UNINYTT. Millioner av euro til europeisk gigacampus s virkelige 1 besparelser. virus TilbAke på banen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNINYTT. Millioner av euro til europeisk gigacampus s. 4-5. 12. 17. virkelige 1 besparelser. virus TilbAke på banen."

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra uninett Nr Millioner av euro til europeisk gigacampus s en lysende sti MellOM virtualisering gir OslO Og AMsTerdAM virkelige 1 besparelser virus TilbAke på banen

2 innhold: Uninytt nr en lysende sti mellom Oslo og Amsterdam 3 leder Status for GigaCampus 4 sektoren vil ha mer gigacampus En undersøkelse viser at prosjektet har vært svært nyttig 6 gigacampus til europa Uninett skal lede et nytt satsningsområde innen EUs GEANT3-program 8 en lysende sti mellom Oslo og Amsterdam Flere får nyte godt av neste generasjons internett 12 virtualisering gir virkelige besparelser 10 Hold oversikt med NAv NAV gir standardiserte prosesser og godt dokumenterte rutiner 12 virtualisering gir virkelige besparelser Finn ut mer om hvorfor bruken av virtualisering har tatt helt av 15 kom i gang med virtualisering Med riktig strategi kan organisasjonen oppnå store gevinster 17 virus tilbake på banen uninytt utgis av uninett Ansvarlig redaktør: petter kongshaug 7465 Trondheim Trykk: Tapir layout: Hk Foto: uninett om ikke annet er oppgitt. 16 World wide web er 20 år Hva var det med Tim Berners-Lees ide som gjorde det til et globalt fenomen? 17 Teite ting om tryggleik Virus tilbake på banen 18 Høringsrunde om administrative systemer Rapport fra UHR-utvalg publisert 18 ett brukernavn og passord i hele Norden Kalmar2 den første internasjonale fellesløsningen for innlogging 19 Nye rammeavtaler for datalagring 4 leverandører valgt 19 kommende arrangementer NKUL, NOTUR og UNINETT-konferansen Abonnement er gratis, bestill på elektronisk utgave fi nnes på

3 leder Status for GigaCampus GigaCampus er inne i sitt siste år, og i dette nummeret av Uninytt gjør vi opp status. Vi tar for oss en undersøkelse blant IT-lederne i uh-sektoren, som viser et klart ønske om en videreføring av prosjektet. Noe vil nok videreføres i UNINETTs ordinære tjenestetilbud, mens nye tiltak må ses i sammenheng med det nye programforslaget ecampus Norge, basert på UNINETTs nye strategi. Videre ser vi på det arbeidet UNINETT skal være med å gjøre på europeisk nivå. Der skal et campusprosjekt inngå i det nye GEANT3-programmet, basert på erfaringene i GigaCampus. UNINETT skal ha en koordinerende rolle i dette prosjektet, noe som er en meget stor anerkjennelse av det arbeidet som er gjort gjennom GigaCampus, der både sektoren og Kunnskapsdepartementet har bidratt mye. Du kan også lese om andre aktiviteter fra GigaCampus i dette nummeret. Vi presenterer virtualiseringsprosjektet, og ser nærmere på nettovervåkingsverktøyet NAV. Neste nummer av Uninytt vil komme ut akkurat i tide til UNINETT-konferansen 2009, juni i Halden. Les forhåndsomtale av konferansen i bladet, og gå til konferansens nettsider for mer informasjon og påmelding. Foto: Mattis Daae Petter Kongshaug 3

4 TeMA: gigacampus Sektoren vil ha mer GigaCampus Prosjektleder Vidar Faltinsen i UNINETT slår fast at GigaCampus har vært et viktig løft for uh-sektoren. Foto: GT

5 TeMA: gigacampus GigaCampus-prosjektet er inne i sitt siste år. Siden starten i 2006 har prosjektet vært til stor nytte for institusjonene i uh-sektoren, noe resultatene av en rundspørring blant IT-lederne viser. Av: kommunikasjonsleder Lars Fuglevaag, UNINETT Konklusjonen fra en strategisamling for de samme lederne i etterkant av rundspørringen er klar: Tiltakene i GigaCampus må videreføres og videreutvikles. Det er gledelig, synes prosjektleder Vidar Faltinsen i UNINETT. Selv om vi hele tiden har arbeidet tett sammen med sektoren, og prosjektet har hatt god forankring, er det alltid hyggelig å få bekreftet at institusjonene har hatt konkret nytte av de tiltakene vi har initiert, sier Faltinsen. Senioringeniør Lars Nesland ved Universitetet i Agder er enig. Spesielt innkjøpsavtalene, kursene og de felles anbefalingene og standardene har vært nyttige for oss, sier han. I forbindelse med bygging av ny campus i Grimstad var det nyttig å ha en dokumentert "beste praksis" på opplegg for strøm, kjøling, telematikkrom osv. Det er en stor fordel at ikke alt må tenkes ut på nytt ved hvert byggeprosjekt. Viktig løft GigaCampus er et viktig løft for å gi hele sektoren tilgang til en felles og framtidsrettet e-infrastruktur. Det gir tilgang til kompetanse og fellesarenaer, og til et sikkert og robust høyhastighetsnett som forenkler samarbeid og effektiviserer arbeidsdagen, forteller Faltinsen. Han får medhold i en ekstern lønnsomhetsbetraktning utført av Capgemini i 2008, som synliggjør både kvalitative og kvantitative gevinster ved satsingen. Men det fi nnes også utfordringer, sier Faltinsen. UNINETT kan ikke oppnå resultater alene, vi er helt avhengige av sektorens kunnskap og erfaring. Det er ikke alltid like lett å få bidrag fra de riktige ressurspersonene. Ofte skyldes det at de rett og slett ikke har tid. En måte å løse opp i dette for framtida kan være å frikjøpe timer. Generelt har vi oppnådd mye med GigaCampus, men det er også områder der vi ikke har kommet så langt som vi har ønsket, for eksempel innen person-til-person-kommunikasjon. Dette er ting vi skal se på i videreføringen av programmet. skal lede en campus-aktivitet på europeisk nivå (se egen artikkel på side 6). Det er verdifullt at UNINETT ser framover og identifi serer kommende behov som er felles, sier Nesland. Spesielt viktig blir det i videreføringen at prosjektene får en god forankring i sektoren, ikke minst hvis de enkelte institusjonene må bære en større del av kostnadene. For vår egen del mener vi fl ere av prosjektene innen GigaCampus bør videreføres, særlig innenfor sikkerhet. Universitetet i Agder ser uansett med glede fram til fortsettelsen av GigaCampus, avslutter Nesland. gigacampus Senioringeniør Lars Nesland ved Universitetet i Agder ser fram til fortsettelsen av GigaCampus. Visjon: En koordinert IKT-infrastruktur på campus i internasjonal toppklasse, som inviterer til innovasjon, samarbeid og effektiv forskning og utdanning. Hovedmål (forkortet): Høykvalitets og feiltolerant datanett med gigabitkapasitet til de fl este arbeidsplasser. Sømløs, trådløs nettilgang på campus. IP-basert person-til-person kommunikasjon. Godt koordinert sikkerhetsarbeid i sektoren. Sterkere fokus på proaktiv drift, med felles standarder og anbefalinger. Gode virkemidler for å opprettholde god tjenestekvalitet. Bredt anlagt og omfattende kompetanseløft. 7 satsningsområder: 1. Fysisk infrastruktur 2. Høykapasitetsnett 3. Mobilitet 4. Person til person - kommunikasjon UNINETT fagstyrke 5. Sikkerhet 6. Drift og overvåking 7. Ende til ende - kvalitet Figuren viser oppbyggingen av GigaCampusprogrammet. Søkelys på sikkerhet Det at 90 % av IT-lederne som ble spurt ønsker mer Giga- Campus gir et godt grunnlag for å videreføre arbeidet på alle felt, sannsynligvis med ekstra søkelys på sikkerhet og beredskapsplaner, mener UNINETTs prosjektleder. Også infrastruktur for videokonferanser og andre multimedieanvendelser blir et viktig satsingsområde. Innkjøpssamarbeid og prosjektstøtte Sikkerhet Drift og overvåking Person til person kommunikasjon Høykapasitetsnett Fysisk infrastruktur Ende til ende kvalitet Mobilitet Realisering og kompetanseheving Hvilken form videreføringen får er ennå ikke helt avklart, sier Faltinsen. Mye tyder på at de tiltakene som er mest innarbeidet vil gå inn i UNINETTs ordinære tjenestetilbud, mens nye tiltak vil inngå i et nytt program med tittel ecampus Norge. I tillegg kommer Norges deltakelse i GEANT3-prosjektet, der UNINETT 5 Mer informasjon: Kontakt:

6 TEMA: gigacampus GigaCampus til Europa Suksessen norsk uh-sektor har hatt med GigaCampus-programmet, har blitt lagt merke til i Europa. Nå skal UNINETT lede et nytt satsningsområde innen EUs GEANT3-program. Av: prosjektleder Vidar Faltinsen, UNINETT Ved å adoptere GigaCampus-modellen i flere land i Europa er målet å styrke koordineringen og erfaringsutvekslingen mellom europeiske universiteters campusnettutbyggere. GÉANT2 Som en del av EUs sjuende rammeprogram starter GEANT3- programmet i april 2009 og det skal vare i 4 år. GEANT3 er det tredje programmet i rekken, der GEANT pågikk fra og GEANT2 Lighting fra the Den største pathway oppgaven i GEANT3 for er å videreutvikle og oppgradere det intereuropeiske forskningsnettet som knytter sammen 30 europeiske forskningsnett, men programmet The har first en lang international rekke koordinerende hybrid research and prosjekter education utover network. dette. Lighting dark fibre for greater network performance. European Research and Education Lit Fibre 10 Gbps 2.5 Gbps 310 Mbps 155 Mbps 34/45 Mbps Lit Fibre links provide multiple wavelengths currently at 10 Gbps. De norske erfaringene skal deles UNINETT har fått prosjektlederrollen for det nye satsingsområdet i EU- og GEANT-sammenheng. Utover Norge skal Finland, Tsjekkia og Serbia delta som pilotland. Hovedfokus i de to første årene av prosjektet blir å organisere nasjonale initiativ i disse landene. Personer fra de nasjonale forskningsnettene i de tre landene (henholdsvis FUNET, CERNET og AMRES) får det lokale ansvaret. UNINETTs rolle blir, foruten å drive egen nasjonal campuskoordinerende aktivitet videre, å være en pådriver og tilrettelegger. UNINETT skal aktivt formidle de norske erfaringene, men forventer også å lære av utfordringer og erfaringer de andre pilotene har erfart og vil erfare i programperioden. Målet er best practice Prosjektet har fått tittelen Campus Best Practice og i navnet ligger også hovedproduktet. I hvert pilotland skal det identifiseres et sett med interessante satsingsområder. Innen hvert satsingsområde skal arbeidsgrupper etableres, sammensatt av kompetente og erfarne aktører fra de toneangivende universitetene. Målsettingen er at arbeidsgruppene utarbeider et sett med beste praksisdokumenter som beskriver konsensus av slik gjør vi det. Et eksempel kan være slik ruller vi ut trådløst nettverk på campus i Finland. Backbone Topology February 2009 ÉANT2 is operated Figuren by DANTE viser on behalf topologien of Europe s NRENs. i det europeiske forskningsnettet. Finland, Serbia og Tsjekkia skal være piloter sammen med Norge i den nye campussatsingen under GEANT3. AT Austria CZ Czech Republic ES Spain HR Croatia IS Iceland * LV Latvia PL Poland SE Sweden * BE Belgium DE Germany FI Finland * HU Hungary IT Italy MT Malta PT Portugal SI Slovenia BG Bulgaria DK Denmark * FR France IE Ireland LT Lithuania NL Netherlands RO Romania SK Slovakia CH Switzerland EE Estonia GR Greece IL Israel LU Luxembourg NO Norway * RU Russia TR Turkey CY Cyprus *Connections between these countries are part of NORDUnet (the Nordic regional network) UK United Kingdom ÉANT2 is co-funded by the European Commission ithin its 6th R&D Framework Programme. 6 I tråd med EARNEST-rapporten Det er et poeng i seg selv at den koordinerende aktiviteten skjer innad i hvert enkelt land og at den er drevet og koordinert med det nasjonale forskningsnettet. Dette er helt i tråd med EARNEST foresight study on campus issues som ble utarbeidet i GEANT2 og publisert i januar Rapporten gir 52 anbefalinger til hvilke forbedrende tiltak som bør iverksettes på europeiske universitetscampus. Et overordnet poeng er at samarbeidet må styrkes universitetene i mellom og det nasjonale forskningsnettet bør bidra til dette. Datanettverket og tilhørende infrastruktur må virke godt fra ende til ende. Det er forskerne og studentene som skal nyttiggjøre seg dette nasjonalakademiske godet. Videre utbygging, sikkerhetsutfordringer, tilgjengelighet og kvalitet må løses nasjonalt etter en omforent og gjennomdiskutert modell.

7 TEMA: GIGACAMPUS Europeiske arenaer for erfaringsutveksling Utover å etablere de nasjonale satsingene har prosjektet også en viktig oppgave i å få etablert europeiske arenaer for arbeidsgruppene/fagområdene. I første omgang skal det etableres workshops mellom pilotlandene. Senere vil flere land bli involvert. I slike møter bidrar de enkelte landene med sine egne erfaringer og sine egne beste praksis-dokumenter. Dette gir grobunn for diskusjoner og erfarings- og meningsutveksling på et høyere plan, noe som igjen blir verdifull input tilbake til de respektive lands nasjonale aktivitet. Prosjektet tar ikke mål av seg å etablere felles standarder for hele Europa, til det er faren for overadministrasjon for stor, målt opp mot reell nytteverdi. Positive bieffekter Lykkes prosjektet vil det gi mange positive bieffekter utover ren erfaringsutveksling. Et spennende synergiområde er utveksling av egenutviklede verktøy for drift og overvåkning. Her kan Norge bl.a. bidra med verktøykasser og målepåler fra vår egen GigaCampusaktivitet. EARNEST rapporten EARNEST (Education And Research Networking Evolution Study) er en serie med undersøkelser finansiert av EU gjennom GEANT-programmet. Målet er å komme med input til hvordan den europeiske forskningsnettinfrastrukturen bør utvikles for å ligge helt i front av utviklingen internasjonalt. EARNEST foresight study on campus issues gir 52 anbefalinger til hvilke forbedrende tiltak som bør iverksettes på europeiske universitetscampus. Blant disse finner vi: Samarbeidet mellom nasjonale forskningsnett og institusjonene i sektoren må styrkes. Ha mer fokus på sluttbrukeren, gjennom å synliggjøre muligheter, og hjelpe sluttbrukeren til å ta i bruk tjenester. Sikkerhetspolicy bør finnes ved alle institusjoner i sektoren, og en årlig undersøkelse bør gjennomføres for å måle status for sikkerheten. IT-avdelingene må styrkes gjennom bemanning og kompetanseheving, og fokus må løftes fra å levere tilkobling til å levere tjenester. Kontakt: 7

8 lambda Foto: Grete Duna En lysende sti mellom Oslo og Amsterdam Nå vil masterstudentene ved ved Høgskolen i Oslo (HiO) også nyte godt av neste generasjons internett. Enda en optisk sti er nå satt opp mellom en UNINETT-installasjon i Norge og utlandet. Tidligere har blant annet medisinsk personell ved St.Olavs Hospital kunnet følge sine kollegaer i Seoul i sanntid på kinolerretet og omvendt. Av: Mattis Daae, UNINETT Praktisk løsning Opprettelsen av denne stien krevde ingen store fysiske investeringer, det meste av infrastrukturen mellom Oslo og Amsterdam var allerede på plass. Derimot krevde den samarbeid på tvers av landegrensene. Professor Karst Koymans ved universitetet i Amsterdam forteller at det egentlig var en liten tilfeldighet som startet dette. Fordi vår avdeling skulle flyttes til et nytt sted, var vi likevel avhengige av å grave ned fiberkabel, og når vi skulle koble oss opp til resten av universitetet foreslo professor Cees de Laat at vi også kunne koble oss opp mot Høgskolen i Oslo, som er den eneste andre mastergradutdanningen i nettverk og systemadministrasjon, forteller Koymans. UNINETTs Jan Meijer jobbet tidligere i Nederlandske SURFnet. Han forteller at han etter hvert møtte såpass mange i begge landene som var interessert i å opprette en slik sti mellom de to universitetene at mulighetene burde være der. Det eksisterte allerede en kobling via Hamburg mellom SURFnet og det nordiske NorduNET, så infrastrukturen lå allerede på plass, forteller Meijer. SURFnet hadde linken mellom Amsterdam og Hamburg, mens NorduNet hadde linken mellom København og Hamburg. Etter å ha fått positive tilbakemeldinger fra begge miljøene begynte arbeidet med å sette opp en optisk sti. SURFnet finansierte linken mellom Amsterdam og Hamburg, NorduNET tok strekningen mellom Hamburg og Oslo, mens UNINETT stod for den siste oppkoblingen i Oslo. Denne linken er et veldig godt eksempel på internasjonalt samarbeid på sitt beste, sier Meijer. Ved å koble sammen allerede eksisterende infrastruktur har man åpnet opp for helt nye muligheter. I praksis betyr dette at studenter og ansatte ved de to institusjonene i Oslo og Amsterdam nå har fått en dedikert fiberkapasitet til å arbeide og eksperimentere med. Koymanns poengterer at det nå er opp til forskningsmiljøene både i Norge og Nederland å ta i bruk de mulighetene som ligger i denne anledningen til å forske på optiske stier. En ny type internett Hva betyr det i praksis å få en slik optisk sti? Teknisk direktør Olaf Schjelderup hos UNINETT svarer: Satt litt på spissen kan man si at de som benytter seg av dette kjører et nettverk på første klasse uten at andre nødvendigvis diskrimineres. Med en dedikert optisk sti er du sikret båndbredde. Det vil i praksis si at du ikke konkurrerer med andre om den samme båndbredden slik du gjør i et tradisjonelt delt nettverk. Med dagens teknologi er ikke båndbredde noen begrensning lenger. Vi kan nå supplere brukere med dedikert kapasitet samtidig som de også er tilknyttet det delte nettet, eller fellesresurssen internett om man vil. Dette har vi kalt et hybridnett. Fra å gå fra dedikerte brukere har vi nå beveget oss over til dedikerte stier på nettet. Dette åpner for helt nye måter å benytte nettet på. Fordeler Med en optisk sti kan du ha ekstremt kapasitetskrevende kommunikasjon over store avstander. Du er sikret at datastrømmen flyter fritt hele tiden, siden du ikke er i konkurranse med andre på nettet. Med en dedikert sti er du sikret at ytelsen til nettet er 100 prosent forutsigbar, og at ingen forstyrrende faktorer sinker overføringen av data. Dette er viktig for mange av neste generasjons tjenester over nettet. Optiske stier kan også settes opp i en feiltolerant konfigurasjon, for sikring ved fiberbrudd. 8

9 lambda Olaf Schjelderup og Jan Meijer i UNINETT har store forventninger til den optiske stien mellom Oslo og Amsterdam. Foto: Mattis Daae Nye brukergrupper Stadig flere brukergrupper vil ha nytte av slike stier i fremtiden. Helt siden starten av Internett har vi hørt at mulighetene er enorme. Ved UNINETT har vi vært opptatt av å være i forkant hele tiden, poengterer Schjelderup. Ved å legge til rette for at uh-sektoren hele tiden skal ha et nett som er raskere, større og bedre enn de til enhver tid klarer å benytte vil vi være med på å stimulere til at utviklingen drives fremover. Det betyr for eksempel at hvis lysstien mellom Amsterdam og Oslo skal utvides videre til andre institusjoner i Norge, er de optiske kablene allerede klare for dette. Arbeidet med å bygge et optisk hybridnett i Norge startet så tidlig som i 2005, lenge før de konkrete behovene klare i sektoren. Nå i 2009, ser vi at kjernen av nettet begynner å bli klar. Dernest må det utvides til periferien. Med så lang utviklingstid er utfordringen å forutse behov så tidlig som mulig. Når mulighetene nå er til stede er det stadig flere som ønsker å benytte seg av dem. Dette viser nytteverdien av forskningsnettet. Ett slikt prosjekt ville ikke vært mulig i regi av bare private aktører. Ikke bare de tradisjonelle miljøene ønsker å ta i bruk teknologien. For eksempel vil studenter og ansatte innenfor musikk nå kunne samarbeide på helt nye måter. Ved å ha en optisk sti mellom to eller flere steder vil man kunne øve sammen i en strykerkvartett, selv om de andre medlemmene befinner seg på andre kontinenter. Medisinstudier er en annen gruppe som vil kunne nyttiggjøre seg dedikerte stier. Ved å koble allerede eksisterende laboratorier sammen vil man kunne samarbeide på tvers av grenser på en helt annen måte enn tidligere. Den aller første stien fra Norge gikk mellom universitetssykehusene i Trondheim og Seoul, og det foreligger planer for å kunne videreføre dette medisinske samarbeidet mellom flere institusjoner i Europa. Fiber i Norge Vi bor i ett langstrakt land, der topografien er en naturlig utfordring. Ved å tenke langsiktig og fremtidsrettet har vi i dag fått til en meget god utbygging av det som kommer til å være fremtidens nett, sier Schjelderup. Vi har et utmerket samarbeid med BaneTele og har foreløpig lagt forbindelser mellom de største byene i Norge. Fremtiden? Karst Koymans er veldig fornøyd med at det nå er etablert en slik sti mellom Oslo og Amsterdam. Nå er det opp til brukerne, poengterer han. Det praktiske er lagt til rette, så det er opp til studenter og ansatte i begge land å komme med ideer og prosjekter. The sky is the limit, svarer Koymans på spørsmålet om hva som er mulig å få til. En optisk sti er en dedikert kommunikasjonskanal, gjerne sydd sammen av en serie optiske kommunikasjonskanaler i ulike fiberoptiske nettverk, som til slutt binder sammen endesystemene med høy kapasitet og fast tidsforsinkelse. Et hybrid nettverk er syntesen av dedikert og delt nettkapasitet som virker i et samspill. Kontakt: 9

10 nett/verktøy Hold oversikt med NAV er verktøyet vi benytter for å holde oversikt over nettet vi er ansvarlig for, sier Gro-Anita Vindheim ved NTNU-IT. Av: Mattis Daae, UNINETT Det er klart at med et nettverk hvor vi har studenter og ansatte som brukere, er det viktig at vi klarer å holde oversikt slik at nettet fungerer optimalt til enhver tid, istemmer Terje Buseth som er sjef for Nettseksjonen ved NTNU-IT. Begge utviser stor entusiasme når de snakker om NAV. Kanskje ikke så rart siden det er et prosjekt som startet på grunn av behovene ved NTNU for ti år siden. Vi har utviklet en måte å arbeide på som baserer seg på at vi har tilgang til NAV, poengterer Vindheim. Noe av det viktigste NAV gir oss er en total oversikt over alle delene av nettet. Jeg har til enhver tid oversikt over hvor alt utstyret står, status på ruterporter, svitsjer og så videre. Tilpasset sektorens behov Begge er glade for samarbeidet de har med UNINETT. Mange av behovene de oppdager på NTNU, og utvikler løsninger for, blir tatt opp av UNINETT og ført videre ut i uh-sektoren til andre som benytter NAV. Hele sektoren har mulighet til å ta i bruk NAV og vil tjene på det. NAV gir oss en helhetlig tilnærming til kontroll over nettet, påpeker Buseth. Uten NAV måtte vi ha shoppet rundt etter hyllevarer som Foto: Mattis Daae Gro-Anita Vindheim og Terje Buseth ved NTNU-IT er entusiastiske når det gjelder NAV. 10

11 nett/verktøy ikke nødvendigvis har samme mulighet til å integreres med hverandre og sørge for den dataflyten vi har i dag. NAV sørger for en helhetlig struktur hvor de ulike komponentene er godt integrert i hverandre, og det sørger for en mer optimal drift. Bedre drift God drift av nettet er viktig for Buseth og Vindheim. Ved hjelp av NAV kan de sørge for både god reaktiv og proaktiv drift av nettet. Når noe går galt, har NAV mulighet for å gi beskjed via epost eller sms med en gang om hva problemet er og hvor det har oppstått. En fin ting med SMS-varslingene er at de er konfigurerbare, poengterer Vindheim. - Med slike varslinger rekker vi ofte å bli oppmerksomme på feilen og rette den opp før brukerne har merket det. Det er ikke tvil om at alt dette er med på å skape mer fornøyde brukere av nettet vårt. Brukerne opplever færre og kortere perioder med nedetid, noe som igjen fører til en økt grad av tilfredshet, poengterer Buseth. Noe av det som virkelig gjør NAV til et nyttig verktøy er den muligheten som ligger i proaktiv drift. Ved å benytte de innebygde mulighetene kan vi få en meget god oversikt over nettet. Dette gjør at vi har muligheten til å sjekke trafikken og sørge for eksempelvis økt båndbredde før terskelverdier overskrides. Dette sørger for et bedre tilpasset nett, vi kan gjøre utbedringene i forkant og vi slipper å sitte å vente på at brukere skal melde inn kapasitetsproblemer. Alt dette fører til økt oppetid og mer fornøyde brukere, smiler Buseth. Optimalisering NAV sørger også for et mer optimalt tilpasset nett. Ved at vi har full oversikt over hvor mye trafikk det er i de enkelte delene av nettet kan vi sørge for at vi ikke har for mye overkapasitet der det ikke trengs, skyter Vindheim inn. Vi hadde ett eksempel der noen hadde skaffet seg en gigabit-switch og mente at de trengte gigabitlinje, men trafikkmålinger viste at de sjelden var over 100 megabit. NAV gjør det lettere å tilpasse leveranser til behov NAV reduserer rutinearbeid, mener Buseth. Det at så mye nå er automatisert gjør at vi slipper mye av det manuelle arbeidet som ikke alltid er like spennende, men heller kan fokusere på mer utfordrende og spennende utviklingsoppgaver. Nytteverdi for små og store Jo større nettverk en institusjon har, jo mer bruk har du for solide verktøy til å håndtere driften, og på dette området er NAV et utrolig godt verktøy, sier Vindheim. Samtidig har NAV en stor nytteverdi for små driftsmiljøer, utfyller Buseth. På små institusjoner er det ofte få som har driftsansvaret, og de vil naturlig nok ha mye av den viktige kunnskapen i hodet. Dette fungerer helt fint til en eller flere slutter, og tar med seg den kunnskapen. Dersom rutiner og systemer ikke er godt dokumentert vil du få en kostbar og ofte mangelfull kompetanseoverføringsprosess. Med NAV får du standardiserte prosesser og godt dokumenterte rutiner, avslutter Buseth. Mer informasjon: Kontakt: NAV hva er det? NAV (Network Administration Visualized) er et administrasjonsverktøy for datanettverk, utviklet i Norge av NTNU, UNINETT og andre i norsk uh-sektor. NAV overvåker status for all nettinfrastruktur, og kan sende alarmer på epost og SMS dersom noe slutter å fungere, eller trenger nærmere tilsyn. Det gir også en fullstendig oversikt over datanettverket, inkludert klientmaskiner, rutere, svitsjer, portkonfigurasjoner, programvare med versjonsnumre m.m., samt informasjon om hvordan alt dette er koblet sammen både på lag 2 og 3. Koblingene mellom utstyret illustreres også i en topografisk kartløsning. Fordeler NAV er et verktøy som medvirker til proaktiv nettdrift. Det gir god oversikt, men krever samtidig ryddighet og struktur på nettverket, de er et dokumentasjonssystem med selvforsterkende effekt. NAV er fri programvare, lisensiert under versjon 2 av GNU General Public License. Kildekoden er åpen og kan modifiseres. Anskaffelseskostnader begrenser seg til pris på maskinvare for å kjøre NAV. NAV har stor utbredelse i norsk uh-sektor, med rundt 40 installasjoner. UNINETT legger stor vekt på uh-sektorens behov, og videreutvikler NAV i samarbeid med bl.a. NTNU, UiTø og UiO. Historikk: 10 år med NAV NAV oppstod på NTNU i 1999, som flere mindre systemer utviklet lokalt av IT-seksjonen. IT-seksjonen fant etter en evaluering at det var hensiktsmessig å utvikle nettadministrasjonsverktøy selv, framfor å tilpasse løsninger fra kommersielle leverandører. Verktøyene ble etter hvert samlet under navnet NAV, som den gang stod for NettverksAdministrasjonsVerktøy. NAV ble integrert med MRTG, og senere Cricket, som er åpne systemer for å samle og presentere laststatistikk. I 2001 fattet UNINETT interesse for NTNUs arbeid med NAV, og det ble avtalt at UNINETT skulle delfinansiere NTNUs videreutvikling av NAV, mot at NAV ble tilpasset og tilgjengeliggjort for UNINETTs kundemasse. Dette førte til versjon 2 av NAV, og Universitetet i Tromsø ble valgt som første pilotinstallasjon utenfor NTNU. Innen utgangen av 2002 kjørte de fire universitetene og seks av høgskolene NAV versjon 2. Samtidig hadde utviklingen av tredje generasjons NAV begynt. Dette resulterte i at en rekke betaversjoner av NAV 3 ble frigitt under GPL-lisens i 2004, og den første stabile versjonen av NAV 3 så dagens lys i I 2006 tok UNINETT over hovedansvaret for videreutvikling av NAV, og gjennom GigaCampus-programmet ble en sentralt drevet verktøykasse-løsning med NAV og andre verktøy tilbudt til sektoren. I dag drives over 30 slike verktøykasser av UNINETT, på vegne av en rekke høgskoler og universiteter. I tillegg velger noen institusjoner å drifte sin egen NAV-installasjon. NAV begynner også å få noe internasjonal utbredelse. 11

12 VIRTUALISERING Virtualisering gir virkelige besparelser Bruken av virtualisering har eksplodert de to siste årene. Det er mange måter å virtualisere på, og det er ikke gitt at en løsning er den eneste og beste. Av: Grete Duna og Vegard Antonsen, UNINETT Virtualisering forbindes helst med overgang fra fysiske maskiner til virtuelle maskinparker, og interessen for dette øker veldig. Tall fra konferansen VMworld Europe 2009 viser at bruken er tidoblet siden Årsakene til den eksplosive økningen kan være mange, men blant de viktigste finner vi reduserte kostnader, energieffektivisering, plassbesparelser og forenklet administrasjon og vedlikehold. I forbindelse med GigaCampus har UNINETT hatt stor aktivitet på virtualisering de siste årene. Et av formålene for prosjektet er sammen med uh-sektoren å samle erfaringer som har blitt gjort på dette området. Gjennom vurderinger av ulike virtualiseringsteknologier skal prosjektet undersøke hvordan ytelse, stabilitet, brukervennlighet og funksjonalitet arter seg i den virtuelle verden. Godt arbeid i sektoren Mange høgskoler og universiteter har gjort mye godt arbeid i å sette opp virtuelle miljø. Det er viktig at dette blir dokumentert. Slik kompetansedeling gjør at andre, som er i oppstartsfasen med virtualisering, kan dra nytte av det. Det er mange måter å virtualisere på, og det er ikke gitt at en løsning er den eneste og beste. Foto: Mattis Daae Prosjektet har derfor opprettet en wiki der oppsett av virtuelle miljøer, erfaringer, sammenligninger og råd og tips blir publisert. Anbefalinger og veiledninger på wikien skal være gode og solide alternativ. Her finner du bl.a. ut hvordan du best mulig setter opp redundante løsninger og nettverkssikkerhet. Wikien finner du på https://ow.feide.no/virtualisering:start. Innspill og bidrag til wikien tas imot med takk. Øyvind Pedersen (t.v.), Vegard Antonsen og Grete Duna fra UNINETT med en bladserver som kan inneholde inntil 100 virtuelle maskiner. Tjenervirtualisering Tjenervirtualisering er fortsatt det de fleste forbinder med virtualisering, og det prosjektet har fokusert mest på hittil. Tjenervirtualisering kan forenkle administrasjon av tjenere. De fleste som kjører tjenervirtualisering kjører på bladservere eller kraftige frittstående maskiner som er koblet mot et SAN. Oppsettet avhenger av hvor mange virtuelle maskiner du kjører og hvor mye det skal skalere. På prosjektets wiki finner du dokumentasjon på hvordan du setter opp et miljø både på frittstående maskiner og bladsystem. 12

13 VIRTUALISERING Foto: istockphoto 13

14 VIRTUALISERING Virtualisering av arbeidsstasjoner Virtualisering av arbeidsstasjoner og skrivebord er noe som kommer mer og mer. Det at ansatte eller studenter tilbys virtuelle skrivebord reduserer kostnader til både strøm og utstyr. I tillegg vil administrasjon av programvare og oppdateringer være mye enklere med et sentralt oppsett. Avdeling for informatikk og e-læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST Aitel) tilbyr virtuelle skrivebord til sine studenter på campus og til sine fjernstudenter. Det eneste som kreves fra studenten er en egen bærbar PC. Tilkobling skjer i egen nettleser med adressen til det virtuelle skrivebordet, og studenten logger seg inn med sitt eget brukernavn og passord. Da får studenten opp det virtuelle skrivebordet og den programvaren som HiST tilbyr. Dette har gjort at Aitel har redusert antallet fysiske maskiner på sine PC-saler betraktelig. Applikasjonsvirtualisering Applikasjonsvirtualisering innebærer at du ikke installerer programvaren i operativsystemet, men lager en fil som er selve programmet. Dette gjør at du ikke trenger noen konfigurasjon på PCen, og gjør applikasjonene mye enklere å vedlikeholde og distribuere. Applikasjonen kjører isolert og du slipper konflikt med andre programmer. Flere versjoner av samme applikasjon kan til og med kjøre parallelt, for eksempel både Office2003 og Office2007 samtidig. Slik virtualisering har noen begrensninger dersom det er behov for å aksessere maskinvare, for eksempel ved kjøring av virusscanning. Ytelsen på applikasjonen som kjøres virtuelt er imidlertid betydelig raskere fordi den kjørende filen er mindre i størrelse og ikke krever søk i register eller på harddisk etter dll-filer. Når applikasjonen avsluttes er det heller ingen spor etter den på PCen. Applikasjonsvirtualisering vil bli demonstrert på UNINETTkonferansen i juni. Mange små servere er ideelt for å dele maskinvare. Svein Bjarne Brandtsgård fra Høgskolen Stord/Haugesund Hvorfor kjører dere virtualisering? Først var det for serverkonsolidering. Det er sikrere å ha en server for hver tjeneste og mange små servere er ideelt for å dele maskinvare. I tillegg har det forenklet vedlikehold og installasjon av nye servere betraktelig. Ser du nytteverdien av et sentralt prosjekt i sektoren på dette området? Vi har allerede engasjert oss i lagringsprosjektet, og virtualisering og lagring henger nøye sammen. Vi har testet en tilkobling til en iscsi-disk plassert i Trondheim med godt resultat. I tillegg er det fint om vi kan samarbeide om å bygge opp kunnskaper innen dette feltet. Synes du det er viktig at UNINETT har en sentral rolle i prosjektet? Jeg tror det er svært viktig at UNINETT kommer enda mer på banen som mer enn en nettleverandør. Vi er mange små høyskoler med ganske god kompetanse som trenger en instans utenfra som hjelper oss til å finne felles løsninger på like behov. Erfaringen med andre prosjekter viser at kommersielle leverandører som sektoren har brukt ikke har kunnet sette premisser for en leveranse på en måte som gjør at vi oppnår den standardiseringen vi trenger. Dette tror jeg UNINETT kan gjøre bedre i og med den gode dialogen vi allerede har og den tilliten sektoren har til fagkunnskapen i UNINETT. En forutsetning er at UNINETT i større grad enn tidligere åpner for å bygge opp kunnskap innen løsninger som passer for de mindre institusjonene, for det er nettopp vi som har mest behov for og er mest åpne for å ta i bruk sentrale løsninger, siden vi ikke har kapasitet til å sette oss inn i alle systemer sjøl. Jeg ser nå en positiv utvikling i UNINETT nettopp på dette området, og det synes jeg er veldig spennende. Har dere planer om annen virtualisering, f.eks. applikasjoner, lagring, skrivebord? Vi har allerede virtualisert lagring i drift, ansattedata lagres i dag redundant både på Stord og i Haugesund og tilkoblingen til fileshare er virtualisert med Microsoft DFS. Dette er en sentral del i disaster recovery-strategien vår. Jeg tror ikke virtualisering av arbeidsstasjoner er det første vi kommer til å ta i bruk, applikasjonsvirtualisering ligger nok foran i løypa, men ingen av delene står på planen vår akkurat nå. UNINETT har planer om å lage en felles sikkerhetskopierings-/disaster recovery - site for sektoren. Er det interessant for dere? Hvis alt går etter planen, vil vi gjerne teste ut dette konkret i løpet av våren. Vi ønsker å få til en diskbasert sikkerhetskopieringsløsning der i hvert fall en del av sikkerhetskopieringen vil gå direkte til UNINETT gjennom iscsi-tilkobling. Hvis det er mulig å hente opp disse serverne direkte fra sikkerhetskopien i Trondheim, kan dette være en løsning i tilfelle et fullstendig utfall av et serverrom på Stord eller i Haugesund. 14

15 VIRTUALISERING Kom i gang med virtualisering Virtualisering har mange fordeler men også noen ulemper. Med riktig planlegging og budsjettering er de vanligste fallgruvene lette å unngå. Av: Grete Duna og Vegard Antonsen, UNINETT Det er lurt å etablere en virtualiseringsstrategi for egen organisasjon. Dette vil være til stor hjelp ved valg av teknologi og de prioriteringer som gjøres. Planlegg ressursbehovene nøye ut fra organisasjonens valgte strategi. Det tar 9 12 måneder før oppstartskostnadene er inntjent, men med riktig strategi kan organisasjonen oppnå store gevinster. Ved innføring av virtualisering er det lønnsomt å eliminere uegnede kandidater i første fase. Tjenere som har gjennomsnittlig CPUlast på mindre enn 50% er velegnet. Gjør en grundig analyse av eksisterende datasenter og maskinpark. Det finnes også en del gratis teknologi som gjør terskelen lav for å gjøre innledende tester. Kompetansebygging i egen organisasjon er viktig. En forståelse for ny og annerledes teknologi må være på plass. Standardiser så mye som mulig; gi fornuftige navn, på vlan, svitsjer og maskiner. Se opp for applikasjoner som plasserer dine virtuelle maskiner og låser deg til maskinvare likevel. Dette gjør at dynamikken og fleksibiliteten i et virtuelt miljø reduseres. Lag klasseskiller for ulike arbeidsbelastningsbehov (SLA1-, SLA2- systemer osv.). Lær å bruke gode verktøy for å overvåke virtuelle miljøer. Her er mye av gevinsten i forhold til feilsøking, automatisering og håndtering. Kostnader Det er en del forhåndsutgifter å ta hensyn til: hypervisor software maskinvare til tjenere styringsverktøy lagring (regnes ofte som den mest kostbare delen av virtuell infrastruktur) ressurser (intern drift, kompetanse, konsulenter etc.) service, fornyelse, lisenser Vær oppmerksom på: at nedetid på virtuell infrastruktur betyr at mange applikasjoner eller systemer er nede samtidig at bransjen bare har 6-7 års erfaring i teknologien hvordan sikkerhetskopiering skal håndteres hvordan den virtuelle infrastrukturen skal administreres ytelseskrav sluttbrukernes opplevelse driftsutfordringer (endring i kompetanse) at test og utvikling (såkalt lavthengende frukt ) også er produksjonsmiljø for noen! GigaCampus Virtualisering Prosjektet GigaCampus Virtualisering ledes av Vegard Antonsen. I tillegg deltar Øyvind Pedersen og Grete Duna fra UNINETT og Peder Sefland fra Høgskulen i Volda. Illustrasjon: Jo mer kritisk systemet er, jo høyere er kostnaden. Mer informasjon: https://ow.feide.no/virtualisering:start e-postliste: 15

16 internett identitet Og sikkerhet World wide web er 20 år 13. mars i år var en litt spesiell dag. Da var det 20 år siden Tim Berners-Lee ved CERN lanserte en ide for ledelsen om hvordan man bedre kunne utveksle informasjon på internett. Han hadde laget skissen for World Wide Web. I Norge også kjent som verdensveven eller simpelthen bare www. Av: Mattis Daae, UNINETT Nightly Business Report kåret nylig de 30 viktigste oppfi nnelsene de siste 30 årene. Og på førsteplass hadde de internett, bredbånd og world wide web. Det sier litt om plassen internett har fått i dagens samfunn. Verdensveven er bare en av mange tjenester som tilbys over internett, men for mange er det å kunne surfe grafi sk og enkelt selve ideen om å være på nettet. Det er liten tvil om at Berners-Lees oppfi nnelse har vært ekstremt viktig for utbredelsen av internett. Foto: CERN Raske endringer Sjelden har endringene skjedd i samme fart som når vi snakker om verdensveven. Fra å være et verktøy som var relativt komplisert å sette seg inn i, til dagens løsninger hvor alle kan benytte seg av informasjonen som ligger ute. Mange har sammenlignet oppfi nnelsen med Gutenbergs oppfi nnelse av boktrykkerkunsten i Verdensveven har gjort at vi i dag tenker på en helt ny måte når det gjelder informasjon. Vi forventer at alt vi har bruk for å vite skal være tilgjengelig for alle til enhver tid. Vi forventer også at vi skal kunne utføre en rekke av våre daglige gjøremål over nettet når det passer oss. To tanker som var ganske fremmede for bare noen år siden. Globalt fenomen Hva var det med Tim Berners-Lees ide som gjorde det til et globalt fenomen? To faktorer skiller seg ut; tilgjengelighet og åpenhet. Ideen var å koble hypertekst med det allerede eksisterende internettet og personlige datamaskiner. Sidene skulle lenke til hverandre og dermed gjøre det lettere å fi nne relevant informasjon. Dette gjør at alle som er tilkoblet nettet skal ha muligheter til å lett fi nne relevant informasjon. I 1993 sa CERN fra seg alle rettigheter til teknologien, noe som førte til at alle kunne utvikle programvare til weben, samme år kom også den første nettleseren, Mosaic, som er en direkte forløper til de nettleserene vi benytter i dag. På samme måte som Tim Berners-Lee ved CERN regnes som mannen som oppfant world wide web. Over: Den originale skissen til Tim Berners-Lee over det som skulle bli world wide web. Apple og Microsoft gjorde den personlige datamaskinen tilgjengelig med ett grafi sk og lettfattelig grensesnitt la Tim Berners-Lee grunnlaget for å gjøre internett tilgengelig for alle. UNINETT og www UNINETTs historie er nært knyttet til internett, og verdensveven er fortsatt en stor del av konsernets hverdag. I 1993 ble UNINETT formelt stiftet som et aksjeselskap heleid under det som nå er Kunnskapsdepartementet. Sammen med verdensveven har selskapet vokst betraktelig. I tillegg til å være ansvarlige for forskningsnettet for uh-sektoren i Norge, er det nå selskaper under UNINETT paraplyen som støtter opp om alle de tjenester og muligheter som ligger i å benytte www. Mest aktuelt i denne sammenhengen er kanskje UNINETT Norid som er registreringsenheten for.no-domenet, og er med på å sørge for at.no-domenet er et av de mest veldrevne i verden. 16

17 TeiTe TiNg OM Tryggleik Virus tilbake på banen Etter at vi har hatt ein lang relativt sjukdomsfri periode på nettet, er det igjen virus på banen. Fleire store organisasjonar slit med infeksjonar, og det ser ut til at immunsystema våre må justerast. Av: teknisk direktør Ingrid Melve, UNINETT Eit virus på innsida av sikringane mot den store vide verda har ofte ekle måtar å fl ytta seg rundt på. Smittespreiing blir ikkje betre av at minnepinnar tar med seg svinerie på vegen. Og heimemaskiner med minimal drift, mykje tvilsam programvare frå nettet og ingen kontroll er til fare for andre maskiner i nærleiken. Virus har ført til at det blir brukt mykje tid, krefter og pengar på å rydda opp etter infeksjonar. Foto: istockphoto Identitetstjuveri Tjuveri av identitetar er no så etablert at det er vandreutstilling på museum om fenomenet. Gode råd mot identitetstjuveri er mellom anna: - del aldri passord med andre - eksponer aldri personinformasjon unødig - reager raskt dersom du mister lommebok med kort - reager på underlege bestillingar i ditt namn - svar aldri på spam Deling av passord er ein uting som ikkje skal skje. Men det er jo slik at ting som ikkje skal skje, skjer rett som det er. Så då må ein i alle fall bytta passord etter at det har falle i ulykka og blitt delt. Det er på same vis som med tannkost, kast etter at han var brukt av andre. Sårbar programvare Nok ein gong er det oppdaga svake punkt knytta til Javascript i svært vanleg programvare, og det tar vekesvis før feilen blir retta opp. I februar kom melding om at Acrobat var infi sert, og det er verken første eller siste gong at vi vil sjå hol i populær programvare. Jobben med varsling, tilbaketrekking av programvare, oppgradering av programvare og nedroing av urolege brukarar (og skræming av brukarar som ikkje forstår at dei lever farleg) er ein del av kvardagen for driftsfolket. 17

18 aktuelt Høringsrunde om administrative systemer i uh-sektoren Av: Karoline Ski, UNINETT FAS Universitets- og høgskolerådet (UHR) nedsatte i 2007 et utvalg for å utarbeide et forslag til en overordnet strategi for utvikling og bruk av felles administrative systemer i uh-sektoren. Bakgrunnen for arbeidet var behovet for en mer helhetlig strategi for uh-sektorens investeringer i og bruk av administrative IT-systemer. Sektoren har i dag felles, til dels egenutviklede, systemer som BIBSYS og FS, og systemer innkjøpt i fellesskap fra kommersielle leverandører som Agresso og SAP. I tillegg finnes en rekke lokale systemer. I rapporten konkluderes det med at styringsmodellene for fellessystemene varierer, og er til dels noe uklare. Utvalget gjennomførte innledningsvis en spørreundersøkelse i sektoren. Det ble spurt om bruk av og status for dagens administrative systemer, planer og ønsker for nye systemer, og holdninger til drift og anskaffelse. Resultatet viste at det er et ønske om videre satsing på felles administrative systemer. Det ønskes fortrinnsvis å satse på systemer levert av kommersielle leverandører der dette er mulig. Det er også stor enighet om at de organisatoriske konsekvensene vies for liten oppmerksomhet ved innføring av nye administrative systemer. I rapporten kommer utvalget med noen klare anbefalinger: Det anbefales fortsatt satsing på felles administrative IT-løsninger med sentral drift. Det er behov for å skape en mer forpliktende samordning i sektoren. Utvalget anbefaler at det etableres et organ med ansvar for å ivareta den strategiske delen av kundesiden og ansvar for felles strategi og IT-arkitektur. I rapporten er dette organet betegnet med sin arbeidstittel UHIS, Universitetenes og Høgskolenes InformasjonsSystemer. UHIS forutsettes å være et lite organ som i begrenset grad går inn i den operative forvaltningen av de enkelte systemene. Det anbefales et klarere skille mellom kundesiden og leverandørsiden for internt utviklede systemer. Det må utvikles en felles IT-arkitektur for sektoren. Det må bygges løsninger for integrasjon mellom IT-systemene på en mer helhetlig måte gjennom etablering av en integrasjonsplattform. Det må etableres et godt samarbeid mellom institusjonene, UHIS, KD og statsforvaltningens overordnede organ Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Rapporten ble behandlet av UHRs administrasjonsutvalg i møte 9. februar 2009 og er sendt på bred høring til sektoren med høringsfrist 22. mai Vi håper så mange som mulig gir svar på høringen og bidrar til å styrke det videre arbeidet med felles administrative systemer. Lenke til rapporten: oppgaver_utvalg/fellesadministrative_systemer Ett brukernavn og passord i hele Norden Web-baserte tjenester som krever pålogging er nå så vanlige at de fleste har store problemer med å huske alle brukernavnene og passordene sine. Dette har uh-sektoren og UNINETT prøvd å avhjelpe gjennom Feide-prosjektet, der målet er ett brukernavn og ett passord for alle tjenester, overalt. Av: kommunikasjonsleder Lars Fuglevaag, UNINETT Tilsvarende prosjekter finnes også i de andre nordiske landene, og Feide har lenge samarbeidet med WAYF i Danmark og SWAMID i Sverige om en sammenkobling av de nordiske systemene. Samarbeidet har fått navnet Kalmarunionen, etter den nordiske unionen fra 1397 til Når Finland med sitt Haka-prosjekt i disse dager blir med i samarbeidet, er unionen nesten komplett. Prosjektet skifter samtidig navn til Kalmar2. Nordisk samarbeid innen høyere utdanning forenkles gjennom deling av informasjon og tjenester. Norden ligger fremst i verden når det gjelder samtrafikk og samarbeid mellom identitetsløsningene for høyere utdanning. Gjennom Kalmar2 etableres den første internasjonale fellesløsningen for innlogging, sier teknisk direktør i UNINETT AS, Ingrid Melve. KALMAR2 Gjennom Kalmar2 kan ansatte og studenter ved norske universiteter og høgskoler bruke Feide-identiteten sin til å få tilgang til web-baserte tjenester ved enhver institusjon innen Norden. Samarbeidsprosjektet er finansiert av NordForsk, et organ innen Nordisk Råd. Mer informasjon: Feide, NordForsk, Kontaktperson i UNINETT: Teknisk direktør Ingrid Melve, tlf KALMAR2 18

19 AkTuelT Nye rammeavtaler for datalagring UNINETT har inngått fi re rammeavtaler for datalagring på vegne av uh-sektoren. Avtalene skal dekke sektorens behov innenfor lagring og omfatter blant annet følgende utstyr: Direkte tilknyttet lagringsutstyr (uten intern kontroller) (DAS) Hyller med egne kontrollere NAS Enterprice/SAN + infrastruktur (switcher, etc) De leverandørene som ble valgt er Atea, Dell, Umoe IKT og Open Systems. Hvis en institusjon ønsker å benytte avtalen må en tilslutningsavtale sendes til leverandøren, med kopi til UNINETT. Tildeling av kontrakter innenfor rammeavtalen skal normalt skje gjennom minikonkurranser. Har du spørsmål, eller ønsker avtaletekstene tilsendt, send e-post til: Mer informasjon fi nner du på: kommende arrangementer NKUL09, NTNU, TRONDHEIM, MAI 2009 NKUL Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring arrangeres i år for 15. gang på NTNU. Konferansen retter seg mot lærere, skoleledere, skoleeiere, lærerutdannere og andre aktører i utdanningssektoren. Årets tema er digital kompetanse i de grunnleggende ferdighetene. NOTUR2009, MAI, NTNU, TRONDHEIM NOTUR2009 retter seg mot alle som jobber med beregnings- og dataintensiv forskning og vil inneholde foredrag og workshops om aktuelle tema og teknologier. For mer informasjon, se For mer informasjon, se: UNINETT-KONFERANSEN 2009 applikasjonsstøtte for forskning, utdanning og formidling juni i Halden Av Bernt Skjemstad, UNINETT UNINETT-konferansen er et tradisjonsrikt samlingspunkt for alle i uh-sektoren med interesse for IKT. Her har du muligheten til å bli bedre kjent med kolleger fra universiteter og høgskoler i hele landet, og bli oppdatert på hva som skjer både lokalt og internasjonalt. Årets vertskap er Høgskolen i Østfold, med et knapt tre år gammelt høgskolesenter like utenfor Halden sentrum som kommer til å utgjøre en fl ott ramme for konferansen. Framtidsrettet program I år er fokus rettet mot applikasjonsstøtte for forskning, utdanning og formidling - en undertittel som gjenspeiler at uh-sektoren og UNINETT i fellesskap skal bidra til en positiv utvikling innen forskning, utdanning og ikke minst formidling, gjennom en stadig bedre infrastruktur og brukerrettet applikasjonsstøtte. Årets tema ser litt ut over det rent tekniske, med et fokus på multimedia, trender for gode samarbeidsløsninger og framtidsrettet læring. Brikkene i årets spennende program begynner å falle på plass, ta gjerne en titt på konferansens nettsider for å se status. Sjøbris på bryggekanten Det sosiale er på ingen måte glemt, og du kan blant annet se fram til en festmiddag i historiske omgivelser på ærverdige Fredriksten Festning. Muligheten til å overvære en generalprøve på operaen Turandot utendørs på samme sted har du også, og en god samtale på brygga i Halden en lun sommerkveld er heller ikke å kimse av. For den spreke vil det også være mulighet til å benytte sports- lige fasiliteter som svømmehall og treningshall. Mer informasjon På fi nner du alt av praktiske opplysninger; du kan melde deg på, studere programmet, samt lese alt som er av interesse rundt UNINETT-konferansen Har du andre spørsmål, ta kontakt med koordinator Bernt Skjemstad, tlf UNINETT juni > Halden > Høgskolen i Østfold Spesielt den tekniske gjennomføringen av arrangementet krevde mye innsats fra oss ved informatikkavdelingen i Halden. I samarbeid med Televerket og teknisk personale fra Universitetet i Oslo ble det satt opp full Internettforbindelse til konferanselokalene og konferansehotellet. Omtrent 30 maskiner av ulike typer var tilgjengelig for deltagerne og foredragsholderne i de faglige og tekniske sesjonene. fra UNINETT-konferansen i 1994 der Høgskolen i Østfold var medarrangør. 19

20 RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM HUSK: NKUL09, mai, NTNU, Trondheim NOTUR2009, mai, NTNU, Trondheim UNINETT-konferansen 2009, juni i Halden

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Forskningsrådets bruk av bibliometri

Forskningsrådets bruk av bibliometri Forskningsrådets bruk av bibliometri NARMAs vårkonferanse 14.04.2014 Stig Slipersæter Forskningsrådets arbeid med bibliometri Finansierer datainnkjøp, kvalitetssikring og analyser ved NIFU Del av Forskningsrådets

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter?

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? ved Katja Reitan TEKMAR konferansen, 4.-5. desember 2007, Trondheim ACAPO AS Acapo AS er resultatet av fusjon mellom

Detaljer

Vi går aldri ned. Vidar Faltinsen. Teknisk direktør, UNINETT

Vi går aldri ned. Vidar Faltinsen. Teknisk direktør, UNINETT Vi går aldri ned Vidar Faltinsen Teknisk direktør, UNINETT Forskningsnettet i Norge Eid av Kunnskapsdep. Ca 100 ansatte Gir nett og tjenester til: 300.000 brukere Universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT Skytjenester - Gevinster og utfordringer Petter Kongshaug, UNINETT Tradisjonell IKT i endring 14. november 2013 SLIDE 2 Google compute plants 14. november 2013 SLIDE 3 Universitet IKT i endring WiFi Cloud

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

We bring information to life

We bring information to life 1 2L o k a l t t i l s t e d e, n o r d i s k s t y r k e We bring information to life #EVRYsmartkontor Velkommen til frokostseminar! 08:30 Registrering og lett frokost 09:00 Velkommen. 09:05 -Hva har

Detaljer

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft.

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft. Gi bedriften flyt Gi bedriften FLYT FLYT samler bedriftens tele-, data- og videokommunikasjon i én tjeneste. FLYT består av Microsoft Lync og Microsoft Exchange og har skybasert datalagring i Norge. Tjenesten

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Arbeidsplasser som gir helse

Arbeidsplasser som gir helse Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen SJT Sikkerhetsseminar 2014 Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

Xerox Remote Services

Xerox Remote Services Xerox Remote Services Automatisk forsyning av forbruksartikler Kundefordeler Gratulerer med registrering av Automatisk forsyning av forbruksartikler (ASR) Møter kundens behov for større effektivitet Viktig

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

AMS og Telecom verden Leif Arne Dalane

AMS og Telecom verden Leif Arne Dalane AMS og Telecom verden Leif Arne Dalane 13-3-2009 23.2.09 11 Devoteam 10+ years of international expansion EMEA Consultancy Devoteam Group founded in 1995 Sweden Norway Denmark United Kingdom More than

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Erfaringer ved bruk av SCCM for håndtering av bærbare maskiner ved de videregående skoler i Nord-Trøndelag Agenda: Nord-Trøndelag fylkeskommune Historikk, bakgrunn SCCM-prosjektet

Detaljer

Åpen telefonistruktur

Åpen telefonistruktur Åpen telefonistruktur Olav Kvittem, UNINETT gigacampus, 7/9-2005 Oversikt SIP prinsipper og anvendelser Telefoni konvergens med ENUM IP samtrafikk-oversikt Hva UNINETT gjør med IP-telefoni (Roald) 1 Session

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Webverksted. Et opplæringstilbud. for. produksjon av dokumenter på Internett

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Webverksted. Et opplæringstilbud. for. produksjon av dokumenter på Internett Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Webverksted Et opplæringstilbud for produksjon av dokumenter på Internett Utarbeidet ved IT-avdelingen, NTNU ITEA DESK Høsten 1998 Innhold Målsetting Krav

Detaljer

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Håvar Risnes Seniorkonsulent / Sektorkoordinator ReNEW Innovation Norway, Bennigsenplatz

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 2013 Bergvall Marine OPPGAVE 3 Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 Innhold Oppgave 1.... 2 Oppgave 2.... 7 Oppgave 3.... 9 Oppgave 4.... 10 Kilder:...

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik Ansattportal - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik er trygghet Trygghet er å vite at løsningen du bruker virker, hver eneste dag, enkelt og

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

En digital arena for samhandling

En digital arena for samhandling En digital arena for samhandling Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HealthGuide HealthGuide er et avansert IT-verktøy for samhandling mellom pasient og klinisk personell, designet

Detaljer

QUICK INSTALLATION GUIDE

QUICK INSTALLATION GUIDE Wireless AC1200 Dual Band ACCess Point QUICK INSTALLATION GUIDE INSTALLASJONSVEILEDNING INNHOLD I PAKKEN Wireless AC1200 Dual Band Access Point Merk: Med to avtakbare antenner. 12 V 1 A STRØMADAPTER (INKLUDERT

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS Denne håndboken er utarbeidet av Oppdatert: 18. desember 2012 Innhold Innhold Innledning... 3 Oppsett av PC... 3 Windows XP... 3 Windows Vista og Windows 7... 3

Detaljer

IT-guide for elever. Generelt/forord

IT-guide for elever. Generelt/forord IT-guide for elever Generelt/forord Velkommen til et nytt skoleår på Røros videregående skole! Kanskje var du elev her i fjor, kanskje har du nettopp startet her. Uansett kommer du til å bruke IT mye dette

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver Systemer i UH-sektoren 31. Oktober 2012 Tromsø Alf Hansen Seniorrådgiver 1. Innledning Agenda 2. Systemer i forhold til viktige prosesser i UH-sektoren: PBO-prosessen (Plan budsjett og oppfølging) BTB

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Kraftig Dual-Core-ytelse for dagens og morgendagens bedrifter

Kraftig Dual-Core-ytelse for dagens og morgendagens bedrifter Kraftig Dual-Core-ytelse Kraftig Dual-Core-ytelse for dagens og morgendagens bedrifter Med Toshibas nyeste serie av bærbare PCer for bedriftsbrukere med Intel Core 2 Duo-prosessor, kan Toshiba nok en gang

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

NorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network. Norsk Biotekforum, 26. november 2013

NorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network. Norsk Biotekforum, 26. november 2013 NorCRIN Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Norsk Biotekforum, 26. november 2013 Sigrun K. Sæther NorCRIN nettverkskoordinator St. Olavs Hospital, Trondheim Bestilling Fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av vannmålere

Rammeavtale for kjøp av vannmålere Bilag 2 TEKNISK BESKRIVELSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD VEDRØRENDE Rammeavtale for kjøp av vannmålere TIL Skedsmo kommune Side 1 av 7 1 Tekniske krav, service og vedlikehold... 3 1.1 Tekniske forhold... 3

Detaljer

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL Installasjonsveiledning PowerOffice SQL INSTALLASJON For å ta i bruk PowerOffice SQL må du ha Microsoft SQL Server installert. MS-SQL leveres i to versjoner - fullversjon eller SQL Express. MS-SQL Express

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Getinge Online Få oversikt fra hvor som helst

Getinge Online Få oversikt fra hvor som helst Getinge Online Få oversikt fra hvor som helst Vær på nett og øk både effektivitet og produksjon Kjenner du igjen noen av de følgende situasjonene? Noen ganger forsvinner en prosessutskrift, og vi må lete

Detaljer

«Plattformprosjekt skole» - pedagogisk nett

«Plattformprosjekt skole» - pedagogisk nett -Ein tydeleg medspelar «Plattformprosjekt skole» - pedagogisk nett IT-seksjonen Agenda Hensikten med plattformprosjektet Drift av løsningen Teknologiske valg Framdriftsplan Opplæring Hva betyr plattformprosjektet

Detaljer

To-kampus: En visjon i sør

To-kampus: En visjon i sør To-kampus: En visjon i sør Den harde realitet i 2010 for HiA (AU/UiA?) Bjørn Lindemann/Rune Kittelsen, IT/HiA) 1 Innhold HiA i 2007 og 2009-10 IT-Utfordringen HiA og alle andre står overfor ( alt over

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R Den fiberrike familien Fremtidssikker infrastruktur for rask kommunikasjon, Internett, digital-tv, telefoni, data, film, spill, arbeid, nytte og underholdning. Når

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Byggeprosjekter i UH-sektoren Lessons learned 9. desember 2009 Roald Torbergsen

Byggeprosjekter i UH-sektoren Lessons learned 9. desember 2009 Roald Torbergsen Byggeprosjekter i UH-sektoren Lessons learned 9. desember 2009 Roald Torbergsen Typiske byggeprosjekter 1. Påbygg (infrastrukturen eksisterer) Høgskolen i Østfold, Campus Sarpsborg flytter til Fredrikstad

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger

Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger For enkel, sentralisert administrasjon av skrivere og multifunksjonsmaskiner ADMINISTRER ARBEIDSFLYTEN ENKEL ADMINISTRASJON AV SKRIVERE OG

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer