KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN FOR EN BEDRE SKOLE

Transkript

1 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN FOR EN BEDRE SKOLE FOR EN BEDRE BARNEHAGE

2 Innhold: Innholdsfortegnelse Side 2 Forord Side 3 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner Side 4 2 Ressursinnsats Side Økonomi Side Tidsressurser Side 5 3 Plan for gjennomføring Side Ledere på kommunalt nivå Side Kompetanseutvikling for skoleledere Side Kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i skolen Side Kompetanseutvikling for skolens øvrige personale Side Kompetanseutvikling for PP-tjenesten Side Kompetanseutvikling for barnehageledere Side Kompetanseutvikling for barnehagens øvrige personale Side Kompetanseutvikling for voksenopplæringen Side 7 4 Avsluttende merknader Side 8 Side 2

3 Forord Utdannings- og forskningsdepartementet har som mål for grunnskolen prioritert forsøks- og utviklingsarbeid, økt satsing på kvalitetsutvikling, Videre konsentreres satsingen om pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), Lese- og skriveforståelse, kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk. Jfr. St.meld. nr. 28 ( ). Kompetansemidlene fra 97-99, innføringen av L-97 er videreført for Departementet legger vekt på at satsingen direkte og indirekte skal bidra til kvalitetsutvikling der elevene er i klasserom. Kompetansemidlene skal derfor i hovedsak fordeles til kommunene og skolene. Regionstyret/regionkonsulenten for Orkdal-/Øyregionen har utarbeidet et etterutdanningsopplegg som inngår som en del av kompetanseutviklingsplanen for kommunene i regionen. Her står norsk lese og skriveoplæring og prosessorientert skriveopplæring samt matematikk sentralt i planen. Tiltak og beredskap mot mobbing i skolen er et sentralt satsingsområde sammen med læringsstrategier. Videre inngår regionens LUIS-opplegg i kompetanseutviklingsplanen. Livslang læring er et kjent begrep innen skolen. Kommunens ønske om å se læring i sammenheng bygger på dette og lignende prinsipper for læring. Planen er laget i samarbeid med rektorer, PP-leder og barnehagestyrere. Følgende prosedyre følges i det videre arbeidet med planen: 1 Kommunestyret godkjenner kompetanseutviklingsplan for oppvekstsektoren slik den foreligger. 2 Planen skal innarbeides i kommuneplanen for Hemne kommune på sektordel barn og unge. Planen skal rulleres hvert år. 3 Det tas forbehold om endringer i planens innhold som følge av innføring av nye læreplaner i planperioden. Slike endringer delegeres administrasjonen. Side 3

4 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner Kompetanseviklingsplanen er bygd opp med 6 målgrupper. Målgruppene i planen er: Skoleledere i grunnskolen, voksenopplæringen og kommuneadm. Pedagogisk personale i skole og SFO Øvrig personale i skole og SFO Barnehageledere i barnehagen og kommuneadm. Barnehagens øvrige personale PP-tjenestens personale Det er kommunens intensjon å forsøke å nå alle disse målgruppene. Innholdet i kursing/ informasjon for de ulike målgruppene vil variere etter hvilken rolle disse har. Kommunal kontaktperson for kompetanseutvikling på oppvekstsektoren i Hemne kommune vil være Olav Steigedal, ped. konsulent i kommunen. Olav Steigedal kan nås på telefon eller på telefaks E-post olav.steigedal@hemne.kommune.no. 2 Ressursinnsats Kompetanseutvikling i forhold til UFDs satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen har store økonomiske konsekvenser for kommunen. De ressurser som stilles til disposisjon er grovt sett delt inn i tre hovedgrupper: Tid innenfor de ansattes ordinære arbeidstid. Øremerkede tilskudd fra staten Kommunale midler 2.1 Økonomi Når det gjelder de økonomiske ressursene for forrige og inneværende budsjettår framstår de som følger: Budsjettåret 2003 (regnskapstall) Tekst Kommunalt PPT Grunnskole/ SFO Statlig tilskudd ,- Barnehager Voksenopplæring Regionkon-ordninga Kursutgifter , , , , , ,- Skyss/kostutgifter , , , ,- 0,- SUM , , , , ,- Skyssutgiftene er ikke bare knyttet isolert til gjennomføring av kompetanseplan men går også til møter og lignende. Side 4

5 Budsjettåret 2004 Tekst Kommunalt PPT Grunnskole/ Statlig tilskudd ,- SFO Barnehager Voksenopplæring Regionkon-ordninga Kursutgifter , , , , , ,- Skyss/kostutgifter , , , , ,- SUM , , , , ,- I tillegg til statstilskuddet yter kommunen til etterutdanning et beløp i størrelsesorden kr ,-. Beløpet er inklusive skyss- og kostgodtgjørelse for enhetene, som også skal benyttes til andre møter m.v. Disse skyssutgiftene er det vanskelig å skille ut, men det ligger i størrelsesorden kr ,- for enhetene. Reell ressursinnsats fra kommunens side ligger derfor på ca. kr ,-. Dette er ca. 2,5 ganger så mye som det staten yter til kompetanseheving av personalet. Det er fra kommunens side, lagt opp til en lignende ressursinnsats for hele økonomiplanperioden Dette forutsetter en statlig innsats på minimum det nivået den ligger på inneværende år. Fordeling av midler i forhold til innsatsområder Målgr. Sektorens ledere på komm. nivå Ped. personale i skolen Skolens øvrige personale Skoleledere Barnehageledere Barnehagens øvrige personale PPtjenestens personale Voksenopplæringens personale Statl. midler Komm. midler X X X X X X X X X X 2.2 Tidsressurser Det er intensjonen i arbeidstidsbestemmelsene at noe av rammene kan benyttes til kompetanseheving av personalet. Avtale om bruken av rammene inngås på den enkelte skole mellom de tillitsvalgte på vegne av arbeidstakerne og rektor på vegne av arbeidsgiver.. 3 Plan for gjennomføring Planens omfang tidsmessig løper fra I løpet av disse årene er intensjonen at en skal dyktiggjøre sektorens kommuneledelse, personalet i skolene, barnehagene, PP-tjenesten og voksenopplæringen. Videre skal lærere frikjøpes til samarbeidsprosjekt med næringslivet der hospitering og planlegging/kartlegging er elementer i opplegget. 3.1 Ledere på kommunalt nivå Informasjon og kompetanseheving på kommunalt nivå skal i all hovedsak foregå i forbindelse med deltakelse på temamøter samt ledermøter på etatsnivå. Den skolefaglig ansvarlige i kommunen deltar også i etterutdanning gjennom Statens Utdanningskontors skolelederforum 4 6 ganger i året, dessuten kurs og møter på regionnivå. Side 5

6 3.2 Kompetanseutvikling for skoleledere. Rektorene og inspektørene deltar i den samme etterutdanningen som lærerne gjør. I tillegg skal denne planen også omfatte særskilt dyktiggjøring av skolelederne. Dette skal skje innefor effektiviseringsnettverkene og lokale opplegg. Her vil også kursing omkring det som er spesifikt for skolelederne ligge. Den nye rektorrollen Administrative og forvaltningsmessige lederfunksjoner Økonomi - budsjett Lov og avtaleverk Forhandlinger Saksbehandling Kvalitetsarbeid - effektiviseringsnettverkene Konsekvenser av endringer i opplæringsloven Ledelsesutvikling 3.3 Kompetanseutvikling for det pedagogiske personale i skolen. Omfanget av etterutdanningen vil være 3 dager pr. år og vil i all hovedsak foregå lokalt. Innen områder der en finner det hensiktsmessig, vil regionale kurs samt interkommunalt samarbeid være aktuelt. Aktuelle tema: Grunnleggende lesing- og skriveopplæring Matematikk-metodikk Læringsstrategier og læringsstiler Pedagogisk bruk av IKT LærerIKT Lokalt skolenett - Clasfronter Atferd - mobbing Tema/prosjekt: Hospitering i yrkeslivet for lærere Kartlegging og kontaktvirksomhet mot lokalt næringsliv 3.4 Kompetanseutvikling for skolens øvrige personale. Assistentene på skolene deltar delvis i det opplegget som lærerne har. Delvis får assistentene opplæring gjennom interne opplegg på skolene. Personalet i skolefritidsordningene kurses gjennom eget opplegg administrert ved den enkelte enhet. Flere av assistentene går igjen på begge nivåer, både i skole og skolefritidsordning. Side 6

7 3.5 Kompetanseutvikling for PP-tjenesten. PP-tjenesten deltar i samarbeid med regional PP-tjeneste Lokalt utviklingsarbeid Samlinger for faglig utvikling og erfaringsdeling Erfarings- og kunnskapsdeling via web og komunikasjonsrom Strukturendringer samarbeidsformer Læringskulturer Lese-/skrive-/språkvansker 3.6 Kompetanseutvikling for barnehageledere. Når det gjelder gjennomføringen av rammeplan er det barnehagelederne som skal stå for det tyngste løftet i så henseende. Gjennomføring av planen, planlegging og tilpassing av enheten er det i første rekke styrerne som skal stå og står for. Styrerne og førskolelærerne deltar i den samme etterutdanningen. I tillegg skal denne planen også omfatte særskilt dyktiggjøring av barnehagelederne. Dette skal skje innefor rammene av avsatt tid til kurs- og planlegging i hovedtariffavtalen. Omfanget av etterutdanningen vil være 2-3 dager pr. år og vil i all hovedsak foregå lokalt. Innen områder der en finner det hensiktsmessig, vil regionale kurs samt interkommunalt samarbeid være aktuelt. Aktuelle tema: Språkverksted Sosial kompetanse - leik - voksenrollen Ledelsesutvikling - saksbehandling - økonomistyring - personalledelse Kompetanseheving i bruk av data. Ta i bruk pedagogisk veiledning i barnehagen Utvikling av samarbeidskompetanse. Kvalitetsutvikling videreføre arbeidet i kvalitetsutviklingsprosjektet 3.7 Kompetanseutvikling for barnehagens øvrige personale. Assistentene i barnehagene deltar delvis i det opplegget som førskolelærerne har. Delvis får assistentene opplæring gjennom interne opplegg. 3.8 Kompetanseutvikling for voksenopplæringen. Personalet skal delta på kurs i regi av statlige og regionale ressurssentra. I hovedsak konsentreres satsningen om ADHD, dagliglivstrening og tale-/språkproblemer. Side 7

8 4 Avsluttende merknader Økonomiske forhold og arbeidsgivers ansvar. Når det gjelder de økonomiske forhold knyttet til planen, vil midlene delvis bli brukt i samarbeid med regionkonsulentordningen i Orkdal-/Øyregionen. En tenker seg at disse midlene skal dekke opp utgifter til forelesere, romleie, kost/reiseutgifter, eventuell overnatting og vikarutgifter. Videre dekker kommunen utgifter til vikar for lærere som hospiterer i arbeidslivet, jf. plan for prosjekt, og utgifter i forbindelse med kartlegging, kontaktvirksomhet m.v. Side 8