Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe for gjødsel 17. mars Seksjon planter, økologi og GM

Transkript

1 Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe for gjødsel 17. mars Seksjon planter, økologi og GM Forum: Centre Broschette Sted og tid: Utsteder: Torhild T Compaore Møtets formål: Arbeidsgruppemøte gjødsel Møteleder: Reinhard Buescher Deltakere fra Norge Torhild Compaorè, Mattilsynet, HK-RA, seksjon planter, økologi og GM Neste møte Første vanlige møte: 2-3 juni 2014 Sammendrag av de viktigeste diskusjoner og avgjørelser Elkems forslag til ny gjødseltype fikk tilslutning i gruppen og venter nå på avstemming før innlemmelse i regelverket. Forslag til nytt regelverk blir trolig offentligjort i slutten av Nærmere om diskusjonen av sakene Sak 1. Adoption of the draft agenda Ingen kommentar Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Torhild T Compaore Tlf: Besøksadresse: Ås E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Sak 2. Adoption of the draft minutes of the Fertilisers Working Group meeting of 6 May 2013 Ny tradisjon ingen navngis i offisielle referat. Dette er av flere hensyn blant annet er det tidsbesparende, følger praksis i andre grupper og ingen skal føle seg uthengt. Sak 3a. Application for the registration of glucoheptonic acid in the list of authorised complexing agents Presentasjon fra industrien. Glucoheptonic syre ( GHA ) er allerede akseptert som komplekserings agent i Spania. Metoden med å kompleksbinde mikronæringsstoffer med salt fra glucoheptonic syre ble utviklet i USA for mer enn 30 år siden. GHA er ikke markedsført som syre, men i form av natriumglukoheptonat (Na GHA ). Na GHA har blitt forhåndsregistrert i REACH og er ikke klassifisert som farlig stoff i henhold til CLP-forordningen. Utviklingen av en relevant EN-standard er i gang og blir finansiert av industrien. Spania viser til gode erfaringer og at det er et produkt bøndene er fornøyd med. Et annet land sier og at de støtter det, og at de mener søknaden er komplett. Kommisjonen påpeker at det er noen som har varslet om at stoffet bør klassifiseres stoffet som hud -og øyeirriterende kategori to.industrien viste til at dette er fordi andre som produserer produktet til andre forhold kan ha rester av natriumhydroksid i produktet. Kommisjonen bad om å få svaret fra industrien skriftlig. Sak 3b: Follow-up discussion on synthetic wollastonite. Elkem var tilstede på forrige møte i desember og presenterte søknaden om ny gjøseltype. Syntetisk wollastonitt (CaSiO3) er et biprodukt av silisiummetallurgi hvor kvarts (kilden for silisium) blandes med kalsiumoksid for å fjerne forurensninger, særlig bor. Materialet er allerede registrert i Norge som et kalkingmateriale. Søkeren (Elkem) ber om registrering av syntetisk wollastonitt Tabell G.3 i vedlegg I, men enkelte medlemsstater hadde sist møtet innvendinger på at typebetegnelsen er for spesifikt og foreslo en mer generell tilnærming. Elkem og kommisjonen har hatt diskusjoner etter møtet og en har kommet frem til et forslag som er åpnere slik at det også kan romme andre produsenter av kalsiumsilikat. Forslaget ble sendt ut før møtet. Det er imidlertid ingen kjent markedsføring av andre produkter som passer inn typebetegnelsen. Et land har flere innvendinger både fordi dette er av avfallsopprinnelse og fordi de vil ha betegnelser mer generell slik at den ikke er begrenset til silikater fra silisumproduksjon. To andre land påpeker at de mener at begrensingen til silikater fra silisiumproduksjon er på riktig nivå for at det skal være sikkert. Et firma viser til at det finnes utvinning at dette fra naturlige kilder. Elkem svarer at det fra naturlige kilder får en bedre betalt for og har mange bruksområder, slik at det neppe vil bli markedsført til gjødselformål. Et land er beskymret fot at nøytraliseringsverdi er satt høyt for å utelukke andre. Elkem viser til at de mener det er riktig å ha det samme nivå som kalisumkarbonat. Kommisjonen støtter saken, og vil forberede en innlemmelse i forordningen, som vil bli sendt til avstemming. De vil imidlertid gjøres noen mindre språklige endringer, som ikke har betydning for hvilke produkt som blir omfattet. 2

3 Sak 4: Presentation of the study a legal framework for plant biostimulants and agronomic fertiliser additives by Arcadia Et konsulentfirma har sett på hvilke muligheter det er for å regulere biostimulanter. Dette er stoffer som påvirker planteveksten uten å tilføre næringsstoffer, være et dyrkingsmedium eller et plantevernmiddel. Det kan for eksempel være ulike ekstrakter med aminosyrer eller levende organismer. Konsulentfirmaet har hovedsakelig sammenlignet det med løsninger som finnes i eksisterende EU-regelverk. Forslaget innebærer at søker må sende dossier som behandles av ECHA eller EFSA. Det vil være kostander for søkere i forbindelse med dette. Det er skissert et løp der det er litt lettere for ikke -veldefinerte produkter enn de som er veldefinerte. Stoffene kan ha hygienisk risiko, uønskede stoffer og fremmede organismer. I tillegg kan de være vanskelig å vurdere om de har noen effekt. Dette er produkter som har hatt en økning de siste årene og det finnes lite inspirasjon å hente i nasjonale regelverk i EU. Canada har imidlertid en del regler for godkjenning av disse. Produktene er lite ensartede slik at inndeling i varetyper, som ellers i regelverket vil, være vanskelig. Bransjen har ulike synspunkter alt fra ønske om en godkjenningsordning til mer frislipp. Fler land påpeket i diskusjonen at dett er produkt hvor det er vanskelig å trekke grenser til plantevernmiddel. Det er forsøkt å lage en definisjon som skal gjøre det lettere å trekke denne grensen. Ordet avlingskvalitet er tatt ut siden mange av biostimulantene som virker på kvalitet påvirker plantehormoner, noe som gjør dem til plantevernmiddel. Ny definisjon også på tilsettinger til gjødsel: utvidet til å innkludere mikroorganismer. Alle tekniske tilsettinger, som går på farge, konsistens og lignede er utelukket. Kommentarer til definisjonen kan sendes til kommisjonen innen mai. Se presntasjonen for mer informasjon: 3

4 PB&AFA final report (2).ppt Sak 5: Agenda point 5: Revision of the Fertiliser Regulation - How to put fertilising materials on the EU market once the revised Fertiliser Regulation is adopted? Tidligere møter har vist manglede kunnskap om CE-merking og markedstilsyn. Forordning ( EF ) nr. 765/2008 pålegger klar forpliktelse til medlemsstatene i form av akkreditering og markedstilsyn og slår fast betydningen av CE merking. Vedtak nr. 768/2008/EC som oppdaterer, harmoniserer og konsoliderer ulike tekniske krav som brukes i eksisterende harmonisert lovgivning : definisjoner, kriterier for utpeking og varsling av organer for samsvarsvurdering, regler for varsling, prosedyrene for samsvarsvurdering, sikkerhetsklausul, ansvaret til de økonomiske aktørene og sporbarhetskrav. Alle disse forskjellige elementene er forbundet med hverandre og danner en EU-kvalitetskjede. Kvaliteten av produktene er avhengig av kvaliteten av fremstillingsprosessen, noe som i mange tilfeller påvirkes av kvaliteten av kontroll som utføres av interne eller eksterne organer som er avhengig av godkjenning. Systemet er også avhengig av kvaliteten på overvåkingen. På gjødsel er det skissert at det både skal være selvsertifisering, sertifisering av eksternt organ og søknad på EUnivå alt etter hvilken type produkt det er. Kommisjonen sa at husdyrgjødsel handlet mellom bønder ikke var tatt med virkeområdet. EU declaration of conformity and CE marking for compliant fertilising materials Making available on the market Quality assurance by economic operators (incl.safety) Free movement of fertilising materials within the EU Market surveillance at national level Union market surveillance and safeguard procedure COM control on national measures ECONOMIC OPERATORS: Other obligations before the placing on the market: Compliant labelling and safety information Traceability of product Importers/distributors: check that they deal with NATIONAL MARKET SURVEILLANCE AUTHORITIES: If risk to health/safety suspected: evaluation of fertilising material; If non-compliant fertilising material: information to COM and MS and corrective measures with economic operators; Provisional measures against non-compliant economic 1 operators where applicable Det ble stilt flere spørsmål rundt hvordan dette fungerte. Blant annet ble det avklart at tilhørende standarder må kjøpes både av virksomhetene og tilsynsorgan. 4

5 New approach_economic o Essential requirements.ppt Det ble også stilt spørsmål om hva som blir reglene for avfall som ikke har fått End of Waste status. Kommisjonen svarte at det blir opp til avfallsmyndighet i den enkelte MS å si om dette avfallet var avfall eller gjødsel. For mer om det nye regelverket se referatet for