Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder"

Transkript

1 NASJONAL TILSYNSKAMPANJE 2008: KONSERNTILSYN I SLAKTERIER PROSJEKTRAPPORT 08/37106 Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder 1

2 Sammendrag... 3 Hensikt og målsetting med kampanjen... 4 Hensikt... 4 Målsetting... 4 Gjennomføring... 4 Prosjektorganisering... 4 Revisjonsgrunnlag... 5 Revisjonsomfang... 5 Oversikt over aktiviteter... 5 Reviderte enheter... 5 Metode... 6 Resultater... 6 Organisering av konsernene... 6 Hovedinntrykk... 6 Resultater fra revisjonen av Nortura... 7 Tilbakemelding fra Nortura på revisjonsrapport... 8 Resultater fra revisjon av Fatland... 8 Tilbakemelding fra Fatland Skjeggerød Gruppen på revisjonsrapport:... 9 Vurdering... 9 Metode... 9 Todelt varestrøm... 9 Styring med kritiske punkter i slakteprosessen HACCP - plan og prosedyrer for HACCP - arbeidet Opplæring Interne revisjoner System for kontroll av avvik og korrigerende tiltak Måloppnåelse Bedre regelverksetterlevelse i slakteriene Mer effektivt tilsyn med slakterier Mer enhetlig og forutsigbart tilsyn Evaluering Konklusjon

3 Sammendrag Mattilsynet har i tidsrommet mars - november 2008 gjennomført en nasjonal tilsynskampanje rettet mot slakterikonsern. Det er i denne kampanjen blitt ført tilsyn med konsernenes styring og kontroll av slaktehygiene og rapportering fra slakteriene til konsernledelsene. Tilsynet er gjennomført som konsernrevisjon. Konsernene Nortura BA og Fatland Skjeggerød Gruppen og deres slakterier for svin, småfe og storfe har vært omfattet av kampanjen. Målene for tilsynskampanjen var å oppnå bedre regelverksetterlevelse i slakteriene samt mer effektivt, forutsigbart og enhetlig tilsyn med slakteriene. Hovedtema for konsernrevisjonene har vært konsernenes styring og kontroll av slakteriene og rapportering fra slakteriene til konsernledelsene. Dette ble undersøkt gjennom å se på rutinene ved slakting av storfe, småfe og svin i forhold til todelt varestrøm, styring med kritiske punkt, HACCP - plan og prosedyrer for HACCP - arbeidet, rutiner for internrevisjon og opplæringsprogram. Resultatene fra revisjonene viste at kjøttbransjen har hatt stort fokus på slaktehygiene de siste årene. Konsernene har lagt ned mye arbeid i utbedringer av slakteprosessen og vurderinger av slakteskrottene. På tross av dette arbeidet viser funnene som ble avdekket under revisjonene, at konsernenes hovedutfordring fortsatt er etterlevelse av eget system med tanke på slaktehygiene og opplæring Konsernene er blitt presentert Mattilsynets funn og har gitt tilbakemeldinger på tiltak som er planlagt eller allerede iverksatt i etterkant av revisjonene. Med bakgrunn i funnene fra revisjonene og evalueringene kan det konkluderes med følgende når det gjelder måloppnåelse: Kampanjen har medført at konsernledelsen i perioden har hatt større fokus på egne styringsrutiner og at de arbeider videre med oppfølging av dette. Kampanjen har også bidratt til at distriktskontorene har hatt et mer enhetlig, systematisk og forutsigbart tilsyn med slakteriene i perioden. Flere av tilsynsveterinærene har fått bedre innsikt i slakterienes internkontrollsystem og med dette et bedre grunnlag for å utøve effektivt tilsyn. Konsernrevisjon som tilsynsmetodikk i slakteribransjen er etter revisjonsgruppens vurdering ikke ressurseffektivt. Det er få og små konsern i Norge, samtidig som mange av landets slakterier ikke er organisert som konsern. Bedre utnyttelse av både Mattilsynets og bransjens ressurser vil kunne oppnås ved å gjennomføre tilsyn med felles fokus i alle slakterier uavhengig av konserntilknytning En slik organisering vil etter revisjonsgruppens vurdering kunne gi et mer enhetlig, effektivt og forutsigbart tilsyn. 3

4 Hensikt og målsetting med kampanjen Hensikt Slaktehygiene er viktig i forhold til mattrygghet. I etterkant av E.coli - saken kom det regjeringsoppnevnte E.coli - utvalget med anbefalinger både til kjøttbransjen og Mattilsynet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) kom også med sine råd og anbefalte etter E.coli - saken en kombinasjon av bedret slaktehygiene og dekontaminering for å redusere forekomsten av shigatoxinproduserende E.coli. Overfor bransjen anbefalte E.coli - utvalget at næringsmiddelprodusentene skulle sette fokus på å sikre at forståelsen for- og oppfølging av hygiene- og kvalitetskrav trenger ned i organisasjonen til de enkelte produksjonsanlegg og til samtlige ansatte. Overfor Mattilsynet anbefalte E.coli - utvalget blant annet å fortsette og om mulig intensivere arbeidet med å sikre et enhetlig og helhetlig tilsyn. For å følge opp utvalgets anbefalinger, etablerte Mattilsynet i 2007 en egen etatsrevisjonsgruppe med fokus på kjøttkontroll. Etatsrevisjonsgruppen reviderte tilsyn av hygienen ved slakting av sau høsten For å følge opp hvilke tiltak kjøttbransjen selv har gjort i forhold til hygienisk slakting, ble det besluttet å gjennomføre en tilsynskampanje med konserntilsyn i slakterier i Tilsynskampanjen ble gjennomført som en konsernrevisjon og resultatene fra revisjonen er presentert i denne prosjektrapporten. Som en konsekvens av at kampanjen var en oppfølging etter E.colisaken og denne var knyttet til slakt av småfe og storfe, ble ikke slakt av fjørfe omfattet av konsernrevisjonen. Målsetting Mattilsynet satt følgende mål for tilsynskampanjen konserntilsyn i slakterier: Bedre regelverksetterlevelse i slakteriene Mer effektivt tilsyn med slakterier Mer enhetlig og forutsigbart tilsyn Gjennomføring Prosjektorganisering Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kristina Landsverk Ole Fjetland, regiondirektør for Rogaland og Agder, Marit Ladegård Manhenke, RK Rogaland og Agder (RA) Ingen Hilde Bremnes, DK Nordre Vestfold Ågot Li, DK Drammen Eva Lillebakken, DK Midt-Rogaland Trude Longva, juridisk rådgiver RK RA/Hovedkontoret Kristin Dybdal Holthe, kommunikasjonsrådgiver, RK RA (til sept. 08) Geir Smolan, prosjektkoordinator HK Referansepersoner: Internt: Bjørnar W. Jakobsen, HK Eksternt: Ingen 4

5 Revisjonsgruppen har bestått av: Hilde Bremnes, Ågot Li, Eva Lillebakken og Marit Ladegård Manhenke. Revisjonsgrunnlag Lov 19. desember 2003 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet (Matloven) Forskrift av 15. desember 1994 nr.1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-mat forskriften) Forskrift av 18. februar 1994 nr 137 om hygiene mv i slakteri, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt (slakteriforskriften) Konsernets internkontrollsystem på næringsmiddelområdet Revisjonsomfang Hovedtema for revisjonen har vært konsernenes styring og kontroll av slakteriene og rapportering fra slakteriene til konsernledelsene. Dette ble undersøkt gjennom å se på rutinene ved slakting av storfe, småfe og svin i forhold til: Todelt varestrøm Styring med kritiske punkt HACCP-plan og prosedyrer for HACCP-arbeidet Opplæringsprogram Internrevisjon Oversikt over aktiviteter Formøte med konsernenes kontaktpersoner og hele prosjektgruppa i mars 2008 Revisjonsmøter med intervjuer av ledelsen i de to konsernene i april 2008 Verifikasjoner i konsernenes slakterier med storfe, småfe og svin. Utført i perioden 7. juli-1. oktober 2008 av Mattilsynets distriktskontor ved hjelp av sjekklister Sluttmøte med konsernledelsene november 2008 Evaluering o o Tilbakemelding fra konsernledelsene muntlig under sluttmøtet Tilbakemelding fra DK ved tilsynsveterinærene på eget skjema november 2008 Revisjonsrapport til hvert konsern januar 2009 Prosjektrapport januar 2009 Reviderte enheter Konsern defineres som en sammenslutning av forretnings- eller industriforetak. For å bestemme omfanget av prosjektet, ble det undersøkt hvilke slakterivirksomheter som er organisert som konsern. Det viste seg at tre slakterisammenslutninger var aktuelle å betrakte som konsern. Forutsetningen for å gjennomføre en konsernrevisjon er et felles kvalitets-/ internkontrollsystem. På grunnlag av dette kriteriet, falt et av de tre aktuelle konsernene bort. Prosjektgruppen satt igjen med to konsern, Nortura BA (Nortura) og Fatland Skjeggerød Gruppen (Fatland). Disse står for om lag 85 % av slaktingen av produksjonsdyr med rødt kjøtt (storfe, svin, småfe, hest). 5

6 Metode Internkontroll er definert som systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i næringsmiddellovgivningen. Revisjon er en systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om aktiviteter og tilknyttede resultater er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene. Ved konsernrevisjon er målet å vurdere i hvilken grad konsernet gjennom sine overordnete styringsdokumenter har styring med underliggende enheter. Konsernrevisjon er rettet mot konsernledelsen. Verifikasjonene som ble utført på slakteriene ble utført etter fastlagte skjema utarbeidet for det enkelte konsern og med henvisning til konsernenes retningslinjer. Verifikasjonene inkluderte intervju med fabrikkleder, kvalitetsleder, avdelingsleder, en eller flere operatører i slaktehallen samt Mattilsynets egne observasjoner på slaktelinjen. Eventuelle avvik observert på det enkelte anlegg under verifikasjonen skulle følges opp hver for seg uavhengig av konsernrevisjonen. Resultater Prosjektgruppen har vurdert informasjonen som har kommet fram gjennom revisjonen ved dokumentgransking, intervjuer og verifikasjonene ute i slakteriene. Resultatene fra verifikasjonene er systematisert og brukt som en del av grunnlaget for avvik og anmerkninger. Organisering av konsernene De to konsernene er svært ulike i størrelse og oppbygging. I 2006 sto Nortura for ca 72 % av produksjonen av rødt kjøtt, mens Fatland sto for ca 13 %. Nortura har et overordnet styringssystem som i stor grad gjenfinnes i de 18 undersøkte slakterianleggenes kvalitetssystem, mens Fatland i liten grad har slike overordnete styringssystemer for sine tre slakterianlegg. Dette gjør at resultatene fra de to revisjonene er vanskelig å sammenligne. Konsernrevisjon som metode vurderer i hvilken grad konsernet gjennom sine overordnete styringsdokumenter har styring med underliggende enheter. Når det er få styrende dokumenter vil ikke konsernrevisjon være en optimal tilsynsform. Formen medfører at det ikke kan formuleres systemavvik selv om det registreres funn i forhold til de enkelte anleggs/slakteriers etterlevelse av egne prosedyrer/instrukser. Hovedinntrykk Konsernrevisjonen har vist at styrings- og rapporteringslinjene i de to undersøkte konsernene i stor grad fungerer i henhold til organisasjonskartet. De reviderte konsernene følger opp sine slakterier gjennom revisjoner og har etablert rutiner for avviksbehandling som er godt kjent av de tilsatte. Bransjens retningslinje for todelt varestrøm og HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point), som er et verktøy i arbeidet med mattrygghet, er kjent og innarbeidet i systemene. Konsernene har et forbedringspotensial i forhold til etterlevelse av egne rutiner for slaktehygiene, spesielt knyttet til håndteringen av skitne slaktedyr. Konsernrevisjonen har også vist at oppfølgingen av den enkeltes kompetanse ikke er systematisert på en slik måte at daglig leder og konsernene har kunnskap om personalets faktiske kompetanse. 6

7 Resultater fra revisjonen av Nortura Nortura har organisert konsernet i tre forretningsområder; Nortura varestrøm og medlem, Nortura Drift og Nortura Marked. Mattilsynet har i denne konsernrevisjonen hatt særlig fokus på aktiviteten knyttet til Nortura Drift og til dels Nortura Marked. Nortura Marked har ansvaret for utarbeidelsen av det overordnete kvalitetssystemet på mattrygghetsområdet. De representerer forbrukerens krav til produktet. Nortura Drift har ansvaret for å produsere produktene med en kvalitet som tilfredsstiller forbrukeren. Styringsog rapporteringslinjene i konsernet følger linjen ved at alle fabrikksjefene på de enkelte slakterianlegg styres fra konserndirektør for Nortura Drift. Styringen på mattrygghetsområdet følger også denne linjen fra Marked til Drift. Fabrikksjefene har et klart definert ansvar for alle sider av driften ved det enkelte anlegg. Nortura har utarbeidet til dels detaljerte konsernretningslinjer som skal gjenfinnes i de enkelte anleggenes styringssystem. Konsernretningslinjene er overordnete styringsdokumenter som enten kan brukes direkte i fabrikkene eller implementeres i anleggenes kvalitetssystem. Dette gir konsernledelsen god mulighet til å detaljstyre anleggene. Fabrikksjefene har ansvaret for at rutinene er innarbeidet og følges. Alle anlegg har kvalitetsleder som er i linjen under fabrikksjefen. Kvalitetslederen er en del av konsernets kvalitetsnettverk. Konsernledelsen følger opp anleggene gjennom årlige konsernrevisjoner i tillegg til at det enkelte anlegg gjennomfører interne revisjoner hvert år. Nortura har utviklet flere systemer for rapportering både innen det enkelte anlegg og fra anleggene til konsernledelsen. Konsernrevisjonen har vist at systemene er godt kjent på alle nivå i konsernet og viser også at systemene benyttes. Det ble også avdekket at bruken av konsernets avviksbase kan videreutvikles, særlig med tanke på hvilke avvik som registreres i denne. I følge retningslinjen skal alle avvik registreres og følges opp ute på det enkelte anlegg. Revisjonen avdekket store variasjoner i hva som registreres. Konsernledelsen har på vegne av alle sine anlegg inngått avtale om at bransjens retningslinje for todelt varestrøm skal følges. Prinsippene i retningslinjen er innarbeidet i kvalitetssystemene. Anleggene har stort fokus på å merke og registrere risikoslakt slik at den todelte varestrømmen kan gjennomføres også etter slakting. Nortura har utarbeidet konsernretningslinjer for slakting. I tillegg er det utarbeidet spesielle prosedyrer for slakting av storfe og småfe. Konsernretningslinjene blir i stor grad fulgt i anleggene, men revisjonen avdekket avvik i forhold til rutiner for håndtering av skitne slaktedyr. Revisjonen avdekket at skitne slaktedyr (en type risikoslakt) registreres, men at det er få anlegg som følger rutinene for å slakte disse dyrene atskilt i tid eller rengjøre dem før slakting. Revisjonen har også avdekket at det er usikkerhet omkring hva som er beste praksis i forhold til hygienisk slakting av småfe og bruk av prosessene rodding (avstenging av spiserøret) og bagging (avstenge endetarm ved hjelp av pose). Retningslinjene beskriver at alle slakt skal roddes og bagges, men Nortura har tillatt at dette ikke gjøres når slaktemetoden er en annen enn hengende slakting. Revisjonsgruppen tolket det motsatte av hengende slakting å være liggende slakting og at vi på dette grunnlag ikke ser at det foreligger annet enn hengende slakting ved Nortura sine virksomheter. Nortura informerte under sluttmøtet at dette i praksis forstås som metoden inverted dressing. Denne slaktemetoden gjennomføres ved at slaktene i deler av slakteprosessen henges etter frambein eller i alle fire bein. Ved tradisjonell slaktemetode henges slaktene i bakbeina under hele slakteprosessen. Konsernledelsen informerte om at det pågår forsøk for å finne ut om inverted dressing er en like hygienisk slaktemetode som den tradisjonelle med bagging og rodding. Revisjonen viser at det er ulik praksis på anleggene med tanke på rodding og bagging ved småfeslakting. 7

8 Fabrikksjefene har ansvar for opplæring av sitt personale. Nortura har ikke utarbeidet egne konsernretningslinjer for opplæring. Konsernledelsen krever at alle nytilsatte har gjennomført et e-læringsprogram i hygiene og at det på hvert anlegg er utarbeidet en opplæringsplan. Konsernrevisjonen har vist at dette er på plass i anleggene, men oppfølgingen av den enkeltes faktiske kompetanse varierer mye fra anlegg til anlegg. Konsernet har etter revisjonsgruppens vurdering et forbedringspotensial i forhold til mer systematisk oppfølging på dette området. Nortura har i løpet av 2008 gjennomgått endringer i organisasjonen. Konsernrevisjonen avdekket at konsernets styrende dokumenter ikke var i overensstemmelse med den nye organisasjonen. Tilbakemelding fra Nortura på revisjonsrapport Etterlevelse - konsernets eget system: Konsernet opplyser at det vil bli foretatt korrigeringer i retningslinjene slik at misforståelser unngås. Dokumentstyring: Nortura har en forståelse av annen slaktemetode enn hengende slakting enn det som Mattilsynet vurderer under avvik 2. Det blir opplyst at Nortura ved enkelte linjetyper (NSTlinjer eller inverted dressing ) ikke har krav om rodding og bagging. Nortura vil oppdatere retningslinjer og prosedyrer slik at de er i tråd med organisasjons- og prosessendringer. Avviksbehandling/ korrigerende tiltak: Nortura tar anmerkningen til etterretning og jobber kontinuerlig med å forbedre rapportering av avvik på en systematisk måte. Opplæring: Nortura tar anmerkningen til etterretning og vil utarbeide en konsernretningslinje for opplæring i Nortura. Resultater fra revisjon av Fatland Fatland er organisert med en konsernledelse som består av konsernsjef, daglig leder på alle anlegg, salgssjef konsern, IT-sjef for konsern samt kvalitetsleder konsern. Daglig leder har ansvar for driften på eget anlegg. Hvert anlegg har en kvalitetsleder som er plassert i linjen under daglig leder. I tillegg får kvalitetslederne på anleggene styringssignaler fra kvalitetsleder konsern. Konsernledelsen opplyser at de ikke har et kvalitetssystem som er dokumentstyrt som et overordnet konsernsystem, men de har utarbeidet et fåtall prosedyrer som skal være innarbeidet i det enkelte anleggs kvalitetssystem. Revisjonsgruppa kunne ikke tydelig gjenfinne disse. Konsernet er forholdsvis lite og har en utstrakt bruk av muntlig styringsform. Konsernet er ikke pliktig til å ha gjennomgående skriftlig styringsform og mener selv at dette fungerer tilfredsstillende. Fatland har ikke en felles database for registrering av avvik, men anleggene benytter samme type system for avviksregistrering. Konsernet gjennomfører revisjoner i henhold til prosedyre. Slakteriene i Fatland har forpliktet seg til å følge bransjens retningslinje for todelt varestrøm. Prinsippene i retningslinjen er godt innarbeidet i kvalitetssystemene. Anleggene har fokus på å merke og registrere risikoslakt slik at den todelte varestrømmen kan gjennomføres også etter slakting. Revisjonen avdekket at skitne slaktedyr (en type risikoslakt) registreres, men 8

9 at ikke alle anlegg følger egne rutiner for å slakte disse dyrene atskilt i tid eller rengjøre dem før slakting. Anleggene til Fatland skal i følge konsernledelsen ha utarbeidet opplæringsplaner som sikrer systematisk opplæring av personalet med fokus på hygiene og matvaretrygghet. Dette er ikke fulgt opp i alle anleggene. Revisjonen avdekket at det i varierende grad er en systematisk oppfølging av personalets faktiske kompetanse. Fatland som konsern har et forbedringspotensial for å sikre at daglig leder og konsernet har kunnskap om personalets faktiske kompetanse. Tilbakemelding fra Fatland Skjeggerød Gruppen på revisjonsrapport: Opplæring: Fatland opplyser at de vil gå gjennom rutiner på alle anlegg for å sikre at dokumentasjonen er entydig og at denne følges i praksis og dokumenteres. Dokumentstyring: Fatland vil jobbe mot et overordnet dokumentstyrt system med lokale tilpasninger. Dette for å tydeliggjøre hva som er felles dokumenter (konsern) og hva som er lokale dokumenter (anlegg). Manglende etterlevelse av anleggets egne prosedyrer: Fatland opplyser at de vil gjennomgå sine prosedyrer for å sikre at de ivaretar de mangler Mattilsynet avdekket i konsernrevisjonen, og sikre at de beskriver alle viktige punkt, samt at de etterleves i praksis. Konsernledelsen vil følge opp anmerkningene med informasjon til anleggene og oppfølging gjennom revisjoner og kvalitetsmøter. Vurdering Metode Ved konsernrevisjon er målet å vurdere i hvilken grad konsernet gjennom sine overordnete styringsdokumenter har styring med underliggende enheter. Konsernrevisjon er rettet mot konsernledelsen. I nasjonal tilsynskampanje Konserntilsyn i slakterier har vi revidert et stort konsern med et omfattende kvalitetssystem og et lite konsern med få felles retningslinjer. Når det er få styrende dokumenter vil ikke konsernrevisjon som metode være en optimal tilsynsform. Formen medfører at det ikke kan formuleres avvik mot konsernledelsen, selv om det registreres funn i forhold til det enkeltes slakteri sin etterlevelse av egne prosedyrer/instrukser. Todelt varestrøm Bransjen har utarbeidet Den norske kjøttbransjes retningslinje for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau (Bransjeretningslinjen). Skitne slaktedyr er i denne retningslinjen definert som kritisk kontrollpunkt i slakteprosessen. Denne retningslinjen har som et av flere formål å kanalisere risikoråvarer til en egen varestrøm. Merking av risikodyr og risikoslakt er et viktig tiltak for å oppnå dette. Sortering og separat slakting av slike slaktedyr er tiltak som begge konsern har innarbeidet i sine retningslinjer for å hindre en slik forurensing. Se også vurdering av styring med kritiske punkter under. 9

10 De to reviderte konsernene hadde begge implementert bransjeretningslinjen om todelt varestrøm i sitt internkontrollsystem. Under revisjonen ble det observert at det er gjennomgående bruk av todelt varestrøm på slaktelinja. Nortura har innarbeidet bransjeretningslinjen i forbindelse med slakteprosessen i detaljerte konsernretningslinjer og prosedyrer som skal benyttes på anleggene. Fatland har innarbeidet retningslinjen i egne prosedyrer på hvert anlegg. Styring med kritiske punkter Revisjonsomfanget omfatter konsernenes styring med kritiske punkter. Systematiske tiltak for å sikre hygienisk slakting er viktig i denne forbindelse. Slakteribransjen er bevisst problemene rundt slaktehygiene på slaktebåndet, og det er stadig utvikling på området jamfør bransjeretningslinjen. Som det framgår av bransjeretningslinjene, medfører skitne slaktedyr en økt risiko for forurensning av slaktene med bakterier som kan gi sykdom hos mennesker. Skitne slaktedyr er i bransjeretningslinjen definert som et kritisk kontrollpunkt. Revisjonene avdekket at det i begge konsernene er stort fokus på å merke risikoslakt slik bransjeretningslinjen vektlegger. Nortura har flere sentrale prosedyrer for å styre kritiske punkter. Fatland har ikke tilsvarende sentrale styringsretningslinjer for kritiske punkter, men de foreligger i de lokale systemene. Under revisjonene ble det avdekket at det i for liten grad blir fokusert på etterlevelse av de tiltakene som har til hensikt å hindre kryssforurensing av slakteskrottene i løpet av slakteprosessen. De forebyggende tiltakene for å hindre forurensing av slakteskrottene er viktige for å sikre trygg mat. Felles for begge konsernene er rutiner som sier at skitne slaktedyr skal slaktes atskilt i tid eller bli rengjort før slakting. De faktiske forhold viser at slakteriene ikke etterlever konsernenes retningslinjer på dette punktet. Nortura har i tillegg i en konsernretningslinje at skitne slaktedyr skal slaktebehandles av særskilt kvalifisert personell. Prinsippet med atskilt slakting av skitne slaktedyr, eventuelt iverksetting av andre tiltak, er svært viktig for å sikre hygienisk slakting og dermed hindre sykdomsfremkallende bakterier i å forurense slaktet. Det er derfor viktig at konsernenes rutiner for behandling av skitne slaktedyr følges. HACCP - plan og prosedyrer for HACCP - arbeidet Revisjonsgruppens vurdering etter revisjonene er at begge konsernene har fokus på å implementere HACCP som metode. Begge konsernene har innarbeidet føringer for HACCP - arbeidet i organisasjonens styringssystem. Prosedyrene krever at alle slakterier skal ha etablert et HACCP - team og de skal ha utarbeidet HACCP - planer. Verifikasjonene viser at anleggene har etablert rutiner i henhold til prosedyrene, men i denne revisjonen er det ikke søkt å avdekke om HACCP - systemet er et levende verktøy. Opplæring Regelverkets krav i forbindelse med opplæring er: Den ansvarlige for virksomheten skal etablere et opplæringsprogram for personalet som setter dette i stand til å overholde de krav til produksjonshygiene som gjelder for virksomheten.(slakteriforskriftens 6). I IK-mat forskriften står det i 5.9: Internkontrollen skal inneholde - rutiner for hvordan virksomheten sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å overholde forskriftens krav. For å 10

11 etterleve disse regelverkskravene, må ledelsen ha systemer som sikrer at de til enhver tid har oversikt over at medarbeiderne innehar nødvendig kompetanse for å etterleve regelverket og egne rutiner. Revisjonen avdekket at oppfølging av den enkelte ansattes kompetanse ikke i tilstrekkelig grad er systematisert og i liten grad sikrer at daglig leder og konsernene har kunnskap om personalets faktiske kompetanse. Nortura har et e-læringsprogram som alle ansatte skal gjennomgå ved oppstart av arbeidsforholdet. Dette er godt innarbeidet og gjennomføres ved nyansettelser. Konsernet har ikke utarbeidet sentrale retningslinjer for opplæring. Ansvaret for å ha systematikk på å sikre at de (ansatte) til enhver tid har nødvendig kompetansenivå ligger hos fabrikksjefen, som også skal sikre at det er utarbeidet opplæringsplan på slakteriet. Opplæringsplaner finnes på hvert slakteri, men er svært varierende i omfang. Oppfølgingen har ulik karakter og kvalitet på de ulike slakteriene. Revisjonen viser at det heller ikke hos Fatland er samsvar mellom konsernets prosedyrer og gjennomføringen i slakteriene. I overordnete dokumenter vektlegges systematisk opplæring av ansatte med fokus på hygiene og matvaretrygghet, men etterlevelsen i slakteriene er varierende. Revisjonene avdekket et forbedringspotensial for begge konsernene når det gjelder å sikre at personalet har nødvendig kunnskap og kompetanse til å etterleve regelverk og egne rutiner. Interne revisjoner Begge konsernene har utarbeidet planer for interne revisjoner. Verifikasjonene i slakteriene viste at revisjonene av slakteriene var blitt gjennomført i samsvar med planene. System for kontroll av avvik og korrigerende tiltak Avviksregistrering og korrigerende tiltak er begreper som er godt kjent i alle ledd i de to konsernene. Dette er internkontrollens virkemidler for å sikre at virksomheten fanger opp avvik og er et viktig styringsverktøy. På denne måten kan virksomheten raskt fange opp systemfeil og korrigere disse ved hjelp av egnete tiltak. Begge konsernene hadde systemer for å håndtere avvik. Nortura hadde en felles avviksbase og tydelige rutiner på ansvarsfordeling ved avvik. Fatland hadde ett system, men det var knyttet til hvert anlegg og ikke til konsernet. Revisjonene avdekket at det var ulike rutiner i slakteriene i forhold til når de ansatte eller ledere velger å registrere et avvik. Disse vurderingene kan for eksempel være knyttet til økonomisk størrelse eller konsekvens, antall gjentakelser, fra eksterne aktører, mellom avdelinger eller avvikets karakter. På denne måten skjer det en selektering av avvik på bakgrunn av den enkelte medarbeiders vurdering. Dette kan frata virksomheten muligheten til å registrere viktige forbedringspunkter på et tidlig tidspunkt. Måloppnåelse Bedre regelverksetterlevelse i slakteriene Regelverket har som formål å sikre forbrukeren trygg mat. I forhold til dette skal slakteriene ha identifisert eventuelle farer ved slakteprosessen og ha etablert rutiner for å ha styring med disse farene. Konsernrevisjonen har vist at konsernene har fokus på fareanalyse og styring med kritiske 11

12 punkter. I etterkant av E.coli-saken har konsernene arbeidet målrettet i forhold til skitne slaktedyr og forebygging av fare for forurensing av slaktene under slakteprosessen. Revisjonsgruppen fant likevel at konsernene kan bli enda bedre i forhold til oppfølging av rutiner for håndtering av skitne slaktedyr, rutiner for hygieniske slaktebehandling og rutiner for oppfølging av personalets kompetanse. Tilbakemeldingene fra Nortura og Fatland etter revisjonen viser at konsernene iverksetter tiltak for å sikre bedre forståelse og etterlevelse av etablerte rutiner. Revisjonsgruppen mener at målet om bedre regelverksetterlevelse i slakteriene vil nås dersom tiltakene konsernene beskriver blir gjennomført. Mer effektivt tilsyn med slakterier Mattilsynets personell skal være tilstede i slakteriene til enhver tid når det foregår slakting. Utover dette skal det gjennomføres jevnlige revisjoner av anleggenes internkontrollsystem. Muligheten for å effektivisere tilsynet med denne bransjen vil derfor være mindre enn for andre næringsmiddelbransjer. I konsernrevisjonens verifikasjonsdel ble det brukt felles sjekkliste der det ble vist til konsernenes overordnete styringsdokumenter. Mange distriktskontor hadde liten kjennskap til disse delene av internkontrollsystemet fra tidligere. De mener den nye kunnskapen har gitt dem et bedre grunnlag i det videre arbeidet med tilsynet av slakteriene og deres internkontrollsystem. Revisjonsgruppen mener dette er en gevinst som bidrar til å effektivisere tilsyn med slakteriene. Mer enhetlig og forutsigbart tilsyn Ved bruk av felles sjekkliste ble det satt likt fokus ved tilsyn i de 21 anleggene som var omfattet av revisjonen. Dette bidro til et enhetlig tilsyn med to konsern, men har i liten grad bidratt til enhetlig tilsyn med slakterianlegg utenfor konsernene. Revisjonsgruppen mener at denne tilsynskampanjen ikke i tilstrekkelig grad har oppnådd målet om et mer enhetlig og forutsigbart tilsyn. Bedre utnyttelse av både Mattilsynets og bransjens ressurser vil kunne oppnås ved å gjennomføre tilsyn med felles fokus i alle slakterier uavhengig av konserntilknytning Evaluering Det er foretatt en evaluering under og i etterkant av utførte aktiviteter i kampanjen. Følgende er forespurt i evalueringen: o Konsernledelsene i Nortura og Fatland o Distriktskontorene som deltok i kampanjen Konsernledelsene i Nortura og i Fatland ga sin evaluering av kampanjen i revisjonenes sluttmøter og i tilbakemelding på de foreløpige revisjonsrapportene. Distriktskontorene fikk tilsendt et spørreskjema for vurdering av denne formen for tilsyn etter at de hadde gjennomført verifikasjonene i slakterianleggene. Konsernledelsene opplevde konserntilsynet som positivt. De mener at denne formen for tilsyn bidrar til en mer forutsigbar og enhetlig forståelse av risiko i slakteriene. Et av konsernene mener at konserntilsyn som tilsynsverktøy er en effektiv og systematisk måte å jobbe på som gir best mulig ressursutnyttelse for begge parter. 12

13 Begge konsernledelsene opplever den direkte kontakten mellom Mattilsynet og ledelsen i konsernene som positivt. De var tydelige på at det er av betydning for dem å etablere et felles møtepunkt mellom konsernledelsene og Mattilsynet. Jevnlig utveksling av erfaringer mellom bransje og tilsyn mener de på sikt vil bidra til enda bedre og mer enhetlig forståelse av risiko hos begge parter. Distriktskontorene som gjennomførte verifikasjonene ute på slakteriene, mente denne formen for tilsyn var et nyttig supplement til det ordinære tilsynet. Alle distriktskontor oppga at kommunikasjonen med ledere og operatører på anleggene var god under verifikasjonene. Mange distriktskontor hadde god kjennskap til anleggenes kvalitetssystem fra før, mens andre opplyste at de gjennom kampanjen ble bedre kjent med systemene. Denne kunnskapen mente de ga dem et bedre grunnlag for gjennomføring av egne revisjoner på anleggsnivå. Konklusjon Kjøttbransjen har hatt stort fokus på slaktehygiene de siste årene. Konsernene har lagt ned mye arbeid i utbedringer av slakteprosessen og vurderinger av slakteskrottene. På tross av dette arbeidet viser funnene som ble avdekket under revisjonene, at konsernenes hovedutfordring fortsatt er etterlevelse av eget system med tanke på slaktehygiene og opplæring. Med bakgrunn i funnene fra revisjonene og evalueringene kan det konkluderes med følgende når det gjelder måloppnåelse: Kampanjen har medført at konsernledelsen i perioden har hatt større fokus på egne styringsrutiner og at de arbeider videre med oppfølging av dette Kampanjen har også bidratt til at distriktskontorene har hatt et mer enhetlig, systematisk og forutsigbart tilsyn med slakteriene i perioden Flere av tilsynsveterinærene har fått bedre innsikt i slakterienes internkontrollsystem og med dette et bedre grunnlag for å utøve effektivt tilsyn Konsernrevisjon er, etter revisjonsgruppens vurdering, ikke optimal tilsynsmetode for tilsyn med slakteribransjen som helhet. Siden ikke alle slakterier er del av et konsern, vil tilsyn organisert ut fra konserntilknytning ikke omfatte hele slakteribransjen. Bedre utnyttelse av både Mattilsynets og bransjens ressurser vil kunne oppnås ved å gjennomføre tilsyn med felles fokus i alle slakterier uavhengig av konserntilknytning. Bransjetilsyn gjennomført på denne måten, vil kunne gi et mer enhetlig, effektivt og forutsigbart tilsyn. 13

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi

Detaljer

16.2.2010. Dagligvareprosjektet 2009. Dagligvareprosjektet 2009. Historikk - 2006 Nasjonalt tilsynsprosjekt

16.2.2010. Dagligvareprosjektet 2009. Dagligvareprosjektet 2009. Historikk - 2006 Nasjonalt tilsynsprosjekt Nasjonalt tilsynsprosjekt i kjedetilknyttede dagligvarebutikker. Solveig Eriksrud. DK Asker og Bærum, Norge Historikk Gjennomføring Resultater Utvikling i bransjen Tiltak som har ført til forbedringer

Detaljer

Forarbeid HACCP Forutsetninger

Forarbeid HACCP Forutsetninger Forarbeid HACCP Forutsetninger Hege Skari, MatPuls MatPuls Produkter/tjenester MatPuls utarbeider skreddersydde, enkle og brukervennlige IK-mat-system. Kan bidra i HACCP-arbeidet, delta i HACCP-gruppen

Detaljer

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 05.03 2013 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 SLAKTEHYGIENE SMÅFE Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 2 av 41 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt

Detaljer

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Tilsyn med serveringsvirksomheter SLUTTRAPPORT Mattilsynet Regionkontoret for Hedmark og Oppland Prosjekteier: Regiondirektør Anders Prestegarden Prosjektleder:

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

RAPPORT FRA ETATSREVISJONEN 2011

RAPPORT FRA ETATSREVISJONEN 2011 Etatsrevisjonsrapport 1/2011 Saksnr 2011/89582 Overlevert 29.11. 2011 Redigert 07.02.2012 RAPPORT FRA ETATSREVISJONEN 2011 OMRÅDET DYREVELFERD SVIN SAMMENDRAG. Dyrevelferd er et nasjonalt prioritert område

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Ski kommune Virksomhetens adresse: Ski kommune, Postboks 3010, 1402 Ski Tidsrom for tilsynet: 19.12.2012 17.4.2013 Kontaktperson

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune Virksomhetens adresse: Postboks 123, 1451 NESODDTANGEN Tidsrom for tilsynet: 08.01.13

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010. DK Midt - Rogaland

OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010. DK Midt - Rogaland OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010 DK Midt - Rogaland 1 Sammendrag Mattilsynets distriktskontor for Midt Rogaland gjennomførte våren 2010 tilsyn ved 20 serveringssteder og 24 bensinstasjoner

Detaljer

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Krevende oppgaver med svak styring En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Bakgrunn for satsningen Skrøpelige eldre med behov for helse- og sosialtjenester er en sårbar gruppe

Detaljer

Rapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp

Rapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp Rapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp Administrerende direktørs forelegg til: Utvalg: møtedato: sak nr: Foretaksstyret 25.03.0 18/0 Trykt vedlegg: Rapport Revisjon av BUP pasientforløp PiV HF,

Detaljer

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011 Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011 Mattilsynet Regionkontoret for Rogaland og Agder, tilsynsseksjonen februar 2012 Sammendrag: Mattilsynets fem distriktskontorer

Detaljer

KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 2014

KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 2014 KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 14 Foto: mariannmat.wordpress.com Næringsmiddelinspektører i Mattilsynets region Buskerud, Vestfold og Telemark har utført mer enn 3 tilsyn i hurtigmatbransjen.

Detaljer

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Internkontroll 21.9.2010 1 Internkontrollplikt Internkontrollplikten innebærer en plikt til å overholde myndighetskravene og dokumentere at disse faktisk overholdes.

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Foreløpig rapport fra tilsyn med Østre Toten kommunes ivaretakelse av rettssikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning i Østre Toten kommune

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Tilstede for Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo var distriktssjef Kjetil Berg, seksjonssjef Oddrun Espelund og tilsynsveterinær.

Tilstede for Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo var distriktssjef Kjetil Berg, seksjonssjef Oddrun Espelund og tilsynsveterinær. Fatland Oslo As Slakteriet Professor Birkelands Vei 30A 1081 OSLO Deres ref: Vår ref (saksnr): 07 / 69428 Dato: 25.02.2008 Arkivkode: /030022 MØTE OM TILSYNSRAPPORT VED FATLAND OSLO A/S Innledning Det

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RISØ MAT & KAFFEBAR AS Strandgata 32 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220488 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift av renseanlegg Kursdagene på NTNU 8. 9. januar 2009 Siv.ing Ragnar Storhaug, Aquateam AS www.aquateam.no

Detaljer

Renhold, hygiene og kvalitet

Renhold, hygiene og kvalitet Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at

Detaljer

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Oslo kommune, Bydel Ullern ved Søknadskontoret. Virksomhetens adresse: Postboks 43, Skøyen, 0212 Oslo Tidsrom for tilsynet: 17.3. 2014 17.7.2014 Kontaktperson

Detaljer

Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder

Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder Renate Thoreid, senioringeniør Side 1 Internkontroll og Informasjonssikkerhet Krav i Personopplysningsloven 13 og 14 Krav i Personopplysningsforskriften

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220894 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Kontrollfunksjonen er et viktig prioriteringsområde ved stedlige

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke COOP NORD SA AVD 5034 OBS TROMSØ KAFÉ Heilovegen 4 9015 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219519 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn i Rælingen kommune ved Tjenestekontoret for helse og Virksomhetens adresse: Øvre Rælingsveg 176, 2025 Fjerdingby Tidsrom for tilsynet: 4. juli

Detaljer

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012. Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012. Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal Prosjektplan Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012 Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal Bakgrunn I statsbudsjettet for 2011 står det at Mattilsynet skal ha særlig oppmerksomhet

Detaljer

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR:

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: Versjon 2, februar 2011 MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: TEMAHEFTER Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge BFSN har utarbeidet flere temahefter. Disse kan bestilles hos BFSN sine medlemsbedrifter.

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Helse Sør-Øst RHF Revisjonskomiteen Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40 Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Komitésekretær: Deltakere: Revisjonskomiteen:

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SIAM CAFE AS c/o Rino Grande, Tomasjordvegen 200 9024 TOMASJORD v/ Saifon Maslek Deres ref: Vår ref: 2014/220441 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med

Detaljer

Sykehuset Telemark HF Fertilitetsklinikken Sør

Sykehuset Telemark HF Fertilitetsklinikken Sør Sykehuset Telemark HF Fertilitetsklinikken Sør Rapport fra Periodisk revisjon 1 Systemsertifisering 2012-04-27 Revisjonsleder Medrevisor Eva Minge Nicolai Holst gynekolog Versjon/Dato: 01/2012-04-27 (2012-05-11)

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RICA ISHAVSHOTEL TROMSØ Postboks 196 9252 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220459 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging

Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging Bakgrunn Internrevisjoner er en viktig del i høgskolens kvalitetssikringssystem og ment å og en uavhengig rådgivningsfunksjon som har til hensikt å

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

Norsk Tipping revisjon av område for fysiske salgskanaler. Endelig tilsynsrapport

Norsk Tipping revisjon av område for fysiske salgskanaler. Endelig tilsynsrapport Norsk Tipping revisjon av område for fysiske salgskanaler Endelig tilsynsrapport Rapport nr. 03-2014 Norsk Tipping Revisjon av fysiske salgskanaler Endelig tilsynsrapport Rapport nr: 03-2014 Saksnr: 13/00581

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Sørreisa kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sørreisa kommune Saksnummer: 10/04829

Endelig rapport etter undersøkelse av Sørreisa kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sørreisa kommune Saksnummer: 10/04829 Endelig rapport etter undersøkelse av Sørreisa kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Sørreisa kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Storveien 20 9310 Sørreisa Tidsrom for undersøkelsen:

Detaljer

Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012. Solveig Eriksrud Mattilsynet

Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012. Solveig Eriksrud Mattilsynet Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012 Solveig Eriksrud Mattilsynet Inspeksjoner fra A til Å Inspeksjoner i Norge Planlegging Gjennomføring Kommunikasjon Virkemiddelbruk Mattilsynets tilsynssystem

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

ERFARING MED TILSYN NÆRINGSMIDDEL FAGDAG 16. APRIL 2015 OFFSHORE - HÅNDTERING SENIORRÅDGIVER KARI LOUISE ROLAND FYLKESMANNEN I ROGALAND

ERFARING MED TILSYN NÆRINGSMIDDEL FAGDAG 16. APRIL 2015 OFFSHORE - HÅNDTERING SENIORRÅDGIVER KARI LOUISE ROLAND FYLKESMANNEN I ROGALAND ERFARING MED TILSYN OFFSHORE - NÆRINGSMIDDEL HÅNDTERING FAGDAG 16. APRIL 2015 SENIORRÅDGIVER KARI LOUISE ROLAND FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Mål: Servere trygg mat - Alltid! 2 Tilrettelegging av lokaler særlige

Detaljer

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg Tilsynsmetodikk 1 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Risikobasert tilsyn Myndighetenes tilsyn gjennomføres som stikkprøver (ikke en komplett tilstandskontroll) og

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Interne revisjoner resultater 2014 og tema 2015 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 44-2015 Fagdirektør Halfrid Waage/ kvalitetssjef Elisabeth

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/04/14 SAK NR 22-2014 Godkjenning av protokoll fra styremøtet 10.03.14 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

Tilsynsrapport. blodbanken i Hammerfest. Helse Finnmark HF

Tilsynsrapport. blodbanken i Hammerfest. Helse Finnmark HF I HELSETILSMIIET tilsyn med sosial og helse Tilsynsrapport blodbanken i Hammerfest Helse Finnmark HF Tilsynsvarsel sendt: 18. januar 2008 Kontaktperson ved blodbanken: Overbioingeniør Inger Roulund Sammendrag

Detaljer

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010 ISM revisjon Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre Steinar Dahl Innhold ISM Koden Revisjonsrollen Erfaringer Utfordringer for havfiskeflåten Forventninger - diskusjon 2 ISM koden inneholder

Detaljer

NSB AS. Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

NSB AS. Oppfølging av avvik og uønskede hendelser statens jernbanetilsyn NSB AS Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Rapport nr. 2014-02 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvik 4 4 Observasjoner 6 5 Andre forhold 6 6 Om revisjonen 6 6.1 Administrative

Detaljer

Norsk olje og gass Vedlegg 6 - Samsvarsmatrise

Norsk olje og gass Vedlegg 6 - Samsvarsmatrise Norsk olje og gass Vedlegg 6 - Samsvarsmatrise Vedlegg 6. Samsvarsmatrise Gjeldende fra: 01.10.2011 Revisjon nr: 01 Rev. dato: 10.10.2012 Side: 2 Denne samsvarsmatrisen skal fylles ut ved søknad om Norsk

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/01/2014 SAK NR 05-2014 Resultater av gjennomgang internkontroll 2. halvår 2013 og plan for gjennomgang

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

6.1 Intern revisjoner

6.1 Intern revisjoner Side 1 av 5 Intern revisjon og Ledelsens gjennomgåelse 6.1 Intern revisjoner Mål med prosedyren Bestemme nivået av: - Implementering av kvalitetssystem i henhold til Kvalitetshåndbok og Instruks for Prøvetaking,

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport Miljøvernavdelingen OUS HF Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2014-20 Leverandørstyring

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2014-20 Leverandørstyring Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2014-20 Leverandørstyring 1 Bakgrunn og mål... 3 2 Konklusjon... 3 3 Avvik... 4 4 Observasjoner... 4 5 Andre forhold... 5 6 Om revisjonen... 5 6.1 Administrative data...

Detaljer

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 16/00092 Marte Varpen Holmstrand 9. mai 2016 Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner 1. Innledning Statens strålevern gjennomførte et

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RADISSON BLU HOTEL TROMSØ Postboks 928 9259 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222916 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

Oslo T-banedrift AS TILSYNSRAPPORT

Oslo T-banedrift AS TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli Oslo T-banedrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 21-11 Oslo T-banedrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 21-11 Saksnr: 11-1269 Revisjonsdato: 28.11. -

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke KNOLL OG TOTT AS Postboks 604 9256 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222923 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem 2014-10-17

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem 2014-10-17 Statens vegvesen D2-K - 1 D2-K Kvalitetssystem Kvalitetssystem Ref: kap. C2 pkt. 8, kap. C3 pkt. 7 og kap. C3 pkt. 8.1. Sjekklistepunktene her ligger til grunn for samhandlingsperiodens gjennomgang og

Detaljer

Revisjonsprogram 2015, Sykehusapotekene HF - UTKAST. Utkast 20.11.2014

Revisjonsprogram 2015, Sykehusapotekene HF - UTKAST. Utkast 20.11.2014 Revisjonsprogram, Sykehusapotekene HF - UTKST Utkast 20.11.2014 Innhold Bakgrunn... 2 Oppsummering... 2 Revisjonsområder for planperioden... 2 rbeidsmodell... 2 Intern og ekstern revisjon... 2 Egenkontroll...

Detaljer

RiskManager fremtidens kvalitetssystem

RiskManager fremtidens kvalitetssystem 1 RiskManager fremtidens kvalitetssystem RiskManager fremtidens kvalitetssystem En komplisert hverdag krever verktøy som forenkler og fornyer kvalitetsarbeidet og internkontrollen. - må være enkle og intuitive

Detaljer

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11 Handlingsplan for implementering av anbefalinger etter intern revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Bergen Elektriske Sporvei TILSYNSRAPPORT

Bergen Elektriske Sporvei TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli Bergen Elektriske Sporvei TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 07-12 Bergen Elektriske Sporvei TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 07-12 Saksnr: 12/378 SF63 Revisjonsdato:

Detaljer