Postdoktorstillingar: Innhald og tilsetjingsreglement.

Transkript

1 FON-SAK NR: 26/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: Sak 26/2012 Postdoktorstillingar: Innhald og tilsetjingsreglement. Dokument a) Saksframlegg b) Vedlegg Christian Elind, POA, deltar. Forslag til vedtak: Blir formulert i møtet. Ås, Ragnhild Solheim Forskingsdirektør

2 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 26/ Bakgrunn Universitetsstyret (US) bad i sak 11/2010 Forskingsnemnda vurdera om UMB utnyttar forskingsressursen som stipendiat- og postdoktorstillingane utgjer på best mogeleg måte. Vidare, bad US om forslag til mogelege betringar. Når det gjeld stipendiatstillingane, er dette US-vedtaket følgt opp, gjennom arbeidet som resulterte i rapporten PhD-studentene som forskningsressurs. Oppfølging av forslaga frå denne rapporten er i gang. Postdoktorstillingane og korleis UMB utnyttar desse, er det derimot ikkje gjort noka vurdering av enda. UMB har 9 statsfinansierte postdoktorstillingar, totalt er det ca 45 postdoktorar ved UMB. Ei vurdering av postdoktorstillingane kan vera på sin plass: Karriereløpsordningar innan akademia er eit tema som er svært aktuelt (jf. td tilrådingar i fagevalueringa av biologi, medisin og helsefag), og postdoktorstillinga er ein av stillingstypane som typisk inngår i eit akademisk karriereløp. Denne saka er to-delt: 1) Innhaldet i postdoktorstillinga, med følgjande drøfting, i møtet, om korleis institutta bruker postdoktorstillingar og 2) konkrete spørsmål vedrørande tilsetjing av postdoktorar. Innhaldet i postdoktorstillinga Forskingsavdelinga vurderer at det er behov for ei tydeleggjering av innhaldet i stillingstypen postdoktor. Postdoktorstillinga er klart definert, men ein har inntrykk av at mange, både ved UMB og ved andre universitet, ikkje er heilt medvitne om innhaldet i stillinga. I denne saka ønskjer Forskingsavdelinga derfor å belysa stillingstypen postdoktor nærmare og å få eit klarare bilete av korleis institutta ved UMB bruker denne typen åremålsstillingar Stillingsomtalen for postdoktor er som følgjer (frå: Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. Understrekingar ved Forskingsavd.): 1-2. Postdoktor (1) Ansettelse i stilling som postdoktor har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Det kreves oppnådd doktorgrad for ansettelse. (2) Bruk av stilling som postdoktor er begrenset til institusjoner som har rett til å tildele doktorgrad. (3) Ved søknad om ansettelse i postdoktorstilling skal søkeren legge fram forslag til prosjekt for kvalifiseringsarbeidet. Forslaget skal også inneholde framdriftsplan. Det forutsettes at søkeren vil kunne gjennomføre prosjektet i løpet av ansettelsesperioden. (4) Åremålsperioden skal være fra to til fire år. Ved ansettelse utover to år avgjør arbeidsgiver om den ansatte skal pålegges pliktarbeid i form av undervisningsarbeid og tilsvarende arbeid, og omfanget av eventuelt pliktarbeid. (5) Det skal utarbeides plan for gjennomføring av prosjektet som ligger til grunn for ansettelse i postdoktorstilling. Planen skal inngå som del av eller vedlegg til arbeidskontrakt for åremålsansettelsen og skal omfatte prosjektbeskrivelse og framdriftsplan. (6) Omfanget av eventuelt pliktarbeid må fastsettes i planen. (7) Planen må inneholde opplysning om hvem som skal ha plikt til å følge opp den ansatte med faglig rådgivning. Både den som har ansvar for faglig rådgivning, og den ansatte har plikt til å melde fra til arbeidsgiver om manglende gjennomføring av planen. Forskingsavdelinga har inntrykk av at ein ved UMB i liten grad skil mellom postdoktor og forskar: forskingsavdelinga har ikkje kjennskap til at institutta skil særleg mellom oppgåvene ein postdoktor og ein forskar har (ikkje spesielt for UMB; også ved andre universitet er skiljet mellom forskarar og postdoktorar diffust). Forskingsavdelinga kjenner heller ikkje til at (5) og (7) over blir følgt opp ved tilsetjing av postdoktorar, og forskingsavdelinga ser behov for at forskrifta om tilsetjingsvilkår for postdoktorar blir følgd, slik at intensjonen med postdoktorstillingar betre kan bli oppfylt: kvalifisering for arbeid i vitskaplege toppstillingar.

3 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 26/ Konkrete spørsmål vedrørande tilsetjingsvilkår for postdoktorar Ein av FoN-medlemene har reist konkret spørsmål vedrørande tilsetjingsvilkår for postdoktorar. Dette er truleg spørsmål som fleire ønskjer svar på, og me har derfor bede seniorrådgivar Christian Elind ved POA om å delta i handsaminga av denne saka, slik at ein raskt kan få avklart tekniske spørsmål rundt dette. Vedr. (4) over: Åremålsperioden skal være fra to til fire år. Ved ansettelse utover to år avgjør arbeidsgiver om den ansatte skal pålegges pliktarbeid i form av undervisningsarbeid og tilsvarende arbeid, og omfanget av eventuelt pliktarbeid. Perioden som er frå 2-4 år: Kan postdoktorar som er tilsette berre for 2 år, få tilsetjng i 2 x 2 år, dvs. engasjement i nytt 2-årig postdoktorprosjekt? Kva for reglement eller føringar gjeld her? Kva er gjeldande praksis ved UMB? - POA vil gjera greie for dette i møtet. Forskrifta seier: 2-3. Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden (1) Med unntak for vitenskapelige assistenter skal permisjoner de ansatte har krav på etter lov eller tariffavtale, ikke medregnes ved beregning av ansettelsesperioden. Det samme gjelder for sentrale lederverv i nasjonale organisasjoner for disse stillingene. (2) Det gis forlengelse for redusert arbeidstid i henhold til arbeidsmiljølovens 10-2 fjerde ledd på grunn av omsorg for barn og nær familie. (3) Det kan gis permisjon for å gå inn i kortvarig vikariat i undervisnings- og forskerstilling, utenlandsstipend og liknende når dette kan skje uten å redusere framdriften med mer enn et halvt år i postdoktorprosjekt, doktorgradsutdanning eller kunstnerisk utviklingsarbeid eller spesialistutdanning. I slike tilfeller kan ansettelsesperioden forlenges tilsvarende. (4) Avgjørelse om forlengelse av ansettelsesperioden fattes av ansettelsesorganet. (5) Fravær som skal gi grunnlag for forlengelse, må utgjøre minst to sammenhengende uker. (6) For stipendiat kan ansettelsesorganet i særskilte tilfeller gi forlengelse av ansettelsesperioden for forhold som har vært til hinder for progresjonen i forskerutdanningen. Slike forhold kan være særlige omsorgsbelastninger og uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kan lastes stipendiaten. Når slike forhold medfører forsinkelse, kan det gis forlengelse av ansettelsesperioden, forutsatt at stipendiaten vil kunne fullføre forskerutdanningen innen forlengelsestidas utløp. (7) Ved sykefravær under to uker for postdoktor og stipendiat med pliktarbeid bør fraværet fordeles forholdsmessig mellom forskningsarbeid og pliktarbeid. (8) For stipendiat med pliktarbeid kan flere kortvarige, gyldige fravær under to uker gi grunnlag for ensidig reduksjon i pliktarbeidsdelen, når dette anses nødvendig for at stipendiaten skal kunne fullføre forskerutdanningen innenfor ansettelsesperioden Forskingsdirektørens vurdering Karriereløp innan akademia er eit svært aktuelt tema. T.d. er det i fagevalueringa av biologi, medisin og helsefag sterke tilrådingar om at ein bør etablera meir føreseielege karrierevegar for forskarar i Noreg. I arbeidet med å få til meir og betre forsking ved UMB, kan det å reindyrka postdoktorstillinga vera eit godt tiltak. Postdoktorstillinga skal vera for forskartalent som ønskjer å arbeida fram mot ei vitskapleg toppstillin, og UMB bør vurdera om ein i sterkare grad skal prioritera postdoktorheimlane for forskarar som ein verkeleg ønskjer å rekruttera til faste vitskaplege stillingar, dvs. forskarar med stort talent og interesse for akademisk forsking. To år er sjølsagt ikkje lang tid for å kvalifisera seg til vitskapleg stilling, og det kan vera at åremåla tiltenkt rein forsking burde vera lengre. Forskingsdirektøren meiner at ein bør unngå at postdoktorar, som er tilsette med hovudmål å kvalifisera seg til vitskapleg toppstilling arbeider om lag som ein f.aman., med 50

4 SAKSFRAMLEGG FON-SAK 26/ /50 undervisning/forsking gjennom fire år. Dette kan svekka mulighetene postdoktorane har til å få gjennomført forsking, jf. diskusjonar om kor viktig det er med samanhengande tid til forsking. Dei første åra etter at ein har disputert for doktorgraden, bør forskingsarbeidet vera førsteprioritet, og undervisningserfaring er nok ein kan tileigna seg på eit seinare stadium i den akademiske karrieren. Ei vurdering av korleis UMB bruker postdoktorstillingar bør inngå i prosjektet Kompetansetiltak for betre forsking og undervisning.

5 VEDLEGG 1 FON-SAK XX/2012 1