Fagevalueringar: Biologi, medisin og helsefag. Geofag.

Transkript

1 FON-SAK NR: 19/2012 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA Sak 19/2012 Fagevalueringar: Biologi, medisin og helsefag. Geofag. Dokument a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Utdrag frå geofag-evalueringa 2. Utdrag frå evalueringa av biologi, medisin og helsefag Forslag til vedtak: Geofagevalueringa: 1. Geofagmiljøa ved UMB har eit stort potensiale for forsking, har ansvar for viktige grunnfag i fleire studieretningar. Forskingsnemnda tilrår at geofagmiljøa blir samla under eitt institutt (fakultet) ved den kommande omorganiseringa i samband med fusjonsprosessen og at UMB elles følgjer tilrådingar i geofagevalueringa for å utvikla geofaga ved UMB. Evalueringa av biologi, medisin og helsefag 2. Forskingsnemnda er nøgde med at mange av gruppene som var med i biologi-, medisin og helsefagevalueringa får svært god omtale og totalvurdering. Det er svært gledeleg at det har vore ei tydeleg betring i dei biofaglege miljøa ved UMB sidan førre evaluering. 3. Forskingsnemnda ber om at Forskingsavdelinga orienterer om vidare oppfølging av evalueringa frå NFR si side. Oppfølging av evalueringa ved UMB og institutta bør vera eit viktig tema i årets styringsdialogar med IHA, IKBM, INA og IPM. 4. Forskingsnemnda merkar seg evalueringa av CIGENE, og ber om at UMB nøye vurderer korleis interne midlar til CIGENE for å styrka dei sterkaste sidene ved senteret. Forskingsnemnda ser ikkje grunn til å gjennomføra den interne gjennomgangen av CIGENE som nemnda bad om tidlegare (FoN-sak 22/2010). 5. Forskingsnemnda føreset at UMB tar omsyn til tilrådingar frå evalueringa som gjeld matvitskap, i MATsatsinga. 6. Andre kommentarar til biologi-, medisin- og helsefagevalueringa kan FoN-medlemmer senda til agot.aakra@umb.no innan 27. mars, for innarbeiding i felles innspel til NFR frå UMB. Ås, Ragnhild Solheim Forskingsdirektør

2 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 19/ Bakgrunn Fagevalueringane som NFR gjennomfører, er omfattande analysar av forskinga innanfor bestemte fagområde. NFR og KD forventar at evalueringane blir følgde opp ved institusjonane som har blitt evaluerte. Ved UMB er det FoN som gjennomgår evalueringar og føreslår tiltak som UMB kan setja i verk for å følgja opp evalueringane. Hausten 2011 la NFR fram to fagevalueringar som omfatta UMB: 1) evaluering av grunnleggjande forsking innanfor geofaga. Fagggrupper ved IPM og IMT var med i denne evalueringa. Heile evalueringsrapporten og andre dokument vedr. evalueringa finst på NFR sin nettstad, her. Utdrag frå evalueringa finst i vedlegg 1. 2) Evaluering av biologi, medisin og helsefag, som omfatta IHA, IKBM, INA og IPM. Denne evalueringa var svært omfattande og det er utarbeidd rapportar frå sju ekspertpanel. Alle rapportar og annan dokumentasjon finst her, samt utdrag i vedlegg 2. Om evalueringa av grunnleggande forsking i geofag Geofaginstitutt ved UiO, UiB, UiT, NTNU, UNIS var omfatta, og i tillegg var forskingsgrupper ved UiS, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Naturhistorisk museum, UMB og tolv forskingsinstitutt med i evalueringa. Evalueringa viser at kvaliteten på grunnleggande forsking innanfor geofag i Noreg generelt er god. Innanfor klimaforsking, meteorologi, atmosfæreforsking, petroleumsforsking, marin geologi og geofysikk er norske fagmiljø i internasjonal toppklasse. Evalueringspanelet meiner Noreg skal vera stolte av forskinga på desse felta, og påpeikar at det er svært viktig for Noreg å oppretthalda kvaliteten i desse faga framover, både for å utvikla oljeindustrien og for å møta utfordringar innanfor klima og fornybar energi. Geofag-miljøa er svært mykje siterte både i norsk og internasjonal samanheng, men også på dette fagområdet er variasjonen stor, og universiteta står for ein større del av den internasjonale publiseringa enn det forskingsinstitutta gjer. Likevel, også i denne evalueringa skriv ekspertpanelet at fleire av forskingsmiljøa manglar sterkt forskingsleiarskap, tydelege forskingsstrategiar, samt mangel på oppdatert forskingsinfrastruktur. Forskinga blir dermed spreidd på for mange tema, og det blir mangel på planar for publisering og rekruttering. Panelet tilrår å konsentrera forskingsaktivitetar, der behovet for styking og vidareutvikling er størst, samt å utarbeida nasjonal plan for oppgradering og etablering av ny infrastruktur. Panelet har merka seg arbeidssituasjonen for mange norske forskarar, og tilrår at ein etablerer fleire åremålsstilllingar som gjer arbeidssituasjonen meir føreseieleg for forskarane og bidrar til at dei største forskartalenta blir verande i fagmiljøa ved universiteta. Fagmiljø som har vore omfatta av evalueringa blir inviterte til å føreslå korleis utfordringane evalueringa peikar på, kan løysast, og det vil bli ein handlingsplan for oppfølging. Evaluering av fagmiljøa innan geofag ved UMB IPM Faggruppa i geologi var med i evalueringa. Ekspertpanelet slår fast at gruppa manglar kritisk masse, og panelet oppfattar at gruppa er lågt prioritert ved UMB. Dei tilsette har svært mykje undervisning, noko som går på kostnad av forskinga. I evalueringa viser ein til førre evalueringa av geofaga (1998), der geologigruppa fekk svært god omtale for undervisningsprogrammet innanfor hydrogeologi, og det blei tilrådd å fokusera forskingsaktivitetane på nasjonale georessursar og styrkt samarbeid med UiO og UiB. Geologigruppa har forsøkt å følgja tilrådingane, men panelet har inntrykk av at gruppa har hatt for lite støtte internt til å kunna følgja opp tilrådingane ordentleg. Det blir trekt fram at geologi-gruppa har tilgang til relativt god infrastruktur og utstrekt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Publikasjonsraten er noko vanskeleg å vurdera fordi gruppa er lita og fordi fleire av forskarane som var med i evalueringa, blei tilsette nokså nyleg. Tilrådingane for geologi-gruppa er å bli meir integrert med resten av instituttet. Panelet trekkjer fram forskingsfelt som gruppa bør konsentrera seg om. Dette er t.d. transport av miljøgifter i jord og grunnvatn, eit felt som ein burde utvikla i samarbeid med miljøkjemi- og hydrologi-gruppene ved IPM. Arbeidet med steinmjøl som gjødsel i landbruket blir sett på som svært interessant og er eit område geologigruppa bør vidareutvikla i samarbeid med jordkjemikarar og plantebiologar.

3 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 19/ IMT Geofag-gruppa som ligg under geomatikk-seksjonen ved IMT, var med i evalueringa. Ekspertpanelet understrekar at gruppa er i ein vanskeleg situasjon, både m.o.t. tal vitskapleg tilsette, tilgang på studentar og forskingsinfrastruktur, men gruppa har rekruttert gode PhD-kandidatar, noko som har bidratt svært positivt til dynamikken i forskingsgruppa. Gruppa har også deltatt i europeiske forskingsprogram, noko panelet synest er positivt. Ekspertpanelet skriv at Overall this is a worthy group who have carved out a niche for themselves in rather unpromising surroundings. Gruppa har m.a.o. godt potensial, men blir tilrådd å auka interaksjonane med fagmiljø både innanfor landskapsutvikling og med geofag-miljøet på IPM. Når det gjeld publisering, har panelet notert seg at raten er stigande, men publikasjonane er lite siterte. Komiteen som har evaluert geoforskinga stiller seg elles undrande til at UMB har to små og åtskilde geofaggrupper. Dei tilrår at UMB bruker den kommande omorganiseringa i samband med etableringa av Det nye universitetet til å omorganisera den geofaglege forskinga til ei eining. Når det gjeld rekruttering, tilrår komiteen å retta merksemda mot sterke område og område der det er størst sjanse for å henta inn ekstern forskingsfinansiering. Evaluering av biologi, medisin og helsefag Evalueringa av biologi, medisin og helsefag som blei gjennomført i var den mest omfattande av alle fagevalueringar NFR har gjennomført til nå. Ved UMB omfatta evalueringa IHA, IKBM, INA og IPM. I.o.m. at denne evalueringa omfatta så store delar av UMB (meir enn 180 CV ar blei sendt inn), vurderte ein at det var nødvendig med god førebuing til denne evalueringa. UMB forsøkte å gjera eit grundig førearbeid til denne evalueringa, m.a. ved at me føreslo ei rad medlemmar til ekspertpanela og ved at me oppnemnde ei eiga rådgjevande gruppe, beståande av erfarne professorar frå dei fire institutta som var med i evalueringa. Forskingsavdelinga koordinerte arbeidet med eigenevalueringar frå institutta, og rådgjevargruppa gjekk gjennom og gav tilbakemelding til evalueringseiningane om deira utkast til eigenevalueringar. Evalueringa blei avslutta og rapportar frå kvart av dei sju ekspertpanela, samt ein overordna rapport, blei offentleggjort seinhaustes Alle rapportane og anna materiale om denne evalueringa finst på NFR sine nettsider, her. Ved handsaming av slike evalueringar tidlegare, har FoN fått relativt detaljerte utdrag av omtalen som UMB har fått, liknande det me har gitt om geofagevalueringa over. Når det gjeld evalueringa av biologi, medisin og helsefag, har forskingsavdelinga valt å trekkja fram litt større linjer, konklusjonar og tilrådingar frå rapporten, framfor å gje att omtalen av dei einskilte gruppene (kan fort bli svært omfattande og detaljert dokument!). Kopi av omtalen av UMB-gruppene, samt kopi av samandraget frå evalueringspanel 1, 2 og 3 er i staden lagt ved (vedlegg 2). NFR arrangerte 29. februar eit møte om oppfølging av evalueringa. Under møtet var representantar frå nokre av dei evaluerte miljøa inviterte til å kommentera konklusjonar og tilrådingar som gjeld samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) mellom institutt- og UoH-sektoren, strategisk bruk av basisfinansiering, kritisk masse i organisering av forskingsgrupper, og karrierevegar i UoH-sektoren. Under møtet kommenterte også representantar frå Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet evalueringa. KD kommenterte at dei i grunnen ikkje er så nøgde med resultatet av evalueringa; Noreg har for mange fagmiljø som er good. KD ønskjer å nytta evalueringa i arbeidet med den nye forskingsmeldinga. LMD uttrykte bekymring over at bruksretta molekylærbiologisk forsking har svak status i Noreg. LMD, som evalueringspanelet, meiner også det er viktig å vurdera forholdet mellom institutt- og UoH-sektoren nøye. Nå arbeider NFR vidare med oppfølginga av evalueringa. Evaluerte miljø er inviterte til å gi skriftlege synspunkt på evalueringa, med frist 30. mars. Særleg ønskjer NFR kommentarar til korleis til korleis ein skal følgja opp tilrådingar nasjonalt, regionalt og lokalt. Vidare er det mogeleg å melda frå om konkrete faktafeil og å gi råd for gjennomføring av seinare evalueringar. Forskingsavdelinga har føreslått overfor institutta at

4 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 19/ UMB sender eitt felles innspel til NFR om evalueringa. Forskingsavdelinga koordinerer dette. Me ber også om at Forskingsnemnda kommentarar til evalueringa, både når det gjeld den konkrete omtalen av UMB, tilrådingar og oppfølging. NFR vurderer nå om ein skal setja ned eitt eller fleire utval som kan arbeida med oppfølginga, utlsying av midlar til målretta tiltak i form av ISP (institusjonsforankra strategiske prosjekt). Vidare er det viktig å drøfta korleis ein skal prioritera tilrådingane, for det er uråd å følgja opp alt samstundes. Konklusjonar frå evalueringa Evalueringa av biologi, medisin og helsefag syner at Noreg har mange gode forskingsmiljø innanfor desse faga. Det blir særleg peikt på at Noreg har gode føresetnader når det gjeld forsking knytt til fiskeoppdrett og utnytting av biobankar og nasjonale helseregister. Ekspertgruppa konkluderer at: - Ein større del av den offentlege finansieringa av forskinga bør går til fri, forskarinitiert forsking ( opne arenaer ) - Basisfinansieringa til institusjonane bør kunna nyttast meir strategisk. Evalueringa trekkjer fram døme på at det går eit skarpt skilje mellom molekylærbiologiske fagmiljø som greier å tildela ressursar (og personar) til lovande forskingsområde og dei som ikkje greier det. - Forskinga som er evaluert, har lite internasjonal finansiering, og miljøa treng fleir insentiv og meir praktisk hjelp til å søkja forskingsmidlar internasjonalt. - Generelt er større forskingsgrupper betre enn små. Kritisk masse i forskinga kan ein nå gjennom meir samarbeid mellom institusjonane. Slikt samarbeid kan òg sikra nivået av fleirfagleg forsking, som panela meiner er nødvendig i moderne forsking. Evalueringskomiteen meiner Noreg også bør vurdera om det er mogeleg å integrera forskinga i instituttsektoren og UoH-sektoren betre. - For å heva nivået på biovitskapleg forsking i Noreg, er det trong for store investeringar i og fleksibel bruk av forskingsinfrastruktur. Ein bør vurdera nye metodar for handtering og tilgang til molekylærbiologiske og kliniske data. Dette kan opna for ny, strategisk viktig forsking i Noreg. - Det trengst tydelegare og meir føreseielege karrierevegar for unge forskarar, og det er tilrådd å oppretta fleire stillingar mellom postdoktor- og professornivået - Det er få kvinner i senior- og professorstillingar! Oppsummering frå panela der UMB sine fagmiljø var evaluerte: Ei oversikt over hovudlinjene i rapportane frå dei tre panela som UMBs fagmiljø blei evaluerte av følgjer. Dei andre (panel 4A, 4b, 5 og 6 tok for seg klinisk forsking, samfunnsmedisin og helsefag, psykologi og psykiatri og er lite relevante for UMB. Me omtalar derfor ikkje resultat og tilrådingar frå desse rapportane. Panel 1 (Botanikk, zoologi og økologirelaterte disiplinar) Noreg har fleire internasjonalt sterke forskingsgrupper innanfor økologiske fag (t.d. biodiversitet, bevaringsbiologi og evolusjonsbiologi), og ein meiner at sterke forskingsmiljø på desse områda er viktige for å takla framtidige utfordringar når det gjeld miljøforvaltning. Panelet poengterer at ein del museum har samlingar som er monalege nasjonale og internasjonale ressursar, men det er ikkje klart korleis desse ressursane blir brukte, og det er derfor tilrådd at ein vurderer den framtidige forskingsrolla til muséa. Panel 2 (Fysiologirelaterte disiplinar) Innanfor dette panelet, blir forskingsgrupper innanfor nevrovitskap og utviklingsbiologi (særleg marin utviklingsbiologi) trekte fram som internasjonalt leiande grupper. Fiskehelse og fiskeoppdrett er forskingsområde der Noreg har svært gode føresetnader og behov for god forsking. Ein meiner at Noreg kunne ha vore enda betre på fiskehelse- og fiskeoppdrettsforsking ved at fleire mindre og p.t. geografisk skilde grupper danna eigne senter eller blei slegne saman.

5 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 19/ Panel 3 (Molekylærbiologi) Panelet understrekar kor viktig molekylærbiologi er og vil halda fram med å vera, både for biologisk grunnforsking, forsking som gjeld sjukdomsårsaker, diagnostikk, systembiologi, bioteknologi, inkludert industriell bioteknologi. Innan molekylærbiologi har Noreg fleire grupper, som utfører grunnforsking eller medisinsk orientert forsking på svært høgt internasjonalt nivå, men grupper som arbeider med meir bruksretta forsking innan for molekylærbiologi, blir ikkje trekte fram som like sterke. Panelet er bekymra over at det innanfor molekylærbiologi er mange grupper vurderte som å vera på godt nivå eller lågare, dvs med middels kvalitet på forskinga. Tilstanden for bruksretta forsking innanfor molekylærbiologi er ikkje god, noko som er bekymringsfullt med tanke på kor viktig denne forskinga er økonomisk. Vurdering av UMB Fagmiljøa ved UMB blei evaluerte i tre av dei totalt sju ulike panela i evalueringa, med følgjande inndeling: - Panel 1 (Botanikk, zoologi og økologirelaterte disiplinar) o IHA (Ethology and animal environment) o INA (Ecology og Forest resources) o IPM (Genetics and plant biology and Plant production og UMB Nitrogen group) - Panel 2 (Fysiologirelaterte disiplinar) o IHA (Ruminant physiology and nutrition og Monogastric nutrition and product quality) - Panel 3 (Molekylærbiologi) o IKBM (Food Science Evaluation Unit, Integrative neuroscience and sociogenomics, Laboratory of Microbial Gene Technology and Food Microbiology, Molecular Microbiology, Protein Engineering and Proteomics) o IHA (Animal breeding and quantitative genetics og Centre for integrative genetics) Tre av gruppene våre får vurderinga very good to excellent. Dette er Genetics and plant biology and Plant production, UMB Nitrogen group og Protein Engineering and Proteomics: I den førre tilsvarande evalueringa var det ingen grupper ved UMB som fekk slik totalvurdering. Likevel, det er fleire grupper som er vurderte som good og fair to good, men ingen får vurdering som fair eller weak. Panel 3 er bekymra over at Noreg totalt har for mange good -grupper. Dei skriv: The panel was concerned that so many groups were in the category good. This indicates that the research is of medium quality often representing incremental work advancing science slowly. (rapport frå panel 3, s 9). CIGENE er blant gruppene ved UMB som får vurderinga good. Alle UMB-miljøa får skryt for at forskinga har stor relevans. Ekspertpanela har merka seg at fleire av våre fagmiljø vektlegg forskingsformidling. T.d. skriv panel 1 i omtalen av INA slik: We strongly support the use of incentives for both dissemination of popular science and scientific publications (rapport frå panel 1, s 16). Fleire av fagmiljøa våre får også honnør for utstrekt samarbeid med næringslivet (Food Science Evaluation Unit, Animal breeding and quantitative genetics mfl.), men panel 2 skriv i omtale av Monogastric nutrition and product quality: the excessive load of time consuming, purely industrial work may limit or delay scientific output. (rapport frå panel 2, s 58). Tilrådingar frå eksepertpanela til UMB går ut på: - Ein del av våre fagmiljø har høge publikasjonsrater, men publikasjonskanalane er ikkje tunge nok, og ein bør forsøka å publisera i internasjonalt meir anerkjende tidsskrift. - Rekruttering er eit problem. Gjennomsnittsalderen på våre faste vitskapleg tilsette er høg, og få av fagmiljøa har klar strategi for å takla kommande generasjonsskifte - Fleire av fagmiljøa ved UMB har utstrekt samarbeid med næringslivet, men ein del grupper har potensiale for å etablera (meir) slikt samarbeid. T.d. er dette blant tilrådingane for Ethology and animal Environment (IHA, panel 1).

6 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 19/ Panela kommenterer at ein del av våre fagmiljø har relativt god tilgang på eksterne midlar, men mange prosjekt er små, med kanskje berre éin PhD-student, og fleire av gruppene bør forsøka å oppnå finansiering av større, gjerne internasjonale, prosjekt - God forskingsleiarskap, klare strategiar, konsentrasjon om sterke område der det er potensiale for å publisera i gode internasjonale tidsskrift, god forskingsinfrastruktur er nøkkelomgrep for at UMB skal kunna utvikla seg til eit betre biofagleg universitet Forskingsdirektørens vurdering Dei nasjonale fagevalueringane er grundige og nyttige dokument som gir konkrete tilrådingar om korleis ein bør innretta forskinga framover. Ofte er tilrådingane dei same i ulike evalueringar. Evalueringane vektlegg publisering, strategi, forskingsleiarskap, forskingsinfrastruktur, rekruttering og relevans. Dette er tema som UMB også har på dagsorden, særleg i arbeidet med å auka publiseringa og få til meir og betre forsking ved UMB, jf. t.d. sak 18/2012, dette møte Geofagevalueringa: Dei to fagmiljøa ved UMB som er evaluerte her, er begge små og sårbare, men tydelege positive trekk og godt potensiale til å gjera god forsking framover. Gruppene har også ansvar for undervisning i grunnfag som er vitkige for mange utdanningar ved UMB. Evalueringskomiteen kjem med fleire organistaoriske tilrådingar. Forskingsdirektøren meiner det er naturleg at dei to geofagmiljøa blir samla under det miljøvitskaplege fakultetet ved den kommande omorganiseringa. Det kan vera føremålstenleg at gruppene er organisert under same institutt også. Ekspertpanelet nemner at geofagmiljøa bør styrka samarbeidet med UiO og UiB. Geofag/biogeokjemi er eitt av fagområda er prioriterte i utlysinga av SAK-midlar for UiO, NVh og UMB (sjå infosak 20F/2012, dette møte), og forskingsdirektøren oppfordrar geofagmiljøa til å bruka denne (SAK-)sjansen. Evalueringa av biologi, medisin og helsefag Dei generelle konklusjonane og tilrådingane frå dei internasjonale ekspertpanela er klare, og dels ein kritikk av det norske forskingssystemet. Det gjeld t.d. låg finansiering av fri, grunnleggjande forsking (for mykje tematisk forsking, sjå t.d. rapport frå panel 2, s 13, siste avs.), rekrutteringspolitikk, forholdet mellom institutt- og UoH-sektor, teljekantsystemet, og liten økonomisk fridom for universiteta. Forskingsdirektøren meiner at dersom tilrådingane i evalueringa blir følgt opp, kan ho vera med på å gi eit svært godt bidrag til å gjera norske biofaglege miljø mykje sterkare. Det er svært gledeleg at denne evalueringa viser ein så markant framgang for UMB innanfor biofaga. Den positive omtalen av mange sider ved vår biofaglege verksemd, må UMB vera stolte av, og samstundes bruka den som motivasjon til å bli enda betre. Forskingsdirektøren ser at det ikkje alltid er samanheng mellom omtale og total vurdering av gruppene våre i denne evalueringa, og dette vil me ta med oss i innspel til NFR. Panela hadde dialogmøte med alle miljøa som blei evaluerte, og det er tydeleg at desse møta har vore utslagsgjevande for den endelege omtalen og karaktersetjinga. Forskingsdirektøren merkar seg at CIGENE, FUGE-plattform og forskingssenter, får relativt svak vurdering. UMB har vedtatt vidareføring av CIGENE når FUGE-finansieringa opphøyrer, og det er då særs viktig at UMB bruker midlane som er sett av til CIGENE godt, for å heva kvaliteten ved senteret. Evalueringa påpeikar også ein del manglar og tilrår endringar innanfor matvitskap, og forskingsdirektøren meiner dette er viktig å ta med i ei kommande MATsatsing ved UMB. Evalueringa stadfestar våre utfordringar når det gjeld publisering, rekruttering og karriereløp, infrastruktur og ekstern finansiering. UMB er alt i gang med, eller planlegg å gjera noko med, situasjonen på desse områda, og forskingsdirektøren ventar at denne innsatsen vil gi gode resultat i løpet av nokre få år.

7 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 19/ Det er uttrykt bekymring for stoda innanfor bruksretta molekylærbiologisk forsking. Samstundes skriv panel 1 (s. 10): Louis Pasteur emphasized that there does not exist a category of science which one can name applied science. Instead, there is science and there are applications of science. Whether research is driven by curiosity or practical needs for information does not affect the quality of the work. Dette er viktig å merka seg; for eit universitet er høg kvalitet i forskinga ein førsteprioritet. Ved å ha robust forsking, der ein oppnår grunnleggande kunnskap kan overførast mellom disiplinar og til samfunn og næringsliv, kan ein kanskje auka evna til å henta finansiering. Dette vil kreva at ein vender seg frå meir tradisjonell bruksretta forsking til meir grunnleggande forsking. UMB vil vurdera nøye korleis me skal følgja opp evalueringa, i tett samarbeid med institutta som var med. UMB bør nytta evalueringa i arbeidet med Det nye universitetet. Forskingsdirektøren legg opp til å halda FoN orienterte om oppfølginga av evalueringa. Oppmodar til å gi skriftlege synspunkt på evalueringa som UMB kan senda NFR innan innspelsfristen 30. mars.