Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 4/15 14/8511 Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark /15 14/12309 Fordeling og forvaltning av regionale utviklingsmidler 6/15 14/11941 Høringsuttalelse - Åmot kommune kommuneplanens samfunnsdel /15 14/10667 Høring av utkast til ny postlov 8/15 15/72 Innspill til KS sitt Debatthefte - Strategikonferanse 2015

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 4/15 Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det framlagte forslaget til handlingsprogram 2015 (16) for Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Forslaget er utarbeidet etter innspill fra næringen og i prosess med Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark. Vedlegg: - Forslag handlingsprogram 2015 (16) - Sammenstilling av innspill fra næringen - Innspill fra Innovasjon Norge Hedmark - Innspill fra Statens Vegvesen Hedmark - Innspill fra NHO Reiseliv Innlandet - Innspill fra Regionrådet for Fjellregionen - Innspill fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 4/15 Saksutredning Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) for Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Saken presenterer forslag til handlingsprogram 2015 (16) med prioriterte tiltak for gjennomføring av Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark , rullert i i Handlingsprogrammet beskriver hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, samt aktuelle samarbeidspartnere og til dels ressurser for gjennomføringen. I Hedmark er fylkesrådet delegert beslutningsmyndighet for handlingsprogrammet som rulleres årlig. I september 2014 gjennomførte Hedmark fylkeskommune fire regionale møter der næringsaktører, destinasjonsselskap, kommuner, Innovasjon Norge og Næring og fiskeridepartementet deltok. En av hensiktene med møtene var å kople på næringsaktører i rulleringsarbeidet. Forslaget til handlingsprogram(hp) er utarbeidet i samarbeid med Partnerskap for opplevelsesnæringer i Hedmark. Innledning og bakgrunn Forslag til handlingsprogram er utarbeidet etter nøye vurderinger av innkomne innspill fra næringen. I tillegg til nye tiltak, er enkelte tiltak fra HP 2014(15) videreført helt eller delvis. Rådet for likestilling for funksjonshemmede har også avgitt uttalelse. Fylkestinget vedtok Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (17) den 26. september 2011, jf. fylkestingssak 55/11. Planen ble rullert våren 2014 (fylkestingssak 22/14). Den regionale planen peker på utfordringer av overordnet karakter, og gir langsiktige rammer og strategier for utviklingen innen opplevelsesnæringene i Hedmark frem mot 2017 ii. Avgjørende for om opplevelsestilbudet blir attraktivt og økonomisk drivverdig ligger i videreforedlingen av opplevelsestilbudet, og i møtet med kunden. Det overordnete målet for planen er Økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark. I henhold til plan og bygningsloven 1.juni 2009, 8.1 skal alle regionale planer ha et handlingsprogram som redegjør for hvilken oppfølging planen krever, anslå ressursbehov og utpeker ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføringen. Innholdet i handlingsprogrammet skal tilpasses problemstillinger som den regionale planen tar opp. i Regional plan for opplevelsesnæringer ble rullert i For delmål, strategier, samt utfyllende, faglige og strategiske begrunnelse, les mer om planen her.

5 Sak 4/15 Et handlingsprogram skal også bidra til å få på plass nødvendige virkemidler for gjennomføring av tiltak. Sammen med den regionale planen utgjør handlingsprogram hovedverktøy for utviklingen innen opplevelsesnæringene i fylket. Handlingsprogrammet gjelder i utgangspunktet for ett år av gangen. Flere av tiltakene vil imidlertid være av mer langsiktig karakter og det kan være aktuelt å videreføre enkelttiltak i Saksopplysninger fakta Om forslag til handlingsprogram 2015 (16) Intensjonen med et handlingsprogram er å synliggjøre og gi prioritering til de viktigste fellestiltakene for å møte felles utfordringer for opplevelsesnæringene i fylket. Prioriteringer av virkemidler knyttet til gjennomføring av tiltak i handlingsprogrammet drøftes i Partnerskapets årlige rullering av dette. Ansvarlige aktører Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark er en samarbeidsarena for koordinering av virkemiddelapparat, regional stat og regionråd som jobber med utvikling av opplevelsesnæringene i Hedmark. Partnerskapet ledes av Hedmark Fylkeskommune. Formålet er å sette opplevelsesnæringenes behov i fokus, og å finne felles løsninger på felles utfordringer for opplevelsesnæringene. Den regionale planen og tilhørende handlingsprogram er gjennom partnerskapsavtalen gjort gjeldende for Partnerskapets prioriteringer og virkemiddelbruk, herunder fylkeskommunen. Partnerskapet består av Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hedmark, NHO Innlandet og Statens vegvesen, samt en representant for hver av de fire regionrådene i Hedmark. Partnerskapet er ikke regionspesifikt organ, men dekker hele fylket. Kommunene er representert gjennom regionrådene. Næringen er representert gjennom NHO Innlandet og regionrådene. Samarbeid som metode for gjennomføring Økt samarbeid og kompetanse er gjennomgående strategier for utviklingen av opplevelsesnæringene i Hedmark. Handlingsprogrammet er å se på som et samarbeidsprogram, og forutsetter at flere aktører med relevans for utviklingen av opplevelsesnæringene går sammen om gjennomføringen av tiltak, forankret i gjensidig forpliktende partnerskapsavtaler og/eller prosjektplaner der det er aktuelt. Partnerskapet skal sikre god dialog mellom virkemiddelaktørene og opplevelsesnæringene i Hedmark, og inviterer næringsaktørene til dialog i forbindelse med årlig rulleringen av handlingsprogram og ved arbeid med spesifikke tiltak. Samarbeidet kan omfatte ii Opplevelsesnæringene omfatter aktører og ressurser innen reiseliv, arrangementer og festivaler, spill-, film- og digitale medieprodusenter, matkultur, kultur- og utmarksbaserte opplevelser, kulturarv med mer.

6 Sak 4/15 bedrifter i nettverk, etablerte destinasjonsselskap i Hedmark, offentlige virkemiddelaktører, forsknings- og kunnskapsaktører og andre relevante aktører i Hedmark og utenfor fylket. Om gjennomføring av handlingsprogram for 2014 (15) I løpet av 2014 er de fleste tiltakene i handlingsprogrammet gjennomført. Enkelte tas med videre i arbeidet for Endelig statusrapportering legges frem for Partnerskapet første halvår Om utarbeidelse av handlingsprogrammet 2015 (16) Høsten 2014 har det vært arbeidet med handlingsprogrammet for 2015 (16), med Partnerskap for opplevelsesnæringene som styringsgruppe. Hedmark fylkeskommune har vært øverst ansvarlig, med bistand fra representanter fra Partnerskapet. Partnerskapet stiller seg bak forslaget til handlingsprogrammet. Delmål og strategier i Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) ligger til grunn for handlingsprogrammet. Til rulleringen av programmet ble det holdt dialogmøter med næringen høsten Bedrifter, destinasjonsselskaper og kommuner deltok på møtene. Handlingsprogrammet baserer seg på disse innspillene. Rulleringen innebærer også at erfaringer fra gjennomføring av handlingsprogram 2014 (15) ligger til grunn for en eventuell videreføring av tidligere tiltak. Hovedmomenter til handlingsprogrammet fra møtene med næringen: Flere destinasjonsselskaper (selskapene representerer næringen) framholder at aktører i reiselivet må få plass i Partnerskap for opplevelsesnæringen for å involveres i arbeidet. Partnerskapet har i flere runder konkludert med at en er uenig i dette, og at NHO og Regionrådenes representanter er bindeleddet til næringen. Årlige regionale møter med næringen og regionrådets partnerskapsrepresentant er tatt inn som tiltak i Handlingsprogrammet 2015 (16). Handlingsplanen i større grad bør beskrive hvem som har ansvaret, hvilken tidsperiode det skal arbeides innenfor og hvilke midler Partnerskapet kan stille til disposisjon. Næringen begrunner innspillet med at mangel på konkrete tall gir dokumentet mer en karakter av å være et strategidokument enn en handlingsplan. Partnerskapet har tatt dette til etterretning og etterstreber å imøtekomme dette bedre i forslaget som foreligger. Produktutvikling innen sykkel, langrenn, fiske og vandring bør videreføres. Det må samarbeides bedre om utviklingen av arrangement. Kompetansen som finnes må utnyttes bedre. Skilting på og langs veg er ikke god nok i Hedmark. FOU-konferanse bør videreføres og utvikles for å stimulere til økt FOU i reiselivet. Evt koples mot VRI, der reiseliv/opplevelsesnæring er ett av to fokus-/satsingsområder. Foreslått handlingsprogram er utarbeidet etter nøye vurdering av innkomne innspill og erfaringer fra gjeldende tiltak. Sammenstilling av innspillene følger som vedlegg.

7 Sak 4/15

8 Sak 4/15 Hovedmomenter fra Partnerskapets innspill/behandling: Produktutvikling innen de fire valgte temaene sykkel, langrenn, fiske og vandring videreføres i handlingsprogrammet. Med tydeligere prioriteringer kan vi få mer ut av ressursene vi har. Regionrådet fra Fjellregionen etterspør en ressurs som kan hjelpe til med å utvikle arrangement i Hedmark, både regionalt og lokalt. Fjellregionen ønsker mer fokus på skilting i form av en oversikt som viser hvor det er skiltet til langs veiene i Hedmark. Innen satsing på lokalmat etterspørres økt kompetanseutvikling hos næringsmiddelindustrien i form av et lokalt/regionalt spleiselag. Skiltproblematikk og lokalmatsatsing ligger inne i forslaget til HP. Tiltak vedrørende arrangementsutvikling berøres omformulert. NHO Reiseliv foreslår at arbeidet med å implementere gjesteundersøkelser i næringen kan koordineres av destinasjonsselskapene eller av fylkeskommunen, eventuelt at fylkeskommunen kjøper tjenesten hos Norsk Turistutvikling AS som har utviklet verktøyet. Ligger inne i foreslått HP. Fylkesmannen (landbruksavdelingen) ber om økt kunnskap og satsing på lokalmat i opplevelsesnæringen. Lokalmat er nytt tiltak i handlingsprogrammet (pkt. 2.6). Tiltaket innebærer tilrettelegging for møteplasser, nettverk, distribusjon og kompetanse. Statens vegvesen ønsker å bistå med faglig kompetanse i arbeidet med å få opp god, korrekt og entydig merking og skilting på og ved riks- og fylkesveger, og vil etablere tidlig dialog om aktuelle ønsker og planer. Nytt tiltak i forslaget til HP. Råd for likestilling for funksjonshemmede er opptatt av at handlingsprogrammet bidrar til at reiselivet er tilpasset alle brukergrupper og er bygget på prinsippet om universell utforming. Det henvises til delmål om «Samarbeid om utvikling av attraktive, synlige og helhetlige opplevelsestilbud». De overordnede målformuleringene i handlingsprogrammet ligger fast i den vedtatte Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Den regionale planen slår fast at Utvikling av gode opplevelser handler om å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Dette prinsippet må ligge til grunn for den videre utviklingen av opplevelsesnæringene i Hedmark. Prioriteringer av virkemidler Partnerskapet ønsker at virkemiddelbruken rettes mot særskilte innsatsområder. Tiltakene i handlingsprogrammet er sortert etter hovedmål «Økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark» gjennom delmål i den regionale planen: Bærekraftig utvikling Attraktive og synlige opplevelser Økonomisk robuste næringsaktører

9 Sak 4/15 Prioriterte innsatsområder basert på delmålene er: Kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling og innovasjon Samarbeid om utvikling av attraktive, synlige og helhetlige opplevelsestilbud Samarbeid m helhetlig og hensiktsmessig organisering Gode initiativ eller prosjekter som ikke er spesifikt nevnt i handlingsprogrammet, men som er i tråd med satsinger i Regional plan for opplevelsesnæringer , kan også søke støtte hos det offentlige virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmann, Regionråd, RFF, VRI, kommunene osv.) Finansiering av handlingsprogrammet Finansiering er så langt mulig synliggjort i handlingsprogrammet. Regional plan for opplevelsesnæringene ( ) er gjeldende for prioriteringer og virkemiddelbruk innen disse næringene. For å sikre gjennomføring av den regionale planen og tilhørende handlingsprogram, må det avsettes nødvendige ressurser, herunder også økonomiske ressurser. Dette gjelder spesielt partnerne i Partnerskapet for opplevelsesnæringene. Rapportering og gjennomføring av tiltak Hovedansvarlig aktør for det enkelte tiltaket vil etablere kontakt med relevante samarbeidsparter for gjennomføring. Det legges opp til rapportering fra gjennomføringen i Partnerskapets møter. Vurderinger Fylkesrådet har fulgt arbeidet med Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) siden oppstarten av arbeidet høsten Hedmark fylkeskommune er planeier, og leder av Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark som har forpliktet seg til å følge opp den regionale planen og handlingsprogram til denne. Regional plan for opplevelsesnæringene ( ) er gjeldende for fylkeskommunens prioriteringer og virkemiddelbruk innen disse næringene. For å sikre gjennomføring av den regionale planen og tilhørende handlingsprogram, må det avsettes nødvendige ressurser, herunder også økonomiske ressurser. Den økonomiske rammen som fylkeskommunen gjennom årsbudsjettet har avsatt til reiselivssatsing i fylket vil med andre ord knytte seg til iverksetting av den regionale planen. Fylkesrådet legger vekt på at næringen er lyttet til i utvikling av både den regionale planen og tilhørende handlingsprogram. En ser at tiltak som er foreslått i handlingsprogram for 2015 (16) er relevante og viktige for gjennomføring av den regionale planen. Fylkesrådet stiller seg bak det foreslåtte handlingsprogrammet som virkemiddel til å støtte opp under utviklingen av opplevelsesnæringen i Hedmark.

10 Sak 4/15 Konklusjon Fylkesrådet vedtar det framlagte forslaget til handlingsprogram 2015 (16) for Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Forslaget er utarbeidet etter innspill fra næringen og i prosess med Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 5/15 Fordeling og forvaltning av regionale utviklingsmidler Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fordeler regionale utviklingsmidler for 2015 på følgende måte: 1) Overført statlig ramme kap ,54 Interreg 5,94 Innovasjon Norge Hedmark 28 Omstilling 4 Kommunale næringsfond* 0 Sum 37,94 Ramme statlige utv.midler forvaltet av HFK 29,6 VRI 1,7 Inkubator 2,8 Næringshager 1,5 Omstillingsprogram (reg.medfinansiering omstillingsprogram) 2,0 Etablereropplæring 2,0 Bostedsattraktivitet** 4,0 Vannforsyning 0,7 Sum program/satsninger 14,7 Disponible/søkbare reg.utv.midler 14,9 * Kommunale næringsfond i 2015 finansieres av tidligere ubrukte midler ** Herunder evt.prosjekt knyttet til stedsutvikling og det nasjonale by- og regionprogrammet

12 Sak 5/15 2) Hedmark fylkeskommune skal bruke Regionalforvaltning.no i forbindelse med saksbehandling av søknader. Dette gjelder både statlige og fylkeskommunale midler til regional utvikling. 3) Tildelte virkemidler over kap.551 post 60 til tilretteleggende næringsutvikling, som forvaltes av Hedmark fylkeskommune, skal utlyses i tråd med forskrift og retningslinjer fra Kommunal og moderniseringsdep.(kmd). Kostnader knyttet til administrering Regionalforvaltning.no dekkes av de statlige regionale utviklingsmidlene i samsvar med retningslinjer. Vedlegg: - Statsbudsjettet Kap 551 post 60 - Tilskudd til Hedmark fylkeskommune for regional utvikling Oppdragsbrev - Utlysningstekster vårhalvåret 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 5/15 Saksutredning Fordeling og forvaltning av regionale utviklingsmidler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hensikten med denne saken er å vedta hvordan midler tildelt over kap rammevis fordeles. Dette innebærer fordeling til IN Hedmark som operatør av bedriftsvirkemidler, tildeling til kommunale næringsfond og rammen til fylkeskommunen (for å drive tilretteleggende næringsutvikling). Totalt er det snakk om fordeling av nesten 62 millioner kroner. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne virkemidler for næringsutvikling, inkl.reiseliv Saken gir en kort orientering om Kommunal og moderniseringsdepartementets (KMD) signaler om regional- og distriktspolitikken som regjeringer legger til grunn for tildeling I tillegg vektlegges hovedtrekk mht.retningslinjer og forvaltning av de regionale utviklingsmidlene, inkludert utlysningrutiner. Saksopplysninger fakta I områder med markedssvikt, geografiske og demografiske utfordringer for vekst og utvikling, fastslår tildelingsbrevet fra KMD at virkemidlene under programkategori Distrikts- og regionalpolitikk skal brukes mot næringsliv og lokalsamfunn. Midlene skal være utløsende for gode prosjekter og for finansiering fra andre aktører. Den distriktspolitiske innsatsen målrettes ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak. Bruken av midlene skal skje innenfor rammen av nasjonale føringer og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og skal bygge oppunder fylkets strategiske satsninger. Midlene skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innenfor dette geografiske området har fylkeskommunene fått i oppdrag å finansiere tilskudd, lån med videre til næringslivet gjennom Innovasjon Norge. Selv om midlene i hovedsak er rettet mot de områdene som har de største utfordringene, har alle fylkeskommunene også et regionalpolitisk oppdrag. Noen av midlene kan derfor brukes til å utløse det regionale verdiskapingspotensialet og til å utvikle attraktive regioner og sentra for folk og næringsliv i hele landet, både innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I oppdragsbrevet signaliseres det at Regjeringen vil styrke vekstkraften og sikre gode levekår i alle deler av landet. Regjeringen signaliserer at arbeidet med å fornye regionalpolitikken har startet. Dette skal skje gjennom å ha en bredere tilnærming. Den regionalpolitiske innsatsen skal rettes mot å utvikle samspillet og fellesskapet mellom byene og regionene omkring og bedre næringslivets generelle rammebetingelser.

14 Sak 5/15 Om bruken av midlene og endringer på post 60 I Prop. 1 S ( ) har departementet presentert mål for programkategori Distrikts- og regionalpolitikk. Målformuleringene er noe justert/endret for budsjettåret Nærings- og bedriftsrettede tiltak skal prioriteres. Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2 Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning 3 Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv Arbeidsmål 1.1 Styrke konkurransekraften for etablerte bedrifter 1.2 Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer 1.3 Øke antall lønnsomme etableringer 2.1 Styrke tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedene 2.2 Forbedre fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder 3.1 Styrke tilgangen til tjenester for befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder 3.2 Gjøre tettsteder og små og mellomstore byer mer attraktive som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter Under hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv prioriteres entreprenørskap og innovasjon samt kvalifisering av bedrifter til økt forskning og utvikling. Midlene skal målrettes mot verdiskaping og tiltak rettet mot nettverk, bedrifter og etablerere. Under hovedmål 2 Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning prioriteres næringsrettet infrastruktur og næringsrettet kompetanse. Under hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv trekkes Utviklingsprogrammet for byregioner fram. Dette skal fremme utvikling av tiltak som kan utløse regionens næringsmessige potensial i byregionene. Programmet skal også gi økt kunnskap om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og vilkår for vekst i byene og omlandet. 33 byregioner med til sammen 187 kommuner har deltatt i programmets fase 1. Fra Hedmarks side er Kongsvinger-, Hamar- og Tynset/Røros regionen med i denne fasen. Departementet skal etter planen lyse ut tilskuddsmidler for fase 2 vinteren Formålet med fase 2 er at byregionene utarbeider konkrete strategier og gjennomfører tiltak innenfor tema/samfunnsområder som regionen selv prioriterer og med utgangspunkt i samfunnsanalyser gjennomført i fase 1. Det vil ikke være en forutsetning for deltakelse i fase 2 at byregionene har deltatt i fase 1, men søkerne må ha gjennomført samme arbeid som forutsatt i fase 1. Fase 2 løper etter planen i perioden Det er relevant å se deltakelsen fra byregionene i programmet i sammenheng med fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og arbeid for regional utvikling.

15 Sak 5/15 Fylkeskommune oppfordres til å sikre god samordning med annet utviklingsarbeid i fylket, og til å gi faglig støtte til arbeidet innenfor rammen av det løpende arbeidet med regional utvikling. Departementet legger vekt på at fylkeskommunene, kommunene og andre regionale aktører samarbeider for å målrette utviklingstiltak, og at disse ses i sammenheng med planprosessene i kommuner og fylkeskommuner. Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse er sentralt for å sikre verdiskaping og vekst. Departementet planlegger vinteren 2015 en prosess overfor fylkeskommunene, både enheter med ansvar for regional utvikling og opplæring, og andre regionale aktører, for å øke innsikten i utfordringer og muligheter i dette arbeidet. Minst 40 prosent av de næringsrettede virkemidlene fra departementet skal nå fram til kvinner. Skjønnstildelingene omstilling og kommunale næringsfond Fra og med 2014 ble skjønnstildelingene til kommunale og regionale næringsfond tatt bort. Næringsfond kan fremdeles være et virkemiddel for å fremme verdiskaping og entreprenørskap,men fylkeskommunen bestemmer/fastlegger i så fall nivået til evt.næringsfond. Regional omstilling I 2015 blir det skjønnstildelt 66 mill. kroner til omstilling på kap. 551, post 60. Tildelingen er basert på innspill fra fylkeskommunene om særlige omstillingsbehov i regioner og lokalsamfunn. Både kortsiktige og langsiktige omstillingsbehov er vurdert. Omstillingsmidlene er ikke øremerket til formålet, og kan følgelig omprioriteres dersom fylkeskommunen ser behov for det. Innovasjon Norge vil også i 2015 få midler over kap. 552, post 72 til omstillingsarbeid. Rammen skal sikre at selskapet er et nasjonalt kompetanseorgan på omstilling overfor fylkeskommunene og kommunene. Bevilgningen skal også dekke gjennomføringskostnader. For bruken av midlene i gjelder nasjonale føringer mht: Legge til rette for vekst i hele landet Styrke vekstkraften der den er Ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser Gode rammebetingelser for næringsliv, innovasjon og entreprenørskap Gi grunnlag for gode levekår i alle deler av landet Robuste kommuner med sterkere fagmiljøer Regjeringen forutsetter dessuten at fylkeskommunene i forvaltingen av midlene prioriterer følgende: Bedriftsretta tiltak for å utvikle arbeidsplasser og bidra til verdiskaping Tiltak som erfaringsmessig har vist best resultater

16 Sak 5/15 Fylkeskommunene skal ikke gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere, men har et strategisk ansvar for bruk av midlene til dette formål. Fylkeskommunene skal bruke Innovasjon Norge som operatør. Samtlige tilskudd/støtte må tildeles i samsvar med EØS-avtalen og retningslinjer fra KMD. Det skal utarbeides eget oppdragsbrev fra Hedmark fylkeskommune til Innovasjon Norge Hedmark. Oppdragsbrevet skal følge nasjonal mal og være overlevert regionkontor innen 1.mars. Forvaltere av forskjellige tilskudd skal forholde seg til gjeldende forskrift og retningslinjer. Tilskudd som tildeles skal ha utløsende effekt, og gå til prosjekter/tiltak med formål som kan styrke og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet. Tilskuddet kan gis for maks 5 år (nasjonale program er unntatt). Alle tilskuddsforvaltere må vurdere konkret om reglene om offentlig støtte gjelder før det fattes vedtak om tildeling. Støtte kan ikke gå til tiltak/prosjekt som dreier seg om drift, kausjon/garanti, investeringer i egenkapital, renter/avdrag, refinansiering av gjennomførte prosjekter, drift/investering i lovpålagte offentlige oppgaver, uspesifiserte fond eller til politikkforberedende aktivitet internt. Fordeling av regionale virkemidler 2015 Fylkeskommunen kan med de statlige midlene, og innenfor de gitte regler og føringer etablere tilskuddsordninger, delegere forvaltningen av midlene til andre forvaltere (som IN, kommunale næringsfond), finansiere prosjekter og medfinansiere nasjonale program og satsinger (som VRI, næringshager, inkubatorer). Renteinntekter kan imidlertid ikke brukes til andre formål. Departementet legger til grunn for tildelingen at fylkeskommunene prioriterer bruken av midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer, i samråd med det regionale partnerskapet. I tillegg til de statlige virkemidlene forvalter også fylkeskommunen «Rekruttering, kompetanse og likestillings virkemidler» (RKL midler) fra Landbruksdepartementet og fylkeskommunens egne virkemidler. Virkemidler til regionale forskningsfond (RFF) forvaltes av eget styre på bakgrunn av bestillingsbrev vedtatt av fylkestinget. Virkemidler tildelt over kap For 2015 er Hedmark fylkeskommune tildelt kr.67,5 mill. over kap posten. Dette er en økning på kr sammenliknet med tildelingen for Hovedårsaken til dette er økt bevilgning på 1 mill. mht. omstillingsprosjekter i Hedmark Rammen skal fordeles mellom Interreg, Innovasjon Norge Hedmark, eventuelle kommunale næringsfond og regionale utviklingsmidler forvaltet av Hedmark fylkeskommune.

17 Sak 5/15 På bakgrunn av nasjonale føringer og regionale satsninger foreslåes følgende fordeling av rammen Overført statlig ramme kap ,54 Interreg 5,94 Innovasjon Norge Hedmark 28 Omstilling 4 Kommunale næringsfond* 0 Sum 37,94 Ramme statlige utv.midler forvaltet av HFK 29,6 VRI 1,7 Inkubator 2,8 Næringshager 1,5 Omstillingsprogram (reg.medfinansiering omstillingsprogram) 2,0 Etablereropplæring 2,0 Bostedsattraktivitet** 4,0 Vannforsyning 0,7 Sum program/satsninger 14,7 Disponible/søkbare reg.utv.midler 14,9 * Kommunale næringsfond i 2015 finansieres av tidligere ubrukte midler ** Herunder evt.prosjekt knyttet til stedsutvikling og det nasjonale by- og regionprogrammet IN Hedmark Oppdragsbrev til Innovasjon Norge på totalt 28 mill. kr behandles i egen sak. Overføringen til IN Hedmark i 2015 er i underkant av en million mer enn året før. Kommunale næringsfond Fra 2014 er det fylkeskommunen som fastsetter hvorvidt kommunale næringsfond skal tildeles midler og evt. rammen til kommunalt næringsfond. Pr står det mye ubrukt av tidligere års avsatte midler til kommunale næringsfond. Det foreslåes derfor at det i 2015 bevilges 9,3 mill.til kommunale næringsfond som dekkes av tidligere ubrukte midler. Disse midlene kan ikke brukes til annet formål enn kommunalt næringsfond. Forslaget innebærer at kommunene vil få tildelt omtrent samme beløp til eget næringsfond som i I vedtaksmøte , i sak 165/12, besluttet fylkesrådet å opprette en fordelingsnøkkel for tildelingen av midler til kommunale næringsfond. Fordelingsnøkkelen er sammensatt av et grunnbeløp og en variabel sum basert på en innbyggerfaktor. Både grunnbeløpet, samt den variable summen, fastsettes av fylkesrådet i tildelingsåret.

18 Sak 5/15 Basert på innbyggertall ved utgangen til 3.kv og inndeling distriktspolitisk sone pr , vil fordelingsnøkkelen gi følgende tildeling til kommunene i Hedmark: Tildeling kommunale næringsfond Sone IV: Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os (Hedm.) Sone III: 0420 Eidskog Kongsvinger Grue Åsnes Våler (Hedm.) Sone II: 0418 Nord-Odal Sør-Odal Sone I: 0427 Elverum Sør-Odal Ringsaker Hamarregionen Utvikling (0403 Hamar) (0415 Løten) (0417 Stange) Totalt Utbetaling for 2015 forutsetter at rapporten for bruk av kommunale næringsfond i 2014 er godkjent og tildelinger i samsvar med vedtatte retningslinjer.

19 Sak 5/15 Regionale utviklingsmidler forvaltet av Hedmark fylkeskommune Basert på den fordelingen som det er redegjort for ovenfor vil rammen på regionale utviklingsmidler forvaltet av Hedmark fylkeskommune være på 29,6 mill.kr. i 2015, mot 19,5 mill. i Årsak til økning skyldes forslag om at kommunale næringsfond for 2015 ikke finansieres med tildeling fra posten for 2015, men heller tidligere ubenyttede midler avsatt til kommunale næringsfond Av de nesten 30 millionene som avsettes til regional utvikling er 14,7 millioner «bundet opp» gjennom regional medfinansiering av nasjonale programmer og langsiktige satsninger. På bakgrunn av ovennevnte er det 14,9 mill.kr. for 2015 som er foreslått som udisponerte eller søkbare midler. I tillegg er tilbakeførte midler fra tidligere vedtatte tilsagn. En gjennomgang i 2014 medførte en tilbakeføring på over 9 mill.kroner. Dette er RU midler (regionale utviklingsmidler) som kan benyttes på lik linje med de 14,9 mill.som er foreslått som søkbare midler for I 2015 skal Hedmark fylkeskommune utlyse mesteparten av virkemidlene og søknadsprosessen skal være full-elektronisk. Det legges opp til to søknadsrunder i løpet av året. Søknadsfrist er 25.februar og 1. september. I utlysningstekstene vil det framkomme hvem som kan søke, formål og krav til søknad (forslag til utlysningstekster ligger vedlegg). Det foreslåes at midlene skal utlyses innenfor fem områder Disse sammenfaller med delmål som ligger i fylkeskommunens økonomiplan. Det legges opp til at fylkeskommunen i sin saksbehandling er fleksible mht. hvilke programområde som skal finansiere omsøkte prosjekter. Utlysningsområder Økt kompetanse i næringslivet Økt innovasjon i næringslivet Flere levedyktige nyetableringer Opplevelsesnæringer/reiseliv Bostedsattraktivitet (inkl stedsutvikling) Midler innenfor Rekruttering, kompetanse og likestilling (RKL) vil evt. utlyses med frist 1.sep. Det samme gjelder midler avsatt til vannforsyning. Fylkeskommunale midler Ved siden av de regionale utviklingsmidlene som fylkeskommunen får overført fra staten avsetter fylkeskommunen også egne virkemidler i økonomiplan og budsjett. I forhold til reiseliv/opplevelsesnæringer er det avsatt totalt kr. 4,2 mill. og til næringsutvikling totalt 9,6. Det

20 Sak 5/15 er flere flerårlige prosjekter, i tillegg til at det er lagt inn søknader som det er signalisert at vil komme. Av de nesten 14 millionene fylkeskommunale midler som er avsatt er det litt over tre millioner som er søkbare. Alle søknader om næringsutvikling skal sendes og administreres gjennom regionalforvaltning.no Lik metodikk for å søke regional finansiering uavhengig av fylkeskommunens finansieringskilde er en stor fordel for søker/brukere. I tillegg vil det også gi administrative fordeler mht. rapportering og dokumentasjon av resultater i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Vurderinger På bakgrunn av statlige tildelinger og fylkeskommunens prioriteringer av egne midler, vil nivået på regionale utviklingsaktiviteter opprettholdes i 2015, inkludert nivå på kommunale næringsfond. På bakgrunn av de utfordringer norsk næringsliv har og situasjonen i Hedmark er dette av stor betydning. I sum vil Hedmark fylkeskommune i 2015 disponere totalt 85 millioner kr til regional og næringsutvikling. Det vil utløse utviklingsprosjekter i en størrelsesorden millioner kr. På bakgrunn ev de resultater Innovasjon Norge Hedmark oppnår som fylkeskommunens operatør av bedriftsutviklingsmidlene i det distriktspolitiske virkemiddelområdet er det viktig å opprettholde overføringene på siste års nivå. Utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter er sentrale faktorer mht. attraktivitet og lokalsamfunnsutvikling i fylket. Samme argumenter gjelder satsing på kommunene som førstelinje i næringsutvikling. Kommunale næringsfond er viktig i den sammenheng. Fra 2014 har Hedmark fylkeskommune lyst ut egne virkemidler og brukt regionalforvaltning.no som saksbehandlings- og rapporteringsverktøy. Midlene ble utlyst i to omganger. I tillegg har en tilstrebet at alle søknader skal være registrert i Regionalforvaltning.no. På bakgrunn av de erfaringer en har i fra 2014 anbefales det at man gjør det samme i Dette avspeiles også tydelig i tildelingsbrevet fra KMD. Sentrale elementer i den sammenheng er: Søknadsfrist gir større forutsigbarhet for søker mht. behandlingstid Elektroniske søknadsprosess sikrer samme type informasjon fra alle søkere og dermed økt likebehandling. Utlysning av prosjektmidler bidrar til å kommunisere fylkeskommunens politikk på området. Utlysninger med søknadsfrist bidrar over tid til en bedre administrativ fordeling av ressurser, fordi en avsetter bestemte perioder til saksbehandling. Ordningen har også potensiale for en jevnere fordeling av saker internt. Basert på erfaringer fra 2014 opplever en også større åpenhet på tvers i organisasjonen rundt innkomne saker. Utlysning og søknadsfrist sikrer også større grad av likebehandling Regionalforvaltning.no vil også bidra positivt mht. rapportering internt og eksternt. I tillegg vil systemet redusere sårbarhet mht. sykdom og enkeltpersoner.

21 Sak 5/15 Hedmark fylkeskommune bør i sitt arbeid med bruk av regionale utviklingsmidler forankre dette i det regionale partnerskapet i årene som kommer. Retningslinjer og forskrifter krever denne typen forankring Konklusjon Etter fylkesrådets vurdering fungerte utlysning av virkemidlene og elektronisk saksbehandling i all hovedsak positivt for både søkere og Hedmark fylkeskommune i Den viktigste gevinsten i denne sammenheng har etter fylkesrådets erfaring vært at ordningen bidrar til mer åpenhet og muligheter til å sammenlikne prosjekter (i det offentlige rom) og dermed i større grad støtte de beste prosjektene. Fylkesrådet mener at det er viktig at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør har virkemidler for tilretteleggende næringsutvikling og ressurser som kan utvikle fylket i samsvar med vedtatte politiske prioriteringer. Samtidig ser fylkesrådet at for å lykkes i dette er en avhengig av både Innovasjon Norge og kommunene i næringsutviklingsarbeidet. På denne bakgrunn prioriterer fylkesrådet at tildelingene til disse for 2015 blir på samme nivå som i I sum mener fylkesrådet at fordelingen av de statlige overførte virkemidlene, samt fylkeskommunens egne virkemidler, vil bygge opp under nasjonalpoltikk og engen politiske satsninger. For å bedre forvaltningen og effekten av offentlige virkemidler vil fylkesrådet i 2015 kople virkemidlene i enda sterkere grad opp mot satsninger og utviklingsarbeid i regi av regionale partnerskap. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet 28 millioner til Innovasjon Norge for Kommunale næringsfond opprettholdes på samme nivå, dvs. rundt 9,3 millioner. I underkant av 30 millioner utlyses og forvaltes av Hedmark fylkeskommune. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne vrikemidler for regional utvikling.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 6/15 Høringsuttalelse - Åmot kommune kommuneplanens samfunnsdel Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel: Fylkesrådet vil gi anerkjennelse til Åmot kommune for måten de har gått inn i prosessen med kommuneplanens samfunnsdel på. Fylkesrådet støtter kommunen i at det foretas en ytterligere gjennomgang av de valgte delmålene og at det gjøres en prioritering av rekkefølgen disse skal gjennomføres i. En slik prioritering vurderes som viktig med henblikk på operasjonalisering av delmålene. Fylkesrådet vil anbefale at temaet «Kultur for læring» fortsatt vektlegges og at fokus rettes mot gjennomføring, fullført og bestått. Fylkesrådet er av den oppfatning at utdanning og kunnskap bør ses i nær sammenheng med næringsutvikling og mulighetene for å få jobb etter fullført utdannelse. Fylkesrådet understreker at samarbeidet med bl.a. Forsvaret og Høgskolen i Hedmark er viktig og vil anbefale at dette videreutvikles. Vedlegg: - Utkast Åmot kommunes forslag til kommuneplanens samfunnsdel for perioden Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Sak 6/15 Saksutredning Høringsuttalelse Åmot kommune kommuneplanens samfunnsdel Innledning og bakgrunn I følge Plan- og bygningsloven har Åmot formannskap vedtatt å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 5.desember-2.februar Politisk sluttbehandling vil skje i løpet av våren Forut for dette arbeidet har kommunen utarbeidet og vedtatt en planstrategi 5.desember I arbeidet med samfunnsdelen har Åmot kommune blant annet gjort en innbyggerundersøkelse der samtlige husstander i kommunen ble kontaktet. Undersøkelsen var delt inn i 10 hovedtemaer som gikk på alt fra bolig, næring, transport og klima til trygghet, tillitt og omdømme. Saksopplysninger fakta Åmot kommunes visjon er «Vilje til vekst» med utgangspunkt i verdier som åpen, motivert, offensiv og tillitsskapende. Målet er en vilje til å gripe mulighetene, innbyggere som løfter hverandre og samtidig skaper optimisme og utvikling. Følgende strategiske hovedgrep eller felles veivalg og kjøreregler som er satt opp for arbeidet med utvikling av Åmot-samfunnet mot 2030 er: Bærekraftig utvikling med kunnskap og kompetanse Folkehelse og universell utforming Offentlighet, samarbeid og kommunikasjon Ressursstyring og samordning Kommunen har valgt å konsentrere innsatsen om følgende satsningsområder: 1. Åmot som bosteds- og vertskommune 2. Kollektivtrafikk og digital infrastruktur 3. Forebygging framfor reparasjon 4. Lokal verdiskapning og innovasjon For hvert av punktene har kommunen valgt et «framtidsbilde» og sett på «Hva vil vi?» hovedmål i et 15-årsperspektiv, for så å ta det hele ned til «Hva gjør vi?» listet opp som delmål med 4- årsperspektiv. Forslag til handlingsprogram er ikke utarbeidet som en del av høringsforslaget til samfunnsdelen. Det vil komme som en del av budsjett og økonomiplan. Vurderinger Generelt Det er positivt at Åmot kommune har utarbeidet et utkast til kommuneplanens samfunnsdel, da den gjeldende kommuneplan er fra Dokumentet har en god layout, er lettlest og har en bra

24 Sak 6/15 struktur. Helhetsinntrykket er at planen framstår som gjennomarbeidet med god oversikt over utviklingen, hvor både muligheter, men også utfordringer kommer fram. Åmot kommune har valgt fire satsningsområder. I dokumentet synliggjøres hva kommunen ønsker for framtiden og hva de gjør, men det hadde vært en styrke om det ble tydeliggjort hvordan oppgavene er tenkt løst. Dette vil gjenspeile seg i handlingsdelen, men ettersom kommunen har valgt å lage denne i etterkant, vil det være nyttig å skissere noe allerede i samfunnsdelen. Som kommunen selv skriver i sitt følgeskriv, er det blitt mange delmål under hvert satsningsområde. Videre sies det at alle vil ikke bli fulgt opp med like stor styrke. I den endelige planen blir det viktig at kommunen har en tydelig prioritering av delmål og hva som skal komme først og hva som kan utsettes til senere. En slik prioritering er viktig for å gjøre det enklere å spisse og for å kunne operasjonalisere delmålene. Åmot som bosteds og vertskommune Åmot kommune har et mål om å opprettholde eller øke befolkningen på dagens nivå gjennom å tilrettelegge for vekst gjennom tilflytting. Til tross for at kommunen har arbeidet med boligutvikling og en satsning på kommunesenteret Rena over flere år, opplever kommunen allikevel at en stor andel av arbeidsstokken pendler inn fra andre kommuner. Forsvaret er en viktig brikke her. For kommunen blir det nødvendig å videreføre den aktive jobbingen med å utvikle et bredt boligtilbud i kommunesenteret. I dette arbeidet er det også nødvendig at Åmot kommune ser egen kommune i en større sammenheng, som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion sammen med nabokommunene. Hvordan kan Åmot kommune dra nytte av samspillet med de andre kommunene i regionen om dette? I dokumentet kommer det frem at næringsutvikling er løst interkommunalt, men det kunne med fordel også vært synligjort hvordan bildet ser ut regionalt, når det gjelder bostedsmuligheter. Næringslivsutvikling, innovasjon og lokal verdiskaping I planstrategien og planprogrammet ble det å bygge en kultur for læring vektlagt. Dette området ser ut til å ha fått et svakere fokus i samfunnsdelen. For å styrke enkeltmennesket og Åmotsamfunnet bør kommunen vurdere å løfte temaet ytterligere. Dette gjenspeiler seg også under satsingsområder hvor det gis inntrykk av at det kunne jobbes mer med koblingen mellom kompetanse, næringsutvikling og attraktivitet (jfr. regional planstrategi). I denne sammenhengen blir det viktig å se utdanning og kunnskap i sammenheng med næringsutvikling opp mot muligheter for å få jobb i regionen etter fullført utdannelse. Å ha et arbeid å gå til er viktig for livskvaliteten, og videre påvirkes folks helse evnen til å skaffe seg og være i arbeid. Hva er årsaken til at kommunen har en stor andel unge som mottar sosialhjelp og står utenfor arbeidslivet? Dette kunne for eksempel løftes frem under samfunnsdelens satsingsområder som eget delmål/strategi. Hvordan kan man jobbe strategisk for at unge skal kunne være i og bidra til samfunnet gjennom arbeid. Hva kan det lokale næringslivet, høgskolen eller erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende problemer bidra med? En satsing på entreprenørskap i skolen kan bidra til at barn og unge tidlig får et forhold til næringsliv/arbeidsliv/samfunnsliv. Det kan også være en viktig motivasjon med tanke på å øke fullføringen av videregående opplæring. I samfunnsdelen trekkes både reiseliv og skogbruk frem som innsatsområder Åmot ønsker å jobbe med. Ivaretakelse av medeierskap i ERNU (Elverumregionens Næringsutvikling) og Sør-Østerdals næringshage er også trukket frem i egen delmål med 4 års perspektiv. En vurdering kommunen kan gjøre er om samfunnsdelen kan inkludere mer overordnede strategier for reiseliv og jordbruk,

25 Sak 6/15 altså inkludere landbruk i tillegg til skogbruk. Kommunen kan også se på om det er behov for en felles strategi eller næringsplan med de andre kommunene i Sør-Østerdalsregionen? Forventningsavklaring og gjensidig samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Forsvaret nevnes under satsingsområde 1 og delvis under 4. Dette er sentrale aktører i Åmot og en videreutvikling av dette samarbeidet anses derfor som viktig. Videre kan kommunen vurdere å inkludere et eget delmål for å synliggjøre potensialet/ambisjoner for utvikling av potensialet for næringsutvikling i forbindelse med Birkebeinerarrangementene. Kulturarv En av Åmot kommunes strategier er å forvalte alle ressursene slik at de sikres for fremtidige generasjoner. Kulturarven regnes som en ikke fornybar ressurs. Det er derfor positivt at kommunen under ett av sine satsingsområder har oppdatering av kulturminneplanen på programmet. Fylkesrådet vil oppfordre til at kulturarven tydeliggjøres som grunnlag for opplevelse og kilde til kunnskap. Riksantikvaren har nå satt et spesielt fokus på krigsminner, og arven fra okkupasjonsårene. Åmot har i den forbindelse aktuelle hendelser som kan løftes frem. Her er det muligheter for at kulturarven kan legge til rette for medvirkningsprosesser som også involverer forsvaret. Lokal kulturarv er for øvrig også en ressurs som egner seg godt i skoleundervisningen. I forbindelse med Forsvarets etablering i Åmot er det registrert fornminner i store områder. Kommunen bør vurdere å utnytte det potensialet dette gir for å fremme kommunens identitet, særpreg og fortrinn gjennom innhentede fornminnedata. Fylkeskommunens egen regionale planstrategi gir ingen føringer for kommuneplanens samfunnsdel, når det gjelder forvaltning og bruk av kulturarven. I høringsforslagets oversikt over andre regionale planer og føringer, er ikke Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer tatt med. Det er viktig at nye innbyggere får mulighet til å bli kjent med den historiske utviklingen i kommunen, for på den måten å skape tilhørighet og identitet. Størst verdi har lokal kulturarv om den kan settes i en direkte sammenheng med samfunnsutviklingen. Dette gjelder både materiell og immateriell kulturarv. Ved å utnytte mulighetene for samhandling der de finnes og med basis i kulturarven, kan kommunen legge til rette for mest mulig lokal verdiskaping i arbeids- og næringsliv. Denne kunnskapen kan også bli en kilde til verdiskaping sosialt og kulturelt. Mulighetene for samhandlingen mellom folkehelse og kulturarv er viktig å få frem i kommuneplanen, utnyttelse av pilegrimsleden kan være et eksempel på det. Folkehelse og universell utforming Kommunens hovedfunksjon er å bidra til at innbyggerne skal kunne realisere mulighetene for det gode liv, med blant annet god folkehelse, sikker oppvekst for barn og ungdom og skoler med gode læringsmiljøer. Tilrettelegging av lokalsamfunnet med universell utforming, slik at «alle er med», er et av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette. En befolkningssammensetning med økende andel eldre gir kommunen folkehelseutfordringer. Å tilrettelegge lokalsamfunnet blant annet for denne gruppen, blir en viktig prioritering. Denne utfordringen kan kobles direkte til grendeutviklingssatsningen, utvikling av boligstrukturer og

26 Sak 6/15 boliger med bruk av velferdsteknologi, som kan tenkes å bidra til at eldre kan være hjemmeboende en større del av sin alderdom. Jamfør satsningen om variert botilbud og etablering av nye bolig-/leilighetsbygg med integrerte servicetjenester i kommunesenteret tilpasset den eldre del av befolkningen. Fylkesrådet ser det som positivt at folkehelse og universell utforming er felles rammebetingelser for planarbeidet, men det savnes en tydelig strategi for å integrere disse områdene i det videre planarbeidet. Arealstrategier Mye av det som løftes frem i samfunnsdelen er også av betydning for arealdelen. Arealstrategiene er en god innledning til arealdelen, og de fungerer godt som en overgang. Det synes som strategiene oppfyller det de sier de skal; være bindeleddet mellom samfunnsdelen og tilrettelegging av den langsiktige arealforvaltningen, som vil komme med ny arealdel. Det er positivt at kommunen har strammet og ryddet opp denne delen, og klart å komme frem til en løsning som synes å fungere godt. Når det gjelder oppdatering og revisjon av gjeldende arealdel anser fylkesrådet det som positivt at Åmot kommune ønsker å redusere behovet for dispensasjonssøknader. En gjennomgang av bestemmelser om plankrav, utnyttingsgrad knyttet til eksisterende bygningsmiljøer og bruk av hensynsoner anses derfor som et viktig arbeid. Kommunen påpeker at motstridende arealhensyn krever gode lokaliseringsprinsipper for å sikre både bruk og vern, og nevner blant annet områder som stedsutvikling, forsvarets øvingsområder og videreutvikling av turisme og reiseliv for det videre arbeidet med kommuneplanen. Åmot kommune har gjennom flere år arbeidet godt med stedsutvikling. En videreføring av dette arbeidet bør konkretiseres i arealdelen. Et ønske fra kommunens side om en overordnet avklaring for nye turist- og reiselivsområder, samtidig med at eksisterende områder videreutvikles er positivt og nødvendig å ta hensyn til i arealplanleggingen. Det positivt at kommunen vektlegger økt kunnskapsbasert areal- og miljøforvaltning. Å legge eksisterende kunnskapsgrunnlag til grunn for en gjennomgang, samt gjennomgå gjeldende kommuneplan med bestemmelser og retningslinjer, slik at de ikke starter på null, vil forbedre kunnskapsgrunnlaget og lette det videre arbeidet. Konklusjon Kommuneplanens samfunnsdel blir et viktig styringsverktøy i arbeidet med kommunens rolle som samfunnsutvikler i årene framover. Fylkesrådet vil gi anerkjennelse til Åmot kommune for måten de har gått inn i prosessen med kommuneplanens samfunnsdel på. Helhetsinntrykket er at planen framstår som gjennomarbeidet med god oversikt over utviklingen, hvor både muligheter, men også utfordringer kommer fram. Kommunen har mange gode intensjoner, men bør som de selv skriver i følgebrevet ta en gjennomgang av delmålene som er valgt, og gjøre en prioritering av hvilke som skal komme først og hva som kan utsettes til senere. En slik prioritering er viktig for å gjøre det enklere å spisse og for å kunne operasjonalisere delmålene. I planstrategien og planprogrammet ble det å bygge en kultur for læring vektlagt. Dette området ser ut til å ha fått et svakere fokus i samfunnsdelen. Ettersom gjennomføringsgraden i skolen er en