennom ordinære planprosesser Krav til iverksetting av nødvendige tiltak for å møte helseutfordringene Kommunene skal benytte de virkemidler den har til å møte de lokale helseutfordringene Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen skal bidra med nøkkeldata/styringsdata for kommunen 2:2

60

61 Frisklivssentraler Et viktig tiltak for å nå målsettingene i reformen

62 Hvem «taper» om reformen ikke lykkes?

63 Ledelse

64 Er ledelse viktig? Hva tenker vi på når vi sier ledelse?

65 Ledelse innen helse, pleie og omsorg framover Strategisk ledelse Fokus og retning Personal ledelse Sikring av ressurser Faglig ledelse Kompetanse og kvalitet Driftsledelse Styring og optimalisering Eksisterende ledelsesfokus Manglende ledelsesfokus

66 Presentasjon av ett tilbud

67 Lederutdanning i helse og omsorg Kompetanseløftet 2015 Studiet er et samarbeidsprosjekt på oppdrag fra Helsedirektoratet Høgskolen i Hedmark, Fagakademiet, RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene)

68 Lederutdanningen tar sikte på Å gi kompetanse til å arbeide med sentrale utfordringer innen ledelse i helse- og omsorgstjenesten på det relasjonelle plan på det strukturelle plan Utdanningen er modulbasert og kan gjennomføres lokalt - noe som gir deltakerne nærhet til egen praksis og en mulighet for å tilpasse lederutviklingen til lokale utfordringer: en vinn-vinn-situasjon for både arbeidsgiver og arbeidstaker

69 En praktisk lederutdanning Målet er å bringe ledernes praksiserfaring i møte med teori gjennom refleksjon og veiledning Refleksjon og veiledning følger alle modulene som en "rød tråd" slik at deltakernes egne erfaringer, sammen med forelesernes teorigjennomgang, skal danne en helhet som gir en "praktisk lederopplæringspakke". Prinsipper for læring: Tverrfaglighet Samarbeid Relasjonskompetanse Studieaktive arbeidsformer

70 Målgruppe Nåværende og potensielle ledere for virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå Tilslutning til deltakelse fra kommunens øverste leder Studiet kan tas med eller uten studiepoeng (med eller uten eksamen). For å få studiepoeng må man oppfylle opptakskravet. De som ikke gjør det, har anledning til å ta det som et kurs.

71 Oppbygging av studiet Ledelse av myndiggjorte medarbeidere og utvikling av personlige lederferdigheter 7,5sp Strategisk kompetanseplanlegging, - styring og -utvikling 7,5sp Virksomhetens økonomistyring og kvalitetsutvikling 7,5sp Samhandling, kommunikasjon og forhandlingskom petanse 7,5sp Grunnmodul/forkurs i organisasjonsteori og arbeidsog organisasjonspsykologi for gruppen som ikke har høgskolebakgrunn 10sp Valgfri grunnmodul

72 Per i dag har: Finnmark 3 av 19 kommuner - 24 studenter Troms 0 av 25 kommuner Nordland 15 av 44 kommuner 70 studenter Nord-Trøndelag 0 av 23 kommuner (gjennomført pilot Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal) Sør-Trøndelag 1 av 25 kommuner 2 studenter Møre- og Romsdal 4 av 36 kommuner 68 studenter Sogn og Fjordane 2 av 26 kommuner 25 studenter Hordaland 2 av 33 kommuner 61 studenter Rogaland 0 av 23 kommuner Vest-Agder 0 av 15 kommuner Aust-Agder 4 av 15 kommuner- 25 studenter Telemark 9 av 18 kommuner 159 studenter Vestfold 8 av 14 kommuner 54 studenter Buskerud 3 av 21 kommuner 30 studenter Oppland 15 av 26 kommuner (inkl. NGL)- 75 studenter Hedmark 11 av 23 kommuner (inkl. fylkeskommunen)- 56 studenter Akershus 1 av 22 kommuner 66 studenter Østfold 6 av 18 kommuner 40 studenter Oslo - ingen

73 Derfor Det er bred enighet om at kompetanse i ledelse, både teoretisk og praktisk er viktig. Still spørsmål i egen kommune om hva som gjøres for å sikre den nødvendig kompetanse.

74 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN... SMIL!!! Ha en fortsatt fin dag og lykke til med samhandlingen