Kommunal forvaltning av naturdata

Transkript

1 Kommunal forvaltning av naturdata - Erfaringer fra konsulent Oslo, Sparstad Naturkartlegging Katharina Sparstad

2 Presentasjon av meg selv Agronom fra Sogn jord- og Hagebruksskole, landslinje 1 år jordlære UMB. Ås 4 år Natur- og Miljø i Bø i Telemark GIS 1 år Bø i Telemark Kulturminner og Kulturminnemiljøforaltning, ½ år Sogndal Natur- og Kulturvegledning, NIH, ½ år Seterbruker i Valdres med lokal foredling i 17 år Leder i Norsk seterkultur 2

3 Jobber for tiden som kultur- og kulturminnekonsulent i Valdres Natur- og Kulturpark 3

4 Prosjektleder for registrering av biologisk mangfold i Valdres Organisering/prosjektledelse Naturtyper (skog, kulturlandskap, våtmark, kalkrike områder i fjell mm) Vilt Ferskvann Arbeidsgrupper Manuskart utarbeidet av arbeidsgruppene Organisere feltarbeid Digitalisere (VG-GIS-line og Natur 2000) Tilrettelegging og redigering av presentasjonskart av for kommunene 4

5 Naturtyperegistreringene har vært en prosess Håndbok 13 med endringer i ulike versjoner Krav til formater på digitale data NIN Kommunene har hatt en barriere i forhold til å bruke biomangfold data. Det har vært nødvendig med bearbeidete presentasjonskart på papir og pdf-filer for kommunene! Eksport til Naturbase har fungert tilfredsstillende (i Oppland). GIS-data er eksportert ut som sosi (eller shape).. Alle egenskaper er lagt inn i Natur 2000 og eksportert ut derfra. Natur2000 krever dyre vedlikeholdsavtaler (for et lite enkeltmannsforetak) blant annet fordi den må tilpasses stadig nye oppdateringer og endringer. 5

6 Egenskapsdata er lagt inn i Natur2000

7 7

8 Kartdata er koordinatfestet og tilrettelagt for temakart 8

9 I Vang kommune 9

10 Identen vises på kartet 10

11 Tilrettelegging av GIS data for kommunenes digitale kartplattform 11

12 Konsulentene er også opptatt av at arbeidet er mest mulig kostnadseffektivitet at dataene er relevante at dataene faktisk blir brukt av grunneier og i forvaltningen HUSK Registrator er i utgangspunkt ekspert på botanikk. Organisering av data er ofte tidkrevende og kan fordyre arbeidet. Derfor er det viktig at det ikke brukes unødig tid til «fomling» 12

13 Hvordan effektivisere arbeidet? Lever grunnlagsdata i god tid før feltarbeid (flyfoto og vektordata) Kommunen skal har etablert kontakt med grunneiere på forhånd Oversiktlig kontaktinfo til grunneiere Det må være klart definert på forhånd hva/hvilke egenskaper som skal defineres og i hvilken form disse skal ha Bedre koordinerte nasjonale baser (artskart, naturbase, Norge i bilder, rødlista, NIN mm) Brukervennlige veiledere Utfordring at data i artskart og gamle naturdata har ofte svært upresise koordinater 13

14 Godt samarbeid med grunneier er avgjørende Grunnere har kunnskapen om tidligere og dagens bruk Det er grunneier som skal gjøre jobben i framtida

15 Grunneier og husdyra 15

16 Oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oppdatering av gamle registreringer i kulturlandskap Utarbeiding av skjøtselsplaner av slåtteenger Mange av slåtteenger er definert som truede naturtyper i nasjonal rødliste. Disse får verdiene A eller B (Svært viktig og viktig) Slåtteenger med stor artsdiversitet Spesielle plantesamfunn og vegetasjonstyper Slåtteenger med forekomst av sjeldne arter

17 Eksempler på rødlistede slåtteenger 17

18 Det er ofte en fordel å bruke andre konsulenter til å kvalitetssikre gamle registreringer med «friske» øyne Artsmangfoldet og verdisettingen kan være endret Kriterier og klassifiseringer er endret siden de første registreringene 18

19 19

20 Eller avgrensninger kan være endret / upresise i forhold til nyere krav til data 20

21 Norge i bilder Se utvikling over tid 21

22 Tolke kulturspor / tidligere bruk 22

23 Naturdata - en forbedring Men vi er fremdeles ikke i mål - Importmodulen er remdeles «klipp og lim» 23

24 Positivt: Enklere søkermotor GIS-data kan lastes ned fra naturbase. Går det an å eksportere for eksempel bare slåtteenger? 24

25 Forhåndsdefinert rapport tilpasset naturbase OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning Vollenga er innmarka til garden Vollenga. Garden ligger som en del av den spredte gardsbebyggelsen i Skrukklia. Området ligger naturlig barskogbeltet der hoveddelen har vært eid og drevet av Mathiesen. Flere av brukene i området er tidligere finnebosetninger fra tallet. Vollenga har vært ute av drift I flere år, men de lettdrevne flatene er slått kontinuerlig. Deler av lokaliteten har også vært fulldyrket, og noe land har vært benyttet til potet og åker. Lokaliteten er/har vært inngjerdet. Skogene omkring er nytta til skogsbeite, og tilfeldige beitedyr kommer inn i enga. Dette har kanskje bidratt til å begrense gjengroingen. Selve tunet er skilt ut fra skjøtselsplanen og skjøttes som plen. Eier ønsker også å bruke en mindre del rundt tunet til åker. Området er ikke gjødslet med kunstgjødsel på ca. 30 år, og deler har aldri blitt kunstgjødslet. Nedre del er også brukt som åker fram til 1970-tallet. Selv om stykket ikke er kontinuitetspreget over alt, utgjør det likevel et stort, sammenhengende stykke som bør behandles samlet. Gjengroing i restaureringssonene vil kunne påvirke artsmangfoldet i de mest verdifulle negativt. Beliggenhet og naturgrunnlag Bruket Vollenga ligger sørvendt, høyt og fritt i Skrukklia med storslått utsikt over dalen og Skrukkelisjøen. Lokaliteten ar avgrenset av barskog mot alle kanter, men i nord skiller gårdsveien enga fra skogen. Berggrunnen i området er syenitt og løs massene består av grovstenet morene. Tunet ligger lengst nordvest i lokaliteten og består av flere eldre, verneverdige bygninger. Hoveddelen av innmarka ligger i bakkene nedenfor tunet Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Hurdalen ligger sentralt i skogtraktene på Østlandet. Hovednaturtypen er granskog, men mot sør er skogen lauvskog/barblandingsskog. Inntrykket er et mosaikkpreget slåttelandskap som kan kategoriseres som frisk, næringsrik natureng og eldre kultureng. Lokaliteten kan videre deles inn i fire hovedgrupper etter tidligere bruk og tilstand. Øvre del har tørrbakkepreg, mens nedre er delvis sterkt nitrifisert fukteng. Tørrbakkene lenger oppe har elementer av flekkgris-øreutforming, mens nedre del er dominert av mjødurt. Øvre del rett øst for tunet (i restaureringssonen) og i nedre halvdel er en godt utviklet ballblom- skogstorknebb-utforming. Tørre partier i midte områder er dominert av hår-sveveeng. I rikere områder har det også elementer av den truede vegetasjonstypen boreal slåtteeng/flekkgrisøre eng. Kun 11,3 daa kan i dag klassifiseres som nasjonalt verdifull slåtteeng. Øvrige arealer kan reetableres med tiltak. Artsmangfold Artsmangfoldet på Vollenga er svært rikt og inneholder flere ulikevegetasjonstyper. På tørre partier vokser engnellik, prestekrage, kattefot, småengkall, harerug og sauesvingel. Overgang mot finnskjeggryer på magre partier med bl.a. knollerteknapp og tepperot. På friskere mark inngår bl.a. flekkgrisøre, lifiol, hjertegras, hundegras og stortveblad. På de hevdete områdene (skjøtselsområde 1) er det registrert nattfiol i 2009 og I fuktige, nitrifiserte områder i nedre del er det framskreden gjengroing med arter som bringebær, tyrihjelm og mjødurt. Ellers er hundegras og hundekjeks fremdeles dominerende her. Bakkesøte er registrert i Denne ble ikke gjenfunnet i 2009 og Bruker sier også de også har observert rosa orkideer innenfor lokaliteten.

26 TIDLIGERE OG NÅVÆRENDE BRUK Figur 1. Flyfoto fra 1974 Billeddokumentasjon er viktig. Bilder er lagt inn i forhåndsdefinert rapport, men disse blir ikke brukt videre i eksport til naturbase. I så fall må alt gjøres på nytt dvs dobbeltarbeid 26

27 forts forhåndsdefinert registreringsrapport: HISTORIKK (lagt til av forfater) Alderen på Vollenga er uviss, men i 1854 ble bygningene flyttet dit de er i dag. Som bildet ovenfor viser er garden drevet som en sammenhengende enhet sammen med nabogrunnen 38/7 tilhørende Eidsvoll verk. Nedre del av lokaliteten er brukt som åker. Melkeproduksjonen opphørte på 1980-tallet. Siden den gang er det ikke gjødslet. Deler av enga har vært pløyd opp til kultureng. På 1970 tallet ble bakkene nedenfor tunet innsådd med grokløver, og i 1984 ble deler av flaten vest for tunet tilsådd med timotei. For ca. 6-7 år siden ble deler av enga nær tunet sprøyta mot brennesle. Det har også vært en biestasjon i nærheten. På tross av dette har mye av mangfoldet og flere kontinuitetsarter klart seg. NÅVÆRENDE BRUK Kun de lettdrevne delene av lokaliteten blir hevdet i dag. Selve tunet blir slått med gressklipper. Eier vil bruke deler av området rundt tunet til potetåker. Tunet er brukt som feriested om sommeren, men eier vurderer å flytte hit. Om sommeren er det mye fottrafikk langs den gamle ferdselsveien. Tunet fungerer til en viss grad som bygdetun TILSTAND OG PÅVIRKNING De hevdete områdene er i god stand, mens øvrige områder er delvis sterkt nitrifisert av tidligere gjødsling og opphopning har fukt- og næringsmessig fra jordene ovenfor. Tilstanden har forverret seg betydelig fra 2009 til 2012 når det gjelder utvikling av busksjikt og dominans av høgtvoksende planter. Dette har trolig også en sammenheng med fuktigere somre de senere år. Nedre del har en del lauvskogoppslag som har nådd tresjiktet og har ingen verdi som grasproduserende landbruksareal. Busksjiktet er tydelig beitepåvirket av storfe og elg. Området har ellers naturlig god næringstilgang, og stedvis også god fukttilgang. I midtre områder er det delvis grunt jordsmonn. Kantområdene mot nord er ryddet i senere tid og blitt mer lysåpne. Dersom ikke hele området blir tatt i bruk og gammelt gras fjernet snarest, vil både området som helhet og viktige verdier i de ikke-hevdete områdene gå tap. FREMMEDE ARTER Det er kun registrert en forvillet storhjelm (Aconitum napellus) i lokaliteten. Denne er ikke svartelistet og trenger derfor ingen spesiell oppfølging. 27

28 KULTURMINNER (lagt til av forfatter) Kjente kulturminner I området består av rydningsrøyser, gammel ferdselsvei og verneverdige bygninger. Rydningsrøyser Det er minst 5 røyser/rydningsrøyser i lokaliteten Røysene øst i skjøtselsområdet. Noen røyser tilknytta lokaliteten ligger også lengst i sør sørvest Figur 2. En av røysene langs ferdselsveien, øst i lokaliteten Sti/ferdselsvei En gammel ferdselsvei går gjennom lokaliteten i øst-vest retning. Stien blir aktivt brukt av turgåere. 28

29 Kulturminner kan fortelle noe om kontinuiteten Lokale mattradisjoner

30 Eksporten til naturbase Områdebeskrivelsen ligger både samlet og i egne kolonner 30

31 Ny egenskap «Del av helhetlig landskap» 31

32 Har gjengroing falt ut som påvirkningsfaktor? 32

33 Inndeling og systematisering av data Naturtyper er lagt til D- serien Vegetasjonstyper er lagt til G-serien 33

34 Vegetasjonstypeinndeling og naturtypeinndeling 34

35 35

36 Det bør også være enklere å ha flere avgrensningsnivå innenfor én lokalitet 36

37 NIN I regi av Artsdatabanken laget en rekke norske fageksperter i perioden en ny naturtypeinndeling som fikk navnet Naturtyper i Norge (NiN). Dette er et redskap for å typeinndele og beskrive variasjonen i norsk natur. NiN er et felles begrepsapparat, som vil kunne lette samhandlingen mellom ulike grupper som har behov for å beskrive naturen - 37

38 Håndbok 13 og NIN NiN oversettelsesnøkkel 1 Oversettelse fra Direktoratet for naturforvaltning sine naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0 Denne er tung og tidkrevende å sette seg inn i 38

39 Biologisk mangfold er En berikelse og ressurs ikke belasting for felleskapet. Derfor må vi gjøre forvaltning av disse områdene mest mulig samfunnsøkonomiske Forenklede registreringsrutiner Legge opp til å utnytte fòr-verdiene i 39