FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG kl.

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG kl. 13:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 24. august 2016 Oddvar Garaas ordfører

2 Side 2 av 2

3 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 11/16 Meldinger, PS 12/16 Oppvekst Numedal - utredning av videre samarbeid Henrik Meisner PS 13/16 Regionalt responssenter for velferdsteknologi Anne Hay Simensen PS 14/16 Alkoholpolitiske retningslinjer , inkl. Ingunn Garaas fornying av salgs- og skjenkebevillinger

4 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2016/40 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Møteprotokoll fra komiteen for livsløp og kultur, Vurdering: Vedlegg: 1 Møteprotokoll for komiteen for livsløp og kultur

5 FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 13:00 14:30 Følgende medlemmer møtte: Anne Berit Ravnås Ingunn Garaas Anne H Simensen Lene Kofstad Robert Sørfosbog Hansen Henrik Meisner Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Ole Helge Sønåsen 6 representanter tilstede. Følgende fra administrasjonen møtte: Oppvekst- og kultursjef Ragnhild Vihovde Kaldestad, som var sekretær. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 8/16 Meldinger, PS 9/16 Kandidater til Kulturprisen 2016 Henrik Meisner PS 10/16 Kulturmidler 2016 Ingunn Garaas PS 8/16 Meldinger, Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Meldingen ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak i komiteen for livsløp og kultur : Meldingen tas til etterretning. PS 9/16 Kandidater til Kulturprisen 2016 Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Enstemmig vedtak i komiteen for livsløp og kultur: 1. Olav Molia tildeles Kulturprisen for Flesberg for Prisen er på kr diplom. Sparebank 1 BV Kongsberg, støtter prisen med kr

6 3. Begrunnelse: Olav Molia er et «ja-menneske»som deltar i små og store oppgaver og har med sitt lune og behagelige vesen aktivt bidratt til å skape et rikt kulturliv i bygda. Han har engasjert seg i en rekke foreninger og institusjoner i en årrekke, til beste for Flesberg: Dåsettunet. Mange års engasjement, blant annet medlem av bygdetunnemnda i 8 år, fra , hvorav 4 som leder. I denne tida og senere utførte han stor dugnadsinnsats og var også omviser. Flesberg Lions. For vel 30 år siden var han en foregangsmann for å opprette en Lions club i bygda. Han har i alle år ivaretatt sine verv med stort engasjement. Flesberg pensjonistforening. Mange års medlemskap og arbeide for foreningen. Han har vært 9 år i styret, hvorav 8 år som leder. Vaffelhyggetreff i omsorgsbolig på Flesbergtunet. Sammen med sin kone Gerd tok de initiativ til ukentlige vaffelhyggetreff. Dette drev de i 9 år, sammen med andre frivillige. Ljåslått. I flere år var han med i norgesmesterskap i ljåslått og har med dette bidratt til å ta vare på denne kulturen. Frivillig arbeid i kirka/menighetsråd, bl.a. vært klokker på dugnad i flere år. Grendeaktiviteten. Han og kona Gerd har i mange år bidratt til hygge og trivsel på grendeaktiviteten i bygda. 4. Prisen deles ut på Flesberg bygdetun, Dåsettunet søndag 17.juli kl , v/leder av komiteen for livsløp og kultur, ordfører i Flesberg og Sparebank 1 BV Kongsberg. Vedtak i komiteen for livsløp og kultur : 1. Olav Molia tildeles Kulturprisen for Flesberg for Prisen er på kr diplom. Sparebank 1 BV Kongsberg, støtter prisen med kr Begrunnelse: Olav Molia er et «ja-menneske»som deltar i små og store oppgaver og har med sitt lune og behagelige vesen aktivt bidratt til å skape et rikt kulturliv i bygda. Han har engasjert seg i en rekke foreninger og institusjoner i en årrekke, til beste for Flesberg: Dåsettunet. Mange års engasjement, blant annet medlem av bygdetunnemnda i 8 år, fra , hvorav 4 som leder. I denne tida og senere utførte han stor dugnadsinnsats og var også omviser. Flesberg Lions. For vel 30 år siden var han en foregangsmann for å opprette en Lions club i bygda. Han har i alle år ivaretatt sine verv med stort engasjement. Flesberg pensjonistforening. Mange års medlemskap og arbeide for foreningen. Han har vært 9 år i styret, hvorav 8 år som leder. Vaffelhyggetreff i omsorgsbolig på Flesbergtunet. Sammen med sin kone Gerd tok de initiativ til ukentlige vaffelhyggetreff. Dette drev de i 9 år, sammen med andre frivillige. Ljåslått. I flere år var han med i norgesmesterskap i ljåslått og har med dette bidratt til å ta vare på denne kulturen. Frivillig arbeid i kirka/menighetsråd, bl.a. vært klokker på dugnad i flere år. Grendeaktiviteten. Han og kona Gerd har i mange år bidratt til hygge og trivsel på grendeaktiviteten i bygda. 4. Prisen deles ut på Flesberg bygdetun, Dåsettunet søndag 17.juli kl , v/leder av komiteen for livsløp og kultur, ordfører i Flesberg og Sparebank 1 BV Kongsberg. PS 10/16 Kulturmidler 2016 Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Kommentar til administrasjonen: Komiteen for livsløp og kultur ønsker å få tilsendt kopi av søknader om kulturmidler sammen med sakspapirene til neste år. Komiteen vedtok rådmannens anbefaling med følgende endringer: Pkt. 4: 5. Flesberg Folkeakademi kr Flesberg Malerklubb kr Flesberg Pensjonistforening kr Side 2 av 3

7 11. Flesberg skolekorps kr Vedtak i komiteen for livsløp og kultur : 1. Lag som er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Det Frivillige Skyttervesen får tilskudd fra post Idrettsmidler. 2. Fordeling av kulturmidler, idrett, sum: kr Svene idrettslag kr Flesberg idrettslag kr Flesberg skytterlag kr Numedal Sportsskyttere kr Lyngdal IL kr Tilskudd til lag og foreninger allment kulturarbeid postene med underpostene 231/377/ Fordeling av kulturmidler, allmen kultur, sum: kr Snappen/Ørn 4H kr Lyng 4H kr Haugens Venner kr Flesberg Motorveteranklubb kr Flesberg Folkeakademi kr Flesberg Historielag kr Flesberg Malerklubb kr Flesberg Bygdekvinnelag kr Flesberg Pensjonistforening kr Numedal Spel- og Dansarlag kr Flesberg skolekorps kr Avsetning til prosjektmidler 2016 kr Side 3 av 3

8 FLESBERG KOMMUNE Oppvekst Numedal - utredning av videre samarbeid Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2012/297 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å utrede en utvidelse av det interkommunale samarbeidet innenfor oppvekstsektoren med kommunene Nore og Uvdal og Rollag. 2. En sak med beskrivelse av mål, virkemidler, organisering og økonomiske konsekvenser legges for kommunestyret innen utgangen av februar 2017 med sikte på iverksetting fra Saksopplysninger: I kommunestyrets vedtak i sak 10/13 - Oppvekst og kultur Numedal Interkommunalt samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal vedtok kommunestyret en organisasjonsmodell med felleskontor med felles ledelse for oppvekst og kultur med prøveperiode på 2 år. Ordningen ble iverksatt fra og med Målet var å få til: - God kvalitet på tjenestene - God kompetanse - God ressursutnyttelse og en effektiv administrasjon - God folkevalgtstyring Det ble i denne saken vurdert ulike modeller for samarbeid og en landet på den modellen som hadde minst avvik fra tidligere. I vedtaket framkommer det at en skal vurdere en ny samarbeidsmodell etter prøveperioden. Samarbeidet mellom de tre kommunene har nå 3 års erfaring bak seg og en har rukket å gjøre seg gode erfaringer som grunnlag for å vurdere hva en gjør videre i dette samarbeidet. Samarbeidet er benevnt «Dalkontoret». Innenfor kultur har en ikke prioritert et utvidet samarbeid utover det en hadde før Innenfor barnehage har det vært samarbeid på leder- og eiernivå. Samarbeid på eiernivå har vart over flere år, men ledernivået ble ytterligere styrket i barnehageåret 2015/16. Skolen har

9 hatt de beste erfaringene rundt samarbeidet ved at en på skoleeiernivå har holdt godt tak i felles forpliktende samarbeidsarenaer med fokus på skoleutvikling, saksforberedelse og planer for kompetanseheving. «Dalkontoret» er representert av pedagogiske konsulenter innenfor barnehage og skole fra alle tre kommunene, enhetsleder barnehage Rollag og oppvekstsjefer i Flesberg og Nore og Uvdal kommune. Oppvekstsjefen i Nore og Uvdal kommune har vært leder av kontoret. Dalkontoret har følgende ansvar: - Planlegge innhold, gjennomføre og følge opp møter i ledernettverket i dalen - Følge opp skolene og barnehagene i forhold til: o Veiledning o Felles planer og gjennomføring av disse o Etablering og gjennomføring av faglige nettverk på tvers av kommunegrensene - Utarbeide felles planer - Samarbeide om diverse skole- og barnehagefaglige spørsmål - Tilsynsmyndighet innenfor barnehage I vinter ble det gjennomført evaluering av samarbeidet med involvering på eiernivå, ledelse, tillitsvalgte og ansatte. Evalueringen viser at samarbeidet har vært svært vellykket, særlig innenfor skole. Barnehagen signaliserer at samarbeidet har blir vesentlig bedre det siste året. Lederne opplever at det er nyttig og kompetansehevende med faste månedlige møter for å lære av hverandre i dalen. Det oppleves god støtte fra dalkontoret, men en ser at dette er veldig personavhengig. Dalkontoret har heller ingen formell myndighet overfor de ansatte. Det blir derfor litt opp til den enkelte leder å vurdere hvor forpliktende samarbeidet skal være. Til tross for dette signaliserer flere av lederne en sterk lojalitet til dalkontoret. Vurdering: Med bakgrunn i evalueringen og at en har hatt rikelig med tid til å vurdere effekten av den samarbeidsmodellen Numedalskommunene har hatt de siste tre årene, er tida inne for å vurdere utvikling av framtidige samarbeidsformer. For å sikre oss en god og helhetlig vurdering har prosessen så langt vært lagt opp med en sterk involvering fra både tillitsvalgte, skole- og barnehageledere, skolefaglig ledelse på kommunalt nivå, rådmenn og ordførere/utvalgsledere. Det har våren 2016 blitt gjennomført tre møter felles for alle disse nivåene, samt felles studietur til Sognregionen for å lære av oppvekstnettverk som over tid har prestert gode resultater. Ut fra disse møtene og inntrykk fra studieturen er der en sterk vilje til å utrede muligheten for en utvidelse av nåværende samarbeidsmodell. Dette krever en bred politisk forankring i alle tre kommunene. Fra Sognregionen ble dette beskrevet som den viktigste suksessfaktoren for å lykkes med interkommunalt samarbeid. Videre jobbing med en framtidig modell bør ut fra dette forankres i de tre kommunestyrene i dalen. Begrunnelsen for at det ønskes et tettere og mer forpliktende samarbeid innen oppvekst i dalen er: - Nødvendig for å utvikle oppvekstsektoren - Effektiviserer ressursbruken - Mer robust sammen framfor å stå alene - Bedre og bredere fagmiljø - Et viktig bidrag til å bedre elevresultatene - Gjøre regionen mer attraktiv gjennom omdømmebygging og at en av den grunn lettere kan tiltrekke seg fagkompetanse - Muligheter for helhetlig satsing ved å bruke helhetlig kompetanse allerede fra barnet er født og skal videre ut av dalen og forhåpentligvis komme tilbake igjen - Gir barn og unge en solid tilknytning til regionen. Sikre dem god oppvekst - Barn og unge er de viktigste ambassadørene vi har for dalen Side 2 av 3

10 Satsingen i Sogn omfattet blant annet utstrakt bruk av faglige nettverk, lederopplæring for alle ledere, fysisk aktivitet i skolen og satsing på lokalsamfunnet gjennom entreprenørskap i skolen. Side 3 av 3

11 FLESBERG KOMMUNE Regionalt responssenter for velferdsteknologi Lampeland Arkiv Saksmappe 2016/435 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 formannskapet kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. 2. Flesberg kommune tilslutter seg samarbeidet om anskaffelse og drift av felles responssenterløsning. Det tas forbehold inntil antall deltakende kommuner, og kostnadsfordeling for driftsbudsjettet er avklart, og sett i forhold til økonomiplan og handlingsprogram Flesberg kommune slutter seg til Rådmannsutvalgets faglige vurdering om etablering av regionalt responssenter for velferdsteknologi på Kongsberg legevakt. Saksopplysninger: Nasjonale føringer og erfaringer fra regionale velferdsteknologiprosjekter peker på responssenter for mottak av alarmer og varsler som en forutsetning for å kunne skalere bruk av velferdsteknologi i kommunene. Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen har ledet utredning av mulig organisering og lokalisering av responssenter for velferdsteknologi og anbefaler etablering av et regionalt responssenter. Bakgrunn Kommunene har i de senere årene fått ansvar for å levere tjenester til flere og mer omfattende brukergrupper innen helse og omsorg. Velferdsteknologi skal bidra til at kommunene er bedre rustet til å møte fremtidens omsorgsbehov. «Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.» Helsedirektoratet Kommunene i Kongsbergregionen har i fellesskap gjennomført Forstudie Omsorgsteknologi (2012) og Forprosjekt Velferdsteknologi (2014), som sammen med nasjonale føringer har

12 bidratt til å forme et treårig regionalt program for velferdsteknologi. Regionalt program for velferdsteknologi skal gjennom fire parallelle løp (beskrevet i vedlagte mandat) bidra til at velferdsteknologi blir en del av helse og omsorgstjenestene innen den nasjonale målsettingen I tråd med nasjonale føringer vil overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer og etablering av responssenter ha første prioritet i programmet. Kommunene i Kongsbergregionen har kommet langt innen velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren. Det pågår utprøvinger og er hentet erfaringer fra flere typer trygghetsskapende teknologi som elektroniske pilledispensere, GPS og sensorteknologi i kommunene i regionen. Regional prosjektgruppe for velferdsteknologi står for erfaringsdeling innen regionen og felles arbeid med tjenesteutvikling. Erfaringer fra utprøvingene tilsier at et responssenter som håndterer varsler og signaler vil være en forutsetning for å kunne skalere velferdsteknologi til å bli en del av ordinær tjeneste. Alle kommunene i regionen tilbyr trygghetsalarm som en tjeneste. Programleder for velferdsteknologi i Kongsbergregionen deltar i nasjonal arbeidsgruppe i regi av Direktoratet for E-helse som skal ta frem nasjonale anbefalinger knyttet til organisering av responssenter for velferdsteknologi. Disse anbefalingene forventes publisert tredje kvartal Målsettingen med innføring av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene er at brukere og pårørende opplever økt trygghet og mestring, at de ansattes arbeidsprosesser understøttes og ressurser utnyttes bedre. Helsedirektoratet anbefalte i IS-2225, utgitt 10/2014 «Anbefalinger på det velferdsteknologiske området» at alle kommuner startet planlegging av overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. I denne anbefalingen beskrives varslet utfasing av det analoge telenettet som en av sentral driver for å gjennomføre teknologiskifte i de kommunale helse og omsorgstjenestene innen I tillegg pekes Denne utfordringen er nå dagsaktuell i Kongsbergregionen. Telenor har varslet Kongsberg kommune i brev datert om fjerning av kobberbasert bredbånd i et område av kommunen. I brevet gjøres det oppmerksom på at dette vil påvirke trygghetsalarmer som kommuniserer over kobbernettet. Trygghetsalarmer som kommuniserer over kobbernettet er den type trygghetsalarm som i størst omfang er i bruk i Kongsbergregionen. Det vurderes på bakgrunn av denne informasjonen som kritisk at fremdrift i det regionale velferdsteknologiprogrammet ikke forsinkes, snarere tvert imot. 1. Dagens situasjon trygghetsalarmer behov for responssenter Kongsbergregionens syv kommuner håndterer i dag innkjøp og mottak av varsler fra trygghetsalarmer på fire ulike måter: Kommune (r) Avtale trygghetsalarmer Mottak av varsel og alarmer Notodden og Hjartdal Felles anskaffelse via Telemark (avtale utgått) 110 -sentralen Telemark (Skien) Tinn Kongsberg SOS International (egen avtale- utgått) Vakt og alarm (egen avtale utgått) Lokalt brannvesen / hjemmetjenesten Kongsberg legevakt Side 2 av 8

13 Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Vakt og alarm (felles, utgått avtale) Hjemmetjenesten (server som ruter signal direkte til tjenesten står i Flesberg) De nasjonale føringene peker på at det er lite samfunnsøkonomisk at hver kommune betjener og har egne avtaler på trygghetsalarm og repossentertjenester. Det foreligger tydelige anbefalinger på at kommunene bør samarbeide med tanke på at velferdsteknologi i utstrakt grad blir tatt i bruk, og at både signaler fra velferdsteknologi og trygghetsalarmer bør mottas i et responssenter. Dette vil bidra til å redusere belastning på hjemmetjenestene i kommunene og kvalitetssikre tjenestene til innbyggerne. Det anbefales også at responssenter som etableres i kommunal eller regional regi samlokaliseres med annen tjeneste som med heldøgns drift. Legevakt nevnes i anbefalingene som mulighet for samlokalisering. Helsevakt i Trondheim og Fredrikstad kommune er eksempler på responssenter samlokalisert med legevakt. Ved overgang til digitale trygghetsalarmer står kommunene i Kongsbergregionen fritt til å gjennomføre felles anskaffelse da tidligere avtaler om kjøp av analoge trygghetsalarmer har gått ut avtaleperiode. Samtidig som man skal etablere responssenter må man se på hvordan kommunenes kjerneoppgaver og tjenestetilbud skal ivaretas og videreutvikles i relasjon til utviklingen i bruk av velferdsteknologiske løsninger. Responssenter skal bidra til bedre oppfølging av ikke planlagte hendelser for å sikre helhetlige tjenester nær bruker og en god samhandling mellom alle tjenestenivå og ytere 110- sentralen i Telemark mottar i dag varsel fra trygghetsalarmer for Notodden og Hjartdal kommune. 110-funksjonen er besluttet flyttet til Tønsberg fra Skien brannstasjon har sammen med Skien kommune signalisert at de ønsker å anskaffe digital plattform og opprettholde mottak av trygghetsalarmer. Kongsbergregionen og Notodden kommune har deltatt i sonderingsmøter og leder av regionalt program for velferdsteknologi har deltatt i referansegruppe for dette arbeidet i Skien kommune. Det pågår pr. nå ingen andre initiativ i Buskerud eller Telemark når det gjelder etablering av responssenter for velferdsteknologi. I vurderinger av ulike måter å organisere responssenter på er det lagt vekt på kvalitet, helsefaglig kompetanse og muligheten til å la behov hos kommunene i Kongsbergregionen påvirke organisering og eventuelle tilleggstjenester. 110-sentralen i Telemark har i dag ikke helsefaglig kompetanse i sitt alarmmottak og det forventes å ta tid før ny organisering med helsefaglig kompetanse er etablert. Ved å benytte 110 sentralen i Telemark eller privat leverandør som responssenter vil det i liten grad være mulig å legge til tjenester etter egen kommunes særbehov ut over mottak av varsler. Ut fra en helhetsvurdering ser man at innbyggerne vil sikres gode tjenester ved å ha et felles responssentertjeneste i regionen. Man ser at det er samfunnsøkonomisk å legge et responssenter til en tjeneste som allerede er døgnkontinuerlig, hvor det kan benyttes kompetanse på tvers av tjenesteområdene. Etablering av et responssenter i Kongsbergregionen har gode forutsetninger både med tanke på det etablerte samarbeidet og når det gjelder felles digitale løsninger og infrastruktur. Helse og omsorgsnettverket (20. mai 2016) og Rådmannsutvalget (Sak 028/16, 27. mai 2016) i Kongsbergregionen konkluderte i hvert sitt møte med å anbefale at det etableres Side 3 av 8

14 regionalt responssenter i Kongsbergregionen, med målsetting om at det på sikt tilbys responssentertjenester til kommuner utenfor regionen. Videre ble det av Rådmannsutvalget bestilt utredning av alternativer for lokalisering av et regionalt responssenter, og at det utarbeides skisser på tilleggstjenester et slikt senter kan levere ut over å besvare trygghetsalarmer og varsler fra velferdsteknologi. 2. Lokalisering av regionalt responssenter for velferdsteknologi I tråd med bestilling fra Rådmannsutvalget har legevaktene i Notodden, Tinn og Kongsberg kommune blitt utredet som alternativ for lokalisering av regionalt responssenter for velferdsteknologi. De tre kommunene viste alle stort engasjement for å stille lokaler til disposisjon. Tinn kommune har også uttrykt behov for arbeidsplasser som følger etableringen av et responssenter. Det er gjennomført kartlegging av de tre alternativene ved spørreskjema, befaringer og dialog med de aktuelle kommunene og legevaktene Rådmannsutvalget konkluderte følgende i møte 22. juni 2016: Rådmannsutvalget anbefaler ut fra en faglig vurdering at regionalt responssenter for velferdsteknologi etableres på legevakten på Kongsberg. Daglig leder gis i oppdrag å utvikle planer for tilleggstjeneste i responssenter som beskrevet. Basert på vedtak ovenfor lager daglig leder felles saksfremlegg for politisk behandling lokalt. Rådmannen i Tinn kommune ønsker også at mulig lokalisering i Tinn vurderes Rådmannsutvalgets faglige vurdering er entydig om etablering av regionalt responssenter på Kongsberg legevakt. Det vil være tid- og ressurskrevende å bygge kompetanse om velferdsteknologi og mottak av alarmer i egen organisasjon på et nivå som Kongsberg kommune har i dag. Det er tatt utgangspunkt i følgende forutsetninger, som rådmannsutvalget har vært omforent om, i vurderingen: - Lokaler og organisering - Kompetanse - Infrastruktur og tilgjengelighet - Sikker informasjonsflyt - Skalerbarhet De tre alternativene som er vurdert for lokalisering av regionalt responssenter er alle samlokalisert med legevakt. De aktuelle legevaktene har bemanning hele døgnet, og har både funksjon som legevaktssentral, som tar imot telefonhenvendelser og som oppmøtested for innbyggere med behov for legevaktstjenester. Krav til innhold og drift av legevakt er regulert av Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskriften). Det er vurdert at de tre alternativene stiller likt når det gjelder forutsetningen om å legge responssenter til en etablert tjeneste med heldøgns bemanning. Det er varslet fra Direktoratet for E-helse og Helsedirektoratet at det vil komme nasjonale anbefalinger knyttet til kompetansekrav for responssenter for velferdsteknologi i tredje kvartal Side 4 av 8

15 2016. Samtlige kommuner som er vurdert oppgir at de vil følge kommende nasjonale anbefalinger for kompetansekrav. Når det gjelder vurdering av lokaler er det i tillegg til spørreskjema gjennomført møter med befaring ved Tinn og Notodden legevakt. I Kongsberg kommune er det gjennomført møte hvor tegninger av ny legevakt ble gjennomgått. Nye Kongsberg legevakt planlegges åpnet 1. november Det vurderes at de tre legevaktene alle kan tilby egnede lokaler til formålet under forutsetning av oppgradering og tilpasninger av nødvendig infrastruktur ved Notodden og Tinn legevakt. Tabell nedenfor beskriver områder hvor det vurderes at de tre alternativene står ulikt. Fargekoder i tabellen: Grønt = Tilfredsstiller alle forutsetninger og krav. Gult = Krever justeringer Rødt = Krever vesentlige endringer og investering Notodden Tinn Kongsberg Lokalene og infrastruktur Romslige lokaler med flere alternative rom, men behov for tilpasning: - Intern kabling datapunkter - Nødnettstilgang til aktuelt rom - Tiltak for forbedring av innendørs mobildekning er planlagt Kompetanse - Erfaring fra betjening av trygghetsalarmer Egnede lokaler i tilknytning til dagens legevakt ved Rjukan sykehus, men behov for tilpasning: - Intern kabling, datapunkter - Behov for redundant fiberforbindelse til bygget - Dårlig mobildekning innendørs Deler av infrastruktur tilhører helseforetaket. Behov for nærmere avklaring av ansvar. Ferdigstilles november 2016, egnede lokaler er avsatt til formålet. Ikke behov for tilpasning. Nei, men operatørkompetanse i legevakt Nei, men operatørkompetanse i legevakt Ja, siden 2004 Organisering (hvem monterer og håndterer oppsett og drift av trygghetsalarmer?) Side 5 av 8

16 Organisering Vaktmester, ikke definert stillingsprosent Beredskapsrutiner Regelmessige beredskapsøvelser som del av kommunens øvrige nødetater minst en gang årlig Andre forhold / tilleggskommentar fra kommunene Dagens bemanning ved legevakt er vant til å rullere på oppgaver som legevaktsentral, legevaktsykepleier og kortidsavdeling (KAD). Responssenter for velferdsteknologi er ikke drøftet med personalet. (hvem monterer og håndterer oppsett og drift av trygghetsalarmer?) Del av hjemmevaktmesterstilling Ønsker spesialisering og kompetanseheving innen velferdsteknologi. Ingen konkrete planer. (og frekvens for test av beredskap for tilgjengelig kommunikasjon) Oppgitt skriftlig svar: Usikker på om dette finnes Dagens bemanning bestående av 14 sykepleiere som er vant til å rullere mellom legevakt og korttidsavdeling er positive til responssenter og ønsker dette lokalisert til Rjukan. Sak om eventuell flytting / samlokalisering av legevakt behandles i Tinn kommune senere i juni. Det vil ved eventuell flytting bli lagt til rette for lokaler til responssenter dersom dette anbefales lagt til Tinn. Serviceteknikere fra enhet Rehabilitering og velferdsteknologi /Hjelpemiddelformidling håndterer oppsett av trygghetsalarmer. Kompetanseheving og oppdatering på teknologiutvikling satt i system. Enheten er benyttet som ressurs i utprøvinger og opplæring i andre kommuner Kongsbergregionen i forbindelse med forprosjekt velferdsteknologi. Følger sykehusets rutiner. Legevakt har også egne rutiner for test av mottak dersom det går for lang tid mellom alarmer som kommer inn. Egne rutiner dersom mottak faller ned. Kongsberg har over lang tid satset på og bygget kompetanse på velferdsteknologi, både teknisk og medisinsk. Drifter i dag alt forbundet med trygghetsalarmer selv. Dette har bidratt til en utvikling av tjenesten i tråd takt med teknologisk utvikling. Avdelingsleder ved enhet Rehabilitering og velferdsteknologi har videreutdanning i helseteknologi. Har fungert som prosjektleder i regionalt forprosjekt og deltar i 20% stilling i regionalt velferdsteknologiprogram. 3. Tilleggstjenester responssenter Kostnader til drift av responssenter bør sees i sammenheng med mulige gevinster som kan oppnås ved at responssenteret utfører flere oppgaver som kan redusere belastning i andre tjenester. Det varsles at kommende nasjonale anbefalinger om responssenter også vil si noe om mulige tilleggstjenester. Rådmannsutvalget har gitt Kongsbergregionen i oppdrag å utvikle planer for tilleggstjeneste i responssenter. Side 6 av 8

17 Erfaringer fra utprøvinger av elektroniske medisindispensere og GPS i kommuner i Kongsbergregionen viser at brukergrensesnittet på praktisk bruk av enhet som skal utplasseres hos bruker oftest er enkel og oppfattes som overkommelig for tjenesten å ta i bruk. Når det gjelder tilhørende programmer/web-løsninger hvor oppsett og innstilinger skal gjøres finner tjenesten dette utfordrende. Det handler om å få til nødvendig opplæring, tilgangsstyring og ikke minst det å finne tid til å administrere løsningene ute i tjenestene. Dette er en oppgave et responssenter vil kunne avlaste tjenestene med. Enkelte kommuner har uttalt at det ikke vil være mulig å skalere velferdsteknologi i deres helse og omsorgstjenester uten at en spesialisert bemanning utfører disse oppgavene. Et responssenter vil i denne sammenheng fungere som et ressurssenter for kommunene og kan også tilby noe support. Andre tilleggsfunksjoner som foreslås tillagt responssenter er: Teknisk overvåking av velferdsteknologi og trygghetsalarmer. Kunne iverksette nødvendig beredskap ved feil eller nedetid. Følge opp tilbakemeldinger fra tjenesten knyttet til løsning og videre ha kontakt med leverandører. Koordinerende rolle i alarmanrop hvor det er aktuelt å tilkalle nødetater i tillegg til kommunal tjeneste. Overvåke elektronisk meldingsutveksling teknisk. Eventuelt også helsefaglige varsler for kommuner som melder det som utfordrende å ivareta dette hele døgnet. Levere styringsdata til kommunene gjennom å ta ut statistikk knyttet til bruk av trygghetsalarmer og velferdsteknologi. «Ett telefonnummer» utenfor kontortid i hjemmetjenesten. 4. Økonomi Det er avsatt investeringsmidler til anskaffelse av responssenterløsning Kongsbergregionen. Hver kommune har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer i Kostnadsnivået på en innovativ offentlig anskaffelse av responssenterløsning er vanskelig å anslå, da leverandørene i denne fasen ikke vil oppgi kostander, kun funksjonsbeskrivelser. Her må kommunene i Kongsbergregionen ferdigstille en kravspesifikasjon, deretter vekte de ulike kravene, slik at man kan vurdere funksjoner opp mot kostnader til investering og drift av løsning. Det er foretatt beregninger på kostnader knyttet til bemanning av responssenter ut fra det som forventes å komme i nasjonale føringer høsten Andre kommuner i Buskerud og Telemark har fattet interesse for Kongsbergregionens arbeid innen saksutredning for felles responssenter i regionen. På sikt kan man tilby andre kommuner å slutte seg til regionalt responssenter, noe som vil medføre reduksjon av driftskostnader. Det er inngått samarbeid med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune om felles utredning av mulighetene for felles responssentertjenester etablert i Kongsbergregionen. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi. Videre at man slutter seg til anskaffelse og drift av felles løsning, og at etableringen av regionalt responssenter for velferdsteknologi lokaliseres til Kongsberg legevakt. Vedlegg: Side 7 av 8

18 1 Regionalt responssenter for velferdsteknologi Side 8 av 8

19 Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi

20 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter og oppfølging 6 8 Risikoanalyse og kvalitetssikring 6 9 Tidsplan og milepæler 6 10 Budsjett og finansiering 7

21 1 Innledning/bakgrunn Velferdsteknologi handler om å finne løsninger for hvordan folk kan få bo lengre i sitt eget hjem og samtidig være trygge på at de får den hjelpen de trenger. Det handler om hvordan en 11- åring med kronisk sykdom kan bli med på leirskole og samtidig være sikret riktig medisinering. Det handler om hvordan personalet i hjemmetjenesten og på institusjonene kan bruke mer tid på den enkelte og mindre tid på infrastruktur. Velferdsteknologi handler ikke om tekniske løsninger, men om hvordan vi kan bruke teknologi til å gi enda bedre trygghet og omsorg til brukerne samtidig som behov og krav blir større og mer krevende å levere. I januar 2015 avsluttet Kongsbergregionen sitt forprosjekt for velferdsteknologi. Forprosjektet har etablert og driftssatt noen velferdsteknologiske piloter i alle kommunene. Det vises til sluttrapport fra Forprosjektet for detaljert oversikt og erfaring med disse pilotene. I sluttrapporten konkluderes det med at kommunene i Kongsbergregionen bør samarbeide videre om en koordinert satsning på velferdsteknologi. Videre ble det besluttet å utarbeide et program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen. Programmet går over fire løp der tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering ligger som en overbygning i hele prosjektet. Videre skal programmet teste piloter iht behovasanalysen, iverksette nødvendige kompetansetiltak og gjøre nødvendige anskaffelser for infrastrukturen som kreves for de løsninger programmet iverksetter. 2 Nåsituasjon Velferdsteknologi tas i stadig økende grad i bruk i Kongbergregionen. Kommunene har alle i lang tid hatt trygghetsalarmer i drift, både analoge og digitale, men sensorer til disse er i varierende omfang i bruk. Det er en økende bevissthet rundt bruk av velferdsteknologi på institusjoner etter forprosjektet «Digitalt nattilsyn». Kongsbergregionen har gjennom en forstudie og et prosjekt i velferdsteknologi, gitt økt bevisstgjøring i kommunene i bruk av velferdsteknologi. Prosjektene har bidratt til samhandling mellom kommunene, og økt oppfattelsen på nytteverdien i bruk av velferdsteknologi. Erfaringer fra prosjektene viser at mange ansatte opplever velferdsteknologi som vanskelig å forstå, vanskelig å engasjere seg, noe som er forbeholdt de få og som ikke omhandler dem. Piloter har vært et virkemiddel for å støtte opp under kommunenes behov for skrittvise implementeringer av utstyr. Nåsituasjonen tilsier at det er nødvendig å ta samarbeidet i regionen videre, men dette må være realistisk og ta utgangspunkt i den enkelte kommunens behov. Dagens praksis må videreutvikles og forbedres. Det ligger store gevinster i bruk av velferdsteknologi, men det krever omlegging av tjenestene og nytenkning. Økt effektivitet i tjenesteytingen, bidrar til bedre ressursutnyttelse og ivaretagelse av brukerne. Ansatte kan benytte tiden mer effektivt og bistå brukerne på en annen måte enn i dag. Implementering av velferdsteknologi i Kongsbergregionen vil være resurskrevende for alle kommunene, og bør gå over en lang periode. Tjenesteinnovasjon og kompetansehevning må stå i fokus. IKT-struktur, rammeavtaler, opplæringsplaner og utstyr må på plass. Prosjektene viser at det ikke finnes gode arenaer for utveksling av kunnskap og erfaringer i

22 kommunene, noe som er elt essensielt for å videreutvikle tjenestetilbud og kompetanse. Dette fordrer tett og systematisk samarbeid kommunene imellom, samt internt mellom tjenestene i den enkelte kommune. 3 Mål og rammer Mål: Programmet skal avklare behov hos brukere av velferdstjenester i Kongsbergregionen, teste og finne løsninger på disse behovene som fungerer positivt for brukeren og den som leverer velferdstjenesten. Sammen med de lokale Helse- og omsorgssjefene skal programmet gjennomføre nødvendige organisasjonstiltak som samordner tiltakene med de konkrete arbeidsoppgavene. Programmet skal som eget prosjekt anskaffe og etablerer digitalt alarmmottak og bytte ut og implementere digitale trygghetsalarmer. Det ligger i prosjektet å vurdere om en alarmsentral skal være for Kongsbergregionens kommuner alene, i samarbeid med andre regioner eller om programmet skal bidra i etableringen av en nasjonal alarmsentral. Programmet skal avklare kompetansebehov og iverksette nødvendige kompetansetiltak i alle ledd i de berørte organisasjonene. Rammer: Programmets varighet er satt til med et samlet budsjett på kr ,-. Programmet dekkes av eksterne midler. Anskaffelse av digitale trygghetsalarmer dekkes av den enkelte kommunes budsjett. 4 Omfang og avgrensning Programmet skal bidra til at kommunene i de neste 3 årene kommer betydelig lengre i forhold til å ha tatt i bruk velferdsteknologi på en hensiktsmessig måte og gjennom dette sikre at alle kommunene i regionen innen 2020 har tatt i bruk velferdsteknologi som en integrert del i sine tjenester. Programmet skal også bistå kommunene i å gjennomføre en nødvendig utskifting av dagens analoge trygghetsalarmer med tilhørende mottak og legge tilrette for at kommunene i regionen kan etablere samarbeid om et felles alarmmottak for velferdsteknologi dersom dette blir ønskelig. Programmet skal i tillegg bistå de kommunale helse- og omsorgstjenestene i å gjennomføre tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering knyttet til implementering av velferdsteknologiske løsninger. Skissen nedenfor viser at programmet søkes gjennomført via 4 ulike prosjektløp/delprosjekter. Det er viktig at disse løpene blir koordinert på en helhetlig og hensiktsmessig måte.

23 Programmet skal gjennomføres innen økonomiske rammer nærmere beskrevet i kapittel Organisering Programmet skal organiseres og gjennomføres i henhold til PLP (ProsjektLederProsessen). Eierskapet til programmet ligger hos de deltakende kommunene som A-eiere. Ansvarsforholdene i programmet ivaretas slik: Oppdragsgiver: Kommunene i Kongsbergregionen Programansvarlig (PA): Daglig leder i Kongsbergregionen Styringsgruppe: Rådmannsutvalget Programkoordinator (PK): Programansvarlig oppnevner prosjektleder i samråd med styringsgruppa. Det oppnevnes tre prosjektledere i 20% stillinger med ansvar for gjennomføringen av løp 2,3 og 4 (se punkt 4). Disse rapporterer til prosjektkoordinator. Prosjektgruppe: Helse- og omsorgsnettverket samt representanter fra berørte arbeidstakerorganisasjoner, utgjør prosjektgruppa.

24 6 Ressursbruk Programmet organiseres med en prosjektkoordinator (100%), tre frikjøpte prosjektledere (20%) og tekniker (30%). Ytterligere kostnadsposter i programmet vil være: Drift av pilotløsninger Prosjektkostnader (husleie, bevertning mm) Utvikling elæring Ytterligere kompetansetiltak Anskaffelse, implementering og drift av alarmmottak Egeninnsats i organisering, opplæring og deltakelse. Kommunene må selv påregne utgifter ved bytte av trygghetsalarmer. Se budsjett kap Beslutningspunkter og oppfølging Det foreslås følgende beslutningspunkter i programperioden: 1. Beslutning om programmets mandat, innhold og finansiering Beslutning om felles strategi for velferdsteknologi Beslutning om revidert budsjett for 2016 og Beslutning om fremtidig organisering av alarmmottak Beslutning om anskaffelse av infrastruktur / digitalt alarmmottak Beslutning om programmets avslutning Prosjektet følges opp i forhold til ordinære prosjektoppfølgingsrutiner jfr. PLP. 8 Risikoanalyse og kvalitetssikring Det er identifisert følgende kritiske suksessfaktorer: 1. Manglende resurs og kompetanse knyttet til prosjektledelse i prosjektperioden. 2. Kommunene bidrar ikke med tilstrekkelig ressurser/kompetanse. 3. Manglende kobling til eventuelle planlagte/iverksatte lokale aktiviteter i kommunene.

25 4. Manglende samarbeid mellom prosjektet, Kongsbergregionen og eksterne aktører. 5. Leverandørmarkedet trenger tid på å tilpasse seg ny nasjonal standard i velferdsteknologi. 6. Endrende betingelser underveis i prosjektet. Det anbefales at de kritiske suksessfaktorene følge opp: 1. Frikjøp av ressurser med riktig kompetanse knytte til prosjektledelse. Evt. lyse ut eksternt. 2. Forankring og forpliktelse gjennom vedtak i rådmannsutvalget og helsenettverket. Kommunene må forplikte seg til å stille med medlemmer i arbeidsgruppene. 3. God informasjon lokalt i hver kommune om hensikten med prosjektet. 4. Tett kobling og oppfølging mellom Kongsbergregionen, kommunene og eksterne aktører. 5. Prosjektet må fortløpende holde seg oppdatert og følge utviklingen i markedet. 6. Utarbeide klare tidsplaner for gjennomføring av milepæler og fortløpende vurdere prioritering av disse. Nummeringen henviser til de angitte kritiske suksessfaktorene overfor. Uforutsette forhold vil kunne medføre at man må forlenge prosjektperioden. 9 Tidsplan og milepæler Som beskrevet tidligere foreslås programmet organisert i 4 ulike prosjektløp/delprosjekter. En tidlig aktivitet i etableringen av programmet vil være å utarbeide mer detaljerte tidsplaner og milepæler. Foreløpig kan man se for seg disse slik:

26 10 Budsjett og finansiering Følgende kostnader legges til grunn for prosjektets finansieringsbehov: Program Velferdsteknologi kostnader Totalt Programkoordinator i 100 % stilling (9 mnd i 2015 deretter 12 mnd) Frikjøp prosjektledere for hvert løp (20 % pr. Løp I 9 mnd i deretter 12 mnd) FriKjøp tekniker i 30 % stilling i 12 mnd Drift pilotløsninger Prosesskostnader (husleie, bevertning mm) Utvikling elæring kommunikasjonsrådgivning Utvikling elæring videoproduksjon/annet Kjøpte tjenester div. Rådgivning Kompetansetiltak Anskaffelse implementering og drift av alarmmottak Bytte dagens trygghetsalarmer Dekkes av kommunale budsjetter Totalt Etableringen av programmet forutsetter at ovennevnte kostnader blir finansiert gjennom eksterne midler. Det bemerkes at størrelsen på tilgjengelig midler vil kunne påvirke hvilke aktiviteter som blir gjennomført når. Det bemerkes at man uavhengig av ekstern finansiering kan videreføre noe samarbeid i 2015 om de pilotene som allerede er etablert. Dette dekkes via ubrukte midler fra forprosjektet og omhandler frikjøp av prosjektleder i 20 % og tekniker i 20 %. Dette vil imidlertid være en minimumsløsning som ikke realisere de mål for programmet som er beskrevet i kapittel 3 Mål og rammer. Kommunene vil i tillegg bidra med betydelig egeninnsats knyttet til deltakelse i programmet og delprosjektene.

27 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv U62 Saksmappe 2015/942 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug Alkoholpolitiske retningslinjer , inkl. fornying av salgs- og skjenkebevillinger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Alkoholpolitiske retningslinjer for Flesberg kommune for vedtas. 2. Kommunestyret fornyer gjeldende salgs- og skjenkebevillinger i Flesberg fra , med følgende begrunnelse: Dersom det ikke er endringer ved bevillingen eller andre forhold som tilsier at en ny behandling anses nødvendig, gjelder bevillingen for fire nye år. I motsatt fall kan kommunen be om ny søknad. (jfr. Alkohollovens 1-6 nytt 3. og 4. ledd, gjeldende fra ). Saksopplysninger: Flesberg kommune utarbeidet alkoholpolitisk handlingsplan for første gang i 2006, som ble vedtatt i kommunestyret , sak 38/06. Alkoholpolitiske retningslinjer skal rulleres hvert fjerde år, etter at det nye kommunestyret har trådt i kraft, jf. Alkohollovens 1-7 d. Disse retningslinjene utformes på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer som kommunen ønsker på området. På bakgrunn av endringer i alkoholloven og alkoholforskriften er det aktuelt å utarbeide/revidere nye retningslinjer. De nåværende salgs- og skjenkebevillinger utløp , jf. alkohollovens 1-6 som sier at gitte bevillinger utløper senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Alle salgs- og skjenkebevillinger skulle dermed fornyes før 1.juli d.å, med en viss mulighet til forlengelse frem til 30.september, jf. lovendring som omtalt nedenfor. Bevillingshaverne i Flesberg har derfor fått beskjed om at bevillingene løper inntil ny vurdering/vedtak foreligger i kommunestyret.

28 Ved lovendring (i kraft fra ) er det regulert i alkoholloven 1-6 tredje ledd en mulighet for at skjenkebevillinger ikke skal opphøre men gjelde videre for en ny periode på 4 år. Videre ble det ved samme lovendring bestemt at de nye bevillingene skal utløpe senest året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Endringer i Alkoholloven 1-6, nytt tredje og fjerde ledd: Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Vurdering: I forslaget til Alkoholpolitiske retningslinjer for er det kun gjort endringer som er en direkte konsekvens av endringer i Alkoholloven og Alkoholforskriften. Det er knyttet særlige vilkår til en slik beslutning om å fornye eksisterende bevillinger uten at bevillingshaverne sender inn ny søknad. Det forutsetter at kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Rullering av Alkoholpolitiske retningslinjer regnes her som en slik gjennomgang. Slik det går fram av lovteksten kan kommunen her velge å la bevillingsvedtakene løpe videre, uten ny behandling, for fire nye år. Dette er et ledd i en forenkling av søknadsordningen. Erfaringsmessig har vi sett at når bevillingene har vært behandlet på nytt har bevillingen blitt fornyet for fire nye år, dersom kriteriene for å få bevilling fortsatt er til stede. Dersom det er endringer siden vedtaket ble fattet, enten endringer i eiersammensetning, selskapsform eller andre forhold som kan ha betydning for om videre bevilling kan gis, bør det søkes på nytt. Kommunen kan velge å be om ny søknad der hvor det er behov for en ny vurdering. Det kan for eksempel være i tilfeller hvor det er påpekt mange avvik ved kontroller og at bevillingen har for tildelt mange prikker, eller annet mislighold. Rådmannen mener at det er fornuftig å unngå unødvendig søknadsbehandling i saker der det med stor sannsynlighet ikke vil føre til endringer. I Flesberg har det over tid vært slik at bevillingene har blitt fornyet og ingen avslag har vært gitt ved ny bevillingsperiode. Dette Side 2 av 3

29 henger sammen med at vi har hatt seriøse bevillingshavere, som har fulgt de regler og pålegg som følger av lover og retningslinjer. Det er imidlertid viktig å ta høyde for å kunne be om ny søknad dersom det skulle være forhold kommunen ønsker å få nærmere belyst. Følgende formulering foreslås inn i retningslinjene for å ivareta et eventuelt slikt behov og samtidig unngå en unødvendig søknadsprosess: Dersom det ikke er endringer ved bevillingen eller andre forhold som tilsier at en ny behandling anses nødvendig, gjelder bevillingen for fire nye år. I motsatt fall kan kommunen be om ny søknad. (jfr. 1-6 nytt 3. og 4. ledd, gjeldende fra ). 3-7 Det er ikke lenger forbudt med salg av øl på valgdagen(e). Det har vært lov å skjenke alkohol på valgdagene, men det har tidligere ikke vært lov å selge alkohol. Det foreslås derfor å tilpasse være retningslinjer i tråd med lovendringen. Endringer i Alkoholforskriften Kapittel 10, Bestemmelser om prikktildeling og inndragning av bevilling, Retningslinjene oppdateres slik at de blir i tråd med gjeldende forskrift og delegasjonsbestemmelser. Vedlegg: 1 Alkoholpolitiske retningslinjer Kap. 10. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger. Regler om prikktildeling. Side 3 av 3

30 Flesberg kommune Alkoholpolitiske Retningslinjer Forslag endringer er skrevet i rødt Innhold 1.Generelt Skjenkebevilling Salgsbevilling Ansvar og myndighet 3 5. Andre forhold Retningslinjer for reaksjon ved overtredelse av alkoholloven, forskrift og vilkår Generelt Flesberg kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer som kommunen ønsker på området Formål: Kommunen har som målsetting å begrense samfunnsmessige og individuelle helseskader gjennom kontrollert bruk av alkoholholdige drikkevarer. Ved praktisering av retningslinjene skal det tas hensyn til et godt bo- og oppvekstmiljø. Alkoholpolitikken skal ivareta innbyggernes behov for trygghet og trivsel. Det bør også tas hensyn til at kommunen er en del av en turistregion. Bevillingspolitikken skal være forutsigbar og med retningslinjer som gir næringen godt driftsgrunnlag og konkurransevilkår. Kontroll av tildelte bevillinger skal sikre at salg og skjenking skjer i tråd med lov og retningslinjer Kommunal bevilling: Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Dersom det ikke er endringer ved bevillingen eller andre forhold som tilsier at en ny behandling er formålstjenlig, kan bevillingen gjelde for fire nye år / uten å opphøre. (jfr. 1-6 nytt tredje og fjerde, gjeldende fra ) Tildeling og fornyelse av bevillinger. Ved tildeling og fornyelse av bevilling skal det legges vekt på om søker kan anses egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling. Forhold knyttet til vandel skal tillegges vekt, jfr. Alkohollovens 1-7 b og c. Det tas hensyn til tidligere erfaring med søkerens utøvelse av bevilling i form av: brudd på vilkår som er satt for bevillingen brudd på skjenke- eller aldersbestemmelser endring av driftskonsept uten godkjenning klanderverdig ordensforhold ved serveringsstedet brudd på reklamebestemmelser 1