Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 17:00 - MERK TIDEN!

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 17:00 - MERK TIDEN! Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Orienteringer: KLP Trafikksikker kommune Personalpolitiske retningslinjer Regionalt responssenter for velferdsteknologi Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2

3 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 55/16 Godkjenning av protokoll fra møte PS 56/16 PS 57/16 PS 58/16 PS 59/16 PS 60/16 PS 61/16 Meldinger og orienteringer Regionalt responssenter for velferdsteknologi Planstrategi høringsutkast Høringsuttalelse - Forslag til endringer i konsesjonslov, jordlov, odelslov Høring - ny kommunelov Høring - Nye oppgaver til større kommuner PS 62/16 Eierskapsmelding 2016 PS 63/16 PS 64/16 PS 65/16 Sluttbehandling av kommunal plan for skilting i Rollag kommune Rollag kommunes eierskap i Numedalsutvikling IKS Oppvekst Numedal - utredning av videre samarbeid PS 66/16 Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag. PS 67/16 Støtte til TV-aksjonen 2016 PS 68/16 Søknad om økonomisk støtte til Polentur 2016 PS 69/16 Søknad om støtte til nettsider - Numedal mållag

4 PS55/16Godkjenningavprotokollframøte

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/666 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Else Berit Grette Meldinger og orienteringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /16 Ordføreren orientert om følgende:

6 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2016/569 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Regionalt responssenter for velferdsteknologi MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyre /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Rollag kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. 2. Rollag kommune slutter seg til prosessen om anskaffelse og drift av felles responssenterløsning. Det tas forbehold inntil antall deltakende kommuner og kostnadsfordeling for driftsbudsjettet er avklart, og sett i forhold til økonomiplan og handlingsprogram Rollag kommune slutter seg til Rådmannsutvalgets faglige vurdering om etablering av regionalt responssenter for velferdsteknologi på Kongsberg legevakt. Behandling i Formannskapet : Even Røed foreslo følgende tillegg til forslag til vedtak: 4. Rollag kommune vil påpeke viktigheten av informasjon og opplæring for brukere og pårørende i den kontinuerlige prosessen med å innføre velferdsteknologi. Med E. Røeds tillegg ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Formannskapet : 4. Rollag kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. 5. Rollag kommune slutter seg til prosessen om anskaffelse og drift av felles responssenterløsning. Det tas forbehold inntil antall deltakende kommuner og kostnadsfordeling for driftsbudsjettet er avklart, og sett i forhold til økonomiplan og handlingsprogram

7 6. Rollag kommune slutter seg til Rådmannsutvalgets faglige vurdering om etablering av regionalt responssenter for velferdsteknologi på Kongsberg legevakt. 7. Rollag kommune vil påpeke viktigheten av informasjon og opplæring for brukere og pårørende i den kontinuerlige prosessen med å innføre velferdsteknologi. Saksopplysninger: Nasjonale føringer og erfaringer fra regionale velferdsteknologiprosjekter peker på responssenter for mottak av alarmer og varsler som en forutsetning for å kunne skalere bruk av velferdsteknologi i kommunene. Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen har ledet utredning av mulig organisering og lokalisering av responssenter for velferdsteknologi og anbefaler etablering av et regionalt responssenter. Bakgrunn Kommunene har i de senere årene fått ansvar for å levere tjenester til flere og mer omfattende brukergrupper innen helse og omsorg. Velferdsteknologi skal bidra til at kommunene er bedre rustet til å møte fremtidens omsorgsbehov. «Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.» Helsedirektoratet Kommunene i Kongsbergregionen har i fellesskap gjennomført Forstudie Omsorgsteknologi (2012) og Forprosjekt Velferdsteknologi (2014), som sammen med nasjonale føringer har bidratt til å forme et treårig regionalt program for velferdsteknologi. Regionalt program for velferdsteknologi skal gjennom fire parallelle løp (beskrevet i vedlagte mandat) bidra til at velferdsteknologi blir en del av helse og omsorgstjenestene innen den nasjonale målsettingen I tråd med nasjonale føringer vil overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer og etablering av responssenter ha første prioritet i programmet. Kommunene i Kongsbergregionen har kommet langt innen velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren. Det pågår utprøvinger og er hentet erfaringer fra flere typer trygghetsskapende teknologi som elektroniske pilledispensere, GPS og sensorteknologi i kommunene i regionen. Regional prosjektgruppe for velferdsteknologi står for erfaringsdeling innen regionen og felles arbeid med tjenesteutvikling. Erfaringer fra utprøvingene tilsier at et responssenter som håndterer varsler og signaler vil være en forutsetning for å kunne skalere velferdsteknologi til å bli en del av ordinær tjeneste. Alle kommunene i regionen tilbyr trygghetsalarm som en tjeneste. Programleder for velferdsteknologi i Kongsbergregionen deltar i nasjonal arbeidsgruppe i regi av Direktoratet for E-helse som skal ta frem nasjonale anbefalinger knyttet til organisering av responssenter for velferdsteknologi. Disse anbefalingene forventes publisert tredje kvartal 2016.

8 Målsettingen med innføring av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene er at brukere og pårørende opplever økt trygghet og mestring, at de ansattes arbeidsprosesser understøttes og ressurser utnyttes bedre. Helsedirektoratet anbefalte i IS-2225, utgitt 10/2014 «Anbefalinger på det velferdsteknologiske området» at alle kommuner startet planlegging av overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. I denne anbefalingen beskrives varslet utfasing av det analoge telenettet som en av sentral driver for å gjennomføre teknologiskifte i de kommunale helse og omsorgstjenestene innen Denne utfordringen er nå dagsaktuell i Kongsbergregionen. Telenor har varslet Kongsberg kommune i brev datert om fjerning av kobberbasert bredbånd i et område av kommunen. I brevet gjøres det oppmerksom på at dette vil påvirke trygghetsalarmer som kommuniserer over kobbernettet. Trygghetsalarmer som kommuniserer over kobbernettet er den type trygghetsalarm som i størst omfang er i bruk i Kongsbergregionen. Det vurderes på bakgrunn av denne informasjonen som kritisk at fremdrift i det regionale velferdsteknologiprogrammet ikke forsinkes, snarere tvert imot. 1. Dagens situasjon trygghetsalarmer behov for responssenter Kongsbergregionens syv kommuner håndterer i dag innkjøp og mottak av varsler fra trygghetsalarmer på fire ulike måter: Kommune (r) Avtale trygghetsalarmer Mottak av varsel og alarmer Notodden og Hjartdal Felles anskaffelse via 110 -Telemark (avtale utgått) 110 -sentralen Telemark (Skien) Tinn Kongsberg Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal SOS International (egen avtale- utgått) Vakt og alarm (egen avtale utgått) Vakt og alarm (felles, utgått avtale) Lokalt brannvesen / hjemmetjenesten Kongsberg legevakt Hjemmetjenesten (server som ruter signal direkte til tjenesten står i Flesberg) De nasjonale føringene peker på at det er lite samfunnsøkonomisk at hver kommune betjener og har egne avtaler på trygghetsalarm og repossentertjenester. Det foreligger tydelige anbefalinger på at kommunene bør samarbeide med tanke på at velferdsteknologi i utstrakt grad blir tatt i bruk, og at både signaler fra velferdsteknologi og trygghetsalarmer bør mottas i et responssenter. Dette vil bidra til å redusere belastning på hjemmetjenestene i kommunene og sikre kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Det anbefales også at responssenter som etableres i kommunal eller regional regi samlokaliseres med annen tjeneste som med heldøgns drift. Legevakt nevnes i anbefalingene som mulighet for samlokalisering. Helsevakt i Trondheim og Fredrikstad kommune er eksempler på responssenter samlokalisert med legevakt. Ved overgang til digitale trygghetsalarmer står kommunene i Kongsbergregionen fritt til å gjennomføre felles

9 anskaffelse da tidligere avtaler om kjøp av analoge trygghetsalarmer har gått ut avtaleperiode. Samtidig som man skal etablere responssenter må man se på hvordan kommunenes kjerneoppgaver og tjenestetilbud skal ivaretas og videreutvikles i relasjon til utviklingen i bruk av velferdsteknologiske løsninger. Responssenter skal bidra til bedre oppfølging av ikke planlagte hendelser for å sikre helhetlige tjenester nær bruker og en god samhandling mellom alle tjenestenivå sentralen i Telemark mottar i dag varsel fra trygghetsalarmer for Notodden og Hjartdal kommune. 110-funksjonen er besluttet flyttet til Tønsberg fra Skien brannstasjon har sammen med Skien kommune signalisert at de ønsker å anskaffe digital plattform og opprettholde mottak av trygghetsalarmer. Kongsbergregionen og Notodden kommune har deltatt i sonderingsmøter og leder av regionalt program for velferdsteknologi har deltatt i referansegruppe for dette arbeidet i Skien kommune. Det pågår pr. nå ingen andre initiativ i Buskerud eller Telemark når det gjelder etablering av responssenter for velferdsteknologi. I vurderinger av ulike måter å organisere responssenter på er det lagt vekt på kvalitet, helsefaglig kompetanse og muligheten til å la behov hos kommunene i Kongsbergregionen påvirke organisering og eventuelle tilleggstjenester. 110-sentralen i Telemark har i dag ikke helsefaglig kompetanse i sitt alarmmottak og det forventes å ta tid før ny organisering med helsefaglig kompetanse er etablert. Ved å benytte 110 sentralen i Telemark eller privat leverandør som responssenter vil det i liten grad være mulig å legge til tjenester etter egen kommunes særbehov ut over mottak av varsler. Ut fra en helhetsvurdering ser man at innbyggerne vil sikres gode tjenester ved å ha et felles responssentertjeneste i regionen. Man ser at det er samfunnsøkonomisk å legge et responssenter til en tjeneste som allerede er døgnkontinuerlig, hvor det kan benyttes kompetanse på tvers av tjenesteområdene. Etablering av et responssenter i Kongsbergregionen har gode forutsetninger både med tanke på det etablerte samarbeidet og når det gjelder felles digitale løsninger og infrastruktur. Helse og omsorgsnettverket (20. mai 2016) og Rådmannsutvalget (Sak 028/16, 27. mai 2016) i Kongsbergregionen konkluderte i hvert sitt møte med å anbefale at det etableres regionalt responssenter i Kongsbergregionen, med målsetting om at det på sikt tilbys responssentertjenester til kommuner utenfor regionen. Videre ble det av Rådmannsutvalget bestilt utredning av alternativer for lokalisering av et regionalt responssenter, og at det utarbeides skisser på tilleggstjenester et slikt senter kan levere ut over å besvare trygghetsalarmer og varsler fra velferdsteknologi. 2. Lokalisering av regionalt responssenter for velferdsteknologi I tråd med bestilling fra Rådmannsutvalget har legevaktene i Notodden, Tinn og Kongsberg kommune blitt utredet som alternativ for lokalisering av regionalt responssenter for velferdsteknologi. De tre kommunene viste alle stort engasjement for å stille lokaler til disposisjon. Tinn kommune har også uttrykt behov for arbeidsplasser som følger etableringen av et responssenter. Det er gjennomført kartlegging av de tre alternativene ved spørreskjema, befaringer og dialog med de aktuelle kommunene og legevaktene. Rådmannsutvalget konkluderte følgende i møte 22. juni 2016: Rådmannsutvalget anbefaler ut fra en faglig vurdering at regionalt responssenter for velferdsteknologi etableres på legevakten på Kongsberg.

10 Daglig leder gis i oppdrag å utvikle planer for tilleggstjeneste i responssenter som beskrevet. Basert på vedtak ovenfor lager daglig leder felles saksfremlegg for politisk behandling lokalt. Rådmannen i Tinn kommune ønsker også at mulig lokalisering i Tinn vurderes Rådmannsutvalgets faglige vurdering er entydig om etablering av regionalt responssenter på Kongsberg legevakt. Det vil være tid- og ressurskrevende å bygge kompetanse om velferdsteknologi og mottak av alarmer i egen organisasjon på et nivå som Kongsberg kommune har i dag. Det er tatt utgangspunkt i følgende forutsetninger, som rådmannsutvalget har vært omforent om, i vurderingen: - Lokaler og organisering - Kompetanse - Infrastruktur og tilgjengelighet - Sikker informasjonsflyt - Skalerbarhet De tre alternativene som er vurdert for lokalisering av regionalt responssenter er alle samlokalisert med legevakt. De aktuelle legevaktene har bemanning hele døgnet, og har både funksjon som legevaktssentral, som tar imot telefonhenvendelser og som oppmøtested for innbyggere med behov for legevaktstjenester. Krav til innhold og drift av legevakt er regulert av Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskriften). Det er vurdert at de tre alternativene stiller likt når det gjelder forutsetningen om å legge responssenter til en etablert tjeneste med heldøgns bemanning. Det er varslet fra Direktoratet for E-helse og Helsedirektoratet at det vil komme nasjonale anbefalinger knyttet til kompetansekrav for responssenter for velferdsteknologi i tredje kvartal Samtlige kommuner som er vurdert oppgir at de vil følge kommende nasjonale anbefalinger for kompetansekrav. Når det gjelder vurdering av lokaler er det i tillegg til spørreskjema gjennomført møter med befaring ved Tinn og Notodden legevakt. I Kongsberg kommune er det gjennomført møte hvor tegninger av ny legevakt ble gjennomgått. Nye Kongsberg legevakt planlegges åpnet 1. november Det vurderes at de tre legevaktene alle kan tilby egnede lokaler til formålet under forutsetning av oppgradering og tilpasninger av nødvendig infrastruktur ved Notodden og Tinn legevakt. Tabell nedenfor beskriver områder hvor det vurderes at de tre alternativene står ulikt. Fargekoder i tabellen: Grønt = Tilfredsstiller alle forutsetninger og krav. Gult = Krever justeringer Rødt = Krever vesentlige endringer og investering. Notodden Tinn Kongsberg Lokalene og infrastruktur Romslige lokaler med flere alternative rom, men behov for tilpasning: Egnede lokaler i tilknytning til dagens legevakt ved Rjukan sykehus, men behov for Ferdigstilles november 2016, egnede lokaler er avsatt til formålet.

11 Notodden Tinn Kongsberg - Intern kabling datapunkter - Nødnettstilgang til aktuelt rom - Tiltak for forbedring av innendørs mobildekning er planlagt Kompetanse - Erfaring fra betjening av trygghetsalarmer Nei, men operatørkompetanse i legevakt tilpasning: - Intern kabling, datapunkter - Behov for redundant fiberforbindelse til bygget - Dårlig mobildekning innendørs Deler av infrastruktur tilhører helseforetaket. Behov for nærmere avklaring av ansvar Nei, men operatørkompetanse i legevakt Ikke behov for tilpasning. Ja, siden 2004 Organisering Vaktmester, ikke definert stillingsprosent (hvem monterer og håndterer oppsett og drift av trygghetsalarmer?) Del av hjemmevaktmesterstilling Ønsker spesialisering og kompetanseheving innen velferdsteknologi. Ingen konkrete planer. Serviceteknikere fra enhet Rehabilitering og velferdsteknologi /Hjelpemiddelformidling håndterer oppsett av trygghetsalarmer. Kompetanseheving og oppdatering på teknologiutvikling satt i system. Enheten er benyttet som ressurs i utprøvinger og opplæring i andre kommuner i Kongsbergregionen i forbindelse med forprosjekt velferdsteknologi. Beredskapsrutiner Regelmessige beredskapsøvelser som del av kommunens øvrige nødetater minst en gang årlig (og frekvens for test av beredskap for tilgjengelig kommunikasjon) Oppgitt skriftlig svar: Usikker på om dette finnes Følger sykehusets rutiner. Legevakt har også egne rutiner for test av mottak dersom det går for lang tid mellom alarmer som kommer inn. Egne rutiner dersom mottak faller ned. Andre forhold / tilleggskommentar fra kommunene

12 Notodden Tinn Kongsberg Dagens bemanning ved legevakt er vant til å rullere på oppgaver som legevaktsentral, legevaktsykepleier og korttidsavdeling (KAD). Responssenter for velferdsteknologi er ikke drøftet med personalet. Dagens bemanning bestående av 14 sykepleiere som er vant til å rullere mellom legevakt og korttidsavdeling er positive til responssenter og ønsker dette lokalisert til Rjukan. Sak om eventuell flytting / samlokalisering av legevakt behandles i Tinn kommune senere i juni. Det vil ved eventuell flytting bli lagt til rette for lokaler til responssenter dersom dette anbefales lagt til Tinn. Kongsberg har over lang tid satset på og bygget kompetanse på velferdsteknologi, både teknisk og medisinsk. Drifter i dag alt forbundet med trygghetsalarmer selv. Dette har bidratt til en utvikling av tjenesten i tråd takt med teknologisk utvikling. Avdelingsleder ved enhet Rehabilitering og velferdsteknologi har videreutdanning i helseteknologi. Har fungert som prosjektleder i regionalt forprosjekt og deltar i 20% stilling i regionalt velferdsteknologiprogram. 3. Tilleggstjenester responssenter Kostnader til drift av responssenter bør sees i sammenheng med mulige gevinster som kan oppnås ved at responssenteret utfører flere oppgaver som kan redusere belastning i andre tjenester. Det varsles at kommende nasjonale anbefalinger om responssenter også vil si noe om mulige tilleggstjenester. Rådmannsutvalget har gitt Kongsbergregionen i oppdrag å utvikle planer for tilleggstjeneste i responssenter. Erfaringer fra utprøvinger av elektroniske medisindispensere og GPS i kommuner i Kongsbergregionen viser at brukergrensesnittet på praktisk bruk av enhet som skal utplasseres hos bruker oftest er enkel og oppfattes som overkommelig for tjenesten å ta i bruk. Når det gjelder tilhørende programmer/web-løsninger hvor oppsett og innstilinger skal gjøres, finner tjenesten dette utfordrende. Det handler om å få til nødvendig opplæring, tilgangsstyring og ikke minst det å finne tid til å administrere løsningene ute i tjenestene. Dette er en oppgave et responssenter vil kunne avlaste tjenestene med. Enkelte kommuner har uttalt at det ikke vil være mulig å skalere velferdsteknologi i deres helse og omsorgstjenester uten at en spesialisert bemanning utfører disse oppgavene. Et responssenter vil i denne sammenheng fungere som et ressurssenter for kommunene og kan også tilby noe support. Andre tilleggsfunksjoner som foreslås tillagt responssenter er: Teknisk overvåking av velferdsteknologi og trygghetsalarmer. Kunne iverksette nødvendig beredskap ved feil eller nedetid. Følge opp tilbakemeldinger fra tjenesten knyttet til løsning og videre ha kontakt med leverandører. Koordinerende rolle i alarmanrop hvor det er aktuelt å tilkalle nødetater i tillegg til kommunal tjeneste. Overvåke elektronisk meldingsutveksling teknisk. Eventuelt også helsefaglige varsler for kommuner som melder det som utfordrende å ivareta dette hele døgnet. Levere styringsdata til kommunene gjennom å ta ut statistikk knyttet til bruk av trygghetsalarmer og velferdsteknologi. «Ett telefonnummer» utenfor kontortid i hjemmetjenesten.

13 4. Økonomi Det er avsatt investeringsmidler til anskaffelse av responssenterløsning Kongsbergregionen. Hver kommune har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer i Kostnadsnivået på en innovativ offentlig anskaffelse av responssenterløsning er vanskelig å anslå, da leverandørene i denne fasen ikke vil oppgi kostander, kun funksjonsbeskrivelser. Her må kommunene i Kongsbergregionen ferdigstille en kravspesifikasjon, deretter vekte de ulike kravene, slik at man kan vurdere funksjoner opp mot kostander til investering og drift av løsning. Det er foretatt beregninger på kostnader knyttet til bemanning av responssenter ut fra det som forventes å komme i nasjonale føringer høsten Andre kommuner i Buskerud og Telemark har fattet interesse for Kongsbergregionens arbeid innen saksutredning for felles responssenter i regionen. På sikt kan man tilby andre kommuner å slutte seg til regionalt responssenter, noe som vil medføre reduksjon av driftskostnader. Det er inngått samarbeid med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune om felles utredning av mulighetene for felles responssentertjenester etablert i Kongsbergregionen. Vurdering: Tilrettelegging for og utnyttelse av velferdsteknologi vil være helt sentralt i fremtidens helseog omsorgstjenester. Det ligger store gevinster i bruk av velferdsteknologi, men det vil bl.a. kreve omlegging av tjenestene og nytenkning. Tjenesteinnovasjon og kompetanseheving vil være sentralt. Implementering av velferdsteknologi vil være resurskrevende for alle kommuner. Etter rådmannens vurdering vil kommunen være helt avhengig av et større samarbeid for å lykkes med en slik satsning. Det er avsatt midler i Kongsbergregionen til anskaffelse av responssenterløsning. Det er pr. nå knyttet usikkerhet til driftskostnadene. Kostnader til drift av responssenter bør imidlertid sees i sammenheng med mulige gevinster som kan oppnås. For eksempel: Funksjoner og arbeidsoppgaver tillagt responssenter kan avlaste andre tjenester i kommunene. Responssenter kan fungere som ressurssenter for kommunene Potensiale for tilknytning av flere kommuner kan medføre reduserte driftskostnader for kommunene i Kongsbergregionen på sikt. Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Rollag kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. Videre at man slutter seg til prosessen om anskaffelse og drift av felles løsning, og at etableringen av regionalt responssenter for velferdsteknologi lokaliseres til Kongsberg legevakt. Konklusjon: 8. Rollag kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. 9. Rollag kommune slutter seg til prosessen om anskaffelse og drift av felles responssenterløsning. Det tas forbehold inntil antall deltakende kommuner og kostnadsfordeling for driftsbudsjettet er avklart, og sett i forhold til økonomiplan og handlingsprogram Rollag kommune slutter seg til Rådmannsutvalgets faglige vurdering om etablering av regionalt responssenter for velferdsteknologi på Kongsberg legevakt. Vedlegg: Mandat Regionalt program for velferdsteknologi

14

15 Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi

16 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter og oppfølging 6 8 Risikoanalyse og kvalitetssikring 6 9 Tidsplan og milepæler 6 10 Budsjett og finansiering 7

17 1 Innledning/bakgrunn Velferdsteknologi handler om å finne løsninger for hvordan folk kan få bo lengre i sitt eget hjem og samtidig være trygge på at de får den hjelpen de trenger. Det handler om hvordan en 11- åring med kronisk sykdom kan bli med på leirskole og samtidig være sikret riktig medisinering. Det handler om hvordan personalet i hjemmetjenesten og på institusjonene kan bruke mer tid på den enkelte og mindre tid på infrastruktur. Velferdsteknologi handler ikke om tekniske løsninger, men om hvordan vi kan bruke teknologi til å gi enda bedre trygghet og omsorg til brukerne samtidig som behov og krav blir større og mer krevende å levere. I januar 2015 avsluttet Kongsbergregionen sitt forprosjekt for velferdsteknologi. Forprosjektet har etablert og driftssatt noen velferdsteknologiske piloter i alle kommunene. Det vises til sluttrapport fra Forprosjektet for detaljert oversikt og erfaring med disse pilotene. I sluttrapporten konkluderes det med at kommunene i Kongsbergregionen bør samarbeide videre om en koordinert satsning på velferdsteknologi. Videre ble det besluttet å utarbeide et program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen. Programmet går over fire løp der tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering ligger som en overbygning i hele prosjektet. Videre skal programmet teste piloter iht behovasanalysen, iverksette nødvendige kompetansetiltak og gjøre nødvendige anskaffelser for infrastrukturen som kreves for de løsninger programmet iverksetter. 2 Nåsituasjon Velferdsteknologi tas i stadig økende grad i bruk i Kongbergregionen. Kommunene har alle i lang tid hatt trygghetsalarmer i drift, både analoge og digitale, men sensorer til disse er i varierende omfang i bruk. Det er en økende bevissthet rundt bruk av velferdsteknologi på institusjoner etter forprosjektet «Digitalt nattilsyn». Kongsbergregionen har gjennom en forstudie og et prosjekt i velferdsteknologi, gitt økt bevisstgjøring i kommunene i bruk av velferdsteknologi. Prosjektene har bidratt til samhandling mellom kommunene, og økt oppfattelsen på nytteverdien i bruk av velferdsteknologi. Erfaringer fra prosjektene viser at mange ansatte opplever velferdsteknologi som vanskelig å forstå, vanskelig å engasjere seg, noe som er forbeholdt de få og som ikke omhandler dem. Piloter har vært et virkemiddel for å støtte opp under kommunenes behov for skrittvise implementeringer av utstyr. Nåsituasjonen tilsier at det er nødvendig å ta samarbeidet i regionen videre, men dette må være realistisk og ta utgangspunkt i den enkelte kommunens behov. Dagens praksis må videreutvikles og forbedres. Det ligger store gevinster i bruk av velferdsteknologi, men det krever omlegging av tjenestene og nytenkning. Økt effektivitet i tjenesteytingen, bidrar til bedre ressursutnyttelse og ivaretagelse av brukerne. Ansatte kan benytte tiden mer effektivt og bistå brukerne på en annen måte enn i dag. Implementering av velferdsteknologi i Kongsbergregionen vil være resurskrevende for alle kommunene, og bør gå over en lang periode. Tjenesteinnovasjon og kompetansehevning må stå i fokus. IKT-struktur, rammeavtaler, opplæringsplaner og utstyr må på plass. Prosjektene viser at det ikke finnes gode arenaer for utveksling av kunnskap og erfaringer i

18 kommunene, noe som er elt essensielt for å videreutvikle tjenestetilbud og kompetanse. Dette fordrer tett og systematisk samarbeid kommunene imellom, samt internt mellom tjenestene i den enkelte kommune. 3 Mål og rammer Mål: Programmet skal avklare behov hos brukere av velferdstjenester i Kongsbergregionen, teste og finne løsninger på disse behovene som fungerer positivt for brukeren og den som leverer velferdstjenesten. Sammen med de lokale Helse- og omsorgssjefene skal programmet gjennomføre nødvendige organisasjonstiltak som samordner tiltakene med de konkrete arbeidsoppgavene. Programmet skal som eget prosjekt anskaffe og etablerer digitalt alarmmottak og bytte ut og implementere digitale trygghetsalarmer. Det ligger i prosjektet å vurdere om en alarmsentral skal være for Kongsbergregionens kommuner alene, i samarbeid med andre regioner eller om programmet skal bidra i etableringen av en nasjonal alarmsentral. Programmet skal avklare kompetansebehov og iverksette nødvendige kompetansetiltak i alle ledd i de berørte organisasjonene. Rammer: Programmets varighet er satt til med et samlet budsjett på kr ,-. Programmet dekkes av eksterne midler. Anskaffelse av digitale trygghetsalarmer dekkes av den enkelte kommunes budsjett. 4 Omfang og avgrensning Programmet skal bidra til at kommunene i de neste 3 årene kommer betydelig lengre i forhold til å ha tatt i bruk velferdsteknologi på en hensiktsmessig måte og gjennom dette sikre at alle kommunene i regionen innen 2020 har tatt i bruk velferdsteknologi som en integrert del i sine tjenester. Programmet skal også bistå kommunene i å gjennomføre en nødvendig utskifting av dagens analoge trygghetsalarmer med tilhørende mottak og legge tilrette for at kommunene i regionen kan etablere samarbeid om et felles alarmmottak for velferdsteknologi dersom dette blir ønskelig. Programmet skal i tillegg bistå de kommunale helse- og omsorgstjenestene i å gjennomføre tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering knyttet til implementering av velferdsteknologiske løsninger. Skissen nedenfor viser at programmet søkes gjennomført via 4 ulike prosjektløp/delprosjekter. Det er viktig at disse løpene blir koordinert på en helhetlig og hensiktsmessig måte.

19 Programmet skal gjennomføres innen økonomiske rammer nærmere beskrevet i kapittel Organisering Programmet skal organiseres og gjennomføres i henhold til PLP (ProsjektLederProsessen). Eierskapet til programmet ligger hos de deltakende kommunene som A-eiere. Ansvarsforholdene i programmet ivaretas slik: Oppdragsgiver: Kommunene i Kongsbergregionen Programansvarlig (PA): Daglig leder i Kongsbergregionen Styringsgruppe: Rådmannsutvalget Programkoordinator (PK): Programansvarlig oppnevner prosjektleder i samråd med styringsgruppa. Det oppnevnes tre prosjektledere i 20% stillinger med ansvar for gjennomføringen av løp 2,3 og 4 (se punkt 4). Disse rapporterer til prosjektkoordinator. Prosjektgruppe: Helse- og omsorgsnettverket samt representanter fra berørte arbeidstakerorganisasjoner, utgjør prosjektgruppa.

20 6 Ressursbruk Programmet organiseres med en prosjektkoordinator (100%), tre frikjøpte prosjektledere (20%) og tekniker (30%). Ytterligere kostnadsposter i programmet vil være: Drift av pilotløsninger Prosjektkostnader (husleie, bevertning mm) Utvikling elæring Ytterligere kompetansetiltak Anskaffelse, implementering og drift av alarmmottak Egeninnsats i organisering, opplæring og deltakelse. Kommunene må selv påregne utgifter ved bytte av trygghetsalarmer. Se budsjett kap Beslutningspunkter og oppfølging Det foreslås følgende beslutningspunkter i programperioden: 1. Beslutning om programmets mandat, innhold og finansiering Beslutning om felles strategi for velferdsteknologi Beslutning om revidert budsjett for 2016 og Beslutning om fremtidig organisering av alarmmottak Beslutning om anskaffelse av infrastruktur / digitalt alarmmottak Beslutning om programmets avslutning Prosjektet følges opp i forhold til ordinære prosjektoppfølgingsrutiner jfr. PLP. 8 Risikoanalyse og kvalitetssikring Det er identifisert følgende kritiske suksessfaktorer: 1. Manglende resurs og kompetanse knyttet til prosjektledelse i prosjektperioden. 2. Kommunene bidrar ikke med tilstrekkelig ressurser/kompetanse. 3. Manglende kobling til eventuelle planlagte/iverksatte lokale aktiviteter i kommunene.

21 4. Manglende samarbeid mellom prosjektet, Kongsbergregionen og eksterne aktører. 5. Leverandørmarkedet trenger tid på å tilpasse seg ny nasjonal standard i velferdsteknologi. 6. Endrende betingelser underveis i prosjektet. Det anbefales at de kritiske suksessfaktorene følge opp: 1. Frikjøp av ressurser med riktig kompetanse knytte til prosjektledelse. Evt. lyse ut eksternt. 2. Forankring og forpliktelse gjennom vedtak i rådmannsutvalget og helsenettverket. Kommunene må forplikte seg til å stille med medlemmer i arbeidsgruppene. 3. God informasjon lokalt i hver kommune om hensikten med prosjektet. 4. Tett kobling og oppfølging mellom Kongsbergregionen, kommunene og eksterne aktører. 5. Prosjektet må fortløpende holde seg oppdatert og følge utviklingen i markedet. 6. Utarbeide klare tidsplaner for gjennomføring av milepæler og fortløpende vurdere prioritering av disse. Nummeringen henviser til de angitte kritiske suksessfaktorene overfor. Uforutsette forhold vil kunne medføre at man må forlenge prosjektperioden. 9 Tidsplan og milepæler Som beskrevet tidligere foreslås programmet organisert i 4 ulike prosjektløp/delprosjekter. En tidlig aktivitet i etableringen av programmet vil være å utarbeide mer detaljerte tidsplaner og milepæler. Foreløpig kan man se for seg disse slik:

22 10 Budsjett og finansiering Følgende kostnader legges til grunn for prosjektets finansieringsbehov: Program Velferdsteknologi kostnader Totalt Programkoordinator i 100 % stilling (9 mnd i 2015 deretter 12 mnd) Frikjøp prosjektledere for hvert løp (20 % pr. Løp I 9 mnd i deretter 12 mnd) FriKjøp tekniker i 30 % stilling i 12 mnd Drift pilotløsninger Prosesskostnader (husleie, bevertning mm) Utvikling elæring kommunikasjonsrådgivning Utvikling elæring videoproduksjon/annet Kjøpte tjenester div. Rådgivning Kompetansetiltak Anskaffelse implementering og drift av alarmmottak Bytte dagens trygghetsalarmer Dekkes av kommunale budsjetter Totalt Etableringen av programmet forutsetter at ovennevnte kostnader blir finansiert gjennom eksterne midler. Det bemerkes at størrelsen på tilgjengelig midler vil kunne påvirke hvilke aktiviteter som blir gjennomført når. Det bemerkes at man uavhengig av ekstern finansiering kan videreføre noe samarbeid i 2015 om de pilotene som allerede er etablert. Dette dekkes via ubrukte midler fra forprosjektet og omhandler frikjøp av prosjektleder i 20 % og tekniker i 20 %. Dette vil imidlertid være en minimumsløsning som ikke realisere de mål for programmet som er beskrevet i kapittel 3 Mål og rammer. Kommunene vil i tillegg bidra med betydelig egeninnsats knyttet til deltakelse i programmet og delprosjektene.

23 ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen Til Rollag kommunestyre Eldrerådet fattet i sitt møte følgende uttalelse til sak om: Regionalt responssenter for velferdsteknologi: Under punktet «Omfang og avgrensing> finner en bl. a. følgende formulering: «Programmet skal bidra til at kommunene kommer betydelig lenger i forhold til å ta i bruk velferdsteknologi på en hensiktsmessig måte og gjennom dette sikre at alle kommunene i regionen innen 2020 har tatt i bruk velferdsteknologi som integrert del i sine tjenester.» Rollag eldreråd har tro på velferdsteknologi kan gi eldre og for så vidt andre grupper et bedre liv. Forutsetningen må imidlertid være at teknologien ikke blir en erstatning for omsorg og varme hender i eldreomsorgen. Eldrerådet vil dessuten påpeke at mange eldre vil være skeptiske og engstelige til bruk av teknologi i hverdagen. Ukjente løsninger kan resultere i angst for det nye og på den måten skape en utrygg og dårligere livssituasjon for enkelte. Eldrerådet ser av den grunn for seg et betydelig behov for informasjon og opplæring både for brukere og pårørende relatert til ny teknologi. Eldrerådet foreslår derfor at Rollag formannskap legger vekt på behovet for informasjon og opplæring for brukere og pårørende i forbindelse med behandlingen av programmet og at dette i kommer tydelig til uttrykk i programteksten. Rollag kommune Else Berit Grette Enhetsleder fellestjenesten

24 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 140 Saksmappe : 2016/568 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Dag Åsmund Bilstad Planstrategi høringsutkast MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyre /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel søkes rullert innen inneværende valgperiode i tråd med planlagt framdriftsplan, og i tråd med høringsutkastet til kommunal planstrategi for Rollag I medhold av Plan og bygningsloven 10-1 vedtas det fremlagte høringsforslaget til kommunal planstrategi for Rollag kommune Forslaget til vedtak offentliggjøres i minimum 30 dager. 3. Endelig vedtak på kommunal planstrategi gjøres i etterkant av høringsperioden, i første mulige kommunestyremøte, jf. vedtatt møteplan. Behandling i Formannskapet : Even Røed foreslo følgende tillegg i punkt 1 Kommuneplanens samfunnsdel med hovedfokus på næringsutvikling Innstillingen med E. Røeds forslag til endring ble enstemmig vedtatt Vedtak/innstilling Formannskapet : 4. Kommuneplanens samfunnsdel med hovedfokus på næringsutvikling og arealdel søkes rullert innen inneværende valgperiode i tråd med planlagt framdriftsplan, og i tråd med høringsutkastet til kommunal planstrategi for Rollag I medhold av Plan og bygningsloven 10-1 vedtas det fremlagte høringsforslaget til kommunal planstrategi for Rollag kommune Forslaget til vedtak offentliggjøres i minimum 30 dager. 6. Endelig vedtak på kommunal planstrategi gjøres i etterkant av høringsperioden, i første mulige kommunestyremøte, jf. vedtatt møteplan.

25 Bakgrunn Plan og bygningsloven 10-1 stiller krav om at det utarbeides en planstrategi (plan for planleggingen) minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyret. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Fakta Planstrategien er ingen rettsgyldig plan, men legger føringer og prioriteringer for videre planlegging. Det er ikke krav til at planstrategien skal legges ut på offentlig ettersyn/høring, men forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det vil også være naturlig å sende det til orientering til regionale myndigheter samt legge det ut på kommunens hjemmeside. Administrasjonen har utarbeidet forslag til planstrategi for behandling i henholdsvis formannskapet og i kommunestyret. Planstrategi og aktuelle interkommunale planer/planprosesser som har vært ansett som aktuelle, er også drøftet med nabokommunene Flesberg og Nore og Uvdal. Arbeidet med planstrategien er gjennomført som internprosess med ledergruppe og medarbeidere, samt drøftet med formannskapet ved oppstart og underveis i arbeidet. Vurdering Planstrategien baserer seg for en stor del på forrige rullering og oppdatering av denne ut fra utviklingstrekk, status og behov man ser per nå. Avklaringene med Flesberg og Nore og Uvdal underveis i arbeidet har vist at vi også framover vil ha nytte av felles planprosesser på flere områder, og dels kan utvikle felles planer. På en del områder har man likevel nødvendig behov for selvstendige planprosesser og planer. Planstrategien angir status, utviklingstrekk og forslag til en samlet plan. Videre angir det tidspunkt for når man anbefaler en rullering mv av eksisterende planer, samt utvikling av helt nye planer eller innlemmelse av planer i nye og mer helhetlige planer. På denne måten å søke å få et planregime som gir mest mulig tjenlig inndeling, men samtidig mest mulig helhetlige planer. Planstrategien anbefaler en rullering av kommuneplanens samfunnsdel i perioden Hovedgrunnen for dette er den varslede avviklingen av hjørnesteinsbedriften KA- Rollag i løpet av Den ekstraordinære innsatsen gjennom omstillingsprogrammet mv. vil gi viktig kunnskap for å revidere eller rullere ny plan for utviklingen av samfunnet Rollag, nettopp i denne perioden. Samtidig har vi erfart positive effekter av omstillingsarbeidet, og at det er mulig å bremse opp og sågar endre retning på utvikling gjennom helhetlig omstilling. Også på andre områder er det behov for rullering og dels nye planer, for å kunne møte framtiden og behovene på best mulig måte. Planstrategien angir de overordnede planene man ser nødvendige å beholde, rullere eller revidere, utvikle, evt. oppheve eller innlemme i andre planer.

26 Rådmannens konklusjon 1. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel søkes rullert innen inneværende valgperiode i tråd med planlagt framdriftsplan, og i tråd med høringsutkastet til kommunal planstrategi for Rollag I medhold av Plan og bygningsloven 10-1 vedtas det fremlagte høringsforslaget til kommunal planstrategi for Rollag kommune Forslaget til vedtak offentliggjøres i minimum 30 dager. 3. Endelig vedtak på kommunal planstrategi gjøres i etterkant av høringsperioden, i første mulige kommunestyremøte, jf. vedtatt møteplan. Vedlegg: Planstrategi tabell Høringsutkast Planstrategi Rollag kommune

27 Vedlegg 1 Planstrategi - tabell overordnede planer 1 Overordnede planer Mrk Senere Økonomiplan og kommuneplanens handlingsprogram * Rull. Rull. Rull. Rull. 2 Kommuneplanens samfunnsdel * Rull. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med 3 beredskapsplaner * Rull. 4 Plan for helse, miljø og sikkerhet (2011) 5 Kommuneplanens arealdel * Rull. Rull. 6 KDP Vegglifjell (2010) 20/21 KDP randområde Trillemarka, vurderes 7 innlemmet i arealdelen Rull. Sentrumsplaner Rollag og Veggli (består av flere 8 reguleringsplaner) Rev. ved behov 9 Omstillingsplanen * Rev. 10 Handlingsprogrammet for omstillingsplanen Rull. Rull. Rull. Rull. 11 Trafikksikkerhetsplan *, IK (?) Rull. 12 Klima og energiplan (2012) *, IK Rull. 13 Investeringsplan vei (2009) Rull. Investeringsplan vannforsyning ( ) Innlemmes også plan for avløp og overvann. Rull. 15 Beredskapsplan skogbrann og hytteområder IK (?) Ny Boligplanen ( ) med handlingsdel ( ) Rull. Barnehageplan ( ) - Herunder vurdere bruk av Rollag skole til 17 formålet Rull. 18 Handlingsplan mot mobbing - for trivsel * Rull. Kvalitetsutviklingsplan for skolene i Numedal Rull ( ) IK 20 Plan for skolefritidsordningen IK Ny Rull. 20 Helse og omsorgsplan, med handlingsplaner - Innlemmes dagens psykiatriplan, plan for helse, rus og vold i nærrelasjoner og evt. andre aktuelle 21 plantema. *IK (?) Rev. 22 Ruspolitisk handlingsplan ** Ny 23 Alkoholpolitisk handlingsplan (2012) * Rull. 24 Den kulturelle skolesekken Rull. KDP for idrett og fysisk aktivitet med 25 handlingsprogram Rull. Plan for bosetting og integrering (Flyktningeplan) 26 (2012) IK Rull.

28 Felles kulturplan for Flesberg, Rollag og Nore og 27 Uvdal kommune IK Ny 28 Skiltplan Ny 29 Kulturminnevernplan IK Ny Forklaring til tegn/forkortelser: *) Lovpålagt **) Det bør være et samarbeid mellom NAV, kommunehelsetjenesten og sentraladministrasjonen og skje i et interkommunalt samarbeid IK) Interkommunal plan. Et evt (?) anviser at det må avklares nærmere hvorvidt det bør skje helt eller delvis som interkommunal plan. Ny) Utarbeidelse av ny plan Rull.) Rullering av eksisterende plan Rev.) Revisjon av eksisterende plan 2

29 Planstrategi Rollag kommune Høringsforslag pr

30 Innhold 1. Innledning Planprosessen for rullering av planstrategi Overordna rammer og føringer, samt utfordringer Nasjonale føringer Samfunnssikkerhet Folkehelse og forebygging FN s barnekonvensjon Flyktningsituasjonen Reformen i kommune- og fylkesstruktur Næringsforhold og globale endringer Regionale føringer Andre viktige føringer for Rollag kommune Samfunnsdelen av kommuneplanen Omstillingsplanen og årlig handlingsdel Økonomiske og næringsmessige rammebetingelser Samfunnsutviklingen i Rollag kommune Siste utvikling Særskilte utfordringer og muligheter Erstatning for tap av arbeidsplasser i hjørnesteinsbedriften Hytteutvikling, handel og service Godt offentlig tjenestetilbud Tiltrekke seg en tilstrekkelig stor andel av veksten i befolkningen Gjeldende planer, status og plan for revidering Økonomiplan og kommuneplanens samfunnsdel Samfunnssikkerhet Folkehelse Planbehov og forhold til andre planprosesser lokalt og regionalt Omstillingsarbeidet Kommunereform og interkommunalt samarbeid Nødvendige nye planer, rullering og revisjon av planer i valgperioden Deltakelse i interkommunalt samarbeid om planarbeid Arbeidsform i forbindelse med gjennomføring av planene

31 1. Innledning Iht. plan- og bygningsloven 10-1 første ledd skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med kommunal planstrategi er å sette fokus på planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men en «plan for planleggingen». Planstrategien vil måtte angi hovedrammer og viktige satsninger for kommunen, og det må legges opp til en fleksibilitet i forhold til endrede behov og forutsetninger underveis. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen, og kan fravikes dersom det er gode grunner for det. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planstatus og nye planbehov i valgperioden. Planstrategien bør inneholde: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Videre heter det i 10-1 tredje ledd at ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvor omfattende og detaljert planstrategien skal være, ut fra de behov som foreligger. Omfanget og detaljeringsgraden skal ikke være mer omfattende enn nødvendig for å ta stilling til om gjeldende kommuneplan fortsatt skal gjelde uten endringer, eller om den skal revideres. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11 jf fjerde ledd. Rollag kommune valgte dette i 2010, da det var hensiktsmessig å utarbeide og behandle planstrategien som del av planprogrammet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Den reviderte kommuneplanens samfunnsdel ble sluttbehandlet i kommunestyresak 21/11 den 5. mai Arbeidet kan basere seg på relativt nye og bredt involverende kommuneplanprosesser, og rulleringen av planstrategien skal i denne omgang følge reglene i plan- og bygningsloven kapittel 10 om kommunal planstrategi. 2. Planprosessen for rullering av planstrategi Arbeidet med rulleringen av planstrategien er gjennomført i perioden fra februar til august Arbeidet er gjennomført i regi av rådmannen, og gjennomført i samarbeid med ledergruppe og flere administrative ressurser. Dag Åsmund Bilstad, samfunnsutvikler i Rollag kommune, har ledet 3

32 prosessen og sluttført høringsutkastet. Formannskapet har vært involvert i arbeidet, både ved oppstart og underveis i arbeidet. I tillegg har det gjennom egne møter også vært involvering av administrasjonen i nabokommunene Flesberg og Nore og Uvdal. Dette for drøfting av hvor det sees som aktuelt å gjennomføre framtidige felles planprosesser i et større samarbeid. Rollag kommune er også del av Kongsbergregionsamarbeidet. Regionale planprosesser som skjer her eller i andre samarbeidsallianser, er søkt å innlemmet ut fra oversikt man har pr nå. 3. Overordna rammer og føringer, samt utfordringer 3.1 Nasjonale føringer En rekke statlige og nasjonale føringer er gjeldende. Noen av disse omtales særskilt nedenfor Samfunnssikkerhet Fra statlig hold er det et særskilt fokus på samfunnssikkerhet, både knyttet til de naturgitte og virksomhetsbaserte forhold. Også ikke-ønskede tilsiktede hendelsene (terror) har fått grunnlag for et større fokus generelt Folkehelse og forebygging Folkehelse et særskilt, sentralt og tidsaktuelt moment, også i kommunal planlegging og planstrategi. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har negativ innvirkning på helsen (jf. Folkehelseloven 3). I folkehelseloven som ble satt i kraft 1. januar 2012, er planlegging vektlagt som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og folkehelseloven er tett koblet til plan- og bygningsloven. Ifølge folkehelselovens kap.2, 4-5 skal kommunene fremme folkehelse og ha oversikt over helsetilstanden blant befolkningen. Oversikt over folkehelseutfordringene i de enkelte kommunene skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet i plan- og bygningsloven. Folkehelseprofilene, utarbeidet av Folkehelseinstituttet, er et virkemiddel som kan bistå kommunene med å få en oversikt over helsa blant befolkningen. Et interkommunalt og flerårig prosjekt er igangsatt av kommunene i Numedal. Prosjektet er kalt «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Dette innebærer kartlegging og utviklingsarbeid som skal innhente kvalitative data gjennom medvirkning fra befolkningen om hva som fremmer og hemmer deres helse i nærmiljø og lokalsamfunn. Arbeidet og resultatene vil kunne gi viktige innspill og grunnlag for framtidige planer, tiltak mv FN s barnekonvensjon FN s barnekonvensjon vedrører Norges forpliktelser for å sikre barns rettigheter i alle deler av samfunnet, også i kommunenes virksomheter. Den gjelder både barn generelt, samt barn som er spesielt utsatt eller har spesielle behov. Konvensjonen og oppfølging av denne skal gjenspeiles i så vel regelverk, bevilgninger, veiledning, rutiner, kunnskapsutvikling, kunnskapsspredning mv. Selv om Norge ansees som et godt land å vokse opp i, er det likevel mye som kan bli bedre for en del av våre barn, og Rollag kommune har sitt viktige delansvar overfor barna her. 4

33 3.1.4 Flyktningsituasjonen Norge har et ansvar for å bidra i å hjelpe i situasjonen som har oppstått med den store og ekstraordinære folkestrømmen som har oppstått den siste tiden. Situasjonen vil kunne endres over tid, men kommunene får en viktig rolle i å kunne bosette og integrere. Dette vil også medføre ekstra innsats lokalt, men kan også gi muligheter som vi ellers ikke kunne opplevd å få Reformen i kommune- og fylkesstruktur Det pågår en politisk prosess omkring kommune- og fylkesstrukturer, som også kan gi viktige føringer for vår kommune. Det interkommunale samarbeidet har pågått over tid i både Numedal og i Kongsbergregionen, og dette har vist seg nyttig og tjenlig i en rekke sammenhenger. Endringer som vil kunne skje framover, kan påvirke også lokale planprosesser. Planstrategien påviser imidlertid, helt uavhengig av disse prosessene, hvor man har behov for og når man bør ta sikte på å få etablert planer for lokalsamfunnet her Næringsforhold og globale endringer En kraftig endring for norsk næringsliv etter en opplevd nedgang i oljepris og oljerelatert sysselsetting vil påvirke innsatsområder i så vel staten, fylkene og kommuner i mesteparten av Norge. Rollag kommune vil også bli påvirket av den omfattende endringen som har skjedd, men på kort sikt vil sannsynligvis reetablering av ny virksomhet etter planlagt nedlegging av KA-Rollag i 2018 nok måtte få størst fokus. Men de globale og nasjonale endringer, vil både gi føringer og forhåpentligvis også kunne utløse muligheter vi tidligere ikke hadde, forut oljekrisen. 3.2 Regionale føringer Regional planstrategi og Buskerud fylkeskommunes ulike planer og tiltaksområder gir føringer også overfor Rollag kommune. I tillegg kommer blant annet planer og tiltaksområder for Kongsbergregionen. Dette må det tas hensyn til ved lokal planlegging og gjennomføring. Rollag kommune har så vel på regionalt nivå, som på statlig nivå, muligheten til å posisjonere seg for å påvirke aktuelle planer, men også for å benytte virkemidler som måtte komme. Lokale planer er som regel en forutsetning for å være posisjonert når mulighetene byr seg. 3.3 Andre viktige føringer for Rollag kommune Overordnet styrings- og strategidokument for , Kongsbergregionen 1. Omstillingsplan for Rollag, Rollag kommune, med handlingsplan (årlig tiltaksplan) 2. Det er gitt ekstraordinær støtte fra Buskerud fylkeskommune/innovasjon til omstillingsarbeidet, med forventning om også kommunal satsning på omstilling i samarbeid med næringsliv og aktører i og utenfor kommunen. Forskrift om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. 3.4 Samfunnsdelen av kommuneplanen Kommunens overordnede plan for utvikling av samfunnet Rollag, kommuneplanens samfunnsdel , ble vedtatt mai Det vises til vedtatt dokument for fullstendig oversikt over målsettinger, hovedstrategier og satsningsområder 3. 1 Se 2 Se 3 Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 5. mai

34 Overordnet mål: Øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og 1600 i Hovedstrategiene for å oppnå positiv folketallsutvikling i Rollag er: Omdømmebygging Bolyst Tilgang på arbeidsplasser Valgte satsningsområder er: Omdømmebygging Folkehelse Næringsutvikling Steds- og områdeutvikling Barn og unge Infrastruktur og kommunikasjon Omdømmebygging, folkehelse og barn og unge er overordnede satsningsområder som skal inngå i de andre satsningsområdene. 3.5 Omstillingsplanen og årlig handlingsdel Rollag kommune oppnådde omstillingsstatus i 2011 og har siden dette jobbet målrettet med å både omstille samfunnet og utløse potensialet for et mer robust næringsliv. Gjennom ekstraordinær støtte, samarbeid med Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune, næringslivet, lag- og foreninger og ildsjeler, har man oppnådd å etablere positivisme og engasjement. SSB s prognoser for folketallsutvikling er fortsatt gjeldende i sentral statistikk, men lokalt er folketallsutviklingen økt, på tross av de sentrale spådommer. Omstillingsprogrammet har jobbet på tre, og nå i det siste fire, innsatsområder: - Bolyst - Stedsutvikling - Næringsutvikling - Industriutvikling Kongsberg Automotive vedtok i oktober 2014 en avvikling av fabrikken i Rollag innen Dette har medført at industriutvikling har blitt et fjerde satsningsområde for omstillingsprogrammet. Omstillingsplanen og arbeidet som er gjennomført, har utløst flere positive effekter. Spesielt nevnes befolkningsvekst (ca 1400 innbyggere pr inngangen til 2016), flere arbeidsplasser, nye boliger planlegges i privat regi, omsetning i lokal varehandel og service øker og nye initiativ er i emning. Og dugnad er blitt et positivt begrep, da det gir samhold og det ser ut til å gi lyst til videre innsats for lokal utvikling. Omstillingsarbeidet er integrert del av så vel kommunal som privat og frivillig arbeid. 3.6 Økonomiske og næringsmessige rammebetingelser Gjennom flere år har Rollag kommune hatt en stram økonomi, noe som har begrenset det økonomiske handlingsrommet. Tiltak som blant annet innføring av eiendomsskatt og endringer i tjenestestrukturen på kommunale tjenester, har resultert i en bedring av kommunens driftsresultat. 6

35 Et positivt driftsresultat bidrar til økonomisk handlefrihet. Kommunestyret har hatt et uttrykt mål om at kommunens driftsbudsjett skal generere et netto driftsresultat på minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Kommunen har lykkes med positivt driftsresultat, men enkelte år et noe lavere resultat enn målsettingen. Kommunens næringsfond ble tidligere tilført årlige inntekter gjennom konsesjonsavgifter. Dette var inntekter som var øremerket næringsformål. Kommunen har ikke lenger slike inntekter, noe som gjør at kommunens midler til næringsformål også må genereres gjennom den løpende driften eller ekstern støtte. Omstillingsprogrammet og ekstern støtte til dette har vært avgjørende for å kunne stimulere til den ekstra innsatsen lokalt, og det forventes at dette kan videreføres i noe tid også framover. Den planlagte nedleggingen av Kongsberg Automotives virksomhet i Rollag i fra utløpet av 2017 vil ut fra analyser medføre et tap av minimum 125 direkte og indirekte arbeidsplasser. Avviklingen vil skje i etapper i perioden 2016 og Dette utgjør en betydelig del av våre private arbeidsplasser i kommunen. Analysene viste imidlertid at det ikke forventes innbyggernedgang på mer enn ca. 45 personer som resultat av nedleggingen. Analysen ble imidlertid gjennomført forut den store nedbemanningen i Kongsbergindustrien, og dette kan muligens medføre at nye analyser vil gi noe endrede scenarier. 4 Samfunnsutviklingen i Rollag kommune 4.1 Siste utvikling Status og utviklingstrekk har blitt relativt grundig vurdert i forbindelse med flere nyere planprosesser, især i forbindelse med omstillingsprogrammet for Rollag kommune. Folketallsutviklingen har etter en lengre negativ trend utviklet seg positivt, for deretter å stabilisere seg omkring ca innbyggere det siste året. Andelen eldre er relativt høy i kommunen, og vil bli høyere. Også derfor er også folketallsutviklingen viktig å snu i positiv retning. Rollag kommune har valgt å bruke betydelige ressurser i satsning på barn og unge, både i barnehager og i skolen, og satsningen videreføres både i egen regi og i samarbeid med nabokommuner for stadig å videreutvikle tilbudet. Strukturendring i skolen har nylig blitt gjennomført og evalueringen viser at det har gitt forventede og positive effekter. Det har vært en aktiv satsning på infrastruktur gjennom fiberutvikling i kommunen og i dalen generelt. Dette sikrer unge og eldre, samt ansatte og næringslivets mulighet for fortsatt å kunne bo, leve og arbeide med nødvendig kommunikasjonsløsninger, også i spredt bebygde områder. Dette er vesentlig for et samfunn hvor det store flertallet bor utenfor tettbygde strøk. Kommunen har vært aktiv i tilrettelegging for å sikre og bruke mulighetene for næringsutvikling basert på blant annet våre fjellområder, og skape økt bruk blant de mange fritidsbeboerne. En hovedutfordring er fortsatt å øke mulighetene for lokal verdiskaping og å utnytte mulighetene dette gir for varig verdiskaping i form av handel og service. Antall fritidsbeboere øker hvert eneste år, og gir kommunen og næringslivet stadig større muligheter for varig verdiskaping. Men det setter krav om oppdaterte sentrumsplaner og tiltak for å utløse enda større effekt i bygda. Handelsanalyser, stedsutviklingsarbeidet og bolysttiltak i regi av omstillingsprogrammet og kommunen (herunder oppdatering av reguleringsplaner for boliger i tettstedene Rollag og Veggli) ser ut til å tilrettelegge for positiv utvikling. Dette arbeidet må videreføres framover. 7

36 Rollag er en betydelig hyttekommune, og viktige tiltak er allerede i gang. Kommunen etablerte Vegglifjell vann- og avløpsselskap as, i samarbeid med grunneiere i området. Dette har utløst en betydelig oppgradering på Vegglifjell, og stadig flere hytter oppgraderer standarden, samt nye hytter får et forutsigbart og attraktivt tilbud om standard. Tilsvarende satsninger skjer i regi av private aktører også ellers i kommunen. Dette erfares å gi effekt gjennom økt bruk og miljømessig gode løsninger for framtiden, foruten at kommunen oppleves som en attraktiv hyttekommune gjennom antallet nye hytter som etableres pr år. Videre satsning med utgangspunkt i Idrettskolen er utredet, og man har utredet mulighet for å styrke og utvide tilbudet og å kunne bli et kompetansesenter for idrett, helse, natur og kultur. Idrettshall er også etablert i det siste. Den nå kommunalt eide Idrettsskolen er attraktiv som både skole og arbeidsplass, og med utviklingsplanene kan det styrke skolens tilbud og konkurranseevne, og bli en enda større ressurs for kommunen og Numedal. Imidlertid har det blitt opplevd en nedgang i søkere og det bør også være potensial for å realisere mer av planene for utvikling i tiden som kommer. Ledige næringslokaler ble kjøpt av kommunen i forbindelse med nedlegging av Quick sin produksjon i Veggli. Lokalene er fortsatt nær fullt ut utleid og i bruk av næringsliv i kommunen. Man har gjennom ny regulering av industriområdet tilrettelagt for ytterligere nye utvidelser av virksomheter, private og offentlige, på Veggli næringspark. Fossanåsen som tidligere helseinstitusjon og transittmottak står dessverre fortsatt ledig. Dette var tidligere lokaler som sysselsatte mange personer i og utenfor kommunen, som trenger nytt innhold og ny bruk. Rollag kommune har mye og rik natur, og Trillemarka Rollagsfjell er opprettet som naturreservat. Kommunen har også deler av Hardangervidda, som har en høy status i også internasjonal sammenheng. 4.2 Særskilte utfordringer og muligheter Erstatning for tap av arbeidsplasser i hjørnesteinsbedriften Hjørnesteinsbedriften Kongsberg Automotive (KA) er varslet å bli totalt avviklet innen ca. utgangen av Nye arbeidsplasser gjennom nye og eksisterende firma, i og utenfra kommunen, kan etableres i lokaler og eiendom her. Det krever imidlertid en særskilt innsats fra så vel næringsliv, offentlig virksomhet og ildsjeler. Omstillingsprogrammet og annen målrettet innsats vil være viktig å holde i gang, sannsynligvis også i flere år etter avviklingen av KA-Rollag Hytteutvikling, handel og service Ny kommunedelplan for Vegglifjell gir mulighet for videre utbygging og utvikling av destinasjon Vegglifjell med ca nye hytteenheter. Flere andre hytteområder i kommunen har også potensial for utvikling og verdiskaping. Rollag er allerede en relativt stor hyttekommune med ca hytter, og også nabokommunene har et betydelig potensial. Kongsbergregionen er en betydelig, tidlig og godt etablert hytteregion med mer enn hytter, som kan oppnå god utvikling i en sterk konkurranse med andre hytteregioner. Regionen er fysisk nær et betydelig og voksende marked. Dette gir selvsagt et stort potensial både under byggeperioden, men ikke minst styrkes muligheten for bærekraft i drifts- og videreutviklingsfasen. Hittil har fjellet vært viktig for minst tre generasjoner Rollinger. Andre viktige effekter er at det skaper tilbud i handelssentrum og bygdene som ellers ikke vil kunne bli like utviklet. Nettopp den varige verdiskapingen er sentral, også for destinasjonen Vegglifjell. En utredet plan for helårs tverrforbindelse mot Tinn, inkludert kombinert skitunnel som er i tråd med utviklingen i Norden og Europas langrennstilbud, kan gi Rollag særskilte muligheter for positiv utvikling, også for Kongsbergregionen som helhet. Bærekraften mht. miljø er forutsatt allerede avklart gjennom planprosessen for Vegglifjell, med tillegg av de føringene for utvikling som ellers må følges. 8

37 Utfordringen for Rollag kommune og aktørene blir å nyttiggjøre seg mulighetene for sosialt og økonomisk bærekraftige hyttesamfunn, og å kunne dra maksimal nytte av det i samfunnet Rollag forøvrig. Fremover handler det om å fortsette et allerede godt arbeide fra allerede involverte aktører, og involvering av nye aktører. Samarbeid om markedsføring med de øvrige attraktive hytteområdene i nabokommunene som allerede er i gang, bør kunne videreføres og forsterkes. Interessant er også de nye samarbeidskonstellasjonene som er utløst i næringslivet omkring så vel bygg, anlegg, service og handel Godt offentlig tjenestetilbud Kommunen har gode tjenester for innbyggere, både barn, unge, voksne og eldre. Kommunen har allerede besluttet både å se på videre samarbeid med nabokommuner og Kongsbergregionen for å sikre og videreutvikle dette tilbudet. Samtidig gir både sentrale og regionale myndigheter, og kommunens økonomiske rammebetingelser, klare føringer for kommunens egenaktivitet for en positiv utvikling. Viktige grep er blitt tatt for å sikre et handlingsrom for utvikling gjennom egen kommuneøkonomi. I tillegg er det nå etablert en ekstra økonomisk og kompetansemessig bistand for positiv utvikling. Et tilsynelatende bredt engasjement i næringslivet og lokalsamfunn er på plass, omstillingsarbeidet er i en ny fase. Utfordringen blir å fortsatt dra i den samme retning mot en utvikling som bidrar til å nå målet om en positiv folketallsutvikling og økt sysselsetting. Kommunens tjenestetilbud står helt sentralt for å gjøre kommunen attraktiv for både at dagens innbyggere velger å bli her, samt å gjøre seg attraktiv for ny tilflytting. Veksten i befolkningen på Østlandsområdet og i Buskerud vil etter all sannsynlighet fortsette. Utfordringen blir å gjøre totalpakken så interessant at folketallet stiger, også i Rollag kommune. Statistikken indikerer at trenden med nedgangen i befolkningstallet nå bør kunne ha blitt brutt, og innbyggertallet bør helst øke videre. I forbindelse med kommunens planstrategi er det derfor vektlagt både planer som direkte kan sikre og gi økt antall arbeidsplasser, men like fullt de planer som må til for å sikre blant annet et fortsatt godt tjenestetilbud, fortsatt god folkehelse, trivsel og utvikling blant innbyggerne og næringslivet, samt god beredskap og sikkerhet for innbyggerne, hyttebeboerne/tilreisende og næringslivet i kommunen. Også de statlige og regionale føringene er viktige å følge, for å sikre en positiv utvikling. Reguleringen av nye boligområder og privat engasjement for å utløse nybygging av boliger ansees som helt avgjørende for faktisk å utløse vekst i folketallet. Også andre grep gjennom boligplanen kan bidra positivt til dette i tiden som kommer Tiltrekke seg en tilstrekkelig stor andel av veksten i befolkningen I Norge har folketallet passert 5,2 millioner innbyggere i 2016, og innbyggertallet har økt raskt de siste årene. Økningen fra 4 til 5 millioner skjedde over en vel 30 års periode. Det er nå en utvikling som viser lavere vekst i antall nye innbyggere. 5 Gjeldende planer, status og plan for revidering Med bakgrunn i føringer, rammebetingelser og særskilte utfordringer nevnt ovenfor, har man valgt å gjennomgå de viktige og overordnede planer som allerede er etablert. Videre er det vurdert behov for rulleringer eller revisjon av eksisterende planer. I tillegg er det tatt med de nye planer som er sentrale eller lovpålagte å etablere i inneværende valgperiode. Det vises til vedlegg 1. Nærmere beskrivelse av de enkelte planenes formål, begrunnelse for utarbeidelse, rullering eller revidering er utdypet i de kommende kapitler. Enkelte temaplaner foreslås å innlemmes i overordnede planer ved framtidig rullering. 9

38 Utover de planene som står i tabellen her, har kommunen flere planer som er viktige for den sektor og målgruppe de er etablert for, men som er underordnet de overordnede planene. Disse er ikke medtatt i planstrategidokumentet. Dette for at planstrategidokumentet kan være det ene overordnede dokumentet som tas opp til rullering i forbindelse med starten av hver valgperiode. De underordnede planene har ofte et behov for hyppigere rullering, eller lettere kan slås sammen med andre, eller bli del av interkommunale planer gjennom valgperioden. Det presiseres at planstrategien ikke er bindende, og kommunen står fritt til annen prioritering av planarbeid, rullering, revisjon mv gjennom valgperioden. Oversikten skal bidra til bedre oversikt over planene, plansystemet og mulighet for prioriteringer. 5.1 Økonomiplan og kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan og handlingsprogram rulleres hvert år (vedlegg 1, pkt. 1). Kommuneplanens samfunnsdel (vedlegg 1, pkt. 2) anbefales rullert i forbindelse med nedleggingen av KA-Rollag og plan for dette, i løpet av 2017 til Det forventes at man da har en bedre basis og kunnskap for å kunne stake ut videre kurs i en fortsatt aktiv omstilling av samfunnet og næringslivet i Rollag. 5.2 Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet er del av de særlig viktige føringene fra stat. Både de klimatiske endringer vi opplever (skred, flom), betydningen av infrastruktur i funksjon, og viktig kraftindustri i kommunen og i dalen for øvrig, er momenter som forsterker behovet for å ha en god og operativ plan for beredskap, forebygging og håndtering. Aktuelle hendelser som kan inntreffe må analyseres og beredskapsplaner må etableres for å sikre innbyggere, virksomheter og tilreisende tilstrekkelig sikkerhet. Kommunen har en særskilt rolle og ansvar i dette arbeidet. Et høyt antall fritidsbeboere i perioder av året og ukedagene, gjør at Rollag må ha et særskilt fokus på samfunnssikkerhet også i forhold til dette. Et samarbeid på tvers av flere etater, samt frivillige er sentralt. I tillegg forutsettes det forebygging og beredskap også fra den enkelte innbygger, grunneiere, virksomheter mv for å unngå farer. Med bakgrunn i de generelle føringene fra stat har Rollag prioritert å rullere Risiko- og sårbarhetsanalysen i 2016 (vedlegg 1, pkt. 3). Videre ønskes det å etablere en egen beredskapsplan for skogbrann og for hytteområder i 2016 (vedlegg 1, pkt. 17) Samfunnssikkerhet er for øvrig et moment som må være gjennomgående tema i nær alle kommunale planer og vedtak, og kommunen må fortløpende vurdere behov for justeringer. 5.3 Folkehelse Med bakgrunn i kjent utvikling for folkehelse i kommunen, samt statens føringer om å særskilt fokusere på dette temaet, må Rollag kommune inkludere folkehelse og universell utforming i alle kommunens planer, utover i de konkrete vedtak. Det er valgt å ikke foreslå folkehelse som egen plan, men implementering av folkehelsearbeidet i det generelle planarbeidet, og det er hjemlet i pbl Denne implementeringsmåte er valgt i samråd med sentrale myndigheter. Numedalskommunene har valgt å igangsette et eget flerårig prosjekt på folkehelse, for aktiv medvirkning og for å få viktige grunnlagsdata og innspill i arbeidet med folkehelse og forebygging. 5.4 Planbehov og forhold til andre planprosesser lokalt og regionalt Omstillingsarbeidet Det pågående arbeidet med utviklings- og omstillingsarbeidet for Rollag vil sannsynligvis også framover gi viktige føringer for kommunens øvrige planer og arbeid. Omstillingsplanen

39 (vedlegg 1, pkt. 9) er nylig revidert og vedtatt. Det foreslås rullering av denne allerede i Handlingsprogrammet (vedlegg 1, pkt. 10) rulleres årlig Kommunereform og interkommunalt samarbeid Planbehovet vil kunne endres ut fra så vel kommunereform, fylkeskommune-struktur, regionalt samarbeid og annet interkommunalt samarbeid. I planstrategien er det pekt på planer som kan egne seg å gjennomføre, helt eller delvis, i et interkommunalt samarbeid. 5.5 Nødvendige nye planer, rullering og revisjon av planer i valgperioden Det vises til vedlegg 1, for tabell med oversikt og oppsummeringer. Nedenfor gis det en nærmere utdyping omkring planens formål, status og gyldighetsperiode, samt behov for utarbeidelse, rullering eller revisjon. Tabellen viser også hvorvidt planen er lovpålagt eller ikke. Vedlegg 1 angir på samme måte som her, hvorvidt planen er lovpålagt (*) eller ikke, om den er/bør være interkommunal (IK) (IK (?), bør skje i samarbeid med øvrige forvaltningsnivå (**), hvorvidt den skal etableres som ny plan (Ny), rulleres (Rull.) eller revideres (Rev.), samt hvilket år eller periode man forventer planarbeidet arbeidet skal skje. De omtalte planene nedenfor er nummerert i henhold til oversikten i vedlegg 1. 1.Økonomiplan og handlingsprogram Planen er omtalt som økonomiplan, men er i praksis handlingsdelen av kommuneplanen med økonomiplan etter kommuneloven. Planen rulleres årlig gjennom valgperioden, normalt samtidig med årlig budsjett. Planen er lovpålagt. 2.Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Planen tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Planen ble vedtatt i 2011 og det legges opp til rullering av denne i Dette tidspunktet ansees som aktuelt ut fra planlagt avvikling av hjørnestensbedriften KA-Rollag og omstillingsprogrammets erfaringer. 5. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med beredskapsplaner Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Den skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Det planlegges rullering i Planen er lovpålagt. 4. Plan for helse, miljø og sikkerhet Planen for helse, miljø og sikkerhet angir rammer og rutiner for å ivareta dette i kommunens ulike virksomheter. Planen ble vedtatt i 2011 og ansees som gyldig gjennom også inneværende valgperiode. Administrasjonen tar imidlertid planen opp til årlig vurdering om det er behov for rullering/oppdatering. Planen er lovpålagt. 11

40 5.Kommuneplanens arealdel ( ) Planen viser sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk innen kommunen, og den angir hovedtrekkene i arealdisponering og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny bruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den har ikke vært ikke vært rullert siden 2002, og det er naturlig å rullere den i inneværende valgperiode. Det forutsettes tid for i alle fall en oppstart av flere andre planprosesser, slik at dette kan bli innspill til arealdelen, herunder strategisk næringsplan, sentrumsplaner og omstillingsarbeidet. Rullering planlegges gjennomført i perioden Planen er lovpålagt. 6. KDP Vegglifjell (2010) Planen viser sammenhengen mellom utvikling og arealbruk innen området Vegglifjell, og den angir hovedtrekkene i arealdisponering og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny bruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Planen er utarbeidet og vedtatt relativt nylig, og forventes å ha gyldighet ut hele valgperioden. Planen er ikke lovpålagt (som selvstendig kommunedelplan, da den kunne vært del av kommuneplanen), men gir mulighet for en tilpasset, helhetlig og styrt plan utvikling av kommunens største hytte- og reiselivsområde (potensielt destinasjon Vegglifjell). Det kan være aktuelt å legge opp til rullering i (neste valgperiode). 7. KDP randområde Trillemarka Planen viser sammenhengen mellom utvikling og arealbruk, samt vern, innen området nærliggende Trillemarka Rollagsfjell. Planen ble vedtatt i forkant av verneprosessen, men det er gjenstående innsigelser på mindre deler av planen. Planen kan enten være selvstendig kommunedelplan, eller man kan velge å la den inngå i kommuneplanens arealdel. Uavhengig av endelig valg på dette, må det i det uansett fremforhandles arealavklaringer og forutsetninger på de områder som per i dag har innsigelse fra fylkesmannen. Det vil tas stilling til egen plan eller innlemmelse i arealplanen for kommunen i forbindelse med oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel i Sentrumsplaner Rollag og Veggli I henhold til kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 2011) ble det anbefalt å gjennomføre en tettstedsplan for både Rollag og Veggli sentrumsområder, og eventuelt omkringliggende arealer. Planarbeidet er gjennomført som forstudier, samt forprosjekter og hovedprosjekter. Foreløpig har det ikke utløst behov for formalisering i nye reviderte reguleringsplaner, som bør igangsettes hvis det skulle bli ønske og behov for tiltak som forutsetter dette. Foreløpige planer har hatt fokus på innhold, funksjoner, nødvendig arealdisponeringer og vurdering av ytre fysiske avgrensninger. Kommuneplanens arealdel og arbeid med dette fra 2016 vil også kunne være utløsende for dette behovet. Sentrumsplanene er ikke lovpålagt, men nødvendig for planmessig videreutvikling av sentrumsområdene. 9. Omstillingsplanen Planen ble vedtatt i 2016 og er knyttet til kommunens ekstraordinære innsats omkring næringsutvikling, industriutvikling, bolyst og stedsutvikling. Omstillingsstatusen ble oppnådd i 2011 med formål om å snu en lengre negativ trend. I forbindelse med planlagt avvikling av KA-Rollag i løpet av 2017, er det planlagt en revidering av omstillingsplanen samme året. 10. Handlingsprogrammet for omstillingsplanen Årlig handlingsprogram for omstillingsplanen rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. 11. Trafikksikkerhetsplan Planen gir oversikt over aktuelle tiltak og planer for tiltak for økt trafikksikkerhet og sikring av barns skoleveg i kommunen. Planen ble rullert i 2014 og det planlegges ny rullering i Planen er 12

41 lovpålagt, og er i tillegg nødvendig for å kunne utløse eksterne tilskudd for planlegging og gjennomføring av tiltak. 12. Klima og energiplan (2012) Planen er grunnlag for kommunens strategiske og konkrete arbeid for å redusere utslipp av klimagasser, reduksjon av energiforbruk mv, både i egen virksomhet og i Rollag som samfunn. Den er vedtatt i desember Planen bør rulleres i 2017, gjerne som en interkommunal prosess, men med utarbeidelse av kommunale planer. Planen er lovpålagt. 13. Investeringsplan vei (2009) Planen gir oversikt over kommunale veier og parkeringsplasser, samt en prioritert anleggs- og vedlikeholdsplan med investeringsoversikter. Planen vil rulleres i Planen er ikke lovpålagt, men gir grunnlag for prioriteringer, og kan evt. bidra til utløse eksterne tilskudd for gjennomføring av tiltak. 14. Investeringsplan vannforsyning ( ) Planen gir oversikt over kommunes anlegg med investeringsplaner og større vedlikeholdsoppgaver knyttet til vannforsyning i perioden. Planen vil rulleres i 2016, og da innlemme plan for anlegg og vedlikehold av infrastruktur for avløp og overvann. Planen er ikke lovpålagt, men gir grunnlag for prioriteringer. 15. Beredskapsplan skogbrann og hytteområder Det ansees som viktig å etablere en ny beredskapsplan knyttet til skogbrann og hytteområder. Det planlegges gjennomført i Det vurderes som aktuelt å gjennomføre prosess og eventuelt plan i samarbeid med nabokommunene. Planen er ikke lovpålagt, men gir grunnlag for bedret beredskap, prioriteringer og avklaring på mulige samarbeidsområder med nabokommunene. 16. Boligplanen ( ) med handlingsdel ( ) Boligplanen er et verktøy for å beskrive og analysere boligsituasjon og konkretisere mål og tiltak for å nå kommunens overordnede målsettinger. Handlingsdelen er ytterligere operasjonalisert aktivitetsplan og den ble vedtatt i Det tas sikte på rullering av boligplanen med handlingsdel i Planen er ikke lovpålagt, men viktig for å bevisstgjøre, tilrettelegge for private aktører, klargjøre roller og prioritere kommunal innsats og på satsningsområdet. Det inkluderer eksempelvis også boligmasse innen helse- og omsorg (Bygdeheimen mht vedlikehold/opprustning og evt framtidig nybygg), og planen koordineres med sektorplaner og med private aktører (Rollag boligstiftelse m.fl.). 17. Barnehageplan ( ) Planen er et overordnet styringsdokument for langsiktig planlegging av barnehagetilbudet. Planen er ikke lovpålagt, men er et viktig styringsdokument for barnehagens øvrige planlegging. Planen vil rulleres i 2016 og inkludere en utredning på hvorvidt Rollag skole kan være egnet ny lokasjon for denne barnehagen. 18. Handlingsplan mot mobbing for trivsel ( ) Planen vil gi beskrive skolens arbeid for å forebygge, avdekke og løse mobbesaker. Planen ble sist rullert og vedtatt i 2015, og det legges opp til ny rullering i Planen hører for øvrig sammen med rullering av ordens- og andre reglementer. Planen er lovpålagt. 19. Kvalitetsutviklingsplan for skolene i Numedal ( ) Planen er laget for å sikre at elevene i Numedal skal ha høyt kunnskapsnivå og et godt læringsmiljø. Planen skal inkludere satsningsområder og tiltak som kan heve kvaliteten på undervisningen og videreutvikle det gode læringsmiljøet. 13

42 Planen ble vedtatt i Det forventes rullering i 2020, evt. tidligere hvis behov, for å sikre et langsiktig utviklingsarbeid. Planen er en interkommunal plan. Planen er ikke lovpålagt, men anbefalt å utarbeide av også sentrale myndigheter. 20. Plan for skolefritidsordningen ( ) Planen er under arbeid for å sikre et godt SFO-tilbud og ønskes vedtatt i løpet av 2016 som en interkommunal plan i Numedal. Den vil skissere mål for kvalitet i SFO og hvilke tiltak som må settes i verk for å nå målene. Planen er ikke lovpålagt. 21. Helse- og omsorgsplan Planen vil utarbeides og inkludere tidligere selvstendige planer. Det er vurdert som egnet og fornuftig å sørge for en mer helhetlig plan med tilhørende handlingsplan (årlig rullering). Deler av planprosessen, muligens også felles plandokumenter, vil kunne skje i et interkommunalt samarbeid. Det tas sikte på at revisjonen av planene til ett felles og helhetlig plandokument vil kunne gjennomføres i Dette må avklares nærmere med aktuelle samarbeidende kommuner. Plan for psykisk helse, rus og vold i nærrelasjoner ( ) og andre planer bør integreres i en helhetlig Helse- og omsorgsplan. Nedsatt politisk arbeidsgruppe vil sammen med administrasjonen og nabokommuner måtte avklare planomfang og avgrensninger. Planen og tilhørende handlingsplan er lovpålagt. 22. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planen vil angi kommunens rusmiddelpolitikk med handlingsplan for forebygging og virkemidler for hjelp med hensyn til misbrukere og pårørende, herunder barn. Planen er ikke utarbeidet, men ønskes utarbeidet i et interkommunalt samarbeid, hvor også NAV og kommunehelsetjenestene og sentraladministrasjonene inngår. Tidspunkt for etablering av planen er ikke bestemt, men ønskes utarbeidet i 2017, senest innen valgperioden. Planen er ikke lovpålagt, men er anbefalt, også som førende for alkoholpolitisk handlingsplan (nr. 23), som er en lovpålagt plan. Se nedenfor. Det vil også være aktuelt å vurdere å innlemme rusmiddelpolitisk handlingsplan i plan for psykisk helse, rus og vold i nærrelasjoner, jf plan 21 ovenfor. Det vil tas endelig stilling til dette i forbindelse med oppstart av det ønskede interkommunale plansamarbeidet. 23. Alkoholpolitisk handlingsplan (2012) Planen regulerer kommunens alkoholpolitikk. Planen rulleres hvert fjerde år, før nye salgs- og skjenkebevillinger behandles. Denne planen bør ta utgangspunkt i en overordnet ruspolitisk handlingsplan (plan nr. 22).( Vi har ikke denne planen). Det planlegges rullering i Planen er lovpålagt. 24. Den kulturelle skolesekken Planen skal bidra til at alle skoleelevene får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag, både oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Ny plan er under arbeid og blir ferdig i Det tas sikte på rullering i Planen er ikke lovpålagt, men bidrar til en helhetlig prioritering av innhold og tema for skoleelevene gjennom sin skoletid. I tillegg skal kommunen ha en slik plan for å få midler til arbeidet med DKS fra Buskerud fylkeskommune. 25.Kommunedelplan (KDP) for idrett og fysisk aktivitet ( ) med handlingsprogram Dette er en plan for friluftsområder, idrettsanlegg, arbeid blant lag og foreninger mv. Handlingsprogrammet rulleres årlig i hele perioden. Planen er ikke lovpålagt, men er en forutsetning for å søke og kunne oppnå økonomisk støtte fra spillemidler mv. Plan for rulleres i Plan for bosetting og integrering (Flyktningeplan) (2012) 14

43 Planen er interkommunal, i samarbeid med Flesberg kommune. Rullering ses i samarbeid med deltagelse i KS Effektiviseringsnettverk og utarbeidelse av Tjenesteanalyse. Dette skjer i fellesskap mellom både kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal, men planen blir sannsynligvis felles for Rollag og Flesberg kommuner. Det tas sikte på politisk behandling våren Planen tar utgangspunkt i introduksjonsloven, som ivaretar målsetting om opplæring i norsk- og samfunnskunnskap. Det for å sikre deltakelse i arbeids- og samfunnslivet, økonomisk selvstendighet og en god integrering. Planen er ikke lovpålagt, men anbefalt. 27. Felles kulturplan for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommune (Numedal) Det tas sikte på å utarbeide en ny og felles kulturplan for kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal i løpet av Planen er ikke lovpålagt, men vil gi grunnlag for viktige prioriteringer og et effektivt samarbeid mellom kommunene. 28. Skiltplan Skiltplanen gir ideer, kunnskap, føringer og grunnlag for en mer enhetlig skilting i hele kommunen, uavhengig av eierskapet til skiltingen. Planen legges fram for sluttbehandling i Det ansees ikke som nødvendig å rullere planen innen valgperioden. Planen er ikke lovpålagt, men ønsket for å få en mer enhetlig og juridisk holdbar føring for skilting innad kommunen. 29. Kulturminnevernplan Rollag kommune har en rekke kulturminner og Riksantikvaren og Buskerud fylkeskommune anbefaler å utarbeide en plan for kulturminnevern i alle kommuner. Flesberg kommune kan være aktuell samarbeidspartner for utvikling av slik plan, og det finnes økonomiske støttemuligheter for gjennomføring av en slik kulturminnevernplan. Planen er ikke lovpålagt, men planen kan igjen bidra til økt mulighet for at eiere av viktige kulturminner kan oppnå kunnskap, veiledning og evt. økonomisk støtte for å ta vare på disse for framtiden. Gjennomføring av planprosessen bør kunne skje i løpet av , forutsatt ekstern finansiering for gjennomføring av planfasen. Øvrige planer Oversikten i planstrategien over overordnede planer, viser hvilken bredde for virksomhet, og er nødvendige planer for Rollag kommune. Enkelte planer vil sannsynligvis komme i planperioden, uten at det står på vedlegg 1 i denne omgangen. Flere underordnede planer er gjenstand for både utarbeidelse, revisjon og rullering i regi av administrasjonen for daglig drift og forvaltning. I planstrategien velges det å fokusere på de overordnede og særlig viktige planene i kommunen, hvor de folkevalgte kan og bør gjøre prioriteringer gjennom valgperioden. 5.6 Deltakelse i interkommunalt samarbeid om planarbeid I Rollag kommunes planarbeid, er det særskilt viktig å gjøre bevisste valg på om utarbeidelsen av planene skal skje i kommunal regi eller interkommunalt samarbeid. Det er gjort et bevisst valg på dette i forbindelse med arbeidet med planstrategien, og tabell i vedlegg 1 angir hvilke planer som vil utarbeides (eller rulleres) i interkommunale samarbeid. Det må fortløpende vurderes om nye samarbeidsmuligheter gjør det mer egnet å gjennomføre nye planarbeid i fellesskap nabokommuner. Planstrategien er ikke bindende, og man kan dermed justere tidligere valg, underveis i hele valgperioden, om dette er hensiktsmessig. 6 Arbeidsform i forbindelse med gjennomføring av planene Utover å ha en god plan, er hovedoppgaven å gjøre planen til virkelighet å nå målene i praksis. Ved å ha en god plan, kan man også lettere justere gjennom rullering, revidering eller etablering av nye 15

44 planer, for å sikre å nå de langsiktige målene. Valg av arbeidsform er helt sentralt for effektiv gjennomføring og måloppnåelse. I arbeidet med overordnede strategier for Kongsbergregionsamarbeidet ble det oppsummert med følgende arbeidsformer eller kombinasjoner av dette, som man både kan velge å gjennomføre lokalt, eller i et samarbeid med andre: Forberede og sette på dagsorden Politisk tilstedeværelse, lobbyisme og politiske vedtak Administrativ samling og prioritering Prosjektrettet arbeid i fellesskap Programgjennomføring (et sett av flere prosjekter parallelt / i planlagt rekkefølge) Strategisk samarbeid, partnerskap, arena- og nettverksbygging Informasjon, planlegging, gjøre seg tilgjengelig for innspill/råd Interkommunalt plansamarbeid Kongsbergregionsamarbeidet anmoder om at den enkelte kommune som inngår i samarbeidet, selv velger når en plan eller gjennomføring bør løftes opp og inn i et interkommunalt samarbeid, i et samarbeid mellom flere forvaltningsnivå mv. 16

45 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : V60 Saksmappe : 2016/560 Avd. : Utvikling Saksbehandl : Knut Landsverk Høringsuttalelse - Forslag til endringer i konsesjonslov, jordlov, odelslov MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Kommunestyre /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Gjennomgang av høringsforslaget og vurderinger: Landbruks- og matdepartementet har sendt forslag til endringer av konsesjonslov, jordlov, og odelslov på høring. Høringsfristen er Bakgrunnen for høringsforslaget er Stortingets behandling 16. februar Innst. 153 L ( ) fra Næringskomiteen - som gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L ( ) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Landbruks- og matdepartementets oppfølging av anmodningene går fram av høringsnotat (datert ). Notatet er tilgjengelig på departementets hjemmeside: Endringene er beskrevet nedenfor. 1. Ny arealgrense for konsesjon, boplikt og odel Arealgrensene for konsesjon, boplikt og odel heves fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar.

46 Virkning: Ca flere eiendommer kan kjøpes uten konsesjon (3%), landbrukseiendommer mister boplikten (15%) og eiendommer omfattes ikke lenger av odelsretten (15 %). I Rollag er det 220 landbrukseiendommer med bolighus. Med dagens arealgrenser er 80 av disse unntatt boplikt og er heller ikke odelseiendommer. Med de foreslåtte arealgrensene vil ytterligere 11 eiendommer (5 %) ikke lenger ha boplikt eller odel. 1.1 Vurdering ny arealgrense Forslaget antas å svekke bosettingen i kommunen, fordi det ikke lenger vil være lovbestemt boplikt ved erverv innen nær familie, og dermed fritt for å nytte disse til fritidsformål Det anses svært viktig for kommunen å opprettholde bosettingen. Uten boplikt vil det bli større etterspørsel etter landbrukseiendommer, men særlig for bruk til andre formål enn landbruk og bosetting. De aller fleste landbrukseiendommer i Øvre og Midtre Buskerud har et totalareal på mer enn 100 dekar, og vil derfor fortsatt være konsesjonspliktige erverv utenom nær familie. Kommunene vil fortsatt kunne sette særvilkår om boplikt ved slike konsesjonssaker. 2. Priskontroll Det innføres en hjemmel for forskrift om beløpsgrense ved priskontroll. Priskontrollen oppheves på rene skogeiendommer. Virkning: 7400 eiendommer unntas fra priskontrollen dersom de selges utenfor familien eller odelskretsen. For bebygde eiendommer som består av både jord og skog, skal det bare være priskontroll hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Virkning: eiendommer unntas fra priskontrollen hvis de selges utenfor familien eller odelskretsen. For ubebygde eiendommer med både jord og skog foreligger to alternativer: a. Beholde dagens regler om priskontroll eller Virkning ved alt a: eiendommer unntas fra priskontroll (ca 19 % av alle eiendommer med skog) b. Priskontroll bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka/ overflatedyrka jord. Virkning ved alt b: Ytterligere 3850 eiendommer unntas fra priskontroll Tabell for når eiendommen skal prisvurderes i dag: Markslag/ størrelse: Uproduktivt eller skal ikke benyttes til landbruk Konsesjonspliktige erverv Konsesjonsfritt Produktivt areal (som skal benyttes til landbruk) * Bebygd areal < 100 da totalt eller <= 25 da Kan ikke odles: < 25 da jord 3)/ 500 da skog Kan odles: > 25 da jord/ 500 da skog M-1/2010 jord * Slektskap * Div ubebygde arealer

47 Bebyggelse:1) 0 B Ub B Ub Bolig som kan bebos: 2) Nei Ja 0 Kjøpesum mill. kr < 3,5 4) >= 3,5 M-2/ Pris- vurdering Nei Nei Ja Ja Nei Ja Ja 0 0= Irrelevant eller skal ikke vurderes 1) B= Bebygd med noe, Ub= Ubebygd 2) Tilleggskrav: Må også ha vann, veg, kloakk 3) Jord: Sum fulldyrka + overflatedyrka (beite teller ikke med i arealgrensen) 4) Nedre beløpsgrense gjelder bare i tilfeller erververen skal nytte eiendommen til boligformål Tabell for når eiendommen skal prisvurderes etter endringsforslag: Bebyggelse Bebygd Ubebygd Sum Jord dekar <= 35 > 35 > 0 og 0 forslag inkl. alt. a Skog dekar Irr Irr > 0 > 0 Prisvurdering Nei Ja Ja Nei Sum forslag inkl. alt. b Bebyggelse Bebygd og ubebygd Jord <= 35 > 35 Skog Irrelevant Irrelevant Prisvurdering Nei Ja For begge alternativ kan departementet ved forskrift fastsette at prisvurderingen skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus hvor den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense Vurdering priskontroll Mulighetene til å omgå regelverket blir store slik at hele priskontrollen settes ut av funksjon. Rene skogeiendommer skal unntas priskontroll. Man kan da selge jorda som tilleggsareal og ta ut «markedspris» uten priskontroll på restareal (skogdelen). Det er antatt at dette vil øke prisene på skogeiendommer. Hvis man har leid jorda i fem år kan man kjøpe den konsesjonsfritt og dermed omgå priskontrollen. Det er antatt at kapitalsterke personer ønsker å kjøpe opp jord og skog dersom markedet er fritt. Saken handler om hvem som skal eie produksjonsressursene i framtida. Skog er isolert sett et interessant investeringsobjekt, fordi avkastningen på lang sikt er stabil og høyere enn mange andre alternative plasseringer. Landbrukseiendommer uten boplikt har mange høy betalingsvilje for, siden de kan brukes til fritidsformål som jakt og fiske. Økt etterspørsel etter skog- og jordbrukseiendommer til andre formål enn landbruksdrift, kan føre til budkriger og økende priser på landbrukseiendommer. Aktive gårdbrukere og unge som ønsker å kjøpe landbrukseiendom for bosetting og evt. drift, vil fort tape slike budkriger. Beløpsgrensen for priskontroll ved erverv av landbrukseiendom med helårsbolig er nylig hevet til 3,5 millioner kroner. Beløpsgrensen anses å være høy nok.

48 For ubebygde eiendommer med både jord og skog bør en beholde dagens regler om priskontroll, fordi de fleste landbrukseiendommene i Norge har drift med grunnlag i et kombinert ressursgrunnlag som samla gir inntekter. 3. Unntak fra delingsbestemmelser og konsesjon Det fastsettes på bestemte vilkår et unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder jord eller skog som skal legges til en annen landbrukseiendom for å styrke driften av den. Følgende vilkår må være oppfylt: Erververen av tilleggsarealet må eie eiendom med mer enn 5 dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog og må oppfylle driveplikten på sin eiendom Erverver må eie tilgrenset eiendom eller være leietaker eller forpakter som har leid eiendommen eller jordbruksareal på eiendommen - i minst 5 år. Ervervet av tilleggsarealet skal ikke omfatte tun med bygninger. Arealet av tunet skal ikke være over 5 dekar og skal inneholde et bolighus. Det fastsettes unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder tomt til bolighus, fritidshus eller naust dersom tomta ikke er større enn to dekar og ikke består av jordbruksareal 3.1 Vurdering unntaksbestemmelser Jordlova ble sist endra i 2013 for å legge til rette for fradeling av tilleggsjord. All erfaring i kommunene viser at det ikke er jordlova som er til hinder for å få større omsetning av tilleggsjord, men at det heller er eiers tilknytning til eiendommen og skatteregler som har betydning for dette. Kommunene er som oftest positive til slike saker, og bruker heller ikke mye ressurser på behandlingen. I bruksrasjonaliseringssaker er det vanlig å vurdere avstanden mellom tilleggsjorda og driftssenteret til kjøpers landbrukseiendom, og en har mulighet til å avslå søknadene dersom det er for lang avstand, gir en driftsmessig dårlig løsning eller at eiendommen bør bestå som eget gårdsbruk. Ved å erstatte dette med krav om fem års leietid, risikerer en å få uhensiktsmessige løsninger med lange avstander mellom teigene og uheldig teigblanding. Mange års arbeid med utskifting og praktisering av jordlova for å samle jordbruksarealet på landbrukseiendommer kan da bli ødelagt. Det er en bedre løsning å avgrense unntaket til tilgrensende eiendommer og /eller eiendommer i kort avstand til tilleggsarealet, f.eks. 2 km. En kan unngå konsesjonsplikt ved å leie et areal, bare fordi en ønsker å kjøpe det, ikke fordi det gir en driftsmessig god løsning. Det er et prinsipp i dag om at bare aktive gårdsbruk med faktisk behov får kjøpe tilleggsjord. Forslaget i unntaksbestemmelsen (kun krav om å ha minimum 5 dekar dyrka jord og /eller 25 dekar skog) kan endre dette prinsippet. Det bør være et vilkår for unntakene at kjøper må eie landbrukseiendom som oppfyller arealgrensene for konsesjon og odel - samt være i selvstendig drift, slik at man heller ikke kan kjøpe areal for å leie det ut til andre. Det kan tenkes at unntakene fører til økt omsetning av tilleggsjord til aktive gårdbrukere, men gjerne til høyere pris enn i dag. Det synes uheldig og risikabelt å innføre unntak fra søknadsplikt etter delingsbestemmelsen i jordlova 12 for ubebygde tomter under 2 dekar, når det ikke er jordbruksareal på disse. Formålet med jordlova er å beskytte arealressursene på landbrukseiendommer, og hindre fragmentering ved stadige fradelinger. Dette var et stort problem før den første jordlova

49 kom, og er bl.a. bakgrunnen for at lova finnes. Dersom et slikt unntak blir innført, mister en styring med hvilke tomter som blir fradelt og hvor. Deling etter plan- og bygningslova legger vekt på andre moment enn jordlova, i hovedsak planstatus for arealet, og er dermed alene ikke et tilfredsstillende redskap for å styre delinger i landbruksområder. Stortinget har ikke bedt om å bli forelagt et slikt forslag, og det bør derfor utgå. 4. Driveplikt Ved bortleie skal kopi av leieavtale sendes til kommunen (ikke plikt i dag). Følgende vilkår for å oppfylle driveplikten ved bortleie oppheves: 10 års varighet leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger 4.1 Vurdering av driveplikt Banker og Innovasjon Norge krever at gårdbrukere har langsiktige leieavtaler ved investeringer i driftsbygninger, og fjerning av kravet om 10 års varighet kan skape problemer med å få tak i kapital til slike investeringer. Krav om innsending av leieavtaler til kommunen vil medføre mer byråkrati og merarbeid. Det er flere mange leieforhold i hver kommune, og de endres ofte. Det bør være som i dag, at det er valgfritt med innsending av leieavtaler. 5. Tilskudd Endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd blir tvangsgrunnlag for utlegg. Rådmannens konklusjon: 1. Arealgrense konsesjon, boplikt og odel Økning av arealgrensa reduserer antall landbrukseiendommer med lovfesta boplikt. Forslaget kan føre til økt omsetning av landbrukseiendommer til andre formål enn bosetting og drift. Det har vært problem med å opprettholdelse folketallet i kommunen. Forslaget svekker ytterligere næringssvake kommuner og anbefales ikke. 2. Priskontroll Priskontroll ansees som viktig virkemiddel for å styre hvem som skal eie produksjonsressursene i framtida. Dagens regelverk og grenser anses som tilstrekkelig. Opphevelse av priskontroll på rene skogeiendommer anbefales ikke. Forslag om priskontroll for bebygde eiendommer (som består av både jord og skog) - bare hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord anbefales ikke For ubebygde eiendommer med både jord og skog bør en beholde dagens regler om priskontroll

50 3. Unntaksbestemmelser jordlov og konsesjonslov Unntak fra delingsbestemmelsen i jordlova og konsesjonsplikt ved erverv av tilleggsjord bør avgrenses til tilgrensende eiendommer og /eller eiendommer i kort avstand til tilleggsarealet, f.eks. 2 km. Arealgrensen for å nytte unntaksbestemmelsen bør endres ved at kjøper må «eie en landbrukseiendom som er større enn gjeldende arealgrense for konsesjon og odelsrett». Forslaget om unntak fra delingsbestemmelsen for tomter under 2 dekar bør utgå. 4. Driveplikt Leieavtaler for jordbruksareal bør gjelde for 10 år som i dag Krav om innsending av leieavtale til kommunen bør utelates. 5. Tilskudd Ingen merknader Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Lars Erik Emrud fremmet følgende forslag til nytt pkt. 1: Ingen merknader til at arealgrensene for konsesjon, boplikt og odel heves fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar. For øvrig som rådmannens konklusjon. Frøydis Aasen fremmet forslag om rådmannens konklusjon. Aasens forslag ble vedtatt med 5 stemmer. Emruds forslag fikk 2 stemmer. Vedtak / Innstilling Næring, Miljø, Ressurs : 6. Arealgrense konsesjon, boplikt og odel Økning av arealgrensa reduserer antall landbrukseiendommer med lovfesta boplikt. Forslaget kan føre til økt omsetning av landbrukseiendommer til andre formål enn bosetting og drift. Det har vært problem med å opprettholdelse folketallet i kommunen. Forslaget svekker ytterligere næringssvake kommuner og anbefales ikke. 7. Priskontroll Priskontroll ansees som viktig virkemiddel for å styre hvem som skal eie produksjonsressursene i framtida. Dagens regelverk og grenser anses som tilstrekkelig. Opphevelse av priskontroll på rene skogeiendommer anbefales ikke. Forslag om priskontroll for bebygde eiendommer (som består av både jord og skog) - bare hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord anbefales ikke For ubebygde eiendommer med både jord og skog bør en beholde dagens regler om priskontroll

51 8. Unntaksbestemmelser jordlov og konsesjonslov Unntak fra delingsbestemmelsen i jordlova og konsesjonsplikt ved erverv av tilleggsjord bør avgrenses til tilgrensende eiendommer og /eller eiendommer i kort avstand til tilleggsarealet, f.eks. 2 km. Arealgrensen for å nytte unntaksbestemmelsen bør endres ved at kjøper må «eie en landbrukseiendom som er større enn gjeldende arealgrense for konsesjon og odelsrett». Forslaget om unntak fra delingsbestemmelsen for tomter under 2 dekar bør utgå. 9. Driveplikt Leieavtaler for jordbruksareal bør gjelde for 10 år som i dag Krav om innsending av leieavtale til kommunen bør utelates. 10. Tilskudd Ingen merknader

52 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 024 Saksmappe : 2016/525 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Høring - ny kommunelov MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyre /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune mener at de foreslåtte endringene i forslag til ny kommunelov samlet sett bidrar til å: styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Rollag kommune gir i tillegg følgende høringsinnspill: Rollag kommune støtter fullt ut forslaget om at det lokale selvstyret lovfestes. Dette er helt i tråd med tidligere innspill fra kommunene. Rollag kommune støtter ikke forslaget om direkte valg av ordfører. En slik ordning vil bidra til å redusere kommunestyrets kollegiale ansvar når det gjelder politisk styring av kommunen på lokalt plan. Direkte valg av ordfører vil i tillegg bidra til en ytterligere personfokusering i valgprosessen, noe som ikke er ønskelig. Rollag kommune støtter ikke forslaget til innstramminger i reglene om hvem som er valgbare til styret i kommunale foretak. Styret i et kommunalt foretak er etter gjeldende rett ikke å regne som et folkevalgt organ. Dette er også foreslått videreført. Da bør heller ikke reglene om valg til folkevalgte organer legges til grunn for valg til styrer i kommunale foretak. Særlig gjelder dette forslaget om at innbyggere fra andre kommuner ikke kan velges inn i styret for kommunale foretak. Det bør være styrets behov for kompetanse som styrer dette og ikke kommunegrenser. Rollag kommune støtter ikke forslaget om kommunalt oppgavefellesskap fullt ut. Forslaget innebærer unødvendig begrensing av kommunenes muligheter til organiseringen av samarbeidet. Hvorvidt alle deltakere i oppgavefelleskapet skal

53 være representert i samarbeidsorganet, bør være opp til deltakerne å bestemme og vil være avhengig av type oppgave som ønskes løst. Ved valg av medlemmer til folkevalgte organer, så støtter Rollag kommune i hovedsak forslaget om at kravet om kjønnsbalanse knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Det betinger at regelverket utformes slik at en unngår å få et regelverk som gir uheldige demokratiske konsekvenser. Rollag kommune støtter forslaget til lovendringer som kan bidra til å styrke den politiske styringen og kontrollen med ekstern virksomhet. Å lovfeste en utvidet rett for kontrollutvalget og revisjonens til innsyn og til undersøkelser overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen, ansees som særlig viktig. Rollag kommune støtter forslaget om at folkevalgte organer skal kunne avholde fjernmøter. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak/innstilling i Formannskapet : Rollag kommune mener at de foreslåtte endringene i forslag til ny kommunelov samlet sett bidrar til å: styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Rollag kommune gir i tillegg følgende høringsinnspill: Rollag kommune støtter fullt ut forslaget om at det lokale selvstyret lovfestes. Dette er helt i tråd med tidligere innspill fra kommunene. Rollag kommune støtter ikke forslaget om direkte valg av ordfører. En slik ordning vil bidra til å redusere kommunestyrets kollegiale ansvar når det gjelder politisk styring av kommunen på lokalt plan. Direkte valg av ordfører vil i tillegg bidra til en ytterligere personfokusering i valgprosessen, noe som ikke er ønskelig. Rollag kommune støtter ikke forslaget til innstramminger i reglene om hvem som er valgbare til styret i kommunale foretak. Styret i et kommunalt foretak er etter gjeldende rett ikke å regne som et folkevalgt organ. Dette er også foreslått videreført. Da bør heller ikke reglene om valg til folkevalgte organer legges til grunn for valg til styrer i kommunale foretak. Særlig gjelder dette forslaget om at innbyggere fra andre kommuner ikke kan velges inn i styret for kommunale foretak. Det bør være styrets behov for kompetanse som styrer dette og ikke kommunegrenser. Rollag kommune støtter ikke forslaget om kommunalt oppgavefellesskap fullt ut. Forslaget innebærer unødvendig begrensing av kommunenes muligheter til organiseringen av samarbeidet. Hvorvidt alle deltakere i oppgavefelleskapet skal være representert i samarbeidsorganet, bør være opp til deltakerne å bestemme og vil være avhengig av type oppgave som ønskes løst. Ved valg av medlemmer til folkevalgte organer, så støtter Rollag kommune i hovedsak forslaget om at kravet om kjønnsbalanse knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Det betinger at regelverket utformes slik at en unngår å få et regelverk som gir uheldige demokratiske konsekvenser. Rollag kommune støtter forslaget til lovendringer som kan bidra til å styrke den politiske styringen og kontrollen med ekstern virksomhet. Å lovfeste en utvidet rett for kontrollutvalget

54 og revisjonens til innsyn og til undersøkelser overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen, ansees som særlig viktig. Rollag kommune støtter forslaget om at folkevalgte organer skal kunne avholde fjernmøter. Bakgrunn Kommunelovutvalget har lagt fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret og fremmer forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte utredningen på høring 6.4. med høringsfrist Saksopplysninger: Kommunelovutvalget foreslår blant annet å lovfeste det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til dette selvstyret. Utvalget foreslår også flere tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene og fylkeskommunene. Utvalget har vektlagt å gjøre loven enklere og mer tilgjengelig. Lenke til høringsbrev og høringsnotat: nou ny-kommunelov/id / KS har i tillegg utarbeidet et faglig debattgrunnlag som kan benyttes i høringsarbeidet i kommunene. Debattgrunnlaget er i hovedsak strukturert etter oppbyggingen av lovforslaget. I debattgrunnlaget gjøres det rede for utvalgets forslag med vekt på nye forslag/forslag til endringer i dagens kommunelov med en foreløpig vurdering og anbefaling fra administrasjonen i KS. KS ønsker kommunenes høringssvar til KMD tilsendt så snart dette foreligger. Lenke til debattgrunnlaget fra KS: Regjeringen sier følgende om bakgrunnen for oppnevningen av utvalget: Det er 20 år siden kommuneloven trådte i kraft (1. januar 1993). Loven har blitt endret en rekke ganger, men det har ikke vært noen gjennomgripende revisjon av loven i de 20 årene den har virket. Flere trekk ved samfunnsutviklingen gjør det ønskelig med en samlet gjennomgang. Kommunene og fylkeskommunene har fått flere oppgaver, og organiseringen av kommunal og fylkeskommunal virksomhet og bruken av ulike styringsverktøy, herunder avtaler, har blitt mer kompleks. Internasjonale forpliktelser har fått økt betydning for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet, uten at det er gjort noen samlet vurdering av disse. Det har videre gjennom årene utviklet seg en betydelig praksis knyttet til lovens bestemmelser, og det kan være grunn til å foreta en samlet gjennomgang av denne praksisen for å avdekke uklarheter i dagens lov, spørsmål som bør reguleres, og spørsmål som bør reguleres på en annen måte enn i dag.

55 Ved Stortingets behandling av Prop. 119 L. ( ) Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) uttalte en samlet Kommunal- og forvaltningskomité i Innst. 128 L ( ) at: «Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret, og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte.» Utvalgets utredning og samlede gjennomgang av kommuneloven skal danne grunnlag for regjeringens tilbakemelding til Stortinget. Viktige lovendringsforslag: Det kommunale selvstyret tas inn i formålsparagrafen gjennom å lovfeste sentrale elementer: o Kommunen er eget rettssubjekt (og slik ikke underlagt statens hierarkiske organisasjon) o Kommunen tar avgjørelser på eget initiativ og ansvar o Kommuner skal ha både geografiske grenser og demokratiske lokalvalg Tre prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og kommunene foreslås lovfestet: o Forholdsmessighetsprinsippet; Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål o Nærhetsprinsippet; Offentlige oppgaver bør fortrinnsvis legges til organer som er så nær innbyggerne som mulig o Finansieringsprinsippet: Innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. Tittelen rådmann eller administrasjonssjef erstattes med kommunedirektør. Kommunedirektøren får et lovfestet ansvar for personalsaker. Parlamentarisme må vedtas med minst 2/3 flertall i kommunestyret. Kravet til å fremme innbyggerforslag skjerpes, slik at 8 prosent av innbyggerne må skrive under, mot 2 prosent i dag underskrifter skal likevel være nok, mot 300 i kommunene og 500 i fylkeskommunene i dag. Betegnelsen faste utvalg og komiteer erstattes av utvalg. Det skal ikke være lov å kalle et byråd for byregjering Interkommunalt samarbeid etter kl. 27 som gir kommunene adgang til å opprette et styre til å løse felles oppgaver, foreslås erstattet med benevnelsen oppgavefellesskap. Oppgavefellesskap organiseres med et representantskap der alle deltakerne i oppgavefelleskapet skal være representert. Kommunene kan beslutte at ordføreren velges direkte. Ordfører gis forslagsrett i folkevalgte organer unntatt kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret skal ikke være valgbare til styret i kommunale foretak.

56 En ordfører skal kunne suspenderes dersom vedkommende blir tiltalt for et forhold som kan straffes med fengsel i mer enn tre år, og 2/3 av kommunestyret stemmer for det. En ordfører skal kunne fratas vervet hvis vedkommende ved sin oppførsel viser at han eller hun er uskikket til å ivareta vervet. Vedtak krever minst 90 prosent av stemmene. Kravet til kjønnsbalanse i formannskap og utvalg skjerpes. Ved forholdsvalg skal kravet knyttes til organet som helhet, ikke bare det enkelte listeforslag. Dersom det ene kjønnet blir underrepresentert, skal kandidater fra dette kjønnet rykke opp på den listen som har fått flest stemmer. Folkevalgte organer får en utvidet innsynsrett i taushetsbelagte opplysninger og opplysninger som skal unntas offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. Samtidig pålegges de folkevalgte taushetsplikt om slike opplysninger. Møter i alle folkevalgte organer skal som hovedregel være åpne. Unntatt er møter der organet skal motta informasjon fra kommunens advokat. Slike saker skal også kunne sladdes på sakslisten. Saker som gjelder arbeidstakers tjenstlige forhold - dvs. rådmannen - skal ikke føres på den sakslisten eller fremgå av den møteprotokollen som er tilgjengelig for allmennheten. Økonomiforvaltningen skal styrkes gjennom en generalbestemmelse som løfter fram kommunestyrets ansvar for å sikre kommunenes økonomiske handleevne i et langsiktig perspektiv. Andre nye krav er: o Plikt til å fastsette et økonomireglement og fastsette finansielle måltall for driftsresultat, gjeld mv. o Plikt til å utarbeide et samlet regnskap for kommunen som juridisk enhet. o Merforbruk i årets regnskap skal dekkes inn før regnskapet avsluttes så lenge det finnes tilgjengelige midler i disposisjonsfond. o Lovfeste hovedregel om at drift skal dekkes bare av løpende inntekter, men også lovfeste at en viss andel fra aksjesalg kan regnes som driftsinntekter. o Departementet gis hjemmel for å gi dispensasjon for forbudet mot å benytte kapitalinntekter til å finansiere løpende utgifter i særlige tilfeller. Departementet skal i tillegg til å godkjenne låneopptak i Robekommuner kunne sette begrensninger for hvilke investeringer lånene kan brukes til. Erstatte bestemmelsene om internkontroll i særlovene med en egen bestemmelse i kommuneloven, med krav om systematisk kontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges. Antall medlemmer i kontrollutvalget utvides fra tre til fem. Lovfeste at kommunestyret skal vedta en plan for forvaltningsrevisjon for hver valgperiode, og at planen skal baseres på en risiko- og vesentlighetsvurdering.

57 Kontrollutvalget og revisjonen skal få en utvidet rett til innsyn og undersøkelser overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Sammendraget av utvalgets vurderinger (side 23-33) følger som eget vedlegg til saken. Arbeidsmøte i formannskapet Formannskapet gjennomførte et arbeidsmøte hvor en drøftet utvalgets forslag til endringer i kommuneloven. Følgende innspill fremkom: Rollag kommune støtter fullt ut forslaget om at det lokale selvstyret lovfestes. Dette er helt i tråd med tidligere innspill fra kommunene. Rollag kommune støtter ikke forslaget om direkte valg av ordfører. En slik ordning vil bidra til å redusere kommunestyrets kollegiale ansvar når det gjelder politisk styring av kommunen på lokalt plan. Direkte valg av ordfører vil i tillegg bidra til en ytterligere personfokusering i valgprosessen, noe som ikke er ønskelig. Rollag kommune støtter ikke forslaget til innstramminger i reglene om hvem som er valgbare til styret i kommunale foretak. Styret i et kommunalt foretak er etter gjeldende rett ikke å regne som et folkevalgt organ. Dette er også foreslått videreført. Da bør heller ikke reglene om valg til folkevalgte organer legges til grunn for valg til styrer i kommunale foretak. Særlig gjelder dette forslaget om at innbyggere fra andre kommuner ikke kan velges inn i styret for kommunale foretak. Det bør være styrets behov for kompetanse som styrer dette og ikke kommunegrenser. Rollag kommune støtter ikke forslaget om kommunalt oppgavefellesskap fullt ut. Forslaget innebærer unødvendig begrensing av kommunenes muligheter til organiseringen av samarbeidet. Hvorvidt alle deltakere i oppgavefelleskapet skal være representert i samarbeidsorganet, bør være opp til deltakerne å bestemme og vil være avhengig av type oppgave som ønskes løst. Ved valg av medlemmer til folkevalgte organer, så støtter Rollag kommune i hovedsak forslaget om at kravet om kjønnsbalanse knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Det betinger at regelverket utformes slik at en unngår å få et regelverk som gir uheldige demokratiske konsekvenser. Rollag kommune støtter forslaget til lovendringer som kan bidra til å styrke den politiske styringen og kontrollen med ekstern virksomhet. Å lovfeste en utvidet rett for kontrollutvalget og revisjonens til innsyn og til undersøkelser overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen, ansees som særlig viktig. Rollag kommune støtter forslaget om at folkevalgte organer skal kunne avholde fjernmøter. Konklusjon: Rollag kommune mener at de foreslåtte endringene i forslag til ny kommunelov samlet sett bidrar til å: styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Rollag kommune gir i tillegg følgende høringsinnspill: Rollag kommune støtter fullt ut forslaget om at det lokale selvstyret lovfestes. Dette er helt i tråd med tidligere innspill fra kommunene.

58 Rollag kommune støtter ikke forslaget om direkte valg av ordfører. En slik ordning vil bidra til å redusere kommunestyrets kollegiale ansvar når det gjelder politisk styring av kommunen på lokalt plan. Direkte valg av ordfører vil i tillegg bidra til en ytterligere personfokusering i valgprosessen, noe som ikke er ønskelig. Rollag kommune støtter ikke forslaget til innstramminger i reglene om hvem som er valgbare til styret i kommunale foretak. Styret i et kommunalt foretak er etter gjeldende rett ikke å regne som et folkevalgt organ. Dette er også foreslått videreført. Da bør heller ikke reglene om valg til folkevalgte organer legges til grunn for valg til styrer i kommunale foretak. Særlig gjelder dette forslaget om at innbyggere fra andre kommuner ikke kan velges inn i styret for kommunale foretak. Det bør være styrets behov for kompetanse som styrer dette og ikke kommunegrenser. Rollag kommune støtter ikke forslaget om kommunalt oppgavefellesskap fullt ut. Forslaget innebærer unødvendig begrensing av kommunenes muligheter til organiseringen av samarbeidet. Hvorvidt alle deltakere i oppgavefelleskapet skal være representert i samarbeidsorganet, bør være opp til deltakerne å bestemme og vil være avhengig av type oppgave som ønskes løst. Ved valg av medlemmer til folkevalgte organer, så støtter Rollag kommune i hovedsak forslaget om at kravet om kjønnsbalanse knyttes til sammensetningen av organet som helhet. Det betinger at regelverket utformes slik at en unngår å få et regelverk som gir uheldige demokratiske konsekvenser. Rollag kommune støtter forslaget til lovendringer som kan bidra til å styrke den politiske styringen og kontrollen med ekstern virksomhet. Å lovfeste en utvidet rett for kontrollutvalget og revisjonens til innsyn og til undersøkelser overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen, ansees som særlig viktig. Rollag kommune støtter forslaget om at folkevalgte organer skal kunne avholde fjernmøter. Vedlegg: Regjeringen.no: Høringsbrev og høringsnotat Nye Kommunelov Sammendrag utvalgets vurderinger (fra utredningen) KS: Debattgrunnlag ny kommunelov

59 deringer og forslag i de enkelte kapitlene. Utval kontrollutvalgets «bestilleransvar», overføres kontrollutvalget fra tre til fem, videreføre de gets lovforslag er i hovedsak enstemmig. Utvalget har på enkelte punkter delt seg i et flertall og lutvalget samt utelukke personer med sentrale verv eller stillinger i kommunale selskaper fra strenge valgbarhetsreglene for valg til kontrol amz til regnskapsrevisor for fast kontroll 5. øke minimumskravet til antall medlemmer i mv Innledning Utvalget gir her et sammendrag av utvalgets vur posisjoner i strid med reglene om garantier, lån 5cwve crcc 0 PX > ønsket å forenkle regelverket. Utvalget har søkt å regler ofte kan ha et pedagogisk formål da dette regelverket blir mer tilgjengelig for brukerne. dere fra Språkrådet. rekke særlover, for eksempel for reguleringen av språklige forbedringer ikke går på bekostning av juridisk tydelighet, slik at det ikke oppstår uklarheter og tolkningstvil. Utvalget har i arbeidet med ny kommunelov lett å finne frem til de relevante lovbestemmel sene. Utvalget har lagt vekt på at mer uttømmende Forenkling har også valgt å løfte flere bestemmelser fra forskrift til lov. Dette gjør loven noe større, men Utvalget har, med bistand fra Språkrådet, gjort gelig for den allmenne brukeren av loven. Språket folkevalgte og saksbehandlere i administrasjonen. Utvalget har på den annen side søkt å ivareta at Utvalget har også vært opptatt av å gjøre foren utforme en lov med en struktur hvor det skal være tanke på at reglenes innhold skal bli lettere tilgjen Lovspråkarbeidet har i hovedsak foregått i en utvalgsmedlemmer, sekretariatet og medarbei egen lovtekstgruppe bestående av enkelte klinger i lovgivningen der det har vært grunnlag gjelder kommunesektoren generelt, plasseres i kommuneloven i stedet for at de gjentas i en rett. Utvalget har blant annet foreslått å regulere internkontroll. En annen forenkling er å lovfeste avtalerettslige rettsvirkninger hvor det treffes dis enkelte forhold som i dag reguleres av ulovfestet hindre at omfang og detaljeringsgrad ved tilsyn overfor øvrige statlige tilsynsmyndigheter til å mot den enkelte kommune blir for stort valg til kontrollutvalget 6. etablere en nasjonal ordning for kvalitetskon troll med revisorer kommunesektoren i 7. styrke fylkesmannens rolle ved samordning av tilsyn ved at fylkesmannen gis mer myndighet vil kunne gjøre reglene enklere å forstå. Utvalget en rekke språklige endringer i lovteksten med i kommuneloven må tilpasses til at loven brukes av mange uten juridisk kompetanse, eksempelvis for det. En slik forenkling er at bestemmelser som sentralt i Norge. Det ble understreket allerede i mandatet og understrekes også av utvalget i kapit mener at en slik regulering er viktig, og foreslår at de sentrale elementene ved det kommunale selvstyret fremgår av en egen bestemmelse. Forutset muner med egen folkevalgt ledelse, foreslås tatt kommunene er et eget rettssubjekt og kan ta rammene for selvstyret fremgå av loven. Kommu nene utover sitt seivstyre innenfor nasjonale ram Kommunalt selvstyre (kapittel 4) Det kommunale selvstyret er grunnleggende og ningen for selvstyret, at Norge er inndelt i kom tel 4. Det kommunale seivstyret er i dag ikke lovfestet, hverken i lov eller grunnlov. Utvalget avgjørelser på eget initiativ og ansvar. I tillegg bør stemmelse. I tillegg til å videreføre elementer fra dagens formålsbestemmelse foreslår utvalget å ta munene kan yte tjenester og drive samfunnsutvik bærekraftige Formål (kapittel 3) kelse. Loven skal også legge til rette for at kom at kommunene er effektive, tillitsskapende og (kapittel 2) Internasjonal og nordisk rett mindretall. I sammendraget her omtales kun fler tallets lovforslag. Mindretallets forslag er omtalt i de enkelte kapitlene. Ny kommunelov Kapitlel i I kapittel 2 har utvalget en kort omtale av interna sjonal og nordisk rett. Mest sentralt er det euro peiske charteret om lokalt seivstyre. Utvalget foreslår en ny og modernisert formålsbe inn at loven skal fremme det kommunale seivstyret og legge nødvendige rammer for selvstyret. Loven skal legge til rette for et sterkt og represen tativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdelta ung til beste for innbyggerne, og den skal bidra til inn loven. Videre foreslås det å lovfeste at hver mer. Skal det kommunale selvstyret begrenses, N0U2016:4 23

60 per for forholdet mellom nasjonale myndigheter organer som er så nær innbyggerne som mulig. Utvalget foreslår videre å lovfeste tre prinsip melilov. må slik begrensning gjøres i lov eller med hjem prinsipp er at det kommunale seivstyret ikke bør offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til ivareta nasjonale mål. Et annet prinsipp er at begrenses mer enn det som er nødvendig for å og kommunene. Prinsippene er for så vidt ikke nye, men en lovfesting av disse er nytt. Ett slikt byggere, presse eller andre. Utvalget foreslår der Etter utvalgets vurdering er det også viktig at kommunene tilpasser informasjonsarbeidet til Bestemmelsen gir ikke innbyggerne krav på å motta noen spesiell informasjon. Kommunene må res. for at kommunene også skal ha plikt til å legge til rette for at alle kan få tilgang til informasjon. selv ut fra lokale forhold vurdere hva innbyggerne skal informeres om, og hvordan de skal informe brukerne av informasjonen, enten dette er inn Kommuners informasjonsplikt somheten sin. Tilgang til informasjon har betyd kunne stille de folkevalgte til ansvar for den poli plikt kommunene bør ha. Utvalget mener det er ning for innbyggernes mulighet til å delta i lokaldemokratiet, til å ivareta sine rettigheter og til å jekter utfører på vegne av kommunene. nene ikke bare skal ha plikt til aktivt å informere tikken de fører, og for at innbyggerne skal ha tillit (kapittel 6) des. For andre organisasjonsformer gjelder andre lover som aksjeloven og lov om interkommunale derer både egeninitierte aktiviteter og lovpålagte råde skal være kommunal virksomhet. Dette inklu det generelle virksomhetsområdet ikke bør utvi bør utvides dersom kommunen har organisert sin virksomhet i en annen organisasjonsform, som Virkeområde (kapittel 5) selskaper. Hvis kommuneloven skal gjelde for aksjeselskap eller interkommunalt samarbeid, eller dersom andre rettssubjekter utfører opp gaver for kommunen. Utvalget har kommet til at enkelte tilfeller her, bør dette følge av særskilte lovbestemmelser i kommuneloven eller i særlo innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk slås lovfestet som bør-bestemmelser, det vil si at de gir uttrykk for hvordan nasjonale myndigheter Det tredje prinsippet som foreslås lovfestet, er at bør kommunene ha frie inntekter som gir økono bør utøve sin myndighet. misk handlingsrom. Disse bestemmelsene fore 24 Kapittel i I kapittel 5 foreslås at kommunelovens virkeom oppgaver. Utvalget har vurdert om virkeområdet ver. I kapittel 6 drøfter utvalget hvilken informasjons viktig at kommunene aktivt informerer om virk til kommunen. Utvalget foreslår derfor at kommu om egen virksomhet, men at de også skal ha plikt tii å informere om virksomhet som andre rettssub Folkevalgte organer og Kommunestyret og de øvrige folkevalgte orga nene ivaretar den politiske styringen av en kom punktet er at kommunestyret innenfor visse ram regler som blant annet sikrer god saksbehandling organer som kan opprettes i kommunen, hvilke regler som gjelder for dem, og hvilke navn som dagens regler om folkevalgte organer. Utgangs mer har frihet tii å organisere de underordnede messig og ønskelig. Samtidig er det viktig med slaget til ny lov tydeliggjøres hvilke folkevalgte mune. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre folkevalgte organene slik de selv finner hensikts og åpenhet i det arbeidet de folkevalgte gjør. I for administrasjonen (kapittel 8) innbyggerdeltakelse. Utvalget foreslår ikke å lovregulere andre deltakelsesordninger enn dem takelsesordninger vil kunne innskrenke kommu under på et innbyggerforslag, mot to prosent i Utvalget redegjør i kapittel 7 for ulike former for alminnelig ettersyn av forslag til økonomiplan og Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre Innbyggerdeltakelse (kapittel 7) lokaldemokratiet. sosiale medier mv. har gjort det enklere å samle innbyggerforslag og folkeavstemninger samt årsbudsjett. Dette fordi en lovfesting av andre del nenes handlingsrom med hensyn til om og even tuelt hvordan de ønsker å involvere innbyggerne i reglene om innbyggerforslag og folkeavstemnin innbyggere som må stå bak et innbyggerforslag. Dette blant annet fordi utviklingen med internett, bør være at åtte prosent av innbyggerne må skrive NOU 2016:4 Ny kommunelov som er regulert i gjeldende kommunelov, det vil si ger. Utvalget foreslår likevel å øke kravet til antall inn underskrifter. Utvalget mener hovedregelen dag. Underskrifter fra 1000 innbyggere skal like vel være tilstrekkelig, mot i dag 300 i kommunene og 500 i fylkeskommunene. skal brukes om dem. Det tydeliggjøres også at

61 med folkevalgt menes både medlemmer av kom organ har valgt inn i et folkevalgt organ. Videre foreslås det at komiteer og faste utvalg eller bare utredningsoppgaver. Dagens kommune munestyret og andre personer som et folkevalgt 5 bli tildelt beslutningsmyndighet, innstillingsrett etter dagens kommunelov 10 Ijernes som egne gene kan være faste eller midlertidige, og de kan typer organer og erstattes med organet utvalg. Saksbehandlingsreglene, inkludert reglene om åpenhet, vil gjelde fullt ut for alle utvalg. Utval styrke rollen både til de folkevalgte og administra makt eller myndighet til å gjøre dette. Utvalget rektøren, og mener dette vil kunne bidra til å kommunen foretar disposisjoner uten å ha full Til slutt kapitlet i drøfter utvalget problemstil lingen om kommunen blir bundet dersom noen i sipiell avstand. Utvalget foreslår å tydeliggjøre rol ler, ansvar og oppgaver i loven, både for de folke valgte og for administrasjonen ved kommunedi sjonen. ment som gir de sentrale rammene for organet, Kommunestyret er som kommunens øverste som virkeområdet, eventuell vedtaksmyndighet og tidsperiode. utvalgene og andre folkevalgte organer skal være organ ansvarlig for kommunens beslutninger og munestyret har til å delegere sin myndighet til andre folkevalgte organer, ordføreren, kommunedirektøren og andre rettssubjekter er tatt ekspli dekkende tittel på lederen for kommunens admi som har sentral betydning for iverksettelsen. Utvalget foreslår at kommunedirektøren får et lovfestet ansvar for personalsaker. Kommunestyret det løpende personalansvaret for den enkelte, være et skille mellom de folkevalgte og adminis i lovforslaget, blant annet ved at adgangen kom slik ny tittel. Kommunedirektørens rolle og ansva å gjøre de folkevalgte organene oppmerksom på vil fortsatt ha det overordnede ansvaret for perso å måtte få delegert denne myndigheten. viktig. De folkevalgte og administrasjonen har res i forslaget. Det samme gjelder kommunedi rektørens ansvar for å iverksette vedtak og plikt til inkludert ansettelse, oppsigelse og så videre, uten særregler for disse utvalgene. For at rammene for ret for en forsvarlig utredning av saker tydeliggjø delsutvalg, kontrollutvalg og partssammensatte klare, foreslås det at det skal fastsettes et regle handlinger. Kommunestyrets rolle er tydeliggjort sitt inn i loven. utvalg vil være omfattet av de generelle reglene for utvalgene, samtidig som det fortsatt er noen Utvalget ønsker en felles, kjønnsnøytral og nistrasjon, og foreslår kommunedirektør som en eventuelle nye faktiske eller rettslige spørsmål administrasjonen og de folkevalgte er særdeles nalpolitikken, mens kommunedirektøren vil ha ves på en demokratisk og faglig god måte. Samti trasjonen. Etter utvalgets vurdering er det viktig med både et velfungerende samarbeid og en prin Utvalget understreker at samspillet mellom ulike roller og oppgaver, og de er gjensidig avhen gig av hverandre for at kommunen skal kunne dri dig er det et grunnleggende prinsipp at det skal Ordfører (kapittel 10) føreren har i praksis en sentral rolle i kommunen Utvalget vurderer i kapittel 10 om ordførerens rolle og myndighet bør reguleres nærmere. Ord Overordnede styringsmodeller. styringsmodeller, formannskapsmodellen og par omtales nærmere i kapittel 8. I kapittel 9 redegjør Kommunene kan velge mellom to overordnede utvalget hovedsakelig for enkelte særlige pro blemstillinger knyttet til parlamentarismemodel videreføres i den nye loven, men formannskaps modellen bør fortsatt være hovedmodellen. Utval styrke både opposisjonens og kommunestyrets gang i halvåret skal rapportere til kommunestyret verv så lenge de har et slikt ansettelsesforhold. get foreslår derfor at et vedtak om å innføre parla mentarisk styreform må treffes med minst 2/3 av saker på dagsordenen i kommunestyret ved at de munens virksomhet for kommunestyret. tes i politiske stillinger, må fratre sine folkevalgte get foreslår derfor at kommunerådet minst én Utvalget fremmer forslag om at kommunerådet kan opprette politiske stillinger knyttet til lamentarismemodellen. Formarinskapsmodellen og Utvalget mener begge styringsmodellene bør Utvalget mener videre at det er behov for å (kapittel 9) Særlig om parlamentarisme rådet eller dets medlemmer. Personer som anset mener det er behov for å regulere dette nærmere, Ny kommunelov N0U2016:4 25 Kapittel i og redegjør for alternative måter å regulere dette på som høringsinstansene kan gi sine innspill på. de sentrale organene i parlamentarismemodellen len. de avgitte stemmene i kommunestyret. stilling i en parlamentarisk styrt kommune. Utval om vedtak rådet har truffet i saker som har prinsi piell betydning. Utvalget foreslår også at enkeltmedlemmer av kommunestyret skal kunne få satt får en rett tii å fremme forslag som gjelder kom som øverste folkevalgte leder, representant for

62 kommuner som selv ønsker å delegere mer myn valgte og administrasjonen. Formelt har imidler kommuneloven. Utvalget foreslår å åpne for at tid ordføreren begrenset med myndighet etter kommunen utad og bindeledd mellom de folke dighet til ordføreren, kan gjøre dette. Ordføreren organer der ordføreren ikke selv er medlem, myn dighet til å opprette enkelte utvalg og myndighet dighet blir delegert, skal ordføreren rapportere til å fatte enkelte hastevedtak. Dersom slik myn punktet bør være de samme ved valg av medlem mer til alle folkevalgte organer. Utvalget foreslår kan etter forslaget gis forslagsrett i folkevalgte I dette kapitlet drøfter utvalget regler om valgbar å være valgbar til og utelukket fra valg i utgangs het, ombudsplikt, fritak, suspensjon og å frata fol kevalgte vervet. Utvalget foreslår at de alminnelige reglene om suspensjon mv. (kapittel 12) Kommunale foretak (kapittel 11) Utvalget foreslår å videreføre adgangen til å orga Utvalget mener at de generelle reglene om hvem som er valgbare og hvem som er utelukket annet. kommunale foretak. Utvalget foreslår i hovedsak også å videreføre regelverket for kommunale fore kommuner. Utvalget foreslår at kommunestyret melsene i kapitlet om kommunale foretak til kom munerådet. Myndigheten til å opprette eller nedlegge kommunale foretak skal likevel ikke kunne Utvalget foreslår videre at medlemmer og fått fra kommunestyret, til enkeitmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe bærer en innstramming sammenlignet med gjel nisere deler av den kommunale virksomheten i dende rett. varamedlemmer av kommunestyret ikke skal kunne velges til styret i kommunale foretak. Dette delegeres. Utvalget foreslår dessuten at rådet skal kunne videredelegere den myndigheten det har ten er benyttet. både kommuner og fylkeskommuner, og det vil nene kan beslutte at ordføreren skal velges direkte av innbyggerne kommunen. i Direkte valg være opp til den enkelte fylkeskommune om titte tilbake til kommunestyret om hvordan myndighe Utvalget foreslår videre å åpne for at kommu Reglene for ordføreren foreslås å gjelde likt for 26 NOU 2016:4 Kapittel i Ny kommunelov av ordfører vil kunne styrke ordførerrollen. Det vil også kunne ha positiv effekt på interessen for lokalpolitikk og lokalvalg. len skal være fylkesordfører eller ordfører. tak. fra valg til folkevalgte organer, også bør gjelde ved valg til styret i kommunale foretak. Dette inne for å unngå uheldige dobbeitroller. Utvalget foreslår også enkelte nye særregler for kommunale foretak i parlamentarisk styrte skal kunne delegere sin myndighet etter bestem lede deler av den kommunale virksomheten i par visse særregler ved valg av medlemmer til styrer det folkevalgte organets oppgaver er mer drifts mener utvalget at kravet om at man må være bosatt kommunen, i ikke bør gjelde ubetinget der pregede enn politiske. Utvalget foreslår derfor at kunne velges til styre for institusjon, styre til å lamentarisk styrte kommuner, folkevalgt organ munene. Fritaksretten gjelder etter forslaget ikke mene av formannskapet skal velges blant med lemmene av kommunestyret. et folkevalgt organ. Utvalget mener ombudsplik vefellesskap. Utvalget foreslår å videreføre at det skal mye ten er grunnleggende i lokaldemokratiet. adgang til å suspendere ordføreren dersom han med fengsel i mer enn tre år. Vedtak om å suspen personer som er bosatt i andre kommuner, men representantskapet, og styre for kommunalt fore Etter valgloven kan en person kreve seg fritatt ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. dere ordføreren må treffes av kommunestyret ren ved sin oppførsel viser at han eller hun er eller hun blir tiltalt for et forhold som kan straffes Utvalget foreslår videre at folkevalgte som blir ning for tapt arbeidsfortjeneste og krav på tapt arbeidsgodtgjøring. også skal være adgang til å frata en folkevalgt ver vet som ordfører. Dette kan kun skje hvis ordføre taksrett ved valg til underordnede organer i kom suspendert, på visse vilkår skal ha krav på erstat suspendere ordføreren, foreslår utvalget at det likevel enkelte unntak fra dette. For det første som oppfyller de øvrige valgbarhetsvilkårene, skal for kommunalt oppgavefelleskap, med unntak av tak. For det andre mener utvalget at det bør gjelde og andre styringsorganer for kommunale oppga fra valg til kommunestyret dersom vedkommende avgir skriftlig erklæring om at han eller hun ikke Utvalget mener det bør innføres en tilsvarende fri ved valg til formannskapet. Dette fordi medlem til for å få fritak fra verv etter at man er valgt inn i Utvalget mener at det bør innføres en utvidet selv med minst 2/3 av de avgitte stemmene. I forlengelsen av den utvidede adgangen til å Valgbarhet. Ombudsplikt og

63 i N0U2016:4 Ny kommunelov 27 FCapittel i uskikket til å ivareta vervet. Vedtak om å frata ord føreren vervet må treffes med minst 90 prosent av de avgitte stemmene Valg av medlemmer til folkevalgte organer (kapittel 13) Utvalget vurderer i dette kapitlet hvordan valg av medlemmer til folkevalgte organer skal skje. Reglene om valg av medlemmer til kommunesty ret blir ikke behandlet, da dette blir regulert av valgioven. Utvalget ser særlig på spørsmålene om representasjon av begge kjønn og adgangen til å rette på stemmesedlene ved forholdsvalg av med lemmer. Utvalget mener at begge kjønn må sikres god representasjon i folkevalgte organer. Kommunene vil ellers kunne oppfattes som mindre legitime. Etter utvalgets vurdering bidrar ikke de gjeldende reglene om forholdsvalg av medlemmer til folke valgte organer i tilstrekkelig grad til å sikre at begge kjønn blir godt nok representert. Utvalget foreslår derfor å innføre en ny bestemmelse om at kravet til representasjon av begge kjønn ved for holdsvalg ikke bare skal knytte seg til det enkelte listeforslaget, men også til sammensetningen av organet som helhet. Utvalget foreslår også å den eksis terende adgangen til å rette på stemmesedlene ved forholdsvalg av medlemmer til folkevalgte organer. Dette innebærer at når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få i orga net, skal medlemmene fra listen pekes ut i den rekkefølgen de står oppført i på det innleverte listeforslaget. erne Godtgjøring og velferdsgoder (kapittel 14) økonomiske støtteordninger for personer som er valgt til kommunale tillitsverv, er viktige for å sikre en bredest mulig rekruttering til slike verv. Utvalget mener dagens støtteordninger stort sett er tilfredsstillende. Utvalget foreslår derfor i hovedsak å videreføre gjeldende regelverk på området. Utvalget foreslår samtidig enkelte nye ordninger. Utvalgte foreslår for det første en egen bestemmelse om godtgjøring ved frikjøp av folke valgte. Utvalget fremmer for det andre forslag om at folkevalgte som ved fratreden har verv på minst halv tid, etter søknad har rett til ettergodtgjøring i inntil tre måneder. I dette kapitlet redegjør utvalget også for i hvil ken grad folkevalgte har rett til ulike velferdsgo der som sykelønn, foreldrepermisjon, feriepenger, pensjon mv. Utvalget fremmer ingen konkrete for slag til endringer i særlovgivningen på disse områ dene. Utvalget gir likevel uttrykk for at lovgivnin gen bør endres, eventuelt tydeliggjøres, for å sikre at personer som har et kommunalt tillitsverv som tilsvarer minst 50 prosent stilling, får samme rett til ulike velferdsgoder som det ansatte i kom munene har Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte (kapittel 15) I kapittel 15 ser utvalget nærmere på de folkevalg tes rett til innsyn i administrasjonens dokumenter. Utgangspunktet er at alle opplysninger som de fol kevalgte trenger for å treffe vedtak, skal fremgå av de dokumentene administrasjonen legger frem til behandling i det folkevalgte organet. Dersom de folkevalgte ønsker innsyn i andre dokumenter fra administrasjonen og administrasjonen ikke ønsker å gi ut disse, kan de folkevalgte selvsagt be om innsyn etter offentlighetsioven. I tillegg har de folkevalgte etter ulovfestede regler i dag en inn synsrett som går noe lenger enn dette. Dette er imidlertid regler som er uklare og praktiseres på ulik måte i kommunene. Utvalget foreslår derfor å lovfeste og presisere en slik utvidet innsynsrett for de folkevalgte. De folkevalgte gis rett til innsyn også i taushetsbelagte opplysninger og i opplys ninger som kan unntas fra offentlighet med hjem mel i offentlighetsloven. Begrunnelsen er å sikre at de folkevalgte har den informasjonen de tren ger for å utføre vervet sitt, og for dermed å styrke de folkevalgtes muligheter til å ivareta ansvaret for styring og kontroll av kommunen. Denne inn synsretten skal ligge til de folkevalgte organene, og ikke til den enkelte folkevalgte. Det foreslås også nærmere krav til stemmegivningen mv. når organet skal ta stilling til om de vil kreve slikt innsyn. Som en konsekvens av denne utvidede retten til innsyn foreslår utvalget en bestemmelse i kom muneloven som pålegger de folkevalgte taushets plikt for slike opplysninger. Hvis folkevalgte får opplysninger som er taushetsbelagte med hjem mel i forvaltningsloven eller særlovgivningen, har de allerede i dag taushetsplikt i slike situasjoner. Også hvis de folkevalgte får utvidet innsynsrett til opplysninger som kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsioven foreslås det at de folkevalgte skal ha taushetsplikt om slike opplysninger. Utvalget foreslår også at et dokument som blir oversendt til et folkevalgt organ på bakgrunn av krav om innsyn etter en slik utvidet innsynsrett, ikke mister sin status som internt dokument som

64 regler om at saksbehandlingen folkevalgte i orga ner i hovedsak skal skje i møter og med åpenhet kan unntas fra innsyn. Det betyr at allmennheten ikke automatisk får rett til innsyn fordi innsyn alle de folkevalgte organene. Dette er blant annet I kapittel 16 vurderes saksbehandlingsreglene for folkevalgte organer (kapittel 16) rede er gitt til et folkevalgt organ Saksbehandlingsregler for interesser. sikre at de som behandler sakene ikke tar utenforliggende hensyn, og for å opprettholde tilliten til dagens kommunelov, sammenholdt med forvalt mener at disse reglene er viktige for å sikre korrekte avgjørelser og partenes rettssikkerhet, for å Etter utvalgets vurdering dekker reglene i selv eller deres nærstående har personlige dem som fatter avgjørelsene, og til forvaltningen dighet, ved at de slipper å behandle saker der de takerne selv mot at det sås tvil om deres trover som sådan. Reglene vil også beskytte beslutnings Inhabilitet for folkevalgte og ansatte inhabilitet for folkevalgte og for ansatte. Utvalget (kapittel 17) linger. Virkeområdet for saksbehandlingsreglene slås imidlertid at møter der organet skal motta skal fungere best mulig. Utvalget foreslår derfor tige for at folkevalgte organer og lokaldemokratiet at dagens regler hovedsak i videreføres, men med enkelte endringer, justeringer og språklige forenk organer, også det som i dag kalles komiteer, og som etter forslaget skal inngå i den type organ som kalles utvalg, se kapittel 8. Apenhet skal såle len som er tilgjengelig for allmennheten. sjoner, blant annet ved saksforberedende opplæ skal kunne avholde ljernmøter i langt større grad foreslås forenklet og noe utvidet ved at reglene i des være hovedregelen for alle organer. Det fore lukkes for offentligheten. Slike saker kan også sladdes på sakslisten. Saker som gjelder en informasjon fra kommunens advokat, skal kunne Utvalget har her også vurdert om det er den sakslisten eller fremgå av den møteprotokol ønskelig å tillate lukkede møter i noen flere situa ring av folkevalgte. Utvalget har kommet til at det ikke er ønskelig å tillate dette. Utvalgets vurde Utvalget foreslår videre at folkevalgte organer vene for å kunne lukke møtene. enn i dag. Så lenge de ordinære saksbehandlings kan se, høre og kommunisere med hverandre i sanntid, mener utvalget at møter i folkevalgte sted. reglene skal ivareta de særlige hensyn som er vik utgangspunktet skal gjelde for alle folkevalgte arbeidstakers tjensffige forhold, skal ikke føres på reglene overholdes, og så lenge møtedeltakerne ring er at hensynene som ligger bak prinsippet organer som en hovedregel skal kunne avholdes om innkalling, saksliste og selve møtene. Disse om åpenhet, veier tyngre enn de konkrete beho selv om møtedeltakerne ikke fysisk er på samme 28 Kapittel i NOU 2016:4 Ny kommunelov I kapittel 17 går utvalget gjennom reglene om ningsvis redegjør utvalget for de sentrale hensyn som kommunelovens regler om økonomiforvalt ning skal ivareta. Videre gir utvalget en kort utviklingen i kommuneøkonomien og enkelte for hold som vil prege kommuneøkonomien de neste årene økonomiforvaltning (kapittel 19) beskrivelse av kommunal økonomi, deriblant det kommunale budsjett- og regnskapssystemet, om økonomiforvaltning i ett felles kapittel. Innled I kapittel 18 behandler utvalget interkommunalt I kapittel 19 behandler utvalget de ulike reglene til innbyggerne, og som er tilpasset samarbeid om å være enklere samarbeidsordninger sammenlig samarbeid. Utvalget redegjør blant annet for moti arbeid. Utvalget foreslår å ta inn en overordnet Utvalget mener det er viktig at kommunene til bys lovregulerte samarbeidsformer som er tilpas skap som er beregnet på samarbeid om enkeltstå lovfeste en regionrådsmodell. Modellene er ment alle typer oppgaver. Utvalget foreslår to nye sam ver for og utfordringer ved interkommunalt sam kan samarbeide om å utføre felles oppgaver. samarbeid etter 27 i gjeldende kommunelov. (kapittel 18) Interkommunalt samarbeid bestemmelse i loven som slår fast at kommuner set både små og store kommuner, som tar hensyn Dette er for det første kommunale oppgavefelles ende tjenester. Utvalget foreslår for det andre å arbeidsformer til erstatning for interkommunalt net med for eksempel samarbeid etter lov om interkommunale selskaper. imidlertid behov for enkelte presiseringer, klar gjøringer og språklige forenklinger. regler om inhabilitet i kommuneloven. Det er ningsloven, behovet for regler om inhabilitet for ikke grunn til å endre hovedinnholdet i dagens folkevalgte eller tjenestemenn. Utvalget ser derfor

65 N0U2016:4 Ny kommunelov 29 Kapitte i I punkt 19.4 foreslår utvalget at det lovfestes en generalbestemmelse for økonomiforvaltnin gen. Dette løfter frem kommunestyrets ansvar for å forvalte økonomien slik at kommunens økono miske handleevne blir ivaretatt i et langsiktig per spektiv. Sammen med kravet om at kommunene skal bygge sin virksomhet på planlegging, og kra vene til en forsvarlig finansforvaltning, danner dette de overordnede bestemmelsene om økono miforvaltningen. I punkt 19.5 foreslår utvalget å løfte frem og samle kommunestyrets plikter til å styre og ha kontroll med kommunens økonomi gjennom øko nomiplan, årsbudsjett, årsregnskap, årsberetning og finansreglement. Her foreslår utvalget også en ny plikt for kommunene tii å fastsette et økonomi reglement og fastsette finansielle måltall for kom munens økonomiske utvikling (målsettinger for utviklingen i driftsresultat, gjeld og annet). Dette er verktøy som skal støtte opp under en langsiktig økonomistyring. I tillegg foreslår utvalget flere nye krav som kan støtte opp om bedre helhetlig planlegging og styring. Dette er krav om at økonomiplanen skal kunne utgjøre handlingsdelen til kommunepla nens samfunnsdel, krav til standardiserte oppstil linger av inntekter og utgifter i økonomiplanen og krav om å synliggjøre gjelden i økonomiplanen og årsbudsjettet. Videre foreslås det en plikt for kom munene til å utarbeide et samlet (konsolidert) regnskap for kommunen som juridisk enhet. For årsberetningen stiller forslaget krav om at det skal gis en vurdering av om den økonomiske utviklin gen og stillingen er forsvarlig og ivaretar handleevnen i et lengre perspektiv I punkt 19.6 drøfter utvalget om det bør foretas endringer i kravet til budsjettbalanse. Utvalget foreslår at reglene om budsjettbalanse videreføres med en ny ordlyd, som blant annet løfter frem at det må foretas avsetninger som bidrar til en sunn økonomi. Videre foreslår utvalget flere endringer som skal bidra til at inndekningen av merforbruk ikke skyves unødig frem i tid. For det første foreslår utvalget nye regler for hvordan kommuneregn skapet skal avsluttes. Forslaget innebærer at merforbruk i årets regnskap skal dekkes inn før regn skapet avsluttes så langt det finnes tilgjengelige midler på disposisjonsfond. Forslaget innebærer også at mindreforbruk i årets regnskap skal dekke inn eventuelle merforbruk fra tidligere år før regnskapet avsluttes. For det andre foreslår utvalget en plikt for kommunedirektøren til å fore slå endringer i årets budsjett hvis fjorårets regn skap viser et merforbruk, og en frist for kommu nestyret til å behandle forslaget senest 30. juni i budsjettåret. Forslagene bidrar til å redusere stør relsen på merforbruk som fremføres til inndek ning i senere år. I punkt 19.7 foreslår utvalget å lovfeste en hovedregel om at kommunenes drift bare skal finansieres av løpende inntekter. Utvalget mener at dette prinsippet er bærende for en sunn øko nomi. Nærmere regler om skillet mellom drift og investering må gis i forskrift. Utvalget foreslår at gjeldende forskriftsregler for håndtering av inn tekter fra salg av aksjer videreføres og lovfestes. Dette er et unntak som innebærer at en viss andel av inntekten fra salg av aksjer kan regnes som driftsinntekt. Utvalget foreslår i tillegg en hjem mel for departementet til å gi dispensasjon fra for budet mot å benytte kapitalinntekter til å finansi ere løpende utgifter. Dette gir departementet mulighet til i særlige tilfeller å fastsette at kapi talinntekter likevel kan benyttes i driften. I punkt 19.8 går utvalget inn på hvordan loven bør bidra til en forsvarlig gjeldsutvikling i kommu nene. Utvalget mener at loven ikke bør regulere gjeldsbyrden direkte, eksempelvis gjennom et lovfestet gjeidstak. Utvalget foreslår å videreføre balansekravet og lånegodkjenningen for ROBEK kommunene som de grunnleggende virkemidlene for en forsvarlig gjeldsutvikling. Videre foreslår utvalget endringer som foren kler og klargjør reglene om årlige minimumsav drag på lån. Dette skal på en bedre måte sikre at det betales årlige avdrag, og at avdragstiden ikke blir urimelig lang. Utvalget foreslår å videreføre adgangen til å ta opp lån til videre utlån (formidlingslån), men med et nytt vilkår om at det ikke kan tas opp slike lån hvis utlånet innebærer vesentlig økonomisk risiko. Dette skal ikke legge hindringer i veien for kommunenes formidling av Husbankens startlån. Det foreslås også endringer som klargjør reglene for bruken av mottatte avdrag på formidlingslån. Utvalget foreslår videre å utvide adgangen til å låne ut igjen midler som er tilbakebetalt til kom munen. Utvalget drøfter også om loven av hensyn til det kommunale seivstyret og kommunenes rolle som samfunnsutvikler bør åpne opp for flere lov lige låneformål. Utvalget legger avgjørende vekt på at reglene om lån skal bidra til å trygge kom muneøkonomien. Utvalget har kommet til at loven fortsatt ikke bør tillate at det tas opp lån til andres investeringer (investeringstilskudd) eller til kjøp av aksjer. Utvalget foreslår likevel at det åpnes for å lånefinansiere anskaffelse av eiendom gjennom kjøp av såkalte single-purpose eiendomsselskaper,

66 dende regler om flnansforvaltning, deriblant for mot å garantere for næring. Utvalget gir en nær I punkt 19.9 foreslår utvalget å videreføre gjel hvor selskapet har som eneste formål å eie og drifte en eiendom. at reglene også gjelder for kommunenes gjeldsfor statlige godkjenningen for garantier og forbudet I punkt foreslår utvalget å videreføre den valtning. til å ha et finansreglement. Lovforslaget presiserer budet mot å ta vesentlig finansiell risiko og kravet finansforvaltning mv., skal lede til at avtaleforplik klargjør rettsvirkningene av disposisjoner i strid telsene skal falle bort som ugyldige. Utvalgets lovforslag inneholder flere nye bestemmelser som med økonomibestemmelsene. Utvalget foreslår blant annet at låneavtaler som gjelder andre for ver ikke var i aktsom god tro. strider mot bestemmelsene om lån, garantier og burde ha kjent til lovbruddet, det vil si hvis långi vatrettslig ugyldige hvis långiver kjente til eller mål enn det kommuneloven tillater, skal være pri Disposisjoner i strid med reglene om klargjøre i kommuneloven hva som skal være de privatrettslige virkningene av brudd på økonomibestemmelsene. Spørsmålet er om avtaler som lån og garantier mv. (kapittel 20) lig merforbruk (over tre prosent av driftsinntek I punkt foreslår utvalget å videreføre kret tilfelle er i tråd med E0S-reglene om offentlig messig å harmonisere kommunelovens garantire gler med EØS-reglene om offentlig støtte, siden utvalget at hensynet til økonomisk forsvarlighet kan stilles garantier som innebærer vesentlig øko nomisk risiko for kommunen. kommuneloven skal ivareta hensynet til økono misk forsvarlighet. Kommunene må dermed fort satt alltid vurdere om det å stille garanti for et kon kjent etter kommuneloven. At en garanti er god kjent etter kommuneloven, må ikke forstås som tereglene. økonomisk ubalanse (ROBEIQ. Utvalget foreslår tets myndighet til å godkjenne låneopptak i tillegg at kommuner som har opparbeidet seg et vesent næringsvirksomhet må forstås. I tillegg foreslår blir tydeliggjort med et nytt vilkår om at det ikke skal omfatte myndighet til å fastsette begrensnin Utvalgets vurdering er at det ikke er hensikts støtte. Dette gjelder også garantier som er god en bekreftelse på at garantien er tillatt etter støt for kommunene i ROBEK til å utarbeide en tiltaks plan for hvordan økonomien skal bringes tilbake i tene) skal omfattes av kontrollordriingen. Også Utvalget foreslår videre å lovfeste at departemen balanse. mere omtale av hvordan kommunelovens begrep hovedtrekkene i ordningen med statlig kontroll av årsbudsjettet og låneopptak for kommuner med kommuner som unnlater å vedta økonomiplan, årsbudsjett eller årsregnskap, skal omfattes. kes til. Utvalget foreslår i tillegg en særskilt plikt ger på hvilke investeringer som lånene kan bru 30 Kapittel i NOU 2016:4 Ny kommunelov I kapittel 20 peker utvalget på at det er behov for å startet med disse problemstillingene. sig at regjeringen fortsetter det arbeidet den har økonomisk marked ved at de enten selv eller via Kommunene som markedsaktør. Det har over tid vært en betydelig utvikling i hvor sere den kommunale virksomheten på. Kommu nene opptrer også i større grad som aktører i et markedet. Utvalget redegjør i kapittel 22 for statsstøtterettslige problemstillinger som kan oppstå når kommunene er i markedet, og om dette medfører dette området, men mener at det er hensiktsmes lover. Utvalget fremmer ikke noen lovforslag på behov for å endre kommuneloven eller andre dan kommunene organiserer virksomheten sin. Blant annet har det vært en stor økning i bruken ulike samarbeid eller selskaper tilbyr tjenester i av selskaper og lignende som en måte å organi Forholdet til statsstøtteregelverket (kapittel 22) toren. Selvkostprinsippet bør bare gjelde for beta muneloven. Forslaget bygger på de etablerte prin sippene i Kommunal- og moderniseringsdeparte generelt selvkostprinsipp som en alminnelig Etter utvalgets vurdering bør det ikke innføres et unger for bestemte typer tjenester, og det bør Dette skal bidra til å forbedre praktiseringen av selvkostprinsippet på de områdene hvor kommu begrensning på brukerbetalinger i kommunesek Utvalget foreslår at det lovfestes enkelte overordnede regler for beregning av selvkost i kom mentets veileder for beregning av selvkost (rund reguleres i særlov, slik systemet er i gjeldende lov regler i særlov Seivkost (kapittel 21) verk. skriv H-3/14). Nærmere regler må gis i forskrift. nale brukerbetalinger er underlagt seivkost etter

67 Kontroll og tilsyn med kommunene Dette kapitlet inneholder en overordnet beskri kommunene. De ulike kontroll- og tilsynsordnin utredningen. gene blir nærmere beskrevet i egne kapitler i velse av ulike kontroll- og tilsynsordninger med fordi det følger av andre lovkrav, eller fordi de selv neplikter. (kapittel 23) Bestemmelsen angir hva som minimum må mer omfattende internkontroll i tillegg, enten begrenset til internkontroll som gjelder kommu statlig tilsyn med internkontrollen. Statlig tilsyn er gjøres av internkontroll etter kommuneloven. Kommunene vil selvsagt kunne utføre annen og kommunestyret. Det foreslås også en hjemmel for ønsker det. Utvalget foreslår videre at kommunedirektøren skal rapportere om internkontrollen til en noe mer omfattende regulering enn dagens egenkontroll. Utvalget mener at kommunedirek muneloven og med stadig mer omfattende slår derfor en egen bestemmelse kommuneloven i som kan erstatte reguleringen i særlovgivningen. Utvalget mener krav til internkontroll hører natur særlovgivningen vil gjøre reguleringen mer sam ordnet, helhetlig og enklere å forholde seg til for bestemmelser og tilhørende forskrifter om internkontroll for kommuneplikter (plikter som bare er pålagt kommuner) kan oppheves slik at kun kom ved å foreslå lovkrav som kan gjøre internkontrol len bedre og mer målrettet uten at den nødvendig munenes arbeid generelt og dermed deres selvstyre. kommunene. Særlovgivningen foreslås derfor gjennomgått i en egen prosess med sikte på at lov munelovens internkontrollbestemmelse skal avdekke og forebygge feil og bidra til god læring sjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter I kapittel 24 behandles spørsmålet om regulering av internkontroll kommuneloven. i Utvalget frem kommunelov. I dag er dette kort regulert i kom lig hjemme i kommuneloven, og at en samlet gjelde. Utvalget ønsker også å styrke internkontrollen vis blir mer omfangsrik. Internkontrollen bør og utvikling i kommunene. Dette vil styrke kom og vedtak følges. Kontrollen skal tilpasses virk for å styrke og målrette internkontrollen til der sjon. koforhold. Kommunens egen risikovurdering og lnternkontroll (kapittel 24) hever at internkontroll er sentralt i kommunenes tørens ansvar for internkontroll bør tydeliggjøres i bestemmelser i særlovgivningen. Utvalget fore bestemmelse i kommuneloven til erstatning for Det foreslås å lovfeste et krav om at det skal føres systematisk kontroll med administra behovet er størst, og heller redusere kontrollen der behovet ikke er så stort. Videre foreslås blant somhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risi andre lokale og konkrete tilpasninger er sentralt annet krav til avviksoppfølgning og dokumenta Revisjon (kapittel 26) revisors rolle i kommunene. I hovedsak viderefø gjør innholdet i regnskapsrevisjon og regnskaps regler for hvem som skal kunne velges som leder Utvalget mener at det ikke bør innføres særlige (kapittel 25) kontrollutvalgssekretariatet Kontrollutvalget og sammensetning. Utvalget foreslår å utvide antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem, for å styrke kontrollutvalgets arbeid og legitimitet. er leder eller har en ledende stilling i et selskap melsene om eierskapskontroll eller forvaltnings gjeldende regler om hvem som kan velges til kon bedriftsforsamlingen for et slikt selskap, ikke skal være valgbar til kontrollutvalget. kontrollutvalgets sekretariat skal være uavhengig. Dette innebærer blant annet at kommunens revi dering er at det ikke bør innføres kompetansekrav mere regler for gjennomføring av høringer i regi fortsatt bør være opp til den enkelte kommune å fastsette lokale reglementer for gjennomføring av petanse som er nødvendig for å utføre oppgavene. sekretariatets oppgaver (innenfor de rammer Utvalget har vurdert om det bør lovfestes nær Utvalget foreslår å videreføre kravene om at ikke kan utføre revisjonsoppgaver. Utvalgets vur NOU 2016:4 Ny kommunelov 31 Kapittel i I kapittel 25 drøfter utvalget kontrollutvalgets av kontrollutvalget. Utvalgets forslag viderefører trollutvalget. I tillegg foreslår utvalget at den som som kan være gjenstand for kontroll etter bestem revisjon, eller den som er medlem av styret eller av kontrollutvalget, men har kommet til at det slike høringer. sjon ikke kan være sekretariat for kontrollutval get. Det presiseres at kontrollutvalgssekretariatet til kontrollutvalgssekretariatet. Det bør være opp til kontrollutvalget og kommunen selv å vurdere loven gir), og deretter selv å sette de krav til kom I kapittel 26 foreslår utvalget endringer som klar

68 rets budsjettbevilgning. Forslaget innebærer foreslår samtidig at regnskapsrevisors oppgaver kommunens midler har hjemmel i kommunesty melser og vedtak i økonomiforvaltningen. Regn per, kommunale foretak og andre virksomheter videre at regnskapsrevisor skal gjennomføre en forenklet kontroll med etterlevelsen av bestem folkevalgte kontrollen med økonomiforvaltnin gen. Forslaget innebærer at regnskapsrevisor på økonomiområdet utvides noe, for å styrke den skal utføre enkle kontroller med om bruken av rer dette regnskapsrevisors mandat. Utvalget virkemidlene allerede på plass i lovverket, men For å styrke kommunens eierstyring foreslås menes den styringen kommunen har med selska mål kommunen har med disse. Med eierstyring utvalget foreslår likevel enkelte lovendringer som kan bidra til å styrke den politiske styringen og kontrollen. et krav om å utarbeide eierskapsmeldinger som ring og gi en oversikt over selskapene og de for skal si noe om kommunens prinsipper for eiersty Kommunenes styring og kontroll med Etter utvalgets oppfatning er de viktigste styrings kontrollen når ansvaret for oppgaveløsing er lagt interkommunale samarbeid, aksjeselskaper e.l. nistrasjon, for eksempel til kommunale foretak, til ulike enheter utenfor kommunens egen admi nestyret kan ivareta den politiske styringen og I kapittel 27 har utvalget vurdert hvordan kommu ekstern virksomhet (kapittel 27) risiko- og vesentlighetsvurdering. Forslaget må tilsyn med kommunerevisor kan og bør etter munesektoren, og at dette forankres i kommuneloven, etter mønster av den kvalitetskontrollen ret skal vedta en plan for forvaltningsrevisjon for Utvalget understreker at forvaltningsrevisjon er betyr forslaget en tydeliggjøring av ansvaret for å har ikke utarbeidet et lovforslag til dette. Det må reguleres og utformes. Utvalget har kommet til at tere slike til kontrollutvalget. For kontrollutvalget å ta tak i svakheter på økonomiområdet og rappor skapsrevisor får med dette et tydeligere ansvar for ha tilsyn med økonomiforvaltningen. hver valgperiode, og at planen skal baseres på en pleksitet og risiko. Videre foreslår utvalget i hovedsak å videreføre gjeldende regler om forvaltningsrevisjon. en av bærebjelkene i kommunenes egenkontroll. forstås slik at det regelmessig skal gjennomføres ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kom det ikke bør etableres en statlig sertifiserings- og betryggende revisjon. arbeides videre med hvordan en slik ordning skal Utvalget foreslår at loven slår fast at kommunesty som samsvarer med kommunens størrelse, kom Utvalget foreslår at det etableres en nasjonal som revisorer i privat sektor er underlagt etter revisorloven. En slik ordning vil bidra til fortsatt forvaltningsrevisjon i alle kommuner i et omfang tilsynsordning for kommunal revisjon. Et statlig kvalitetsutvikling i kommunal revisjon. Utvalget utvalgets mening ikke erstatte den folkevalgte kontrollen og det folkevalgte ansvaret for å ha 32 Kapittel i NOU 2016:4 og fører selv tilsyn med kommunale tjenester og med sin egen konkurrent. vedtak. Dette er ordninger som er hjemlet i sær lovgivningen, og som i praksis skal erstatte, even ten, nøytraliteten og tilliten til det kommunale tilsynet, siden kommunene får en dobbeitrolle når den skal føre tilsyn med seg selv og kanskje også Kommunen er på enkelte områder tilsynsinstans somhet. Disse ordningene utfordrer objektivite Kommunen som tilsynsinstans krete områdene. Kommunenes tilsynsansvar kan her omfatte både kommunal, privat og statlig virk tuelt supplere, det statlige tilsynet på disse kon (kapittel 28) og i selskapene. Det skal utarbeides en egen plan og at kontrollutvalgssekretariatene dermed ikke Når en ekstern virksomhet utfører oppgaver regel på en oppdragsavtale. En slik avtale kan gi kommunen rett til innsyn i og opplysninger fra den eksterne virksomheten, men utvalget mener rende interesse i, og den måten kommunen for trakten blir oppfylt, for de tilfellene der avtalene det er kontrollutvalget og revisjonen som skal få ket for selskapskontroll i kommuneloven i utgangpunktet fungerer etter hensikten, og at det derfor som kommunen har eierinteresse eller tilsva som kommunen trenger for å undersøke om kon en slik utvidet rett til innsyn og til undersøkelser for eierskapskontroll. valter sitt eierskap på. eller tjenester for en kommune, bygger det som det er behov for å lovfeste en rett til informasjon ikke gir tilstrekkelig grunnlag. Utvalget foreslår at overfor virksomheter som utfører oppgaver på Utvalget mener at det eksisterende regelver at eierskapskontroll er en oppgave for revisjonen, vegne av kommunen. ikke foreligger behov for store endringer i regelverket. Utvalget foreslår imidlertid å tydeliggjøre kan utføre slik kontroll. Utvalget foreslår videre at kontrollutvalget skal lage en samlet plan for gjen nomføring av forvaltningsrevisjon i kommunene Ny kommunelov

69 N0U2016:4 Ny kommunelov 33 Kapittel i Utvalget tar ikke stilling til om og når tilsyn bør organiseres på denne måten, men foreslår at der kommunen skal gjennomføre lovpålagt tilsyn med egen virksomhet eller eiendom, så skal kom munen legge til rette for at likebehandling sikres, og at kommunens tilsyn blir så uavhengig som mulig Statlig kontroll og tilsyn mv. (kapittel 29) Utvalget behandler i dette kapitlet statlig lovlig hetskontroll av kommunale vedtak og statlig til syn med kommuners oppfyllelse av lovpålagte plikter. I tillegg omtales kort reglene for klage på kommunale vedtak og spørsmålet om å etablere en tvisteløsningsordning ved uenighet mellom stat og kommune. Etter utvalgets vurdering er det viktig å kunne få prøvd om kommunale vedtak er lovlige. Utval get foreslår derfor at hovedstammen i regelverket for lovlighetskontroll blir videreført, men mener det er behov for enkelte innholdsmessige endringer og tydeliggjøringer i regelverket for lovlighetskontroll. Utvalget foreslår å videreføre at tre eller flere kommunestyrerepresentanter kan kreve at depar tementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Lov lighetskontroll skal imidlertid ikke være en gene rell adgang for statsforvaltningen til å kontrollere lovligheten av kommunale vedtak, men bør være en sikkerhetsventil som benyttes med tilbakehol denhet. Utvalget foreslår derfor at det blir tatt inn i loven et vilkår om at det må foreligge særlige grunner for at departementet på eget tiltak skal kunne ta opp et vedtak til lovlighetskontroll. Etter gjeldende rett er det kun endelige avgjø relser (vedtak) og den offentligrettslige siden av et vedtak som kan være gjenstand for lovlighets kontroll. Dette fremgår imidlertid ikke av lovens ordlyd. Utvalget mener disse begrensningene bør fremgå direkte av loven, og foreslår derfor at dette blir presisert. Utvalget har videre sett på om det er behov for justeringer i regelverket om statlig tilsyn. De grunnleggende prinsipper og rammer for det stat lige tilsynet skulle utvalget, etter mandatet, ikke vurdere. Utvalget foreslår å klargjøre at kommu nen kan klage på vedtak og utøve andre partsret tigheter etter reglene i forvaltningsloven når sta ten fører tilsyn med kommunene. For at de aktu elle reglene om prosess og klage i forvaltningslo ven og i kommuneloven skal henge bedre sammen, foreslås det også at ordningen i gjel dende kommunelov med en særskilt rettefrist før pålegg benyttes, tas ut. Det innebærer at de almin nelige reglene i forvaltningsloven om blant annet forhåndsvarsel om pålegg vil gjelde. Videre foreslår utvalget å styrke samordnin gen av tilsyn som utføres av ulike tilsynsmyndig heter, slik at tilsynet blir bedre og mer effektivt både for tilsynsorganene og for kommune, og slik at belastningen på enkeltkommuner ikke blir unødvendig stor. Utvalget foreslår derfor at fylkesmannen og de statlige tilsynsmyndighetene påleg ges enkelte konkrete saksbehandlingsplikter. Fyl kesmannen skal blant annet vurdere det samlede omfanget av tilsyn med den enkelte kommune, og skal kunne pålegge øvrige tilsynsmyndigheter å tilpasse tilsynsaktivitetene for å unngå at det sam lede omfanget blir større enn forsvarlig. Tilsyns myndighetene skal videre kjenne til relevante revisjonsrapporter i kommunen og eventuelt vur dere å avlyse planlagte tilsyn dersom kommunen nylig selv har gjennomført kontroll med det samme temaet økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 30) I kapittel 30 redegjør utvalget for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget. Lovforslaget innebærer enkelte nye plikter for kommunene og statsforvaltningen som hver for seg kun har mindre økonomiske og administra tive konsekvenser. Etter utvalgets vurdering vil lovforslaget også samlet sett kun medføre mindre kostnader. Samtidig vil det kunne medføre bespa relser i et lengre perspektiv. Utvalget har ikke sett det som mulig å gi et konkret anslag for de merut giftene som forslaget medfører. Utvalgets samlede vurdering er at lovforslaget ikke innebærer vesentlige økonomiske og admi nistrative konsekvenser hverken for kommunesektoren eller for staten.

70

71 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 024 Saksmappe : 2016/374 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Høring - Nye oppgaver til større kommuner MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyre /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune har ingen merknader til høringsnotatets forslag til oppgaveoverføringer til kommunene. Rollag kommune forutsetter at kommunene får fullfinansiert sitt utgiftsbehov fullt ut ved overføring av nye oppgaver. Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. Høringsfristen er 1. oktober Fakta: KMD fremmet 20. mars 2015 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen omhandler hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Flere oppgaver vil styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Det er også en viktig premiss at individuelle rettigheter ikke skal svekkes. I høringsnotatet høres forslag til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ). I tillegg høres enkelte

72 forskriftsendringer. Notatet inneholder også en konkretisering og nærmere vurdering av oppgaveendringene. Notatet følger i all hovedsak forslagene fra stortingsmeldingen fra i fjor som Stortinget i hovedsak sluttet seg til, og innebærer ikke mange eller store oppgaveoverføringer med unntak av kollektivtransport (for store kommuner), samt noen overføringer som håndteres i egne løp (blant annet barnevern og tannhelse). Forslagene fremmes i lovproposisjon våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Høringsnotatet (kapittel 3) inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: o Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus o Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus o Vilt- og innlandsfiskeforvaltning o Enkelte oppgaver etter forurensningsloven o Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig o Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg o Nærings- og miljøtiltak i skogbruket o Tilskudd til tiltak i beiteområder o Kollektivtransport Stortinget ga ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) (jf. Innst. 333 S ( )) sin tilslutning til at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren. Samtidig ga flertallet tilslutning til at ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på visse vilkår. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.8 i høringsnotatet. Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatet til informasjon (kapittel 4), men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene. Dette gjelder blant annet: o Tannhelsetjenester o Basishjelpemidler o Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet o Oppgaver på rehabiliteringsområdet o Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område o Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk o Enkelte oppgaver på politiområdet Kapittel 5 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser. Her fremgår det blant annet at de økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av tilsvarende rammeoverføringer

73 innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen, vil bli gjort i forbindelse med at departementet våren 2017 kommer tilbake til Stortinget med en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. Vurdering: Oppgaver: Slik det fremgår av høringsnotatet er de foreslåtte oppgaveoverføringene til kommunene relativt beskjedne, både i antall og omfang. En viktig faktor i så måte kan være at en ønsker at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodell for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Da må det tas hensyn til at kommunene har ulik størrelse og ulike forutsetninger til å ta på seg nye oppgaver. Høringsnotatet inneholder også en oversikt over oppgaver som vurderes overført til kommunene i andre prosesser. Disse oppgaveendringene er ikke en del av denne høringen, men følges opp i egne prosesser fastsatt i de enkelte departementene. De er kun omtalt for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette er oppgaver som etter rådmannens oppfatning er av et større omfang og vil kunne utfordre de mindre kommunene på en annen måte enn oppgaveoverføringene som en ønsker tilbakemelding på i høringsnotatet. Økonomiske og administrative konsekvenser: Selv om det er relativt få og beskjedne oppgaver som er foreslått overført til kommunene, vil rådmannen likevel påpeke at dette er nye oppgaver som kommunen ikke har i dag og som vil kreve saksbehandlingsressurser og ny kompetanse. Det administrative ansvaret for disse oppgavene vil bli tillagt kommunene. I høringsnotatet fremgår det at flytting av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføringer av økonomisk ressurser. Det legges til grunn at overføringen av oppgaver i utgangspunktet vil følges av tilsvarende rammeoverføringer innenfor uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Hvordan denne rammeoverføringen konkret vil slå ut for Rollag sitt vedkommende er for tidlig å si og vil selvsagt også avhenge av hvilke fordelingsnøkler som legges til grunn. Etter rådmannens vurdering bør det forutsettes at kommunene får fullfinansiert sitt utgiftsbehov fullt ut ved overføring av nye oppgaver. Dette må være uavhengig av statsbudsjettets utgiftsside til formålet. Konklusjon: Rollag kommune har ingen merknader til høringsnotatets forslag til oppgaveoverføringer til kommunene. Rollag kommune forutsetter at kommunene får fullfinansiert sitt utgiftsbehov fullt ut ved overføring av nye oppgaver.

74 Vedlegg: Regjeringen.no: Høringsbrev og høringsnotat nye oppgaver til større kommuner Behandling i Formannskapet : Even Røed foreslo følgende forslag til vedtak: Rollag kommune merker seg at det konkluderes med at det ikke skal endre utgiftsnivået i statsbudsjettet, og at det ikke skal medføre ekstrakostnader knyttet til de enkelte oppgavene. Kommune-Norge er svært variert og det er derfor likevel en bekymring at totalen av nye oppgaver vil medføre vesentlig økte utgifter for kommunen. Rollag kommune forutsetter derfor at kommunene får fullfinansiert sitt utgiftsbehov ved overføring av nye oppgaver. Forøvrig har ikke Rollag kommune noen merknader til høringsnotatets forslag til oppgaveoverføringer til kommunene. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Formannskapet : Rollag kommune merker seg at det konkluderes med at det ikke skal endre utgiftsnivået i statsbudsjettet, og at det ikke skal medføre ekstrakostnader knyttet til de enkelte oppgavene. Kommune-Norge er svært variert og det er derfor likevel en bekymring at totalen av nye oppgaver vil medføre vesentlig økte utgifter for kommunen. Rollag kommune forutsetter derfor at kommunene får fullfinansiert sitt utgiftsbehov ved overføring av nye oppgaver. Forøvrig har ikke Rollag kommune noen merknader til høringsnotatets forslag til oppgaveoverføringer til kommunene. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

75 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 037 Saksmappe : 2015/532 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Eierskapsmelding 2016 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyre /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen 2016 for Rollag Kommune. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Formannskapet : Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen 2016 for Rollag Kommune. Saken gjelder Rullering av Rollag kommunes eierskapsmelding. Bakgrunn Gjeldende versjon av kommunens eierskapsmelding ble vedtatt av kommunestyret i september 2015, jfr. sak 48/15. I Del 3 av eierskapsmeldingen «Oppfølging av kommunalt eierskap» fremgår det følgende:

76 «Når det gjelder revisjon av eierskapsmeldingen er det ikke naturlig at denne revideres årlig. Meldingen skal omfatte kommunestyrets overordnede poltikk og prinsipper for eierskap. Dette skal normalt ikke endres i løpet av valgperioden. Det foreslås derfor at det normale er en hovedrullering av eierskapsmeldingen en gang pr. valgperiode, og en rullering av del 2 i eierskapsmeldingen hvert 2. år.» Videre fremgår det at første hovedrullering skal skje høsten Det ble begrunnet med at det er viktig at kommunestyret tidlig i valgperioden får en oversikt over og status for de ulike eierskap og samarbeid som kommunen er en del av. Fakta En eierskapsmelding kan defineres som et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre, en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. KS anbefaler at en eierskapsmelding som minimum bør ha tre hovedpunkter: Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. En eierskapsmelding vil bidra til å sikre nødvendig styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokal-politikernes ansvar. Den skal gi en oversikt over kommunens samlede virksomhet og gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene. Eierskapsmeldingen vil også bidra til mer åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Kommunestyrene skal ikke detaljstyre selskapene gjennom eierskapsmeldingen, men bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret overfor selskapene og omverden. Vedlagt følger eierskapsmeldingen 2016 for Rollag kommune. Siden forrige versjon av eierskapsmeldingen ble vedtatt kun tilbake i september 2015, er det ikke gjort omfattende endringer i forhold til denne. I hovedsak er endringene knyttet til: Del 1, kapittel «Prinsipper og retningslinjer for eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper i Rollag kommune»: Kapitlet er oppdatert i tråd med de oppdateringer KS har gjort i sine anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll (november 2015). Del 2, kapittel «Samlet oversikt over kommunens eierskap og samarbeid»: Oppdatert oversikt og status for de ulike selskapene og samarbeidene kommunen er en del av. Vurdering Et aktiv eierskap og eierstyring er noe kommunen må utvikle over tid gjennom prosesser som involverer politikerne og hvor erfaringene brukes til stadig å forbedre eierstyringen. Eierskapsutvalget har en viktig rolle i utøvelsen av kommunens eierskap. I tråd med vedtaket i k-sak 48/15 er formannskapet tildelt rollen som kommunens eierskapsutvalg/eierstyringsorgan og har den løpende utøvelsen av eierstyringen på vegne av kommunestyret. Eierskapsutvalget har hatt flere møter i perioden. Følgende oppgaver er lagt til eierskapsutvalget: foreslå representanter til styrende organer skal forelegges selskapenes årsberetninger

77 vurdere og eventuelt å foreslå endringer i forhold knyttet til formål, rammer, og føringer for de selskaper kommunen er involvert i og som er organisert som selvstendige rettssubjekter utarbeide forslag til konkretisering av eierskapsstrategi for enkeltselskap hvis ønskelig/nødvendig gjennomføre dialogmøter med selskaper (kan også gjennomføres med kommunestyret hvis ønskelig/behov). påse at eierskapsmeldingens prinsipper og retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskaper legges til grunn for kommunens eierskapspolitikk. Rådmannen håper at eierskapsmeldingen gir et godt grunnlag for å videreutvikle kommunen som eier, både når det gjelder eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Konklusjon 2. Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen 2016 for Rollag Kommune. Vedlegg: Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune

78 Eierskapsmelding 2016 Rollag kommune Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2016, sak xx/xx Versjon

79 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 Mål med eierskapsmeldingen...3 Oppbygging av eierskapsmeldingen...4 DEL 1 EIERSTYRING... 5 Kommunens forretningsdrift...5 Motivasjon for eierskapet...5 Politisk motivert eierskap...5 Finansielt motivert eierskap...6 Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning...6 Vurderinger og valg av selskapsform konsekvenser for eierstyringen...6 Rammebetingelser for ulike selskapsformer...7 Kommunale foretak (KF)...7 Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap)...8 Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k...9 Interkommunale selskap (IKS)...10 Aksjeselskap (AS)...12 Stiftelser...14 Eierskapspolitikk Prinsipper for godt eierskap...16 Aktivt eierskap...16 Prinsipper og retningslinjer for eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper i Rollag kommune...17 DEL 2 NÆRMERE INFORMASJON OM OG STRATEGI FOR DE VIKTIGSTE SELSKAPENE Innledning Eierstrategi Samlet oversikt over kommunes eierskap og samarbeid Aksjeselskaper...31 Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS)...31 Numedal produksjon AS (NUPRO)...32 Kommunekraft AS...33 Vardar AS...34 Interkommunale selskap...37 Numedalsutvikling IKS...37 Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg)...38 Vestviken 110 IKS...40 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS...42 Versjon

80 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Buskerud kommunerevisjon IKS...44 Kommunalt foretak KF...46 Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF...46 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK)...48 Kongsbergregionen...49 Kongsbergregionen IKT Drift...50 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS...52 Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal...53 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal...55 Buskerudregionens incestsenter (BRiS)...56 Felles barneverntjeneste i Numedal...57 NAV Numedal...57 Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt)...59 Stiftelser...60 Rollag boligstiftelse...60 Stiftelsen Buskerud teater...61 Andre...63 Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap)...63 Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak)...64 Rollag elektrisitetsverk SA (Samvirkeforetak)...66 Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon)...67 DEL 3 OPPFØLGING AV KOMMUNALT EIERSKAP Kommunestyret...69 Formannskapet...70 Versjon

81 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Innledning Mål med eierskapsmeldingen Det er viktige verdier, interesser og samfunnsfunksjoner som blir forvaltet i kommunale selskaper og foretak. Målet med eierskapsmeldingen er å drøfte kommunen sine ulike motiver for å opprette eller å delta i selskap. Videre å få etablert viktige prinsipp og retningslinjer for kommunen si eierstyring, rammer for utøving av eierskap i ulike selskapsformer, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ oppfølging av selskapene. Kommunen har også et kontroll- og tilsynsansvar overfor eierinteressene i selskapene. I 2004 ble det tatt inn regler om selskapskontroll i kommuneloven som gir kontrollutvalget en sjølvstendig rolle i forhold til eierne og selskapsledelsen. Et vilkår for aktiv eierstyring er at det fra eier sin side er formulert forventninger, mål og strategier for selskapene. Eier sine forventninger og strategier blir utgangspunkt for selskapskontrollen og for behandling av selskapet sin drift og resultat. Det blir foreslått en ordning med behandling av eierskapsmeldingen i kommunestyret hvert 2. år/4. år. En slik ordning vil utvikle kommunen som eier og klargjøre rolledelingen mellom eier og selskap. Selskapene sine strategiske mål blir i stor grad utformet av selskapsstyrene. Derfor er det viktig at kommunestyret i Rollag overfor selskap med sterke kommunale eierinteresser aktivt definerer og revurderer motiv, mål og forventninger. Styret sin oppgave vert å videreutvikle strategien og å arbeide for å realisere selskapene sine mål. KS har utarbeidd 21 anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll, sist revidert i Anbefalingene omhandler følgende tema: 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon av folkevalgte 2. Vurderinger og valg av selskapsform 3. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 4. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 5. Utarbeidelse og revidering av styringsdokumenter 6. Eiermøter 7. Eierorganets sammensetning og funksjon 8. Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter 9. Sammensetning av styret 10. Valgkomite for styreutnevnelse 11. Kjønnsrepresentasjon i styrene 12. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 13. Styresammensetning i konsernmodell 14. Oppnevnelse av vararepresentanter 15. Habilitetsvurderinger 16. Godtgjøring av styreverv Versjon

82 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 17. Registrering av styreverv 18. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter 19. Utarbeidelse av etiske retningslinjer 20. Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak 21. Utøvelse av tilsyn og kontroll Rollag kommune legger til grunn KS sine anbefalinger i sin eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Oppbygging av eierskapsmeldingen Denne eierskapsmeldingen har 3 deler. Del 1 presenterer aktuelle selskapsformer for kommunen, felles prinsipper og strategier for en god eierstyring i de ulike selskapsformene, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ praktisering av eierstyringen. Del 2 omhandler selskaper og foretak som Rollag kommune eier eller deltar i. Del 3 omhandler oppfølging av det kommunale eierskapet i Rollag. 4 Versjon

83 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Del 1 Eierstyring Kommunens forretningsdrift Motivasjon for eierskapet Kommunene har ulike motiver for å opprette et selskap eller gå inn i en etablert selskapsordning. Det er også stor frihet til å organisere tjenestene slik en finner det formålstjenlig, enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekt. Det kan være mange grunner for at kommunen selv eller sammen med andre etablerer foretak eller selskaper. Det er imidlertid viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilket formål eierskapet skal tjene. Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resonnementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også å omfatte den samfunnsmessige verdiskapning selskapene kan representere. De offentlig eide selskapene befinner seg i et grenseland mellom et bedriftsøkonomisk verdiskapningsbegrep og verdiskapning målt langs andre linjer. Dette innebærer forståelse av den doble verdiskapningens logikk det kommunale formålet hvilket på den ene siden betyr at virksomhetens inntekter skal overstige kostnadene (bedriftsøkonomisk perspektiv), og på den andre siden at virksomhetens nytte skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten (samfunnsøkonomisk perspektiv). Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere i en eierstrategi: Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid. Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målgivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet. En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap. En kan ha to hovedformål med eierskapet; politisk eller finansielt. En kan også ha en blanding av disse formålene. Politisk motivert eierskap Driften kan være lovpålagt eller utgjør kommunale kjerneoppgaver Motivet for selskapsdannelsen kan være o effektivisere tjenesteproduksjonen o ønske om bedre samfunnsøkonomiske resultater o binde regionen tettere sammen Er i begrenset grad underlagt ordinære avkastningskrav 5 Versjon

84 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Finansielt motivert eierskap Selskap som er markedseksponert Motivet er muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og begrenset økonomisk ansvar Selskapene som er finansielt motivert for kommunen er organisert som aksjeselskap Et slikt skille på motivasjon kan gi rammer for arbeidet med å utvikle eierstrategi for det enkelte selskap og vil kunne påvirke de hensyn som man tar ved sammensetning av styrene. Det er imidlertid ikke alltid like lett å foreta denne inndelingen, da de fleste selskaper har sammensatte mål og hvor motivasjonen delvis har vært finansielt motivert og delvis politisk. Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning Vurderinger og valg av selskapsform konsekvenser for eierstyringen Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke selskapsformen. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, i de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Nedenstående figur illustrerer graden av kommunestyrets mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Etat KF Vertskommune 27-samarbeid IKS AS Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll 6 Versjon

85 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Rammebetingelser for ulike selskapsformer Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene, samt stiftelse: Kommunale foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i lov om kommunen og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunelovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal bedrift etter kommunelovens 11, er foretaket en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret. Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med henhold til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av et styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jf. kommunelovens 62, 2. ledd. Valg av styre skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder har det overordnede ansvaret for de ansatte i kommunale foretak. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det angjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Versjon

86 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av kommunestyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av regnskapsmessig overskudd eller underskudd legges til grunn en konserntankegang og omfatter således også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon regulert i kommunelovens 72. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for å legge en slik sak fram for kommunestyret, og rådmannen skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 11: Kommunalt og fylkeskommunalt foretak Kommunestyret Styret Rådmannen Kommunestyret er overordnet til styret Styret er underordnet kommunestyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og i andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse kan legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Vedtekter Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen. Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap) Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt. Styrende organ: Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt samarbeid etter 27. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Versjon

87 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (IS 27) EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27: Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Kommunestyret Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Til styret kan kommunestyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er ikke et eget rettssubjekt, med andre ord som selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett). Men det er adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter 27 som eget rettssubjekt hvis deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styre vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som disse gav det, fullmakter som den enkelte deltaker kan trekke tilbake til en hver tid, om enn med mulig ansvar ovenfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtekter Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt samarbeidsavtale deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k Et tillegg til kommuneloven som ble gjort gjeldende fra , åpner for at kommunene skal kunne inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av kommunestyret selv jf 28 b nr. 3 og 28 c nr. 3. Avtalen om vertskommunesamarbeid skal være skriftlig. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28 e. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Men er deltakerkommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Det er to typer vertskommuneordninger administrativt vertskommunesamarbeid ( 28 b) og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ( 28 c). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagte ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsmyndighet (offentlig myndighetsutøving) til en annen kommune. Det oppstår en del arbeidsrettslige spørsmål knyttet til vertskommunesamarbeid. Dessuten er forholdet til anskaffelsesregelverket fortsatt uavklart. Versjon

88 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av Versjon

89 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Det kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt. Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Tabell 3. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS. EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om interkommunale selskaper 11 Versjon

90 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtale Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Selskapsformen egner seg der kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar til innskutt kapital. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med èn representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommunelovens 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert Versjon

91 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune med en fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan kommunestyret beslutte at et samlet kommunestyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan også besluttes at et annet utvalg skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når kommunestyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50% eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtak og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av Versjon

92 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen(e) som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. Tabell 4. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS EIERSTYRING Regulert Generalforsamling KOMMENTAR Lov om aksjeselskaper Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Dernest ligger det i generalforsamlingens stilling som selskapets øverste myndighet at generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre love på særskilte områder fratar generalforsmalingens den myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representereminst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skal behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, enten slik at de saker det gjelder, skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak, eller slik at saken forelegges til informasjon før det treffes vedtak. Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan. Egnethet: En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Versjon

93 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Styrende organ: Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål, og anses uegnet dersom kommunen ønsker noen form for styring, innflytelse eller kontroll. Versjon

94 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Eierskapspolitikk Eierskapspolitikken er de overordnede premisser kommunen legger til grunn for forvaltning av sine selskaper og eierandeler. Litt spisst kan det sies at eierskapspolitikken er de krav kommunen stiller til seg selv som eier. Politiske temaer her kan være spørsmål om praktisering av mer-offentlighet, premisser for valg av styremedlemmer, premisser for valg av selskapsorganisering og premisser for hvordan eierstyring skal skje. Det er viktig at det er størst mulig tverrpolitisk enighet om eierskapspolitikken og at denne er drøftet på overordnet nivå før eierskapsstrategien (se del 2) for hvert enkelt selskap utformes. Eierskapspolitikk er å være seg bevisst at aksjonærer i et aksjeselskap har myndighet i en generalforsamling, og som deltaker i et Interkommunalt selskap har deltakerne myndighet i representantskapet. Kommunen som eier velger representanter til å utøve sin myndighet på generalforsamling eller i representantskapet. Prinsipper for godt eierskap Hensikten med utarbeidelsen av felles prinsipper for kommunenes eierskap er å bidra til god forvaltning og utvikling av selskap og samarbeid i regionen, ved å tydeliggjøre styringssignaler i samsvar med de målsetninger kommunene har for sitt eierskap. Prinsippene vil danne grunnlag for klarere retningslinjer til selskapene og forenkle samarbeidet med de andre eierne. Prinsippene bør gjøres gjeldende uavhengig av selskapsform og hvilken målsetning kommunen(e) har med selskapet eller samarbeidet, og bør følgelig legges til grunn for alt eierskap hvor kommunen har vesentlige eierinteresser. Aktivt eierskap Kommunen kan og bør være en aktiv eier selv om det er opprettet et selskap innen et område. Forutsetningen er at det gjøres et klart skille mellom politikk (kommunestyret) og utøvelse av aktivt eierskap i generalforsamling eller representantskap (utøvende eierorgan). Politiske diskusjoner skal tas i kommunestyret, der hele kommunenes tjenesteproduksjon settes i fokus. Kommunen skal gi instrukser/signaler til sine representanter i det operative eierorganet (generalforsamling/representantskap) disse representerer kommunestyrets flertall og skal stemme likt. Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesser og har myndighet til å stemme på generalforsamlingen/representantskapsmøtene. Forslag til vedtektsendringer skal behandles i kommunestyret før det behandles i generalforsamling eller representantskap. Politiske føringer fra kommunestyret gjelder for kommunens representant(er) i eierorganet, men ikke for styremedlemmer. Versjon

95 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Prinsipper og retningslinjer for eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper i Rollag kommune Med utgangspunkt i KS sine 21 anbefalinger om eierskap så blir det i dette kapitlet gjennomgått de prinsipper som skal legges til grunn for Rollag kommune sin eierstyring. Prinsippene gjelder i hovedsak for interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper (AS) og foretak etter kommunelovens kapittel 11 (KF). Nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte Rollag kommune skal som en del av sitt folkevalgtprogram gjennomgå kommunens eierskapsmelding, herunder prinsipper for god eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Det nye kommunestyret skal tidlig i perioden får en oversikt over status for selskapene. Nr. 2 Vurderinger og valg av selskapsform Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset selskapets formål, eierstyringsbehov, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og det aktuelle lovverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et aksjeselskap. Skal selskapet yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krev eierstyring. Før det blir tatt endelig stilling til opprettelse av selskap og valg av selskapsform, så bør følgende forhold være vurdert i forhold til oppgaver, formål og funksjoner for selskapet: Behovet for direkte og reell politisk styring Økonomisk ansvar; forpliktelser som kommunen tar på seg i forhold til selskapet. Risikovurdering; gjelder bl.a. økonomi, marked, miljø, samfunnssikkerhet og forholdet til sluttbruker/innbyggere. Selskapet sin økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuell myndighetsutøver Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet Forvaltningsloven/offentleglova Skatte- og avgiftsmessige forhold Anskaffelsesreglene Arbeidsgiverpolitikk Tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon 17 Versjon

96 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Nr. 3 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer i marked i konkurranse med andre aktører i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og kryssubsidiering. Nr. 4 Utarbeidelse av eierskapsmelding Rollag kommune skal foreta en gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale samarbeider, ved å lage en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen skal behandles i kommunestyret Eierskapsmelding bør som minimum ha disse hovedpunktene; 1. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid 2. Politisk styringsgrunnlag gjennom kommunens prinsipper for eierstyring 3. Juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene 4. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder styringsdokumentene. 5. Selskapenes samfunnsansvar knyttet til miljø. Likestilling, åpenhet, etikk osv. Eierskapsmeldingen som helhet rulleres hvert 4. år, mens delen som omhandler informasjon om og strategi for det enkelte selskap (del 2) rullers annet hvert år. Nr. 5 Utarbeiding og revidering av styringsdokumenter Kommunestyret skal utarbeide og bør jevnlig revidere styringsdokumentene og avtalene som regulerer styringen av selskapet. Når kommunestyret har valgt å legge en del av sin virksomhet inn i et selskap, medfører det også overføring av styringsrett til virksomheten. Oppgaven til selskapets styre og administrasjon er å trekke opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren/eierne. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, og innenfor den skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Selskapsstrategier er en felles betegnelse for strategiene som har sin forankring i selskapet. Vedtektene for aksjeselskaper og kommunale foretak, samt selskapsavtalen for IKS regulerer viktige sider ved selskapenes og det kommunale foretakets rettsforhold. Hovedintensjonen er å regulere forholdet mellom eierne og mellom eierne og selskapet, eller interne forhold i virksomheten. For å underbygge vedtektene/ selskapsavtalen og regulere styringen kan det være hensiktsmessig å utarbeide andre styringsdokumenter. Disse er ikke lovfestet, men er ment å sikre bevist eierstyring og å tilstrebe åpenhet og gjennomsiktighet i kommunal tjenesteproduksjon når den er organisert i selskaper. 18 Versjon

97 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Nr. 6 Eiermøter Det bør gjennomføres jevnlige eiermøter for å bidra til god kommunikasjon med selskapet. Et eiermøte er et møte mellom representanter fra kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet. Et eiermøte er ikke lovregulert og er bare en uformell arena der det ikke skal treffes vedtak. I tillegg bør det ikke legges føringer eller «gis signaler» i eiermøtene som kan anses å gripe inn i styrets myndighetsområde. Eiermøtene er uforpliktende for eierne og for selskapet. Nr. 7 Eierorganets sammensetning og funksjon Avhengig av selskapets formål, anbefales det som en hovedregel at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierstyring skal utøves innenfor rammen av kommunestyrets vedtak. Samhandlingen mellom kommunestyret og eierorgan er ikke regulert. Eierstyringen skal skje gjennom eierorganet for selskapene og gjennom kommunestyret for foretakene, ikke i styrene. For selskapsformene AS og IKS bør det for å sikre engasjement, debatt og reell politisk avklaring av eierorganets myndighet, etableres forutsigbare kommunikasjonsformer mellom kommunestyre og eierorgan som forankres i eierskapsmeldingen. Oppnevnelse av sentrale folkevalgte til eierorgan vil bidra til å forenkle samhandling og kommunikasjon mellom kommunestyrene og eierorganet. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær. Ordfører eller andre kommunestyrerepresentanter må gis fullmakt og kan stemme på generalforsamling. Medlemmer av et representantskap (IKS) er valgt av kommunestyret etter kommunelovens regler, og i motsetning til aksjeloven, kan ikke andre møte etter fullmakt. Det bør derfor utnevnes varamedlemmer for representantskapsmedlemmene. Dersom formålet med selskapet er rene driftsoppgaver er det ingen ting i veien for at administrasjonen sitter i eierorganet. Nr. 8 Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det er styret som innkaller. Bestemmelser om innkallingsfrist kan tas inn i vedtektene, slik at det tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker. Styreleder og daglig leder har plikt til å delta på generalforsamlingen i aksjeselskap. Andre styremedlemmer har rett, men ikke plikt. Revisor har rett til å være tilstede og noen ganger plikt når de saker som skal behandles gjør dette nødvendig. For de interkommunale selskapene har styrets leder og daglig leder plikt til å være tilstede på representantskapsmøte. Dette gjelder ikke for revisor, men det anbefales å følge aksjelovens regler på dette punkt. I tillegg til generalforsamling/representantskap kan det arrangeres uformelle eiermøter før representantskapsmøte/generalforsamling. Det er opp til eierne selv å vurdere behovet for, og hvordan, slike eiermøter skal gjennomføres. Uavhengig av selskapsform kan ikke eier(ne) fatte vedtak som er bindende for styret, eller gi andre styringssignaler i slike møter. 19 Versjon

98 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Nr. 9 Sammensetningen av styret Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene. Styreansvaret er hjemlet i aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Styret skal gjenspeile og representere selskapets behov og bør ha forskjellig og supplerende kompetanse innen økonomi, organisasjon og om markedet som selskapet opererer i. Videre bør styret inneha faglig innsikt og ha en interesse for selskapets formål Styreverv i selskaper er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer. Når det er spørsmål om å velge folkevalgte eller ansatte i kommunen til styremedlemmer i selskaper kommunen har eierandeler i, bør kommunen vurderer hvor ofte vedkommende vil bli inhabil. Dersom inhabilitet vil inntre ofte, må det vurderes om dette vil gjøre det uhensiktsmessig å velge den aktuelle personen til styremedlem. Typisk gjelder dette der det er snakk om sentrale folkevalgte eller ansatte i lederstillinger. Om ulempene ved å velge slike personer til styremedlemmer overstiger behovet for å ha den aktuelle personen i styret er en vurdering som kommunestyret selv bør gjøre. Nr. 10 Valgkomite til styreutnevnelser Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomite. Formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapet/generalforsamlingen velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes slik at den reflekterer eierandel. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Ordningen med valgkomite er ikke lovregulert, og den bør derfor vedtaksfestes, alternativt nedfelles i selskapsavtalen. Nr. 11 Kjønnsmessig balanse i styrene Det anbefales at eierorganet uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon. Styremedlemmene behøver ikke være bosatt i kommunen. I henhold til IKS-loven 10 er det krav om tilnærmet 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Dette følger av kommuneloven 80a. 20 Versjon

99 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Nr. 12 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. Eier bør også anbefale styret selv jevnlig å vurdere egen kompetanse ut fra eiernes formål med selskapet. Det er derfor anbefalt flere rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret anbefales det at styret etablerer følgende rutiner: Fastsette styreinstruks og instruks og for daglig leder med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid. Vurdere behovet for ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling. Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver. Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Dersom dette ikke er gjort skal det begrunnes. Nr. 13 Styresammensetning i konsernmodell Styremedlemmer i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. Bestemmelsen er viktig i forhold til å unngå rolleblanding i konsernforhold. Særlig må man være oppmerksom på problemstillinger knyttet til anbud og inhabilitet dersom ett av selskapene inngir anbud til et annet selskap i samme konsern. Nr. 14 Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes vara til styre bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Lovverket gir mulighet for å utpeke enten personlige eller numeriske vara. Anbefalingen om numerisk vara er gitt ut i fra behovet for kontinuitet og kompetanse. Det anbefales også at 1. varamedlem blir invitert til styremøtene for på den måten å sikre best mulig kompetanse og kontinuitet. 21 Versjon

100 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Nr. 15 Habilitetsvurderinger Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer i selskaper. For å unngå situasjoner der styret sine medlemmer ofte blir vurdert i forhold til forvaltningslovens sine regler om habilitet, så bør som hovedregel ledende politikere ikke sitte i selskapsstyrene. Spørsmålet skal vurderes med utgangspunkt i selskapet sitt formål, og valgkomiteen skal i sin innstilling særlig vurdere mulige rollekonflikter og habilitetsforhold etter forvaltningsloven. At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Forvaltningsloven fastslår blant annet at en person er inhabil når han leder eller har en ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling, for et selskap som er part i saken, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem. Dette gjelder uansett om selskapet er privat eid eller helt eller delvis offentlig eid. Nr. 16 Godtgjørelse av styreverv Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eierskapsmelding ha en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar. Styremedlemmer bør ikke påta seg særskilte oppgaver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Det anbefales at styremedlemmer ikke omfattes av selskapets incentiv-/bonusordninger, da dette vil kunne påvirke deres uavhengighet. Godtgjørelsen bør reflektere styrets økonomiske og strafferettslige ansvar, i tillegg til kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Dette innebærer at honorar i selskaper som opererer i et marked og hvor det er betydelig risiko, bør reflektere dette ansvaret. Det anbefales at selskapene gjør en konkret vurdering av behovet for styreforsikring for styremedlemmene. Forsikringen gjelder det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige. Aksjeloven gir generalforsamlingen ansvar for å fastsette godtgjøring til styremedlemmene. I et IKS er det representantskapet som fastsetter godtgjøringen til styremedlemmene, og det er kommunestyret selv som fastsetter godtgjøringen til styret i foretak (KF). Nr. 17 Registrering av styreverv Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på www. styrevervregisteret.no. Det anbefales at kommunen registrerer vervene for allment innsyn. Kommuner er som folkevalgte organer avhengig av allmennhetens tillit når det gjelder både forvaltning og styring. Åpenhet rundt hvilke andre roller lokalpolitikere har i samfunnslivet er viktig for å unngå mistanke om rolleblanding. 22 Versjon

101 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Nr. 18 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter er det aktuelle selskapet ikke lenger tilknyttet kommunens lønns- og avtaleforhold gjennom det kommunale systemet. Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksomhet til selvstendige rettssubjekter, søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. Nr. 19 Utarbeidelse av etiske retningslinjer Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften. Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt. Kommunenes omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Det finnes ikke et fasitsvar på hva samfunnsansvarlig forretningsdrift er. Dette må defineres for det enkelte selskap. Etikk er en viktig del av de vurderinger som gjøres i forbindelse med det å drive et selskap samfunnsansvarlig, fordi de etiske holdningene legger grunnlaget for hvordan man faktisk handler. Etiske retningslinjer bør derfor utarbeides i det enkelte selskap. Retningslinjene bør diskuteres og eventuelt revideres årlig. Nr. 20 Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak Det anbefales at kommunestyrene ved opprettelse av kommunale foretak diskuterer administrasjonssjefens rolle og handlingsmuligheter overfor daglig leder. Kommunale foretak er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen. Styret er direkte underordnet kommunestyret, men organisasjonsformen har en selvstendig stilling sammenliknet med kommunen for øvrig. Administrasjonssjefen har ingen styringsrett overfor foretakene, og daglig leder er underordnet styret i foretaket. Administrasjonssjefen kan like fullt instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak utsettes til kommunestyret har behandlet den aktuelle saken. Videre skal administrasjonssjefen i saker som behandles i kommunestyret, gis anledning til å uttale seg før styret i foretaket treffer vedtak. Administrasjonssjefen eller dennes stedfortreder kan ikke velges til styret i kommunale foretak. 23 Versjon

102 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Nr. 21 Utøvelse av tilsyn og kontroll Kommunestyret har både et tilsyns- og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskaper. Kontrollutvalget skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Det anbefales at planen angir hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll, og i hvilken grad det er aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om gjennomførte kontroller samt resultatene av disse. Kontrollutvalgets oppgave i forbindelse med selskapskontroll er todelt; en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll og en frivillig del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon. Eierskapskontrollen har to hovedfokus: Eierskapskontroll o Vurdering av eierskapsutøvelsen og forhold knyttet til rapportering og informasjonsflyt fra et eierperspektiv Forvaltningsrevisjon o Systematisk vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger 24 Versjon

103 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune DEL 2 Nærmere informasjon om og strategi for de viktigste selskapene Innledning I denne delen presenteres selskapene kommunen eier eller har eierandeler i. Følgende opplysninger er så langt som mulig knyttet til omtalen av det enkelte selskap: 1. Navn på selskap/samarbeidsorgan 2. Eiere og kommunens eierandel 3. Formål 4. Styre 5. Kommunens representasjon 6. Kommunens økonomiske engasjement 7. Økonomiske nøkkeltall 8. Eierskapsstrategi Eierstrategi Rollag kommune forvalter større verdier gjennom sine ulike selskaper. For å forvalte verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Det mest sentrale dokumentet i denne sammenheng er vedtektene/selskapsavtalen. I tillegg bør det utarbeides en eierstrategi for det enkelte selskap. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. Versjon

104 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune EIERSTRATEGI (eier) Skal kommunen eie virksomheten? VIRKSOMHETS- STRATEGI (styret) Hvordan skal vi organisere virksomheten? FORRETNINGS- STRATEGI (administrasjonen) Hvordan optimalisere driften av virksomheten? En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren på neste side. Versjon

105 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Prinsippskisse for etablering av helhetlig eierstrategi Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1) Finansielt 1. Høste 2. Utvikle Tilføre kompetanse (1 og 2) Tilbakeholde overskudd, kapitalinnskudd (2) Fortsatt eie Mål for eierskapet Politisk Optimalisere den samfunnsmessige nytten Eierstrategi Avhende Mål for avhendelse Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier? Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen. Versjon

106 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende figur: Kontinuerlig endring av verdiene Selskapene utgjør betydelige verdier for kommunen Behovet for alternativ anvendelse endres over tid Evaluering skaper bevisstgjøring på verdier Bakgrunn for å evaluere kommunens eierskap i de ulike selskap Selskapenes rammebetingelser er i kontinuerlig forandring Kommersielle og andre vilkår i stadig endring Endring i skatte- og avgiftsnivå Marginer, lønnsomhet og andre krav i kontinuerlig endring Kommunens oppgaver og rammebetingelser Lovendringer og statlige pålegg Egne endringer i prioriteringer Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene, illustrert i figuren ovenfor, kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. Versjon

107 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Samlet oversikt over kommunes eierskap og samarbeid Her presenteres en samlet oversikt over selskaper og samarbeid som kommunen har vesentlig eierinteresser i. Aksjeselskap Eierandel i % Vevas AS 51 % Numedal produksjon AS 33,3 % Kommunekraft AS Vardar AS 1 aksje/320 0,63 % (B-aksjer) Interkommunale selskap Eierandel i % Numedalsutvikling IKS 33,3 % IKA Kongsberg IKS 0,94 % Vestviken 110 IKS 0,3 % Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 1 andel/259 Buskerud kommunerevisjon IKS 1 % Kommunalt foretak Eierandel i % Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter 100 % Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) Eierandel i % - Kongsbergregionen - Kongsbergregionen IKT Drift - Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS - 29 Versjon

108 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal - Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles pedagogisk og psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Eierandel i % - Buskerudregionens incestsenter (Bris) - Felles barneverntjeneste i Numedal - NAV Numedal - Felles legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) - Stiftelser Eierandel i % Rollag boligstiftelse - Stiftelsen Buskerud teater - Andre Eierandel i % Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap) Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak) Rollag elektrisitetsverk SA Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon) Kunde = eier 1 andel 1 andel - 30 Versjon

109 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Aksjeselskaper Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS) 1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Rollag kommune 51 % Vegglifjell Utvikling AS 37 % Ragnvald Mykstu 6 % Nils Steinar Tveiten 6 % Selskapet ble stiftet i Formål Selskapets formål er å bygge ut, eie og drive infrastrukturanlegg for hytteområdene i Rollag kommune når det gjelder vann, avløp og annen tilhørende infrastruktur. 3. Styret Selskapets styre består av 4 7 medlemmer med personlige varamenn og velges av generalforsamlingen for 3 år av gangen. Generalforsamlingen velger også styrets leder. Leder og 2 styremedlemmer velges for 2 år første gang, deretter for 3 år. Styret: Ragnvald Mykstu Olav Haugen Representanter valgt av kommunen: Gro Aasberg Hellumbråten Ole Terje Berglien Randi Nørstebø Vararepresentanter: Nils Steinar Tveiten Katriona Guri Seime Nummererte vararepresentanter kommunen: 1. Per Inge Myran 2. Gunn Hege Laugen 3. Rune Frogner 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall 31 Versjon

110 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Numedal produksjon AS (NUPRO) 1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Nore og Uvdal kommune 33 % Rollag kommune 33 % Flesberg kommune 33 % Selskapet ble stiftet i Formål Selskapet er en Vekstbedrift, som gjennom produksjon og annen næringsvirksomhet skal ivareta eierkommunenes behov for videreutvikling og arbeidstreningstilbud for personer med vansker i skole og arbeidsliv. Selskapet er i hovedsak en bedrift med varig tilrettelagte arbeidsplasser. Selskapet selger produkter og tjenester som private, NAV, kommunene og andre offentlige instanser etterspør. 3. Styret Selskapets styre består av 5 medlemmer. Representantene velges for 2 år av gangen. De ansatte skal ha en representant i styret, NAV skal innkalles til alle styremøter som observatør. Ellers følges aksjeloven med hensyn til sammensetningen av styret. Daglig leder er sekretær for styret. Lars Egedahl, leder (næringsliv) Morten Dalermoen, nestleder (Flesberg) Kirsten Gjestemoen Hovda (Nore og Uvdal) Viel Jaren Heitmann (Rollag) Bjarne Bergstøl (ansatt valgt) 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for innbyggerne som har behov for dette. Versjon

111 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Ytterligere tjenester kjøpes etter behov (eks. lærekandidat, møteservering kommunehuset). NUPRO leier lokaler av kommunen i næringsparken i Veggli. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 7. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kommunekraft AS 1. Eiere og kommunens eierandel Kommunekraft er eid av 129 kommuner, 9 fylkeskommuner og LVK. Alle kommunene og fylkeskommunene har en aksje hver, LVK har 182 til sammen 320 aksjer. Rollag kommune har èn aksje. Selskapet ble stiftet i Formål Selskapets formål er å formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. 3. Styre Styret i selskapet skal bestå av i alt 5 medlemmer. 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant velges blant representantene i LVKs landsstyre og 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant blant selskapets aksjeeiere, hvorav minst en med vararepresentant fra primærkommune. Som styrets leder skal velges en person som ikke representerer aksjeeierne eller LVK. Nestleder skal være en av LVKs representanter. LVKs sekretariat deltar i styrets møter med forslags- og uttalerett. Styrets leder Arvid Bjarne Lillehauge Styremedlem Jon Rolf Næss Styremedlem Benthe Bondhus Styremedlem Solveig Sundbø Abrahamsen Versjon

112 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Styremedlem Kjell-Idar Juvik 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper tjenester/bistand av selskapet vedrørende formidling av egen konsesjonskraft i markedet. Kommunekraft AS er ikke selv part i avtalene, men bistår kommunen med blant annet å innhente tilbud fra interessenter. Kommunen har ikke noe økonomisk engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for fine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Finansielt motivert eierskap. Vardar AS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapets aksjekapital er fordelt to aksjeklasser, A og B Buskerud Fylkeskommune eier 100 % av A-aksjene i selskapet (antall 496 aksjer). Versjon

113 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Ulikheten mellom aksjeklassene består i at aksjeklasse B ikke skal ha stemmerett eller rett til utbytte. For øvrig er aksjene likestilt. Selskapet ble stiftet i Formål Selskapets formål er: å investere i virksomheter innen kraftbransjen og i beslektede og utfyllende virksomheter. å investere i andre selskaper for å bidra til utvikling og kompetanseoppbygging innen alternativ energi. produksjon av elektrisk energi 3. Styret Styret består av inntil 5 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder for 2 år om gangen. Valgene gjelder for fire år om gangen og følger den fylkeskommunale valgperioden. Ved behov foretas suppleringsvalg for den gjenværende del av funksjonsperioden. Styrets leder Roar Flåthen Styremedlem Jon A. Steen Styremedlem Ingvild Myhre Styremedlem Kristin Ourom Styremedlem Kristian Thowsen 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Versjon

114 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 36 Versjon

115 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Interkommunale selskap Numedalsutvikling IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Numedalsutvikling IKS eies av de tre numedalskommunene. Eiere: Eierandel: Nore og Uvdal kommune 1/3 Rollag kommune 1/3 Flesberg kommune 1/3 Selskapet ble etablert i Formål Numedalsutvikling IKS har som formål å bidra til næringsutvikling og samfunnsutvikling i regionen. Selskapet følger den til enhver tid gjeldende virksomhetsplan. Selskapets virksomhet skal ikke erstatte deltagerkommunenes bedriftsrettede arbeid (etablererveiledning m.m.). Dette er et ansvar som fortsatt påhviler den enkelte kommune. 3. Styret Styret i selskapet består av et styremedlem fra hver kommune, totalt 3 styremedlemmer, med personlige varamedlemmer. Valg på styremedlemmer gjelder for 2 år av gangen. Representantskapet velger styreleder og nestleder. Styrets leder Eli Hovd Prestegården Nestleder Hans Henrik Thune Styremedlem Jon Gjæver Pedersen 4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Deltakerne velger sine representanter med personlig vararepresentant. Den enkelte deltaker kan være representert i representantskapets møter gjennom andre ved bruk av fullmakt. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Oppnevning av representantskap følger kommunevalgperioden og representantskapsmedlemmene velges for 4 år. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. Representantskapet består av totalt 6 medlemmer hvor hver av medlemmene har en forholdsmessig stemmerett etter deltakerens eierskap. Rollag kommunes representasjon: Medlemmer: Even A. Røed Haldis Prestmoen Varamedlem Frøydis Hansen Aasen Dag Christian Nygaard 37 Versjon

116 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunene bidrar med et likt årlig driftstilskudd. For 2015 var dette kr pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Driftsresultat Regnskapsmessig resultat Sum eiendeler Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har følgende 45 eiere (fra ): Selskapet ble stiftet i Formål Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og 38 Versjon

117 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta privatarkiv. Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlige arkiv. 3. Styret Styret skal ha 6 medlemmer, hvorav 5 velges av representantskapet etter valgkomiteens innstilling. De ansatte velger ett styremedlem. De valgte medlemmer skal ha 3 nummererte varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Leder Hege Glenna, Telemark fylkeskommune Nestleder Bjørg Tveito Lundefaret, Nome kommune Styremedlem Steffen Stordalen, Siljan kommune Styremedlem Kurt Orre Styremedlem Grete Vallumrød, Tønsberg kommune Styremedlem June Wahl - ansattvalgt 4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige eiere er representert med èn representant hver. Kommunestyret velger representant samt vara for denne. Representantskapets medlemmer velges for fire år og følger kommunevalgperioden. Representant: Janne Borge Vararepresentant: Janne Svensplass 5. Kommunens økonomiske engasjement Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eierskapet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For 2015 utgjør kommunens tilskudd kr ,-. Rollag kommune sin andel av garantiansvar for låneopptak i IKA er på kr Økonomiske nøkkeltall Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Sum eiendeler Versjon

118 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Vestviken 110 IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har 32 eiere: Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS 20.4 % Drammen kommune 12.5 % Sandefjord kommune 8.7 % Larvik kommune 8.6 % Ringerike kommune 5.9 % Kongsberg kommune 5 % Lier kommune 4.7% Nedre Eiker kommune 4.6 % Røyken kommune 3.8 % Øvre Eiker kommune 3.3 % Modum kommune 2.6 % Stokke kommune 2.2 % Hurum kommune 1.8 % Re kommune 1.7 % Sande kommune 1.7 % Svelvik kommune 1.3 % Jevnaker kommune 1.3 % Hole kommune 1.2 % Andebu kommune 1.1 % Ål kommune 1 % Hol kommune 0.9 % Gol kommune 0.9 % Sigdal kommune 0.7 % Nes kommune 0.7 % Hof kommune 0.6 % Flesberg kommune 0.5 % Lardal kommune 0.5 % Nore og Uvdal kommune 0.5 % Krødsherad kommune 0.4 % Hemsedal kommune 0.4 % Rollag kommune 0.3 % Flå kommune 0.2 % Selskapet ble etablert i Formål Vestviken 110 IKS skal ivareta samfunnets behov for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nødalarmering ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid i brannvesenet og andre nødetater. 110 sentralens geografiske virkeområde vil primært være Buskerud og Vestfold fylker. Selskapet vil være åpen for utvidelse av dekningsområdet inn i andre regioner dersom det er ønskelig, og forenlig med gjeldene retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester (110) Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder Versjon

119 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser 3. Styret Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et medlem med varamedlem valgt av og blant de fast ansatte. Styrets leder Halfdan Aass Nestleder Per Olav Pettersen Styremedlem Grete Jorunn Kirkeberg Mørk Styremedlem Elisabeth Bjøre Styremedlem Karianne Ludvigsen Husemoen Styremedlem Jon Myroldhaug Styremedlem Terje Gundersen 4. Kommunens representasjon Det øverste organ for virksomheten er representantskapet. Representantskapet sammensettes med en representant fra hver deltaker, i alt 32 representanter med personlige vararepresentanter. Representantene har stemmerett i representantskapet i forhold til sin eierandel. Deltakerkommunene ved sitt respektive kommune/bystyre oppnevner sine representanter for kommunevalgperioden på 4 år, første gang for den gjenstående del av kommunevalgperioden. Representant: Gjermund Otterholt Vararepresentant Jan Toverud 5. Kommunens økonomiske engasjement Driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes innbyggertall basert på folketallene pr 1. januar året før gjeldende regnskapsår. Rollag kommunes eiertilskudd for 2015 var kr Kommunen kjøper i tillegg tjenester fra selskapet. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 41 Versjon

120 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Eierne i selskapet er: Innb. Eierandel Innb. Eierandel Buskerud * Fylkeskommune Lier kommune Drammen kommune Modum kommune Flesberg kommune Nedre Eiker kommune Flå kommune Nes kommune Gol kommune Nore og Uvdal Hemsedal Rollag kommune Hol kommune Sigdal kommune Hurum kommune Ål Kongsberg kommune Sum 259 Krødsherad kommune Eierandelene er beregnet ut fra en andel pr 1000 innbyggere pr Buskerud fylkeskommune (BFK) står i en særstilling, da den ved en rendyrket modell vil få over 50 % eierandel * Eierandelen er for Buskerud Fylkeskommune er fastsatt til 35% av kommunenes andel. Selskapet ble stiftet i Formål Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne og ha ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen for disse, i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være organisert som en ideell, ikke økonomisk organisasjon. Versjon

121 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 3. Styret Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal ledes av et styre på 6 representanter med personlige vararepresentanter. 2 av disse 6 representantene med personlig vararepresentant oppnevnes av elevorganisasjonen i Buskerud. Styrets leder skal velges for to år om gangen. Nestleder og to av styrets medlemmer med personlige varamedlemmer velges også for to år om gangen. Styrets leder og et av styremedlemmene er på valg samtidig og skal ikke være på valg samtidig med øvrige valgte representanter. Lærlingerepresentantene skal velges for enten ett eller to år. Styrets leder Thore Sveum Nestleder Toril Marlene Staxrud Styremedlem Kari Larsen Foss-Pedersen Styremedlem Halvor Lilleslett (kun 4 styremedlemmer iht. Proff.no og selskapets egen nettside) 4. Kommunens representasjon Det øverste organ for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS er representantskapet, som består av ett medlem pr. eier. Eierne velger representantskapsmedlem for 4 år av gangen, og følger kommunenes valgperiode. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Eierne har stemmerett i representantskapet tilsvarende antall eierandeler i Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS jf. 5. Representant Even A. Røed Vararepresentant Dag Lislien 7. Kommunens økonomiske engasjement Kommunens andel er knyttet opp mot antall lærlinger kommunen har det enkelte år. Av kommunens statstilskudd til lærlinger går 40 % til drift av opplæringskontoret. Har kommunen ikke lærlinger, betales det ikke noe. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no Versjon

122 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Buskerud kommunerevisjon IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet eies av: Buskerud Fylkeskommune 27 % Drammen Kommune 20 % Ringerike Kommune 13 % Kongsberg Kommune 11 % Nedre Eiker Kommune 8 % Øvre Eiker Kommune 5 % Modum Kommune 4 % Sande Kommune 3 % Hole Kommune 2 % Svelvik Kommune 2 % Flesberg Kommune 1 % Nore og Uvdal Kommune 1 % Sigdal Kommune 1 % Rollag Kommune 1 % Krødsherad Kommune 1 % Selskapet ble stiftet i Formål Selskapet skal dekke deltakernes felles behov for en revisjonsløsning. Dette gjelder: 1. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon 2. Andre tjenester, herunder undersøkelse og selskapskontroll, så langt dette er forenlig med selskapets oppgaver som revisor. 3. Rådgivningstjenester Selskapet kan også påta seg oppdrag for andre enn selskapets deltakere så fremt dette ikke er i strid med gjeldende bestemmelser om revisjon og annen lovgivning. Selskapet har ikke erverv til formål. 3. Styret Selskapets styre består av fem medlemmer og ett varamedlem. Ett av medlemmene og varamedlemmet velges av og blant de ansatte i selskapet. Utelukket fra valg er de som er utelukket fra valg til kontrollutvalg hos noen av selskapets eiere. Funksjonstiden er to år. Hvert år velges halvparten av medlemmene. Styrets leder Marit Elisabeth Bolstad Nestleder Knut Martin Glesne Styremedlem Hans Eid Grøholt Styremedlem Carina Shobhada Tangen Styremedlem Ann Margrethe Olsen Versjon

123 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av 15 representanter med to personlige vararepresentanter, èn representant med to vararepresentanter for hver deltaker. Deltakere har stemmerett i forhold til sin eierandel. Ved første gangs valg til representantskapet velges representantene for den gjenstående delen av kommunevalgperioden. Representant: Dag Lislien Vararepresentant: Haldis Prestmoen 5. Kommunens økonomiske engasjement Ved etableringen ble det innbetalt et deltakerinnskudd. Deltakerinnskudd gjenspeiler kommunens eierandel på 1 %, kr ,-. Kommunen kjøper i tillegg tjenester fra selskapet. I 2015 utgjorde dette kr ,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Versjon

124 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Kommunalt foretak KF Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF 1. Eiere og kommunens eierandel Foretaket er eid 100 % av Rollag kommune. Dette er et kommunalt foretak som er opprettet iht. vedtak i kommunestyre i sak 3/12 og med hjemmel i kommuneloven (KL) kapittel Formål Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF skal fremme allmenndanning og folkeopplysning. Foretaket skal ivareta kommunens eierinteresser i folkehøgskolen, og sørge for at skolen styres i samsvar med de lover og regler som til enhver tid gjelder for folkehøgskoler. Foretaket skal også ha ansvar for å utnytte sine samlede ressurser (anlegg, utstyr, kompetanse og omgivelser) og være et ressurssenter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Foretaket skal være bevisst sin rolle som samfunnsutvikler. Foretakets økonomiske formål er å bidra aktivt til en sunn økonomi i virksomheten, herunder forvalte foretakets eiendomsmasse på forsvarlig måte. Foretaket gir ikke ut økonomisk utbytte ( non-profit ). 3. Styret Foretaket ledes av et styre. Sammensetningen er gjengitt nedenfor. Kommunestyret velger styret med unntak av ansattes og elevenes representanter, herunder leder og nestleder. Styret består av 4 medlemmer med tillegg av 2 representanter med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte, hvorav minimum 1 ansatt skal være fra personalet ved folkehøgskolen. I tillegg skal styre utvides med 1 representant fra elevene ved folkehøgskolen med varamedlem valgt av og blant elevene. Styret har en funksjonstid på 4 år som samsvarer med den kommunale valgperiode med unntak av representanter for de ansatte og elevrepresentanter. Ansattes representanter velges for 4 år om gangen, mens elevrepresentanter velges for ett skoleår. Valg av ansattes representanter skjer samtidig med de øvrige styremedlemmene som velges av kommunestyret, mens elevrepresentanter velges så snart som mulig etter oppstart av hvert skoleår. Ved utløpet av valgperioden fungerer det sittende styret til nytt styre er valgt. Versjon

125 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Valgt av kommunestyret: Valgt av de ansatte: Valgt av elevene: Ellen Tråen, leder Jarle Weseth, nestleder Even A. Røed Ann Sofi Bogstrand Svein K. Storemoen Asbjørn Teksle Velges for ett og ett skoleår 4. Kommunens representasjon Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. 5. Kommunens økonomiske engasjement Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. 6. Økonomiske nøkkeltall Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Sum eiendeler Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Versjon

126 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeidet er hjemlet i Kommunelovens 27. Samarbeidet organiseres som en fellesfunksjon for numedalskommunene, men organiseres ikke som et eget rettssubjekt. Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune FØNK ble etablert i Arbeidsgiverkommune: Nore og Uvdal kommune. Alle ansettelsesforhold for økonomifunksjonen ivaretas av Nore og Uvdal kommune. Arbeidsgiveransvarlig: Kommunestyret i Nore og Uvdal. 2. Formål Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. 3. Styret Styret for FØNK er samarbeidets øverste utøvende organ. 1) Styrets sammensetning: Rådmannen, i hver av de deltakende kommuner, med mindre det respektive kommunestyret velger annen styrerepresentant. Vara for rådmann er rådmannens stedfortreder i kommunen. 2) Fordeling av funksjoner i styret: Styrets lederfunksjon og øvrige funksjoner fordeles av styret selv. 3) Alle vedtak som går ut over inngåtte avtaler, vedtatte rammer, eller bestemmelser i denne avtale må godkjennes av de deltakende kommuners kommunestyrer. Medlemmer Rune Antonsen, leder Jon Gj. Pedersen Hans Henrik Thune Versjon

127 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement De respektive kommunestyrene er ansvarlig for budsjettering og dekning av kostnader til fellesfunksjonen og fordelingsnøkkelen. Fordelingen mellom kommunene skjer etter en fordelingsnøkkel basert på et likt basisbeløp per kommune pluss dekning av resterende kostnad ut fra aktivitet (antall bilag postert i regnskap/fakturering/lønn). Basisbeløpet er kr pr. deltakerkommune, resten fordeles etter aktivitet. For regnskapsåret 2015 utgjorde Rollag kommunes overføring til FØNK kr % av FØNK sine totale utgifter. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Kongsbergregionen 1. Eiere og kommunens eierandel Kongsbergregionen er stiftet 8. februar 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan iht. kommunelovens 27. Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for 7 samarbeidende kommuner. Kongsbergregionen består av kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsberg kommune er kontorkommune/arbeidsgiverkommune. 2. Formål Kongsbergregionen skal: Være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene Arbeide for utvikling av regionen gjennom større grad av forpliktende samarbeid Ivareta interessene til regionen overfor fylket, stat og andre organer på regions-, fylkes- og riksplan Profilere regionen som et attraktivt boområde, arbeidsmarked og opplevelsesregion Arbeide for samordning og effektivisering av den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen Utarbeide forslag til strategier for utvikling av regionen der regionen skaper verdier i samspillet teknologi natur kultur. Versjon

128 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 3. Styret og representasjon Representantskapet er det øverste organet bestående av alle formannskapene. Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Ordførerne utgjør regionrådet med varaordfører eller den kommunen velger som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. På regionrådets første møte etter valget, i år med kommune- eller stortingsvalg, skal det velges leder og nestleder. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. Rådmannsutvalget består av rådmennene, eller deres stedfortreder, i de samarbeidende kommuner. Rådmannsutvalget behandler saker som skal opp i Regionrådet før regionrådsmøtene. 5. Kommunens økonomiske engasjement Medlemskommunene betaler en årlig kontingent som skal dekke de årlige utgifter til drift av sekretariatet, samt utgifter til regionrådets og representantskapets møtevirksomhet. Halvparten av utgiftene fordeles likt, mens halvparten fordeles etter folketall. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært dekket finansiert eksternt. Forslag til budsjett for det kommende år skal oversendes de deltakende kommuner for godkjenning innen 1.september måned året før, slik at det kan innarbeides i de enkelte kommunenes budsjetter. Kommunens andel av utgiftene til drift av Kongsbergregion-samarbeidet er i budsjettet for 2016 beregnet til kr I tillegg kommer overføringer av kommunes andel på kr til de mange felles utviklingsprosjekter som gjennomføres i regi av Kongsbergregionsamarbeidet. Kongsbergregionen totalbudsjett for 2016 er på kr. 21,750 millioner kroner. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kongsbergregionen IKT Drift 1. Eiere og kommunens eierandel Deltakere i samarbeidet er kommunene i Kongsbergregionen. Dette omfatter kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn. Versjon

129 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Samarbeidet er opprettet med hjemmel i kommuneloven 27. Virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt. Kongsbergregionen IKT Drift ble etablert pr. 1. juni Samarbeidets hovedkontor er i Notodden kommune. Hovedkontorkommunen skal være arbeidsgiver for alle ansatte i driftsenheten. 2. Formål Samarbeidet skal levere IKT driftstjenester til deltakerkommunene i henhold til den til enhver tid gjeldende tjenestekatalog og tjenestenivåavtale. Dette vil omfatte oppgaver knyttet til drift, service, forvaltning og utvikling av eierkommunenes informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt inngåelse og oppfølgning av avtaler om kjøp av tjenester og varer fra eksterne leverandører innenfor dette området. Virksomheten skal være konkurransedyktig på pris og kvalitet. Virksomheten skal håndtere oppdrag etter bestilling fra kommunene og innenfor rammen av Kongsbergregionen og deltakerkommunenes til enhver tid gjeldende IKT-strategier. Virksomheten kan også levere tjenester til virksomheter eller selskaper som fullt ut er eiet av deltakerkommunene, eller i selskaper hvor deltakerkommunene har bestemmende innflytelse. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. 3. Styret Styret består av rådmennene i medlemskommunene samt inntil to representanter for virksomhetens ansatte. Antall ansattrepresentanter avklares ved drøftinger. De ansatte velger selv sine representanter. Styret konstituerer seg selv og velger styreleder og nestleder. Styreleder: Svein Ånestad, Notodden kommune Nestleder: Wenche Grinderud, Kongsberg kommune 4. Kommunens representasjon Hans Henrik Thune 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunens andel av driftsutgiftene til Kongsbergregion IKT Drift er i budsjettet for 2016 beregnet til kr. 2,544 millioner kroner. I tillegg kommer overføringer av kommunes andel på kr til nødvendige investeringer. 6. Økonomiske nøkkeltall - Versjon

130 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS 1. Eiere og kommunens eierandel Sekretariatet er organisert som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Kontrollutvalgssekretariatet er ikke eget rettssubjekt. Arbeidsgiverkommune er Buskerud fylkeskommune. Samarbeidet har følgende deltakere: Buskerud fylkeskommune Drammenkommune Flesberg kommune Hole kommune Hurum kommune Krødsherad kommune Modum kommune Nore og Uvdal kommune Røyken kommune Kongsberg kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Ringerike kommune Rollag kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune 2. Formål 3. Styret Formålet med samarbeidet er å gi de samarbeidende kommuner og fylkeskommunen en tilfredsstillende sekretariatløsning for kontrollutvalgene og ivareta kontrollutvalgenes behov sekretærbistand. Det er fastsatt vedtekter som regulerer valg og styring av virksomheten. I flg. vedtektene skal styret ha 5 medlemmer. Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune har hver sitt styremedlem, mens de resterende 3 velges av de øvrige deltakerkommunene (av og blant kontrollutvalgsledere og nestledere). Styret konstituerer seg selv. Eivind Knudsen, Drammen kommune Jorunn Olafsen, Kongsberg kommune Marit Lesteberg, Krødsherad kommune Morten Eriksrød, Buskerud fylkeskommune Unni Lærum, Lier kommune 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Rollag kommunes andel av samlede utgifter til kontrollutvalgssekretariatet var for 2015 var kr ,- 52 Versjon

131 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 1. Eiere og kommunens eierandel Felles skatteoppkreverfunksjon er organisert som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Etablert i Deltakende kommuner: Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Kongsberg kommune Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune. 2. Formål Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal skal som skatteoppkrever for de fire kommunene sørge for gjennomføring av de oppgaver som er pålagt i lov av 21. november 1952 nr.2 om betaling og innkreving av skatt, Skattebetalingsloven, lov av 28. februar 1997 nr. 19, Folketrygdloven, og instruks for skatteoppkrevere. Skatteoppkreveren skal i tillegg forestå innfordring av alle kommunale krav i Kongsberg. I de øvrige samarbeidskommunene begrenses innfordringen til krav med lovbestemt pant. 3. Styret Styret skal ha fire medlemmer. Det er rådmannen i de fire kommunene eller den som rådmannen bemyndiger som utgjør styret. Styret er beslutningsdyktige når tre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. Vertskommunen ivaretar styrelederfunksjonen. Kristian Mehus, styreleder, Kongsberg kommune Jon Gj. Pedersen, styremedlem, Flesberg kommune Hans Henrik Thune, styremedlem, Rollag kommune Anne Rudi, styremedlem, Nore og Uvdal kommune 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Kostnadene fordeles mellom de samarbeidende kommunene med et fast årlig beløp, samt andel 53 Versjon

132 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune beregnet etter innbyggertall. Rollag kommunes andel av kostnadene for 2015 var kr Økonomiske nøkkeltall Sum driftsutgifter Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap 54 Versjon

133 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal 1. Eiere og kommunens eierandel Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28a hvor Kongsberg kommune er vertskommune og arbeidsgiverkommune. Samarbeidet er forankret i egen samarbeidsavtale. Samarbeidet etter 28 ble etablert fra Dette samarbeidet erstattet det tidligere 27-samarbeidet. 2. Formål Formålet med denne avtalen er å regulere samarbeidet mellom kommunene Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal og Kongsberg kommune, slik at innbyggere i disse kommunene får pedagogiske og psykologiske tjenester fra Kongsberg kommune i tråd med opplæringsloven. 3. Styret Det er opprettet et eget fag- og samarbeidsråd (regulert gjennom egen avtale). Medlemmene av fagog samarbeidsrådet utpekes av rådmennene i de enkelte kommuner. Medlemmene skal fortrinnsvis være øverste administrative leder på opplæringsområdet. Formålet med fag- og samarbeidsrådet er å sikre informasjonsutveksling, dialog og drøfting av spørsmål av faglig, strategisk, og økonomisk karakter knyttet til oppdragsavtalen, tjenesteleveransen, og til samarbeidet mellom partene. Fag- og samarbeidsrådet skal forhandle om innhold og kvalitet på tjenesten, kompetanseprofil, budsjett, regnskap og årsmelding. Det legges til grunn at innhold og kvalitet på tjenesten ikke blir dårligere for noen av partene enn i tidligere samarbeid. 4. Kommunens representasjon Ragnhild Vihovde Kaldestad representerer Rollag kommune i fag- og samarbeidsrådet. 5. Kommunens økonomiske engasjement De samarbeidende kommuner dekker utgiftene til PP-tjenester etter antall elever i grunnskolen. Økonomifordelingen justeres årlig og elevtallet pr. 01. oktober legges til grunn. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Versjon

134 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Buskerudregionens incestsenter (BRiS) 1. Eiere og kommunens eierandel BRiS er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene i Buskerud samt Sande og Svelvik kommune fra Vestfold og Jevnaker kommune fra Oppland. Drammen fungerer som vertskommune. Samarbeidet er forankret i egen samarbeidsavtale med Drammen kommune. 2. Formål BRiS er et lavterskeltilbud for de som er utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. I tillegg gir BRiS tilbud om undervisning til skoler pluss kompetanseheving til hjelpeapparatet og samarbeidspartnere. Samtidig er senteret opptatt av god samhandling og tverrfaglig samarbeid med andre instanser som jobber med barn og unge i hele regionen. BRiS skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for innbyggerne. BRiS skal styrke brukerens evne og muligheter til å delta aktivt i egen endringsprosess. BRiS skal synliggjøre, informere og være en pådriver i forebyggende arbeid mot incest og seksuelle overgrep. BRiS skal bidra til kompetanseheving for regionen innenfor satsningsområdet seksuelle overgrep. BRiS skal følge anerkjente faglig-, etiske - og juridiske føringer for sin virksomhet og i møte med den enkelte bruker. 3. Styret Styret består av inntil 6 personer. Styreleder oppnevnes av rådmann i vertskommunen og minimum èn person skal være oppnevnt blant samarbeidskommunene (fra samarbeidsavtalen). Styret har i 2015 bestått av følgende medlemmer: Kari Høyer styreleder (kommunaldirektør Drammen kommune) Laila Johannessen (vestre Viken helseforetak) Nanna S. Nordhagen (ledergruppa i Modum kommune) Pål Tore Larsen (Søndre Buskerud politidistrikt) 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Det er etablert en ordning med statlig tilskudd til incestsentre. Tilskudd fra kommuner og eventuelt fylkeskommune og helseforetak skal dekke til sammen 20 % av driftsutgiftene. Dette utløser et statlig tilskudd på 80 %. Rollag kommunes driftstilskudd til BRiS i 2015 var kr ,-. 6. Økonomiske nøkkeltall - Versjon

135 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Felles barneverntjeneste i Numedal 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Nore og Uvdal kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål 3. Styret Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører. Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter. 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. NAV Numedal Versjon

136 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om sosial tjenester i NAV og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning. Flesberg og Rollag kommune regulerer i tillegg samarbeid innenfor området introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens støtteordninger. Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter. Disse møtene koordineres og gjennomføres sammen med NAV-direktøren i NAV Buskerud (partnerskapsmøter med NAV). 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Versjon

137 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Kongsberg, Rollag og Flesberg kommuner. Kongsberg kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. Samarbeidet ble etablert gjeldende fra 1. juni Formål Vertskommunen skal ivareta samarbeidskommunenes ansvar for legevakt, øyeblikkelig hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 3 bokstavene a til c. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. 4. Kommunens representasjon Fagråd; Fra hver av deltagerkommunene oppnevnes et helsefaglig medlem og fra en av deltakerkommunene en brukerrepresentant. Oppnevningen skjer for to år av gangen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Vertskommunen har ansvaret for å organisere et årlig samarbeidsmøte for deltakerkommunene hvor faglige og administrative forhold, inklusiv økonomi og budsjett drøftes med budsjettansvarlige i kommunene. Rollag kommunes utgifter til Kongsberg interkommunale legevakt i 2015 var kr ,-. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Versjon

138 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Stiftelser Rollag boligstiftelse 1. Eiere og kommunens eierandel 2. Formål 3. Styret Selveiende institusjon, dannet av Rollag kommune i 1990 Formålet er å forestå oppføring av utleieboliger og å leie ut til ungdom i etableringsfasen, flyktninger, funksjonshemmede og vanskeligstilte bosatt i Rollag kommune. Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Av disse velger kommunestyret 4 medlemmer, samt leder og nestleder. Det siste medlemmet velges av leieboerne. Lederen velges direkte for et år av gangen. De øvrige styremedlemmene tjenestegjør i 2 år, hvorav halvparten er på valg hvert år. Et styremedlem blir stående inntil nytt er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt. Medlemmer Gjermund Otterholt (leder) Åsmund Pålerud (styremedlem) Ricardo Fuentes (styremedlem) Else Berit Grette (styremedlem) Edel Irene Jensen (styremedlem) Personlig varamedlemmer Kåre Syvertsen Lars Erik Emrud Frøydis Hansen Aasen Jorunn Traaen Bodil Sagvorden 4. Kommunens representasjon Kommunestyret velger fire styremedlemmer. Ett medlem velges av leieboerne. 5. Kommunens økonomiske engasjement - 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 60 Versjon

139 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert da det er med å legge til rette for boligtilbud for grupper som ellers vil kunne ha vansker med å leie bolig. Stiftelsen Buskerud teater 1. Eiere og kommunens eierandel Alle kommunene i Buskerud er blant stifterne. Stiftelsen Buskerud Teater er et eget rettssubjekt opprettet som en stiftelse i Stiftelsene Hallingdal Teaterverkstad, Nedre Buskerud Teaterverksted, Midtfylket Teaterverksted og Lågen Teaterverksted inngår i stiftelsen Buskerud Teater fra Formål Buskerud Teater skal jobbe for å utvikle og styrke amatørteatervirksomheten i alle kommuner i Buskerud Fylke. Gjennom de regionale avdelingene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen skal det driftes etter en desentralisert modell. Buskerud Teater skal være et senter for teaterkultur, kunnskap og kreativitet. 3. Styret Styret består av syv representanter som velges for to år av gangen. o 1 representant og vara fra hver av de fire regionene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen. o 1 representant og vara fra de ansatte i stiftelsen o 1 representant og vara fra Buskerud Fylkeskommune o 1 representant og vara fra Fylkesrådet Buskerud Fylkeskommune, Fylkesrådet og de ansatte velger hver sin representant med vara til styret. De øvrige fire styremedlemmene velges av sittende styre etter at eierkommunene er orientert om valgkomiteens forslag og eventuelle uttalelser fra disse er mottatt. Styrets leder: Jo Vestly Styremedlem Hilde Bjørnsvik Styremedlem: Einar Feldmann Styremedlem Kristin Hammerhaug Styremedlem Helge Skjeggerud Styremedlem Helge Svarstad Styremedlem Tone Sørensen 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Buskerud Teater blir finansiert ved tilskudd fra kommunene i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og 61 Versjon

140 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Staten ved Norsk kulturråd og ved egeninntekt. Rollag kommunes andel er kr ,- i årlig tilskudd 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert samfunnsmessig nytte (styrking og heving av amatørteatervirksomheten i fylket) Versjon

141 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Andre Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap) 1. Eiere og kommunens eierandel KLP er et gjensidig selskap som innebærer at eiere og kundene er identiske og har sammenfallende interesser. Selskapet ble stiftet som et interkommunalt selskap (1949) 2. Formål Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. 3. Styret 1) Styret består av åtte medlemmer med inntil like mange varamedlemmer. I tillegg oppnevnes to observatører. 2) Fem medlemmer med inntil like mange varamedlemmer velges av de medlemmene i Representantskapet som er valgt av generalforsamlingen. Disse medlemmer av styret skal settes sammen slik at det samlede styre kan ivareta medlemmenes og selskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. 3) Ett medlem med personlig varamedlem oppnevnes av den arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning som har flest medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP. 4) To medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte i KLP. 5)Styremedlemmer og varamedlemmer velges for 2 år om gangen, og slik at halvparten er på valg hvert år. 6) Det samlede representantskap velger styrets leder og nestleder. 7) Når ikke annet er bestemt, avgjør de som foretar valget om varamedlemmer skal være personlige eller i rekkefølge. 8) De arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene som er nr 2 og 3 med hensyn til antall medlemmer med pensjonsforsikring i KLP oppnevner hver sin observatør til styret, eventuelt med varaobservatør. Observatørene har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Liv Kari Eskeland (leder) Egil Johansen, (nestleder) Marit Torgersen (medlem) Ingjerd Blekeli Spiten (medlem) Lars Vorland (medlem) Jan Helge Gulbrandsen (medlem) Versjon

142 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune Freddy Larsen (medlem) Susanne Torp-Hansen (medlem) 4. Kommunens representasjon Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen som består av valgte representanter for selskapets eiere. Generalforsamlingen for består av 171 utsendinger. Disse velges fra 23 valgkretser. Alle kommunene i et fylke utgjør sammen med fylkeskommunen bl.a. hver sin valgkrets. Rollag kommune har ingen representert i valgkretsen fra Buskerud. 5. Kommunens økonomiske engasjement Alt overskudd i KLP tilbakeføres i prinsippet til kundene/eierne. Det skjer i form av styrking av bl.a. KLPs soliditet, og gjennom direkte tilbakeføring av overskudd til kundenes premiefond. For 2015 ble 5,1 milliarder kroner tilbakeført kundenes premiefond. Rollag kommune fikk tilbakeført kr ,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Eierskapet er politisk motivert Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak) 1. Eiere og kommunens eierandel BS er et samvirkeforetak med de fleste av landets kommuner, fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening som medlemmer og andelseiere. Ved utgangen av 2015 eide 424 kommuner i alt 3298 andeler, 14 fylkeskommuner eide 420 andeler, KS eide 83 andeler og Norsk Bibliotekforening eide 10 andeler. Den totale andelskapitalen ved utgangen av 2015 var kroner. Ved inngangen til 2016 har ytterligere en fylkeskommune blitt medlem. Den totale andelskapitalen var kroner. Rollag kommune eier èn andel. Versjon

143 Eierskapsmelding 2016 for Rollag kommune 2. Formål 3. Styret Hovedformålet for Biblioteksentralen er å være et serviceorgan for alle typer offentlige bibliotek. Biblioteksentralen har til oppgave å være hovedleverandør av produkter og tjenester til bibliotek og liknende institusjoner. I tillegg kan Biblioteksentralen etablere og investere i virksomheter med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. Biblioteksentralen skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at medlemmenes interesser ivaretas på beste måte. Biblioteksentralen har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene, jf. 15. Styret består av 7 medlemmer, nemlig 4 representanter valgt av årsmøtet, 1 representant utpekt av KS og 2 representanter valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene velges eller utpekes på følgende måte: Hvert årsmøte velger 2 medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Gjenvalg kan finne sted. Det utpekte medlemmet fra KS med varamedlem oppnevnes av KS for to år av gangen. De ansattes 2 medlemmer med varamedlemmer velges av og blant selskapets ansatte. Styrets leder Siri Austeng Nestleder Lars Peder Brekk Styremedlem Ruth Ørnholt Styremedlem Jørund Arne Ruud Styremedlem Paul Henrik Kielland Styremedlem Line Silsand Styremedlem Liv Bryn 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Anskaffelse av èn eierandel, kr. 300,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no Versjon