NFRs fagevalueringar: Oppsummering og oppfølging. Dokument a) Saksframlegg

Transkript

1 US-SAK NR: 67/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: 2011/ NFRs fagevalueringar: Oppsummering og oppfølging Dokument a) Saksframlegg Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering. Styret ber administrasjonen og FON om å vurdere forslagene fra evalueringene og å foreslå tiltak. Tiltaksforslagene behandles i den ordinære budsjettprosessen. Ås, 4. mai 2011 Jan Olav Aasbø Fung. universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 2 Saksframlegg Bakgrunn Utgangspunktet for saka er vedtak i FoN (48/2009) vedr. handtering av nasjonale fagevalueringar. FoN vedtok at dei skal ha orientering om slike evalueringar og om oppfølging av desse ved institutta. FoN vil føreslå tiltak ved UMB for US, på grunnlag av gjennomførte evalueringar.. Universitetsstyret blei orientert om fagevalueringa av kjemiforskinga i Noreg i US-sak 154/2009, og US gjorde då følgjande vedtak: Universitetsstyret tar saka til orientering og vil gratulere faggruppene med godt resultat. Styret ber FON utarbeide forslag til prinsipp for oppfølging av fagevalueringar. Forskingsavdelinga oppfatta at også US ville vera orientert om fagevalueringar, og i denne saka oppusmmerer me fagevalueringar som har vore gjennomførte det siste året, gjer greie for korleis FoN, institutta og UMB følgjer opp evalueringane. Ei oversikt over pågåande evalueringar er også med i denne saka. Kort om nasjonale fagevalueringar: NFR gjennomfører jamnleg, på oppdrag frå departementa, evalueringar av einskilde fag. Kvart fagområde blir evaluert om lag kvart tiande år. Fagevalueringane skal bidra til å sikre kvalitet, effektivitet og relevans i forskningen og inngår i en kontinuerlig prosess som berører og belyser alle sider av forskningssystemet. Målet med evalueringar av einskilde fag er å gå gjennom det norske forskingssystemet, med kritisk internasjonalt blikk og gi tilrådingar som kan fremma kvalitet og effektivitet i forskinga. NFR bruker evalueringane som grunnlag for strategisk arbeid, generelle tiltak og faglege prioriteringar og i arbeidet mot andre offentlege organ. I tillegg er evalueringane meint å vera ein reiskap for institusjonane i utvikling av fag og strategiar. Som oppfølging av evalueringar oppnemner Forskningsrådet eigne utval beståande av representantar frå dei norske fagmiljøa som har vore evaluerte, som lagar oppfølgingsplanar. Døme er Biofagplanen (2003, sjå her) som kom som ei følgje av biofagevalueringa (2000) og fagplan for oppfølging av kjemievalueringa (sjå her). På grunnlag av evalueringar og oppfølgingsplanar, blir det nå ofte lyste ut eigne midlar frå NFR som direkte oppfølging av evalueringar, i form av såkalla ISP (institusjonsforankra strategiske prosjekt). I denne saka presenterer me hovudpunkt frå nylege evalueringar og orienterer om status pågåande evalueringar. Følgjande evalueringar er omtala i saka her: 1) Kjemifaget (s 3-4): Forskargrupper ved IKBM og IPM var omfatta. Evalueringa kom i 2009, oppfølgingsplan i I saka her omtalar me oppfølging av evalueringa ved UMB. 2) Fysikkfaget (s 5-6): Evalueringsrapport blei lagt fram tidleg i 2010.Oppsummering av evaluering, og oppfølgingsplan, samt status for oppfølging ved UMB følgjer her 3) Geografiforsking (s 7): Fagmiljø ved Noragric var omfatta. Oppsummering av evaluering følgjer her. 4) Økologisk landbruksforskning (s 8-9): Omfatta prosjekt ved IPM og IHA. Ikkje ei ordinær fagevaluering, men likevel tatt med her til orientering. 5) Pågåande evalueringar (s 10): a. Geofag: Fagmiljø ved IMT og IPM er med. b. Biologi, medisin og helsefag: Omfattar (delar av) IHA, INA, IKBM og IPM. c. Matematiske fag: Fagmiljø ved IKBM og IMT er omfatta. Råda som blir gitt i evalueringane, seier mykje om retningane norsk forskinga bør ta. Mange av tilrådingane krev (mykje) pengar for å kunna bli gjennomførte, men der er også forslag om tiltak som er mindre ressurskrevande t.d. forslag om omorganisering, strategiar og sterkare fagleg leiarskap. Evalueringane kan også gi forslag som gjeld forskar-utdanninga. Ved UMB blir FoN nå haldne løpande orienterte om evalueringar, og føreslår tiltak for oppfølging ved UMB. I mange tilfelle er dei institutta eller fagmiljøa som har vore omfatta av evalueringane som følgjer opp evalueringane.

3 3 Oppfølging av evalueringa av grunnleggande forsking i kjemi Evalueringa av grunnleggande forsking i kjemi blei lagt fram i Ein handlingsplan for oppfølging av kjemievalueringa blei lagt fram i Utvalet som utarbeidde oppfølgingsplanen bestod av representantar for kjemimiljø som var omfatta av evalueringa, og Brit Salbu, IPM, var UMBs representant i utvalet. Handlingsplanen for oppfølging av kjemievalueringa - oppsummering For å styrka kjemiforskinga i Noreg, må ein danna større forskargrupper med god fagleg leiarskap, klarare strategiar, avansert teknologi, internasjonale nettverk og god kontakt med industri og relevante styresmakter. Oppfølgingstiltaka skal bidra til omstilling, nasjonal arbeidsdeling og meir samarbeid mellom institusjonane. For å kunna etablera og utvikla alt eksisterande robuste konstellasjonar, er ein i Noreg avhengig av samarbeid mellom institusjonane, arbeidsdeling, satsing på utvalde, tunge miljø og prioritering av visse område framfor andre. Berre på denne måten kan ein sikra sterk konkurranseevne, meiner utvalet. Samarbeidet mellom institusjonane bør omfatta også utdanning, og utvalet peikar på forskarskolar som eit godt tiltak for å fremma og effektivisera utdanningssamarbeid mellom institusjonane. Vidare peikar utvalet på ordninga med nærings-phd som ein svært god sjanse til å etablera tettare kopling mellom næringsretta forsking og forskinga ved universiteta. Handlingsplanen understrekar den viktige rolla kjemifaget har som grunndisiplin innanfor biologi, medisin, energi, miljø og mat. Handlingsplanen peikar på at vesentleg auke av midlane til forskarinitiert og grunnleggande ( fri ) forsking er nødvendig. Kjemi er eit av dei faga som har lidd mest av den sterke satsinga på programforsking. KDs budsjettmodell og intern budsjettfordeling på universiteta er også trekte fram som årsaker til at kjemiske forskingsmiljø og institutt slit. Eit større innslag av fri forsking er ein føresetnad for at innovasjon og utvikling av nye forskingsområde innanfor kjemifaget skal vera mogeleg. I handlingsplanen er det lagt vekt på mulighetene som kjemifaget har for utvikling av viktige, faglege grenseflater. Desse grenseflatene er retta m.a. mot biovitskapane, miljø og fornybar energi. Utvalet uttrykkjer uro over lokal infrastruktur for kjemiforsking, som sårt treng vedlikehald og modernisering. Utstyrssatsingar må omfatta stort, tungt, nytt utstyr nasjonalt, så vel som midlar til utskifting av arbeidshestar lokalt. Dette siste er ofte ein føresetnad for at ein fullt ut kan gjera nytte av nytt avansert utstyr. Ein annan viktig føresetnad er at driftinga av tungt utstyr blir gjort av spisskompetent teknisk personale. Som strakstiltak for oppfølging er det føreslått at det blir oppretta eit strategisk oppfølgingsprogram, der NFR, saman med institusjonane, bidrar til å følgja oppevalueringa. Dette tiltaket er nå i verksett, ved at NFR har lyst ut 30 mill gjennom programmet ISP-kjemi (Institusjonsforankra strategiske prosjekt i kjemi). ISP-kjemi er nærare omtalt nedanfor. På lengre sikt er det tilrådd å oppretta eit oppfølgingsprogram som hovudsakleg har fokus på organisk og nanokjemi (som er relativt lite relevant for UMB). Tilrådingar om oppfølging av kjemievalueringa ved UMB I evalueringa og handlingsplanen er kjemi delt i ti underområde. Kjemiforskinga ved UMB fell under fire av desse underområda; Biologisk kjemi og medisinalkjemi, Organisk kjemi, Miljøkjemi, Kjernekjemi og radiokjemi. Handlingsplanen og evalueringa som ligg til grunn, framhevar at kjemiforskinga ved UMB har klare nisjer og tilrår at UMB styrkjer og fokuserer på desse. Utvalet seier tydeleg at kjemi ved UMB bør ha ei anna organisering.

4 Forsking innan organisk kjemi går føre seg ved IKBM. Her meiner utvalet at ein bør konsentrera forskinga om kjemi retta mot lipid og søkja samarbeid med andre miljø ved UMB. Lipidsatsinga ved IKBM blir trekt fram som nisjeforsking ; UMBs lipidkjemi vil utgjøre en unik rolle i en nasjonal arbeidsdelingsstruktur. Det er tilrådd tettare undervisningssamarbeid med UiO (farmasøytisk institutt), og slikt samarbeid er alt sett i gang. Forsking innan biologisk kjemi og medisinal kjemi ligg også ved IKBM. For denne gruppa meiner utvalet det er viktig å definera eit felles forskingstema som kan gjera forskinga meir synleg internasjonalt. Kjemi retta mot lipid kan vera eit slikt tema, sidan dette er aktivitet som er i gang og som er innanfor UMB sine satsingsområde (mat, helse, biodrivstoff, fôr). Å definera eit slikt felles tema er viktig sidan miljøet er sårbart og spreidd m.o.t. teknologiar og tema. Gruppa ved IKBM blir altså vurdert som under kritisk masse, og meir personell er nødvendig. Det er mulig at ein kan oppnå ein styrkt personalsituasjon ved sterkare tilknyting til proteinkjemimiljøet ved IKBM. Likevel, tilføring av personalressursar må vera i klart i tråd med ein tydeleg strategi og styrkt leiarskap, og ein strategi for dei neste kommande 5-10 år bør bli utarbeidd. Til sist blir MS-teknologi og forsking rundt denne teknologien trekt fram som eit område ein bør byggja vidare på. Miljøkjemi, analytisk kjemi, kjernekjemi og radiokjemi er plassert ved IPM. Forsking innan radiokjemi med fokus på radioøkologi og biologiske system ( environmental radioactivity ) bør få utvikla seg vidare på den internasjonale arenaen, men er då avhengig av styrkt personalsituasjon (t.d. gjennom postdoktorstillingar) og infrastruktur. Forskinga innan miljøkjemi, kjernekjemi og radiokjemi ved UMB blir trekt fram som svært sterk og samfunnsmessig svært relevant, men gruppene er sårbare. Innanfor nasjonal arbeidsdeling bør UMB ha ansvaret for radiokjemi, med fokus på radioøkologi. Innan miljøkjemi er samarbeid med NTNU alt etablert, slik det og er føreslått i handlingsplanen. I praksis er arbeidsdelinga alt slik. Ved å etablera samarbeid med UiO og Norsk institutt for luftforsking (NILU) innanfor analytisk og miljøkjemi, kan ein dekka forsking mot alle miljøgifter. Det internasjonale masterprogrammet og forskarskolen innan radioøkologi må få høve til å utvikla seg vidare. Oppfølging av kjemi-evalueringa: Institutt-forankra strategiske prosjekt (ISP) i kjemi ISP-kjemi-utlysinga evar svar på forslaget frå handlingsplanen for oppfølging av kjemievalueringa. Programmet hadde ei ramme på 30 mill kr og omfatta berre fagmiljø som var med i fagevalueringar. Målet for programmet er å styrka grunnleggande kjemiforsking med sikte på å byggja levedyktige og internasjonalt konkurransedyktige fagmiljø. Midlane skal nyttast til omstilling og styrking av aktivitet som treng vitalisering, og til styrking av forsking på grenseflaten mot andre fag der norsk forsking bør stå sterkt internasjonalt. Frå UMB blei det utarbeidd to søknader til ISP-kjemi-programmet. Den eine av desse søknadene, utarbeidd av kjemi-miljøet ved IKBM, er innvilga: Design, Synthesis, and Testing of Biological Active Molecules of Marine Origin. Prof. Morten Sørlie er prosjektleiar. Ved tildeling av rekrutteringsstillingar frå rektors pott i 2011 (sjå US-sak 10/2011) blei ein postdoktor-stilling øyremerkt oppfølging av kjemievalueringa. Sidan IKBM fekk innvilga sin søknad til ISP-kjemi, går denne postdoktorstillinga til kjemimiljøet ved IPM. IPM fikk i 2010 også tildelt midlar for å investere i "Field Flow Fractionation" (FFF) for å identifisera nanopartiklar, kolloid og partiklar i vatn. 4

5 5 Evaluering av forsking innan fysikkfaga (2010) Fysikkevalueringa som blei lagt fram tidleg i 2010 omfatta fagmiljø ved IMT. Evalueringsrapporten er å finna her, og det har blitt utarbeidd ein handlingsplan for oppfølging (sjå nedanfor) Generelt viste fysikkevalueringa at mange fagmiljø i Noreg held høg internasjonal standard. Mange av dei norske fysikkforskingsmiljø er ofte siterte, jamvel om forskingsproduksjonen totalt er noko lågare enn det ein finn t.d. i andre nordiske land. Også fysikkfaget lir av mangel på gode strategiske planar og av at ein i liten grad kan bestemma ressursfordelinga sjølv. Det er behov for nasjonal arbeidsdeling og koordinering for å sikra at ein har robuste grupper og for å unngå fagleg fragmentering. Meir midlar til fri forsking og satsing på solid infrastruktur er tilrådingar også i denne evalueringa. Fagmiljøa i fysikk ved IMT omfattar forskargrupper i biofysikk og berekningsorientert biologi, fornybar energi, meteorologi og teoretisk væskedynamikk. Meteorologi har relativt lite fysikkforsking, og gruppa blei derfor ikkje evaluert. Likevel, skriv ekspertpanelet at dersom gruppa fekk tilført ein postdoktorstilling ville dette gitt gruppa eit stort løft, fordi ein då kunne utnytta dei store og verdfulle datamengdene (lange tidsseriar med meteorologiske data) som gruppa har. Fagmiljøet ved IMT har etter evalueringa uttalt at dei stiller seg bak forslaget om ein postdoktorstilling, men ein må då sikra godt samarbeid med tyngre fagmiljø eksternt, som t.d. Meteorologisk institutt. Forskinga innan biofysikk har ikkje har fått noka grundig evaluering, sidan panelet meiner mykje av forskinga inneheld lite rein fysikk. Konkret er det tilrådd at biofysikk-gruppa etablerer sterkare internasjonalt samarbeid. Forskargruppa i berekningsorientert biologi får svært god omtale, både for relevans i forskinga, leiarskap, samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt og for å nådd over kritisk masse på relativt kort tid. Tilrådinga er å forsøka å etablera ei gruppe som over tid består av personar, men elles er det ikkje grunnar til å endra mykje på verksemda i denne gruppa. Fornybar energi er eit felt som har fått mykje merksemd dei siste åra. I fysikkevalueringa blir forskinga på dette feltet ved IMT ikkje nøye omtalt, fordi komiteen meiner det er begrensa med fysikkforsking. Likevel, den delen av forskinga som blir evaluert får heller dårleg omtale. Låg publiseringsfrekvens gjer det i det heile vanskeleg å identifisera ein klar forskingskomponent i arbeidet, skriv panelet. Vidare skriv panelet at banda mellom fornybar energi-miljøet og industri er svært sterke, og at gruppa arbeider mykje med testing av forskjellig utstyr. Gruppa bør vurdera om det er føremålstenleg å vera ei forskargruppe ved universitetet eller om ein heller burde satsa berre på kommersialisering. Til sist tilrår panelet fokus. Forskinga innan fornybar energi er spreidd, og, gitt gruppestorleiken, dekker ho for mange tema. Faggruppa ved IMT har i sin respons på fysikkevalueringa sagt at tilrådingane om sterkare fokus og strategi vil bli følgt opp. Teoretisk væskedynamikk er ei svært sårbar forskareining, som er heilt avhengig av samarbeid med eksterne partnarar. Panelet tilrår sterkare samarbeid med tilsvarande forskingsmiljø ved FFI og ved UiB (porøse media) og at UMB organiserer teoretisk væskedynamikk og meteorologi som ei eining, der ein finn fram til ein felles forskingsprofil, og dermed gjer gruppene noko meir robuste. Ved IMT meiner ein at samanslåing av desse gruppene ikkje vil vera noka god løysing, sidan forskingsvinklingane er svært ulike og sidan der er lite synergiar å henta på felles ressursutnytting. Fysikkforskinga ved IMT som har vore omfatta av evalueringa er tverrfagleg og ekspertpanelet vedgår at dei ikkje har kompetanse til å vurdera denne forskinga fullt ut, men meiner bestemt at forskinga er spreidd på for mange tema. Panelet gir ros til gruppeleiarane for stor entusiasme i arbeidet.

6 Oppfølging av evalueringa av fysikk-faget Ein plan for oppfølging av fysikkevalueringa blei lagt fram i februar. Heile rapporten kan ein lasta ned herfrå.f.aman. Espen Olsen ved IMT har deltatt i arbeidet med denne planen. Rapporten tar utgangspunkt i evalueringa og kjem med tilrådingar om prioritering av tiltak for å auka kvaliteten i norsk fysikk-forsking. I rapporten er det lagt fram tilrådingar for enkeltområde innan fysikkforskinga (biofysikk, materialfysikk, romfysikk osb), og det er gitt konkrete tilrådingar til departementet, NFR, og institusjonane sjølve. Overordna tilrådingar gjeld vilkår for fri grunnforsking og finansiering av forskingsinfrastruktur. I oppfølgingsrapporten er det tilrådd at institusjonane øyremerkar midlar til utstyr i kostnadsklassen mellom kr og 2 mill kr (slik UMB jo gjer!), og oppfølgingsutvalet oppmodar om at forskingsmiljø meir aktivt utnyttar avskrivingsordninga for utstyr gjennom NFR (les om denne ordninga her), og med det bidrar til å skaffa delfinansiering av mindre utstyr gjennom prosjektløyvingar. Utvalet meiner at det trengst meir midlar til fri prosjektstøtte. Vidare meiner utvalet at institusjonane bør ha klare strategiar (strategiske bemanningsplanar) for å utvikla sterke forskargrupper innan fysikk. Tilrådingar for og oppfølging ved UMB Energifysikk: Gruppa fekk i evalueringa kritikk for å mangla vitskapleg djupn og agenda. Evalueringa tilrådde at gruppa burde dreia mot meir grunnforsking i staden for kommersielt orientert verksemd, samt å spissa det faglege fokuset. Det blir tilrådd at UMB endrar rutinar for internfakturering av verkstadtenester o.l. fordi dagens system gjer det vanskeleg å få gjennomført m.a. eksperimentelle masteroppgåver i fysikk. Biofysikk: Gruppa Berekningsorientert biologi fekk, som nemnt, svært god omtale i fysikkevalueringa. Det blei tilrådd å byggja miljøet opp vidare til eit stabilt nivå på personar. oppfølgingsutvalet. Miljøfysikkgruppa blei tilrådd å knyta sterkare kontaktar med m.a. fagmiljø i plantefysiologi, for betre å kunna etablera ei internasjonalt konkurransedyktig forskargruppe. Oppfølgingsutvalet meiner UMB må ha ei meir medviten haldning når det gjeld utvikling av berekningsorientert biologi og styrka kontakt med norske fagmiljø (NTNU, UiO), t.d. gjennom felles søknader om større prosjekt til NFR. Miljøfysikk er under kritisk masse og treng tilsette. Meir samarbeid både med fagmiljø i plantefysiologi og biletanalyse blir tilrådd for å styrka den faglege profilen i gruppa. Oppfølgingsutvalet meiner UMB bør i samband med prosjektsøknader stilla med eigendelar i form av stillingar, og ein bør utarbeida ein fagleg strategisk plan for verksemda. Fagdidaktikk Fagdidaktikk dreiar seg om eigenarten i og om undervisning og formidling av faget. Fysikkdidaktikk dreiar seg om kva som bør vera med i ei fysikkutdannning, korleis undervisninga bør vera organisert og korleis lærestoffet bør vera presentert. Fysikkdidaktikk er kort omtalt i fysikkevalueringa og i oppfølgingsplanen. Generell tilråding er at fysikkdidaktikkmiljøa samarbeider meir, og at fysikkdidkatikk-miljøa er plassert ved einingane der fysikkundervisninga føregår (som ved IMT!). ISP-fysikk: NFR følgjer opp fysikkevalueringa ved å lysa ut 25,2 mil kr til Institusjonsforankra strategiske prosjekt (ISP). Utlysinga kjem i april, og søknadsfrist vil vera 8. juni. ISP-fysikk skal særleg ha fokus på å utvikla sterke og internasjonalt konkurransedyktige miljø. Prosjekta skal bidra til omstilling, 6

7 nasjonal arbeidsdeling og samarbeid på tvers av institusjonane. Prosjekta skal vera i samsvar med arbeidet institusjonane sjølve gjer for å følgja opp evaluering. Ved IMT blir det utarbeidd søknad til ISP-fysikk-programmet. F.aman. Espen Olsen, som også deltok i arbeidet med oppfølgingsplanen har hovudansvaret for dette arbeidet. 7

8 Evaluering av geografiforsking Evalueringa av geografiforskinga i Noreg, har hovudvekt på samfunnsgeografisk forsking. I evalueringa er det konkludert med at mykje av geografiforskinga i Noreg held god internasjonal standard. Innanfor utviklingsforsking, miljøforsking, politisk og regional geografi er norske miljø særs gode. Ved UMB har geografiforskarar ved Noragric vore omfatta av evalueringa. Fagmiljøet ved UMB blir trekt fram som eitt av dei tre beste i landet på feltet: Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås pekes ut som et viktig og internasjonalt anerkjent forskningsmiljø på sitt felt. Forskning her er fokusert og av høy kvalitet. Den bidrar til å imøtegå etablerte myter og common wisdom om fenomener som befolkningsøkning og tørke i utviklingsland, mener panelet. Dette er et forskermiljø andre norske geografimiljøer bør se til, råder panelet. Heile rapporten er å finna her. Konkret skriv panelet om geografimiljøet ved UMB: Geografimiljøet ved UMB er ikkje stort, men evalueringspanelet meiner at denne forskinga ved UMB (Noragric) er svært relevant og derfor skulle vera med i evalueringa. Geografimiljøet ved Noragric blir sett på som meir forskingsorientert enn andre norske geografi-miljø. Fagmiljøet har relativt god finansiering og dermed gode muligheter til å oppnå måla sine. Panelet meiner at styrken ved fagmiljøet er det breie perspektivet i forskinga (politisk økonomi, politisk økologi, miljøpolitikk). Vidare merker panelet seg at forskarane har ein sterk internasjonal profil, og publikasjonar frå dette miljøet bidrar sterkt til å gjera norsk geografiforsking synleg internasjonalt. Men, Noragric-miljøet er lite integrert i og har relativt lite samarbeid med andre norske geografi-miljø. Dette er i seg sjølv ikkje nokon ulempe for Noragric, men norske fagmiljø burde i sterkare grad nytta sjansen til å samarbeida med Noragric-forskarane: The department is an important centre for research on key topics in international geography. Greater contact and interaction between the department and the geography environments in Norway would be beneficial for the internationalisation and development of Norwegian geography. Oppfølging av geografievalueringa: Det vil bli utarbeidd oppfølgingsplan også for geografiforskinga. Prof. Tor Arve Benjaminsen, Noragric, er føreslått som medlem av planutvalet frå UMB. 8

9 9 Evalueringa av norsk økologisk landbruksforsking Evalueringa av norsk økologisk landbruksforsking som blei lagt fram i 2010, blei utført av NFR på oppdrag frå LMD. Heile rapporten er tilgjengeleg på NFR sine nettsider. Føremålet var å evaluera forskinga med tanke på å sikra overføringsverdiar mellom driftsformer, i dette tilfellet mellom konvensjonelt landbruk og økologisk landbruk. Det konkrete utgangspunktet for evalueringa var målet regjeringa har om at 15% av matproduksjonen og forbruket innan 2020 skal vera økologisk. Målet var å evaluera omfanget av og kvaliteten på økologisk landbruksforsking i Noreg, kva for rolle forskinga har når det gjeld å fremma økologisk matproduksjon og forbruk, potensialet for kunnskapsoverføring mellom økologisk landbruksforsking og konvensjonelt landbruk, og til sist skulle evalueringa gi eit grunnlag for å tilrå innretting av forskinga, slik at 15%-målet er mogeleg å nå. Evalueringa blei gjennomført i to delar, ein del for fagleg kvalitet og ein for relevans. Gruppa som evaluerte fagleg kvalitet bestod av ei uavhengig ekspertgruppe, medan gruppa som evaluerte relevans var norske representantar for rådgiving, forsking, forvaltning, og ulike ledd i verdikjeda. Økologisk landbruksforsking i Noreg er i hovudsak finansiert av prosjekt frå Matprogrammet, Natur og næring, Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL), Forskingsmidlar over jordbruksavtalen (JA) og EU-midlar. Evalueringa omfatta relevante prosjekt innvilga etter Ved UMB omfatta evalueringa tre prosjekt ved IPM og to prosjekt ved IHA. I tillegg fekk evalueringsgruppene tilsendt oversikt over relevante publikasjonar frå UMB utan direkte tilknyting til desse prosjekta. Evaluering av fagleg kvalitet innan økologisk landbruksforsking Dei fleste prosjekta som er omfatta, synest vera godt grunngjevne ut frå kunnskapsbehovet i verdikjeda, men variasjonen er stor. Fleire av forskingsmiljøa blir vurderte som små, fragmenterte og med liten grad av internasjonalt perspektiv. Publiseringa i prosjekta er varierande, men generelt for låg. Det blir føreslått at krav til publisering blir skjerpa, og at ein stimulerer til meir samarbeid og felles finansiering av økologisk landbruksforsking i Noreg. I evalueringa blir UMB kommentert spesielt: UMB har låg aktivitet på området økologisk landbruksforsking, men prosjekta er gode. Gruppa påpeikar at UMB manglar ein gjennomført strategi for prioritering av økologisk landbruksforsking og rekruttering til denne og at UMB har ei viktig rolle når det gjeld rekruttering til økologisk landbruksforsking. Komiteen ser behov for å auka rettleiarkapasiteten på området og for å integrera området sterkare i generelle kurs. Komiteen ønskjer at UMB aukar innsatsen på området. Gruppa som evaluerte vitskapleg kvalitet oppsummerer som følgjer: - Det er stor variasjon mellom prosjekta som er evaluerte og stort forbetringspotensiale - Metodetilnærminga er snever og heilskapleg systemtilnærming manglar - Fokuset på ledda etter primærproduksjonen i verdikjeda og relasjonen mellom dei ulike ledda i verdikjeda er for svakt - For å nå over kritisk masse, trengst det meir samarbeid mellom universiteta og instituttsektoren. Forskingsmessig kapasitet i Noreg er begrensa, og det er behov for meir internasjonalt samarbeid - Publiseringsraten i evaluerte prosjekt varierer mykje, høgast publiseringsrate finn ein innanfor prosjekt som er tematisk smale. - For å få større heilskapleg systemtilnærming, er det nødvendig med styrkt tverrfagleg samarbeid. Det trengst idear om korleis ein kan samordna og styrka institusjonane og deira innsats når det gjeld produksjon og forbruk av økologisk mat.

10 - Få norske forskingsmiljø har klare strategiar når det gjeld økologisk landbruksforsking, noko som vil vera nødvendig for å oppnå kritisk masse. I strategiane bør institusjonane leggja vekt på samanhengen mellom økologisk og konvensjonell landbruksforsking - Finansiering og utlysingar: For ein periode bør ein vurdera større og meir samanhengande utlysingar retta mot økologisk landbruksforsking. På den måten kan ein styrka samarbeid, relevans og tverrfagleg forsking. Kriterium for evaluering av prosjektsøknader innan økologisk og konvensjonelt landbruk må vera dei same. I rapporten er det understreka at forskinga må vera fri og uavhengig av regelverket for økologisk landbruk og bidra til godt fagleg grunnlag for utviklinga av regelverket. Evalueringa viser at eksisterande kunnskap ikkje blir tatt raskt nok i bruk i utforming av politikken på området. Forskinga bør bidra til å avliva mytar om økologisk og konvensjonelt landbruk, som ikkje er fagleg begrunna. Eigne utlysingar innan økologisk landbruk er ikkje tilrådd av gruppa som har evaluert relevans i norsk økologisk landbruksforsking (motsett av tilrådinga frå gruppa som evaluerte vitskapleg kvalitet). Rapporten tilrår følgjande prioriteringar: - Sterkare innsats på berekraftig produksjon, distribusjon og forbruk av mat frå lokalt og globalt miljø- og ressursperspektiv - Livsløpsanalysar for produksjon og forbruk av økologisk mat og produksjonspotensiale i ikkjeindustriell samanheng - Auka kunnskap om klimaeffektar økologisk landbruk har, samanlikna med konvensjonelt landbruk - Kunnskap om produktutvikling og eigenskapar i økologiske produksjonsformer. Har økologiske landbruksprodukt tilleggseffektar (-verdiar) samanlikna med konvensjonelle landbruksprodukt når det gjeld t.d. helse, trygg mat, klima, miljø? - Kunnskap om kva for effektar bruk av tilsetjingsstoff har - Produksjon og produksjonsmetodar som sikrar at mat og fôr er giftfri og utan uønskte organismar - Målretta forsking mot primærproduksjonen - Forskingsbaserte tiltak og regelverk for betra dyrevelferd - Foredling og produktutvikling - Styrkt marknads-, industri- og forbrukarperspektiv i forskinga - Sterkare innsats når det gjeld formidling: sikra at eksisterande kunnskap i større grad blir tatt i bruk i politikkutforming og i forvaltninga - Styrkt kommunikasjon med forbrukarar, industri, handel og offentlege styresmakter 10 Oppsummering, tilrådingar, oppfølging Både gruppa som evaluerte vitskapleg kvalitet og gruppa som evaluerte relevans av forskinga rundt økologisk landbruk, meiner altså at det er behov for meir kunnskap om samspel i verdikjeda, om industrileddet og om forbrukaråtferd. Dei oppmodar NFR om å koordinera forsking innan økologisk landbruk med SLF (Statens landbruksforvaltning) sine utviklingsmidlar. Gruppene etterlyser også meir forsking rundt politikk og verkemiddel. Evalueringsgruppene understrekar at forskinga ikkje utelukkande kan tilpassa seg gjeldande regelverk for økologisk landbruk, det er derfor lagt til grunn eit langsiktig berekraftsperspektiv i vurderinga av forskinga. Framover bør kvalitet og relevans i større grad bli vurdert samstundes, men det er ikkje semje om korleis utlysingar av forskingsmidlar bør vera vinkla. I etterkant av evalueringa undersøkjer NFR korleis ein kan få auka det tverrfagleg samarbeid og samarbeid mellom institusjonane innan økologisk landbruksforsking. NFR har overfor Landbruks- og matdepartementet presisert 15 %-målet er svært langt unna og at

11 dersom ein skal nå det, krevst det mykje sterkare satsing på forsking innan økologisk landbruk. Det vil ikkje bli eigne utlysingar mot økologisk landbruksforsking frå NFR, SLF, FFL. 11

12 12 Pågåande evalueringar Geofag: Geomatikk-miljøet ved IMT og geologi-miljøet ved IPM er omfatta av evalueringa av grunnleggande forsking i geofag (jordfagmiljøet ved IPM er med i evalueringa av biologi, medisin og helsefag). Geofagevalueringa er venta å vera ferdig i løpet av året, noko forseinka. Forseinkinga skuldast at nokre medlemmer i evalueringskomiteen som først var oppnemnt blei funne å vera inhabile, og det tok relativt lang tid å finna nye, habile medlemmer ti komiteen. Fagmiljøa har nå sendt inn sine eigenvurderingar til evalueringskomiteen, og det har vore gjennomført høyringsmøte mellom fagmiljøa og evalueringskomiteen. Biologi, medisin og helsefag: Dette er ei svært stor evaluering, som ved UMB omfattar fagmiljø ved IHA, IKBM, INA og IPM. Forskingsavdelinga har arbeidd ein del med å koordinera arbeidet med eigenvurderingar til denne evalueringa, og me har hatt ei rådgivande gruppe beståande av prof. Odd-Arne Rognli (IPM), prof. Mikael Ohlson (INA), prof Vincent Eijsink (IKBM), og f.aman. Dag Austbø (IHA) som har bidratt med råd til institutta i arbeidet med denne evalueringa. I alt var det 14 grupperingar ved UMB som utarbeidde eigenvurderingar til denne evalueringa (5 ved IHA, 5 ved IKBM, 2 ved INA, 2 ved IPM). Desse grupperingane fordeler seg på tre av seks panel i evalueringa (panel 1 (botaniske, zoologiske og økologiske fag), panel 2 (fysiologiske fag) og panel 3 (molekylærbiologiske fag)). Det har vore gjennomført høyringsmøte mellom alle fagmiljøa og evalueringspanela (siste høyringsmøte der UMB deltar,er torsdag 5. mai). Evalueringa av biologi, medisin og helsefag skal vera ferdig i løpet av året. Matematiske fag: Evalueringa er venta å vera ferdig tidleg i 2012.Fagmiljø ved IKBM (biostatistikk) og IMT (matematikk) er med i evalueringa. Fagmiljøa er nå i ferd med å utarbeida eigenvurderingar.

13 13 Universitetsdirektørens vurdering Fagevalueringane som NFR nå gjennomfører rutinemessig, blir tillagt stor vekt og er omfatta med stor interesse, både frå fagmiljøa si side og frå politisk hald. Som det går fram av saka her, er store delar av UMB omfatta av nyleg gjennomførte eller pågåande evalueringar. Det synest nå som at UMB er i ferd med å etablera gode rutinar for førebuing til evalueringar og oppfølging av evalueringane. Fagmiljøa legg ned mykje arbeid i å laga gode eigenvurderingar til evalueringane og førebur seg godt til møte med evalueringskomiteane. Forskingsavdelinga hjelper til ved behov. Gjennomførte evalueringar blir formidla til FoN, som vurderer tiltak for oppfølging, og US blir, som her, også orienterte. Det er viktig at sentrale organ ved UMB tar signal frå fagevalueringar innover seg. Ved UMB kan ein t.d. leggja vekt på råda frå nasjonale fagevalueringar når ein drøftar fagleg organisering av universitetet. Fleire av dei gjennomførte evalueringane viser at UMB har sterke, konkurransedyktige fagmiljø som er internasjonalt synlege. Dette gjeld både innanfor kjemi (sjå US-sak 154/2009), fysikk og geografi. I evalueringa av fysikk blei berekningsorientert biologi omtala som very good. Fagevalueringa av geografiforsking framheva fagmiljøet ved UMB i svært positive vendingar. Geografi er eit lite fagområde ved UMB, men det er likevel svært anerkjent internasjonalt. Fagevalueringane som NFR gjennomfører er som regel disiplinorienterte. Dette er noko problematisk for ein del bruksretta og tverrfaglege miljø ved UMB. Døme på dette såg ein i fysikkevalueringa, der komiteen avstod frå å evaluera fleire av gruppene ved IMT. Jordfagmiljøet ved IPM og matvitskap t.d. ved IKBM, er andre fagmiljø som fell mellom to stolar i evalueringssamanheng. Jordfag passa dels inn under mandatet for geofagevalueringa, dels under mandatet for evalueringa av biologi, medisin og helsefag. Matvitskap er nå med i evalueringa av biologi, medisin og helsefag. Fagmiljøa som ikkje har passa direkte inn i mandatet for fagevalueringar, har likevel vurdert det som svært viktig å delta i evalueringar, og i sine framstillingar til evalueringspanela har dei vektlagt sine særpreg, t.d. bruksretta og tverrfagleg forsking. UMB har tidlegare føreslått overfor NFR at ein burde gjennomføra ei eiga evaluering av landbruksfag, men førebels har UMB ikkje fått gehør for dette. Evalueringa av økologisk landbruksforsking var inga typisk fagevaluering, men evalueringa er likevel såpass omfattande og spesifikk overfor UMB at US bør vera orientert. I evalueringa får UMB god omtale for prosjektkvalitet, men kritikk for å vera for å ha lite fokus mot økologisk landbruk og relativt lite samarbeid med andre institusjonar innan feltet. UMB blir tillagt eit ansvar for å sikra rekruttering til økologisk landbruksforsking. Evalueringa viser at mange av prosjekta som var omfatta, ikkje held fagleg høg nok kvalitet, og det er derfor positivt at det ikkje blir lagt opp til eigne utlysingar retta mot økologisk landbruk. Gjennom meir generelle utlysingar kan ein bidra til å heva ambisjonsnivå og fagleg kvalitet i prosjekta retta mot økologisk landbruk. UMB har ikkje spesielt fokus mot økologisk landbruk i dag, men gjennom vår strategi viser UMB at me vil vera eit universitet som arbeider med miljøspørsmål og berekraftig utvikling. Dette er i tråd med tilrådingar i evalueringsrapporten om at forskinga skal vera fri og uavhengig av regelverket for økologisk landbruk og gjennom det sikra eit fagleg godt grunnlag for regelverket. Vår forsking og undervisning har kunnskap om berekraft som ein grunntanke, og økologisk landbruk(-sforsking) bør og reflektera ein slik tanke. Innanfor jord-, plante-, husdyrfag mm er UMB med på å utvida kunnskapsgrunnlaget for økologisk landbruk, utan å ta direkte stilling til økologisk landbruk. Universitetsdirektøren ser elles fram til at pågåande fagevalueringar blir ferdigstilt og ønskjer at UMB også framover arbeider med konkret oppfølging av fagevalueringar.