jer 25. februar Breheimen nasjonalpark mv. høring av verneforslag med konsekvensutredning

Transkript

1 Fylkesmannens i Oppland Serviceboks 2626 Lillehammer jer 25. februar 2009 Breheimen nasjonalpark mv. høring av verneforslag med konsekvensutredning Vi viser til brev fra fylkesmennene i Oppland og Sogn og Fjordane av med høring av forslag til verneforslag og konsekvensutredning samt utkast til forvaltningsplan. DNT Oslo og Omegn er den medlemsforeningen i DNT som eier og driver hytter og ruter i Breheimen. DNT er landsorganisasjonen for over 50 turistforeninger. DNT kommenterer de mer overordnede føringene mens DNT Oslo og Omegn i større grad vil kommentere de enkelte punktene som angår driften av hytter og ruter. I DNT Oslo og Omegns uttalelse vil vi først gi noen generelle kommentarer før vi kommenterer ulike deler av verneforslaget. Vi har også noen merknader til forslaget til forvaltningsplan, og dette utfyller noen av våre synspunkter på verneplanen. Opprettelse av nasjonalparker - friluftsliv Det er i ferd med å bli nasjonalparker i de fleste større fjellområder i Sør Norge, og DNT Oslo og Omegn er svært positive til at større fjellområder sikres for bla. friluftsliv. Forvaltning av verneområdene er krevende, og det er viktig at verneplanene og forvaltningsplanene utformes slik at brukere av verneområdene støtter opp under vernet. Et av hovedmålene for verneplaner og forvaltningsplaner er å sikre områder for og legge til rette for friluftsliv. Selv om det er en del trender som er til friluftslivets fordel, er det vår erfaring at det må arbeides aktivt for at fjellvandring skal fortsette å være en attraktiv fritidsaktivitet. Det er derfor viktig at verneplaner og forvaltningsplaner bidrar til å fremme friluftslivets rolle, status og utvikling. Verken planen for Breheimen eller andre planer som er behandlet eller er til behandling, inneholder offensive grep for å utvikle friluftslivet. Målsettingen er gjerne knyttet til å ta hensyn til verneformål, villrein og unngå slitasje. Miljø, klima og tilrettelegging for helsefremmende aktiviteter for en befolkning som stadig kommer i dårligere form, er andre viktige tema i samfunnsdebatten. Det er ikke tvil om at samfunnet som helhet trenger mer enkelt friluftsliv. Dette perspektivet kommer ikke godt nok fram i forslaget til verne- og

2 forvaltningsplan, og vi etterlyser et sterkere engasjement fra myndighetene for det enkle friluftslivet. Et attraktivt friluftsliv I avsnitt er friluftsliv omtalt og vi støtter vurderingen av at Breheimen er et viktig friluftsområde. For å unngå at alt dreier seg om tung tilrettelegging, økt press om et motorisert friluftsliv mv. må friluftslivet, slik DNT og private turisthytter i området legger til rette for, være attraktivt i seg selv. For å opprettholde nordmenns friluftstradisjoner og holdninger til naturen er det derfor viktig at rammene for det enkle friluftslivet bedres og ikke svekkes. Breheimen er et område som er relativt lite brukt sammenlignet med andre fjellområder. I planene for Breheimen bør det derfor være rom for en målsetting om at flere skal gå på tur enn i dag. Villrein friluftsliv Hensyn til villrein preger både forslaget til verneplan og forvaltningsplan mer enn det vi mener det er grunn til. I Rondane, på Dovrefjell og på Hardangervidda har vi møtt argumentasjon om at det skal være strengere forvaltningsregime og flere begrensninger for friluftslivet enn i andre verneområder pga. villreinens genetiske opprinnelse. Vi er av den oppfatning innfallsvinkelen til dette er for streng og ikke i tilstrekkelig grad tar opp i seg andre målsettinger i samfunnet om bla. ønske om økt fysisk aktivitet. Men vi ser naturligvis at det er forskjell på villreinstammene og dette er også omtalt i Villrein & Samfunn, NINA Temahefte 27. På side 24 er de ulike villreinstammene vist og villreinen i Ottadalsområdet er kategorisert i gruppen Villrein med opphav i forvillet eller utsatt tamrein. Dette er også vist i figur på side 71 der det går fram at Ottadalsområdet ikke kommer inn under Europeiske villreinregioner der reinen med mest villreingener holder til. Slik vi forstår situasjonen her, er fokuseringen på villrein mer av hensyn til jaktmuligheter, forpliktelser til å ta vare på villrein og egenverdien av å ha villrein enn å ta vare på en spesielt verdifull stamme av genetiske årsaker. Det bør vurderes om forslagene om begrensninger for friluftslivet står i rimelig forhold til hva en får ut av en større villreinstamme i dette området eller om målsettingen kan forenes med friluftslivets ønsker og behov. Flere steder i forslaget til forvaltningsplan er det omtalt at ulike tiltak kan forsvares ut i fra en føre var tankegang. Vi etterlyser mer konkrete vurderinger av dette. Villreinforvaltning inngår i utgangspunktet ikke i forvaltningsplanen, men vi synes dette burde vært drøftet mer utførlig likevel. Konsekvenser ved ulike størrelser på villreinstammen, hva er en levedyktig stamme, bedre vurderinger av konsekvenser av foreslåtte tiltak. Det er for eksempel ingen vurderinger av hvilken betydning nedlegging av ruter har for fjellvandringen. Involvering i planarbeidet DNT Oslo og Omegn har vært involvert i mange verneplan- og forvaltningsplanprosesser de siste årene, og vi erfarer at forvaltningen involverer oss på forskjellige måter. For Breheimen har vi vært mindre involvert i utredningsarbeidet enn vanlig, og det synes vi er uheldig. DNT og DNT Oslo og Omegn representerer friluftslivet som en av de viktigste brukerne av nasjonalparkene, og burde vært mer involvert på et tidligere stadium i planarbeidet. Omtalen av og fakta om friluftslivet er mangelfull og delvis feil, og det kan stilles spørsmål 018/Breheimen Side 2 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

3 om dette arbeidet er tilstrekkelig for at verneplanforslaget kan behandles. Fram til verneplanen behandles og forvaltningsplanen får en mer endelig form, deltar vi gjerne i en dialog om friluftslivet i Breheimen. Kommentarer til forslaget til verneplan: Vi har valgt å gå ganske detaljert inn i teksten og kommentert punkter som vi mener er unøyaktige, feil eller etterlater et unyansert inntrykk for leseren. Noe av bakgrunnen for dette er at vi erfarer at forvaltningsplanene i tillegg til gi å retningslinjer for hva som er lov, er med å gi føringer om hva forvaltningen og andre synes er viktigst å legge vekt på ved senere vurderinger av mer skjønnsmessig karakter. Til pkt Villrein, s. 12 Se ovenfor under Villrein og friluftsliv. I siste avsnitt under Skjåk side 13 Her er områder som er sårbare for villrein nevnt, bla hevdes det at evt. økning i trafikken mellom Sota og Nørdstedalseter kan være negativt for reinen. Etter det vi forstår er det vintertrafikk som er omtalt her, og da mener vi dette er unyansert og lite dokumentert. Historisk sett har det vært kvistet i påska og uka før påske. Skiløperne starter gjerne tidlig i påska fordi de skal rekke gjennom både Breheimen og Jotunheimen og det fører til at trafikken skjer på veldig få dager. Ut over selve påskeuka er det normalt svært få som går til Nørdstedalseter fra Sota. Kvistingen fører også til at de aller fleste går i samme trase og siden nesten alle går nordfra, skjer det i tillegg på samme tidspunkt på døgnet. Dette bør være langt innenfor det som er akseptabelt, og det hadde neppe skadet villreinen vesentlig om det hadde gått mange ganger flere personer i påska. Til 1. og 2. avsnitt på side 14 Flere steder er det nevnt at Luster ønsker å bygge opp igjen villreinstammen. Det er ikke redegjort spesielt for årsaken til dette, for eksempel om det har med stammens overlevelse, ønske om total stammestørrelse, genetikk, om det dreier seg om mulighet for jaktutbytte mv., og dette burde vært drøftet bedre. Siden reetablering av villreinen i dette området også vurderes som vanskelig av NINA, stiller vi spørsmål om det er riktig at dette skal legge føringer i andre deler av verneforslaget. Vi stiller også spørsmål om udokumenterte påstander av typen kommunen mener at turaktiviteten i området har ødelagt mye av mønstret om villreinens bruk av området hører hjemme i et verneforslag. Slik vi har forstått dette ble en for stor del denne stammen skutt ned og villreinens bruk av området avtok pga. av dette, jf siste avsnitt side 13. Stien mellom Trulsbu og Sota ble merket uten at alle tillatelser ble innhentet. Det er imidlertid Statskog og ikke Fjellstyret som gir slike tillatelser, slik at teksten ikke er helt korrekt. Det har vært dialog mellom Fjellstyret, Statskog og DNT Oslo og Omegn om denne stien, og DNT Oslo og Omegn avventer utspill fra Statskog. I møte med representanter fra Fjellstyret i Luster i okt om denne saken la vi fram en oversikt over det beskjedne antall vandrere som gikk mellom Sota Seter og Trulsbu. Vi skal oppdatere disse dataene for siste sesong og ettersende til Fylkesmannen. På side 18 i forslag til forvaltningsplan er en evt. omlegging ned mot Medalsbu nevnt, og dette er et forslag som det er interessant å vurdere. 018/Breheimen Side 3 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

4 Til Tilrettelagt og organisert friluftsliv, side 22 DNT Oslo arrangerer ikke vintertopptur til Tverrådalskyrkja slik det står i planen, men de siste årene har det vært føring dit på den såkalte fjellfesten (soloppgangstur) første helga i juli og i 2009 er det planlagt føring i helgene i juli og august (og evt. i sept.). På føringa over Fortundalsbreen har det vært med fra ca. 100 til 200 hvert år. Til Overnatting, side 23 I tabellen som viser oversikt over overnattingstallene er alle tallene fra 1999 til 2007 feil. Ny tabell er vedlagt og vi har også tatt med tall fra Nye tall er også oversendt forvaltningen i egen e-post. Dette betyr også at kommentarene over tabellen om utviklingen i overnattingstallene er feil. Det var for eksempel nesten 3000 flere overnattinger i 1994 enn i 2007, og i det store og hele har det vært relativt jevne tall de siste årene. Vi er informert om at den nye statistikken straks ble sendt aktuelle høringsparter og det er positivt. Til Motorferdsel, side 29 I 4. siste avsnitt er Røde Kors aktivitet omtalt. Røde Kors kvister til Nørdstedalseter fra Turtagrø og er delvis engasjert til transportoppdrag til Nørdstedalseter, og etter vårt syn er dette hensiktsmessig. Området er vanskelig tilgjengelig vinterstid med rasfare opp fra Fortundalen, og det er en fordel at Røde Kors er kjent i området for både sikkerheten i området og driften av Nørdstedalseter. Til Moment for forvaltningsplan/andre tiltak, side 56 I nest siste og siste avsnitt er det påpekt at noen stier ligger nær kalvingsområder og bør vurderes flyttet, bla. stien ved Illvatnet (Sota Nørdstedalseter). Dette er stier som ikke brukes når det er villreinkalving fordi det er snø, de betjente hyttene er ikke åpne når det er kalving og kvistingen er kun rundt påsken. Det er derfor svært upresist slik det er framstilt i teksten. Til Friluftsliv, side 60 Til Justering av forskrifter. Kvisting av skiløyper er viktig både for sikkerheten og for å kanalisere ferdselen. Denne type bruk bør med i forskriftenes pkt. 6.2 slik at tilretteleggingen er direkte hjemlet i forskriften og ikke er noe som kan tillates. I siste avsnitt sies det at det skal legges vekt på DNTs behov for å utvikle tilretteleggingen. Dette er positivt, og det er viktig at tilbudet til vandrerne er attraktivt og at tilbudet kan utvikle seg. Vi ønsker å stimulere til at folk går tur fra hytte til hytte, og i en nasjonalpark som Breheimen er det plass til mange flere vandrere. Intensjonen om å utvikle tilretteleggingen bør utdypes slik at det ikke er til hinder for evt. utvidelser av hytter. Det er ingen konkrete planer p.t., men det er for eksempel ulikt antall senger på selvbetjeningshyttene og mange turistforeninger har begynt med egne små buer for hunder (Buer av typen 4 senger, 4 hundebur og en ovn) for å bedre forholdene både for de som har med hund og for å sikre at allergikere kan bruke hovedhyttene trygt. Antall senger kan for eksempel ha betydning for hvor attraktivt det er å arrangere gruppeturer siden det bør være plass til gruppen pluss noen andre fjellvandrere. I tillegg har vi fått forslag fra lokalt hold i Luster om å etablere et selvbetjeningskvarter på en av stølene i Mørkrisdalen. Dette er vi interessert i å vurdere og 018/Breheimen Side 4 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

5 dette vil i så fall være i en av de eksisterende bygningene og i samarbeid med grunneierne i området. Vi ønsker også at det innarbeides en mulighet for å flytte Skridulaupbu vestover slik at det blir lettere å gå Slæom - Skridulaupbu Sunndalen. I Sunndalen er det en setergrend der det kan være aktuelt å arbeide for et kvarter i en av de eksisterende bygningene slik det har vært tidligere selv om det ikke foreligger konkrete planer for dette pr.dato. Ved Skridulaupbu er det ikke sikringsbu og den private nabohytta har vært vurdert som tilfredsstillende nødlosji. Dette er en vurdering som kan bli endret over tid, og vi legger til grunn at det kan etableres en mindre sikringsbu hvis dette blir aktuelt senere. Ved flere anledninger har vi signalisert at vi mener det bør gis tillatelse til å dele strekningen mellom Sota og Nørdstedalseter med en hytte ved Illvatnet. Vandrerne har lenge opplevd denne ruten som lang, og det er viktig for vandringen i Breheimen at denne ruten kan deles. Det har også vært flere redningsaksjoner her som kunne vært unngått med en hytte ved Illvatnet. Hytta kan evt. være stengt i reinkalvingen hvis det er villreinkalving i området. (1. mai 10. juni) og sammen med en evt. endring i ruta mot Trulsbu bør det være akseptabelt også mht. villrein. Dette vil i så fall være en mindre hytte med for eksempel 12 senger. Forslaget om en merket rute fra Jostedalen og opp Geisdalen for å lage stiforbindelse inn i det merkede rutenettet i Breheimen, er positivt for å styrke hytte til hytte vandringen At forholdene for hytte til hytte vandringen legges bedre til rette vil samlet sett være er fordel for villreinen fordi kanaliseringen av fjellvandrerne er sterkere for hytte til hytte vandrerne enn de som bor fast på en hytte og går dagsturer. Til Hytter og andre bygninger, s 62 I andre avsnitt er transport til hytter omtalt. Nødvendig kjøring for tilsyn, supplering mv på åpne DNT hytter bør inn i pkt. 6.2 og ikke 6.3 i verneforskriften slik at dette er direkte hjemlet i forskriften. Til 2 Formål, side 78 og 79 Siste avsnitt om at allmennheten skal ha tilgang til naturopplevelser og utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging bør med som et av strekpunktene for å vise at friluftslivet er viktig i Breheimen. Til pkt. 1.3 i 3 Verneregler side 79 I punkt a) er det sagt ombygging og mindre utvidelse av bygninger i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplanen. Det bør være unødvendig å presisere at det skal være mindre utvidelser i selve forskriften som i seg selv er generell i formen. Over tid kan det oppstå behov som ikke nødvendigvis er mindre utvidelser fordi de eksisterende bygningene er små, og da bør forskriften være grovmasket og forvaltningsplanen skal utdype gjeldende praksis og retningslinjer for utvikling. Det må også tas inn en mulighet for at det kan etableres nye turisthytter i verneområdet. Bla. er en hytte ved Illvatnet og evt. flytting av Skridulaupbu nevnt tidigere. På samme måte som ovenfor kan betingelser utdypes i forvaltningsplanen og verneforskriften setter rammene. 018/Breheimen Side 5 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

6 Til pkt. 6.3 side 81 og 82 Punktene e) inneholder mulighet for å gi tillatelse til transport til hytter og pkt.l gir mulighet for å gi tillatelse til kvisting. Vi mener disse punktene kan tas i inn i punkt 6.2 Regelen i pkt. 6.1 er ikke til hinder for:, og at betingelsene kan fastsettes nærmere i forvaltningsplanen. Vi har registrert at det har vært en diskusjon lokalt om transport med motorbåt på Lundadalsvatet. Dette er i utgangspunktet forbudt i nasjonalparken etter forslag til verneforskrifter, og dette er ikke spesifikt omtalt verken i forslag til forskrift eller i kap. 3.8 Motorferdsel, i forslag til forvaltningsplan. I dag foregår det noe transport til Trulsbu med motorbåt ved supplering av utstyr/ proviant til hytta. Hovedtransporten skjer med snøscooter på vinteren, men for å unngå å ha for store lager med mat som går ut på dato mv. kan i noen tilfeller være nødvendig med supplering. Hvis det etableres en ordning med tillatelse til bruk av motorbåt på Lundadalsvatnet ber vi om at tilsynets behov til et lite antall turer også tas inn i bestemmelsen. Til pkt Forvaltningsstyresmakt, side 112 Verneområda ligger i flere kommuner og to fylker. Det er viktig at det legges opp til en forvaltning som sikrer lik behandling over kommune- og fylkesgrenser. Til pkt Forvaltningsplan og skjøtselsplaner, side 112 DNT Oslo og Omegn synes vi har vært for lite involvert i utarbeidelsen av verneplanen, og ønsker å delta aktivt når forvaltningsplanen skal fullføres. Til pkt Informasjon, side 113 DNT Oslo og Omegn har gode erfaringer med samarbeidsprosjekt om informasjon ved innfallsportene til nasjonalparker og ønsker å delta aktivt ved utarbeidelse av informasjon som opp i tilknytning til DNTs hytter og ruter. Til pkt. 4.8 Forslag til overvåking, side 115 Vi støtter forslaget om å øke kunnskapen om hva som skjer i nasjonalparkene. Litt for mange vurderinger skjer uten godt datagrunnlag på ferdsel og effekter av ferdsel. Samtidig som villrein, naturmiljø og grottene overvåkes, bør forvaltningen ta sikte på å bedre kunnskapen om hvordan friluftslivet utøves i verneområdene. Bedre og mer kunnskap gjør det lettere å vurdere aktuelle problemstillinger. Til pkt. 4.9 Innspill og merknader i verneplanprosessen Luster, side 118 I første avsnitt under Luster er vårt ønske om ny hytte ved Illvatnet gjengitt samtidig som Fylkesmannen hevder dette kan være problematisk av hensyn til trekkrutene for villreinen. Vi har vanskelig for å se at dette er vurdert tilstrekkelig for at Fylkesmannen kan konkludere med dette. I en slik sak burde uansett DNT Oslo og Omegn deltatt i en prosess for belyse og drøfte saken. Kommentarer til Skisse til forvaltningsplan Til pkt 2.1 Generelt, side 5 Vi mener at friluftsliv må tas inn som en av strekpunkta som beskriver hensikten og formålet 018/Breheimen Side 6 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

7 med nasjonalparken. Når det plasseres i eget avsnitt til slutt kan friluftsliv oppfattes som et annenrangs formål. Til pkt Dyreliv Villrein, side 8 DNT Oslo og Omegn har tidligere i brevet vist til VISA rapporten der villreinen i Ottadalen beskrives som villrein med opphav i forvillet eller utsatt tamrein. Dette hører med i beskrivelsen på side 8. På side 9 første avsnitt oppgis at Verneområdet representerer et av de siste europeiske villreinområdene med.... Vi synes dette bør omformuleres fordi VISA rapporten bruker betegnelsen Europeiske villreinregioner om de viktigste villreinområdene som for eksempel Dovre og Rondane. Ottadalsområdet inngår i det som benevnes som Nasjonale villreinområder. Tiltak, side 9 Å etablere villrein på nytt i Luster framstår som et sentralt mål i dokumentene. Det bør stilles spørsmål om det er riktig å satse så hardt på å utplassere villrein et sted den erfaringsmessig ikke vil være siden det påstås at dette øker konflikten med friluftslivet vesentlig. Prosjektet som er nevnt, bør uansett registrere friluftslivsbruken siden på flere steder er skrevet at denne er viktig for hvordan reinen bruker arealene i dag. Siden dette har stor betydning også for friluftslivet synes vi ikke at villreinforvaltninga kan få avgjøre hvilke tiltak som evt. skal sette i verk for å etablere villrein i Luster. Tiltak hjemlet i verneforskriften og forvaltningsplanen bør avgjøres av nasjonalparkforvaltningen. Til pkt. 3.2 Annet friluftsliv, side 15 Verneforslaget med forslag til forvaltningsplan, beskriver viktigheten av friluftslivet i flere punkter. Men mye av det som står under pkt. 3.2 synes vi er direkte misvisende som beskrivelse for dagens bruk og friluftslivets betydning i Breheimen. I første avsnitt under pkt 3.2 står det Trenden er økt grad av tilrettelegging av friluftslivet, som vandring fra hytte til hytte i merka stier eller kvista skiløyper, men det er også flere som ønsker å oppleve urørt natur. Dette er en misvisende framstilling. Vandring fra hytte til hytte er gode eksempler på et enkelt friluftsliv der en opplever urørt natur. Det er ingen trend at tilretteleggingen øker langs de merkede stiene eller langs kvistede løyper, og tilbudet på de selvbetjente hyttene er tilnærmet uendret. Bruken av DNTs merkede stier og kvistede skiløyper bør på ingen måte framstilles som en trend med økende tilrettelegging og dette må skrives om. I nest siste og tredje siste avsnitt på side 15 er merka ruter omtalt. Etter det vi kan se er ikke de kvistede traseene vist på kartvedleggene på samme måte som sommerrutene. Det hadde vært en fordel om de kvistede traseene også var vist. I andre avsnitt på side 16 er det omtalt at DNT har organiserte turer med hest fra Sota Seter. Fram til nå har ikke DNT Oslo og Omegn hatt tilbud om turer med hest fra Sota Seter, og dette er ikke korrekt, men det har vært vurdert og kan være aktuelt i framtida. 018/Breheimen Side 7 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

8 Til pkt Mål, side 16 Vi synes det blir feil når hensynet til villreinen dominerer målformuleringene for friluftsliv. Hensynet til villreinen kommer svært godt fram i andre deler av dokumentene og vi synes forvaltningen bør signalisere en offensiv holdning for å få flere til å gå på tur. Breheimen er relativt lite brukt sammenlignet med mange andre områder, har korte sommersesonger pga. mye snø, og på vinteren er store områder lite brukt unntatt rundt påsketider. Økt vandring fra hytte til hytte, bedre informasjon/skilting, mulighet for utvikling på de selvbetjente hyttene og de betjente hyttene utenfor verneområdet, kan innarbeides i målformuleringen uten at det har vesentlig betydning for andre verneformål. I parantes i andre avsnitt på side 17 er det oppgitt at Løypenettet i området er allerede tett i forhold til villreinen sine behov. Dette er upresist fordi det er hvor mye ferdsel det er på stiene som evt. har noe å si for villreinen. Det er heller ikke angitt noen kriterier eller begrunnelser for denne påstanden, og vi stiller spørsmål om dette er korrekt. Her kan det for eksempel nevnes at en undersøkelse i Rondane har vist at det kan ferdes et antall vandrere på en sti før det påvirker villreinens bruk av området. Under Broer og klopper på side 17 er det nevnt at det skal brukes naturvennlige materialer og i andre avsnitt er kriterier for evt. nye broer omtalt. Når det gjelder broer ser vi tendenser til at klimaforandringer fører til større behov for broer og at broene må være sterkere. Mer nedbør over kortere perioder øker behovet for broer for å i det hele tatt å komme fram, og mer vannføring fører til flere skader hvis broene ikke er sterke nok. I flere nasjonalparker er vi ferd med å gå over til aluminiumsbroer fordi disse er sterkere. Det kan også være behov for å oppgradere enkelte brukar fordi vannføringen i perioder delvis er større enn før og i enkelttilfeller trengs flere broer eller klopper for å opprettholde framkommeligheten slik den har vært. Vi ber derfor at dette innarbeides i forvaltningsplanen slik at den tar opp i seg de utfordringer som ser ut til å komme mht broer. Det kan vurderes om sikker framkommelighet kan innarbeides i målformuleringen for friluftsliv. Til første prikkpunkt Fjerning av merkede stier, side 18 Trulsbu Illvatnet. Vi har nevnt tidligere at dette er en litt upresis framstilling siden det er Statskog som grunneier, som evt. formelt gis tillatelse / ikke gir tillatelse til merking av stier. De andre som er nevnt er høringsparter. Forslaget om omlegging av stien er interessant og bør drøftes videre. Til andre prikkpunkt Merking av nye stier, side 18 I dette avsnittet er det sagt at ruten ikke kan merkes hvis det er uheldig for villreinen. I første prikkpunkt brukes akseptabelt for villreinen og dette er vel mer korrekt i denne type vurderinger som ikke har absolutte krav eller målbare enheter. Til Tilrettelegging, side 19 Det er her henvist til DNTs merkehåndbok fra Merkehåndboka er i ferd med å bli oppdatert uten at det skjer vesentlige endringer. Henvisningen bør enten endres til den til enhver tids gjeldende merkehåndbok eller evt. til den reviderte utgaven som blir ferdig i /Breheimen Side 8 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

9 Til Organisert ferdsel, side 20 I tredje avsnitt er det oppgitt at klatring med større grupper enn 15 personer vurderes som organisert virksomhet som skade naturmiljøet og trenger tillatelse. Dette er en unødig bestemmelse. Hvis det trengs hjemmel for å vurdere klatring foreslår vi at forvaltningen kan stille krav om søknad fra klatregrupper på over 15 stk for evt. å kunne gripe inn i spesielle tilfelle senere. Til Kiting/skisegling side 21 Et gjennomgående trekk i mange nyere forvaltningsplaner har vært skepsis mot kiting. I all hovedsak mener vi dette er unødvendig. Vi mener det er bedre å lage bestemmelser som gjør at en kan regulere kiting senere enn å forby det i utgangspunktet. Uansett mener vi at det bør stå konkret at det er tillatt å bruke skisegl eller kite mellom turisthyttene i kvistetraseene. Oppsummering - Avsluttende merknader Etablering av Breheimen Nasjonalpark med omkringliggende verneområder, er en del av en satsing på å fullføre nasjonalparkplanen. Dette er en satsning DNT Oslo og Omegn støtter. Dette fører til at det store deler av de sentrale fjellområdene i Sør Norge inngår i ulike verneområder, og det er viktig det følges opp med en overordnet friluftslivpolitikk i nasjonalparkene. I dag er det veldig lite offensive målsettinger om friluftsliv i nasjonalparkene, og verneplaner og forvaltningsplaner er ofte preget forslag om begrensninger for friluftslivet og omlegging og / eller nedlegging av stier. Fylkesmennene som er involvert i Breheimen har viktige roller i den samlede nasjonalparkforvaltningen og kan påvirke framtidas friluftsliv. Vi håper forvaltningsmyndighetene benytter det fokus som er på å utvikle bruken av nasjonalparkene nå, og bidrar til at friluftsliv forblir en lett tilgjengelig og attraktiv aktivitet i Breheimen. I forbindelse med de mange verne og forvaltningsplaner som er behandlet og er til behandling, kommer det stadig opp forslag om ulike forskningsprosjekter. Vi støtter at det er behov for mer kunnskap, men det er en utfordring å lage gode prosjekter som gir ny og vesentlig kunnskap. Vi oppfordrer forvaltningen til å bidra til å utvikle prosjektbeskrivelsene slik at en ikke vurderer ett og ett tema, det være seg villrein eller friluftsliv, og har fokus på hvordan er får mer kunnskap om hvordan ting fungerer sammen. For sterkt fokus på ett og ett tema gir ofte ikke et balansert grunnlag for gode vurderinger. Vi opplever det som et paradoks friluftsliv og villrein i mange sammenhenger delvis settes opp mot hverandre. Dette er i aller høyeste grad flere sider av samme sak. Det viktigste er å ta vare på naturen slik at både friluftslivet og villreinen får gode vilkår i framtida. Fjellvandring etter merkede stier er av den mest skånsomme og miljøvennlige bruken vi har av naturen, og bør kunne prioriteres samtidig som en arbeider for sunne og levedyktige villreinstammer. Vi har påpekt en del feil og mangler og saker som bør drøftes mer i høringsdokumentene. Vi har et jevnlig og godt samarbeid med Fylkesmennene som er involvert i Breheimen nasjonalpark, og i perioden fram til verne- og forvaltningsplanen blir vedtatt håper vi på et konstruktivt samarbeid om punktene vi har tatt opp. 018/Breheimen Side 9 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten

10 Hvis noe er uklart eller trenger utfyllende kommentarer kan det tas kontakt med DNT Oslo og Omegn. Med vennlig hilsen Sverre A. Larssen Daglig leder Jan Erik Reiten Driftsjef 018/Breheimen Side 10 av 10 Saksbehandler: Jan Erik Reiten