Lokal alkohol- og rusmiddelpolitikk

Transkript

1 Lokal alkohol- og rusmiddelpolitikk KOMMUNEVALG: 2015

2 SIDE 2 Introduksjon...3 Alkohollovens bestemmelser...4 Økt tilgjengelighet = økt forbruk...4 Sterk økning i skjenkebevillinger...5 Skjenketak...6 Flere kommuner med vinmonopol...6 Salgs- og skjenkebevillinger: «Lett å få, lett å miste»?...7 Hva skal til for å få salgs- eller skjenkebevilling?...8 Hva skal til for å miste salgs- eller skjenkebevilling? av 3 dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige...11 Berusede folk får kjøpt alkohol i prosent av forsøkene av 10 voldstilfeller er rusrelaterte prosent føler seg utrygge i sentrum på kveldstid...12 Hvordan påvirker skjenketider bråk og vold på byen?...13 For få brudd på alkoholloven avdekkes av kontroller...14 Mangel på reaksjoner bidrar til et useriøst uteliv...15 Hvordan kan kommunene bidra til å skape et trygt uteliv?...16 Kommunens ansvar for rusbehandling...16 Lite tilfredsstillende tilbud om ettervern av 10 unge sliter med spillproblemer...18 Økende bruk av dopingmidler blant unge...19 Eksempler på kommunale tiltak for å forebygge dopingbruk: av 3 mener det drikkes for mye i arbeidslivet...20 Hvem bør forebyggende tiltak rette seg inn mot?...21 Hvordan fange opp dem som sliter?...21 Hvilket ansvar har kommunen som arbeidsgiver når det gjelder alkoholbruk?...22 Spørsmål til lokalpolitikere...23 Nyttige lenker...24 Litteraturliste...26

3 Introduksjon SIDE 3 Tre måneder før valgdagen delte Unge Høyre en valgplakat på sosiale medier med budskapet «Ja, til pils i parken!» der de oppfordret folk til å stemme på Høyre ved høstens lokalvalg. Alkoholpolitikk er i høyeste grad lokalpolitikk. Et kommunestyre har mange muligheter til å påvirke både alkoholkonsum og alkoholkultur i sin kommune. Det er kommunen som er ansvarlig for skjenkepolitikken og bestemmer over antall skjenkebevillinger, kontroll og stengetid. Det er kommunen som gir rett til å selge alkohol i butikkene. Og det er opp til kommunen om det skal selges alkohol på idrettsarrangement. I Norge har vi en drikkekultur som fortsatt er preget av helgefyll. Dette drikkemønsteret går utover andres trygghet og trivsel: Åtte av ti voldstilfeller er knyttet til alkoholbruk. Over 30 prosent sier de føler seg utrygge i sentrum på kveldstid. Hvert år plages halvannen million nordmenn av andres drikking fra støy og hærverk til trusler og vold. Det er politikernes oppgave å legge til rette for et uteliv som begrenser fyll og bråk, gjennom klare og gode regler, kontroll og samarbeid med bransjen. Ungdomsorganisasjonen Juvente har i en rekke år gjennomført salgskontroller hos dagligvarebransjen for å avdekke om mindreårige får kjøpt alkohol. Resultatene er ned slående: åringer får kjøpt alkohol i mer enn hvert tredje forsøk. Igjen er det kommunens ansvar å følge med på at ansatte i butikker som selger alkohol får opplæring og at det er kontroll med salg. Debutalderen for alkoholbruk i Norge er i snitt 15 år, det vil si tre år under grensen for lovlig konsum. Fortsatt er det relativt få ungdommer som oppgir å ha prøvd hasj eller cannabis, men i enkelte deler av landet er det mer vanlig. Kommunene trenger gode forebyggingsstrategier, med kartlegging av situasjonen i eget nærmiljø, rusfrie tilbud til ungdom og god rusundervisning i skolen. Den jobben er det for mange kommuner som ikke gjør godt nok i dag. Kommunene har et stort ansvar og et stort mulighetsrom i forvaltningen av alkohol- og rusmiddelpolitikken. Dette notatet er rettet mot dem som mener at dette temaet bør settes på dagsorden i valgkampen, og mot dem som skal følge opp saksfeltet fra plasser i kommunestyret etter valget. Lykke til med det viktige arbeidet! Oslo, juni 15 Actis Rusfeltets samarbeidsorgan FAKSIMILE: Unge Høyres valgplakat som ble del i sosiale medier i juni

4 Hvilket ansvar har kommunen for alkoholpolitikken? SIDE 4 Staten bestemmer rammene for salg av alkohol gjennom alkoholloven. Men det er kommunene som er ansvarlige for forvaltningen av alkoholloven. De har stor frihet til å føre en lokalt tilpasset alkoholpolitikk innenfor rammene i alkoholloven. Kommunene skal for eksempel regulere skjenketider, sørge for kontroller og fornying av salgs- og skjenkebevillinger og regulere antall skjenkesteder. I tillegg har kommunen ansvar for generelt rusforebyggende arbeid. Alkohollovens bestemmelser Alkoholloven setter rammene for innføring og omsetning av alkohol i Norge. Lovens formål er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Dette skal være førende for kommunens forvaltning av alkoholloven. Økt tilgjengelighet = økt forbruk Alkohol er ingen vanlig vare. Alkohol har negative konsekvenser for den enkelte, samtidig som alkoholen ofte også medfører plager for tredjepart. Verdens helseorganisasjon (WHO) har rangert alkoholbruk som den nest viktigste risikofaktoren for tidlig død og tap av friske leveår i land med høy gjennomsnittsinntekt, slik som Norge. Sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning. WHO peker på tilgjengelighet som en av de tre viktigste faktorene, sammen med reklameforbud og pris, som begrenser alkoholforbruket og dermed skadeomfanget. Derfor er alkohol underlagt strenge reguleringer som begrenser tilgjengeligheten og dermed reduserer forbruket av alkohol. I Norge gir dette seg utslag blant annet i vinmonopol, alkoholavgifter, reklameforbud og salgsbegrensninger. Den norske restriktive alkoholpolitikken har stor og økende støtte i befolkningen: Tall fra en meningsmåling gjort av TNS Gallup på oppdrag fra Actis viser at 74 prosent av nordmenn vil ha vinmonopol også i fremtiden og mer enn 8 av 10 vil ha reklameforbud mot alkohol(aftenposten 2013). Dette understøttes av forskning gjort av SIRUS (Storvoll m.fl. 2014). Nordmenns alkoholforbruk har økt med 40 prosent de siste 20 årene, se figur 1.

5 Figur 1: Årlig omsetning av alkohol per innbygger over 15 år (SIRUS 2015): LITER Totalt Brennevin Vin Øl Frukt-drikk SIDE * ÅR 2013 Som det fremkommer av grafen, har det vært en nedgang i registrert omsetning de siste årene. Dessverre spises denne nedgangen i registerte omsetning i stor del opp av en økning i såkalt «uregistrert» omsetning det vil si alkoholsalg fra taxfree på ferjer og på norske flyplasser. Her er heller ikke avgiftsfritt salg av alkohol på fly, utenlandske flyplasser eller ferjer inkludert. I 2010 tilsvarte vinsalget gjennom taxfree på norske flyplasser 6,5 prosent av vinsalget i Norge. I 2013 hadde andelen økt til 8,8 prosent, og etter kvoteøkningen for ikke-røykere 1. juli 2014 økte andelen til hele 12,3 prosent (SIRUS 2015). Man må også ta hensyn til grensehandel. Grensehandelen med Sverige var nesten åtte ganger større i 2011 enn i 1995 målt i ren alkohol, økningen er størst for øl og vin (SIRUS 2014). I tillegg kommer også andelen alkohol som smugles. Sterk økning i skjenkebevillinger I løpet av de siste 30 årene er antallet kommunale skjenkebevillinger blitt tredoblet, (figur 2), selv om det ser ut til at antallet er stabilisert de siste årene. Antall kommuner som har gitt avslag på skjenkebevilling, varierer fra år til år. Hovedårsaken til at en søknad om skjenkebevilling avvises er at kravet om økonomisk vandel ikke er oppfylt. I 2013 var det ifølge SIRUS 28 kommuner som oppga at de hadde avslått søknader om skjenkebevilling. Antallet kommuner som opererer med skjenketak har også sunket. Det er få kommuner som opererer med et makstall for skjenkebevillinger. «Skjenketak kan vurderes dersom det i et område etableres for mange skjenkesteder»

6 Figur 2: Utviklingen i antall skjenkebevillinger (SIRUS 2015) SIDE Totalt Gruppe 3 høyst 60 vol% Gruppe 2 høyst 22 vol% Gruppe 1 høyst 4,7 vol% * Skjenketak Det er opp til kommunene å fastsette antallet bevillinger lokalt. Alkoholloven gir hjemmel for å sett et «skjenketak» altså beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Et eventuelt skjenketak må vurderes ut fra lokale forhold. Skjenketak kan vurderes dersom det i et området etableres for mange skjenkesteder, slik at konkurransen mellom dem blir tilspisset. I følge forskningsstiftelsen Fafos rapport om arbeidsforhold i utelivsbransjen (Trygstad m.fl. 2014) har et bortfall av skjenketak og lav terskel for å få bevilling ført til økt konkurranse i utelivsbransjen. En konsekvens av dette er økning i antall useriøse aktører. Flere kommuner med vinmonopol Ifølge Vinmonopolets årsberetning for 2014 bor 91 prosent av Norges befolkning i en kommune med vinmonopolbutikk. 96 prosent bor i en kommune med pol, eller mindre enn 30 kilometer fra et vinmonopol. I perioden åpnet Vinmonopolet omtrent 185 nye butikker. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på over 11 butikker per år. Tall fra Vinmonopolets årsberetning for 2014 viser en sterk vekst i antall kommuner med vinmonopol utsalg fra 1996 til 2014, (figur 3). Vinmonopolet lanserte i 2002 en nettløsning, som også bidrar til bedre tilgjengelighet for kundene. Nettløsningen gjør det mulig å bestille hjem varer fra Vinmonopolet over internett. Varene som bestilles kan ut leveres i en av butikkene, post i butikk, eller kjørt hjem. Vinmonopolet opplyser i sin årsberetning for 2014 at bestillinger fra deres nettbutikk har økt med over 30 prosent de siste tre årene.

7 Figur 3: Utvikling i antall kommuner med Vinmonopol SIDE * Også når det gjelder salg av alkohol i dagligvarebutikk, er det flere kommuner som har salgsbevillinger nå, sammenlignet med for 20 år siden: I 1980 hadde kun omtrent halvparten av landets kommuner salgsbevilling/ utsalgssteder for alkohol. I dag har alle kommuner mulighet til å selge alkohol i gruppe 1 (dvs. øl, cider, rusbrus). FAKSIMILE FRA VÅRT LAND 1. SEPTEMBER 2014: «Skjenking av mindreårige straffes slapt.» Salgs- og skjenkebevillinger: «Lett å få, lett å miste»? ordet Bli ikke sint på voldsmenn, misunn ikke dem som gjør urett! Som gresset visner de fort, som grønne vekster tørker de inn. Sal 37,1-2 mandag 1. september 2014 / uke 36 nr årgang kr. 12,- Kommunen har ansvar for å tildele salgs- og skjenkebevillinger og for å føre kontroll med at betingelsene som er knyttet til dem, overholdes. Et slagord for skjenkepolitikken har lenge vært at skjenkebevilling skal være «lett å få, lett å miste». Utviklingen har dessverre de siste årene gått mer i retning av «lett å få, vanskelig å miste». Tall fra SIRUS viser at det har oppstått et økende gap mellom avdekkede overtredelser og bevillingsinndragelser (Se Actis-notat 1: 2014). Begrunnelsene for hvorfor enkeltbrudd overses er mange, men ofte settes næringshensyn foran alkoholpolitiske hensyn. Dette svekker virkningen av kontrollsystemet og skaper store forskjeller fra kommune til kommune. Flere undersøkelser viser at alvorlige brudd på regelverket for skjenking og salg er utbredt. Overskjenking er vanlig. Ungdom får kjøpe alkohol får ikke ned innvandringen Storbritannias statsminister vurderer kontroversielle tiltak for å oppfylle valgløfter. Skulptur av Sankta Anna reagerer på helgenstatue Rassikringsarbeidere fra Tsjekkia er blitt bønnhørt av Statens vegvesen. Dette blir feil, mener stortingspolitiker. frp i kjent stil Kommentaren føyer seg logisk inn i Frps samfunnsanalyse, der troen på «snikislamisering» ligger og ulmer. Vårt Land om Frp-ers Facebook-støtte til løgnanklage mot Hadia Tajik Ekstreme islamister kan støtte seg på løsrevne tekster, men er i strid med tradisjonen når de dreper sivile, mener redaktørene av ny bok om religioners syn på krig Autoritært å berøve fattigfolk sjansen til å tjene penger på surrogati Filosof og surogatbarnpappa går mot forslag om et internasjonalt forbud. På kant med islam Mange norske utesteder tas for overskjenking og salg til mindreårige, men kommuner kvier seg for å straffe, viser ny rapport. Foto: Bård Bøe Den åpne moskeen på Grønland I 40 år har Islamic Cultural Centre henvendt seg til muslimer og til det norske storsamfunnet. Åpne moskeer som ICC forebygger radikalisering, roser islamforsker 6 Ber om ateist-vitser Kommuner våger ikke håndheve loven: Utvalget vitser om ateister og livssynshumanister er for skralt, synes redaktør Didrik Søderlind i tidsskriftet Humanist. Nå ber han Vårt Lands lesere om å sende ham sine favoritter. Skjenking av mindreårige straffes slapt Gjestehuset Lovisenberg Litt annerledes - litt hyggeligere Overnatting Møtelokaler Konferansepakker Konkurransedyktige priser, sentralt beliggende i rolige omgivelser. Gjestehuset Lovisenberg Lovisenberggt. 15a 0456 OSLO tlf: gjestehuset@lovisenberg.no Foto: NTB scanpix 4

8 SIDE 8 «Alkoholpolitiske hensyn skal veie inn i kommunestyrets vurderinger av skjenkebevillinger.» både i butikk og på utesteder. Likevel avdekker kontrollene få slike saker. Konsekvensene av overtredelsene rammer ofte en tredjepart: Naboer som forstyrres av bråk, nærmiljø som utsettes for hærverk og voldsepisoder, seriøse serveringssteder som får dårligere konkurransevilkår og kommunen, som til syvende og sist må rydde opp. Dette bør politikerne ha med seg i vurderingen når søknadene om salgs- og skjenkebevillingene skal behandles. Hva skal til for å få salgs- eller skjenkebevilling? Mens alkoholloven setter rammene for bevillingssystemet, er det kommunen som i all hovedsak gir bevilling for salg og skjenking av alkohol. Unntaket er statlige skjenkebevillinger hjemlet i alkoholloven (gjelder fly, tog, Forsvarets befalsmesser og skip). For å kunne skjenke alkohol på et utested, trenger man altså å få innvilget en bevilling fra kommunen. Bevillingen gis av kommunestyret, som skal innhente uttalelse fra politiet og sosialtjenesten, og ev. skatte- og avgiftsmyndigheter. Det forutsettes uklanderlig vandel i henhold til alkohollovgivningen og skatte- avgifts og regnskapslovgivningen. Forhold som er eldre enn 10 år skal ikke tas hensyn til. Alkoholpolitiske hensyn skal veie inn i kommunestyrets vurdering. Eksempler på vilkår kommunen kan sette: at styrer, stedfortreder og ansatte må delta på opplæring i Ansvarlig vertskap krav til aldersgrense krav til at skjenkestedet må ha vakter krav om spiseplikt at ansatte ikke må konsumere alkohol og/eller være påvirket av rusmidler i arbeidstiden at det etableres egne skjenkeområder hvor mindreårige ikke får tilgang Det kan også stilles vilkår om at stedet er godkjent av brannvernmyndighetene og/eller Mattilsynet. (Fra Helsedirektoratets veileder)

9 Kommunen har anledning til å sette vilkår for bevillingen til hvert enkelt salgs- og skjenkested. Disse vilkårene er forbehold som virker begrensende, med hensikt å fremme alkohollovens formål. Det kan også stilles egne vilkår knyttet til bevillinger for én enkelt anledning, f.eks. festivaler. For eksempler på vilkår, se tekstboks forrige side. Bevillingshaver/styrer har ansvar for at alt salg og skjenking skal foregå på en slik måte at alkohollovens formål blir ivaretatt. Bevillingshaver har også ansvar for at de ansatte har den nødvendige kompetansen, at de overholder alkoholloven, at det gjennomføres internopplæring jevnlig, og at nyansatte umiddelbart får nødvendig opplæring. Fafo-rapporten om utelivsbransjen (Trygstad m.fl 2014) viser at nær én av fire som jobber med alkoholskjenking ikke har fått den opplæringen de skal ha ifølge alkoholloven. Særlig gjelder dette de yngre. 40 prosent av de ansatte under 25 år har mangelfull opplæring. SIDE 9 Hva skal til for å miste salgs- eller skjenkebevilling? Kommunen skal kontrollere at skjenkingen foregår i henhold til lovgivningen. Kommunestyret kan, ifølge alkoholloven, inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for en kortere periode dersom vilkårene for skjenkebevillingen ikke oppfylles. Ett av grunnlagene for inndragning er at bevillingshaveren ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven. Inndragning kan bl.a. skje dersom skjenkingen skjer i strid med aldersbestemmelsene i alkohol loven. Etter alkoholloven kan det ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen FAKSIMILE FRA BERGENS TIDENDE 16. NOVEMBER 2014: Brudd på bevillingsvilkårene gir ikke alltid inndragelse. 10 // nyheter Bergens Tidende søndag 16. november 2014 Bergens Tidende søndag 16. november 2014 nyheter // 11 Illustrasjonsgrunnlag: scanpix, MIcrostock og jan M. lillebø, bergens tidende Bruce SpringSteen SLIPPER UNNA e Mens utestedene risikerer å miste skjenkebevillingen hvis de serverer folk for mye alkohol, slipper Bergen Live unna. Bergen Live har ingen skjenkebevilling å miste dave grohl, Foo FighterS per lindberg per.lindberg@bt.no anders haga illustrasjon endre m. lilletvedt På Bergenfest i fjor sommer vakler en kvinne ustø rundt på festivalområdet. Ikledd lysebrun skinnjakke, mørke jeans og høye, brune støvler, svaier og stiller seg opp foran toalettene. Her blir hun stående og Skjenkekontrollørene har på dette tidspunkt observert henne over lengre tid. De vurderer henne som åpenbart hun seg bort fra konsertscenen stresse med å åpne døren. beruset. En vakt blir tilkalt, og han viser henne bort fra området. Som vanlig praksis tilsier, sender Kontor for skjenkesaker et brev til Bergen Live, og ber Bergen Live bestrider ikke overskjenkingen. Kommunen om en uttalelse. konkluderer med at her har det skjedd et svært alvorlig brudd på regelverket, i grense land til at Bergen Live kan miste skjenke bevillingen sin. Det skjer imidlertid ikke. Fem prikker ilegges. tidligere har gjort seg skyldig i «Da bevillingshaver ikke grove brudd på alkohollovens bestemmelser, finner en ikke skjenkekontoret i sin konklu- å fremme sak om inndragning av skjenkebevillingen», skriver sjon. Gjentatte brudd At Bergen Live ikke har gjort seg skyldig i grove brudd på alkohollovens bestemmelser er en sannhet med modifika- BT har gjennomgått korre- og kommunen, samt de enkelte sakene som kommunen sjoner. spondansen mellom selskapet har opprettet mot dem, helt tilbake til Det viser flere brudd på alkoholloven, helt siden Foo Fighters-konserten i Året etter, under Bruce Springsteens men Bergen Live ba om et møte konserter, ble tre alvorlige brudd på alkoholloven meldt inn fra kontrollørene. Ingen prikker ble imidlertid delt ut, med skjenkekontoret. Konsertarrangøren ble enig med kommunen om å øke vaktholdet. Etter oppfordring fra nettopp Bergen kommune, har Bergen Live søkt om skjenkebevilling Hver bevilling har vært knyttet opp mot den enkelte for én konsert om gangen siden konserten. Som skjenkesjef Gro Gaarder selv forklarer det: Bergen Live har ingen permanent skjenkebevilling som vi kan inndra i en periode. Når fakta bergen live frank nes, bergen live n Bergen Live ble stiftet i Største eier er Live Events, der blant andre Frank Nes er med. Espen Galtung Døsvig har 40,9 prosent av aksjene i Bergen Live gjennom selskapet EGD Holding. Videre er Verdipapirfondet Holberg Norge, Bergen Telesystemer AS og Sparebanken Vest eiere i Bergen Live. n Bergen Live har fått en rekke verdens stjerner til Bergen de siste årene. Rolling Stones, Rihanna, Eagles og Iron Maiden er noen av dem. Siden 2009 har selskapet hatt 439 millioner kroner i inntekter, der det aller meste av pengene kommer fra billettsalg. De største konsertene har vært arrangert på Koengen i Bergen sentrum. arrangementet er over, er bevillingen historie. Bråket fortsetter Skjenkekontoret ønsker likevel å behandle Bergen Live så likt som andre skjenkesteder som mulig, brudd. Etter hvert år nulles imid- og det ilegges av og til prikker dersom det oppdages alvorlige lertid antall prikker ut, slik som for resten av skjenkeaktørene, og man starter på nytt. Men hadde skjenkekontoret gitt Bergen Live prikker etter Springsteen-konsertene, kunne situasjonen blitt vanskelig. Allerede to måneder senere, under Kurt Nilsens konsert på Bergenfest i august 2009, fikk Bergen Live fem prikker, for Åtte prikker medfører inndrag- grove brudd på bestemmelsene. ning. I kommunens arkiver ligger det en rekke lignende rapporter fra konsertene som har vært de senere årene, senest fra i vår, men har gått fint for seg. Bergen Live og gleder meg alle- politiet synes storkonsertene «Jeg takker for nok et godt gjennomført arrangement av rede til Rolling Stones kommer til Koengen», het det i politirapporten etter konserten med Rihanna i Burde behandle likt Ordningen Bergen Live har med kommunen, hvor de får møter med kommunen etter skjenkebrudd, vekker oppsikt i utelivsbransjen. Det er jo fantastisk. Det kan jeg også tenke meg, sier Steinar Aagesen, daglig leder ved ute- Han var i en årelang feide stedet Fincken Saken endte til slutt opp i sier at stemningen mellom ham med skjenkekontrollen, etter at de ville ta fra ham bevillingen i retten, hvor Aagesen vant. Han og skjenkekontrollen nå er utmerket». Aagesen presiserer at han ikke synes skjenkekontrol- Det er jo slik systemet len er for snille med Bergen Live. burde fungere, gjennom dialog. Problemet er at de er for strenge med andre. Frank Nes i Bergen Live er fornøyd med samarbeidet med Det har vært en prosess og vi har hatt en dialog med skjenke kontoret der vi har hatt kommunen. der vi begge har lært underveis, fokus på å finne gode løsninger. Gikk på nåler En av dem som ikke opplevde som behagelig, er Erik Berstad. Han drev Jacob s Apartement med bar og restaurant i Kong kontakten med skjenkekontoret Oscars gate i elleve år før han ga seg. Jeg gikk på nåler og fryktet alltid hva skjenkekontrollørene og mye penger som strømmet gjennom systemet, men veldig vanskelig å tjene penger på å drive restaurant. Det var flere grunner til at jeg ga meg. Byens skjenkekontroll var en av dem, Han synes at subjektive opplevelser i for stor grad ble hans innvendinger Vi mistet bevillingen i 2007 fordi mente vi serverte Min kollega hadde sjekket deres legitimasjon, men kontrollørene henvendte seg til dem. Da kunne finne. Det var mye arbeid sier han. skjenke kontrollørenes lagt til grunn, uten at ville ha betydning. skjenkekontrollørene alkohol til mindre årige. løp de fra stedet. Kan hende at de var under 18 år og at legitimasjonen var falsk, men dette fikk vi aldri vite fordi ungdommene stakk av, sier Berstad. Han mener det nærmest er umulig å drive pub i dag uten at noen av gjestene får for mye. Går du alle steder nøye etter i sømmene, finner du brudd på skjenkebestemmelsene. Til slutt finner du en som har fått for mye. Hvis kontrollørene er der da, er du ferdig. Jeg er glad jeg er ute av bransjen. Likhet for alle Erlend Horn (V) sitter i bystyrets helsekomité, og har engasjert seg i skjenkesaker. Han er klar på at det må være likhet for aktørene i Bergen. anledning til dette. Det må være liten, sier Horn, og påpeker at det Hvis Bergen Live får møte skjenkekontoret og diskutere forbedringer, må andre også få likhet, enten man er stor eller er viktig at alle aktørene dømmes etter de samme kriteriene i alkoholbestemmelsene. Han sier han aldri er blitt kontaktet av næringsdrivende i utelivsbransjen som har klaget på behandlingen de har fått. Det overrasker meg. Egentlig ønsker jeg at flere kontakter meg hvis de mener de ikke behandles skikkelig. Løyvet forsvinner Skjenkesjefen i Bergen medgir at bevillingen til Bergen Live er utfordrende, men mener de har tett oppfølging av selskapet. Bevillinger for en enkelt anledning eller til festivaler, konserter og andre arrangementer er utfordrende. Det vanlige reaksjonssystemet i form av prikker og inndragning er ikke velegnet, fordi bevillingen er borte når arrangementet avsluttes. Det skriver Gro Gaarder, leder for kontor for skjenkesaker i Bergen kommune i en e-post til BT. Hun ville ikke stille til intervju med BT i denne saken, men bekrefter via e-poster at oppfølgingen av Bergen Live skiller seg ut fra resten av utelivsaktørene. Hun sier de har lagt vekt på at Bergen Live skal følge alkoholloven på lik linje med andre. Dersom det har skjedd brudd på alkohollovens bestemmelser, blir det nesten alltid avholdt et møte med gjøres for å finne ut av hva bevillingshaver i ettertid. Det som skjedde på arrangementet og hva som kan forbedres til neste gang. Skjenkesjefen sier kommunen har anledning til å nekte å gi bevilling til en fremtidig konsert, som reaksjon på tidligere overtredel- Konfrontert med at flere aktører i bransjen mener det foregår en forskjellsbehandling, påpeker hun at de har anledning til å kontrollere ser. forskjellige steder på forskjellig måte. Alle er innenfor alkohol- rammer. lovens og forvaltningslovens Frank Nes i Bergen Livesyns kommunens skjenkekontor har vist forståelse for Det er en forskjell på å servere alkohol på en nattklubb med 300 gjester og en ker. Vi har også et utmerket samarbeid med politiet, sier Når det gjelder de tilfellene der det er avdekket åpenbart berusete publikummere har vi, som vanlig er i saker der man får kontoret, presentert våre argumenter for dem. Noen Bergen Live. konsert med mennes- Nes. tilleggs rapporter fra skjenke- ganger har vi blitt hørt, andre ganger ikke, legger han til. Nes understreker at verken han eller Bergen Live har Vaktholdet er blant annet styrket opp gjennom årene, og vi har bedre rutiner. Husk at vi har arrangert oppunder 70 konserter på Bergenhus Festning siden vi startet i Det ville vært litt trist om vi ikke hadde vært i stand til å forbedre bedt om spesialbehandling. rutiner og løsninger i løpet av den tiden, sier Nes.

10 SIDE 10 og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. Etter lovendringen om normerte regler for inndragning av bevilling er ulike brudd på alkoholloven vektet etter alvorlighet, og kontrollørene skal ilegge bevillingshaver prikker ved brudd. 12 prikker medfører inndragelse av bevilling. I praksis er ulike overtredelser, avhengig av grovhet og andre forhold, vektet med et visst antall prikker per avdekkede overtredelse. Ingen overtredelser gir umiddelbar inndragelse. De «mildeste» bruddene gir få prikker, mens for eksempel skjenking av mindreårige, som anses å være det groveste bruddet på alkoholloven, gir flest prikker (8 prikker). Opptjeningsperioden er på to år, så eventuelle prikker slettes etter perioden. Våren 2015 vedtok Stortinget å innføre nasjonale regler for inndragning av bevilling (prikkesystemet). Når disse trer i kraft (planlagt fra 1. januar 2016), er det grunn til å frykte at det enkelte steder vil bli enda vanskeligere å ta fra (planlagt fra 1. januar 2016) vil det enkelte steder bli enda vanskeligere å ta fra et skjenkested bevillingen ved lovbrudd. Eksempelvis må en, etter det nye regelverket, bli tatt for overskjenking tre ganger i løpet av en toårsperiode, for å risikere inndragning av bevillingen. Per i dag har mange kommuner regler hvor bevillingen blir inndratt etter én slik overtredelse. Resultater fra Juventes skjenkekontroll I løpet av annet halvår 2014 kontrollerte Juventes mindreårige kontrollører 902 butikker rundt om i hele landet. 331 av butikkene (37 prosent) solgte alkohol til ungdommene. Til sammen ble det solgt alkohol i 407 av 1341 forsøk. Juventes råd til kommuner som vil redusere salget av alkohol til mindreårige, er at det må gjennomføres flere og bedre kontroller av butikkene og at salgsbevillingene faktisk inndras når loven brytes.

11 1 av 3 dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige Ungdataundersøkelsen for 2014 viser at 14 prosent av ungdomsskole elevene og 56 prosent av elevene på videregående skole har drukket seg beruset i løpet av de siste 12 månedene. Det forteller noe om tilgjengelighet for alkohol for en gruppe som i hovedsak er mindreårige. Samtidig viser tall fra ungdomsorganisasjonen Juventes årlige «skjenkekontroll», hvor mindreårige tester om det er mulig å kjøpe alkohol, at 37 prosent av butikkene solgte alkohol til mindreårige i 2014 (se skjenkekontrollen.no). Salg av alkohol til mindreårige er ulovlig i henhold til alkoholloven, og anses som et alvorlig brudd på alkoholloven. Årsakene er mange, men vi vet at det er en sterk kobling mellom debutalder og skadelig rusbruk senere i livet. De som starter å drikke alkohol tidlig, har en tendens til å ha et høyere alkoholforbruk som voksne. Psykiateren Jakob Ulrichsen viser i Magasinet Rus (2011) til studier som viser at unge hjerner er spesielt utsatt for skader som følge av alkoholbruk, fordi frontallappene ikke er ferdig utviklet før i 20-årsalderen. I tillegg er ungdom sårbare når det gjelder mer indirekte skader av rusbruk, som vold, skader, uønsket seksuell oppmerksomhet, ulykker, voldtekt og andre ubehagelige opplevelser (Pape og Rossow 2007). De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 prosent mot 33 prosent av de eldre), gjort hærverk (38 prosent mot 27 prosent) og skadet seg med vilje (32 prosent mot 25 prosent) enn de eldre. Salg av alkohol til mindreårige er utbredt. Likevel oppdages dette sjelden i kontroll. Altfor ofte velger lokalpolitikere å ta lett på bruddet av hensyn til butikken eller utestedet. SIDE 11 Berusede folk får kjøpt alkohol i prosent av forsøkene Undersøkelser SIRUS (Buvik og Baklien 2012) har gjort, der skuespillere er brukt for å framstille fulle folk på byen i Oslo sentrum, viser at synlig berusede mennesker fikk kjøpt alkohol i prosent av tilfellene. Når man så sammen - likner med resultatene fra de vel 5000 skjenkekontrollene som ble gjennomført i Oslo samme år, ble det rapportert om overskjenking i kun 2 prosent av kontrollene. En tilsvarende, nyere undersøkelse ble gjort i Trondheim og Kristiansand, hvor det ble servert alkohol til åpenbart berusede personer i henholdsvis 84 og 80 prosent av tilfellene (Buvik 2015). Dette viser at overskjenking er relativt vanlig ved skjenkesteder i norske byer.

12 8 av 10 voldstilfeller er rusrelaterte SIDE 12 Nestor i norsk kriminologi, Nils Christie, har uttalt at «volden i Norge drypper av alkohol» (Bergens Tidende 2014). Helsedirektoratet (2014) har beregnet at nær 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Av pasienter med voldsskader som ble behandlet ved legevaktene i Oslo og Bergen i løpet av ett år, var henholdsvis 64 og 69 prosent alkoholpåvirket under voldsepisoden. Studier på befolkningsnivå viser at mer drikking fører til mer vold, og mindre drikking til mindre vold (Room og Rossow 2001). Det er også påvist en sammenheng mellom drikkemønster og vold: Sannsynligheten for voldsutøvelse øker med øke de alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens. Noen flere menn enn kvinner rammes av vold (59 prosent menn, 41 prosent kvinner). De andre formene for plaging/skading nevnt nedenfor rammer flere kvinner enn menn. Tall fra Kripos (2013 og 2014) viser at festrelaterte voldtekter utgjør den største andelen av anmeldte voldtekter (40 prosent). Rus påvirkning karakteriserer en betydelig andel av voldtektene, og rundt halvparten av voldtektsforbryterne er ruset. 36 prosent føler seg utrygge i sentrum på kveldstid En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet (2014) viser at 36 prosent av befolkningen føler det er utrygt å oppholde seg i sentrum på kveldstid i helgene i sin hjemkommune. Vold og bråk følger ofte alkoholskjenkingen. En hovedgrunn til å begrense alkoholforbruket er derfor hensynet til andre. Hvor mange plages av andres alkoholbruk? Vi har ikke forskning som gir nøyaktige tall for hver enkelt kommune. Imidlertid kan en landsdekkende studie fra SIRUS gi et inntrykk av hvor omfattende problemet er. Dersom kommunene følger landsgjennomsnittet, vil antall voksne som plages av andres fylleatferd i løpet av ett år være slik (se neste side):

13 Antall voksne i kommunen Plaget på offentlig sted Plaget på privat sted Fysisk skadet Ødelagt klær eller liknende Utskjelt Vært redd Blitt holdt våken Minst én av de nevnte KILDE: ROSSOW OG HAUGE (2004)/HANS OLAV FEKJÆR SIDE 13 Hvordan påvirker skjenketider bråk og vold på byen? Små endringer i skjenketiden er forbundet med en signifikant nedgang i utelivsvolden. Innskrenkning av skjenketiden er derfor et svært effektivt tiltak for å redusere vold og utrygghet. Mange kommuner har valgt å redusere skjenketidene i forhold til den maksimale skjenketiden for å redusere utelivsvolden. Effekten har vært merkbar. Sammenhengen mellom skjenketider og vold er grundig dokumentert i både internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 største by - kommunene i Norge i perioden viser at én times innskrenking av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 19 tilfeller per innbyggere (Rossow og Nordström 2011). Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum. Trondheim kommune reduserte skjenketiden til klokken i 2008 og opplevde at antall voldssaker er redusert med nær 70 prosent i timen mellom klokken og (Adresseavisen 2012). Det er Sør-Trøndelag politidistrikt som har gjennomført analysen. De finner også at antallet legemssaker (fysisk vold) fra året før, sammenliknet med året etter innskrenkingen av skjenketiden, ble redusert med 33,7 prosent. Analyser av data helt tilbake til 2005 finner heller ikke belegg for at volden har forskjøvet seg, hverken i tid eller sted.

14 SIDE 14 Dette gjenspeiler erfaringene fra flere kommuner som har innskrenket skjenketiden: Det er ikke slik at innskrenkingen flytter fyll og vold ut fra sentrum og til ulike nachspiel, den reduseres faktisk markant. En Fafo-rapport (Trygstad m.fl. 2014) viser også til et eksempel hvor kommunen i en norsk småby samarbeider med de lokale serveringsstedene om normer for åpningstid, skjenking og aldersgrenser. Erfaringen fra dette var bedre resultat på bunnlinja og mindre bråk og vold etter at de stengte tidligere. Undersøkelse om skjenketid En undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis (2015) viser følgende holdninger til skjenketider i den norske befolkningen: 62 prosent vil ha skjenkestopp klokken eller tidligere 19 prosent vil ha skjenkestopp klokken prosent mener at det ikke bør være åpningsbegrensninger i det hele tatt. For få brudd på alkoholloven avdekkes av kontroller «Det er tilsynelatende lett å få servering selv om man er tydelig beruset.» Flere undersøkelser viser at alvorlige regelbrudd er utbredt, overskjenking er vanlig, og ungdom får kjøpe alkohol både i butikk og på utesteder. Likevel avdekker kontrollene få slike saker. Tall fra SIRUS viser at når det avdekkes alvorlige brudd, så følges det ofte ikke opp med sanksjoner. Gapet mellom avdekkede overtredelser og bevillingsinndragelser øker. Studier fra SIRUS (Buvik og Baklien 2012) viser også at det tilsynelatende er lett å få servering selv om man er tydelig beruset (80 90 prosent av tilfellene). Sammenlikner man den utbredte overskjenkingen med rapporterte overtredelser i den kommunale skjenkekontrollen, er det tydelig at skjenkekontrollen ikke i stor nok grad fanger opp slike brudd på alkoholloven. Det samme gjelder for salg til mindreårige. Ifølge SIRUS kartlegging av avdekkede overtredelser i kommunale kontroller, var det i 2013 kun rapportert syv salg til mindreårige på landsbasis. Ut fra erfaringene fra Juventes prosjekt, hvor 37 prosent av butikkene solgte alkohol til mindre - årige, er det grunn til å tro at det i for liten grad gjøres kommunale kontroller av butikkenes salgspraksis overfor mindreårige. Ulike deler av uteliv- og alkoholindustrien gir klare signaler om at det som skal til for at flere skal følge reglene, er at flere tas. Slik statueres det eksempler ved at bevillinger inndras fra butikk eller utested. Økt grad av kontroll for å avdekke brudd er derfor et viktig insentiv for ansvarlig alkoholsalg, også sett fra bransjens ståsted.

15 Mangel på reaksjoner bidrar til et useriøst uteliv Erfaringen fra mange kommuners praktisering av alkoholloven, er at næringshensyn settes foran hensyn til folks trygghet og trivsel. I tillegg fungerer ikke kontrollsystemet slik det skal. Konsekvensene av dette er at kontrollinstituttet svekkes, og at det blir vanskeligere å luke ut de useriøse aktørene i utelivsbransjen. Målet med å innføre strengere kontrollrutiner for utelivsnæringen er å skape et tryggere uteliv og begrense alkoholrelaterte skader både for den enkelte og tredjepart. Strengere skjenkekontroller gjør det lettere å være seriøs i bransjen, og vanskeligere å være useriøs. Dersom kommunene håndhever alkoholloven konsekvent, sikrer det forutsigbarhet og trygge vilkår for bransjen. Slik oppnår vi et trygt uteliv og en mer seriøs serveringsbransje. Strengere skjenkekontroller og næringsinteresser behøver ikke å gå på bekostning av hverandre: Erfaringer fra tryggere utelivsprosjektet «STAD» i Stockholm viste at skjenkestedene faktisk økte inntjeningen etter prosjektets start. Mindre fyll og bråk gjør at flere synes det er hyggelig å være ute, og flere ble dermed ute lengre. Samtidig ble vold, overskjenking og skjenking til mindreårige redusert. Alle parter vil tjene på å samarbeide om en mer ansvarlig skjenkepolitikk. SIDE 15 SALUTT-prosjektet i Oslo Det er flere kommuner som har iverksatt egne prosjekter for å gjøre en større innsats når det gjelder forebyggende arbeid i utelivet. SALUTT-prosjektet i Oslo er et eksempel på det. Salutt bygger på tre grunnpilarer: kursing og kompetanseheving, dialog, samt styrket tilsyn og kontroll. SIRUS har evaluert prosjektet, og finner at den delen som går på samarbeid og dialog fungerer bra. Et formalisert samarbeid mellom politi, bransje og kommune er et av de tiltakene som trekkes frem som positive. Det er likevel viktig at dialogbaserte tiltak ikke går på bekostning av behovet for styrket kontroll og sanksjonering av overtredelser. «Næringshensyn settes foran hensyn til folks helse og trivsel.»

16 SIDE 16 Hvordan kan kommunene bidra til å skape et trygt uteliv? Eksempler på effektive tiltak fra kommunens side for å bidra til et tryggere uteliv, kan være: Bedre skjenkekontroll: Forbedring av rutiner for skjenkekontroll med fokus på et lengre tidsperspektiv tilstedeværelse over tid i stedet for stikkprøver, samordning av tilsyn (f.eks. også brannforskrifter, rømningsveier etc.). Vilkår ved bevilling: Det kan knyttes vilkår til skjenkebevillingen for å fremme alkohollovens formål. Kurs for alle ansatte ved skjenkestedet i ansvarlig alkoholhåndtering er eksempel på et slikt krav. Bedre opplæring: Skjenkekontrollører bør kurses grundig i alkoholloven. Ferske kontrollører bør få oppfølging etter en viss praksisperiode, for å sikre riktig forståelse og trygge den enkelte kontrolløren i rollen. Mer samarbeid: Etablere et formalisert samarbeid mellom bransje, politi og kommune for å lette dialogen om utfordringer og gode løsninger. Det bør være faste og regelmessige møtepunkter. Veiledning: I tillegg til kontrolør-rollen bør kommunen påta seg en aktiv rolle som veileder for bevillingshaverne Åpenhet: Transparens i kontrollvirksomheten. For å sikre at skjenkekontrollene fordeles hensiktsmessig, og for å opprettholde tilliten fra bransjen, bør kommunen jevnlig offentliggjøre hvor mange kontroller som er gjennomført og fordelingen av dem mellom bevillingshaverne. Mer politi: Sørge for mer politi i utelivet. Ordensvakter må få politistøtte på nattestid. Politiet bør bruke anledningen til å bortvise uroelementer i korte eller lengre perioder, slik politiet har hjemmel for å gjøre. Men utesteder skal heller ikke tillates å drive på en måte som krever stadig politistøtte. Kommunens ansvar for rusbehandling «Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, også for personer med rusproblemer.» Kommunenes ansvar på rusfeltet strekker seg fra forebygging og forvaltning av alkoholpolitikken til behandling i samråd med spesialisthelsetjenesten, til rehabilitering og oppfølging av rusavhengige som kommer ut fra behandling. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer kommunenes lovpålagte oppgaver, som er at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret omfatter også personer med rusmiddelproblemer. Etter samhandlingsreformen som ble iverksatt i 2012, fikk kommunene et utvidet ansvar for helse- og omsorgstjenestetilbudet. Reformen legger føringer for at kommunene og spesialisthelsetjenesten i større grad skal samarbeide, og slik kunne tilby koordinerte tjenester. Kommunene har ansvaret for oppfølging av personer i behandling, fastlegene og sosialtjenesten har ansvar for å henvise til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Kommunenes oppgaver når det gjelder rusavhengige i behandling, strekker seg fra veiledning og rådgivning, til arbeid med og oppfølging av individuell plan, boligsosialt arbeid og oppsøkende arbeid.

17 Lite tilfredsstillende tilbud om ettervern Etter at ruspasienter er skrevet ut av behandling, er det kommunens ansvar å følge opp ettervernet og integrere tidligere rusmisbrukere inn i samfunnet igjen. Å opparbeide seg et positivt nettverk og tilknytning til sosiale miljøer er en viktig del av tilfriskningsprosessen for en tidligere rusavhengig. Mange må lære seg å mestre hverdagen på nytt. Det er avgjørende at kommunen har gode aktivitets- og boligsosiale tilbud for rusavhengige. Arbeidstrening, utdanning og inkluderende sosiale tilbud er også viktige tiltak for re-integrering av rusavhengige. I Kunnskapssenterets nasjonale undersøkelse om pasienterfaringer med rusbehandling, kommer det tydelig frem at ettervernet og oppfølging etter utskrivning fra rusbehandling er for dårlig (Haugum m.fl 2013). Hele 88 prosent svarer at de i større eller mindre grad ikke er fornøyd med tilbudet om oppfølging/ettervern etter utskrivning. Halvparten (48 prosent) svarer at de «ikke i det hele tatt» synes ettervernet var tilfredsstillende (figur 4). SIDE 17 Figur 4: Nasjonale resultater på spørsmål om hvorvidt pasienter som tidligere var innlagt ved rusinstitusjon, er fornøyd med tilbud om oppfølging/ ettervern etter utskriving (Haugum m.fl 2013) Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er nødvendig for å tilby de rusavhengige et helhetlig rehabiliteringstilbud som er tilpasset deres behov. Kommunen har ansvar for det grunnleggende helsetilbudet, mens spesialisthelsetjenesten skal understøtte de kommunale tjenestene. Etter Stortingsmelding 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» blir det etter tidligst 1. januar 2017 innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare ruspasienter fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Det innebærer at kommunen i enda større grad forpliktes til å ta imot ferdigbehandlede ruspasienter. Over 6000 personer i Norge er bostedsløse, flesteparten av disse er rusavhengige (Dyb m.fl. 2013). Boligsosiale tilbud er helt grunnleggende. Uten bolig er det vanskelig å bygge seg opp et normalt liv, og bolig er en viktig suksessfaktor for vellykket og effektiv behandling. Kommunens ansvar er

18 SIDE 18 «Uten bolig er det vanskelig å bygge seg opp et normalt liv.» både å fremskaffe og tildele boligene, men det er også viktig å følge opp med tiltak og tjenester. Personer med rusproblemer har behov for bistand til å mestre egen bo- og livssituasjon. I tillegg ligger det under kommunens ansvarsområde å arbeide aktivt for å redusere utkastelser og begrense bruken av midlertidige botilbud (for mer, se Helsedirektoratets veileder for lokalt psykisk helse- og rusarbeid). Det er et mål at flest mulig skal komme seg i arbeid etter avsluttet behandling. Kommunen må derfor stille opp med tiltak og tjenester for å få rusavhengige inn i arbeid/fullføre utdanning/ i arbeidstrening. Flere har også behov for hjelp til å mestre utfordringer med personlig økonomi, og har spesielle behov når det gjelder somatisk helsetilbud (f.eks. tannhelse). Kommunen bør stille opp med tiltak og tilpassende tjenester på alle disse feltene. Rusmiddelproblematikk og psykisk helse bør sees i sammenheng. Stadig flere kommuner velger å organisere disse tjenestene i samme enhet. Rusavhengige som er i LAR eller annet behandlingsforløp, ev. etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), har ofte behov for tett psykologisk oppfølging. Barn av rusmisbrukere, eller barn som er pårørende, skal ivaretas på en best mulig måte slik at barnets behov blir møtt under hele behandlingsprosessen. Dette må kommunen og spesialisthelsetjenesten sørge for i fellesskap. 1 av 10 unge sliter med spillproblemer I rapporten «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2013» (Pallesen m.fl. 2014) ble omfanget av dataspilling og problemer knyttet til slikt spill kartlagt. Av nesten spurte, bekreftet 37 prosent at de hadde spilt dataspill i løpet av siste halvår. Dataspilling er mest utbredt i yngre aldersgrupper. Totalt er 3 prosent problemdataspillere, mens 3 av 1000 (3 promille) ansees som avhengige av dataspill. Men andelen er som allerede nevnt høyere i lavere aldersgrupper: år: 11 prosent problemspillere/avhengige år: 4,1 prosent problemspiller/avhengige. En annen studie av Mentzoni gjengitt i Bergensavisen (2015) viser at over 15 prosent av spillerne i alderen 16 til 21 år har et problematisk forhold til dataspill. Studien viser også en sammenheng mellom problemspilling, angst og depresjon: problemspillerne har et høyere nivå av angst, depresjon samt lavere tilfredshet med livet sammenliknet med dem som ikke spiller. En omfattende undersøkelse gjort av Universitetet i Bergen på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet i fjor viste at over nordmenn har problematisk spilleatferd når det gjelder pengespill. I denne befolkningsundersøkelsen (Pallesen m.fl 2014) vises det til at 7,8 prosent av befolkningen ble kategorisert som lavrisikospillere, 2,4 prosent som moderat risikospillere og 0,6 prosent som problemspillere.

19 Det er behov for å øke kompetansen om spillavhengighet i kommunehelsetjenesten spesielt hos helsesøstre og helsestasjoner for å sørge for tidlig innsats mot unge. Det finnes også gode fjernbaserte behandlingstilbud, som kommunehelsetjenesten bør kjenne til. Et eksempel er lavterskeltiltaket spillbehandling.no for spillavhengighet. Det vurderes nå å utvide tilbudet med et eget behandlingsopplegg for dataspillavhengighet. SIDE 19 Spillbehandling.no Spillbehandling.no er et fjernbasert behandlingstilbud for spilleavhengige. Behandlingen består av et tre-måneders program bestående av skriftlige arbeidsoppgaver og ukentlige telefonsamtaler. Egeninnsats og motivasjon vektlegges, og den enkeltes målsetting er utgangspunktet for endringsprosessen. Tilbudet er rettet mot pengespillproblematikk, og det er 18-års aldersgrense for å delta. Sykehuset Innlandet HF står bak tilbudet. Økende bruk av dopingmidler blant unge Kommunen bør også iverksette tiltak mot aktuelle miljøer for å forebygge bruk av doping, gjerne i tett samarbeid med Antidoping Norge, politiet og idrettslag. Treningssentre kan være en arena for rekruttering til bruk og for omsetting av dopingmidler, derfor er det viktig å inkludere treningssentre aktivt i det forebyggende arbeidet. Det er knyttet stor usikkerhet til utbredelsen av bruk av doping. Antidoping Norge viser til undersøkelser som anslår at 2,4 prosent av befolkningen har brukt doping, altså om lag personer i Norge (Sagoe m.fl. 2015). Ifølge Ungdata svarer prosent av unge at de kjenner én eller flere som bruker. Tradisjonelt har doping vært mest utbredt blant gutter og unge menn, men Dopingtelefonen, en forebyggingsog opplysningstjeneste om doping, har de siste årene rapportert om økt bruk også blant jenter og unge kvinner. Dette er jenter som vil bygge opp kroppen sin, men også jenter som bruker dopingmidler for å slanke seg. En undersøkelse gjort av Uteseksjonen i Stavanger kommune (Meland og Hoff 2012) av bruken av anabole androgene midler blant gutter i alderen år i kommunen, viste at: Rundt 3 prosent av guttene har brukt dopingmidler prosent bruker på store treningssentre prosent bruker på treningssentre med lite tilsyn. Representanter fra hjelpeinstanser kjenner lite til bruk, har truffet få brukere og har lite kunnskap om dopingmidler. BROSJYRE: Antidoping Norge

20 SIDE 20 Eksempler på kommunale tiltak for å forebygge dopingbruk: Alle ansatte på treningssentrene skal gjennomgå og bestå en kunnskapstest som leder til et godkjent kunnskapsdiplom Alle ansatte skal undertegne en erklæring som uttrykker den ansattes egenholdning til bruk av dopingmidler. Dette er også et krav for medlemmer som trener på senteret. Eier og antidopingansvarlig (minst) på hvert senter skal gjennomgå kurs i samtale med medlemmer. Eier og antidopingansvarlig på senteret skal ha deltatt på et møte med politiet, Antidoping Norge og lege hvor rutiner for samarbeidet gjennomgås i detalj. Rent senter-programmet og Ren skole Antidoping Norge samarbeider med over 400 treningssentre i Norge gjennom Rent Senter-programmet. For å markedsføre seg som et Rent Senter må treningssentrene gjennom en sertifiseringsprosess som bl.a. innebærer innføring av nulltoleranse for bruk av doping, opplæring av de ansatte og informasjonsarbeid overfor medlemmene. Les mer her: Antidoping Norge har også utviklet et undervisningsopplegg spesielt for videregående skole, «Ren Skole». Ren Skole belyser blant annet dopingregler, helsekonsekvenser ved bruk av doping, dopingens historie og det å være en rollemodell og verdiformidler. Ren Skole bygger på e-læringsprogrammet Ren Utøver som brukes av idrettsutøvere og organisasjoner over hele verden. I forbindelse med Ren Skole er det utarbeidet undervisningsplaner for idrettsfag, treningslære og kroppsøvingsfaget. 1 av 3 mener det drikkes for mye i arbeidslivet En stadig større andel av nordmenns alkoholforbruk skjer i gråsonen mellom arbeid og fritid (Frøyland 2014), og arbeidslivet har blitt en av våre viktigste arenaer for drikking. I en undersøkelse utført av TNS Gallup ppå vegne av Actis, Av-og-til og Akan kompetansesenter kommer det fram at 1 av 3 synes at det drikkes for mye i jobbsammenheng. Det økte alkoholpresset kan medføre negative konsekvenser på arbeidsmiljøet ved at det skaper drikkepress, kan virke ekskluderende og skape ugreie situasjoner.