Kjø bransjen 2. Hampshire-produsent og Norsvin-leder på grensen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 2. Hampshire-produsent og Norsvin-leder på grensen"

Transkript

1 Kjø bransjen F Skittentrekk skaper irritasjon MatBørsen med nytt ferdigmatkonsept På slakteri i Mexico En smak av NEF-dagene Hampshire-produsent og Norsvin-leder på grensen

2

3 innhold nyheter Advarsel mot defekte bisonpaller Sterkt fjorår for Ådne Espeland AS Kuraas i Narvik fortsetter framgangen Dyrebil veltet og griser døde Tollsatsen for lammekjøtt settes ned Positiv kampanje for Hampshire-sæd Solid 2008-resultat for Svindland AS Nytt slakteri etablert på Helgeland Svakt 2008-resultat for Nortura Klart for saueklipping på slaktelinja Økt storfeslakting i 2008 Uttak til NM i kjøttfag i full gang Nortura planlegger overnattingsfjøs i nord Slakterisamarbeidet i Trøndelag godkjent reportasjer Skittentrekk irriterer produsenter Slakterier under lupen i nasjonal tilsynskampanje Påfyll og inspirasjon i Stavanger MatBørsen lanserer ferdigmat for NorgesGruppen Månedens produsent utland: På slakteribesøk i Mexico Kjøttbransjen på NEF-dagene og Smak 09 ABC med frisk satsing fast stoff Leder Gjestekommentaren Verdt å vite Jushjørnet Produktnytt Litt om mangt forsiden: Arne og Tone Krog på Ørje leverer årlig 1700 slaktegris til Furuseth AS (foto: per a. sleipnes) Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen AS annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Snillisme og skittentrekk Er noen slakterier her i landet for «snille» i forhold til sine produsenter når det gjelder å trekke i oppgjørspris for skitne slaktedyr? Mye kan tyde på det etter at det nå synes klart at trekkbeløpene varierer stort fra det ene slakteriet til det andre og det innenfor samme region av landet. I en artikkel inne i bladet tar slaktemesteren ved Furuseth AS et aldri så lite oppgjør med kollegaer i slakteribransjen som opererer med langt lavere trekkbeløp i gjennomsnitt pr. mottatt slaktedyr enn hva Furuseth gjør. Hans motiv får å ta bladet fra munnen er enkelt: Dal-slakteriet mister produsenter som mener dette slakteriet er for strenge i sin håndtering av regelverket på dette området. Betyr det at ordningen rett og slett virker konkurransevridende? Og er det sånn at noen slakterier ikke innser viktigheten av en lik praktisering av regelverket på dette felt? Spørsmålene er flere, og de er ikke helt enkle å svare presist på. Men det som synes klart er at det må en aldri så liten holdningsendring til på dette felt. Norsk kjøttbransje har de siste årene gjennomført flere tiltak for å redusere antallet skitne dyr som leveres til slakteriene. I 2006 og 2007 ble det gjennomført informasjonstiltak rettet mot henholdsvis storfebønder og småfebønder om hvordan disse skulle holde dyra rene. I tillegg ble det også informert på slakteriene. Totalt kostet skitne slaktedyr norske bønder ca 6, 9 millioner kroner i Det er selvsagt en hel del penger, men høye trekksatser er trolig den eneste måten å komme dette problemet til livs. Da blir det meningsløst om noen aktører ikke er pliktoppfyllende og gjør det man er blitt enige om. Høsten 2007 innførte kjøttbransjen egne strenge retningslinjer for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau. Hovedprinsippet i retningslinjen er å holde det kjøttet som i rå tilstand antas å ha en redusert hygienisk kvalitet atskilt fra ordinær vare. Det vil si en todelt varestrøm. Den mulige helsemessige risikoen reduseres ved varmebehandling eller andre tilvarende bakteriedrepende metoder. Jeg tror det er bred tilslutning til den kurs man har valgt å følge når det gjelder reaksjoner på skitne slaktedyr. Slike dyr er Det blir meningsløst om noen aktører ikke er pliktoppfyllende og gjør det man er blitt enige om. en reell trussel mot mattryggheten og det skaper dessuten betydelige praktiske problemer for slakteriene i den daglige slaktehåndteringen. Oppfølgningen av trekksystemet for levering av skitne dyr til slakteriene er blitt jevnlig forbedret, og det bidrar til at andelen dyr med trekk øker. 4,5 prosent av alle storfe fikk trekk i ,29 prosent av alle småfe. Mye av økningen i trekkbeløpene vi har sett de siste årene skyldes at slakteriene er blitt flinkere til å bedømme hvilke dyr som er for skitne og derfor skal trekkes. Mye tyder dessuten på at antallet trekk øker rett etter opplæringskursene som Animalia driver. Derfor er det viktig at informasjon og skolering på dette felt går sin gang. Det er eneste vei mot målet som må være reell nedgang i mengden skitne slaktedyr. Det må være slik at bonden føler han tjener penger på å levere rene slaktedyr. Men da må ordningen praktiseres på en samvittighetsfull og ensartet måte. organisasjonsansvarlig Endre Myhr mobiltelefon: trygg mat sjef Rolf Aass mobiltelefon: seniorkonsulent Per Magnus Breen mobiltelefon: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo tlf: / fax: kommunikasjonsleder Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: regnskap- og økonomiansvarlig Judith Granli mobiltelefon: administrasjonskonsulent Randi Spidsberg mobiltelefon: konst. administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: fagsjef klf-svin Karl Kristian Kongsted mobiltelefon:

5

6 gjestekommentaren Fornying av kjøttkontrollen Av Kristina Landsverk, adm. direktør i Mattilsynet Vi har i mange år snakket om fornying av kjøttkontrollen. Både myndighetene og bransjen har vært opptatt av dette. Det er lett å være pessimist når man arbeider med endringer i kjøttkontrollen, men jeg velger å være optimist og vil sitere Piet Heins Troen og håbet. «Pessimistene er dog de reneste tåber de tror på det modsatte af, hva de håber. Neij, de optimister som livet beror på, er dem, som tør håbe på noget, de tror på.» Vi regner med at det er rett før hygienepakken skal innføres som norsk regelverk. Den skal erstatte mye av det regelverket vi har hatt på kjøttområdet fram til nå, og dette medfører en stor omlegging som berører flere viktige forhold. Bransjens eget ansvar for å etterleve regelverket tydeliggjøres ytterligere. Her vil jeg gi ros til kjøttbransjen som i kjølvannet av E. coli-saken har tatt viktige grep og pålagt seg selv rutiner som går lenger enn det nåværende offentlige regelverket krever. Det gjelder blant annet strengere krav til rene slaktedyr, fokus på slaktehygiene og todelt varestrøm. I det nye regelverket oppfordres bransjen til å utarbeide retningslinjer for god hygienepraksis og for anvendelse av HACCPprinsippene. Her har bransjen allerede kommet langt. Det kommer et nytt og omfattende krav om at opplysninger fra næringsmiddelkjeden skal følge slaktedyrene («matkjedeinformasjon»). EU har tatt sikte på å innføre dette kravet trinnvis over flere år. Et system med matkjedeinformasjon er en forutsetning for å kunne foreta omlegginger av båndkontrollen, noe det er behov for. Mattilsynet innfører for tiden et elektronisk tilsynssystem (MATS). I utviklingen av dette systemet har vi fokus på å legge til rette for å gjøre matkjedeinformasjon tilgjengelig. Her samarbeider vi med bransjen.. Kjøttkontrollens undersøkelse av slaktesvin (båndkontrollen) kan legges om til en ren visuell kontroll. Det vil si at kontrollpersonalet ikke lenger skal bruke kniv og hender rutinemessig ved undersøkelsen av slaktet, men bare ved behov. Åpning for at de slakteriansatte i større grad enn før kan involveres i kjøttkontrollens prøvetakinger og undersøkelser (det vil si delta i eller overta en del praktiske oppgaver). Siden risiko for å få trikiner i seg gjennom kjøttet er forskjellig i Europa, er det muligheter for å innføre lettelser i den tradisjonelle trikinkontrollen enkelte steder. Men det kreves omfattende undersøkelser og redegjørelser for å kunne dokumentere smitterisiko før en kan foreta forandringer i den nåværende kontrollen. Mattilsynet har begynt på dette arbeidet. Den nåværende nødslaktordningen blir innsnevret. Det betyr at noen dyr ikke lenger vil kunne leveres til slakteri, og i stedet må de avlives og sendes til destruksjon. Det er viktig å få på plass ordninger som ivaretar godt dyrevern i disse tilfellene. I det nye regelverket oppfordres bransjen til å utarbeide retningslinjer for god hygienepraksis og for anvendelse av HACCP-prinsippene. 4

7 nyheter Defekte bisonpaller oppdaget Ikke tukle med eller foreta reparasjoner av Bisonpaller/ Grindpaller. Det er beskjeden Erik Sand i Nortura gir bedrifter som benytter slike paller i sin varehåndtering. Foranledningen er at man ved inspeksjon ved Nortura-anlegget i Steinkjer har oppdaget at toppen på sidevegger på en slik pall er kappet av trolig ved hjelp av vinkelsliper. Altså en bevisst handling. Dette har store konsekvenser for Bisonpallers stabilitet under stabling. Kan rase Det kunne ikke bekreftes av personell i Steinkjer hvor disse pallene hadde kommet fra. Men det er alvorlig det som er oppdaget. Øvre del av sidevegger (vinkelen) som i dette tilfellet er fjernet, bidrar til å styre «fotens» plassering når paller stables i høyden. Da det kun er ene siden (to stk. vinkler som er på samme kortside) som er fjernet, vil dette ha en forsterkende effekt ved at paller som en klarer å plassere oppå hverandre vil stå skjevt, og hele stabelen kan rase, sier Sand. Nortura Rudshøgda opplevde på begynnelsen av fjoråret at slike oppstablede paller raste, men den gang ble ingen skadet. Skal utsorteres Sand oppfordrer på denne bakgrunn bedrifter til å sjekke bisonpaller når de mottar kjøtt, ettersom slike paller vandrer rundt i systemet og blir benyttet av mange bedrifter. Paller med mangler SKAL utsorteres og kasseres/repareres. Når det gjelder reparasjon, skal Bisonpaller kun repareres ved at sidevegger (langvegger) skiftes ut i sin helhet. Hvis det oppdages avvik på pallene ved mottak på anlegg, vil det ikke bli gitt oppgjør for de pallene som er skadet. Kostbart Reparasjoner skal kun utføres av Totalmarked kjøtt og egg, dette for å ha kontroll med sikkerheten og kvaliteten på reparasjonene. En Bisonpall koster 1700 kroner, men å lappe på en defekt pall kan altså bli en kostbar affære om noe går galt. Her er Bisonpallen som var «tuklet» med. 5

8 nyheter Godt fjorår for Ådne Espeland AS 2008 ble et historisk godt driftsår for kjøttbedriften Ådne Espeland AS. Av en omsetning på snaut 300 millioner kroner oppnådde Ålgård-bedriften et overskudd på rundt 15 millioner kroner. Og den gode utviklingen ser ut til å fortsette også i Fortsatt framgang for Kuraas Kuraas i Narvik oppnådde et driftsresultat på i underkant av tre millioner kroner i fjor. Bruttofortjenesten økte i fjor i forhold til året før, og det samme gjorde omsetningen 6 Flere forhold har bidratt til den gode utviklingen for Ådne Espeland AS, men økt satsing og salg av foredlede fjørfeprodukter har bidratt sterkt. Fjørfeandelen av omsetningen utgjør da også en tredjedel av totalomsetningen eller 100 millioner kroner, ifølge daglig leder Noralv Espeland Fjørfe blir stadig viktigere for oss. Markedet etterspør magre kjøttprodukter, og vi har klart å utvikle produkter som våre kunder tydeligvis er tilfredse med.. Ser vi på enkeltprodukter er pizza-garnityr eller pizza-topping viktig for økningen i salget. Men generelt har vi hatt god økning på alle våre produktgrupper og oppnådd svært god respons i de kjedene vi er inne på, sier Espeland. I løpet av tre år, fra 2005 til 2008, har omsetningen økt fra 190 til 300 millioner kroner for den tradisjonsrike bedriften i Rogaland. Hva så med 2009? Januar i år har vært en overraskende god måned for oss. Vi har faktisk opplevd en økning i salget på en million kroner pr. uke i forhold til i fjor. I januar 2008 solgte vi for 27 millioner kroner, mens i tilsvarende måned i år kom salget opp i 31 millioner kroner, forteller Espeland som i mai planlegger lansering av flere nye produkter, bl.a. ferdigstekte kyllingprodukter. Det Espeland er minst fornøyd med akkurat nå,er Jæren Smak-konseptet. Dette hadde han betydelige forhåpninger til, men foreløpig har den helt store salgssuksessen uteblitt. Jæren Smak er en fellessatsing med bl.a. Prima Jæren for å øke kvaliteten på produkter basert på stor gris fra Jæren. god respons: Vi har hatt god økning på alle våre produktgrupper og oppnådd svært god respons i de kjedene vi er inne på, sier Noralv Espeland. tilfredse: Brødrene Reidar og Hans Kuraas er tilfredse med tingenes tilstand ved Narvik-bedriften. Nord Norges største privateide kjøttbedrift opplevde en fin framgang i Omsetningen endte på 178 millioner kroner, en liten økning fra året før. Og daglig leder Reidar Kuraas er tilfreds med tingenes tilstand. Vi har forsøkt å kutte ut aktiviteter vi ikke finner lønnsomme og heller satse på det vi tjener penger på. Her føler jeg vi har lykkes i det året som har gått. Det innebærer bl.a. mer foredling. Nytt i fjor var skjæring av rein rein ble håndtert i vårt moderne skjæreanlegg og det har gitt et fint bidrag. Reinsdyrkjøtt i form av biffer og fileter er svært etterspurt i markedet, og vi har hatt glede av det, sier Kuraas. Bedriften har en franchiseavtale med Grilstad som gjør at produktene til dagligvare selges under merkenavnet Grilstad, men produkter til storhusholdning merkes SPIS. I lokalområdet er det fortsatt Kuraas på kjøttpakningene. Familien Kuraas eier 64 prosent av aksjene i bedriftene, mens de øvrige aksjene er fordelt på flere småaksjonærer. Dyrebil veltet 17 griser døde En dyrebil med 100 griser skled av veien og veltet på vei til Nortura Rudshøgda. Sjåføren fikk kun lettere skader, mens 17 griser døde. Ulykken skjedde da dyrebilen måtte stoppe på grunn av en møtende bil. Dyrebilen begynte da å skli bakover og veltet ut av veien. Det kom raskt personell tilstede som fikk skåret hull i taket på bilen og tatt hånd om de øvrige grisene og lastet dem om på en annen dyrebil.

9 nyheter Tollsatsen for lammekjøtt settes ned Det norske markedet for lammekjøtt er i en langt bedre situasjon enn på samme tid i fjor. Likevel forventes det underskudd av lammekjøtt til påske så tollen settes derfor ned fra 2. mars for å dekke etterspørselen utover våren. Positiv kampanje for hampshire-sæd Siden de første doser av Hampshire-sæd ble tilgjengelig i mai 2007 har salget økt hele tiden. Dette var bakgrunnen for at ScanPig før jul satte i gang en kampanje med gratis Hampshire-sæd til alle svineprodusenter. Tross bedre tilgang på vare vurderer Nortura (markedsregulator) at det er et underskudd i det innenlandske markedet, og at det også i år vil bli behov for administrativ import av lammekjøtt inn mot påske og noe utover våren. Statens landbruksforvaltning (SLF) setter derfor ned tollen for hele/halve slakt av lammekjøtt (tollvarenummer og ) til kr 23,00 per kg i perioden 2. mars 12. april Det vil bli en ny vurdering av tollsatsen fra 13. april. Prisen på lammekjøtt har steget betydelig det siste året, og vil fortsette å stige de nærmeste ukene. Det er mer lammekjøtt på reguleringslageret enn det var i fjor, og man regner med å benytte mye av Islandskvoten (600 tonn) som gir import til Norge til en svært lav toll. I tillegg ligger det en del lammekjøtt på lager hos de enkelte slakte- og skjærebedriftene. Generelt opplevde det internasjonale markedet for kjøtt historisk høye priser i 2008 før prisene begynte å falle utover høsten. Kjøttprisene har imidlertid ikke hatt samme ekstreme utvikling som en del andre jordbruksråvarer illustrasjonsfoto: opplysningskontoret for kjøtt, bård gudim som korn og meieriprodukt. Det norske kjøttmarkedet preges for øvrig av store prisøkninger siden forrige jordbruksoppgjør inkludert justeringsoppgjøret 9. januar Markedet har økt for samtlige kjøttslag de siste årene, og for fjørfe og svin har også norsk produksjon klart å hive seg på. Det samme er imidlertid ikke tilfellet verken for lam eller storfe, og det vil bli behov for supplerende import også av storfekjøtt utover seinvinteren og våren Det er tatt ut priser utover målpris for både storfe og gris i løpet av 1. halvår av avtaleåret For avtaleåret som helhet regner imidlertid ikke markedsregulator med å klare å ta ut hele prisøkningen for verken gris, storfe eller lam. Status for kampanjen har vært veldig positiv forteller Karl Kristian Kongsted, daglig leder i ScanPig. Han kan fortelle om henvendelser fra mange produsenter både private produsenter og produsenter som leverer til Nortura. Så langt er salget fordoblet etter kampanjen, og det skal nå bli spennende å se om trenden fortsetter. Gjør den det, er vi ikke langt fra å komme i mål på budsjett for 2009 forteller Kongsted. Selvsagt er det ikke en enkel sak å implementere en ny farrase som skal sammenlignes med landsvinet som er den mest brukte farrase innenfor KLF. Flere tilbakemeldinger fra produsenter viser positive produksjonsfordeler sammenlignet med Landsvin eller Noroc som farrase. Hampshire kom ut med bedre resultater på tilvekst, fôrforbruk og kjøttprosent. I den forbindelse sender ScanPig ut en orientering «ScanPig-orienter» som blir sendt til alle slakterier for videre distribusjon. Vi er fortsatt i innkjørringsfasen, men ser etter hvert hvordan de økonomiske rammene vil være for videre satsing på Hampshire. Fortsetter trenden, ser det bra ut forteller Kongsted. Solid resultat for Svindland Til tross for at Svindland AS i Flekkefjord mistet storkunden Lidl i fjor, oppnådde bedriften framgang både omsetningsmessig og resultatmessig. Lidl-leveransene utgjorde mellom 15 og 20 prosent av omsetningen. Allikevel ble ikke bortfallet av denne storkunden skjebnesvangert for kjøttbedriften i sør. Svindland passerte 50 millioner kroner i omsetning og et driftsresultat på fem millioner kroner, gjorde at driftsmarginen i fjor nådde opp i imponerende 10 prosent. Daglig leder Rune Svindland har imidlertid utfordringer selv om salget hittil i år ser svært bra ut. Vår grossist-forbindelse, Norske Spesialgrossister, har gjort en kjempejobb og bidratt sterkt til at Lidl-bortfallet ikke ble så problematisk som vi fryktet. Nå skal vi investere i en ny fryseavdeling. Den gamle er rett og slett ikke i stand til å dekke vårt behov. Det koster penger, sier Svindland som leverer spekemat over hele landet. Særlig i nord og midt-norge har Flekkefjord-bedriften en sterk stilling. 7

10 nyheter 8 Nytt slakteri på Helgeland Til tross for at kjøttsamvirket har arbeidet iherdig for å hindre ny slakterietablering i Brønnøysund, er det nå klart at Helgeland Slakteri AS starter slakting i mai i Gildes gamle anlegg. 20 millioner kroner er investert i form av teknisk utstyr/maskiner og ombygninger av anlegget. Hadde kjøttsamvirket latt være å demontere storfelinja i mars i fjor, kunne det nye slakteriet kjøpt denne og spart penger. Nortura hadde på sin side fått penger for dette utstyret, penger som kunne ha pyntet på svake resultattall, sier ildsjelen bak slakteriet Tore Holm. I mer enn tre år har han arbeidet med dette prosjektet. At han nå har rundt 200 produsenter med på laget og en slaktetonnasje på om lag 3000 tonn i boks, føles godt innrømmer han Ja, dette har jeg og mange bønder med meg kjempet for. Når har brikkene kommet på plass og vi kan gi produsentene det de fortjener et slakteri i nærområdet. Ikke rart at den lokale oppslutningen er stor. Og når Nortura snart legger ned anlegget i Namsos, har vi produsenter fra Steinkjer i sør til Bjerka i nord, påpeker Holm. Slakteriet skal håndtere alle dyreslag og rundt 35 ansatte vil i startfasen få jobb. Nortura har forsøkt med nisjeproduksjon i anlegget, men det ble ingen suksess. Det er produsentene i tillegg til eget driftsselskap som står som eiere av slakteriet. På spørsmål om hvem som blir avtagere av kjøttet, sier Holm følgende: Det er foreløpig en hemmelighet, men i løpet av et par måneder vil vi gi svar. Denne slakterietableringen har jeg og mange bønder med meg kjempet for i mer enn tre år, sier bonde og slakterigründer Tore Holm. Økt storfeslakting i 2008 Det ble i 2008 slaktet drøyt storfe her i landet, 6000 flere enn i Økningen skyldes i stor grad økt slakting av ku. Middel slaktevekt er rekordhøy 266 kilo. Vi registrerer en liten nedgang i middel klasse og litt fetere slakt prosent av slaktene fikk pristrekk for overfethet. Til tross for økt slaktemengde i fjor, var tilførslene lave sammenliknet med 2001 da det ble slaktet over storfe her i landet. Et annet trekk i bildet er at vektnivået er stigende. Det økte med to kilo i fjor til 266,1 kilo. wdet ble notert vektøkning for alle de store storfekategoriene som Ung okse, Ung ku og Ku. Gjennomsnittsslaktet er minimalt fetere i 2008, en oppgang på 0,03 fettgrupper til 6.50 i middel fettgruppe. Dette er faktisk det høyeste tallet vi har registrert på 10 år, selv om oppgangen er liten. Oppgangen skyldes selvsagt i stor grad den høyere andelen av ku, som i snitt er feitere. Svakt 2008-resultat for Nortura Nortura BA, morselskapet til Gilde og Prior, fikk et resultat i fjor på svake 15 millioner kroner av en omsetning på nærmere 17 milliarder. Nettoinntektene for konsernet økte med 5,9 prosent eller 1 milliard kroner, til 16,8 milliarder kroner. Driftsresultatet er belastet med 126 millioner kroner i påløpte og framtidige omstillingskostnader som en konsekvens av beslutningen om å avvikle fabrikkene i Namsos, Fosen, Oppdal og deler av Trondheim. Det er også besluttet å redusere administrasjon og ledelse med 200 årsverk. Resultatet er i tillegg preget av at tilleggsytelser utover ordinær råvarepris er økt med 89 millioner Kroner. Salg av eiendom er inntektsført med 118 millioner kroner som følge av at fabrikkene i Kvinesdal, Bodø, Mosjøen og Brønnøysund er avviklet i Justert for ekstraordinære forhold, er driftsresultatet (EBIT) 155 millioner kroner bedre enn i Når årsresultatet er tilnærmet null, har vi en bratt bakke foran oss for å nå målene vi har satt, sier styreleder i Nortura, Sveinung Svebestad. Saueklipping på slaktelinja I fremtiden kan norske sauer slippe å bli klippet før de slaktes. Men ikke alle er like begeistret for dette. Hittil har klippingen skjedd enten på gården rett før transport eller like etter at dyra har kommet fram til slakteriet. Nortura Gol gjennomførte i fjor et pionerprosjekt med klipping etter avliving. Dyra gikk rett fra bil og inn til bedøving, fortsatt med ulla på. Fra i år skjer all produksjon på denne måten. Forutsatt at klippingen gjøres etter god bedøving og avblødning, er det god grunn til å mene at dette er bra for dyra, sier spesialveterinær Elisiv Tolo i Animalia, som er et av landets ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøttproduksjon. Hun kjenner ikke til at metoden er prøvd andre steder i verden og synes det er spennende at en slik utvikling starter i Norge. Vi har ingen planer om å endre våre rutiner på dette felt. Vi har et rasjonelt opplegg på klipping før slakting og er tilfreds med det. Å legge om krever store investeringer ettersom slaktelinjene må bygges om for å få plass til klipping. Samtidig er vi selvsagt nysgjerrige på utviklingen på dette området, men noen revolusjon i overskuelig fremtid for vår del har jeg ikke tro på, sier slakterileder Terje Wester i Fatland Jæren. illustrasjonsfoto: martin pot

11 nyheter NM i kjøttfag 2009 er i gang Årets første NM-runde ble gjennomført på Ladejarlen videregående skole 11.februar Vinner av konkurransen ble Marit Olaussen fra Ultra Solsiden. Hun går dermed videre til finalen i Norgesmesterskapet for lærlinger som arrangeres siste uke i August i Ålesund på Matfestivalen. Hoveddommer Bjørn-Tore Teigen fra Opplysningskontoret for kjøtt og Veronica Hågensen fra Kjøttbransjens Elitelag var svært godt fornøyd med nivået og innsatsen i konkurransen. Vi gleder oss til de øvrige uttakskonkurransene som nå skal arrangeres utover våren landet rundt, både for lærlinger og svenner. Nivå og innsats øker hvert år, og stolte fagarbeidere og lærlinger er gode ambassadører for kjøttfagene og bransjen. Øvrige medaljeplasser i Trondheim ble fordelt slik: Sølv gikk til Erik Rovik fra Bunnpris & Gourmet, og delt bronseplass til Kent-Arild Løkken, ICA Leangen og Marianne A. Laugen fra MEGA Valentinlyst. Nortura planlegger overnattingsfjøs i nord Problemene med å overholde kravet til inntransport ved slakteanleggene i Nord Norge, tvinger Nortura til å bygge overnattingsfjøs for slaktedyrene på vei til slakteriet. Det var mange som advarte mot at transportavstandene ville bli lange da Nortura la ned i Bodø og i Brønnøysund for å bygge et nytt stort sentraleanlegg i Bjerka på Helgeland. Nå har disse kritikerne fått rett. Bruddene på den såkalte åtte-timers regelen har vært flere etter at sentraliseringen av slaktingen i nord ble gjennomført. Sammen med Mattilsynet utredes nå muligheten for å bygge overnattingsfjøs nord for Saltfjellet og sør på Helgeland. Fra Bjerka til Norturas anlegg i Målselv er det 60 mil. Sørover fra Bjerka til Steinkjer, snakker vi om halvparten av denne distansen. Statistikk fra Nortura viser ifølge bladet Bonde og Småbruker at Norturas griser på vei til Bjerkaslakteriet har en gjennomsnittlig reisetid på fire og en halv time. For resten av Norturas anlegg er gjennomsnittsreisetid rundt tre timer. illustrasjonsfoto Slaktesamarbeidet godkjent av Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet har godkjent slaktesamarbeidet i Trøndelag mellom Spis Grilstad og Nortura. Det var rett før jul at Spis Grilstad AS og Nortura BA offentliggjorde avtalen om at Nortura overtar og ferdigstiller Malvik-fabrikken og leieslakter for Spis Grilstad. Den formelle overtakelsen vil nå skje i henhold til avtalen, og Nortura vil umiddelbart starte prosjekteringen av den endringen som er nødvendige for å bygge Norges største og mest moderne storfe- og småfeslakteri. Malvik fabrikken er planlagt å være i full drift våren 2010 med ca 200 medarbeidere og har en økonomisk ramme på 500 mill.kr. 9

12 Store forskjeller i skittentrekk skaper sinne hos produsenter DAL: Slakterier som følger retningslinjene for trekk i forbindelse med skitne slaktedyr sliter med sinte produsenter. Furuseth-produsenter er svært misfornøyd med at kollegaer som leverer til Nortura blir trukket langt mindre. Flere har gått fra Furuseth til Nortura, og enda flere truer med å bytte slakteriforbindelse. Av Per A. Sleipnes En oversikt over skitten-trekket for 1. halvår i fjor viser at Furuseth AS i gjennomsnitt. trakk 58,2 kroner pr. slakt Tilsvarende tall for Nortura-anlegget på Rudshøgda var «bare» 12,2 kroner pr. levert slakt. Et slakteri som Eidsmo Dullum på Kvål topper trekklisten med et gjennomsnittlig trekk på 63,7 kroner pr. slakt første halvår i fjor. Fatland-slakteriene ligger etter det Kjøttbransjen kjenner til på nivå med Nortura. Et problem Vi får kjeft av våre produsenter hele tiden. De misliker sterkt at vi tydeligvis er strengere enn andre slakterier når det gjelder trekk for skitne dyr. Det har rett og slett blitt et problem for oss at vi følger de bransjeretningslinjer og avtaler som er inngått Og jeg skjønner godt at produsenter som driver i samme område reagerer når vi trekker mens naboprodusenten som er Nortura-leverandør slipper unna uten trekk. Bonden tenker selvsagt kroner, sier slaktemester Rune Morten Johansen ved Furuseth AS. Men det kan vel være så enkelt som at dere får inn flere skitne dyr? Ingen må komme og hevde at vi generelt har produsenter som leverer flere skitne slaktedyr enn hva våre konkurrenter har. Her tror jeg det ganske enkelt er snakk om hvor strenge det ikke flere: Ingen må komme og hevde at våre produsenter leverer flere skitne slaktedyr enn hva våre konkurrenter gjør, sier slaktemester Rune Morten Johansen ved Furuseth AS.

13 ene slakteriet er i forhold til det andre. Dette er veldig synd og setter en effektiv stopper for en enhetlig holdning overfor bønder i denne viktige saken, sier Johansen. Med e.coli-tragedien for noen år siden friskt i inne, skjønner han ikke at noen slakterier legger seg på det han kaller et «minimumsnivå» når det gjelder skittentrekk. Forhåpninger Johansen understreker at håndtering av skitne slaktedyr er en krevende prosess, og at trekket derfor er helt på sin plass. I snitt regner han med at slaktetiden blir fordoblet når for eksempel en okse er sterkt tilgriset av møkk og leire når den kommer til slakteriet. I tillegg til økt slaktertid, må kjøttet varmebehandles og kan derfor ikke benyttes i produksjonen av for eksempel karbonade- og kjøttdeig. Vi hadde forhåpninger da vi gikk inn i dette. Alt vi foretar oss er forankret i de instrukser vi har fått i forhold til todelt varestrøm. Og jeg vet at både Røros Slakteri og Eidsmo Dullum sliter med det samme. Dette virker konkurransevridende og nå må Animalia ta fatt i dette, sier Johansen. Todelt varestrøm Skitne slaktedyr kostet norske bønder ca 6, 9 millioner kroner i 2007 og 1,2 prosent av alle storfe levert til slakteri fikk trekk i kategori 2. Dette var en økning fra 2006, og bransjen ønsker derfor å øke trekket for de som leverer storfe i denne kategorien. Tallene for 2008 var ikke klare da bladet gikk i trykken. I fjor slaktet Furuseth totalt 9268 storfe og trakk kroner i møkktrekk fordelt på kategori 1 og 2. Og trenden er klar: Antallet skitne slaktedyr øker. Bonden får nå 900 kroner i trekk for storfe som havner i kategori 2, altså dyr som bedømmes som sterkt forurenset, og dette er en økning på 100 kroner. Det er gjennomført flere tiltak for å redusere eksempler: Dette er noen eksempler på dyr som kommer inn til slakting hos Furuseth. antallet skitne dyr som leveres til slakteriene de siste årene. I 2006 og 2007 ble det gjennomført informasjonstiltak rettet mot henholdsvis storfebønder og småfebønder om hvordan man kan holde dyra reine. I tillegg ble det også informert på slakteriene. Høsten 2007 innførte kjøttbransjen egne strenge retningslinjer for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau. Hovedprinsippet i retningslinjen er å holde det kjøttet som i rå tilstand antas å ha en litt redusert hygienisk kvalitet atskilt fra ordinær vare. Det vil si en todelt varestrøm. Den mulige helsemessige risikoen reduseres ved varmebehandling eller andre tilvarende bakteriedrepende metoder. Brukes ikke i konkurranseøyemed OSLO: Vi er klar over at det er til dels store forskjeller fra det ene slakteriet til det andre når det gjelder praktisering av trekkordningen, og vi forsøker hele tiden å finne ut av det - bl.a. gjennom kursing av ansatte i slakteriene. Det sier Ole Johan Røtterud (bildet) ved Animalia. Han tror ikke dette med trekkrutiner blir brukt bevisst i konkurranseøyemed fra slakterienes side Bevisførsel er vanskelig når det gjelder trekk for skitne slaktedyr. Det må brukes skjønn, og det oppstår ofte rykter rundt dette og mange produsenter bruker det ene slakteriet for å legge press på et annet. Men når det er sagt må vi hele tiden bestrebe oss på å få til ensartede rutiner på dette området. Kan det være at dere i Animalia er for «snille» i forhold til å følge opp slakteriene og at noen lar skitne slaktedyr passere for ikke å komme på kant med bonden? Det tror jeg ikke. Når vi snakker med slakteriene, og når vi arrangerer kurs, vektlegger vi at slakteriene må opptre likt. Det er all grunn til å presisere at nettopp Furuseth har vært lojale og fulgt de instrukser som er gitt til punkt og prikke. 11

14 slakteri Fatland- og Nortura-slakterier under lupen i nasjonal tilsynskampanje STAVANGER/OSLO: En omfattende revisjon i regi av Mattilsynet konkluderer med at landets to største slakterikonsern, Nortura og Fatland Skjeggerød Gruppen, på ledelsesnivå har sterk fokus på slaktehygiene. Men utfordringene er mange først og fremst knyttet til holdninger hos ansatte på slaktelinja. Av Per A. Sleipnes 12 Den ni måneder lange tilsynskampanjen har nå munnet ut i en rapport som slår fast at det er arbeidet målrettet i forhold til skitne slaktedyr og forebygging av forurensing av skitne slakt under slakteprosessen ved landets to største slakterikonsern. Men til tross for dette, avdekket revisjonen at konsernene har utfordringer i forhold til bedre opplæring av personell og større grad av etterlevelse av egne rutiner for slaktehygiene. Mattilsynet gjennomførte konsernrevisjon i slakteribransjen fra mars til desember Hensikten var å følge opp hvilke tiltak slakterikonsernene har gjennomført for å sikre forståelse for og oppfølging av hygiene- og kvalitetskrav gjennom hele sin organisasjon. Mattilsynet har revidert to konsern som til sammen står for ca. 85 prosent av slaktevolumet fra produksjonsdyr med unntak av fjørfe (rødt kjøtt). Todelt varestrøm Hovedtema for revisjonen eller kampanjen som vi valgte å kalle den, var konsernenes styring og kontroll av slakteriene og rapportering fra slakteriene til konsernledelsene. Fem forhold ble lagt til grunn i forhold til denne problemstillingen. Todelt varestrøm, styringen med kritiske punkt, HACCPplan og prosedyrer rundt HACCP-arbeidet, opplæringsprogram, samt internrevisjon. Dette har så munnet ut i en rapport som vi føler gir et godt bilde av nåsituasjonen i de to konsernene på slakteområdet, sier prosjektleder Marit Ladegård Manhenke i Mattilsynet. Skitne slaktedyr Ser vi på resultatene for de to konsernene, viser det seg at Nortura har utviklet flere systemer for rapportering både innenfor det enkelte anlegg og fra anleggene til konsernledelsen. Revisjonen viste at systemene var godt kjent på alle nivå i konsernet og viste også at systemet benyttes. Nortura har også utarbeidet konsernretningslinjer for slakting. I tillegg er det utarbeidet spesielle prosedyrer for slakting av storfe og småfe. Konsernretningslinjene ble i stor grad fulgt i anleggene, men revisjonen avdekket avvik i forhold til rutiner for håndtering av skitne slaktedyr. Revisjonen avdekket at skitne slaktedyr registreres, men at det er få anlegg som følger rutinene for å slakte disse dyrene atskilt i tid eller rengjøre dem før slakting. Det viste seg også at det er ulik praksis på anleggene når det gjelder «rodding» (avstenging av spiserøret) og «bagging» (avstenging av endetarm ved hjelp av pose), sier Manhenke. Forbedringspotensial Når det gjelder Fatland Gruppen har slakteriene i gruppen forpliktet seg til å følge retningslinjene for todelt varestrøm. Prinsippene i retningslinjen er i så måte godt innarbeidet i kvalitetssystemene. Anleggene har fokus på å merke og registere risikoslakt slik at den totale varestrømmen kan gjennomføres også etter slakting. Som i Norturas tilfelle avdekket revisjonen at skitne slaktedyr registreres, men at ikke alle anlegg følger egne rutiner for å slakte disse dyrene atskilt i tid eller rengjøre dem før slakting, står det å lese i rapporten, påpeker prosjektlederen. Også når det gjelder opplæring av personalet hadde Mattilsynet noen kommentarer. Revisjonen avdekket at Fatland som konsern har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre at daglig leder har kunnskap om personalets faglige kompetanse. styring og kontroll: Hovedtema for revisjonen var å se på konsernenes styring og kontroll av slakteriene og rapportering fra slakteriene til konsernledelsene, sier prosjektleder Marit Ladegård Manhenke i Mattilsynet. Tilfreds En slik landsomfattende tilsynskampanje er nyttig og bidrar til lik oppfølging av alle slakterier. Mattilsynet skal ha god innsikt på hvordan vi leder slakteriene for å ivareta mattryggheten fra vi får inn slaktedyr til vi har en merkevare ute i butikken. De få punktene Mattilsynet har trukket fram skal vi nå gripe fatt i og forbedre. Våre hygieneregler er krystallklare og skal følges hver eneste dag gjennom hele verdikjeden, sier konserndirektør Nina Sundqvist i Nortura. Konserndirektør i Fatland Gruppen, Leif Malvin Knutsen, er tilfreds med at Mattilsynet har gjennomgått slakteriene i hans konsern og opplever tilbakemeldingen som konstruktive og gode. At vi har utfordringer er det ingen grunn til å legge skjul på. Men i likhet med Nortura tar vi ikke lett på noe, og det har jo rapporten konkludert med. Vi vil følge opp de anmerkningene vi har fått og bygge videre på de positive signalene revisjonsrapporten kommer med, sier Knutsen.

15 nettverkssamling Møteplass for påfyll og inspirasjon Det var en svært engasjert gjeng med faglærere og instruktører som deltok på Kjøttbransjens nettverkssamling i Stavanger februar. Formålet var faglig påfyll og inspirasjon. Totalt 60 deltagere var påmeldt til samlingen som er ment å være en møteplass for skole- og bedrift, og det deltok nøyaktig like mange faglærere fra videregående skoler som instruktører og bedriftsrepre- sentanter. Mange instruktører og faglærere kan føle seg alene og være i tvil om hvordan opplæringen kan eller bør gjennomføres. Da er det gull verdt å møte denne samlede kompetansen på ett brett og få god tid til erfaringsutveksling. Rekruttering Det overordnede temaet for årets samling var rekruttering. Her har skole og bedrift mye å vinne på et godt samarbeid, og gjennom flere arbeidsøkter kom det frem en rekke gode forslag til bedre samarbeid og økt innsats på dette området. Også på arrangørsiden er samarbeidet forbilledlig, og nettverket er godt forankret i en samlet bransje. Både bedrifts- og skolerepresentanter har deltatt i arbeidsgruppen. NHO Mat og Bio har påtatt seg arbeidet som koordinator for nettverket. Motiverte faglærere De to viktigste enkeltfaktorene for å lykkes med fagopplæring er uten tvil dyktige og motiverte faglærere i skolene, og instruktører i våre kjøttbedrifter med de samme egenskapene. All erfaring viser også at der hvor skoler og kjøttbedrifter samarbeider, øker rekrutteringen til fagene og kvaliteten på de nye fagarbeiderne. Dette nettverket er kommet for å bli, og kjøttbransjen har ved å etablere denne møteplassen plassert seg helt i teten i samarbeidet mellom skole og bedrift. 13

16 industri MatBørsen lanserer ferdigmat for NorgesGruppen STOKKE: MatBørsen i Stokke som de siste åtte årene har opplevd kontinuerlig framgang på alle vis og er størst i landet på ferdigmat til dagligvarehandelens ferskvaredisker, satser nå på «Fjordland-markedet». Det er investert 35 millioner kroner bl.a. i form av nytt bygg og moderne utstyr myntet på denne nye produksjonen. Av Per A. Sleipnes Hverken ansatte er ledelse ved Stokke-bedriften MatBørsen hviler på sine laurbær. Siden etableringen i Stokke med nytt anlegg i 2001, har bedriften ekspandert kraftig hvert eneste år. I fjor omsatte MatBørsen for 352 millioner kroner, en økning på hele 28 prosent eller 77 millioner kroner. Og med et overskudd i fjor på 40 millioner kroner, snakker vi om resultatmargin på nærmere 12 prosent. Svært sterke tall til kjøttbransjebedrift å være. Og daglig leder Jan Erik Henriksen er da også såre fornøyd med tingenes tilstand. Pilotprosjekt Selvsagt, men vi er flinke til å se framover og hele staben her i Stokke er fokusert på å tenke nye produkt og nye løsninger for våre kunder. Her ligger mye av hemmeligheten bak den framgang vi har opplevd. Og ferdigpakket ferdigmat er det nye nå? Det er riktig. Vi har i en lengre periode kjørt et pilotprosjekt i nært samarbeid med Norges- Gruppen, og nå er de aller første pakningene med vår fredigmat ute i butikkhyllene i gruppens mange butikker. At vi må «spise» av det totale «lasset» for denne type produkter, kommer vi ikke utenom, men dette markedet er stort og har et stort potensial. MatBørsen blir nå en konkurrent til Fjordland som gjennom mange år har vært enerådende på dette felt. Vårt opplegg og våre produkter er imidlertid annerledes på flere måter, og denne «annerledesheten» skal hjelpe oss til å nå ut til kundene, mener Henriksen. forventninger: Dette er produktene som norske forbrukere nå få glede av i NorgesGruppens mange butikker. Daglig leder Jan Erik Henriksen har betydelige forventninger til responsen.

17 industri Passerer 400 millioner Han måtte i fjor øke staben med 38 personer, og an legget ble utvidet med 1500 kvadratmeter. Selv om han regner med at omsetningsøkningen flater noe ut i år, bl.a. på grunn av finanskrise og generelt mer usikre tider, regner han med å passere 400 omsatte millioner i løpet av I snitt har omsetningen økte med drøyt 20 prosent hvert eneste år siden etableringen i Stokke for åtte år siden. Mellom 700 og 800 butikker med ferskvareavdeling kjøper ferdigmaten sin fra Vestfold-bedriften Vi selger konsepter og sørger for å komplettere ferdigmatavdelingen i den enkelte butikk. Noen butikker er vi selvsagt sterkere involvert i, sier Henriksen. Og det er jo ikke rart ettersom NorgesGuppen sitter på en eierandel nyhet: Slik ser de nye pakningene ut. på 40 prosent i bedriften. Men både Coop og ICA er store kunder av MatBørsen. og Nordfjord Kjøtt er rett rundt hjørnet OSLO/LOEN: Produksjon og salg av ferdige middagsretter i forbrukervennlige pakninger synes å være i tiden. Også Nordfjord Kjøtt er inne i sluttspurten i sin satsing, og pro-dukter herfra blir snart å finne i landets Rema 1000 butikker. Godt og vel 100 millioner kroner har Strynbedriften satset på dette i form av nye produksjonslokaler og nytt produksjonsutstyr. Helt siden 2006 har Nordfjord arbeidet med denne satsingen. Da vi nylig spurte daglig leder Geir Roksvåg om når de nye produktene er ute i butikker, kunne han ikke gi oss en eksakt dato, men at de var rett rundt hjørnet. 15

18 månedens produsent Offensiv Hampshireprodusent og Norsvin-leder ØRJE: For en dyktig svineprodusent her i landet er mulighetene mange. Da tenker jeg først og fremst på inntjening i forhold til arbeidsinnsats. Grisen gir med andre ord mye tilbake, forutsatt at driften er målrettet og god. Av Per A. Sleipnes Det sier svineprodusent Arne G. Krog fra Ørje i Østfold. Han har i norsk målestokk en stor kombinasjonsbesetning. Det vil si at han, sammen med sin kone Tone, avler opp sine egne slaktegriser. Denne slaktegrisen leveres til Furuseth AS. At det er kombinasjonsbesetning det dreier seg om blir «premiert» med 190 kroner pr. slaktegris. En godt tilskudd med andre ord. Mye skryt I tillegg til å være leverandør til et frittstående slakteri er han også leder for Norsvin i Østfold. Akkurat det innrømmer Krog er litt spesielt. Jeg er vel den eneste fylkeslederen i Norsvin her i landet som ikke er Nortura-produsent. Det har jeg fått overraskende lite kjeft for. Ja, jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg har fått mer skryt enn kjeft av Nortura-produsenter i mitt område etter overgangen til Furuseth for tre år siden. Det tyder på at svineprodusenter er opptatt av sunn konkurranse og at de ikke ønsker å slenge skitt om hverandre, sier Krog. Pris viktigst Han innrømmer glatt at det var bedre pris på Furuseth som gjorde at han forlot kjøttsamvirket til fordel for et frittstående slakteri i Krog understreker allikevel at han ønsker en stor samvirkeaktør, men han er svært opptatt av at konkurransen fra private aktører er sunn og reell. Mangfold i kjøttmarkedet er hans mantra. Da min far drev med slaktgris, var frittstående slaktere å anse som nokså lugubre greier slaktegris: Svinebesetningen til Arne og Tone Krog består av 80 årspurker, og disse sørger for en årlig leveranse på rundt 1700 slaktegris til Furuseth AS.

19 månedens produsent Vil presentere produsenter Vi vil i hvert nummer av bladet framover presentere en produsent som leverer slaktedyr til et av landets frittstående slaktereier. Det kan dreie seg både om produsenter av gris, storfe eller småfe eller noen som leverer to eller tre dyreslag. Også fjørfeprodusenter vil bli presentert. I den anledning ønsker vi tips og innspill om produsenter som kan være gjenstand for slik presentasjon i bladet Kjøttbransjen. bare hampshire: 100 prosent Hampshire hos Arne Krog i Ørje. Enda mer lugubre var de som leverte til disse slakteriene, sier Krog med et smil om munnen der vi sitter ved spisebordet sammen med kona Tone. Hun er minst like aktiv i gårdsriften som han, og det er noe av årsaken til at gården er så veldrevet som den er. I tillegg arbeider det en avløser i 40 prosent stilling. Mye miljøfôr Selve eiendommen består av 320 mål jord og 2700 mål skog. Det er en typisk familiegård Arne Krog overtok etter sin far for nøyaktig 10 år siden.. Før det forpaktet familien en annen gård i nærheten. Krogs bror driver også en gård rett i nærheten med slaktegrisproduksjon og korndyrking. Svinebesetningen til Arne Krog består av 80 årspurker som sørger for en årlig leveranse på rundt 1700 slaktegris til Furuseth AS. I tillegg til dette sender han overskuddet av smågris til samme slakteri. Oppfôringen er i stor grad basert på miljøfôr. Det vil si rester fra næringsmiddelindustri. 30 tonn i uka går det med, og bruk av miljøfôr bidrar til at virksomheten ikke er så hardt berørt av store økninger i kraftfôrprisen. Gode betingelser Hvordan er det å være griseprodusent i Norge anno 2009? Generelt vil jeg si at det de siste tre fire årene har vært gode betingelser for de som jobber hardt og har en effektiv drift. For oss har det handlet om tre viktige forhold: God drift med vekt på en logistikk i grisehuset som fungerer, god relasjon og kommunikasjon til slakteriet og bruk av miljøfôr i en 100 prosent datastyrt fôringsprosess. Samlet har dette bidratt til at vi i fjor oppnådde et dekningsbidrag på 1,8 millioner kroner av en omsetning på fire og en halv millioner kroner. Det må vi si oss fornøyd med, poengterer Krog. Forventer mer av Hampshire Dere har satset 100 prosent på Hampshirekrysningen. Hva har dette hatt å si for den økonomiske utviklingen? Foreløpig overraskende lite egentlig. Vi forventet vel en enda bedre kjøttprosent og dermed også bedre avregningspris. At kjøttkvaliteten på Hampshire-grisen er veldig bra, er det ingen tvil om. Det som gjenstår er at slakteriene klarer å ta ut en stor nok merpris i markedet, slik at det også «drypper» på oss. Potensialet er der, men det gjenstår litt for å ta det ut. Derfor må vi hele tiden vurdere denne rasen opp mot andre alternativer. I så måte er det jo interessant at Noroc-krysningen kan bli aktuelle for alle. Det har Norsvin ivret for lenge, og nå står det på Nortura. Det ville blitt langt enklere å drive avl i Norge om Noroc-grisen hadde blitt allemannseie selv om det er et faktum at denne grisen, i forhold til den tradisjonelle norske slaktegrisen, tåler høye slaktevekter langt mindre med tanke på fettandel. Tung gris Gjennomsnittlig slaktevekt på slaktegrisene han leverer til Furuseth er på drøyt 85 kilo. Det er noe over gjennomsnittlig slaktevekt i Norturasystemet som ligger nærmere 80 kilo. For oss er det viktig å ha fleksibilitet når det gjelder vekter. Vi kan således levere gris til slakteriet som er opptil 95 kilo uten å få trekk i oppgjørspris. Dette bidrar til at sluttfôringen blir enklere å ha kontroll på, sier Krog når han viser oss rundt i grisehuset. Skeptisk til opphevelse av målpris ØRJE: Arne G. Krog er svært opptatt av sunn konkurranse, og at markedet skal fungere optimalt på kjøttsektoren. Men han er skeptisk til en opphevelse av målprisen på svinekjøtt. Det skremmer meg om målprisen blir borte. Den har fungert som et sikkerhetsnett rent prismessig, og jeg frykter vel et generelt prispress nedover om målprisen blir borte. Samtidig ser jeg viktigheten av å modernisere og fornye markedsordningene slik at de er tilpasset den virkeligheten vi ser rundt oss. Jeg er spent på hva som blir det endelige utfall når utvalget som arbeidet med alternativer på dette felt legger fram sine anbefalinger. illustrasjonsfoto: opplysningskontoret for kjøtt, ragge strand 17

20 utland Mange små og få store slakterier i Mexico OAXACA i MEXICO: Det er få slakterier og mange kjøttselgere i Mexico. På markedene og i gatene florerer de små bodene med tynne kjøttfristelser. Tekst: Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar Lukten av rått kjøtt stikker i nesa når en kommer til området hvor det selges kjøtt på det tradisjonelle markedet i Oaxaca by sør i Mexico. Bak tynne kjøttfileter og chorizo-pølser i en av de mange bodene står Raquel Aragón og banker de centimeter tykke biffene flate. Vi selger hovedsakelig tynt kjøtt, forteller hun. Raquel og mannen driver «Carnicería Vicente», en av kjøttbodene på sentrumsmarkedet. På fjernsynet innerst i boden ruller dagens kapitler av de meksikanske såpeseriene over skjermen mens den yngste datteren tar en ettermiddagslur ved siden av. Foran kjøleskapene på bakveggen sitter storesøsteren og arbeider med leksene. effektive: Metodene på slakteriet i Oaxaca er enkle, men effektive. Dette er det eneste offisielle slakteriet i byen, og hver dag slaktes det rundt 130 okser og 200 griser. tunge løft: Det blir mange tunge løft for slakteriets ansatte. Så å si alt kjøttet er ute på byens kjøttmarked dagen etter slakting. Livet vårt foregår stort sett innenfor de få kvadratmeterne bak kjøttdisken, medgir Raquel. Tynn og saftig Fra åtte om morgenen til åtte om kvelden er «Carnicería Vicente» åpen for kjøtthungrige ganer. Bare på søndager stenger de en to tre

21 utland timer tidligere. Kjøttet kjøper de fra byens eneste slakteri som hver morgen kommer med dagens levering. En halv okse og en halv gris er hva vi vanligvis bestiller, sier Raquel. Det er riktignok små stykker som veier rundt 115 kilo, presiserer hun. Mannen, Vicente, har hovedansvaret for å skjære opp kjøttet. Med en sylskarp kniv og kjappe håndbevegelser blir en stor del av oksekjøttet til halv centimeter tykke remser. «Tasajo» som dette snittet kalles i Mexico, er spesielt vanlig sør i landet. Grisekjøttet er også tynnskåret, og noe av det krydres med chili. Vi tilbereder i tillegg tykkere amerikanske snitt, sier Vicente. Selv om det er få som ønsker dette, er det viktig å tilfredsstille enhver kundes ønske. Mindre vanlige snitt skjærer han opp etter hvert som kundene bestiller dem. Når noen vil ka kjøttdeig, velger de selv ut stykket før de venter på at Raquel og Vicente kverner det. Kjøttbodene i Mexico fryser ikke ned kjøttet. Det er bedre smak når vi unngår dette, mener Vicente. Kjøttet må derfor omsettes rask. Det meste selges samme dagen som det kommer fra slakteriet. Vi har våre faste kunder, blant dem mange tacoselgere, forteller Vicente. Det som er igjen når arbeidsdagen er over, lagres i kjøleskapet til neste morgen. Maks to dager er hva kjøttet varer før det tørker, poengterer Raquel. kontrollert: Selv om slakteriet er et privat foretak, blir kjøttkvaliteten nøye kontrollert av statlige veterinærer. Kort lagringstid Lagringstiden på kjøtt som de mange små kjøttselgerne i Mexico omsetter, er derfor vanligvis kort. Dyrene befinner seg heller ikke lenge på slaktehuset. Det som slaktes i dag, er ute i butikkene i morgen, sier lederen for det eneste offisielle slaktehuset i Oaxaca, Luis Cruz Martínez. Slaktehuset, som har eksistert i tretti år, er et privat foretak. For noen år siden var det et kommunalt slakteri her også, men på grunn av fagforeningsproblemer ble det lagt ned, forteller Luis. Slaktehuset i Oaxaca klassifiseres som et nivå to slakteri, hvilket betyr at det reguleres av statens og ikke føderasjonens normer. Det er denne typen slakteri en finner mest av i Mexico, forteller veterinær Álvaro Lezama Jímenez. Av de store slakteriene som er underlagt føderal kontroll og hvor saniteten er så streng det går an, er det kun rundt tjue stykker i hele landet. Álvaro er ansatt av landbrukssekretariatet, SAGARPA for å holde oppsyn med kjøttkvaliteten på slaktehuset i Oaxaca. Dette er det tredje slakteriet han jobber på. Jeg sjekker dyrenes tilstand både før og etter at de slaktes, sier han. De vanligste problemene er luftveissykdommer som de pådrar seg i løpet av transporten, poengterer veterinæren. Dyrene på slaktehuset kjøpes hovedsakelig fra kontrollerte grise- og okseoppdrett i nabostatene. Her i Oaxaca finnes det kun små oppdrettere, og de fleste av dyrene brukes først til arbeidsdyr, forklarer Luis. Derfor har vi valgt å kjøpe dyrene andre steder. Oppdrettsoksene er vanligvis fra to til tre år når de kommer på slakteriet mens de som har blitt brukt i arbeid til sammenligning er rundt ti år gamle. Kjøttkvaliteten er naturlig nok ikke den samme, poengterer slaktehusets leder. Slakteriprisene ligger på 32 pesos, det vil si rundt 17 kroner, per kilo for gris mens oksekjøttet koster 37 pesos kiloen. Flere kjøttselgere velger å anskaffe seg dyrene på egen hånd. Slaktehuset tar også i mot disse dyrene. Dyremarkedet Brødrene Jorge og Margarito Hernández kjøper dyrene selv. Vi treffer dem på dyremarkedet, Baratillo, i Etla-dalen utenfor Oaxaca by. Oksene knuffer lett på hverandre mens grisene rolig snuser i gresset. Her finnes også geiter, sauer, kuer, hester og esel. Markedet fungerer likedan i dag som det har gjort i hundrer av år. Hver onsdag befinner markedet seg i Etla-dalen. Resten av ukedagene har det sin faste dag andre steder. Dyrene selges av mellommenn som reiser rundt på gårdene for å kjøpe opp pesos skal jeg ha for denne oksen, sier Samuel Cristóbal López. Det er den dyreste oksen vi kommer over. En eldre og tynnere okse koster til sammenligning fem ganger mindre. Kundene på markedet er kjøttselgere som Jorge og Margarito. Etterpå frakter vi dem til slaktehuset, sier Jorge. Vi betaler ikke noe ekstra for at de slakter dyrene, men de blir igjen med skinn, bein og en liten del av kjøttet. Brødrene mener uansett at det lønner seg for dem å skaffe dyrene selv enn å kjøpe alt fra slakteriet. Ikke alle kjøttselgerne benytter seg av det offisielle slaktehuset. Noen slakter dyrene selv mens andre tar dem med til illegale slakterier som det også finnes flere av i Mexico. Luis, slaktehusets leder i Oaxaca mener han leverer kjøtt til rundt åtti prosent av byens kjøttselgere, mens de resterende tjue prosentene benytter seg av illegale slakterier. Med så mange små detaljister, er det vanskelig å regulere. Men dette er myndighetenes problem og ikke mitt, konkluderer Luis. 30 år: Luis Cruz Martínez er leder for slakteriet som begynte å fungere for tretti år siden. Vi var en gruppe kjøttselgere som slo oss sammen, forteller han. 19

22 nef-dagene / smak09 Solid oppslutning om NEF-dagene LILLESTRØM: Fagmessen NEF-dagene opplevde denne gang et besøkstall på totalt fordelt på fem dager. Det er en markant økning i forhold til sist messen ble arrangert. Messen tok også denne gang utgangspunkt i næringsmiddelindustri, emballering og foredling. I år var 100 utstillere på plass på NEF-dagene en markant økning fra sist messen ble arrangert.. Fornuftig ettersom denne messen, sammen med Smak 09, avgjort er Norges viktigste og største utstillingsvindu for nye trender på matområdet. I år opplevde vi tydelig bransjeglidningen mellom næringsmiddelindustri og storkjøkkenvirksomhet. På vår runde i messehallen stanset vi selvsagt ved noen av utstillerne som har kjøtt langt oppe på «menyen». Pakking basert på robot-teknologi var nyvinningen Marel Food Systems presenterte på årets messe. Det dreier seg om håndtering av produkter fra et produksjonsbånd til en pakkeprosess ved hjelp av roboter. Vi står trolig overfor en revolusjon på dette felt, og Marel Food Systems er så avgjort i forkant. Poenget er å få fastvektsystemet og robotiseringen til å gå hånd i hånd. Med andre ord store pakkeløsninger på liten plass. Og Oddvar Jensen fastholder at dette systemet ikke kun er myntet på de store bedriftene. Flere og flere av de mellomstore vil nå få anledning til å ta i bruk robot-teknologi i forbindelse med pakking. Oddvar Jensen viser stolt fram robotteknologi fra Marel på årets NEF-dager. Smak og konsistens står selvsagt sentralt på en slik messe, og en av de relativt nye ingrediensleverandøren er Alimenta. På årets messe presenterte firmaet bl.a. alternativer til nitrit-salt. Saltet er basert på selleri-ekstrat, og nyvinningen er selvsagt motivert utfra et helseaspekt. Den nye hjelpestoffet er utprøvd i kokt skinke, og resultatet var oppløftende. Øyvind Solvang er pølsemaker og salgssjef i Alimenta.

23 nef-dagene / smak09 Firmaet Accons bidrag i forhold til kjøttbransjen var bl.a. hygienepaller i plast slike paller i året produseres, og de tar mer og mer over for de gamle trepallene. Inntransport av kjøttråverer til foredlingsbedriftene er en kritisk punkt i varestrømmen, og paller/plastcontainere er i så måte viktig. Bjørn Brundtland og Helge Olsen i firmaet Accon forsyner kjøttindustrien med bl.a. slike plastpaller. Stig Pedersen som vanlig på plass på NEF-dagene, denne gang i samarbeid med Gerd B. Tveit fra Lilleborg. CFS var som vanlig på plass på NEF-dagene, og denne gang med Lilleborg som nærmeste stand-nabo. Ettersom dypfrysing er mer aktuelt enn noen gang, hadde CFS konsentrert mye av oppmerksomheten mot såkalte tine-tromler. Poenget er å ta vare på kjøttsaften (proteinet) i forbindelse med tineprosessen. Også krympefilm på dyptrekker ble behørig presentert fra CFS-standen. BWL Maskin vektla bl.a. pakketeknologi til ferdigmat på årets messe. Trenden både i og utenfor Norge viser en fortsatt stor vekst i dette markedet. BWL viste fram maskiner for kverning, forming og porsjonering av kjøttprodukter med tanke på forveiing og porsjonering. Også pakking/emballering av ferdigmat i bulk-pakker ble presentert. BWL Maskin har lang erfaring og kompetanse innen foredling av kjøtt. Firmaet har produsert maskinelt utstyr til bransjen i mer enn 50 år. Jan Danielsen og Bjørn Finstad viste fram bl.a. maskinelt utstyr for ferdigmatproduksjon på sitt vel 100 kvadratmeter store stand-område. Bedre merking og ikke minst smart vareflyt (RFID-teknologi) sto selvsagt sentralt på årets NEF-dager. Trondheim-firmaet Matiqs løsning var i så måte spesialtilpasset kjøttindustrien. Poenget er å følge kjøttproduktet gjennom hele verdikjeden på en enkel og grei måte. Det vil si trådløs sporing av produkter, men også utstyr som brukes i kjøttindustrien for eksempel plastbakker. Matiq, som er eid av Nortura, har utviklet et system som gjør at bedrifter som ønsker å ta RFID i bruk ikke trenger å investere store summer over natten. Firmaet leier ut det som kreves i form av abonnementsløsninger. Bjørnar Klein Reinertsen opplevde stor respons da Matiq viste fram sin RFID-løsning. 21

24 nef-dagene / smak 09 Stange-kylling i skuddet på Smak 09 LILLESTRØM: Ikke den største standen på Smak 09, men definitivt en av de mest populære skal vi dømme etter besøket. Vestfold-bedriften Stangekylling har tydeligvis et godt grep om kresne kylling-entusiaster. På Lillestrøm: Per A. Sleipnes stangesuksess: Salgsansvarlig Christian Wernersen og gründer Arnt Harald Stange. Morsomt med så mye trafikk her. I 20 år har jeg arbeidet med å forbedre kvaliteten på kyllingkjøtt, og nå synes jeg å se at dette arbeidet bærer frukter. Den jevne forbruker har utvidet sitt smaks-repertoar og i takt med dette har vi utviklet våre produkter og ikke minst tilbehøret, sier Arnt Harald Stange. Fem fjørfeprodusenter i Vestfold har oppdraget med å levere stor kylling, og disse fem forplikter seg til å produsere kyllingen etter helt bestemte kriterier. Særlig gjelder dette fôret. For som Stange sier: Fôrkvaliteten bestemmer smaken og har dermed alt å si kyllinger pr. uke blir slaktet ved Norturas anlegg i Rakkestad. Da Stange startet opp på slutten av 80-tallet, leverte han det meste til storhusholdningsmarkedet.. Men i takt med kjededannelser og kjedeavtaler i dette segmentet, er antallet restaurantkunder blitt redusert. I dag er det i dagligvaremarklede han er desidert størst. På årets messe var det ikke bare kjøtt fra kylling det dreide seg om. Stange har bygd et «kraftverk» som både øker utnyttelsesgraden, men som først og fremst skaper merverdi. Det dreier seg om koking av kraft av skrogene som utbenes i den ordinære produksjonen. Av denne kraften produseres det sauser og buljong helt uten tilsetningsstoffer. SPIS med svært populær buffet Det var til tider trengsel på Spis sin store stand på Smak 09, og årsaken var en gedigen buffet med et tverrsnitt av de produktene som Spis leverer til storhusholdningsmarkedet. En svært populær og ikke minst original måte å markedsføre produktene på med andre ord.

25 nef-dagene / smak09 Afrikansk kjøttoffensiv på Smak 09 LILLESTRØM: BM Food gjorde det og Norsk Kjøtthandel/KLF gjorde det samme: Promoterte afrikansk kjøtt på messene. BM-Food har lang erfaring med afrikanske kjøtt. Bedriften har i en årrekke importert storfekjøtt fra land som Botswana og Namibia, men nå er det også snakk om lammekjøtt. Vi engasjerte oss så tidlig som i 1998 i et lammeslakteri i Namibia. Vi trodde sterkt på dette og at det kunne utvikles til noe stort både for lokalbefolkningen i Namibia men også for norske kjøttforbrukere. Resultatet ser du her. Lammekjøtt av utmerket kvalitet og det burde være fabelaktig i en tid da det er underskudd på norsk lammekjøtt, sier Morten Sandborg fra sin stand på Smak 09. Han minner om at ca. 30 personer, minst halvparten av dem kvinner, har fått sikre jobber gjennom etableringen av lammeslakteriet i Namibia. Disse måtte tidligere basere seg på strøjobber. Også direktør Jøran Olsson i Norsk Kjøtthandel kunne på årets messe vise fram afrikansk kjøtt. Og flere private bedrifter fattet interesse for produktene som for anledningen var flysendt fra Swaziland for å bli presentert på messen. Responsen har vært veldig god. Å få avsetning på dette kjøttet vil ikke by på problemer. Kvaliteten er topp og vi ser nå fram til regulære leveranser i løpet av et par måneder, sier Olsson. I likhet med BM Food har Norsk Kjøtthandel/KLF lagt ned betydelige ressurser i kvaltetsikring både av produksjonsprosessen i Afrika, men også logistikken knyttet til produsentvirksomheten namibisk lam: Morten Sandborg markedsførte bl.a. afrikansk kjøtt på Smak 09. swazi-kjøtt: Også på fellesstanden (KLF og Norsk Kjøtthandel) sto kjøtt fra et annet kontinent sentralt. Fra venstre Jøran Olsson Norsk Kjøtthandel, Tore Paulsen Fana Kjøtt, Alf Strøm Larsen og Steinulf Kvarving, Thoresen Kjøttforretning. Norsk Storhusholdning sterkt tilstede Som vanlig på viktige storhusholdningsmesser var Norsk Storhusholdning på plass på Lillestrøm også i år. Denne gang med hele 26 personer og et vell av produkter på den 120 kvadratmeter store stand. På bildet ser vi Vidar Holtet og Tom Jubal som sørger for at publikum og kunder får smaksprøver. 23

26 verdt å vite ÂONœ Sporing og merking tema på nettverkssamling I slutten av januar var det nok en gang duket for samling av KLF s medlemsbedrifters dyktige, interesserte og ikke minst trivelige kvalitets- og FoU/PU-medarbeidere. Samlingen var lagt til Prima Jæren hvor Arne Løge sørget for at alt gikk perfekt for seg. Av mette juberg varan, Kvalitetssjef i KLS 24 Temaene for denne nettverksamlingen var sporing og merking, noe som alltid er aktuelle temaer. Med frivillig forskrift om Nøkkelhullsmerking ikke langt unna, og hva som skjer i forhold til sporing. Omvisning på anleggene Prima Jæren og Jærkylling er nyttig, det er alltid greit å se hva andre gjør. E-sporingsprosjektet Endre Myhr, KLF, er leder av Kjøttpiloten og ga en detaljert beskrivelse av hvordan e-sporingsprosjektet er bygd opp, hvor langt de ulike pilotene har kommet, og ikke minst fremdriften. Det har blitt gjennomført en kartlegging i forhold til det som finnes av sporing. Det er mange likhetstrekk i rutiner og metoder for sporing. Eksisterende rutiner, merkeløsninger og metoder fra undersøkelsen danner til sammen en sporbarhet som følger både Matloven og de minimumskrav som settes i eksisterende sporbarhetsstandarder. Den elektroniske sporingen eksisterer i hovedsak som internsporing i en bedrifts eller konserns IKT system. Elektronisk utveksling av informasjon mellom uavhengige bedrifter skjer i hovedsak via «merkantile» løsninger som f eks order/ fakturaløsninger. Disse løsningene har lite sporingsfunksjonalitet på produktnivå. Det må derfor konkluderes med at elektronisk kjedesporing mellom uavhengige aktører ikke eksisterer i den kartlagte del av kjøttbransjen. Metoder for merking og identifisering av varer som går til industrikunder er svært varierende i bransjen. Det er store utfordringer med hensyn på sporing av varer som sendes via grossist. En bransjeløsning for felles merking og informasjonsutveksling er viktig å få på plass. Standarden som man nå har valgt å gå videre med er GS RFID effektiv logistikk og sporing? Viktor Varan, Matiq, ga et innblikk i noe som kanskje er løsningen på mange utfordringer i forbindelse med bl.a. sporing. RFID hører vi ofte om, men hva er det egentlig det kan gi bare vha. en liten brikke? I følge Matiq er dette både enkelt å bruke, og så tidsbesparende at det bare av den grunn bør være interessant å se på. RFID er tatt i bruk og vil bli tatt i bruk på flere områder. Pr i dag er det Nortura som benytter RFID i størst utstrekning. Infrastruktur bygges opp; Alle nye og gamle «Gildekasser» og BigBox merkes Løsninger som tar infrastrukturen i bruk; «Gildekasser» med RFID dokumentert vasket, skjærelinje på Nortura Forus, pakking-palletering og automatisering. RFID på dyr gir hovedgevinst i forhold til arbeidsreduksjon og plass. lager pølser: Anne og Sandra i gang med pølseproduksjon på Gastronomisk Institiutt i forbindelse med nettverksamlingen Nøkkelhullsmerking Nøkkelhullsmerking av matvarer kommer, det er en frivillig ordning, men i praksis? Forskriften er nå til behandling i EU, og skal samordnes med EU s ernæringsforordning. Det forventes at begge disse er ferdigbehandlet i løpet av våren. I forbindelse med innføring av Nøkkelhullsmerking vil KLF 22. april arrangere en temadag, mer informasjon kommer etter hvert. En annen merkeordning som er på full fart inn er GDA, en ordning som ikke ble valgt som symbolmerking ved sunnhetsmerking. Steinar Høye fra NHO Mat og Drikke, kunne fortelle at dette er en merkeordning som tas i bruk mer og mer over hele Europa. Rieber og Orkla er to av selskapene i Norge som tar i bruk dette for alle sine produkter. NHO Mat og Drikke gir råd og veiledning om GDA til medlemsbedrifter og andre, og har kontakt med og involverer ulike interessenter. De deltar i nordisk prosjekt på kommunikasjon hvor utforming av infomateriell er en viktig del, det er også laget norsk utgave av nettside hvor du kan finne mer om GDA. NHO Mat og Drikke støtter GDA, fordi: kan anvendes på alle matvarer er bygget opp rundt regelverket for næringsdeklarasjon og kan brukes i hele EØS-området kan sammen med andre tiltak heve kunnskapen om mat kan enkelt se hva man får i seg av næringsstoffer man kan enkelt sammenligne innholdet av næringsstoffer i forskjellige matvarer Mattilsynet ved Eva Lillebakken fikk utfordringen med å gi oss et kort innbikk i de kravene som stilles til en virksomhet i forhold til merking. Matloven sier klart at: «Virksomheten skal sørge for at merking, presentasjon, reklame og markedsføring er korrekt, gir mottaker tilstrekkelig informasjon og ikke er egnet til å villede.» Dette er jo i seg selv veldig enkelt. Eller er det ikke? De fleste som har dette som en av sine mange arbeidsoppgaver mener nok det ligger et hav av utfordringer her. I tillegg til Matloven skal man også forholde seg til Merkeforskriften, med vekt på allergener, næringsdeklarasjons-, lotmerkings- og kjøttvareforskriften.

27 tematittel jushjørnet inn Konkurs hos kunden Av advokat Ylva DaniËls, Haavind grtunnlag: norma cornes Det kan åpnes konkurs i et selskap når det er insolvent, jf. konkursloven 61. Insolvens betyr at selskapet har mer gjeld enn eiendeler, at det ikke kan innfri sine forpliktelser når de forfaller, og at betalingsudyktigheten ikke er et midlertidig problem. Det er domstolene som formelt treffer avgjørelsen om konkursåpning, i form av en kjennelse. En konkurs innebærer at det fra konkursåpningstidspunktet opprettes et konkursbo, som kort sagt trer inn i selskapets sted. Fra samme tidspunkt har styret i selskapet ikke lenger rett til å råde over selskapets eiendeler eller forpliktelser. Skyldnerens eiendeler skal gjøres om i penger av konkursboet, og midlene skal fordeles mellom kreditorene etter reglene i dekningsloven (lov av 8. juni 1984 nr. 59) og konkursloven (lov av 8. juni 1984 nr. 55) Konkursåpninger blir offentliggjort i Brønnøysundregisteret. Der vil det også fremgå hvem som er oppnevnt som bobestyrer. Som regel er dette en advokat. Varer levert men ikke betalt Ved konkurs er situasjonen ofte at vareleverandøren har levert varene, men kunden har ikke betalt kjøpesummen. Dette kan enten skyldes at avtalt forfallsdato for leveransen ikke har kommet, eller at kunden ikke har betalt rettidig. Alle krav mot konkursskyldneren anses å forfalle til betaling i og med konkursåpningen, jf. dekningsloven 6 2. Alle krav på betaling for ubetalte leveranser kan derfor meldes i konkursboet, se punkt 4 under. Varepartier med kjøttprodukter som er levert, kan normalt ikke kreves tilbakelevert etter konkursåpning, og salgspant i varene er ikke særlig aktuelt i bransjen. Et vareparti anses som hovedregel levert når de er overgitt til kundens rådighet. Varer under transport kan inntil et visst skjæringspunkt tas tilbake. Varer under transport Etter dekningsloven 7 2 har en selger rett til å holde sin ytelse tilbake hvis kjøper mangler midler til å oppfylle sin del av avtalen. Dersom et vareparti er på vei til kunden når manglende betalingsevne inntrer, har leverandøren rett til å hindre overlevering til kunden ved å stanse forsendelsen og ta varene tilbake, eller omdirigere leveransen. Det kan være verdt å merke seg at stansingsretten kan gjøres gjeldende både før en kunde er konkurs, og når konkurs er åpnet. Stansingsretten kan utøves helt frem overlevering, altså inntil kunden (eller konkursboet) har fått varene i sin besittelse. Skal varepartiet fraktes til kunden (sendekjøp), er varene som utgangspunkt ikke overlevert før de er fysisk overgitt til skyldneren. Dersom partene har avtalt at kunden skal hente varene hos leverandør (hentekjøp), er stansingsretten normalt i behold så lenge varene ikke er avhentet. Anmeldelse av krav i konkursboet En leverandør har selv ansvar for å holde seg orientert om konkursåpning, samt å sørge for å melde eventuelle krav i konkursboet til kunden. Man må videre kunne dokumentere sine krav, for eksempel vedlegge kvitteringer, faktura eller annet bevis som viser at man har krav mot skyldneren. Ved konkursåpning fastsettes det en frist for anmeldelse av krav, som fremgår av kunngjøringen. Fristen er fra 3 til 6 uker regnet fra kunngjøringsdato. Kravets prioritet I dekningsloven er det bestemt hvilke typer krav som skal få dekning først, dersom det er penger til fordeling mellom kreditorene. Utbetaling fra boet kalles dividende. Krav som er sikret med pant i kundens eiendeler, vil normalt bli dekket ved at kreditoren holder seg til panteobjektet for sitt krav, typisk ved salg av dette. Krav mot boet som har oppstått etter konkursåpning kalles massekrav, jf. dekningsloven 9 2. Dette er typisk omkostninger ved bobehandlingen. Etter at massekravene er dekket fullt ut, skal krav på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste dekkes, jf. dekningsloven 9 3. Lønns- og feriepengekrav kalles derfor krav av første klasse. Krav av annen klasse er, etter dekningsloven 9 4, skatt til stat eller kommune, merverdiavgift, trukket skatt og krav på refusjon etter skatteloven 31 femte ledd. Det resterende av boets midler skal så fordeles mellom de øvrige kreditorene, som har såkalte uprioriterte krav, dekningsloven 9 6. Leverandørgjeld er typisk uprioritert gjeld. En eventuell utbetaling skjer forholdsmessig, basert på kravenes størrelse. I praksis blir det sjelden dekning til uprioriterte krav. Gjeld som ikke dekkes av boets midler Konkursskyldneren vil fortsatt hefte for den del av gjelden som ikke dekkes av boet, jf. dekningsloven 6 6. Dersom konkursdebitor er et aksjeselskap eller et annen foretak med begrenset ansvar, blir den faktiske virkningen av konkursen at resterende gjeld slettes når foretaket opphører å eksistere etter avslutningen av bobehandlingen. Udekkede krav faller da bort. Reglene om at konkursskyldneren fortsatt hefter for restgjelden, har derfor bare betydning ved personlig konkurs. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind Vislie. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. illustrasjonsfoto: alex hinds 25

28 leverandørprofilen ABC med kraftig investeringsløft i 2009 OSLO: En optimalisering av produksjonslinjen i form av en fordobling av kapasiteten i blande- og pakkeprosessen. Det er hva firmaet Arne B. Corneliussen AS skal gjennomføre i løpet av de nærmeste månedene. Seks millioner kroner skal investeres i denne oppgraderingen. Selv om også vår bransje preges av uro og usikkerhet for fremtiden, velger vi å være offensive. Det er viktig og riktig at vi nå velger å optimalisere hele produksjonslinjen. Optimaliseringen av vareflyten innebærer at ABC snart vil kunne produsere opptil 150 tonn i uken, eller øke kapasiteten med nesten 100 prosent. Blant annet skal det installeres en ny pakkemaskin fra Matcon med en kapasitet på inntil 100 tonn i uken. Økt automatisering reduserer behovet for ekstra mannskap og gir mindre belastning på dem som arbeider i produksjonen, sier adm. direktør Arne Olafsen i ABC. 26 Tøff konkurranse ABC har lagt bak seg et år med vekst i salget. Det innebærer en omsetning på knapt 190 millioner kroner, eller en økning på åtte prosent i forhold til foregående år og betyr at bedriften igjen setter omsetningsrekord. Det er all grunn til å være godt fornøyd. Det siste året har vært et av de mest turbulente på lenge. Da tenker jeg spesielt på to forhold. Konkurransen i våre primærmarkeder har blitt enda tøffere, og det har vært en galopperende prisutvikling på råvarer særlig naturtarm, sier Arne Olafsen. Bedre service Nylig lanserte bedriften prosjektet «ABC i 200» Tittelen gjenspeiler et ambisiøst mål en omsetning på 200 millioner kroner kommende periode. Prosjektet ble lansert for både medarbeidere og våre eiere nå i høst, men vi har lekt med tanken i to år allerede. Det er klart at dette vil være en milepæl for oss, og vi skal gjøre mye for å nå målet. Vi iverksetter flere tiltak internt med sikte på at alle som arbeider hos oss hele tiden skal huske målet vi arbeider mot. Først og fremst skal vi bli enda bedre i dialogen og servicen overfor våre kunder, både eksisterende og de vi får i løpet av året, sier Olafsen. Bedre forutsigbarhet ABC har hatt et tett samarbeid med sine danske eiere, DAT-Schaub, innen varegruppen na- godt år: Arne Olafsen kan se tilbake på nok et godt ABC-år, men i år satses det kraftig for å øke kapasiteten. foto: bente bjercke turtarmer. Dette samarbeidet har blant annet gitt mer stabil kvalitet, større forutsigbarhet når det gjelder leveranser, og mer bredde i sortimentet. Nå omsetter vi fåretarm kun gjennom dette systemet. Det omfatter blant annet moderne lagerfasiliteter ved DAT-Schaubs anlegg i Køge i Danmark. Resultatet er langt større forutsigbarhet og dermed en styrking av leveringssikkerheten, påpeker Olafsen.

29 faglig Brygger på nye muligheter På Bryggeriet kan allting skje. Det er i grunnen derfor Nofima Mat har bygget idélaboratoriet. Tekst: marit haugdahl Foto: kjell j. merok Vi ønsker å hjelpe kundene helt fra idéfase til ferdig produkt. Tradisjonelt har vi vært gode på teknologisk utvikling, men ikke så gode på den tidlige fasen i innovasjonsprosessen, hvor man genererer, utvikler og sorterer ideer. Det ønsket vi å bli bedre på, sier prosjektleder for innovasjonssatsingen, Hilde S. Mortvedt. Og slik ble det. Satser på innovasjon Bryggeriet heter rommet, og er det fysiske resultatet av en stor satsing på innovasjon ved Nofima Mat. I tillegg til et stort, godt og alternativt utstyrt idélaboratorium inneholder satsingen et nytt strategisk utviklingsprogram med oppstart i 2008 og en rekke prosjekter for ulike kunder med sterk fokus på nyskaping og nye markedsmuligheter. Vi er opptatt av å skape arenaer hvor bedrifter kan møtes og utvikle ting sammen. Dette rommet er et eksempel på en slik arena, sier Hilde S. Mortvedt. Plass og muligheter Erfaring viser at det å ha fysiske forhold som innbyr til annerledes tenking er av stor betydning i innovasjonsprosesser. Sammen med kollegaer reiste Mortvedt rundt for å se hvordan bedrifter i ulike bransjer hadde bygget og utstyrt sine idélaboratorier og innovasjonsrom. Men viktigst var det å se hvordan de jobbet i rommene, understreker prosjektlederen. Tilbake på Nofima Mat startet detaljplanleggingen. De ønsket et stort rom med muligheter for å bevege seg fysisk og dele inn i grupper, mulighet til å skrive på veggene, klistre lapper etc. Rommet har møtebord med gode stoler men også puter, puffer og barkrakker. I tillegg til å være fullt oppdatert når det gjelder IT og annen teknologi, er Bryggeriet utstyrt med mento-meterknapper (for avstemming blant deltakere i innovasjonssamlinger), smartboard (interaktive tavler) og en rekke verktøy som skal sette deltakerne i riktig modus og hjelpe dem med innovasjonsarbeidet. På Bryggeriet finner man også nye bøker og tidsskrifter om temaene til inspirasjon. Maten i sentrum Vi har fasilitetene og menneskene. Men det spesielle med oss er jo at vi kan mat og det markedet våre kunder skal betjene! Vi kan ikke sammenliknes med et hvilket som helst konsulentbyrå innen innovasjonsprosesser, slår prosjektlederen fast. Nofima Mats industrikunnskap gjennom snart 40 for norsk matindustri, tror Mortvedt er avgjørende. Nærhet til markedet både mentalt og fysisk er alltid viktig i et innovasjonsløp, sier hun. Bryggeriet sto ferdig på forsommeren 2008, og har allerede huset en rekke innovasjonssamlinger. Nofima Mat har også tatt med sine rådgivende utvalg og andre representanter fra industrien til Bryggeriet for å få hjelp til sin nye fagstrategi frem mot I mange år har industrien kommet til oss når de er ferdig med idéutviklingen og har et produkt de trenger hjelp til å produsere. Vi så klart at vi kunne utnytte kompetansen vår på en bedre måte, og det føler jeg at vi har fått til nå sier Stine Alm Hersleth. Nofima satser på innovasjon. 27

30 nyheter produktnytt «Hjemmelagde kaker» Formcooks kombigrill Den patenterte kombigrillen gjør det mulig å steke kakene på begge sider og sikrer at produktene får et hjemmelaget preg. Ved å kombinere forskjellige stekemetoder i forskjellige maskinkonfigurasjoner kan man oppnå jevn struktur OG samtidig oppnå at alle kakene får forskjellig utseende. Virkelig hjemmelagde kaker! Pålitelig og kostnadseffektiv ATP hygienekontroll ATP bioluminescence er en godt etablert hurtigmetode som gir direkte svar, og benyttes til å måle bedriftens renhold og hygiene. SystemSURE Plus fra Hygiena International samordner høyteknologisk deteksjonsteknologi som gir en enklere og mer kostnadseffektiv løsning, og som har blitt anerkjent i Business Excellence Awards for innovasjon i Jan Danielsen i BWL Maskin opplyser at Formcooks nye steketunnel er en kombinasjon av kontaktsteking og grilling gjennom anvendelse av kontaktvarme, varmluft og steam. Produktene kan vendes automatisk i prosessen og dermed kontaktstekes på begge sider. Det er dette som gir de ferdige produktene et hjemmelaget og delikat preg. Formcooks kombigrill kan leveres i moduler med flere stekeenheter slik at de kan tilpasses den enkelte kundes behov. Den største fordelen er den kombinerte stekemetoden som gir stor fleksibilitet. Under stekingen tilføres justerbar varm omluft med eventuelt tilsetting av damp slik at stekingen blir mer effektiv uten at produktene blir uttørret. Fordelen er at man har kontroll over svinnprosenten. Alt er tilrettelagt for næringsmiddelprodusenten. Til stekingen kan det for eksempel benyttes elektrisitet eller termoveske. Rengjøringen skjer kontinuerlig ved anvendelse av høytrykksvask. Hastigheten på båndet kan også justeres og tilpasses utstanser, pakkelinje eller fryselinje. Ved å benytte forme- og stanseutstyr fra Vemag kan BWL bidra til å lage en avansert produksjonslinje for virkelig hjemmelagde kaker med åpen struktur og avrundete skuldre. En av fordelene med systemet er den veldig lave bakgrunnsstøyen, som gjør at systemet tydelig kan differensiere mellom veldig lave RLU resultater i motsetning til andre ATP systemer. Denne lave bakgrunnen gir systemet en høy grad av presisjon og sensitivitet ved lave ATP nivåer. Andre unike fordeler med SystemSURE Plus er den inkluderte selv-kalibreringen og lave servicekostnader. Hygiena International Ltd. ga CCFRA i Storbritannia (Det største medlemsbaserte forskningssenteret for næringsmidler i verden) i oppdrag å teste det nye Hygiena SystemSURE Plus instrumentet. CCFRA gir vanligvis ingen anbefalinger når det gjelder produkter, men de konkluderte med at SystemSURE Plus produserer nøyaktige og repeterbare resultater. Forsøk med ATP og næringsmiddelrester viste SystemSURE Plus systemets evne til å detektere ATP ved ulike konsentrasjoner og ved ulike næringsmidler med reproduserbare resultater. Kunder som har testet SystemSURE Plus opp mot andre tilgjengelige luminometere, er begeistret over enkelheten, sensitiviteten og de lave kostnadene med systemet. ferdig: Dette er det ferdige stekeresultatet i Formcooks kombigrill. Furuseth-klassifisør best i «test» Christian Floan fra Furuseth oppnådde beste resultat under eksamen i klassifisering, som ble avviklet på Nortura Sandeid for en tid tilbake. 20 personer deltok og resultatene var generelt svært gode. Floan klarte alle fire eksamener han var opp i. Rodney Gale fra Furuseth og Tanja Gundersen fra Nortura Ålesund klarte også alle tre eksamene som de prøvde seg på. Anders Evensen fra Spis Oppdal og Bjørn Kolberg fra Nortura Namsos klarte begge de to eksemene som de var oppe i. Beste deltager på klassifisering av småfe ble Martin Håland fra Prima Jæren med 97 av 100 mulige poeng. 9 av 10 besto eksamen i klassifisering av småfe. Beste deltaker her var Martin Håland fra Prima Jæren med fantastiske 97 poeng av 100 mulige. 28

31 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister 29

32 bransjeregister opplysning og fagbistand / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 30 kjøttbransjen

33 kjøttbedrifter bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 31 kjøttbransjen

34 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketingv/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 32 kjøttbransjen

35 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: Påleggspesialisten Mjåvannsveien Kristiansand e-post: ordretlf.: kjøttbransjen

36 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? 34 kjøttbransjen kjøttbransjen

37 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar. Tlf VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: eller e-post: Har du husket å gi beskjed om endringer i faks eller telefonnummer? 35

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder NASJONAL TILSYNSKAMPANJE 2008: KONSERNTILSYN I SLAKTERIER PROSJEKTRAPPORT 08/37106 Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder 1 Sammendrag... 3 Hensikt og målsetting med kampanjen...

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn *

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn * SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET KJØTTETS TILSTAND 212 SAMMENDRAG Antall slakterier som deltar aktivt i den norske klassifiseringsordningen, er redusert fra 64 i 1996 til 33 i løpet av 211. Per 31/12 211 var

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

KJØ BRANSJEN 3/4. Kjøttbransjen på Alimentaria-messen

KJØ BRANSJEN 3/4. Kjøttbransjen på Alimentaria-messen KJØ BRANSJEN 3/4 2008 F Taper millioner på skitne slaktedyr Slaktestatistikken 2007 Nortura vil droppe målprisen 5 EM-medaljer i kjøttfag Kjøttbransjen på Alimentaria-messen Grillen verdens mest allsidige

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Avtalen med Fatland inneholder også noe av de samme momenter som ved leieslakt avtalen,

Avtalen med Fatland inneholder også noe av de samme momenter som ved leieslakt avtalen, 2011 Selv om regnskap for 2011 så langt ikke foreligger så kan vi melde at året kommer til å føye seg inn i rekken av år hvor vi kan rapportere betydelig fremgang fra foregående år for vårt driftsområde.

Detaljer

Strukturendringer i Nortura

Strukturendringer i Nortura Strukturendringer i Nortura «Helhetlig industristruktur» - Konsekvenser for Otta-anlegget - Innholdsfortegnelse side 2: Bakgrunn for utredningen i Nortura 2: «Helhetlig industristruktur» 4: Kart over Nortura

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

ALLTID NYE UTFORDRINGER

ALLTID NYE UTFORDRINGER Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 3 / 0 4 K j ø t t b r a n s j e n s L a n d s f o r b u n d K j ø t t b r a n s j e n s S e r v i c e k o n t o r ALLTID NYE UTFORDRINGER 2 Kjøttbransjen i Norge mangler aldri

Detaljer

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 7 / 0 8 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor EN SLAGKRAFTIG BRANSJEORGANISASJON i den nye ordningen slik at konkurransenøytraliteten skal være

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 215 OG HITTIL I ÅR NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for mai er nå frigitt og vi kan

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Formålet til Nortura SA

Formålet til Nortura SA Formålet til Nortura SA Nortura har som formål å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at medlemmene får det best mulig økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon. 17.02.2012 2 Positiv Pålitelig

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge!

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Arktisk mat Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Thulefjord er smaken av Nord-Norge, laget av førsteklasses, kun nordnorske råvarer Rik på smak Høy kvalitet Kun nordnorske råvarer - Regional/lokal mat Ivaretar

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kjø bransjen 3. Stolt av kylling-satsing

Kjø bransjen 3. Stolt av kylling-satsing Kjø bransjen 3 2009 F Angus-bedrifter økte omsetningen Fatland med gode slaktetall Trener hardt til kjøttfag-em CT-undersøkelse av spekeskinker Stolt av kylling-satsing 10 16 20 5 6 6 7 7 8 8 8 9 9 10

Detaljer

Innholdsfortegnelse for årbok 2011:

Innholdsfortegnelse for årbok 2011: Innholdsfortegnelse for årbok 2011: 0. Sammendrag side 3 1. Innledning side 7 2. Klassifiseringsordningen side 8 2.1 Slakterier som er med i klassifiseringsordningen side 8 2.2 Godkjente klassifisører

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig.

Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig. Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig. 5 25 4 2 3 15 REGION VEST GILDE VEST BA 2 1 1 5 I hele 1 kroner Netto driftsinntekter 3 566 334 3 471 867 Driftskostnader 3 586 538

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene

Detaljer

Sikkerhetsdagene 21 22. november 2012. Hvordan påvirker klima og kritisk infrastruktur distribusjon av dagligvarer i vår region?

Sikkerhetsdagene 21 22. november 2012. Hvordan påvirker klima og kritisk infrastruktur distribusjon av dagligvarer i vår region? Sikkerhetsdagene 21 22. november 2012. Hvordan påvirker klima og kritisk infrastruktur distribusjon av dagligvarer i vår region? Hvordan bruker nordmenn matbudsjettet sitt? 7 av 10 kroner av matbudsjettet

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2013-14 Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Torun Bue (24 13 10 43), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67), Bente Malonæs (24 13 10 49) Vår dato: 19.12.2013

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 4/08 i n f o r m e r e r Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 Magert kjøtt av svin og storfe: Fortsetter kampen om den sunne maten Hele 84 % er enige i at renskåret svinekjøtt er sunn

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne

Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Underhudsfett Fett er ikke ett fett! Intermuskulært Storfe fett Småfe Svin Marmorering Marmorering Marmorering Synlig fett på stykninger

Detaljer

Her hviler halve Bispelokket

Her hviler halve Bispelokket Bilag 51 16.000 tonn betong- og armeringsjern fra Bispelokket endte på ulovlig vis her hos Herstua Grus på Maura i Nannestad. Grustaket hadde ikke lov å ta imot betongavfall. Det er påvist olje- og PCB-forurenset

Detaljer

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse.

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Hvebergsmoen Potetpakkeri AS - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Vi må ha mål med det vi gjør. VÅR VISJON Hvebergsmoen Potetpakkeri AS skal gjennom høy kvalitet og fornyelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011

Effektivitetsundersøkelsen 2011 Effektivitetsundersøkelsen 2011 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2015-04 Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 23.01.2015 Vår referanse:

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Tertialrapport januar april 2007

Tertialrapport januar april 2007 Tertialrapport januar april 2007 Nortura BA konsern har et underskudd før skatt og etterbetaling på 53 mill kr i første tertial 2007. Proforma sammenligningstall for Nortura BA konsern for første tertial

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven Deres ref.: Vår dato: 20.12.2011 Vår ref.: 2007/1021 Arkivnr.: 461.3 Eigersund kommune Postboks 580 4379 Egersund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer