Bustadprisane opp sju prosent i Volda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bustadprisane opp sju prosent i Volda"

Transkript

1 NA Næravisa Når høstkulda setter inn Tømrer Jon Inge Andenes lever ikke som alle andre. I regnvær, kulde eller skinnende sol ute er han uansett. SIDE 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 20 fredag 20. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Nye sogebøker på vei Nå kan du sjekke hvor slekten din kommer fra og hvor det ble av dem, sier redaktør Arnfinn Kjelland SIDE 4 Bustadprisane opp sju prosent i Volda Opplæring Vi lærer opp og leverer arbeidskraft, sier daglig leder ved Furene AS, Kjell Høydal. SIDE Cruisekappløp Ørstingene frykter ikke at Volda skal komme dem i forkjøpet med cruisehavn. SIDE 3 Bustadprisane i Volda var sju prosent høgare første halvår i år enn dei var same periode i fjor. Ekspertane er ueinige om kor lenge dette kan halde fram. I dag kan du lese om to huskjøparar (bileta) som betalte heilt ulike summar for kvar sitt hus på 180 kvadrat. Årsaka er at husa ligg på kvar si side av Voldsfjorden. SIDE 5-10 Næravisa er ferdig for i år. Kommuneansatte er ikkje heilt utslitne. Side 14-15

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 20. oktober 2006 Ekte arbeidsglede Karrierejag, bonusordning, høgskuleutdanning, fin stilling, høg lønn Med dei høge krava i dagens samfunn, er det fleire og fleire som har behov for omskulering. Det er også mange som ikkje klarer å utføre jobbane sine, og søker attføring. Det er ikkje nødvendigvis på grunn av at arbeidet er så fysisk hardt lenger, det fins maskiner for det meste av tungt arbeid. Men presset er høgare. Produktivitet og effektivitet er viktige stikkord her. I Hovdebygda ligg ei forholdsvis anonym bedrift, med eit stort hjarte. Furene AS tek imot folk som av ymse grunnar ikkje fungerer i arbeidslivet lenger, og gir dei ein ny sjanse. I bedrifta er der òg ei eiga avdeling for handikappa. Ved denne avdelinga er det sjeldan snakk om mistrivsel og sjukefråvær. Der fins det folk som verkeleg brenn for å gå på jobb, og som føler dei gjer ei meiningsfylt gjerning. Og dette attpåtil utan å få nemneverdig lønn. Vi burde kunne lære noko av dei. Dersom alle hadde vore like arbeidsame som desse kvinnene og mennene, hadde nok verda vore ein betre stad. Ekte arbeidsglede kan nemleg ikkje kjøpast for pengar. LJN PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf NATO ønsker at Norge skal sende flere soldater til Afghanistan. De skal delta i de harde kampene mot Taliban i sør. Onsdag vedtok regjeringen å ikke følge dette ønsket. Norge er hardt presset. Norske styrker ble sendt til Afghanistan som en del av krigen mot terror i 2001, som heter «Operation Enduring Freedom». Norge er et av de landene som har bidratt mest til operasjonen, og har rundt fem hundre soldater i sikkerhetsstyrken (ISAF) i Nord- Afghanistan. Til tross for krigen mot terror, er Taliban sterkere enn i De ligner nå opprørsstyrkene i Irak, og har rekruttert soldater fra andre land. Kampene i Sør-Afghanistan kunne ha Illustrasjon: Tuva Synnevåg Hardt presset blitt de tøffeste for norske soldater siden andre verdenskrig. NATO er en viktig allianse for Norge. For et lite land som oss er det nødvendig å ha forsvarspartnere. Det er forskjellige måter å bidra på. Regjeringen har valgt å øke bistanden til svilbefolkningen i Afghanistan, og tilby opplæring av det afghanske militæret og politistyrker. Desperasjon gjør at man søker den umiddelbare hjelpen. Folket i Afghanistan er slitne etter mange år med krig, og landet er utarmet. David Richards, lederen for NATO- styrkene i Afghanistan, tror at hvis levevilkårene for folket ikke bedres i løpet av et halvt år, vil de fleste vende seg til Taliban. Krigen mot terror kan vinnes på mange måter. Militære operasjoner er bare en av dem. Å gi bistand, trygghet og hjelp til den afghanske sivilbefolkningen slik at de ikke styrker Talibans posisjon, er et alternativ. Den norske regjeringen bør holde denne kursen, og ikke la seg presse av NATO til å delta i kamper som mest sannsynlig vil kreve mange menneskeliv fremover. FRØY KATRINE MYRHOL Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Paul Bjerke, Vaktsjef: Liv Jorunn Nyhagen Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Modolf Moen, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Fürstenberg Rysjedal, Øivind Rånes, Monique Watne. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 20. oktober 2006 NYHENDE 3 Volda truer ikke cruisetrafikken i Ørsta HAR JOBBET LENGE: Her i Ørsta blir det cruisebåtkai og parkanlegg innen våren Leder for utvalget som jobber med prosjektet er Arnstein Myklebust (t.h.) og nestleder Oddmund Ose. (Foto: Ellinor Rørvik Lothe) Nå har også Volda også satt ned ei nemnd for cruisetrafikk. Det synes cruisetrafikk-entusiastene i Ørsta er helt ok. ELLINOR RØRVIK LOTHE Vi kjører vårt eget løp, vi har jo jobbet med å få cruisebåt-trafikken til Ørsta i om lag tre år nå. De med best tilbud vil trekke cruisebåtene til seg, sier Oddmund Ose, nestleder i utvalget for cruisetrafikk i Ørsta. Han føler seg trygg på at Ørsta vil vinne akkurat den kampen. Vi har fått gode signaler fra cruiseoperatører. I vår hadde vi besøk av representanter fra Royal Caribbean Cruiseline. De er blant de største aktørene på markedet. De var overbegeistra over kaiområdet og fjellene rundt her, forteller Ose. Kappløp? Leder i utvalget i Ørsta, Arnstein Myklebust, sier at de overhodet ikke ser på det som noe kappløp med Volda om hvem som blir først ferdig. Nei, nemnda i Volda vil oppdage at de har veldig mye arbeid foran seg. De vil kanskje innse at å bruke Vikeneskaia heller ikke er det ideelle, sier Myklebust. Dere har jo hatt et møte i det nye utvalget, var det et tema på møtet at Volda er i gang med tilsvarende arbeid? Nei, det ble ikke nevnt med et ord, svarer Myklebust. Ordførern i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland, svarer slik på spørsmål om det ikke nå er et kappløp om å bli ferdig først: Det er det nok. Må samarbeide Kalland utelukker heller ikke at de to kommunene må greie å samarbeide. Skal vi lykkes, tror jeg det må komme et samarbeid om prosjekter på landsida. Jeg tror at det er signal turoperatørene vil komme til å gi begge kommunene, sier Kalland. Myklebust sier at også de er åpne for innspill fra Volda, men at de til nå i de tre åra de har jobbet med prosjektet, ikke har hørt noe fra nabokommunen. Sunn konkurranse Ola Rangsæter er medlem i prosjektnemnda for cruisehamn i Volda. Nemnda starter ikke sitt arbeid før i november, og Rangsæter er usikker på om de vil invitere Ørsta til et samarbeid. Det har aldri vært sånn at et slikt samarbeid faller seg naturlig. Vi får se. Jeg vil ikke si noe mer enn det, sier han. Han føyer til at det ikke alltid er usunt med litt kniving mellom kommunene. Vi har gjort hverandre bedre. Det kan kanskje se litt rart ut utenfra, men det er ikke alltid bare dumt. Lillebror Hvorfor har ikke Volda satt i gang dette arbeidet tidligere Rangsæter? Det er nok en modningsprosess. Ofte er det jo slik at den ene eller den andre parten må begynne før andre kommer etter. Og så er det jo litt i vinden nå, mange kaianløp i fylket nærmer seg et metningspunkt og trenger dermed avlastning, svarer Rangsæter. Det er jo litt typisk Volda dette her. De blir som lillebroren til Ørsta som hele tiden tar etter, sier Ose. Kalland ønsket ikke å kommentere dette utsagnet. Skipene øker i størrelse I årene som kommer vil antall anløp minke, men skipene øke i størrelse. Veksten cruisenæringen vil fortsette, men ikke i form av flere anløp, sier Kristian Jørgensen, fungerende direktør i Cruise Norway. Ifølge han vil veksten bestå i flere mennesker. Skipene blir bare større og større. At man skal lykkes med nye kaier forutsetter at anlegget er stort nok. Samtidig er det viktig med variasjon i opplevelsestilbudet, nettopp fordi alderen til cruiseturistene varierer mer enn før. Turistene blir yngre, forteller Jørgensen. Det er positivt med færre anløp. Det vil bli mer miljøvennlig, sier Jørgensen. Det er flere som planlegger djupvannskai. Skjolden og Vik i Sogn og Fjordane har konkrete planer. Stranda kommune ønsker kai både i sentrum av Stranda og på Hellesylt.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 20. oktober ølmonopol att I dag er det elleve kommunar som framleis har ølmonopol. Desse stadane får ein ikkje kjøpt øl i daglegvarebutikk, berre på eit eige ølutsal. Voldingane fekk høve til å handle øl same staden som mjølk i 1998, medan ørstingane måtte vente til FrP-ordførar Hans Olav Myklebust kom i sjefsstolen. For ti år sidan var det om lag 100 kommunar som hadde ordninga. Dei elleve siste er i følge Nynorsk pressekontor (NPK): Vefsn, Saltdal, Fauske, Bø i Vesterålen, Sula, Hareid, Ulstein, Førde, Sogndal, Lyngdal og Kautokeino. Helse Sunnmøre må spare Helse Sunnmøre har eit underkot på 52 millonar kroner. Den alvorlege økonomiske situasjonen vart diskutert på eit styremøte onsdag. Assisterande direktør 1som har hatt kontor på sjukehuset i Volda blir flytta til ei anna stilling i Ålesund, meldte Møre i går. Det kan også spares på liggetida, sa avdelingssjef Ingebjørg Ellingsvåg Knutsen til Sunnmørsposten. Liggetida for ortopediske pasientar i Volda har tidlegare vore på elleve dager. No er ho redusert til sju dagar og det er sannsynleg at ho vil minke med to dagar til. Marie Takvam hedres I anledning hennes 80-års dag feires dikteren Marie Takvam med et jubileumsseminar på Høgskulen i Volda den 27. oktober. Dette er ikke bare et forfatterjubileum, men en begivenhet for hele lokalsamfunnet, sier varaordfører Gunnar Strøm til Nærnett. Han mener den lokale dikteren, som er fra Hjørundfjord i Ørsta, har vært en av de viktigste stemmene i norsk lyrikk. Hun er en uredd bohem som har satt fokus på tema mange kvinner kan kjenne seg igjen i, mener Strøm. I tillegg til å skrive en mengde dikt har Takvam også markert seg som radiostemme og skuespiller. Volda da og nå Lurer du på om du er i slekt med naboen din? Nå trenger du ikke gruble lenge. Før jul kommer andre bind i samlingen Busetnadssoga for Volda MONIQUE WATNE I denne samlingen kan en finne informasjon om folk som bodde i bygda på 1600-tallet, men en kan også finne informasjon om folk som bor her den dag i dag. Lurer du for eksempel på når svigermoren din er født, så trenger du ikke dra langt for å lete, sier Arnfinn Kjelland, redaktør for samlingen Busetnadssoga for Volda. Totalt fem bind skal utgis i denne samlingen, og hver bok vil ta for seg ulike steder i Volda. Første bok kom ut i fjor, og den siste utgivelsen er planlagt utgitt rundt juletider i Grendelag Busetnadsssoga for Volda tar altså for seg rene fakta om hvem som bodde og bor i bygda, men hver av bøkene har også en historiedel. Personfaktadelen spenner tilbake helt til 1600-tallet, mens den andre delen derimot hovedsakelig tar for seg historie fra 1900-tallet. Det er et bevisst valg at vi har konsentrert historieskrivingen til 1900-tallshistorie. Dette er fordi folk ikke lenger bor på gårder, og det var derfor mer aktuelt å ta for seg ulike grendelag, sier Kjelland. Dette er derfor en av årsakene til at serien har fått navnet busetnadssoga istedenfor gards- og ættesoga, som er den mest vanlige betegnelsen for denne type bøker. Men det er også andre grunner til at mye av den tidligere historiedelen har blitt sløyfet. Ikke mer enn ti år har gått siden Jostein Nærbøvik kom ut med en serie på fire bind som tar for seg lokalhistorie her i Volda. Disse LESEGLADE: Arnfinn Kjelland, redaktør for Busetnadssoga for Volda og bibliotekssjef Anne Aurdal Hjellnes gleder seg til den nye lokale sogesamlingen blir komplett i (Foto: Monique Watne) bøkene er fortsatt til salgs og de vil derfor være et viktig supplement til den nye serien, forklarer Kjelland. Oppslagsverk 600 kroner er prisen en må bla opp for et bind. Det vil si at samlingen totalt vil koste 3000 kroner. Men dette er jo ikke en vanlig bok. I tillegg til oversikten over hvem som har bodd i bygda, så er det også mye informasjon om næringsliv som fiske og ulike bedrifter som har startet i kommunen. Den tar derfor for seg mye mer enn bare opplysninger om personer. I tillegg er det masse kart og bilder i boken, presiserer Kjelland. Bibliotekssjef Tove Aurdal Hjellnes i Volda kommune er enig i dette. Volda kommune står for utgivelsen av boken, og det er hun som har oversikten over hvor godt boken selger. Selv om prisen kan høres veldig høy ut, så får du mye igjen for pengene. En leser den ikke fra perm til perm, men kan bruke den mer som et oppslagsverk. Hittil er det ingen som har klaget og vi har solgt over 800 eksemplarer, sier hun. Puslespill Det er forskjellige forfattere til historiedelen av alle bøkene, men bare en person har ansvaret for å ta seg av personopplysningsdelen. Navnet hans er Olav Myklebust. Og han har ingen enkel jobb. Klarer du å holde tunga rett i munnen? Fallhøyden er jo veldig stor. Men jeg bygynner å kjenne historien til folk her i bygda, ler han. NA fakta: Busetnadssoga for Volda Bind 1: Dalsfjorden (utgitt i 2005) Bind 2: Folkestad Kilsfjorden Bjørkedalen (planlagt utgitt høsten 2006) Bind 3: Høydalen Austefjorden Hjartåbygda (planlagt utgitt i 2007) Bind 4: Volda sentrum Vikebygda (planlagt utgitt i 2007) Bind 5: Morkabygda Lidabygda (planlagt utgitt til jul 2008) Den gamle sogesamlingen skrevet av Andenes på tallet har nå gått ut av produksjon.

5 Næravisa - fredag 20. oktober 2006 NYHENDE 5 Næravisa har kikka nærare på bustadmarknaden i Volda og Ørsta. Hittil har trenden vore klar: prisane har stige. Vil det vare?

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 20. oktober 2006 Volda sentrum Kr DYRT: Dette huset på Hauane i Volda sentrum måtte Jorunn Aske betale nesten to millioner for i 2004 (Foto: Rannveig Mølmen Nergården). Det lønner seg å dra til Folkestad når du skal kjøpe hus. I Volda sentrum vil et hus på 180 kvadratmeter kos RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Jeg tør ikke gjette en bestemt pris, men vi hadde sikkert fått igjen pengene vi kjøpte huset for hvis vi solgte det nå. I dag er ikke 1,9 millioner så mye for en enebolig i Volda. Kanskje hadde vi fått igjen mer for det også, siden vi har gjort noe oppussingsarbeid. Men jeg flytter ikke med det første altså, sier Jorunn Aske, som ga en halv million over takst for å sikre seg drømmeboligen. Hun forteller at møtet med huset på Hauane var kjærlighet ved første blikk. Jeg skulle selge huset på Bratteberg, og ville flytte ned til FORNØYD: Jorunn Aske trives godt og kan ikke tenke seg å selge huset. (Foto: Rannveig Mølmen Nergården) sentrum. Det var få hus til salgs og enda færre tomter. Etter å ha fulgt med på boligmarkedet ei stund, dukka et interessant hus i Seljebakken opp. På visninga falt jeg pladask, og når en faller slik for et hus er man ofte villig til å betale mer enn man i utgangspunktet hadde tenkt. Prishopp over natta Aske var ikke alene om å ønske seg huset i Seljebakken. Det var i hvert fall fem seriøse budgivere som bød over taksten på 1,4 millioner. Ei natt gikk prisen opp med , og jeg spurte meg selv: Når bør man si stopp? Da det nærmet seg to millioner måtte jeg ta en seriøs diskusjon med samboeren. Jeg trodde aldri det kom til å bli snakk om så mye penger, forteller Aske som synes budrundene var nifse. Hun angrer likevel ikke på huskjøpet for to år siden. Vi stortrives her. Det er kort vei til barnas fritidsaktiviteter, gangavstand til jobben, et hyggelig nabolag og ikke minst en nydelig utsikt ned mot fjorden. Huset har vist seg å være verdt hver krone. Det har virkelig sjel, smiler Aske. Sentrum var viktig På Folkestad kunne du fått omtrent samme hus til halve prisen. Vurderte du aldri det? Svaret er kort og godt nei. Folkestad ble ikke vurdert engang. Jeg ser poenget i og med at husene er billigere og vi kunne spart mye penger, men for oss var det aldri aktuelt å flytte over fjorden. Vi ønska oss inn til sentrum og det var det viktigste, sier Aske som legger til at huskjøp er en smakssak. Mest populært Lars Egil Sande i Advokat Sande Eigedomsomsetning mener Aske måtte ha betalt mye mer om hun skulle kjøpt det samme huset i dag. Med lik takst kunne nok huset gått for 2,4 millioner i dag. Det er en halv million mer enn for to år siden. Huset ligger på Hauane og det er det mest populære området i Volda, sier Sande. Hvilke områder er minst populære? Det vet jeg ikke om jeg skal mene noe om, men det er klart at større avstand fra sentrum minsker attraktiviteten. Og sammenligner man boligmarkedet i Ørsta og Volda, selger husene på sistnevnte sted bedre. PRISØKNING: Askes hus kunne gått for mye over to millioner i dag, sier Lars Egil Sande i Advokat Sande Eigedomsomsetning i Volda. (Foto: Rannveig Mølmen Nergården)

7 Næravisa - fredag 20. oktober 2006 NYHENDE 7 Folkestad Kr BILLEG: Vidar Aasebø kjøpte dette huset på Folkestad for kroner for to månadar sidan. (Foto: Målfrid Bordvik) te deg cirka to millioner kroner. Rett over fjorden får du et like stort hus til under halvparten av prisen. MÅLFRID BORDVIK For to månadar sidan kjøpte Vidar Aasebø hus på Folkestad til kroner. Det er truleg den høgaste prisen for eit hus her noko sinne, men likevel langt billegare enn i Volda, seier han. Dei siste tre åra har Aasebø leigd bustad i Volda, men han har lenge vore på utkikk etter hus. Vi har vore på husjakt i Volda i fleire år, men vi har ikkje funne noko vi synst var verdt prisen. Vi ynskjer oss utsikt, og då blir det fort dyrt, seier Aasebø. Prisskilnader For han var prisen viktig då han skulle kjøpe hus. Det er klart prisane har mykje å seie, og dei er markant ulike i Folkestad i forhold til Volda. Dessutan er det ingen interessante tomter att i Volda dersom ein ikkje vil bu langt opp i fjellet, seier Aasebø som er særs nøgd med plasseringa til det nyinnkjøpte huset. Ein million meir i Volda Huset ligg flott til ved sjøen, og hadde det låge på andre sida av fjorden hadde det kanhende koste ein million meir, seier Aasebø som er godt nøgd med kjøpet. For kroner fekk han hus ved sjøen, garasje, velstelt hage og uthus. Aasebø har ikkje angra på kjøpet han gjorde for om lag to månadar sidan. No er han i gong med oppussing før han og familien skal flytte inn. Sentralt og sosialt Det er ikkje berre økonomiske årsaker til at Aasebø har valt å busetje seg på Folkestad. Han tykkjer bygda ligg sentralt til. Huset vårt ligg berre 200 meter frå ferjekaia, så eigentleg har eg berre ti minutt til sentrum. Så lenge det går nattferje, er det like greitt å bu her, seier han. Vi har fått eit nytt kombinert skule- og grendahus her i bygda som er samlingspunkt for heile vestsida. For oss som er småbarnsforeldre er det viktig med skikkeleg skule og barnehage, fortel Aasebø. NØGD: Vidar Aasebø er nøgd med huskjøpet. (Foto: Målfrid Bordvik) Auka interesse for Folkestad Asgeir Kongsvoll er på bustadjakt. Han vurderer både Volda og Folkestad som moglege stadar å slå seg ned, men prisen vert avgjerande. I dag leiger Asgeir Kongsvoll ei leilegheit på Folkestad. Når han no skal kjøpe hus fortel han at prisen og standarden er viktig. I Volda er det både høge leigeprisar og veldig dyrt å kjøpe. Så det blir ei vurdering i forhold til kva det kostar, seier han. Tettstaden freistar Hadde eg fått eit godt tilbod i Volda hadde eg føretrekt det. Det er klart at tettstaden sine gleder freistar, til dømes å kunne kjøpe seg ei pølse på bensinstasjonen om natta, seier Kongsvoll. Men det er mykje pengar å spare på å kjøpe hus på Folkestad. I Folkestad kostar det kroner for ei tomt, det er mellom og mindre enn i Volda. Dessutan er Folkestad ein fin stad å bu, og ligg på mange måtar meir sentralt til enn til dømes Bratteberg, seier Kongsvoll. Tungvint med ferje Kongsvoll kjenner til fleire som er interessert i å kjøpe hus på Folkestad, og fortel at det har vore mange folk på visningar den siste tida. For mange har nok ferja vore ei psykologisk barriere som har gjort at ein del har valt vekk Folkestad fordi dei har sett på det som tungvint, seier Kongsvoll. Men no trur han at denne trenden er i ferd med å snu. Og han er ikkje i tvil om kvifor. Det er mange positive faktorar knytt til å bu på Folkestad, her er gode fritidstilbod for folk i alle aldrar og ledige barnehageplassar. Og så er det eit oversiktleg og fint miljø, seier Kongsvoll.

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 20. oktober 2006 En arbeidsdag... En dinglete hverdag Jon Inge Andenes (44) har jobbet tett i tett på hustak med Lars Einar Eikrem (48) hver dag i over 23 år. Men jeg har fortsatt ikke tatt ut separasjon. Dette er et av de mest langvarige ekteskapene jeg vet om. Vi nærmer oss jo snart sølvbryllup, ler Andenes, mens han lett som en fjær åler seg videre opp på tømmerbjelkene på taket til huset han og Eikrem holder på å bygge. Avstanden til bakken måler minst fire meter. Næravisa er ute på arbeidsoppdrag, og denne gangen tar vi en snikkikk på hva bygningsarbeidere gjør når de er på jobb. Hva er da bedre enn å besøke to drevne tømrere som har vært i yrket i over tjue år? Knoll og tott Andenes og Eikrem er i full gang med å legge tak og vegger på en nokså naken enebolig. Huset vil stå ferdig i juni neste år. I Mesterhus, firmaet hvor Andenes og Eikrem er ansatt, jobber tømmermennene i team på to og to personer. Når et bygg er ferdig, får de et nytt hus å bygge. Slik har hverdagen vært for disse to karene, år etter år. Vi lærer å kjenne hverandre godt, forklarer Eikrem. Andenes er enig og forteller at det er umulig å ikke gjøre dette når en jobber sammen i åtte og en halv time hver dag. Vi tilbringer jo mer tid med hverandre enn det vi gjør med konene våre hjemme, sier han. Hvor lenge har dere vært gift? Tja, hva var det vi nå kom frem til igjen? spør Eikrem fra hustaket og snur seg opp mot Andenes, som nå om mulig har kommet enda høyere opp på tømmerbjelkene. Dette har de tydeligvis snakket om for ikke så lenge siden. For meg var det 22 år og for deg var det 27 år. Aha, det var det, ja, svarer Eikrem og nikker mot kompisen. Lokalt ansatte + en danske Eneboliger er ikke den eneste typen bygninger Mesterhus bygger. Odd Martin Velsvik, salgssjef i det samme firmaet, og inderlig opptatt av bowling, forteller at de også setter opp mange leiligheter og rekkehus i Volda og Ørsta. Og i firmaet er det bare ansatt personer fra nærmiljøet. Det er bare voldinger og ørstinger som er ansatt i firmaet. Eller, vi har en danske også, men han har kjøpt seg hus i Volda så han går for å være volding, ler Velsvik. Og Næravisa møter dansken. Søren Jacobsen er i full gang med å føre opp vegger i noen leiligheter nærmere sentrum. Disse leilighetene vil bli innflyttningsklare i løpet av helgen. Dansken har bare godord å si om Volda. Jeg trives kjempe godt her, sier han. Høydepunkt: bowling Selv om arbeidsdagen til tider er lang, og mennene på de ulike byggefeltene jobber mer eller mindre oppå hverandre, blir de ikke leie av den grunn. I kveld er det bowlingturnering med andre firmaer, forteller Velsvik entusiastisk. Han mener at bowling er viktig for å holde seg i form. Han innrømmer imidlertid at firmaet ikke har vunnet en eneste gang enda. Men i kveld skal vi vinne. Han skal slå noen gode strikes, sier han, og peker på Erik Nedreberg som er i full gang med å sette opp taket i en av de tre leilighetene. TEKST OG FOTO: MONIQUE WATNE HARDBAR GLAD: Lars Einar Eikrem trives som tømrer. BOWLINGKOMPISER: Tømrer Erik Nedreberg og salgsjef Odd Martin Velsvik. AR

9 Næravisa - fredag 20. oktober 2006 REPORTASJE 9... PÅ TAKET KA: Jon Inge Andenes trives med å jobbe høyt over bakken, uansett vær og vind. BEIDSKAR: Erik Nedreberg i full sving. FORTSATT NAKENT: Men huset vil stå ferdig i juni neste år.

10 10 NYHENDE Næravisa - fredag 20. oktober 2006 Dyrare bustad I løpet av første halvår i år steig bustadprisane i Volda med om lag sju prosent i forhold til same periode i fjor. BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD MÅLFRID BORDVIK Dette er basert på Næravisa si eiga utrekning som er samanlikna med tal frå Statistisk sentralbyrå for Tala gjeld for einebustadar og tek utgangspunkt i den gjennomsnittlege prisen per kvadratmeter. Prisveksten tyder at du i første halvår 2005 kunne få ein kvadratmeter einebustad i Volda for kroner. I år måtte du derimot ha bladd opp kroner per kvadratmeter. Auke på fylkesnivå Det har vore ein auke både i Volda og Ørsta, det er det ikkje tvil om og det er dei sentrumsnære områda som er mest populære. Veksten står òg i stil til utviklinga i resten av Møre og Romsdal, seier eigedomsmeklar Gunnvor Bakke i Solid eigedomsmekling. Ho legg til at fylket tradisjonelt har vore blant dei fylka som har lågast bustadprisar. Men statistikk frå Norges Eiendomsmeglerforbund viser at bustadprisane i Møre og Romsdal har opplevd ein veldig vekst siste året. Auken i pris per kvadratmeter har så langt vore på 17 prosent frå 2005 til Trur det varer Prisen på bustad i Noreg har sidan tidleg på 1990-talet berre gått oppover. Eigedomsmeklar Bakke trur prisveksten på bustad i Volda og Ørsta vil halde fram. Eg ser ingen signal til at dette vil snu no. Det er for stor vekst i økonomien til at det kan skje. Eg har ikkje tru på noko krakk i bustadmarknaden, slår ho fast. Sjeføkonom i Norsk Privatøkonomi, Elisabeth Holvik, sa til NRK tidlegare i oktober at bustadprisane blir påverka av arbeidsmarknaden. I dag er arbeidsledigheita i landet låg, lønsveksten god og prisen på varer og tenester har halde seg låge. Dette har ført til at folk har ein betre økonomi. OPTIMIST:Eigedomsmeklar Gunnvor Bakke har ikkje tru på noko krakk i bustadmarknaden, men meiner prisane i Volda og Ørsta vil halde fram å stige. ( Foto: Rannveig Mølmen Nergården) Bustadprisane kjem til å falle Terje Hansen, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen spår at prisveksten vil ta slutt. Den veldige prisstiginga kan ikkje halde fram, seier Terje Hansen. Det siste året har prisstiginga i bustadmarknaden lege på gjennomsnittleg 12,5 prosent for heile landet. Professoren trur prisveksten vil stoppe og til og med falle. Når kjem prisane til å gå nedover? I løpet av ein femårsperiode, kanskje før, vil me få ein priskorreksjon, seier Hansen. Prisfall Ifølgje professoren er det ikkje sikkert at prisfallet i forhold til dagens nivå blir så stort for ein gjennomsnittleg bustad. Men jo lengre prisveksten held fram, dess større blir prisfallet. Dei siste som hoppar på bustadkarusellen vil tape betydelege summar. Særleg gjeld dette for små leilegheiter, seier Hansen. Vil du åtvare mot å kjøpe bustad i dag? Eg vil i alle fall åtvare folk mot å kjøpe leilegheiter på 30 kvadratmeter i storbyane. Desse er åpenbart overprisa i dag, seier professoren. Renta vil stige Han fortel at fleire ting vil skje på bustadmarknaden framover. For det første vil renta på bustadlån stige, i dag ligg den gjennomsnittlege bustadrenta på 3,6 prosent. Ifølgje Hansen vil renta stige med to prosentpoeng i løpet av to år. Den veldige prisstiginga kan ikkje halda fram. Ein vesentleg auke i bustadlånrenta vil dempa etterspurnaden. Eg trur òg bankane vil bli meir forsiktige med utlånspolitikken slik at det ikkje lenger blir lett å finansiere kjøp av bustad med 100 prosent i banklån, seier Hansen. Professoren meiner dette byrjar å bli svært risikofullt og trur færre vil tørre å satsa Terje Hansen (Foto: på lettente NHH) pengar på denne måten. Folketalet påverkar bustadprisane Ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå vil Volda oppleve ein folkevekst på 2,3 prosent dei neste ti åra. For Ørsta går tala derimot i motsett retning. I 2015 vil folketalet vere redusert med to prosent. Professor Terje Hansen kan ikkje seie noko særskilt om bustadmarknaden i Volda og Ørsta. Men han stadfestar at folketalet påverkar prisane på bustad. Der folketalet er synkande vil dette verke negativt inn på bustadprisen. Etterspurnaden etter bustad vil gå ned. Fråflyttingsområde vil difor ganske snart kome i ein situasjon der prisane ikkje vil halde fram å stige, men heller falle, seier han. Ola Nordmann optimist Ifølgje ei undersøking Opinion har laga for EiendomsMegler1 trur ikkje nordmenn flest på spådomane til professor Terje Hansen. 87 prosent av dei spurde trur at bustadprisane i lokalmiljøet deira vil vera høgare om eitt år enn dei er i dag. 73 prosent trur òg at prisveksten vil halde fram dei neste to åra. Berre ni prosent trur prisane vil falle i sitt område. Det er størst tru på auka bustadprisar i Oslo, på Vestlandet og i byar med meir enn innbyggjarar. Skepsisen er størst blant folk utanfor byane.

11 Næravisa - fredag 20. oktober 2006 TAKK FOR OSS 11 Takk for oss Dette er siste Næravisa me lagar. No er den siste praksisperioden vår over, og me vil takke velvillige kjelder, tipsarar og alle som har lest denne øvingsavisa. Fyrsteklassingane skal lage ei utgåve i haust og begynnar med praksis i februar. Helsing avisklassen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Modolf Moen, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Fürstenberg Rysjedal, Øivind Rånes og Monique Watne.

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag 20. oktober 2006 Søker haikere Informasjonsstudentene ved Høgskulen i Volda og Grønn Hverdag prøver å få studentene til å bli mer miljøvennlige ved å haike med hverandre. Spesials ELLINOR RØRVIK LOTHE Mikal Vassbotn er student, bileier og ferskt medlem i haiketorget. Det er jo dødskjedelig å kjøre alene, synes han. Nettstedet haiketorget.no har eksistert en stund, men ifølge informasjonsstudent Karina Halleraker, er det ikke registrert noen reiser til eller fra Volda. På nettstedet kan man sette inn annonser gratis om man har bil og trenger selskap, eller rett og slett trenger skyss til en eller annen plass i Norge.Vassbotn kommer til å benytte seg av tilbudet. Jeg skal til Oslo snart, og da kommer jeg til å sette inn annonse i forkant. Det blir nok når jeg skal i retningen Volda, Oslo og Grimstad jeg kommer til å benytte meg av haiketorget, forteller Vassbotn. Å kjøre sammen med andre er sosialt og billig. I tillegg slipper man bussbytte og forsinka fly. Det er sist, men ikke minst, en miljøvennlig reisemåte, sier Halleraker. HELAUTOMATISK: Daglig leder Kjell Høydal, ved en av de avanserte datastyrte stanseverktøyene som brukes i produksjonen. GOD PLASS: Mikal Vassbotn (24) har stor bil med plass til mange haikere. (Foto: Christer Auger) Lite vann i magasinene En oversikt fra Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) viser at vannmagasinene i Norge nå er mindre enn to tredjedeler fulle. På denne tiden av året er fyllingsgraden i magasinene vanligvis 88 prosent, og seniorrådgiver i NVE, Jon Sagen, sier til Radio Volda at han frykter at den lave fyllingsgraden vil gi økte strømpriser framover. Odim utvider Hareid-selskapet Odim utvider og bygger et nytt administrasjonsbygg i Hjørungavåg. Det 4600 kvadratmeter store bygget har en prislapp på 50 millioner og skal være ferdigstilt i Konsernsjef Jogeir Romestad sier til Vikebladet at det skal være et fremtidsrettet bygg, og romme 75 til 80 ingeniører. Nytt dyrepensjonat i Nordalen Det nye dyrehjemmet Hund og Katt skal drives av Aud og Børre Tverrberg og være et felleshjem for våre firbeinte venner. Dyra får nok plass å boltre seg på. Pensjonatet har et flateareal på 144 kvadratmeter, og er anslått å koste 1,8 millioner kroner. Ekteparet tror behovet for et slikt pensjonat er stort. Det finnes ikke noe tilbud for Volda, Ørsta, Vanylven og øykommunene på Søre Sunnmøre, forteller Aud Tverrberg. Nærmeste hundepensjonat er så langt unna som på Vigra utenfor Ålesund. Noen åpningsdato har de riktignok ikke satt enda. MONTERING: Montør Håkon Nedrelid, setter sammen deler til vacuumtoalett for ekstern kunde. (Foto: Øivind Rånes)

13 Næravisa - fredag 20. oktober 2006 REPORTASJE 13 midd opplæring 35 år med opplæring, omskolering og produksjon. Spennvidden er stor innenfor veggene hos Furene AS. ØIVIND RÅNES Spesialproduksjon Lavt sykefravær, avansert produksjon og dyktige medarbeidere. Slikt må det bli suksess av. I løpet av en yrkeskarriere oppleverm ange arbeidstakere at helsen svikter, at bedriften de jobber i blir nedlagt eller at man av andre årsaker havner utenfor arbeidslivet. Såkalte arbeidsmarkedstiltak kan da være et alternativ i en periode. Vi hjelper folk tilbake til arbeidslivet eller tilbyr dem en varig arbeidsplass som tar hensyn til spesielle behov, sier daglig leder Kjell Høydal ved Furene AS. Mangfoldig Vernet bedrift. Noen forbinder nok Furene AS, tidligere Volda Industri, med denne betegnelsen som begynner å bli en smule avleggs. Arbeidsmarkedsbedrift eller opplæringsbedrift er navn som passer langt bedre på hva de driver med på Furene industriområde og ved avdelingene i fire kommuner på søre Sunnmøre. Vi har ikke en, men flere hovedområder innefor bedriften og alle er like viktige, sier Høydal Virksomheten er svært vidtfavnende og omfatter mekanisk industri, kursvirksomhet for arbeids- og velferdsetaten (NAV), bedriftsintern attføring og utleie av arbeidskraft. Vi er også sertifisert av Rikstrygdeverket for å utred arbeidsevne etter for eksempel en skade, legger han til med en viss stolthet i stemmen. Stor gjennomtrekk Furene AS, er en stor arbeidsplass i Volda. Med omtrent 35 fast ansatte og mennesker som er innom for kortere eller lengre perioder. Hvor mange hundre som har vært innom i løpet av 35 år er vanskelig å si, men det opplæres folk påløpende bånd. Opplæringsstaben er også en sammensatt gjeng. Her finner man alt fra pedagoger, sosionomer og vernepleiere til ingeniører og fagfolk, vi dekker de fleste behov som kan tenkes, forteller Høydal. Den store gjennomtrekken av arbeidstakere er, i motsetning til hos andre bedrifter, nettopp hva de ønsker. Hovedhensikten er jo å levere kvalifiserte folk til norsk arbeidsliv, sier Høydal Vi er glad for høy gjennomtrekk av folk, men noen ganger skulle man jo ønske at man fikk beholde dyktige folk, legger han til med et lite sukk og et smil. Konkurranse og produkter Høydal vil avlive en myte som har vist seg å være seiglivet. En ting som er viktig at folk blir klar over er at vi har ingen konkurransefordeler i produksjonsdelen av bedriften. Vi sloss om kontrakter som alle andre, på like vilkår, og vi har de samme kravene til leveranser og kvalitet som alle andre, sier Høydal. Mekanisk produksjon er den konkurranseutsatte delen av bedriften og med avanserte maskiner til metallbearbeiding og serieproduksjon har Furene AS vunnet innpass på markeder med ekstremt høye krav. Vi har blant annet leveranser til oljeindustrien og det viser at vi er fullt på høyde med andre bedrifter og samtidig er i stand til å utdanne dyktige medarbeidere, avslutter Høydal. Hvis en vanlig industribedrift kunne fortelle om det samme, ville aksjene ha steget på børsen. Bedriften det er snakk om er ikke helt vanlig, men en avdeling av Furene AS. De fleste arbeidstakerne har spesielle behov for tilrettelegging og tilpassede arbeidsoppgaver. Avdelingen er det man kaller varig tilrettelagte arbeidsplasser. I alt jobber 35 personer på avdelingen i Hovdebygda. Folka på gølvet Alvorlige damer og menn i arbeidsklær, i dyp konsentrasjon over avanserte produksjonsmaskiner. Raske nøyaktige fingre som monterer smådeler til teknisk utstyr. Tegninger kontrolleres og delene havner på riktig sted. Dette er ikke noe spesielt tror man kanskje, slikt skjer daglig over hele Norge og i mange bedrifter. Forskjellen er bare at disse folka på gølvet har et eller annet form for handikap. Vi har også det vi kaller omvendt integrering, hvor vanlige arbeidstakere jobber side om side med folk som trenger tilrettelagt arbeid, sier avdelingsleder Arne Brautaset Avansert produksjon Vi produserer og pakker deler for andre industribedrifter og sender disse til fabrikkene som lager produktene. Grepa i Ørsta er en god kunde og vi leverer blant annet barnesikringer til komfyrer. Stopper det opp her så stopper Grepa. Det prøver vi å unngå, smiler Brautaset. Lavt fravær Ved denne avdelinga er sykefraværet utrolig lavt, sammenlignet med hvem som helst. Vårt fravær er under tre prosent, sier en fornøyd Brautaset Det er utrolig fint å ha stabil arbeidskraft, noe som gjør det lettere å planlegge produksjonen. Rekrutteringen er heller ikke noe problem i Hovdebygda. Vi har enda mer folk som ønsker å jobbe her, men akkurat nå er det fullt, sier Brautaset, og legger til: De som er her må nesten jages hjem fra jobb, enkelte klager til og med over for lange ferier legger han til med smil. Lønn Siden de fleste ansatte har trygd eller pensjon gjennom det offentlige, har de ikke vanlig lønn. Likevel har de betalt for jobben de utfører. Vi har valgt å kalle det produksjonsbonus, men det er lønn sier daglig leder Kjell Høydal, Jeg håper vi kommer dit en dag at vi kan ta i mot de offentlige ytelsene for arbeidstakerne og betale ut disse som vanlig lønn. Å få lønnslippen er en viktig bekreftelse på at man gjør en god jobb, poengterer han. BARNESIKRING: Montør Trond Svoren, setter sammen barnesikring for Grepa komfyrer. (Foto: Øivind Rånes)

14 14 REPORTASJE Næravisa - fredag 20. oktober 2006 Praktisk talt Seks ukers journalistpraksis er over. Damene på Servicekontoret i Volda kommune kan puste lettet ut. Her sier de sin mening om journalistspirene. FRØY KATRINE MYRHOL RAGNHILD BAKKE Anne Margrethe Mo og Bente Kristin Krøvel kan fortelle at pågangen ikke har vært like stor som tidligere, i hvert fall ved skranken. Vi får maks ti telefoner om dagen. Men noen ganger ringer det journalistikkstudenter fra ulike medier som skal ha tak i samme personen. Da kan det bli litt hektisk, forteller Krøvel. De innrømmer at det har falt noen kommentarer dem imellom når det har blitt for mye. Det kan være: «Nå ringer de igjen» og «Klarer de ikke å samarbeide?», sier damene og ler. Vil dere helst legge på når journaliststudentene ringer? Nei, men vi kjenner jo igjen nummeret på Høgskulen etter hvert. Det har vel skjedd at vi har bedt hverandre ta telefonen, hvis det har vært for stor pågang, sier de. Satt pris på Er dere glade praksisperioden er over? Det spiller egentlig ikke noen rolle for oss, sier Krøvel. Mo kan fortelle at Næravisa blir satt pris på hos servicekontoret. Stadig kommer folk innom og spør etter avisa, og de blir revet vekk. «Er det ny avis i dag igjen, så flott!» sier de. Så blir noen skuffet hvis det ikke har kommet et nytt nummer, forteller Mo. Damene leser Næravisa selv, og har lagt merke til at det ikke er så mye kommunalt stoff Hege Langvatn (24), Volda. Jeg synes at Næravisa er bra. De andre lokalavisene er mer gammelmodige. Jeg kommer ikke på noen spesielle saker jeg likte, men det er mest fordi jeg går rundt i ammetåke. denne gangen. Dere har vært oppfinnsomme og flinke til å variere stoffet, og det er mye bra, sier Krøvel. De har imidlertid et savn når det gjelder avisa, og det er mer bruk av nynorsk. Nektet å snakke Det er noen hendelser som gjør mer inntrykk enn andre i den seks ukers lange praksisperioden. Mo husker spesielt en episode fra i høst, der en journaliststudent ringte for å få tak i en person på kommunen. Jeg fortalte henne at personen ikke var der, og foreslo en annen ansatt som hadde satt seg inn i saken. Men studenten nektet å snakke med den jeg foreslo, da kunne det være det samme, sier Mo litt oppgitt. Vi på servicekontoret vet jo en del om hva som foregår her, så det kan være lurt å høre på det vi sier. Truer med mikrofon Hennes råd er at journaliststudentene bør prøve å være mer fleksible, og prøve seg frem. Men det er ikke bare negativt å ha førti journalistikkstudenter på nakken i praksisperioden. Vi lærer noe hele tiden. Og henvendelsene fra journalistikkstudentene er et friskt innslag i arbeidsdagen, der de kommer og truer med kamera og mikrofon over disken, ler de. Snakker dere mye om journaliststudentene dere imellom? Å nei, praksisstudentene er ikke et samtaleemne på pauserommet. Der har vi viktigere ting å prate om, smiler damene. POPULÆRE: Det kan være stor pågang for Bente Kristin Krøvel og Anne Margrethe Mo på servicekontoret i prak (Alle foto: Frøy Katrine Myrhol) Fem om Næravisa: Britt Oterholm (Ikke fylt 60), Volda. Jeg pleier å nappe til meg Næravisa når jeg ser den. Det er fordi den er mer åpen enn de andre lokalavisene. Næravisa tør å ta opp andre saker, og utfyller de andre avisene. Jeg savner bare litt mer nynorsk. Jonas Christiansen (24) Ålesund Jeg synes det er en fin avis. Den har kanskje ikke alltid de mest spennende sakene, og kunne kanskje hatt mer studentrelatert stoff. Stian Hauvik (17), Ørsta. Jeg leser Næravisa av og til. Det er bra lesestoff, og lærerikt. Jeg savner ikke noe spesielt, bortsett fra annonser. Det er greit for å finne hybel og slikt. Christiffer Solstad Steen (20) Holmestrand For meg personlig er det mye uinteressant stoff fordi jeg ikke er så engasjert i hva som skjer i Volda og Ørsta. Det er artig å bla gjennom da, men jeg savner mer stoff om Volda-fotballen.

15 Næravisa - fredag 20. oktober 2006 REPORTASJE 15 Jeg plukket med meg Næravisa i butikken før jeg fant mat til familien. Guttorm Hagen om da høstens nestsiste utgave av Næravisa kom ut. Pågang og pågangsmot Guttorm Hagen mener praksisperioden godt kunne ha vart året rundt. Men han innrømmer likevel at det kan bli litt stor pågang innimellom. Av og til tar både avis- nettavis-, radio- og tv-linja kontakt om ulike saker på en og samme dag. Da blir det mange avbrytelser i løpet av arbeidsdagen for lensmannen i Ørsta. Får du av og til lyst til å legge på røret når du skjønner at det er en mediestudent som ringer? Nei, men det hender jeg ber vedkommende ringe senere. Medietrening Denne pågangen av mediestudenter som spør og graver betyr også medietrening for Politiet. Det er lærerikt å ha med mediestudenter å gjøre, fastslår Hagen og sier at han synes det er kjekt med besøk av dem. Fornøyd Det kan være utfordrene å vite hva en skal svare. Jeg lærer av hvert intervju og leser ofte artiklene i etterkant for å se om jeg har klart å formidle det riktig. Hvordan synes du at du har klart deg foreløpig? Jeg synes det har gått rimelig bra. I tillegg ser Hagen det som en oppgave å profilere Politiet lokalt. Og også i forhold til mediestudenter som etter hvert skal ut i jobb andre steder i landet. Får kommende journalister et dårlig forhold til Politiet allerede i praksisperioden, vil de ta med seg det dårlige inntrykket av oss ut i arbeidslivet. Politiet i dag kan ikke isolere seg, fastslår Hagen. VELVILLIG: Guttorm Hagen stiller gjerne opp i studentmediene. (Foto: Frøy Myrhol) Siste ordførar-ord for no Eg kjenner meg ikkje heilt att når eg vert sitert på bokmål, seier ordførar Ragnhild Aarflot Kalland. Difor let me ho få siste Næravis-ord på nynorsk. sisperioden. Etter hvert kjenner de igjen nummeret fra Høgskulen. NA fakta om NA Næravisa er en praksisavis for journalistikkstudenter ved Høgskulen i Volda. Den kommer ut i to praksisperioder i året. Hvert kull gir ut: en avis i uken, åtte uker om våren to aviser i uken, seks uker om høsten Opplaget er på 1500 aviser, og Næravisa distribueres i Volda og Ørsta Avisa er gratis, og blir lagt ut i aktuelle skoler, matbutikker, rådhus og kiosker i området. Journalistikkstudentene gjør alt arbeidet selv, fra ide til distribusjon. Avisa trykkes hos Orkla Trykk AS i Ålesund. Ordføraren i Volda er ei av dei mange som helst hadde sett at det vart skrive meir nynorsk i Næravisa. Sjølv er ho truleg den personen som er oftast sitert og avbilda i studentmedia. Slikt må ein leve med når ein er ein offentleg person i ei lita bygd, seier ho. Kanskje var eg meir oppteken av korleis eg tok meg ut på avisbileta dei første gongane. No er det ikkje vesentleg. Det er sak som gjelder, ikkje person, seier ordføraren sjølv om korleis det er å vere populær. En del ekstraarbeid Ho legg ikkje skjul på at praksisperioden førar med seg ein del ekstraarbeid. Ofte skal eg svare på mange ulike saker frå mange ulike media. Eg skal ikkje leggje skjul på at det vert færre telefonsamtaler og meir tid frigjort no når praksisperioden er over, seier ho. Samstundes avviser ho kontant at ho nokon gong skulle ha ønskt å leggje på røyret når ein mediestudent ringjer, eller at det hadde vore fint om medieutdanninga låg i ein annan kommune. Eg trur den jamne volding set pris på medielinja, forsikrar ho. Jamnt over god kvalitet Aarflot Kalland synast det er spananda å sjå kva for sakar som vert teke opp i Næravisa og meiner det jamnt over er god kvalitet på stoffet som produserast. Eg synast det er spandande å sjå korleis ein greier å bruke bileta til å forklare samanhengen i ei sak, seier ho. Men ho har óg opplevd at mediestudentane har misforstått ein sak. Eg tek meg den fridomen å gi skulen melding om eg ikkje synast noko er riktig framstilt, seier ho. Til framtidige mediestudentar har ho følgjanda råd: Eg sett pris på at ein har sett seg godt inn i en sak før ein ringjer.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 20. oktober 2006 Hva ville du bli som barn? Framtidas helter Knut Reite (85), Dalsfjord Jeg hadde en liten eventyrer i magen, og var inspirert av bestefar som hadde reist rundt jorda tre ganger. Jeg dro til Vestgrønland, og var med på å bygge opp en fangststasjon der. Asbjørn Sigurd Humberset (85), Volda Jeg ville bli en sånn en som du ser oppe i lufta av og til, altså en flyger. Som barn hadde jeg rett og slett dilla på flyging. Jeg endte opp med å jobbe som mekaniker isteden. FRAMTIDIG FIKSERMANN? Joakim Kveli (4,5), Sebastian Måen (5) og Elin Stangeland (4) pratet med Næravisa om hva de vil bli når de blir store. Joakim er ikke sikker på om han vil bli Petter Solberg, eller en fiksermann. (Foto: Anders Eltvik) Helteideal og mediebildet påvirker barns yrkesdrømmer, ifølge ekspertisen. Men det finnes unntak. Hjørdis Rønnestad (alder hemmelig), Volda Som barn drømte jeg om å bli forfatter, jeg var så glad i å lese bøker, og særlig H. C Andersen på dansk. Olav Nes (77), Volda Jeg ville jobbe som mekaniker allerede da jeg var liten, men jeg har stått mesteparten av mitt yrkesaktive liv bak en tegnemaskin. MODOLF MOEN Barns ønsker om hva de vil bli som voksne kan brukes som et speil på hva samfunnet verdsetter, sier barnepsykolog Bent Storå. Det typiske er at guttene vil bli politi og brannmenn, mens jentene vil bli dansere eller popstjerner. Heroiske roller som av forskjellige grunner har respekt i samfunnet går igjen i drømmene deres, fortsetter Storå. Det er sjelden barn blir det de drømte om som små. Unntaket er de som sier de skal begynne i pappas eller mammas firma. Næravisa bestemte seg for å høre hva barna selv hadde å si, og møter fire sjenerte barn på pauserommet ved Røysmyra studentbarnehage i Volda for å snakke litt om voksenverdenen. Mors hammer Jeg vil bli en fiksermann, sier Joakim Kveli (4,5). Jeg vil bygge hus, og jeg har masse verktøy hjemme. Ei sag og hammeren til mor. Joakim setter seg helt fram på setet, og fingrer med en lekebil. Vil du ikke bli racerbilsjåfør da? Jo, sier Joakim med en gang, og bekrefter at Petter Solberg er den store helten. Kristine Haram Johansen (4) virker litt utrygg på Næravisas utsendte, og vil ikke ut med hva hun har lyst til å bli. Ingenting, forteller hun nesten uhørlig. Sebastian Måen (5) er av den sporty typen og liker fotball. Øynene lyser opp når navn som Solskjær og Carew nevnes. Men jeg synes også det er kjekt å leke politi og røver, for politimenn er kule. Idol i fjor Jobber du i avisa, spør Joakim Næravisas utsendte. Det går jo ikke an å jobbe i ei avis, da? Foreldrene til barna ved Røysmarka er alle studenter, men det har i følge barnehageansatt Åse Husøy ingen høy stjerne hos de små. De fleste vet at mamma eller pappa sitter nede på Høgskolen og leser bøker, og det synes de ikke virker så veldig spennende. Vi ser igjen det som barna sier de vil bli i nyhetsbildet. I fjor ville nesten alle bli Idol-vinner, mens i høst har det vært svært mye snakk om Petter Solberg, sier Husøy. Nylig besøkte barnehagen brannstasjonen, og i kjølvannet var det yrket populært. Røysmarka lærer regelmessig barna om ulike yrkesgrupper, sist om hjelpearbeidere på Sri Lanka. Karikatur Barnepsykolog Storå mener at å spørre barn om hva de vil bli er en fin måte å finne ut av idealene deres. Små barns tanker om framtida er mer rollespill enn reelle yrkesambisjoner. Barn vil gjerne bli det som er tøft og kult, og som vises i media. Barn leker rollespill hele tida, og karikerer voksenlivet ved å eksempelvis leke en superhelt med kjempekrefter, forklarer Storå. Barnepsykologen er tilknyttet regionskontoret for barne- og ungdomsspsykiatri i Oslo, og forklarer videre at barns yrkesplaner er i stadig forandring. Barn i førpuberteten møter gjerne virkeligheten med sine yrkesdrømmer. Det viser seg at år gamle barn innser sine begrensninger og dermed utvider drømmen litt. For eksempel: Kanskje jeg ikke skal bli popstjerne likevel, for det er vel litt stressende, poengterer Bent Stoå. Svart på kvitt: Bygdebarnsdrømmen Hva skal du bli når du blir stor? Flere enn meg fikk vel dette spørsmålet som liten, og for mange har drømmen gått i glemmeboka. Politi, brannmann eller sjukepleier. Bonde eller frisør, kanskje. De samme visjonene gikk igjen over hele linja. Bortsett fra en kompis av meg, - han ville bli hjernekirurg. Man kan saktens spørre seg hvorfor en distriktspolitisk korrekt guttepjokk av en åtteåring vil spleise nevroner som levebrød, men i alle fall høstet vedkommende liten forståelse for planen. I ettertid mistenker jeg at glamorøse TV-serier som Akutten og Chicago Hope, samt en gryende griskhet (hjernekirurger tjener sikker fett), nok var gulroten bak speilet. Men med en slik yrkesambisjon innabords, idealistisk motivert eller ei, så definerte gutten seg ut av det gode selskap. Barn er nådeløse, og spesielt med vordende hjernekirurger. De som avveik fra Kjernesunnhets, Beskjedenhets og Normalitets-direktivet for Bygde-Norge, og derimot trakta etter et yrke med schwung i, ble uglesett. Dette er neppe barnas feil. Kompisen min greier seg utmerket han. Hjernekirurg ble han rett nok ikke, men fyren jobber seg gjennom høyere utdanning i skrivende stund. Hva skjedde med meg? Jeg ville jo bli astronaut. Rocketman

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. www.sisof.no

EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. www.sisof.no EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE www.sisof.no Førde Sogndal NY SOM STUDENT I SOGN OG FJORDANE Mellom fjordar og fjell på vestlandet ligg Sogndal, Førde og Sandane. Her finn du

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer