STYRESAK ARKIVSAK: 2018/511 STYRESAK: 076/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK. Styret tar saka til orientering.

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og rådgivar Maria Holme Lidal SAKA GJELD: Forskingsstrategi i tråd med nasjonale føringar ARKIVSAK: 2018/511 STYRESAK: 076/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

2 Oppsummering I denne saka vert det belyst korleis Helse Vest sin forskingsstrategi er i samsvar med nasjonale føringar i regjeringa sin forsking og innovasjonsstrategi for helse og omsorg, HelseOmsorg21. Det blir i saka fokusert på forskingskvalitet og internasjonalisering. HelseOmsorg21 strategien vart utvikla av universiteta, sjukehusa, kommunane, næringslivet, offentlege etatar og brukarane sjølve. Strategien er deira svar på korleis forsking og innovasjon skal bidra til å møte utfordringar i tenestene og gi næringsutvikling. Oppfølging av HelseOmsorg21 er viktig for å lukkast med dette, og regjeringa har difor utvikla ein eigen handlingsplan for strategien. Helse Vest har utarbeida ein eigen forskingsstrategi, Forskingsstrategien Strategien er utvikla av det regionale samarbeidsorganet for forsking og innovasjon i Helse Vest i samarbeid med UiB, UiS og Høgskulen på Vestlandet. Den har som føremål å leggje til rette for forsking og innovasjon av høg kvalitet samt bringe inn ny kunnskap innan spesialisthelsetenesta sitt virkefelt. Dette skal bidra til å gi helsetenester med høg kvalitet til nytte for og tilpassa pasienten og tenesta, i tråd med regjeringa sitt mål om skape pasienten si helseteneste. På styremøte i Helse Vest blei det vedteke at HelseOmsorg21 skal være sentral i det vidare arbeidet med forskings- og innovasjonsstrategi i Helse Vest (styresak 131/14). Strategien blei også følgt opp og konkretisert på nasjonalt nivå med regjeringa sin handlingsplan hausten Andre dokument som har vore sentrale i arbeidet med strategien er statsbudsjettet og oppdragsdokumenta frå Helse- og omsorgsdepartementet. Forskingsstrategien ligg vedlagt. Fakta Høg kvalitet og sterkare internasjonalisering står sentralt i HelseOmsorg21. I følgje strategien er gode grunnforskingsmiljø med solid metodekompetanse avgjerande for kvalitet og utvikling av førebyggjande helsearbeid og utvikling av pasientbehandling av god kvalitet. Forskingsmiljø av god kvalitet er avhengig av internasjonalt samarbeid. Regjeringa ynskjer difor å auke norsk deltaking i EU finansierte prosjekt. Dei ynskjer mellom anna å leggje til rette for meir internasjonalt samarbeid og norsk deltaking i Horisont 2020 og Det europeiske forskingsområdet (ERA). Regjeringa meiner at den beste måten å styrkje den grunnleggjande framifrå forskinga på er ved breitt innretta verkemiddel som går på tvers av fagtema, og som finansierer forskarinitierte prosjekt. 2

3 For å oppnå dette kjem HelseOmsorg21 med følgjande anbefalingar: Det må skapast betre insentiv og støttefunksjonar for innhenting av internasjonal finansiering. Ved tildeling av forskingsmidlar både på nasjonale og regionale konkurransearenaer, må det leggjast vekt på at forskarar deltar i internasjonalt samarbeid. Inntekter frå EU-forsking må tilleggjast større vekt ved tildeling av forskingsmidlar. Institusjonane må leggje betre til rette for auka tal l søknader til EU/ERC, og vurdera interne insentiv. Stimulera til samarbeid mellom universitet/helseføretak om Forskingsråds- og EU-midlar, og styrkje tverrsektorielt samarbeid, kapasitet og kompetanse til søknadsskriving og prosjektoppfølging ved institusjonane. Det bør etablerast eit insentivprogram for EU-finansiert helseforsking i Forskingsrådet. Det skal gi stønad til prosjektetablering, posisjonering, frikjøpsordningar, etablering av forskargrupper på høgt nivå, «landslagsmodellar» og deltaking av norske forskerar i strategisk arbeid knytt til Horisont 2020 og ulike ERA-aktivitetar, mellom anna dei europeiske fellesprogramma. Forskingsstrategi følgjer opp desse anbefalingane. I mål 2 heiter det at forsking og innovasjon i regionen skal vere nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig. Det blir foreslått følgjande tiltak: Det skal setjast i verk fleire stimuleringstiltak for å auke tal og kvalitet på søknadar til EU og NFR slik at fleire kan nå opp i konkurransen og få tildelt midlar. Samarbeidsorganet vil: Framleis ha fokus på insentivordningar og vidareutvikle desse. Arbeide for felles insentivordningar for helseføretak, universitet og Høgskulen på Vestlandet. Stimulere til forskingsrekruttering- og kompetanse for på den måten å understøtte karrierevegen som forskar. Stimulere til betre samarbeid mellom universitet og helseføretak i utarbeidinga av NFR-søknadar og EU-søknadar. Stimulere til betre rådgiving og forskingsstøtte for forskarar i heile regionen. Arbeide for betre utnytting av den fysiske infrastrukturen, inkludert informasjonstekniske løysningar i regionen gjennom auka samarbeid. I tillegg skal det arbeidast for betre utnytting av forskingspotensiale som ligg i helsedata og forskingsbiobankar. 3

4 Vidare står det i mål 4 Samarbeid mellom regionale, nasjonale og internasjonale forskingsaktørar, med følgjande tiltak: Regionalt samarbeid Vidareutvikle samarbeid om større forskingsinfrastruktur og kompetanse. Ivareta og fremme forskingssamarbeid mellom alle føretaka, inkl. samarbeid mellom Helse Stavanger og Helse Bergen. Helse Stavanger og Helse Bergen har eit særskilt ansvar for å involvere dei andre føretaka gjennom nettverksbygging. Ivareta og fremme samarbeidet mellom føretaka, universiteta og Høgskulen på Vestlandet. Understøtte samhandlinga mellom forskingsaktørane i regionen; inklusiv samarbeid med kommunane og næringslivet. Arbeide for ein god samarbeidskultur og forhindre samarbeidsbarrierar mellom sektorane. Nasjonalt samarbeid Støtte etableringa av nasjonale nettverk der det er behov for slike, jf. føringar i oppdragsdokumenta frå Helse- og omsorgsdepartementet og i HelseOmsorg21 strategien/handlingsplanen. Understøtte deltaking i nasjonale studiar. Internasjonalt samarbeid Understøtte og auke samarbeidet med leiande internasjonale fagmiljø. Brukarmedverknad I tillegg til fokus på internasjonalisering for å auke kvalitet i forsking, er ei av tilrådingane i HelseOmsorg21 brukarmedverknad. Regjeringa har fokus på pasienten si helseteneste, og for å oppnå dette må pasienten inkluderast som aktiv deltakar i forsking og innovasjon. Erfaringar frå England viser at brukarmedverknad i forsking kan gi betre forskingskvalitet gjennom betre forskingsdesign og auka rekruttering og deltaking i kliniske studiar. Brukarmedverknad er òg eit stadig viktigare kriterium for deltaking i EU sitt forskings- og innovasjonsprogram Horisont Regjeringa innfører brukarmedverknad som hovudregel i forskingsprosjekt som er finansiert av helseføretaka, og i dei handlings-retta tiårige helseforskingsprogramma som er finansiert av HOD i Norges forskingsråd. 4

5 Tilrådingane i HelseOmsorg21 for å styrke brukarmedverknad i forsking er: Ved utlysning av forskingsmidlar vil søknadar med aktiv involvering av brukar, bli positivt vurdert. Regelverk og utlysningar for klinisk forsking tar inn bestemmelsar om brukarmedverknad. Utarbeiding av institusjonelle retningslinjer for brukarmedverknad i forsking- og innovasjonsprosessar. Helse- og omsorgsektoren utnyttar brukaren og leverandøren sin kompetanse ved innovative anskaffingar. Etablering av kurs og andre kompetansefremjande tiltak for brukarar. Forskingsstrategien følgjer opp anbefalingane frå HelseOmsorg21 også her. Mål 3 i Forskingsstrategien er brukarmedverknad i forsking, med følgjande tiltak: Sette brukarmedverknad på agendaen gjennom å vere ein pådrivar for reell og realistisk medverknad i tråd med Retningslinjer for brukarmedverknad i forsking. Støtte opp om og stimulere til auka kompetanse og kunnskapsutveksling mellom både brukarar og forskarar. Legge til rette for informasjon til forskarar og vurderingskomitear i søknadsprosessar om korleis brukarmedverknad vil vere føremålstenleg. Understøtte at forskarar ved behov rekrutterer riktig brukarkompetanse via Det regionale brukarutvalet og dei lokale brukarutvala. Formidling av forskingsresultat. Eit viktig fokus i HelseOmsorg21 er at forsking av god kvalitet skal utvikle og heve kunnskapen innan spesialisthelsetenestene. På denne måten vil vi kunne tilby helsetenester som er til nytte for pasienten, og tilpassa pasientane sitt behov i tråd med regjeringa sitt mål om skape pasienten si helseteneste. For å få til dette er det heilt avgjerande å ha fokus på forskingsformidling. Forskingsresultata må formidlast på ein god måte som gjer kunnskapen tilgjengeleg og brukande for sektoren. Dette vil føre til utvikling og betring av praksisen i helsetenesta. I tråd med dette er mål 1 i Forskingsstrategien ; forsking og innovasjon i Helse Vest skal vere av høg kvalitet og til nytte for pasienten og tenesta, med følgjande tiltak: Forskingsmidlane skal fordelast ut frå vurderingskriteria vitskapeleg kvalitet og nytte for pasienten og tenesta. Nyttevurderinga skal likestillast med kvalitetsvurderinga i vurderingar av søknadar om forskingsmidlar. Styrke satsinga på formidling av forskingsresultat til brukarar, behandlarar, myndigheiter og befolkninga. Dei som får tildelt midlar har ansvar for å formidle forskingsresultata og den nytte desse kan ha for tenesta. 5

6 Samarbeidsorganet har vedtatt å ha årlege gjennomgangar av strategien. Det vil i løpet av hausten 2018 bli satt i gang arbeid med å revidere Forskingsstrategi Strategien skal no også inkludere innovasjon, og det vil også bli vurdert om utdanning bør inkluderast i strategien for å bidra til å styrke koplinga forsking, innovasjon og utdanning (kunnskapstriangelet) som også er i tråd med politiske føringar. Vedlegg: HelseOmsorg21 Forskingsstrategi