b) Vedlegg 1. Forskningsrådets samandrag av fagevalueringa av grunnleggjande forskning i kjemi 2. Evaluering av kjemiforskninga ved UMB - samandrag

Transkript

1 US-SAK NR: 154/2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: 2009/1354 Sak 154/2009 Nasjonale fagevalueringar Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Forskningsrådets samandrag av fagevalueringa av grunnleggjande forskning i kjemi 2. Evaluering av kjemiforskninga ved UMB - samandrag Forslag til vedtak: US tar saka til orientering. Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør

2 2 a) Saksframlegg Bakgrunn Utgangspunktet for saka er vedtak i FON (48/2009) vedr. handtering av nasjonale fagevalueringar. FON vedtok at dei skal ha orientering om slike evalueringar og om oppfølging av desse ved institutta. FON vil føreslå tiltak ved UMB for US, på grunnlag av evalueringar, som evalueringa av grunnleggjande kjemiforskning, som nyleg er gjennomført. Kort om eksterne fagevalueringar: NFR gjennomfører jamnleg, på oppdrag frå departementa, evalueringar av einskilde fag. Kjemievalueringa som kom i vår, er den siste fagevalueringa som er relevant for UMB, som er publisert. Evaluering av fysikkfaga og av økologisk landbruksforskning pågår, og ny evaluering av biofaga er under planlegging. Fagevalueringane skal bidra til å sikre kvalitet, effektivitet og relevans i forskningen og inngår i en kontinuerlig prosess som berører og belyser alle sider av forskningssystemet. Målet med evalueringar av einskilde fag er å gå gjennom det norske forskningssystemet, med kritisk internasjonalt blikk og gi tilrådingar som kan fremma kvalitet og effektivitet i forskninga. NFR bruker evalueringane som grunnlag for strategisk arbeid, generelle tiltak og faglege prioriteringar og i arbeidet mot andre offentlege organ. I tillegg er evalueringane meint å vera ein reiskap for institusjonane i utvikling av fag og strategiar. Som oppfølging av evalueringar kan Forskningsrådet t.d. oppnemna utval, som lagar oppfølgingsplanar. Døme er Biofagplanen (2003) som kom som ei følgje av biofagevalueringa (2000). Kort om evalueringa av grunnleggjande kjemiforsking: Tradisjonelt har faget vore sterkt her i landet, men i dag slit det, både med omsyn til student-tilgang og forskning. Fagevalueringa er omfattande, og ekspertkomiteen gir mange tilrådingar. Nokre av desse tilrådingane er spesifikke mot kjemiforskninga, medan andre er meir generelle: - Meir pengar for å få fleire flinke folk og prosjektmidlar - Gode strategiske planer - Auka mobilitet - Større ambisjonar - Meir internasjonal kontakt, fleire gode nettverk og alliansebygging. - Sterkare og meir strategisk fagleg leiing - Sterk, strategisk leiing som har fullmakter og økonomisk handlefridom til å kunne omdisponera ressursar Trass i at kjemisk forskning i Noreg er eit felt i vanskar, får kjemiforskninga ved UMB (IPM og IKBM) god evaluering. Ekspertpanelet kjem med tilrådingar som gjeld kritisk masse, meir robuste faggrupper og omorganisering av kjemimiljøa ved UMB på sikt, og FON tilrår at US følgjer opp desse.

3 3 Vurderingar Universitetsdirektørens vurdering US bør vera orienterte om evalueringar som er relevante for UMB, dvs evalueringar der forskningsgrupper ved UMB har vore evaluerte. Råda som blir gitt i eksterne evalueringar, seier mykje om retningane som forskninga bør ta, og det er viktig at sentrale organ ved UMB tar signal frå slike evalueringar innover seg: Mange av tilrådingane som kjem frå ekspertpanela krev (mykje) pengar for å kunna bli gjennomførte, men der er også forslag om tiltak som er mindre ressurskrevande t.d. forslag om omorganisering, strategiar og fagleg leiarskap. Evalueringane kan også gi forslag til endringar eller betringar av forskar-utdanninga. Ved UMB bør ein leggja vekt på råda frå nasjonale fagevalueringar når ein drøftar fagleg organisering av universitetet. Det er naturleg at FON utarbeider forslag til korleis UMB følgjer opp fagevalueringar og at US fattar vedtak om dette.

4 VEDLEGG 1: Forskningsrådets samandrag av fagevalueringa av grunnleggjande forskning i kjemi Fagevaluering av grunnleggende forskning i kjemi Norges forskningsråd offentliggjør den internasjonale komiteens rapport etter deres evaluering av den grunnleggende forskningen i kjemi. Evalueringskomiteen har levert en omfattende rapport som legger et godt grunnlag for videre utvikling av forskningen innen grunnleggende kjemi. Evalueringen omfattet kjemiinstituttene ved alle universitetene, men unntak av Universitetet i Agder, som ikke har forskningsgrupper innen kjemi. Universitetene i Stavanger og Ås har ikke egne kjemiinstitutter, men forskningsgrupper i kjemi tilknyttet institutter med bredere faglig omfang deltok i evalueringen. Relevante forskningsinstitutter ble invitert til å delta i evalueringen og en grunnleggende orientert forskningsgruppe ved NILU deltok. Rapporten er utarbeidet av den internasjonale evalueringskomité under ledelse av professor Evamarie Hey- Hawkins, University of Leipzig, Tyskland. Evalueringskomiteen baserte sitt arbeid på egenevalueringer fra institutter og forskningsgrupper, møter med fagmiljøene og besøk ved institusjonene. En bibliometrisk analyse utført av NIFU/STEP var også en del grunnlaget. Det er nå 11 år siden forrige evaluering av norske forskningsmiljøer innenfor kjemi. Komiteen slår fast at selv om det har vært viktige endringer i denne perioden er hovedinntrykket ikke svært forskjellige fra det som kommer til uttrykk i rapporten fra evalueringen for 11 år siden. Evalueringsrapporten inneholder en rekke observasjoner og anbefalinger for videre utvikling av fagmiljøene. Noen sentrale funn og anbefalinger: Til tross for at Norge er et lite land med få forskere gjøres det god forskning med høy internasjonal standard. Flere grupper er verdensledende på sine felt. Siden forrige kjemievaluering har det vært en betydelig reduksjon i størrelsen av mange av instituttene, uten at undervisning og administrative forpliktelser er tilsvarende redusert. Muligheten til å utvikle nye forskningsfelt har lidd under dette. Til tross for reduksjonen i instituttenes størrelse, har den vitenskapelige produksjonen økt siden forrige evaluering. Rekrutteringssituasjonen er vanskelig, og særlig er det vanskelig å rekruttere norske doktorgradsstudenter. En grunn til dette kan være den relativt lave anseelse PhD'er har i Norge i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er nødvendig å styrke forskningsgruppene og øke antall vitenskapelig ansatte ved sentrale institutter slik at de beste forskerne kan bruke mer tid til forskning. Utstyrssituasjonen er tilfredsstillende de fleste steder. Men det mangler teknikere og vedlikeholdskontrakter for å drive instrumentene. Komiteen påpeker at investeringer og drift av utstyr i liten grad betales av brukerne gjennom forskningsprosjektene. Tyngre utstyr mangler på flere områder. Uorganisk og materialkjemi er det fagområdet som kanskje står sterkest i Norge. Nanovitenskap er svakere utviklet, men forutsetningene for utvikling av dette fagfeltet er gode. Syntetisk organisk kjemi er i en spesielt vanskelig situasjon sammenlignet med andre land, hvor kjemisk industri investerer betydelig i utdanning av organiske kjemikere ved universitetene. Tungregneressurser, som er den viktigste infrastrukturen for teoretisk og beregningsorientert kjemi, er fremragende i Norge, og tilgangen til disse er meget god. Evalueringskomiteens medlemmer: Professor Evamarie Hey-Hawkins, Universityof Leipzig (leder) Professor David Fowler, Centre for Ecology and Hydrology, Edinburgh Professor Robert J. Cava, Princeton University Professor Paul Madden, University of Edinburgh Professor Thisbe Lindhorst, Christian-Albrechts-University of Kiel Professor Daniel Duprez, Laboratoire de Catalyse en Chimie Organique (LACCO), Poitiers Professor Gerhard Schembecker, University of Dortmund Sekretær for komitéen er Dr Doritt Luppa, University of Leipzig. For den videre oppfølgingen vil Forskningsrådet oppnevne et utvalg som får i oppgave å utarbeide en oppfølgingsplan med konkrete anbefalinger for institusjonenes og fagmiljøenes oppfølging av fagevalueringen. Utvalget skal også gi anbefalinger til Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Disse bør omfatte kortsiktige, nødvendige strakstiltak, samt tiltak med tidshorisont på 5-10 år, og fremmes i prioritert rekkefølge. Tiltakene bør være realistiske i forhold til finansieringssituasjonen. Utvalget vil bestå av representanter fra alle universitetene som var omfattet av evalueringen og være forankret i instituttenes/forskergruppenes ledelse. Skrevet av: Trude Dypvik Publisert:

5 VEDLEGG 2: Evaluering av kjemiforskninga ved UMB - samandrag Evaluering av kjemiforskninga ved UMB - samandrag NFRs gjennomføring og oppfølging av evalueringa NFR har gjennomført ei evaluering av grunnleggjande forskning i kjemi i Noreg. Rapporten blei lagt fram i mars I etatsstyringsmøte med KD er det nemnt at UMB vil bruka denne evalueringa i strategisk arbeid. Her følgjer ei oversikt over hovudinnhaldet i evalueringa av kjemiforskninga og fagmiljø som har vore evaluerte ved UMB. Evalueringskomiteens mandat har vore å evaluera vitskaplege aktivitetar, m.o.t. kvalitet og relevans, nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Panelet har også evaluert organisering og styring av kjemisk forskning, og til sist har panelet hatt i oppgåve å komma med tilrådingar. Målet for evalueringa har vore å gi ei kristisk oversikt over sterke og svake sider ved kjemisk forskning i Noreg og gi ei vurdering av den vitskaplege kvaliteten i internasjonal samanheng. Vidare har ein ønskt å identifisera forskningsgrupper med høgt internasjonalt nivå eller grupper som har potensiale til å nå slikt nivå. Evalueringa skulle identifisera forskningsområde som treng styrking og dermed fungera rådgjevande for NFR. Evalueringa har vore gjennomført på grunnlag av eigenevalueringar (inkl. SWOT-analysar), intervju med representantar for institutt og forskningsgrupper og besøk ved dei ulike institusjonane. I tillegg har ein bibliometrisk analyse (v/ NIFUSTEP) lege til grunn for evalueringa. Evalueringskomiteen bestod av sju professorar i kjemi, frå Tyskland (3), UK (2),USA (1), Frankrike (1). Fagmiljøa som har vore evaluerte har blitt bedømt og blitt sett karakterar på, der 5 = excellent og 1 = weak er dårlegast. Evalueringa har vurdert grunnleggjande kjemiforskning ved UiO, NTNU, UiB, UiT, UiS og UMB. For oppfølgjing av evalueringa har NFR oppnemnt eit utval som i løpet av året skal laga ein plan med konkrete tilrådingar for institusjonane og fagmiljøa. Utvalet skal også komma med tilrådingar overfor KD og NFR. Tilrådingane skal vera kortsiktige strakstiltak (5-10 års-horisont), i prioritert rekkjefølgje. Til utvalet er oppnemnt representantar frå institusjonane som var omfatta av evalueringa. Professor Brit Salbu, IPM, representerer UMB. Heile rapporten finst her: Utdrag frå evalueringa av kjemiforskninga ved UMB Kjemi er eit viktig forskningsfelt ved UMB, både i seg sjølv og som basisfag for andre fag Kjemiforskninga er delt mellom Miljøkjemi ved IPM og Naturstoffkjemi og organisk analyse ved IKBM, og det er desse miljøa som har vore evaluerte her. Begge gruppene er involverte i utdanning, og det er derfor oppretta ei Faggruppe for kjemi som koordinerer utdanning og forskning innan kjemi ved UMB. Generelt har kjemimiljøet ved UMB behov for betre utstyr for å kunna handtera kjemisk analyse av høg kvalitet. Miljøkjemigruppa har framifrå utstyr for radionuklid- og sporstoffanalysar, men ein del av utstyret er gammalt og treng oppdatering. Tilgangen til master- og PhD-studentar er forskjellig i dei to kjemigruppene. Miljøkjemi synest ha god tilgang til PhD-studentar, men tilgangen til masterstudentar er knapp. For kjemigruppa ved IKBM er dette biletet omtrent omvendt; tilgangen til master-studentar er ganske god, medan det er få PhDstudentar der, pga få eksterne prosjekt.

6 VEDLEGG 2: Evaluering av kjemiforskninga ved UMB - samandrag Komiteen meiner at UMB har gode føresetnader til å utvikla fagfeltet kjemi vidare, gjennom eit stort potensiale for fokuserte samarbeid innan hovudtemaa for forskning ved UMB (miljø, mat, bioteknologi). Ved UMB bør syntetisk organisk kjemi ha muligheter til å spesialisering innan område som ikkje er representerte i Noreg i dag og byggja opp samarbeid med miljøvitskapane, biotek,. proteomikk, protein engineering, matvitskap. Miljøkjemi ved IPM Miljøkjemigruppa dekker felta miljøkjemi, analytisk kjemi og radiokjemi. Rapporten nemner miljøkjemi som a Norwegian strength, og fagområdet er viktig å oppretthalda. Miljøkjemigruppa har eit vitskapleg personale på 6 personar. Forskningsmiljøet har vore stabilt og prega av liten gjennomtrekk. To av dei vitskaplege stillingane er omgjort frå tidlegare tekniske stillingar. Nye stillingar har stort sett vore gjesteprofessorar og professor II. Miljøkjemigruppa er dermed ikkje stor, men ho er fokusert. Gruppa har eit internasjonalt omdømme og omfattande nettverk innan forskning på radioaktivitet i miljøet; ho er leiande i Noreg og langt framme internasjonalt. Andre forskningstema i gruppa komplementerer forskninga innan radioaktivitet og miljø. Komiteen bedømmer at gruppa totalt har ein tilfredstillande produktivitet, men delar av gruppa bidrar veldig mykje meir til produktiviteten enn resten. Denne beste delen av gruppa publiserer framifrå ( excellent, 5) og svært godt ( very good, 4).Fordi nokre få dreg det tunge lasset av publikasjonar, er gruppa sårbar. I nær framtid er det derfor nødvendig å rekruttera nytt vitskapleg personale frå internasjonale fagmiljø. Gruppa utfører forskning som er svært relevant, og har eit framifrå internasjonalt nettverk for forskningssamarbeid. Forskningsstrategien til gruppa er tilfredsstillande på kort sikt, men på lengre sikt trengst eit anna strategisk syn på personalprofilen. Gruppa treng nytt blod for å kunna halda posisjonen, skapa nye idear og kunna forma gruppa for framtida. Miljøkjemigruppa er på grensa av kritisk masse og har store undervisnings- og administrative belastningar. Mulighetene for det vitskaplege personalet til å ta forskningstermin og til å utvikla nye forskningslinjer er ikkje gode nok. Når det gjeld infrastruktur, har miljøkjemigruppa bra tilgang til utstyr, men generell infrastruktur og særleg laboratoria, treng utbetring. Evalueringskomiteen støttar tiltak for investering i ny instrumentering for denne verdsleiande gruppa og meiner at generell oppgradering av fasilitetar og tilsetjing av nytt personale må få høg prioritet Naturstoffkjemi og organisk analyse ved IKBM Forskningsgruppa for naturstoffkjemi og organisk analyse ved IKBM er ei lita, men fokusert gruppe, med moderne forskningstema. Den faste vitskaplege staben er på fire personar. Lokala gruppa held til i, er nye og gode, men gruppa har likevel liten plass til aktivitetane. Gruppa er ei bio-organisk gruppe til skilnad frå dei fleste andre norske grupper. Gruppa fokuserer, som det går fram av namnet, på naturstoffkjemi, og då særleg på lipid og deira biologiske aktivitet, enzymmekanismar og analytisk kjemi med fokus på MS. Instrumenttilgangen er god, men det er behov for eit nytt NMR-instrument. Når det gjeld NMR, har gruppa nært samarbeid med UiO. Gruppa slit med dårleg tilgang til PhD-studentar og har for lite teknisk personale.

7 VEDLEGG 2: Evaluering av kjemiforskninga ved UMB - samandrag Innan gruppa Naturstoffkjemi og organisk analyse, arbeider ei undergruppe med forskning på enzymligand-interaksjonar. Dette er ei bra gruppe, som er internasjonalt konkurransedyktig. Denne gruppa vil truleg vinna på å samarbeida nærare med proteomikk-forskarar. Gruppa har i dag berre tre vitskapleg tilsette. Delar av gruppa er lite synleg pga få (samarbeids)prosjekt. Gruppa har nokså avgrensa interaksjonar med andre fag ved UMB og få integrerte forskningsaktivitetar. Fokus på lipidforskning er komme nå nyleg, og kan komma til å gi gruppa eit forskningsmessig løft. Analytisk forskning fokuserer på MS og produksjonsnivået her er rimeleg bra, men fokuset på MS-metodologi bør bli styrkt. Bio-organisk kjemi har publisert svært interessante resultat innan ligand-reseptor-interaksjonar og enzym-mekanismar. Syntetisk organisk kjemi er ikkje noko stort tema, men kunne ha gitt viktige bidrag til samarbeid. Når det gjeld vitskapleg produksjon, er kjemigruppa ved IKBM delt i to: Den eine helvta publiserer svært godt ( very good, 4), den andre helvta produserer godt ( good, 3), totalt er produksjonen moderat. Talet på artiklar i nivå 2-journalar er på gjennomsnittleg norsk nivå. Truleg vil publiseringa auka når lipidforskninga blir betre etablert. Samarbeidet innan gruppa er ok ( fair), men kan bli enda betre. Forskningsgruppa dokumenterer ikkje noko industrisamarbeid. Organiseringa av gruppa er ikkje tilfredstillande, og potensialet til gruppa vil ikkje bli realisert utan betre planlegging og leiing. Ei slik lita gruppa ville ha nytte av å følgja ein strategisk plan. Dei nye lokala som denne forskningsgruppa held til i, legg til rette for nært samarbeid i gruppa. M.o.t. tal tilsette er gruppa på grensa av kritisk masse. Nye tilsetjingar må samsvara med ein klar forskningsstrategi med tydelege felles mål. Dersom gruppa skal klara å bli synleg, er det viktig at dei arbeider på felles tema. Med tanke på fokuset mot biologisk aktive naturstoff, bør gruppa følgja to vegar: 1) syntetisk organisk og 2) analytisk bio-organisk kjemi. Gruppa bør skapa seg ein nisje i Noreg og gjerne dokumentera dette i ein strategisk plan. Ein bør kartleggja forskningsoverlapp innan IKBM og UMB, utnytta potensialet for forskningssamarbeid og markera forskningsmessig skilje med andre norske universitet.