Kartlegging. Verktøy for vennekartlegging og kartlegging av generell tilpasning og fungering i klassen.

Transkript

1 Kartlegging Verktøy for vennekartlegging og kartlegging av generell tilpasning og fungering i klassen.

2 Analyse og kartlegging av nåsituasjon. Tre verktøy. 1. Intervju/spørreskjema angående trivsel og mobbing 2. Lekekartlegging 3. Kartlegging av «kjernebarna, mellombarna og utenforbarna.» Lag en samlet oversikt og få et overblikk over hvor det bør tas tak i først. Hvem definerer hvordan det skal være i klassen, læreren eller elevene?

3 Kartlegging av trivsel og evt. mobbing Skjema kan brukes for å avdekke mobbing og få innsikt i trivselen til elever i en gruppe/klasse/trinn. Før elevene får skjema utdelt vil det være viktig å informere om hva som legges i begrepet mobbing. (Mobbing kan være både fysisk og psykisk. For at elevene skal forstå begrepet, kan det være nyttig med refleksjon på hva som ligger i begrepet. Som for eksempel slag, spark, dytting, plaging ved å tømme sekken/penalet o.l., erting av utseende eller andre ting, stygg språkbruk, utestenging/utfrysing, stikke av osv. Dette av samme person over tid.) For de minste trinnene kan lærere fylle ut skjema med eleven, for de større fyller elevene ut selv. Skjema er hentet fra atferdsforsker Erling Roland

4 1. Kartlegge trivsel og mobbing Navn: Klasse/Trinn: Hvem vil du være sammen med i friminuttet? Hvor ofte er du blitt mobbet?(aldri, av og til eller hver dag?) Hvor ofte har du mobbet andre? (Aldri, av og til eller hver dag?) Hvem i klassen/trinnet har mobbet deg? Hvem i klassen har du mobbet? Hvem i klassen mobber andre? Etterarbeid. Læreren gjennomfører samtale med hver enkelt i etterkant av en slik undersøkelse.

5 2. Vennekartlegging Minisamtale med hver enkelt, ca min. Hvem leker du med? 1. Hvem leker du mest med? (innerst i spiralen) 2. Hvem leker du minst med? (ytterst i spiralen) 3. Hvem leker du ikke med i det hele tatt? (utenfor spiralen) Sett navnene inn i en spiralen

6 Vennekartlegging Sett inn navn på de du leker mest med innerst i spiralen. De du leker minst med setter du lenger ut og de du ikke leker med, setter du utenfor spiralen.

7 Vennekartlegging. Navn: Dato: Hvem bestemmer mest? Hvem bestemmer minst?

8 Oppsummering vennekartlegging Lag en samlet liste over/oversikt over hver av vennekarteleggingene. Se etter om det er noe som overrasker dere. Hvem trenger hjelp i leken. Hva kan dere igangsette av tiltak for å få noen mer fram og andre til å jenke seg/la andre få bestemme mer? Lekepar, styrte lekegrupper, øvelser, rollespill, samtaler m.m

9 3. «Kjerne-, mellom- eller utenforbarn?» Basert på modell etter Gunilla Guvå, «Fra meg til vi», 2005, eller som den heter på svensk Från jag til vi, om grupputvikling i førskole och skola. Gunilla Guvå har utarbeidet en modell der man får en rask oversikt over fungering i klassen når det angår generell tilpasning og fungering i klassen både overfor de voksne og medelever. Hun deler inn elevene i tre ulike grupper. Grovt sett kan man si at «kjernebarna» er de som stort sett hører etter de voksne og gjør det de skal. «Mellombarna» er de som gjør dette av og til. «Utenforbarna» er de som sjelden eller aldri hører etter eller er med.

10 BUKOWSKI: Model «Aggression and adaptive functioning using concepts of self and other *Ikke aggressive *Tilpasser seg andre *Sårbare *Ofte overbeskyttet hjemme *Utestenges *Skårer lavt på aggresjon *Tilpasser seg litt for mye *Klare seg godt *Litt mer ego *Størst grad av livsmestring *Lavt aggresjonsnivå *Balanserer ego og hensyn til andre *Usikre vennenett *Moderat aggresjon *Høyt ego, lav tilpasning *Andre synes de er irriterende *Kan klare seg relativt bra *Høy aggresjon *Høyt ego *Lav tilpasning *Høy risiko for utestengning 5% 5% 70-80% 5% 5%

11 Kjerne-, mellom- eller utenforbarn? Hver enkelt lærer setter inn navn på elevene i forhold til oppsatte inndeling og sammenligner med de andre på teamet. Dette danner grunnlag for refleksjon og skal resultere i en samlet liste. Hvordan ligger klassen din an prosentvis? Er det sprik fra det normale kan det være smart å gjøre noen grep.

12 En normal klasse vil fordele seg slik. Utenforba rna 1-5 % Mellombarna % Kjernebarna 80 %

13 Kartlegging. Trinn Dato: Kjernebarna Mellombarna Utenforbarna

14 Kjerne-, mellom- eller utenforbarn? Sett opp mål for mellomgruppen og utenforgruppen. Hva vil du at barna skal kunne? Ut i fra både individuelle- og gruppemål, gjennomføres samtale med hver enkelt og klassen. Fokuset må være positivt og med understøttende kommunikasjon som «har du lyst til at jeg skal hjelpe deg?». Omskriv det negative til et positivt mål og kom fram til et område du skal hjelpe eleven med å jobbe med. Inngå klar avtale på hva du skal hjelpe til med, hva eleven skal trene på og hvordan.