FON-SAK NR: 54/2010. Sak 54/2010 Evaluering av norsk økologisk landbruksforsking ( ) Dokument: a) Saksframlegg

Transkript

1 FON-SAK NR: 54/2010 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA Sak 54/2010 Evaluering av norsk økologisk landbruksforsking ( ) Dokument: a) Saksframlegg Forslag til vedtak: 1. FoN tar evalueringa av økologisk landbruksforsking til oritentering 2. Forskinga ved UMB skal bidra til berekraftig samfunnsutvikling, herunder ligg berekraftig produksjon og forbruk av mat. FoN tilrår ikkje særskilt satsing økologisk landbruksforsking. Ås, Ragnhild Solheim Forskingsdirektør

2 SAKSFRAMLEGG FON 54/ Bakgrunn Evalueringa av norsk økologisk landbruksforsking som blei lagt fram i vår, blei utført av NFR på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet. Heile rapporten er tilgjengeleg på NFR sine nettsider. Føremålet var å evaluera forskinga med tanke på å sikra overføringsverdiar mellom driftsformer, i dette tilfellet mellom konvensjonelt landbruk og økologisk landbruk. Det konkrete utgangspunktet for evalueringa var målet regjeringa har om at 15% av matproduksjonen og forbruket innan 2020 skal vera økologisk. Målet var å evaluera omfanget av og kvaliteten på økologisk landbruksforsking i Noreg, kva for rolle forskinga har når det gjeld å fremma økologisk matproduksjon og forbruk, potensialet for kunnskapsoverføring mellom økologisk landbruksforsking og konvensjonelt landbruk, og til sist skulle evalueringa gi eit grunnlag for å tilrå innretting av forskinga, slik at 15%-målet er mogeleg å nå. Evalueringa blei gjennomført i to delar, ein del for fagleg kvalitet og ein for relevans. Gruppa som evaluerte fagleg kvalitet bestod av ei uavhengig ekspertgruppe (skandinaviske forskarar), medan gruppa som evaluerte relevans var norske representantar for rådgiving, forsking, forvaltning, og ulike ledd i verdikjeda. Økologisk landbruksforsking i Noreg er i hovudsak finansiert av prosjekt frå Matprogrammet, Natur og næring, Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL), Forskingsmidlar over jordbruksavtalen (JA) og EU-midlar. Evalueringa omfatta relevante prosjekt innvilga etter Prosjekt ved UMB som var omfatta av evalueringa er vist i Tabell 1. I tillegg fekk evalueringsgruppene tilsendt oversikt over publikasjonar frå UMB utan tilknyting til prosjekta i Tabell 1, men med tydeleg relevans for økologisk landbruksforsking. Tabell 1. NFR-finansierte prosjekt ved UMB som var omfatta av evalueringa av norsk økologisk landbruksforsking. Aktivitet* Prosjekttittel JORDBRUK Characterisation of plant residue quality for prediction of decomposition and nitrogen release in agricultural soils - NKJ nr BÆRPROD Bærekraftige matvaresystemer - økologisk produksjon og forbruk i et regionalt perspektiv Tor Arvid Breland Geir Lieblein Periode Prosjektnummer Søknadstype Prosjektansvarleg Prosjektleiar Løyving totalt (1000 kr) (UMB: 274) JORDBRUK Forsker Økologisk produksjon av storfekjøtt UMB, IHA Jan Berg MATPROG Forsker Tilgang på sink, mangan og kopper innen økologisk mat- og fôrkornproduksjon på Sør-Østlandet MATPROG Forsker Engdyrking og fôring til høstbære mjølkekyr i økologisk drift under nye rammebetingelser MATPROG Forsker Housing and environment in organic sheep farming UMB, IHA UMB, IHA Tore Krogstad Erling Thuen Knut Egil Bøe (UMB: 1 187) 7850 (UMB: 650) ca 2000 *Forsker= forskarprosjekt; MATPROG= Matprogrammet; JORDBRUK= Planter, jord, husdyr; BÆRPROD = Berekraftig produksjon og forbruk Evaluering av fagleg kvalitet innan økologisk landbruksforsking Dei fleste prosjekta som er omfatta, synest vera godt grunngjevne ut frå kunnskapsbehovet i verdikjeda, men variasjonen er stor. (Bioforsk har flest forskingsprosjekt retta mot økologisk landbruk og blir trekt fram som den einaste institusjonen som har ein klar strategi for økologisk landbruksforsking.) Meir fokus på ledda etter primærproduksjonen er etterlyst og ei meir heilskapleg systemtilnærming, der ulike tema og fagdisiplinar blir sett meir i samanheng er

3 SAKSFRAMLEGG FON 54/ nødvendig. Fleire av forskingsmiljøa blir vurderte som små, fragmenterte og med liten grad av internasjonalt perspektiv. Publiseringa i prosjekta er varierande, men generelt for låg. Det blir føreslått at krav til publisering blir skjerpa, og at ein stimulerer til meir samarbeid og felles finansiering av økologisk landbruksforsking i Noreg. I evalueringa blir UMB kommentert spesielt: UMB har låg aktivitet på området økologisk landbruksforsking, men prosjekta er gode. Gruppa påpeikar at UMB manglar ein gjennomført strategi for prioritering av økologisk landbruksforsking og rekruttering til denne. UMB har ei viktig rolle når det gjeld rekruttering til økologisk landbruksforsking, og komiteen ser behov for å auka rettleiarkapasiteten på området og behov for å integrera området sterkare i generelle kurs. Komiteen ønskjer at UMB aukar innsatsen på området og samarbeider med institutta for å laga ein langsiktig strategi. Gruppa som evaluerte vitskapleg kvalitet oppsummerer som følgjer: - Det er stor variasjon mellom prosjekta som er evaluerte og stort forbetringspotensiale - Metodetilnærminga er snever og heilskapleg systemtilnærming manglar - Fokuset på ledda etter primærproduksjonen i verdikjeda og relasjonen mellom dei ulike ledda i verdikjeda er for svakt - For å nå over kritisk masse, trengst det meir samarbeid mellom universiteta og instituttsektoren. Forskingsmessig kapasitet i Noreg er begrensa, og det er behov for meir internasjonalt samarbeid - Publiseringsraten i evaluerte prosjekt varierer mykje, høgast publiseringsrate finn ein innanfor prosjekt som er tematisk smale. - For å få større heilskapleg systemtilnærming, er det nødvendig med styrkt tverrfagleg samarbeid. Det trengst idear om korleis ein kan samordna og styrka institusjonane og deira innsats når det gjeld produksjon og forbruk av økologisk mat. - Få norske forskingsmiljø har klare strategiar når det gjeld økologisk landbruksforsking, noko som vil vera nødvendig for å oppnå kritisk masse. I strategiane bør institusjonane leggja vekt på samanhengen mellom økologisk og konvensjonell landbruksforsking - Finansiering og utlysingar: For ein periode bør ein vurdera større og meir samanhengande utlysingar retta mot økologisk landbruksforsking. På den måten kan ein styrka samarbeid, relevans og tverrfagleg forsking. Kriterium for evaluering av prosjektsøknader innan økologisk og konvensjonelt landbruk må vera dei same. Praktisk relevans av økologisk landbruksforsking Forsking innan økologisk landbruksforsking har hatt, og bør ha, fokus mot falskehalsar (hindringar) i produksjonen. Det er framleis viktig med forsking retta mot primærproduksjonen, men styrkt innsats mot seinare ledd i verdikjeda er nødvendig. Framover bør forsking på berekraftig produksjon, distribusjon og matforbruk ut frå eit ressursperspektiv vera prioritert. Likeeins bør ein tydeleggjera effekt av produksjonen og forbruk av økologisk mat på klima og miljø, og helse- og ernæringsaspekt ved økologisk mat. I rapporten er det understreka at forskinga må vera fri og uavhengig av regelverket for økologisk landbruk og bidra til godt fagleg grunnlag for utviklinga av regelverket. Evalueringa viser at eksisterande kunnskap ikkje blir tatt raskt nok i bruk i utforming av politikken på området. Framover ønskjer gruppa ei generell økologisering, der ein ser økologisk og konvensjonell landbruksforsking nært i samanheng, og ny kunnskap kan nyttast både for økologisk og konvensjonell produksjon og forbruk av mat. Forskinga bør bidra til å avliva mytar om økologisk og konvensjonelt landbruk, som ikkje er fagleg begrunna. Eigne utlysingar innan økologisk

4 SAKSFRAMLEGG FON 54/ landbruk er ikkje tilrådd av gruppa som har evaluert relevans i norsk økologisk landbruksforsking (motsett av tilrådinga frå gruppa som evaluerte vitskapleg kvalitet). Rapporten tilrår følgjande prioriteringar: - Sterkare innsats på berekraftig produksjon, distribusjon og forbruk av mat frå lokalt og globalt miljø- og ressursperspektiv - Livsløpsanalysar for produksjon og forbruk av økologisk mat og produksjonspotensiale i ikkje-industriell samanheng - Auka kunnskap om klimaeffektar økologisk landbruk har, samanlikna med konvensjonelt landbruk - Kunnskap om produktutvikling og eigenskapar i økologiske produksjonsformer. Har økologiske landbruksprodukt tilleggseffektar (-verdiar) samanlikna med konvensjonelle landbruksprodukt når det gjeld t.d. helse, trygg mat, klima, miljø? - Kunnskap om kva for effektar bruk av tilsetjingsstoff har - Produksjon og produksjonsmetodar som sikrar at mat og fôr er giftfri og utan uønskte organismar - Målretta forsking mot primærproduksjonen - Forskingsbaserte tiltak og regelverk for betra dyrevelferd - Foredling og produktutvikling - Styrkt marknads-, industri- og forbrukarperspektiv i forskinga - Sterkare innsats når det gjeld formidling: sikra at eksisterande kunnskap i større grad blir tatt i bruk i politikkutforming og i forvaltninga - Styrkt kommunikasjon med forbrukarar, industri, handel og offentlege styresmakter - Korleis blir kunnskap formidla til produsentane? Oppsummering, tilrådingar Både gruppa som evaluerte vitskapleg kvalitet og gruppa som evaluerte relevans av forskinga rundt økologisk landbruk, meiner altså at det er behov for meir kunnskap om samspel i verdikjeda, om industrileddet og om forbrukaråtferd. Dei oppmodar NFR om å koordinera forsking innan økologisk landbruk med SLF (Statens landbruksforvaltning) sine utviklingsmidlar. Gruppene etterlyser også meir forsking rundt politikk og verkemiddel. Evalueringsgruppene understrekar at det forskinga ikkje utelukkande kan tilpassa seg gjeldande regelverk for økologisk landbruk, det er derfor lagt til grunn eit langsiktig berekraftsperspektiv i vurderinga av forskinga. Framover bør kvalitet og relevans i større grad bli vurdert samstundes, men det er ikkje semje om korleis utlysingar av forskingsmidlar bør vera vinkla. Oppfølging Nå i etterkant av evalueringa undersøkjer NFR korleis ein kan få auka det tverrfagleg samarbeid og samarbeid mellom institusjonane innan økologisk landbruksforsking. NFR har overfor Landbruks- og matdepartementet presisert 15 %-målet er svært langt unna og at dersom ein skal nå det, krevst det mykje sterkare satsing på forsking innan økologisk landbruk. Det vil ikkje bli eigne utlysingar mot økologisk landbruksforsking frå NFR, SLF, FFL, men i siste utlysing (MATFONDAVTALE) var økologisk landbruk nemnt som eit prioritert område. Fleire av søknadene til programmet ligg innanfor temaet økologisk landbruk, men det er ikkje kjent om nokon av desse søknadene får tilslag. Forskingsdirektørens vurdering

5 SAKSFRAMLEGG FON 54/ I evalueringa av norsk økologisk landbruksforsking , får UMB god omtale for prosjektkvalitet, men me får kritikk for lite fokusert satsing mot økologisk landbruk og relativt lite samarbeid med andre institusjonar innan feltet. I evalueringa blir UMB tillagt eit ansvar for å sikra rekruttering til økologisk landbruksforsking. Det er positivt at det ikkje vil vera eigen utlysingar retta mot økologisk landbruk. Evalueringa viser at mange av prosjekta som var omfatta, ikkje held fagleg høg nok kvalitet. Gjennom generelle utlysingar kan ein bidra til å heva ambisjonsnivå og fagleg kvalitet i prosjekta retta mot økologisk landbruk. Det er riktig at UMB ikkje har eit spesielt fokus mot økologisk landbruk i dag, men gjennom vår strategi viser UMB at me vil vera eit universitet som arbeider med miljøspørsmål og berekraftig utvikling. Dette er ikkje nødvendigvis det same som at ein arbeider for økologisk landbruk, men det er i tråd med tilrådingar i evalueringsrapporten om at forskinga skal ver fri og uavhengig av regelverket for økologisk landbruk og dermed sikra eit fagleg godt grunnlag for regelverket. Vår forsking og undervisning har kunnskap om berekraft som ein grunntanke, og økologisk landbruk(-sforsking) bør og reflektera ein slik tanke. Innanfor jord-, plante-, husdyrfag med meir er UMB med på å utvida kunnskapsgrunnlaget for økologisk landbruk. Universitetet tar ikkje direkte stilling til økologisk landbruk, men UMB skal være med å framskaffa kunnskap om ulike produksjonsmåtar inkl. det som ein kan forstå som økologisk landbruk.