Foreløpig notat: Etablering av nasjonal forskerskole og førstelektorprogram rettet mot lærerutdanningene?

Transkript

1 Foreløpig notat: Etablering av nasjonal forskerskole og førstelektorprogram rettet mot lærerutdanningene? Nasjonalt råd for lærerutdanning ønsker å utrede om det skal etableres forskerskole (og førstelektorprogram) for lærerutdanningene. Følgende arbeidsgruppe ble oppnevnt til utredningen: Professor Anna Lena Østern, NTNU (leder) Førsteamanuensis Jan Olav Fretland, Høgskulen i Sogn og Fjordane Professor Jan Erik Johansson, Høgskolen i Oslo Professor Thorolf Krüger, Høgskolen i Bergen Førsteamanuensis Pål B. Walstad, Høgskolen i Akershus Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit, Universitets- og høgskolerådet (sekretær) Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Innen 25. mai bes arbeidsgruppen om å fremlegge en foreløpig rapport med vurdering av behov for en forskerskole for lærerutdanningene. Vurderingen bør blant annet gjøres med tanke på fremtidig organisering av forskning og forskerrekruttering innenfor våre fagområder Dersom arbeidsgruppen finner at lærerutdanningene bør gå inn for å etablere forskerskole, bes også følgende punkter om å vurderes i en foreløpig rapport innen 25. mai: Mulig organisering av forskerskolen: Det vil si vurdering av hvem som kan og bør påta seg vertsansvar. Det må også vurderes hva som legges i vertsansvaret og hvilket ansvar andre institusjoner som ønsker å delta i samarbeidet eller nettverket bør påta seg, som bidrag av forelesere/veiledere m.m. (Det vil si gi forslag til en nettverksmodell.) En slik vurdering kan først gjøres etter at det er innhentet informasjon fra alle relevante fagmiljø/institusjoner om de ønsker og har mulighet til å påta seg vertsansvaret eller om de ønsker å delta i et eventuelt nettverk. Hvilket tilbud som skal legges til en forskerskole. Det vil si vurdering av organisering av tilbud til doktorgradsstudentene og andre aktiviteter arbeidsgruppen ser at forskerskolen bør påta seg. Dette må også baseres på innspill fra institusjoner som ser at de kan og ønsker å påta seg vertsansvar og andre institusjoners innspill. Det er ikke forventet at dette skal konkretiseres på fagområder eller lignende i denne omgang. Økonomiske kostnader ved etableringen av en forskerskole og hvordan disse kan dekkes (søke om ekstern finansiering, deltakeravgift for doktorgradsstudenter, bidrag fra alle nettverksinstitusjoner/fagmiljø som deltar i forskerskolen, forpliktelse til å delta med fagpersoner for de som bruker forskerskolen osv). Den foreløpige rapporten skal presenteres på Nasjonalt råd for lærerutdannings rådsmøte 2.eller 3. juni. Rådet vil da, i samarbeid med arbeidsgruppen, bestemme videre saksgang for dette arbeidet. En endelig rapport skal være klar innen utløpet av året. Arbeidsgruppens foreløpige rapport følger vedlagt. 1

2 Etablering av nasjonal forskerskole og førstelektorprogram rettet mot lærerutdanningene? Rapport fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har hatt to møter, 15. april og 20. mai. På grunn av streik ble møtet 20. mai avholdt med få av medlemmene til stede. Mellom disse møtene ble det innhentet informasjon fra alle lærerutdanningene om de var interesserte i å delta i dette arbeidet, og eventuelt hvilke ressurser de så for seg at de ville legge inn i og hente ut av en ev. forskerskole og et førstelektorprogram. En oppsummering av tilbakemeldingene er vedlagt (vedl.1) og også innarbeidet i notatet. Brevet som ble sendt ut er vedlagt denne rapporten (vedl.2). Rapporten er bygget opp med utgangspunkt mandatets punkter. Punkt 1 Vurdering av behov for en forskerskole for lærerutdanningene. Vurderingen bør blant annet gjøres med tanke på fremtidig organisering av forskning og forskerrekruttering innenfor våre fagområder I NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen fra 2006 står det blant annet: Allmennlærerutdanningens plassering i det norske universitets- og høgskolesystemet og i dets gradstruktur, innebærer et generelt krav om forskningstilknytning. Det er politisk enighet om at undervisningen innen høyere utdanning skal være forskningsbasert. Med høgskolereformen i 1994 og felles lov om universiteter og høgskoler fra 1996 er kravet til forskning i hele det høyere utdanningssystemet blitt tydeligere (s 23). Slik evalueringspanelet har pekt på, er forskningsorienteringen betydningsfull for kvalifiseringen av profesjonelle lærere, og derfor er det behov for allmennlærerutdannere med høy akademisk/vitenskapelig kompetanse (s 46). Videre sitat er også hentet fra evalueringen: Som sammenfatning er det evalueringspanelets generelle inntrykk og vurdering at målsetning om forskningsbasert lærerutdanning slik den er uttrykt i St.meld.16 ( ) i liten grad blir oppfylt i praksis (s 57). Det synes som om det innenfor allmennlærerutdanningen særlig finnes en motsetning mellom en forskningsorientering og en praksisorientering når det kommer til den konkrete planleggingen og gjennomføringen av undervisningen fremfor alt i opplegg og gjennomføring av fagstudiene og i samordningen mellom fagstudier, pedagogikk og praksis. En slik motsetning bærer sannsynligvis bud om at utdannelsene ikke makter å skape eller vise den relevansen som forskning og systematisk utviklingsarbeid kan ha for å utvikle en lærerprofesjonalitet (s 57). 2

3 Disse sitatene peker på et behov for å øke satsingen på forskning innenfor lærerutdanningene. Arbeidsgruppen mener at etablering av en forskerskole rettet mot lærerutdanningene kan være ett bidrag for å dekke noen av disse behovene. Vi har konkludert med at en slik forskerskole bør opprettes. Denne konklusjonen er gjort på bakgrunn av innspillene vi har mottatt fra lærerutdanningene, samt følgende vurderinger: Behov for større fagmiljø og kompetanse innenfor lærerutdanningene Tidligere evalueringer har konkludert med at det må satses mer på forskning som er relevant for lærerutdanningene og for skolen. Vi har i dag for lite forskningsbasert, relevant kunnskap innenfor disse områdene. Den forskningen som finnes har i altfor stor grad blitt utført på og ikke innenfor lærerutdanningene. Arbeidsgruppen mener at vi ikke skal etablere en forskerskole på områder som andre fagmiljø allerede har ivaretatt. Avgrensningene for det vi mener vår forskerskole skal omhandle kan være vanskelige inn mot andre fag- og vitenskapsområder. Vi mener vår forskerskole må bidra til vitenskapeliggjøring av lærerutdanningene og forskning inn i lærerens arbeidsfelt, dvs skolen. Vi skal etablere noe innenfor lærerutdanningene selv rettet mot økt forskning og kompetanseheving fra innsiden, i lærerprofesjonen og læreryrket. Det har vært og er kanskje fortsatt et problem at stipendiater fra lærerutdanningene eller andre profesjonsutdanninger sosialiseres inn i klassiske disiplintradisjoner ved doktorgradsgivende institusjoner. Stipendiatenes avhandling/selvstendige arbeid vil bli preget av fagområdet og veileders kompetanse og vinklet inn mot dette. Det har iblant medført at tema for avhandlingen blir mer relevant for disiplinfaget og mindre relevant for lærerutdanningen. Det har også iblant medført at stipendiatene forlater lærerutdanningen til fordel for den doktorgradsgivende institusjonen etter endt utdanningsløp. Etter hvert som høgskolene bygger opp egne forskningsmiljø vil dette sannsynligvis endre seg. Vi mener forskerskole og førstelektorprogram for lærerutdanningene vil være et tiltak som kan bidra til at det etableres levedyktige forskningsmiljø innenfor våre utdanninger. Det er i dag et sterkt driv mot førstekompetanse, forskning og publisering. Det er også et driv mot å etablere mastergradstilbud innenfor lærerutdanningene. Dette er i utgangspunktet positivt, men mange av miljøene har enda ikke kompetanse til å oppfylle disse kravene og forventningene. I tillegg vet vi at det er høy gjennomsnittsalder på ansatte innenfor lærerutdanningene. Til sammen gjør dette kompetansesituasjonen bekymringsfull. Vi mener en ekstra satsing på kompetanseheving innenfor lærerutdanningene blant annet kan skje gjennom å etablere forskerskole og førstelektorprogram rettet mot dette området. Etablering av forskerskole og førstelektorprogram vil kunne være en god måte å bruke ressurser på - på tvers av institusjonsgrensene. Det vil si at en både kan tilby kurs til større studentgrupper og skape nettverk mellom kommende forskere. Det vil også bety at en kan øke antallet kurs og kvaliteten på kursene. I tillegg vil det kunne føre til økt internasjonalisering ved at det lettere kan hentes inn utenlandske forskere til nasjonale eller regionale forskerskoler (avhengig av hvordan en velger å organisere disse/denne). Tilgangen til veiledere kan også bli bedre gjennom en slik organisering, ved at flere institusjoner deltar og forplikter seg til å bidra med veiledningskapasitet. 3

4 Arbeidsgruppen mener at det må utvikles en sterkere og klarere terminologi som er tilpasset lærerutdanningene. De faglige diskusjonene er nå i for høy grad basert på disiplinfagenes terminologi. Arbeidsgruppen tror også at en slik styrking av en vitenskapsterminologi for lærerutdanningene er viktig for å bedre kommunikasjonen mellom forskere på lærerutdanningen, ansatte i lærerutdanningene og lærere. Vi setter ikke likhetstegn mellom vitenskapelig skriving og vitenskapelig formidling. Opplæring i vitenskapelig formidling er også viktig. Hvordan lærer en å undervise lærere, hvordan snakker en til lærere og hvordan får forskerne opplæring i forskningsformidling? Dette er viktig kunnskap for forskere og en forskerskole kan bidra til å øke oppmerksomheten om dette. Oppsummering punkt 1 Arbeidsgruppen mener det er viktig å gå inn for en forskerskole for lærerutdanningene. Vi mener lærerutdanningene har visse særlige behov som ikke har blitt godt nok dekket i tradisjonelle disiplinforskningsmiljø. Etablering av forskerskole for lærerutdanningene vil kvalifisere de ansatte innen vitenskapelige metoder og forskning rettet mot egen profesjonsutøvelse. Dette mener vi vil føre til mer kompetente og kunnskapsrike yrkesutøvere, noe som igjen vil føre til en bedre lærerutdanning. Utdanningen og skolen må styres kunnskapsbasert og stå trygt på eget kunnskapsgrunnlag.dette er viktig for å sikre kvalitet og kontinuitet. Punkt 2 Mulig organisering av forskerskolen: Det vil si vurdering av hvem som kan og bør påta seg vertsansvar. Det må også vurderes hva som legges i vertsansvaret og hvilket ansvar andre institusjoner som ønsker å delta i samarbeidet eller nettverket bør påta seg, som bidrag av forelesere/veiledere m.m. (Det vil si gi forslag til en nettverksmodell.) En slik vurdering kan først gjøres etter at det er innhentet informasjon fra alle relevante fagmiljø/institusjoner om de ønsker og har mulighet til å påta seg vertsansvaret eller om de ønsker å delta i et eventuelt nettverk. Arbeidsgruppen har innhentet informasjon fra alle lærerutdanningene (vedlegg 1). Tilbakemeldingene er oppsummert i vedlegg 2. Vi mottok svar fra 17 lærerutdanninger. Av disse meldte 15 at de var interesserte i å delta i etablering av forskerskole. De som har konkretisert hva de ønsker å bidra med har oppgitt at de kan stille veiledere til disposisjon og/eller etablering av aktuelle kurs. Noen meldte at de ønsker å sende stipendiater til en forskerskole for lærerutdanningene, men ikke har kompetanse til å bidra i utvikling av kurs eller veiledere. NTNU har meldt tilbake at de er beredt til å ta et (med)ansvar for en forskerskole rettet mot lærerutdanningene. Diskusjon rundt mulig organisering og hva skal denne forskerskolen være? Forskningsrådet har gått inn for at forskerskoler skal organiseres i nettverk. Videre at forskerskolen skal ha en egen ledelse og at organiseringen av forskerskolen skal gi en faglig, strategisk og samfunnsmessig merverdi. Internasjonaliseringstiltak skal også klargjøres. Det er flere nettverksmodeller en kan tenke seg, for eksempel: 4

5 1 En nasjonal nettverksskole med eget styre. Denne forankres i en doktorgradsgivende institusjon og de aktivt deltakende institusjonene (f.eks. 5) har medlemmer i styret. 2 En nasjonal nettverksskole med eget styre og med flere regionale forskerskoler under seg. Alle de regionale nettverksskolene har medlemmer i styret. 3 En flaggskipsmodell. En institusjon med stor tyngde påtar seg å fungere som vertsinstitusjon for de andre utdanningene. (Nasjonalt råd for økonomisk- administrativ utdanning har valgt denne modellen, med Norges Handelshøyskole som vert.) 4 Flere regionale forskerskoler basert på de deltakende institusjonenes faglige tyngdepunkt og uten en nasjonal overbygging 5 En nasjonal forskerskole knyttet til en internasjonal forskerskole Arbeidsgruppen mener Nasjonalt råd for lærerutdanning bør følge Forskningsrådets krav og rammer for en forskerskole. Vi mener at: Forskerskolen skal ha lærerutdanningen som felt og som forskningsobjektet. Dette vil også implisere skolen, ettersom lærerutdanningen utdanner profesjonsutøvere i skolen. Forskerskolen organiseres som en nasjonal nettverksskole. Vertskap for forskerskolen skal være en doktorgradsgivende institusjon. Arbeidsgruppen mener vertsansvaret kan gå på omgang mellom institusjonene. Vi anbefaler at NTNU gis vertsansvar ved første opptak. Dersom en annen gradsgivende institusjon melder seg som interessert, vil denne kunne få vertsansvar ved neste opptak. Forskerskolen etableres med eget styre og egen styreleder. I oppstarten er noen av de tyngre lærerutdanningene partnere i nettverket og former forskerskolens styre. Hvem disse skal være baseres på diskusjoner i NRLU og NRLUs arbeidsutvalg. Det vil stilles krav til deltakelse både i form av ressurser og kompetanse og dette vil bli tatt med i vurderingen når forskerskolens styre etableres. Etterhvert vil flere kunne inviteres som aktive partnere inn i samarbeidet og det kan også tenkes etablert flere forskerskoler etterhvert som kompetansen øker og en får erfaring med denne måten å organisere samarbeidet på. NRLU bes vurdere om styreleder skal være fra vertsinstitusjonen. Fordelen med dette kan være økt legitimitet for forskerskolen internt og det kan lette både planleggingen og ressurstilgangen.ulempen vil være at forskerskolen kanskje i for høy grad synes å bli tilknyttet en institusjon og ikke et nettverk. Vi anbefaler at det tas opp 15 stipendiater til forskerskolen ved første opptak. Disse stipendiatene tas opp for en periode på fire år. For å skape et godt faglig felleskap og et faglig møtested, anbefales det at stipendiatene møtes 2-4 ganger i året - til kurs, seminar og veiledning. Stipendiatene som tas opp ved forskerskolen vil ha en dobbel tilknytning, til opptaksinstitusjonen og til forskerskolen. Stipendiatene må ha frihet i å definere tema for avhandling/selvstendig arbeid etter avtale med institusjonen som finansierer stipendet. Avtaler må regulere både dette området og spørsmål relatert til dekning av 5

6 utgifter. Dette innebærer begrensede rettigheter for den doktorgradsgivende institusjonen i forhold til dagens situasjon. Arbeidsgruppen ser for seg at forskerskolens kurstilbud gjøres tilgjengelig for andre søkere enn de som er tatt opp ved forskerskolen. Dette kan gjelde kandidater som retter seg mot en førstelektorkompetanse, de som ser for seg et fremtidig doktorgradsløp eller som kompetansegivende utdanning på doktorgradsnivå. De som er tatt opp på forskerskolen har førsteprioritet til kurs. Minimum 30 studiepoeng avsettes til opplæringsdelen/kursene. 40 studiepoeng bør vurderes, og de siste 10 studiepoengene kan være et veilederseminar som er gjennomgående over tre år for å binde forskerskolens deltakere tettere sammen. Arbeidsgruppen ser for seg at kursene i forskerskolen har omfang på 5, 7,5 eller 10 studiepoeng. Det må være obligatoriske kurs i forskningsmetode og vitenskapsteori som enten tas ved gradsgivende institusjon eller planlegges for forskerskolen. Styret for forskerskolen skal kvalitetssikre og godkjenne kursene. (Ev med en ekstern representant) Arbeidsgruppen mener at dersom vi skal søke om midler via Forskningsrådets utlysning, så vil det første opptaket kanskje ikke skje før i Forskningsrådets neste søknadsfrist er våren 2009, og det tar tid å få stipendiatene på plass på grunn av prosedyrer rundt opptak og finansiering. Vi ønsker at en forskerskole skal igangsettes som et forsøksprosjekt høsten 2009 og vil søke departementet om å finansiere dette. Når det gjelder ytterligere krav til innholdet i en doktorgradsutdanning, viser vi til utredningen som kommer fra arbeidgruppen som vurderer en slik utdanning rettet mot lærerutdanningene. Oppsummering punkt 2: Fagområdet for forskerskolen skal være den kunnskapshorisonten som skapes av lærerutdanningene. Det vil si lærerutdanningene både som kulturelt og sosialt felt. Merverdien av en slik forskerskole er fokuset på lærerutdanningsperspektivet samt å få fragmenterte små miljø til å delta i en større helhet. Det vil si å bidra til kunnskapsutvikling om lærerutdanningen. Så langt ser arbeidsgruppen for seg to parallelle stiger/to ulike tilbud a. Nasjonal forskerskole med phd-program rettet mot phdgrad/førsteamanuensis b. Nasjonalt førstelektorprogram, der kursene fra forskerskolen kan inngå som element i den individuelle vurderingen av kandidater til førstelektortittel. Forskerskolen skal drives som et nettverk. Vi mener ledelsen av nettverket og vertskapet for forskerskolen kan gå på omgang. Så langt har NTNU påtatt seg et vertsansvar. Vi anbefaler derfor at NTNU starter opp den første forskerskolen og at det søkes om ekstra bevilgning fra departementet til å starte opp fra høsten Forslag til navn: Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene 6

7 Punkt 3 Hvilket tilbud skal legges til en forskerskole? Det vil si vurdering av organisering av tilbud til doktorgradsstudentene og andre aktiviteter arbeidsgruppen ser at forskerskolen bør påta seg. Dette må også baseres på innspill fra institusjoner som ser at de kan og ønsker å påta seg vertsansvar og andre institusjoners innspill. Det er ikke forventet at dette skal konkretiseres på fagområder eller lignende i denne omgang. Arbeidsgruppen har diskutert hvilke kurs som kan være aktuelle i en forskerskole. Nedenfor følger en liste som selvsagt ikke ment å være uttømmende, men kun å gi noen eksempler på tema vi mener kan være aktuelle: Framvekst av lærerutdanningen. (Hvordan arbeidsmåter, fagsystemer har vokst frem. Jf. hvem skal drive forskning profesjon-akademia.) Relasjon forskning lærerpraksis (Hvordan forskning har blitt konstruert på forskjellige måter forholdet mellom forskning og lærerpraksis.) Styringsstruktur ledelsesformer i lærerutdanningene Forskningsformende mekanismer i lærerutdanning. Danningsproblematikken. (Hvordan etablerer studenter en yrkesidentitet gjennom utdanningen?) Det etiske imperativet. (Hvordan forholde seg etisk som lærer? Lærerne må hele tiden gjøre valg valgene får konsekvenser) Lærerutdanningens kulturelle kontekst (Interkulturell pedagogikk/det flerkulturelle samfunn) Lærerutdanningen som profesjonsutdanning (autorisasjon, språk osv.) Lærerkunnskap hvordan uttrykkes dette, taus kunnskap osv. Praktisk-moralsk handlingskunnskap. Profesjonelt skjønn. Praksisopplæring. (Øvingslæreravtalen fører til at ressurser løftes ut til praksisfeltet. Forholdet teori og praksis er ikke forsket nok på.) Fagenes innbyrdes relasjon. Lærerutdannerkompetanse Evaluerings- og vurderingskompetanse hos lærere Undervisningsnær forskningsmetode /metodikk Yrkesetikk i lærerutdanningen. Handlingsdimensjonen. Situasjonsetikk. Politisk og faglig styring av lærerutdanningene og skolen? Endringsproblematikk. Livslang læring Komparative modeller for lærerutdanning Vitenskapsteori med retning mot filosofisk pedagogikk Punkt 4 Økonomiske kostnader ved etableringen av en forskerskole og hvordan disse kan dekkes (søke om ekstern finansiering, deltakeravgift for doktorgradsstudenter, bidrag fra alle nettverksinstitusjoner/fagmiljø som deltar i forskerskolen, forpliktelse til å delta med fagpersoner for de som bruker forskerskolen osv). 7

8 Arbeidsgruppen har ikke hatt tid til å gå særlig inn på finansiering av forskerskole for lærerutdanningen. Vi mener også det vil være avhengig av hvilket omfang skolen får, organiseringsform osv slik at dette vil en måtte komme tilbake til senere. Arbeidsgruppen anbefaler likevel at det ses på hva som legges inn av midler og krav til finansiering i Forskningsrådets anbefalinger. Noen av disse følger nedenfor: Årlig ramme for en forskerskole: 3-5 millioner for skolen. Støtten bør gis over en periode på fire år. Hvor mange forskerskoler som bør opprettes er avhengig av interesse, kapasitet og økonomi. Vi mener følgende budsjettposter bør dekkes over forskerskolens budsjett (hentet fra Forskningsrådets utlysning av midler til forskerskoler): Nasjonale og internasjonale seminarer, kurs, workshops osv Tiltak for internasjonalisering Tiltak for å stimulere til utvikling av veilederfunksjonen Frikjøp av leder for forskerskolen (normalt inntil 30% av årsverk pr. år) Eventuelt midler til sekretariatsfunksjon (inntil 15% av årsverk pr. år) Midler til å knytte postdoktorstipendiater til skolen (inntil ½ årsverks forlengelse av postdoktorperioden) Midler til løpende kvalitetssikring (styre) Det tas sikte på å søke om midler fra Norges forskningsråd til å etablere en forskerskole. Miljøene som deltar må også selv beregne og bidra med ressurser. Disse ressursene kan komme i form av ansattes tid, utstyr, arbeidsplass, eller økonomisk støtte. For raskere igangsetting av dette vil vi søke Kunnskapsdepartementet om å bidra inn i dette arbeidet. 8

9 Vedl 1. Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Nasjonalt råd for lærerutdanning Saksbehandler: Kjærstin Åstveit Eventuell forskerskole og førstelektorprogram rettet mot lærerutdanningene Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har oppnevnt følgende arbeidsgruppe for å utrede om det bør etableres forskerskole (og førstelektorprogram) rettet mot lærerutdanningene: Professor Anna Lena Østern (leder) NTNU Førsteamanuensis Jan Olav Fretland, Høgskulen i Sogn og Fjordane Professor Jan Erik Johansson, Høgskolen i Oslo Professor Thorolf Krüger, Høgskolen i Bergen Førsteamanuensis Pål B. Walstad, Høgskolen i Akershus Arbeidsgruppen støtter seg i utgangspunktet til punktene i Forskningsrådets utlysning av midler til forskerskoler når det gjelder forståelse av hva en nasjonal forskerskole for lærerutdanningene skal være: Forskerskoler skal organiseres i nettverk mellom institusjoner slik at det gir merverdi ved å bringe sammen doktorgradsstudenter fra flere institusjoner og sikrer bedre tilgang på fag- og veilederkompetanse Forskerskolene skal virke rekrutteringsfremmende, bidra til internasjonalisering og effektivisering av forskerutdanningen Doktorgradsstudentene skal være tatt opp ved en gradsgivende institusjon Forskerskolen skal ha en tydelig organisering med eget styre og faglig leder Arbeidsgruppen mener at en hovedhensikt med å etablere forskerskole for lærerutdanningene må være å øke kompetanse og forskningsinnsats innenfor lærerutdanningene, ved å tilby flere doktorgradskurs til større studentgrupper gjennom en nasjonal satsing og koordinering. I tillegg ser vi dette som et viktig tiltak for å øke gjennomstrømmingen av doktorgradsstudenter og bidra til kvalitetsheving ved å samle studentene i større miljø, alt innenfor den kunnskapshorisonten som skapes av lærerutdanningene. Arbeidsgruppen har så langt kun hatt ett møte. Vi mener at det bør etableres en forskerskole for lærerutdanningene, forutsatt at miljøene er interesserte i å bidra i et slikt arbeid. I første omgang ønsker vi derfor å kartlegge interessen for dette. Denne kartleggingen er uforpliktende, og vil kun bli brukt som grunnlag for videre diskusjoner i arbeidsgruppen. Når 9

10 arbeidet har kommet litt lenger er det mulig vi vil be om mer konkrete tilbakemeldinger før vi sender vår rapport til NRLU for videre behandling. NRLU har også bedt arbeidsgruppen om å vurdere mulig organisering av forskerskole, tilbud som kan/bør legges i en forskerskole og økonomiske kostnader forbundet med forskerskolen. Så langt mener arbeidsgruppen at arbeidet med en nasjonal forskerskole bør organiseres i et nettverk, der alle de deltakende institusjonene har medlemmer i styret. Selv om vi ser for oss at dette skal være en nasjonal satsing, antar vi at noen av de tyngre miljøene vil være mest aktive bidragsytere i oppbyggingen av forskerskolen. Det vil blant annet være nødvendig å prøve ut modeller, organisering, tilbud og arbeidsfordeling i begynnelsen. Derfor er vi spesielt interessert i tilbakemelding på hvem som ønsker, har kapasitet og kompetanse til å bidra inn i dette oppstartsarbeidet. På sikt vil sannsynligvis både organiseringen av og antall deltakere i forskerskolen endre seg, både som en naturlig følge av kompetanseheving i miljøene, fordi nye og forhåpentligvis også internasjonale nettverk etableres - og fordi en har fått mer erfaring med forskjellige modeller. Slik vi vurderer arbeidet med nasjonal forskerskole, skal dette ikke være en konkurrent til de allerede etablerte forskerskolene, men heller et nasjonalt supplement. På bakgrunn av ovennevnte ber vi derfor om uforpliktende tilbakemeldinger fra samtlige lærerutdanninger for å kartlegge deres interesse for og ønske om å bidra i dette arbeidet videre. Spørsmålene vi ber om svar på er: Ser dere behov for en slik nasjonal forskerskole? Hvis ja, har dere synspunkt på hvordan den bør organiseres? Dersom dere ønsker å delta i arbeidet med utvikling av forskerskole, hvordan vil dere ønske og hvilke mulighet har dere til å bidra i oppstarten? Hvilke ressurser ser dere for dere at dere kan og ønsker å legge inn i en nasjonal forskerskole? Som nevnt er tilbakemeldingene uforpliktende, men vi har behov for å vite mer om hvilke tanker dere har rundt dette arbeidet. Sånn sett er tilbakemeldingene deres viktige, selv om vi ser at det vil være vanskelig å gi detaljerte tilbakemeldinger på flere av spørsmålene over. Arbeidsgruppen har også diskutert førstelektorordningen. Så langt har vi drøftet om en forskerskole kan organiseres rundt moduler, der det åpnes for at andre deltakere enn de som er tatt opp ved skolen kan følge avgrensede moduler med tanke på førstelektorkvalifisering. Vi vil komme tilbake til dette senere, også basert på de svar vi mottar på spørsmålene vi stiller i dette brevet. Vi ber om tilbakemelding innen 13. mai. Tilbakemeldinger kan sendes på e-post kjerstin.astveit@uhr.no Vennlig hilsen Anna-Lena Østern leder for arbeidsgruppen Kjærstin Åstveit sekretær for arbeidsgruppen 10

11 Vedl 2 OVERSIKT OVER TILBAKEMELDINGER FRA INSTITUSJONENE Det har kommet tilbakemelding fra følgende institusjoner: Dronning Maud Minne Høgskolen Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Vestfold Høgskulen i Sogn og Fjordane Norges Musikkhøgskole Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetet for miljø- og biovitenskap Positive til initiativet og ønsker å delta: 12 Dronning Maud Minne Høgskolen Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø 3 Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Vestfold Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøgskole Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen NTNU UMB Universitetet i Agder 4 Universitetet i Stavanger Avventende, eller ønsker ikke å delta: Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø 1 Midt-Norsk nettverk (NTNU, DMMH, HiNT HiST, HiVo) diskuterer etablering av førstelektorprogram i Midt-Norge 2 Det arbeides for å etablere en nasjonal forskerskole i utdanningsvitenskap deltakere er UiO, UMB, 3 Disse har varslet at de også er deltar i arbeidet med en forskerskole for profesjonsstudier: UiS, HiBo 4 På grunn av UiAs struktur, er det vanskelig for universitetet å gi tilbakemelding ennå. Dette diskuteres internt. 11

12 Mer konkrete tilbakemeldinger: Vi kan tenke oss å være med på å lage en barnehage modul (metode og substans) Vi har flere tilsatte som veileder dr.gradsstudenter både som hoved- og biveieldere. Og vi har flere tilsatte stipendiater som ville hatt nytte og glede av å være knyttet til en forskerskole for lærerutdanning. Flere av våre tilsatte kan inngå i en veilederpool i en slik forskerskole, og også vil være med på å utvikle dr. gradskurs. Dette må vurderes i forhold til omfang og hvilke økonomiske konsekvenser dette kan få. Vi kan være med å arrangere og tilby relevante doktorgradskurs Har ikke kompetanse til å bidra med kurs eller veiledning, men ønsker å stille med lærerutdannere som vil kvalifisere seg til førstekompetanse Vårt bidrag i utviklingen av forskerskole i en oppstartfase kan være i form av personresurser/ kompetanse direkte inn i arbeidet, og/ eller som hørings-/ diskusjons-/ innspillspart til arbeidsgruppa. Andre muligheter for å bidra inn i arbeidet finnes trolig også. Det er betydelige veiledningsressurser innenfor flere fagområder i vårt miljø. Vi er interessert i og beredt til å ta et (med)ansvar for forskerskole om lærerutdanning De som har svart tilbake på organisering av forskerskole har svart at den bør organiseres i nettverk. Flere mener også at det kan tenkes regionale nettverk og en nasjonal overbygging til disse og at dette må diskuteres videre i NRLU. I nettverket mener flere at det må samles en pool av veiledere og at den enkelte deltakende institusjon må bidra inn med ressurser. Noen har også pekt på at den nasjonale forskerskolen må ta opp i seg program for førstelektorkvalifisering. Forskerskolen må ikke være faglig smal, men gi mulighet for kvalifisering for alle fagprofesjoner i lærerutdanningene. Bør utdanningen primært sikte mot en profesjonsdoktorgrad? 12