Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Oppdatering og kvalitetssikring av tidligere registreringer i kulturlandskap

Transkript

1 Biologisk mangfold i Hurdal kommune Oppdatering og kvalitetssikring av tidligere registreringer i kulturlandskap Sparstad Naturkartlegging

2 1 FORORD BAKGRUNN OG MÅL METODER KARTLEGGINGSHISTORIKK NATURFORHOLD NATURGEOGRAFI KLIMA GEOLOGI REGISTRERTE NATURTYPER KULTURLANDSKAP SKOG Verdifulle områder Registrerte rødlistearter LOKALITETER KULTURLANDSKAP Vollenga Øvre Rognstad Knaisetra Vestre Falla Østre Falla Døllerud seter Sørgården Sørgården sør Øvre Lykkja Enga Bekken Jeppedalen øvre Jeppedalen Nedre Dalen Øverbakken Tuvsetra Nedre Holen Bjørtomt Finngården Rødsrudskisenter Sæteråsen Sæteråsen, øvre Garsjømoen ved Nordenga

3 Søndre Rognstad hyttetomt Bakken nord Tajet Harstad Nordenga ved Hurdalsjøen Øvre Tomta Sør Bundli Østerud Østerud Bogen Nordlund SKOG MIS MiS MiS MiS MiS

4 Utførende institusjon: Sparstad Naturkartlegging Kistefoss Skogtjenester AS Kontaktperson: Katharina Sparstad Finansiert av: Hurdal kommune og Fylkesmannen i Akershus Kontaktperson: Stig Nordli Dato: Januar 2010 Referanse: Larsen, B. H., Olsen, K. M., Gaarder, G. & Blindheim, T Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. 1 Forord I 2004 gjennomførte Naturfaglig Utredning en omfattende kartlegging av biologisk mangfold i Hurdal kommune. Fordi kriterier og status har endret seg, har kommunen valgt å gjenregistrere en del lokaliteter innenfor kulturlandskap og skog. Oppdraget Sparstad Naturkartlegging og Kistefoss Skogtjenester. Kommunen har på forhånd definert lokaliteter og utarbeida arbeidskart. Hensikten med dette var å oppdatere status gjøre flere artsregistreringer og utarbeide skjøtselsforslag. Alle registreringene foregikk sommer/høst Noen steder har også grunneier deltatt i registreringsarbeidet. 2 Bakgrunn og mål Mål: 1. Kontrollere status 2. Utdype artslister 3. Skjøtselsforslag 4. Bedre billeddokumentasjon Det er gjort registreringer i Hurdal i 1994, og i 2004 gjennomgikk Hurdal kommune en omfattende kartlegging. Siden både kriterier og rødlistestatus har endret seg for naturtyper og arter, har det vært nødvendig å kvalitetssikre en del om råder. Samtidig er status for kulturlandskap suksessivt i endring, spesielt der kulturpåvirkinger har opphørt. Det biologiske mangfoldet i Hurdal er gjenregistrert etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (2007). Hovedformålet med prosjektet har vært å kartlegge status og endringer i tidligere registrerte lokaliteter (Miljøfaglig Utreding 2004). Tidligere registrerte verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter er registrert på nytt, verdisetting er revurdert og avgrensinger er gjennomgått på nytt. 4

5 Det er gitt billeddokumentasjon på alle lokaliteter, og de fleste lokaliteter har koordinatfestet foto. Skoglokalitetene var tidligere MIS-registreringer som ble gjenregistrer ble befart i forbindelse rullering av kommunedelplan. 3 Metoder Tidligere registreringer er gått opp på nytt i felt. Lokaliteter er gitt av Hurdal kommune, der kulturlandskap er prioritert. Det er også registrert 4 MIS-lokaliteter og elvemusling. Elvemusling foreligger i egen rapport. Av kulturlandskap har de nasjonalt verdifulle slåtteengene hatt høyest prioritet, men alle 33 lokaliteter som inngikk i oppdraget er registrert. Av disse var 28 kulturlandskap og 5 skog. 4 kulturandskapslokaliteter var ble førstegangsregistret. Disse var på forhånd definert av Hurdal kommune. Grunneiere ble kontaktet, og flere har vært med ute i felt for å lære og/eller for å gjenfinne spesielle forekomster. Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Grunnkart er gitt i 1:5000 raster i UTM EUREF 89 sone 32. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert i Gis Line/Vesla Geonor. Av litteratur er det brukt håndbok utgave oppdatert 2007, Vegetasjonstyper i Norge (Eli Fremstad 1997), Truede vegetasjonstyper i Norge (Eli Fremstad og Asbjørn Moen 2001). Som bakgrunnlitteratur og grunnlagsdata for Hurdal kommune er det brukt Biologisk mangfold i Hurdal kommune, Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:6). Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, GIS-data, database og papirkart. 4 Kartleggingshistorikk Før Bernt Lynge gjorde grundige undersøkelser av floraen i Hurdal på slutten av 1920-tallet, foreligger det svært få belegg i herbariesamlingene til Botanisk Museum i Oslo fra kommunen. Lynge samlet bl.a. flere kulturmarksarter som siden ikke har blitt gjenfunnet. Som i mange andre kommuner i Sør-Norge har Finn Wischmann gjort viktige innsamlinger; i Hurdal har han gjort spredte registreringer på slutten av tallet og framover. De viktigste naturfaglige registreringene i kommunen ble gjort i forbindelse med barskogsverneplanen i begynnelsen av 1990-årene. Spesielt grundige registreringer ble gjort på Fjellsjøkampen og Lushaugen på grensa mot Gran. På denne tida ble det også utført grundige kulturlandskapsregistreringer i tilknytning til nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, der tre områder i Hurdal ble prioritert i rapporten fra Oslo og Akershus. På andre halvdel av 1990-tallet ble det foretatt registreringer av dammer i kulturlandskapet med vekt på amfibier. I 2004 registrerte Miljøfaglig Utredning kulturlandskap og ferskvannsmiljø, og ga mest ny kunnskap om vannrelaterte insekter og karplanter, samt en viss bedring i kunnskapsnivået når det gjelder sopp, lav, moser, øvrige ferskvannsinvertebrater og amfibier (Miljøfaglig Utredning 2004). 5

6 5 Naturforhold 5.1 Naturgeografi Hurdal kommune utgjør det nordvestre hjørnet av Akershus fylke, like sørvest for Mjøsa. Kommunen har ingen kystlinje, men har en lang strandlinje rundt nordre del av Hurdalssjøen. I nord og nordvest strekker to dalfører seg fra Hurdalssjøen og opp til hhv. 350 (Høverdalføret) og 600 mo.h. (Skrukkelidalføret). Både sør for, mellom og øst for disse dalene er det et kupert, skogkledd landskap med topper mellom 500 og 800 mo.h. I disse områdene ligger et antall spredte og relativt små myrer, samt et antall større eller mindre innsjøer og tjern. Kun små og smale områder langs vestbredden av Hurdalssjøen og oppover Høverdalføret er det flate partier med jordbruksarealer. Største delen av kommunen drenerer mot Hurdalssjøen. Kommunen har en utstrekning på totalt 285 km2 (Statens Kartverk 2001). Av dette utgjør ferskvann 24 km2 (8 %). Av fastland utgjør skog 244 km2 (93 %), myr 6 km2 (2 %) og resten utgjøres av jordbruksarealer, bebyggelse og infrastruktur. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en sterk overvekt av areal i intervallet mo.h. (178 km2, 62 % av totalt areal). Gjennomsnittshøyden i kommunen er 450 mo.h. Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere og eksisterende kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det lite biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet finnes over hele kommunen. Utenom verneområdet på Fjellsjøkampen er det lite urskogsnære miljøer i kommunen (Miljøfaglig Utredning 2004). 5.2 Klima Klimaet i Hurdal er svakt kontinentalt med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis kalde vintre og varme somre. Forskjellene i årsnedbør og temperatur innad i kommunen er små. Vekstsesongens lengde (antall dager med gjennomsnittstemperatur større eller lik 5 o C) er mellom 170 og 180 dager, og gjennomsnittlig årstemperatur er 2-4 o C nede i bygda og 0-2 o C i åsområdene. Årsnedbøren er på mellom 700 og 1000 mm i det aller meste av kommunen, bare Skrukkelia vest for Lisæterkollen har over 1000 mm i året (Moen 1998). Områdene rundt Hurdalssjøen, Skrukkelia og dalføret mellom Hurdalsssjøen og Høversjøen tilhører sørboreal vegetasjonssone (sørlig barskogssone). Kommunens øvrige areal (dvs. åsområdene) ligger i mellomboreal sone (midtre barskogssone). Norge er også delt inn i vegetasjonsseksjoner, som sier noe om den geografiske variasjonen i vegetasjonen mellom kyst og innland. Områdene omkring og øst for Hurdalssjøen ligger innenfor overgangsseksjon (OC), som er preget av østlige trekk men svake vestlige trekk forekommer. Arealene nord og vest for Hurdalssjøen befinner seg i svakt oseanisk seksjon (O1), der svake østlige trekk inngår men vestlige trekk dominerer (Moen 1998). 5.3 Geologi Hele Hurdal ligger innenfor det såkalte Oslofeltet, og berggrunnen består i all hovedsak av granitter av ulike typer (nordmarkitt, ekeritt og kjelsåsitt), men med et lite område med kambriske/ordovisiske bergarter av marint opphav langs nederste del av Skrukkelidalføret og opp mot Svartungen. Marin grense i Hurdal ligger på ca. 6

7 215 moh., på det såkalte Berger-Asak-trinnet (Mamen 1981). Nedenfor dette høydelaget består løsmassene av mektige leireavsetninger fra den gang dette var havbunn. I åsområdene over marin grense er det svært lite løsmasser og morenemateriale. De fleste steder er det kort vei ned til bart fjell; bare i større forsenkninger er det løsmasser av betydning (Miljøfaglig Utredning 2004). 6 Registrerte naturtyper Av de syv hovednaturtypene som er definert i DN-håndbok forekommer fem i Hurdal; myr, rasmark/berg/kantkratt, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog. I 2009 ble det bare registrert kulturlandskap, skog og elvemusling. Denne rapporten omhandler kulturlandskap og skogregistreringer. Kulturlandskapet er preget av småskala jordbruksområder i et landskap dominert av skogarealer. Hurdal har fortsatt viktige verdier knyttet til kulturlandskapet, dels pga. at tradisjonelle bruksformer fremdeles er hevdet dels pga. en stedsvis rik berggrunn. De viktigste verdiene ligger innenfor naturbeitemark og slåtteenger. Kulturlandskapsverdiene i kommunen er likevel betydelig redusert pga. gjengroing og gjødsling av beitemark de siste tiårene, og flere av de gjenregistrerte lokalitetene hadde fravær av truede arter som var registrert tidligere. Dette gjelder spesielt solblom der det kun ble gjort ett gjenfunn. Den største trusselen for de verdifulle kulturlandskapsområdene er fravær av landbruksdrift, og flere lokaliteter har allerede endret verdistatus siden Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er granskog som dominerer i større grad enn i de fleste kommuner i Sør-Norge. Intensiv utnyttelse, særlig de siste årene, har ført til sterk tilbakegang i gammelskogstilknyttede arter i landskapet. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrende, lite verdifull skog biologisk sett. Bare i høyereliggende områder finnes noe større arealer med gammel, flersjiktet skog tilbake. Av disse er det bare reservatet på Fjellsjøkampen som kan vise til naturverdier av regional og nasjonal interesse. Utenom gamle barskoger, er det enkelte, mindre lokaliteter med svakt utviklede edellauvskoger, sumpskoger av ulike typer og rike lågurtskoger i lavereliggende deler av kommunen. (Miljøfaglig Utredning 2004). 5 av disse ble befart i 2009 Oppsummert har deler av kulturlandskapet i Hurdal gjennomgått en framskreden gjengroingsfase. Enkelte lokaliteter er imidlertid godt/bedre hevdet enn i Hurdal kommune fremdeles et betydelig regionalt ansvar for å ta vare på slåtteenger og naturbeitemarker. Dersom disse skal tas vare på må kommunen gjennomføre offensive skjøtselstiltak i flere av lokalitetene. 6.1 Kulturlandskap Hovedlandskapet i Hurdal er skog, og i regional sammenheng er ikke Hurdal noen viktig jordbrukskommune. Kulturlandskapet tilhører Østlandets skogbygder og bare langs vestsida av Hurdalssjøen, et stykke opp i Skrukkelia og omkring kommunesenteret er det kornarealer av betydning. Ellers er det hovedsakelig mindre husdyrbruk i et småskala kulturlandskap. I dette landskapet ble imidlertid tradisjonelle driftsformer holdt lenger i hevd enn nede på leirslettene på Romerike, og 7

8 kulturlandskapet har derfor langt større biologiske verdier i Hurdal. Så selv om en del områder gror igjen som følge av opphør i husdyrhold, er det fortsatt mange viktige naturtyper som er intakte og med et stort artsmangfold for eksempel ugjødslede naturbeitemarker, slåtteenger, hagemark (sjelden) og skogsbeiter. Kommunen har fortsatt mange intakte populasjoner av den rødlistede kulturmarksarten solblom. Tre områder i kommunen ble prioritert i forbindelse med nasjonal registrering av viktige kulturlandskap; Øvre Rognstad, Vollenga og Knaisetra. I de to førstnevnte områdene finner vi en mosaikk av de fire tidligere nevnte naturtypene, mens Knaisetra er Akershus største setergrend. De biologisk viktigste naturbeitemarkene finner vi øverst i Skrukkelia (bl.a. Falla og Tuvsetra) og på små arealer i Rustadgreina. I Skrukkelia holdes områdene i hevd ved utmarksbeite, mens det i Rustadgreina er små, beitemarker på rik berggrunn som beites av sau, storfe og hest. I Skrukkelia og dels også i dalføret nord for Brustad finnes det fortsatt små, urterike slåtteenger som holdes i hevd. Dette har etter hvert blitt en sjelden naturtype i Akershus, og det er svært viktig at disse engene sikres fortsatt skjøtsel og ikke gjødsles. Hagemark ble ikke befart i 2009, mens artsrike skogsbeiter er gjenregistrert på Øvre og Nedre Jeppedalen langs Øyangen. Øvre Jeppedalen er i 2009 delvis svært gjengrodd, mens Nedre Jeppedalen inneholder eneste gjenfunn av solblom i Ingen artsrike veikanter ble befart, men de rødlistede bakkesøte og marinøkkel ble registrert i veikanter i Skrukkelia i Her er det fremdeles bra beitetrykk av sau, og trolig er artsmangfoldet lite endret. Ellers er artsmangfoldet og gjenregistreringa av rødlistede arter betydelig redusert i 2009 i forhold til Skog De fem lokalitetene ved Hurdalssjøen ble registrert av Kistefos Skogtjenester AS v/geir Høitomt Alle lokalitetene var løvskoglokaliteter. Registreringene ble gjort i forbindelse med rullering av kommunedelplan. Lokalitetene var MiS-figurer med mangelfull beskrivelse og begrunnelse for verdisetting. Formålet med turen var å vurdere lokalitetenes naturtypeverdi. Dette notatet beskriver de oppsøkte lokalitetene. Det vises til kart utarbeidet i forbindelse med MiS-registreringen Verdifulle områder I 2004 ble det påvist 198 verdifulle naturområder. I 2009 ble 33 lokaliteter gjenregistrert. I 2004 var verdifordelingen av disse 8 lokaliteter Svært viktig, 16 viktig og 9 lokalt viktig. I 2009 ble 4 nye lokaliteter registrert. Verdifordelingen i 2009 fordeler seg på 5 lokaliteter Svært viktig, 19 Viktig og 15 Lokalt viktig. 2 av de viktige lokalitetene er skog. En lokalitet har endret status fra Viktig til Svært viktig, mens 3 lokaliteter har endret status fra Svært viktig til Viktig. 5 lokaliteter har endre status fra Viktif til Lokalt viktig Registrerte rødlistearter Artene ble kategorisert etter Den norske rødlisten fra Alle tidligere arter ble gjenregistrert, men det var betydelig færre forekomster enn i Mest markant er solblom der det i 2009 kun ble registrert en lokalitet. Det ble ikke gjort gjenfunn av marinøkkel (denne var ikke rødlistet i 2006), og færre funn av enghaukeskjegg og 8

9 bakkesøte. I alt ble det registret 2 lokalitet med bakkesøte i 2009 (NT). Denne var ikke rødlistet i solblom ble registrert (VU) mot 9 i 2003, og da kun sparsomt med individer. 2 enghaukeskjegg (VU) mot 3 i 2004 (tallet inneholder kun gjenregistrerte lokaliteter). Det ble også gjort mulig gjenfunn av vranglodnetunge (NT) og flammevokssopp (VU). Rødlisten over truede arter i Norge er delt inn i følgende kategorier: Lokalt utryddet RE (Regionally extinct). Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet (gjelder ikke arter utryddet før år 1800). Kritisk truet CR (Critically endangered) (50% sannsynlighet for utdøing innen 10 år). Arter som i følge kriteriene har ekstrem høy risiko for utdøing. Sterkt truet EN (Endangered) (20% sannsynlighet for utdøing innen 20 år) Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing. Sårbar VU (Vulnerable) (10% sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing. Nær truet NT (Near threatened) (5% sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. Datamangel DD (Data deficient)arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten er truet i henhold til kategoriene over. 9

10 7 LOKALITETER Figur 1. Registrerte lokaliteter. Grønne områder er skog 10

11 7.1 Kulturlandskap Vollenga Naturtype: Slåtteeng Areal: 37 daa Verdi: Svært viktig Registreringsdato: Figur 2. Tunet ligger øverst i teigen Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert av Flatby 1994 og Miljøfaglig Utredning i Enga har tidligere fått verdi svært viktig (1994) og viktig (2004). Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Vollenga ligger sørvendt i Skrukklia. Lokaliteten ar avgrenset av skog mot alle kanter, men i nord skiller gårdssveien enga fra skogen. Hovednaturtypen er granskog, men mot sør er skogen lauvskog. Området har god næringstilgang, og stedvis også god fukttilgang. I midtre områder er det delvis grunt jordmonn. Tunet er plassert lengst nordvest i lokaliteten. Figur 3. Geografisk avgrensning 11

12 Naturtyper/vegetasjonstyper: Mosaikkpreget slåttelandskap. Hoveddelen av innmarka består av natureng eller eldre kultureng med artsrik engvegetasjon som er lite påvirket av gjødsling. Enkelte steder har preg av tørrbakker mens de nedre områder har fukt- og næringssig fra jordene ovenfor. Nederst mot skogen har det kommet inn en del lauvskogoppslag. Øverste del har mer beitepreg, og enklete teiger framstår som lysåpninger i skog som tenderer mot skogsbeite. Øvre del rett øst for tunet og i nedre halvdel er en godt utviklet ballblom- skogstorknebb - utforming. Tørre partier i midte områder er dominert av hårsveveeng. I rikere områder har det også elementer av den truede vegetasjnstypen boreal slåtteeng/flekkgrisøre eng. Figur 4. Ballblom- skogstorkenebbeng er definert som nær truet (VU) Artsmangfold: Arsmangfoldet på Vollenga er svært rikt og inneholder flere ulike vegetasjonstyper. På tørre partier vokser engnellik, prestekrage, kattefot, småengkall, harerug og sauesvingel. Overgang mot finnskjeggryer på magre partier med bl.a. knollerteknapp og tepperot. På friskere mark inngår bl.a. flekkgrisøre, lifiol, hjertegras, hundegras og stortveblad. Figur 5. Hjertegras er fremdeles i enga Figur 6. Nattfiol i forkant 12

13 På slåttenga lengst nordvest vokser orkideen nattfiol. I fuktige områder lengst er enga i framskreden gjengroing med arter som bringebær, tyrihjelm og mjødurt. Ellers er hundegras og hundekjeksfremdeles dominerende her. Bakkesøte er tidligere registrert. Denne ble ikke gjenfunnet trolig fordi det var tidlig i vekstsesongen. Påvirkning/bruk/trusler: Området er i gjengroing, og nedre områder har allerede etablert kratt/busksjikt. Enkelte skogsarter som småmarimjelle er også på veg inn i feltsjiktet. Fravær av landbruksdrift/gjengroing er derfor største trussel. De mest sårbare arter som bakkesøte er ikke gjenregistrert, og dette kan tyde på at opphopning av gammelt gras har blitt for stor. Skjøtsel: Lokaliteten må slås. I øvre deler kan et visst beitetrykk opprettholde artsmangfoldet. Gresset slås tidligst i midten av juli, etter frøing. Alt gress/organisk fjernes. Beiting som skjøtselstiltak i midtre og nedre deler anbefales ikke fordi dette kan gi tråkkskader i fuktigere områder. Begrenset vårbeiting av småfe kan likevel brukes i tillegg til slått i juli. Verdisetting: Lokaliteten har likevel mange gode natureng indikatorer som nattfiol, hjertegras og de truede vegetasjonstypene ballblom/skogstorkenebb og flekkgrisøreeng. Lokaliteten gis derfor tilbake verdien Svært viktig. Figur 7. Koordinater: / Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN Vollenga Aurikkelsveve Hieracium lactucella Kurvplantefamilien Vollenga Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien 13

14 Vollenga Beitemarikåpe Alchemilla monticola Rosefamilien Vollenga Bjørk Betula pubescens Bjørkefamilien Vollenga Bleikstarr Carex pallescens Starrfamilien Vollenga Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien Vollenga Rødknapp Knautia arvensis Kardeborrefamilien Vollenga Bringebær Rubus idaeus Rosefamilien Vollenga Engfrytle Luzula multiflora Sivfamilien Vollenga Engknoppurt Centaurea jacea Kurvplantefamilien Vollenga Engnellik Dianthus deltoides Nellikfamilien Vollenga Engsnelle Equisetum pratense Snellefamilien Vollenga Engsoleie Ranunculus acris Soleiefamilien Vollenga Engsyre Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien Vollenga Finnskjegg Nardus stricta Grasfamilien Vollenga Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien Vollenga Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien Vollenga Flekkmure Potentilla crantzii Rosefamilien Vollenga Fuglevikke Vicia cracca Erteblomstfamilien Vollenga Gulflatbelg Lathyrus pratensis Erteblomstfamilien Vollenga Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien Vollenga Harerug Bistorta vivipara Slireknefamilien Vollenga Hundegras Dactylis glomerata Grasfamilien Vollenga Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien Vollenga Hvitbladtistel Cirsium helenioides Kurvplantefamilien Vollenga Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien Vollenga Hvitveis Anemone nemorosa Soleiefamilien Vollenga Hårsveve Hieracium pilosella Kurvplantefamilien Vollenga Jonsokkoll Ajuga pyramidalis Leppeblomstfamilien Vollenga Karve Carum carvi Skjermplantefamilien Vollenga Kattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien Vollenga Knollerteknapp Lathyrus linifolius Erteblomstfamilien Vollenga Legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien Vollenga Lifiol Viola canina ssp. montana Fiolfamilien Vollenga Markjordbær Fragaria vesca Rosefamilien Vollenga Mjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien Vollenga Nattfiol Platanthera bifolia Orkidéfamilien Vollenga Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien Vollenga Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien Vollenga Rødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien Vollenga Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien Vollenga Småengkall Rhinanthus minor Maskeblomstfamilien Vollenga Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum Maskeblomstfamilien Vollenga Stormaure Galium album Maurefamilien Vollenga Stornesle Urtica dioica Neslefamilien Vollenga Sumphaukeskjegg Crepis paludosa Kurvplantefamilien Vollenga Sølvbunke Deschampsia cespitosa Grasfamilien Vollenga Teiebær Rubus saxatilis Rosefamilien Vollenga Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien Vollenga TveskjeggveronikaVeronica chamaedrys Maskeblomstfamilien Vollenga Tyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien Vollenga Vårpengeurt Thlaspi caerulescens Korsblomstfamilien 14

15 Øvre Rognstad Naturtype: Slåtteeng og naturbeitemark Areal: 117,5 daa Verdi: Svært viktig Registreringsdato og Figur 8. Beitemark på Øvre Rognstad. Koordinater / Innledning: Lokaliteten er gjenregistrert. Tidligere registreringer i 1994 og Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Øvre Rognstad ligger sørvendt oppe i dalsida vest for Hurdal Verk og består av brukene Nordstun og Arstun. Grenda består av flere gårder, nesten som klyngetun, med jordbruksarealene på over- og nedsiden. Jordmonnet nærmest gårdene er næringsrikt med rikelig humuslag. Arealene i ytterkant av lokaliteten, spesielt i nord ligger som lapper i skogsområde med middels til høy bonitet. Mot vest ligger lokaliteten mott sterkt skrånende skog der de nærmeste arealeene er frodig lauvskog. Et mindre område på nedsiden består av frodig edelløvskog. Deler av dette som ligger innenfor kulturlandskapsområdet er hugget siden 2004 som skjøtselstiltak. 15

16 Figur 9. Geografisk avgrensning lokalitet 5 (inkluderer ikke lokalitet det lille området 48). Landskapet er variert med flere kulturmarkstyper. Innmarka på oversida av tunet på Nordstun består av kultureng og partier med urterik slåtteeng. Engene holdes i hevd med ljåslått (2009) og har en artsrik vegetasjon som er lite påvirket av gjødsling. Bakkene nedenfor tunet veksler mellom små åkerlapper, knauser, rydningsrøyser og tidligere slåttemark. Naturtyper/vegetasjonstyper: Naturtypene er gammel slåtteeng og naturbeitemark. Slåtteengene er på oversiden av tunene, beitemarkene på nedsiden. Noen gamle slåtteenglapper nord fungerer i dag som beitemark. Lokaliteten har innslag av boreal slåtteng og frisk, næringsrik natureng. Områdene bærer ikke preg av gjødsling. Figur 10. Hesjing blir fremdeles brukt som fôr-tørkemetode på Rognstad 16

17 Artsmangfold: Gode indikatorarter som hjertegras, enhaukeskjegg, flekkgrisøre og grov nattfiol forekommer, samt en rekke mer vanlige naturengarter. Det er tidligere registrert registrert solblom her (1928). Figur 11. Nattfiol og hvitbladtistel Påvirkning/bruk/trusler: Arealene blir godt hevdet, og skjøtsel og rydding er utvidet siden 2004, spesielt på nedsiden. Slåtteengene rundt tunet på Nordstun hevdes fremdeles med ljåslått. Slåttengene som er lett tilgjengelig slås med traktor og ser ut til å være pløyd og gjødslet i senere tid. Teigene som ligger vanskelig tilgjengelig blir brukt til hestebeite. Lokaliteten er fortsatt i ganske god hevd, der viktige deler av slåtteenga fremdeles skjøttes på tradisjonelt vis og er ugjødslet, samt et godt og variert beitetrykk av beitemarka nedenfor garden. Det ble ikke gjort gjenfunn av solblom. Figur 12. I dette område er det fremdeles ljåslått 17

18 Et par delområder kan skilles ut som spesielt interessante og verdifulle: a) ovenfor husene (rett ovenfor åkerkanten) ligger ei stripe med artsrik og tydelig noe kalkrik slåtteeng. Bl.a. vokser det her en del hjertegras, samt bl.a. grov nattfiol, kattefot og flekkgrisøre. b) lengst i nord er det ei noe gjengroende og tidligere tydeligvis delvis gjødslet eng (dels atskilt med skog fra resten av kulturmarka). Også her vokser hjertegras og flekkgrisøre, men disse ble ikke gjenfunnet i De beste beitene var imidlertid godt nedbeitet av hest. c) rett nord for garden ligger ei nyere hyttetomt som er omgitt av ganske artsrike enger/hagemark med bl.a. ballblom, hjertegras, grov nattfiol og flekkgrisøre. Denne var nyslått da området ble befart. Litt preg av gjengroing, men dels også brukbar hevd her. d) nedenfor garden ligger den artsrike beitemarka. I et fuktsig opp mot låven vokser fremdeles åkermynte. Arealene på nedsiden var godt nedbeitet/hevdet, og en del rydding har skjedd i senere tid. Ved høstbesøket ble det også funnet spredt med beitemarkssopp i Verdivurdering: Lokaliteten er sammensatt, men området som helhet er bra skjøttet og hevdet. Hvis dagens blir opprettholdt vil artsmangfoldet kunne opprettholdes/økes. Det viktigste argumentet for verdisettingen er forekomst av nattfiol, flekkgrisøre og hjertegras sammen med størrelsen på arealet samt at det fremdeles er aktivt i bruk. Slike arealer er svært sjelden, og eier bør få optimal veiledning/støtte for skjøtselstiltak. Skjøtsel: Beitetrykket på nedsiden må opprettholdes/økes. Slåtteengene må slås etter frøing (tidligst medio juli) med ljåslå eller tohjulstraktor.de traktordrevne teigene gjødsles sparsomt med husdyrgjødsel om våren. De nordligste teigene som i dag er hestebeiter bør imidlertid ryddes for kratt med einersaks slik at hele beitet blir tilgjengelig. Beitetrykket her bør økes. Disse lokalitetene er tidligere slåtteenger, og de verdifulle artene her er knyttet til slått. Beitingen bør derfor foregå tidlig vår samt etter frøing (medio juli) for å hindre at disse selekteres bort. Figur 13. Beiteområdene blir blant andre hevdet av gammelnorsk spelsau 18

19 Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN Øvre Rognstad Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien Øvre Rognstad Beitesveve Hieracium vulgatum Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien Øvre Rognstad Blåkoll Prunella vulgaris Leppeblomstfamilien Øvre Rognstad Enghaukeskjegg Crepis praemorsa Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Engsyre Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien Øvre Rognstad Enhgtjæreblom Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien Øvre Rognstad Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien Øvre Rognstad Fjelltimotei Phleum alpinum Grasfamilien Øvre Rognstad Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Fuglevikke Vicia cracca Erteblomstfamilien Øvre Rognstad Følblom Leontodon autumnalis Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Groblad ssp. major Plantago major ssp. major Kjempefamilien Øvre Rognstad Grov nattfiol Platanthera chlorantha Orkidéfamilien Øvre Rognstad Gulflatbelg Lathyrus pratensis Erteblomstfamilien Øvre Rognstad Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Heiblåfjær Polygala serpyllifolia Blåfjærfamilien Øvre Rognstad Hjertegras Briza media Grasfamilien Øvre Rognstad Hundegras Dactylis glomerata Grasfamilien Øvre Rognstad Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien Øvre Rognstad Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien Øvre Rognstad Hvitmaure Galium boreale Maurefamilien Øvre Rognstad Hvitveis Anemone nemorosa Soleiefamilien Øvre Rognstad Karve Carum carvi Skjermplantefamilien Øvre Rognstad Kildemarikåpe Alchemilla glomerulans Rosefamilien Øvre Rognstad Knollerteknapp Lathyrus linifolius Erteblomstfamilien Øvre Rognstad legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien Øvre Rognstad Lintorskemunn Linaria vulgaris Maskeblomstfamilien Øvre Rognstad Mjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien Øvre Rognstad Nesleklokke Campanula trachelium Klokkefamilien Øvre Rognstad Nyseryllik Achillea ptarmica Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Rødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien Øvre Rognstad Sauesvingel Festuca ovina Grasfamilien Øvre Rognstad Setergråurt Omalotheca norvegica Kurvplantefamilien Øvre Rognstad Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien Øvre Rognstad Sløke Angelica sylvestris Skjermplantefamilien Øvre Rognstad Smalkjempe Plantago lanceolata Kjempefamilien Øvre Rognstad Stemorsblom Viola tricolor Fiolfamilien Øvre Rognstad Stornesle Urtica dioica Neslefamilien Øvre Rognstad Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien Øvre Rognstad Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien Øvre Rognstad Vendelrot Valeriana sambucifolia Vendelrotfamilien 19

20 Knaisetra Naturtype: Naturbeitemark Areal: 10,8 daa Verdi: Viktig Registreringsdato Figur 14. Det er mange game stølshus på Knaisetra. Koordinater / Innledning: Knaisetra er den største og best bevarte setervollen i Akershus fylke, og representerer en driftsform som tidligere var en viktig del av jordbruket. Stor kulturhistorisk verdi. Knaisetra er tidligere registrert i 1994 og Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Knaisetra ligger nordvendt i den granskogkledde dalsida sør for riksvei 180, ca. en km. øst for Skrukkelisjøen. Figur 15. Kartavgrensning Knaisetra 20

21 Naturtyper/vegetasjonstyper: Vegetasjonen er preget av gjødsling fra beitedyr og sterkt beite. Deler av lokaliteten er grasdominert fordelt på sølvbunke og finnskjeggutforminger. Artsmangfold: Lokaliteten inneholder mange beiteindikatorer, for det meste grasarter som sølvbunke, engrapp, engkvein, engsvingel og noe gulaks. Fattige partier med finnskjeggrye finnes også. Det ble registrert enkelte trivielle urter som prestekrage, tepperot og blåklokke. Store deler av de øverste områdene har lyngdekke. Tyrihjelm og stornesle vokser rikelig rundt de gamle fjøsene/gjødselhauger. Det ble ikke funnet beitemarksopp i lokaliteten. Figur 16. Prestekrage forekommer sparsomt på beitevollen Påvirkning/bruk/trusler: Vegetasjonen er typisk for beita setervoller, men relativt artsfattig og uten sjeldne arter. Deler av den gamle setervollen er åpen med 16 godt bevarte bygninger, flere over 150 år gamle. Setervollen beites på ettersommeren og høsten av sau på utmarksbeite, og beitetrykket er litt for svakt til å opprettholde det som er igjen av beitemarkspreg i lengden. Store deler av feltskikt er dekket med urter, og mange små trær er på vei inn på vollen. Figur 17. Sauebeitet er for svakt for å opprettholde beitetrykket Figur 18. Smågrana er på vei inn i setervollen Verdivurdering: Lokaliteten innehold sparsom med indikatorarter, og den botaniske verdien tilsvarer lokal verdi. På tross av lite botaniske kvaliteter gis lokaliteten verdien viktig (B), pga størrelse og relativt god hevd. Skjøtsel: Små trær og krattoppslag ryddes og beitetrykket økes. Beitingen kan med fordel starte tidligere på sommeren slik at det ikke blir stående vraket gras med liten næringsverdi. Beitedyra kan med fordel gjerdes inne for at beitetrykket skal være tilstrekkelig 21

22 Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN Knaisetra Blåbær Vaccinium myrtillus Lyngfamilien Knaisetra Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien Knaisetra Bringebær Rubus idaeus Rosefamilien Knaisetra Engkvein Agrostis capillaris Grasfamilien Knaisetra Engrapp Poa pratensis Grasfamilien Knaisetra Engsoleie Ranunculus acris Soleiefamilien Knaisetra Engsvingel Festuca pratensis Grasfamilien Knaisetra Engsyre Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien Knaisetra Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien Knaisetra Fjelltimotei Phleum alpinum Grasfamilien Knaisetra Fugletelg Gymnocarpium dryopteris Storburknefamilien Knaisetra Følblom Leontodon autumnalis Kurvplantefamilien Knaisetra Gran Picea abies Furufamilien Knaisetra Gulaks Anthoxanthum odoratum Grasfamilien Knaisetra Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien Knaisetra Legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien Knaisetra Nebbstarr Carex lepidocarpa Starrfamilien Knaisetra Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien Knaisetra Røsslyng Calluna vulgaris Lyngfamilien Knaisetra Stornesle Urtica dioica Neslefamilien Knaisetra Sølvbunke Deschampsia cespitosa Grasfamilien Knaisetra Sølvbunke ssp. Deschampsia cespitosa Grasfamilien Knaisetra Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien Knaisetra Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien Knaisetra Tyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien Knaisetra Tyttebær Vaccinium vitis-idaea Lyngfamilien Vestre Falla Naturtype: Naturbeitemark/slåtteeng Areal: 31 daa Verdi: Viktig Registreringsdato og Figur 19. Vestre Falla er tidligere finnebosetning 22

23 Innledning: Lokaliteten er en gammel finnebosetning der det biologiske mangfoldet opprettholdes av tilfeldig beiting rundt gardstunet. Lokaliteten er tidligere registrert i Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten er en restlokalitet rundt gardstun som tidligere har høstet og beitet et mye større områder, Spor etter ryddninger, rydningsrøyser ligger utenfor lokaliteten, men disse er nå sterkt gjengrodd. Utenfor lokaliteten finnes rester etter styvede trær. På oversiden er kanten klart avgrenset av granskog, mens på vest og nedsiden er det en mer uklar overgang mellom skog/kulturlandskap. Utenfor lokaliteten i vest ligger bl a to løer/uthus. Mot øst kommer bilveien inn til tunet. Selve tunet og arealene rundt er gjerdet inn. Naturgrunnlaget er i hovedsak fattig, men med et opparbeidet humuslag og god varme - og vanntilgang. Figur 20. Avgrensning Vestre Falla Naturtyper/vegetasjonstyper: Naturtypen er opprinnelig slåtteneg der kulturlandskapspreget er opprettholdt av tilfeldig sauebeiting.vegetasjonstypen er frisk frisk, middels baserik eng med flere gode indikatorarter for flekkgrisøreeng og dunhavreeng som begge anses som truet. Det er også utpregete finnskjeggryer innefor lokaliteten. Artsmangfold: Det er et relativt rikt artsmangfold i lokaliteten. Det er registrert arter som knollerteknapp, dunhavre, flekkgrisøre, hjertegras og aurikkelsveve. Stedvis er det også mye firkantperikum. Det er også tidligere registrert engtjæreblom, solblom og bakkesøte, men disse ble ikke gjenfunnet. Dette kan bety at artsmangfoldet har gått ned de siste årene. 23

24 Figur 21. Rødknapp og engnellik Figur 22. Mye perikum og høgstauder indikerer gammel slåtteeng i tidlig gjengroingsfase Påvirkning/bruk/trusler: Nederste del er påvirket av næringssig, og nedenfor låven vokser tett med nitrofile vekster som stornesle, tyrihjelm og bringebær. Beitetrykket er betydelig større på utsiden av gjerdet. Innenfor gjerdet har det vært noe beitet og slått. Innenfor gjerdet er krattoppslaget på vei inn. Dersom beitetrykket øker, eller teigen skjøttes, vil feltsjiktet fylles opp med gammelt gras, teigen vokse til med kratt og artsmangfoldet forsvinne. Figur 23. Deler av lokaliteten er inngjerdet. Koordinater: /

25 Verdivurdering: Lokaliteten ble vurdert til svært viktig i I 2009 kan vi se tegn til reduksjon i artsmangfoldet. Lokaliteten vurderes fremdeles som viktig fordi det fremdeles er et rikt artsmangfold og mange indikatorarter. Skjøtsel: Arealene utenfor gjerdet beites på dagens nivå. Arealene innenfor har klarere slåtteengelementer, og kan med fordel slås med lett redskap framfor beiting. Dette gjøres etter frøing medio juli. Tunet kan godt beites om våren for ruske opp i det gamle graset som det finnes mye av innenfor gjerdet. Krattoppslag ryddes med einersaks. Lokaliteten må ikke gjødsles. Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN Vestre FallaAurikkelsveve Hieracium lactucella Kurvplantefamilien Vestre FallaBakkeveronika Veronica arvensis Maskeblomstfamilien Vestre FallaBlåbær Vaccinium myrtillus Lyngfamilien Vestre FallaBlåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien Vestre FallaRødknapp Knautia arvensis Kardeborrefamilien Vestre FallaBlåkoll Prunella vulgaris Leppeblomstfamilien Vestre FallaBringebær Rubus idaeus Rosefamilien Vestre FallaDunhavre Avenula pubescens Grasfamilien Vestre FallaEngfiol Viola canina Fiolfamilien Vestre FallaEnghumleblom Geum rivale Rosefamilien Vestre FallaEngrapp Poa pratensis Grasfamilien Vestre FallaEngsmelle Silene vulgaris Nellikfamilien Vestre FallaFinnskjegg Nardus stricta Grasfamilien Vestre FallaFirkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien Vestre FallaFlekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien Vestre FallaFugletelg Gymnocarpium dryopteris Storburknefamilien Vestre FallaGjeldkarve Pimpinella saxifraga Skjermplantefamilien Vestre FallaGrønnstarr Carex demissa Starrfamilien Vestre FallaGulaks Anthoxanthum odoratum Grasfamilien Vestre FallaHarerug Bistorta vivipara Slireknefamilien Vestre FallaHjertegras Briza media Grasfamilien Vestre FallaHundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien Vestre FallaHvitbladtistel Cirsium helenioides Kurvplantefamilien Vestre FallaHvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien Vestre FallaHvitmaure Galium boreale Maurefamilien Vestre FallaKarve Carum carvi Skjermplantefamilien Vestre FallaKattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien Vestre FallaKildemarikåpe Alchemilla glomerulans Rosefamilien Vestre FallaKnollerteknapp Lathyrus linifolius Erteblomstfamilien Vestre FallaKornstarr Carex panicea Starrfamilien Vestre FallaMarkjordbær Fragaria vesca Rosefamilien Vestre FallaMjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien Vestre FallaPrestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien Vestre FallaRyllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien Vestre FallaRødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien Vestre FallaSeterfrytle Luzula multiflora ssp. frigida Sivfamilien Vestre FallaSkogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien Vestre FallaSmåarve Geum rivale Rosefamilien Vestre FallaStornesle Urtica dioica Neslefamilien Vestre FallaSølvbunke Deschampsia cespitosa Grasfamilien 25

26 Vestre FallaTeiebær Rubus saxatilis Rosefamilien Vestre FallaTepperot Potentilla erecta Rosefamilien Vestre FallaTiriltunge Lotus corniculatus Erteblomstfamilien Vestre FallaTveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien Vestre FallaTyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien Vestre FallaTyttebær Vaccinium vitis-idaea Lyngfamilien Østre Falla Naturtype: Naturbeitemark Areal: 9,7 daa Verdi: Viktig Registreringsdato og Figur 24. Østre Falla er en liten restlokalitet. Koordinat: / Innledning: Østre Falla er en gammel setervoll tilplantet med gran (Miljøfaglig Utredning 2004). I nedre del av beplantningen, holdes arealene fortsatt åpne. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Vestre Falla, langs høyspentlinje. Vegetasjonen er under høyspentlinja hele veien fra Vestre Falla til Østre Falla og videre øst langs linja. utenfor linjetrasset er det tett granskog. Østre Falla danner en større åpning ved i linjetrasset. 26

27 Figur 25. Østre Falla til høyre Naturtyper/vegetasjonstyper: Naturtypen er vanskelig å plassere, men den er trolig ikke spesielt baserik. Noen nitrofile arter som brennesle forekommer. Figur 26. Blåkoll og tistel Artsmangfold: Artsmangfoldet var ikke spesielt rikt, men arter som hjertegras, tiriltunge og aurikkelsveve ble registrert. Det er tidligere registrert vill-lin og solblom i lokaliteten, men disse ble ikke gjenfunnet. Tilstedeværelse av beitemarksopp (mønjevokssopp, rødskivesopp og seig vokssopp) gir lokaliteten spesiell verdi. Påvirkning/bruk/trusler: Den avgrensede lokaliteten er i god hevd med jevnt beitetrykk fra sau. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert viktig fordi det er tydelig kontinuitetspreg og tilstedeværelse av beitemarksopp. Skjøtsel: Lokaliteten må fortsatt beites med dagens beitetrykk. Småtrær ryddes og rorganisk materiale fjernes. 27

28 Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN Østre Falla Markjordbær Fragaria vesca Rosefamilien Østre Falla Harerug Bistorta vivipara Slireknefamilien Østre Falla Blåkoll Prunella vulgaris Leppeblomstfamilien Østre Falla Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien Østre Falla Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien Østre Falla Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien Østre Falla Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien Østre Falla Enghumleblom Geum rivale Rosefamilien Østre Falla Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien Østre Falla Kattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien Østre Falla Hjertegras Briza media Grasfamilien Østre Falla Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien Østre Falla Teiebær Rubus saxatilis Rosefamilien Østre Falla Skogfiol Viola riviniana Fiolfamilien Døllerud seter Naturtype: Slåttemark Areal: 2,3 Verdi: Lokal Registreringsdato Figur 27. Restlokalitet på Døllerud Innledning: Døllerud drives i dag som hestegård med egen ridebane og treningsforhold. Avgrensinga fra 2003, slik at deler av enga i dag er helt utgått. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Sørvendt restlokalitet i skråning nedenfor bolighus. Enga er svært frodig med god fukt - og næringstilgang. 28

29 Figur 28. Geografisk avgrensning Naturtyper/vegetasjonstyper: Frisk, næringsrik natureng med gode vekstforhold. Dersom kulturpåvirkningen fortsetter vil det utvikle seg høgstaudeskog. Artsmangfold: Enga har fremdeles enkeltforekomster av flekkgrisøre, ballblom, perikum og dunhavre, men mangfoldet er trolig sterkt redusert de senere år. Det ble ikke gjort gjenfunn av hjertegras eller tjæreblom. Påvirkning/bruk/trusler: Lokaliteten er en restlokalitet og har ikke vært hevdet på flere år, og en del trær er på vei inn i lokaliteten. Artsmangfoldet vil gå over til høgstaudeskog dersom den ikke skjøttes. Dersom slåtten gjenopptas vil enga kunne restaureres. Figur 29. Småtrær er på vei inn i lokaliteten. Koordinater: / Verdivurdering: Lokaliteten er fremdeles lokalt viktig fordi flere av slåtteenartene fremdeles er til stede. Dersom teigen slås vil slåttenga kunen restaureres Skjøtsel: Fjerning av kratt med ryddesag. Slått etter frøing medio juli. Gammelt gress fjernes. 29

30 Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN Døllerudseter Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien Døllerudseter Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien Døllerudseter Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien Døllerudseter Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien Døllerudseter Selje Salix caprea Pilefamilien Døllerudseter Rogn Sorbus aucuparia Rosefamilien Døllerudseter Dunhavre Avenula pubescens Grasfamilien Døllerudseter Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien Døllerudseter Teiebær Rubus saxatilis Rosefamilien Døllerudseter Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien Døllerudseter Geitrams Epilobium angustifolium Mjølkefamilien Døllerudseter Tyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien Døllerudseter Jonsokblom Aconitum septentrionale Soleiefamilien Døllerudseter Hårsveve Hieracium pilosella Kurvplantefamilien Døllerudseter Kvastsveve Hieracium cymosum Kurvplantefamilien Sørgården Naturtype: Slåttemark Areal: 5,4 Verdi: Viktig Registrert dato og Innledning: Enga er en liten kantsone og restlokalitet på garden Sørgarden. Figur 30. Lokaliteten er en restlokalitet ovenfor og bakenfor tunet 30

31 Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Teigen ligger sørvendt øverst ovenfor tunet på Sørgården. Lokaliteten er avgrenset av granskog mot nord, mens den mot sør avgrenses av plen. Mott vest er det overgang til skog/kantsone. Naturgrunnlaget er rikt med stedvis bra fukt og næringstilgang. Jordsjiktet er stedvis tynt. Teigen fortsetter på øst og nedsiden av huset. Figur 31. Avgrensning Naturtyper/vegetasjonstyper: Restlokalitet av slåttemark. På grunn av tynt jordsmonn har den stedvis preg av tørrbakke. Fuktigere partier nærmere skogen har høyere feltsjikt. Områdene øst og nedenfor tunet har bedre næringstilgang og har rikelig med høgstauder som nesleklokke. Artsmangfold: Teigen er svært artsrik med mange gode indikatorer som flekkgrisøre, gulflatbelg, aurikkelsveve, ballblom og enghaukeskjegg. Det ble ikke gjort gjenfunn av solblom, stortveblad eller grov nattfiol. Det ble funnet noe beitemarksopp på stedet (skjørvoksopp). Figur 32. Det er rikelig med øyentrøst i enga 31

32 Påvirkning/bruk/trusler: Teigen ovenfor huset blir aktivt skjøttet at huseier som setter pris på blomsterprakten. Slått skjer etter frøing i juli. Lengst oppe mot skogen er det likevel en del krattoppslag. Teigen sør- og øst for tunet er ikke slått på flere år å er i ferd med å danne tett busksjikt. Figur 33. Teigen øverst er dårlig hevdet helt øverst Verdivurdering: Lokaliteten fikk i 2004 status Svært viktig. Den er i 2009 vurdert til viktig. Hovedårsaken er fravær av arten solblom, og at kun en liten teig inneholder mesteparten av artsmangfoldet Skjøtsel: Teigen slås som nå etter frøing- men helt opp til skogkant og på øst - og nedsiden av tunet. Graset fjernes etter slått. Kratt ryddes langs skogkanten 32

33 Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN Sørgården Aurikkelsveve Hieracium lactucella Kurvplantefamilien Sørgården Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien Sørgården Rødknapp Knautia arvensis Kardeborrefamilien Sørgården Bringebær Rubus idaeus Rosefamilien Sørgården Bustnype Rosa villosa ssp. mollis Rosefamilien Sørgården Dunkjempe Plantago media Kjempefamilien Sørgården Enghaukeskjegg Crepis praemorsa Kurvplantefamilien Sørgården Engknoppurt Centaurea jacea Kurvplantefamilien Sørgården Engmarikåpe Alchemilla subcrenata Rosefamilien Sørgården Engnellik Dianthus deltoides Nellikfamilien Sørgården Engsoleie Ranunculus acris Soleiefamilien Sørgården Engsyre Rumex acetosa ssp. Slireknefamilien Sørgården Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien Sørgården Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien Sørgården Flekkmure Potentilla crantzii Rosefamilien Sørgården Gjerdevikke Vicia sepium Erteblomstfamilien Sørgården Grønnstarr Carex demissa Starrfamilien Sørgården Harerug Bistorta vivipara Slireknefamilien Sørgården Hjertegras Briza media Grasfamilien Sørgården Hundegras Dactylis glomerata Grasfamilien Sørgården Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien Sørgården Hvitbladtistel Cirsium helenioides Kurvplantefamilien Sørgården Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien Sørgården Hvitmaure Galium boreale Maurefamilien Sørgården Engknoppurt Centaurea jacea Kurvplantefamilien Sørgården Hårsveve Hieracium pilosella Kurvplantefamilien Sørgården Kattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien Sørgården Kjærteløyentrøst Euphasia stricta Maskeblomstfamilien Sørgården Legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien Sørgården Mjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien Sørgården Nesleklokke Campanula trachelium Klokkefamilien Sørgården Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien Sørgården Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien Sørgården Rødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien Sørgården Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien Sørgården Småengkall Rhinanthus minor Maskeblomstfamilien Sørgården Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum Maskeblomstfamilien Sørgården Stornesle Urtica dioica Neslefamilien Sørgården Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien Sørgården Tiriltunge Lotus corniculatus Erteblomstfamilien Sørgården Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien Sørgården Vill-lin Linum catharticum Linfamilien 33