Sosialt entreprenørskap

Transkript

1 Sosialt entreprenørskap partnerskap for nye løsninger Jill Loga, Forsker ved Uni Research og koordinator for «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor»

2 Oppdraget Eksplorerende studie om kommuners samarbeid med sosiale entreprenører 1. Sosiale entreprenørers perspektiv 2. Offentlige arbeidsgiveres perspektiv 3. Juridiske rammebetingelser 4. Erfaringer fra andre europeiske land

3 Forskerteamet Tverrfaglig kompetanse: statsvitenskap, sosiologi, juss og økonomi Jill Loga (prosjektleder) og Ivar Eimhjellen ved Uni Research Eline Lorentzen Ingstad, stipendiat ved Senter for entreprenørskap, UIO Marte Winsvold ved Institutt for Samfunnsforskning Sigrid Stokstad ved NIBR Jennifer Eschweiler ved EMES European Research Network

4 Datainnsamling Intervju med 27 aktører som enten er a) offentlig ansatte, b) sosiale entreprenører eller knyttet til c) investorer og inkubatormiljøer Dokumentanalyse av policydokumenter, lovtekster og forskrifter Innhenting av foreliggende forskning i Norge og Europa (vekt på Spania, Danmark og UK). Deltakende observasjon på seminarer, konferanser

5 Hva er sosialt entreprenørskap?

6 Eksempler på sosiale entreprenører i Norge Organisasjon Forskerfabrikken Beskrivelse, område Barn og unge, Stimulere interesse for realfag og vitenskap Organisasjonsform Vanlig AS Støtte fra investor Ferd SE, Ashoka Fellow Produkt/ «kunde» Salg av bla. kurs og julekalendre til privatpersoner Pøbelprosjektet Barn og unge som er utenfor. Få tilbake i jobb eller utdanning Ideelt AS Ferd SE, Ashoka Fellow, Kronprinsparets Fond NAV, privatpersoner og bedrifter Forandringsfabrikken Barn og unge, ulike områder (barnevern, psykiatri, skole m.m) Tidligere ideelt aksjeselskap, nå stiftelse Ferd SE, Ashoka Fellow, Årets sosiale entreprenør 2010 Selger foredrag, seminardeltakelse, rådgivning til offentlig sektor Noen AS Eldre Vanlig AS Ashoka Fellow, Kavlifondet, Årets sosiale entreprenør 2011 Salg av pårørendetjeneste r for demente (private kunder) Asfalt Rusmisbrukere Tidligere ideell organisasjon, nå stiftelse Etablert av Kirkens Bymisjon. Ferd SE, TDVeen m.fl Salg av gatemagasin (private kunder)

7 Noen hovedfunn: Vedr. avgrensning Sosialt entreprenørskap handler ofte om inkludering. Tre sentrale områder: Arbeidsinkludering Barn og unges utenforskap Eldreomsorg (aktivisering, motvirke ensomhet) Det er et felt med stort organisasjonsmangfold mellom sektorer: Stiftelser, AS er, offentlige virksomheter, frivillige org. Ulik vekting av den doble bunnlinjen (profitt vs samfunnsansvar) Identifiserer seg ulikt til privat, ideell og offentlig sektor Begrepet forstås forskjellig En nyskapende enkeltperson/ildsjel En type bedrift Et pilotprosjekt

8 Våre informanter i spennet mellom tre sektorer

9 Sosiale entreprenørers perspektiv 1. Lite rom og fleksibilitet i offentlige utlysninger til å komme med nye løsninger/innovasjon 2. Kunnskapen om sosialt entreprenørskap er lite utviklet i kommuner. Personavhengig kunnskap, vanskelig å nå frem til beslutningstakere 3. Møter en viss skepsis som særlig er knyttet til grad av kommersielt innslag. Mindre skepsis dersom tilknytning til kjente ideelle organisasjoner 4. Politikere ofte mer positive enn administrasjon. Mer positive «i teorien» enn «i praksis»? 5. NAV-ansatte (arbeidsinkludering) er mer åpne enn kommuner. Større åpenhet på eldre- og omsorgsfeltet, enn på skole og utdanning

10 Offentlige arbeidsgiveres perspektiv 1. Stor usikkerhet om hva sosialt entreprenørskap er Privatisering av velferdsstaten? Kommersialisering av ideell sektor? Ny «prat», men gammelt innhold? Innovasjon og ny form for samhandling mellom offentlig privat og frivillig sektor? 2. Avventende holdning, bekymring knyttet til juss 3. Liten grad av kunnskapsoverføring innad/mellom kommuner 4. «NPM» i NAV og «samproduksjon» i kommuner: I NAV ses SE som en positiv idèskaper, et potensial for utvidelse av mangfoldet i innkjøp og for økt innslag av non profit I kommunene knyttes feltet både til et spørsmål om privatisering og offentlig anskaffelse, men også til nyere begrep som «samstyring», co-production», utvikling av nye samhandlingsformer mellom sektorer (NPG)

11 Juridisk perspektiv 1. Flertallet velger AS som organisasjonsform. AS synliggjør den kommersielle profilen, men gir utfordringer med å synliggjøre den sosiale profilen 2. Som AS blir de likestilt med andre private velferdsprodusenter og må inn i krevende anbudsrunder som ikke er tilpasset sosiale entreprenører og ikke tar høyde for sosiale og innovative dimensjoner 3. Lettere tilgang for nyetablerte og små sosiale entreprenørskapsvirksomheter til pilotprosjekter. Men når nye anbud, inspirert av pilotprosjekt blir lyst ut, når de ikke frem på grunn av krav til størrelse og stabilitet i virksomheten

12 Forslag til bedre tilrettelegging

13 To nye prosjekter (Finansiert av Kulturdepartementet) 1. «Kartlegging av sosialt entreprenørskap i Norge» Registrere virksomheter og samle inn kontaktinfo Sende ut spørreskjema om egenskaper ved virksomhetene 1. «Partnerskap for sosial innovasjon. Nye samarbeidsplattformer mellom frivillig, offentlig og privat sektor» Belyse enkelte modeller Intervju med nøkkelinformanter + spørreskjema til ca. 20 kommuner

14 Kartlegging

15 Kronprinsparets fond Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon TDVeen Ashoka Prospera Virke Reach for Change SIVA Ferd Partnership for change Tøyen Unlimited Gateentreprenøren SoCentral Mikro- finans Norge Innovasjon Norge 657 Oslo NAV Bergen HUB Kirkens Bymisjon Driv Inkubator Batteriet

16

17 Spørreundersøkelse Trekk ved gründer Individkjenneteikn Rolle i virksomheten Trekk ved organisasjon Formål - Felt Organisasjonsform Formalisering Ansatte, frivillige Utfordringerr Økonomi Omsetting Tilskudd Gaver Overskudd Investor

18 Nye samspillsplattformer

19 Morgendagens velferdsløsninger Hvordan utvikle og spre mer kompetanse om sosialt entreprenørskap? Bør det utvikles en egen organisasjonsform og særegent juridisk handlingsrom? Hvilket felt skal en politikk for sosialt entreprenørskap knyttes til? Økonomi og næring, frivillighet og ideell sektor, eller til de respektive feltene de opererer i som skole, eldreomsorg, arbeidsinkludering etc.? Hvordan redusere mistillit og styrke samhandling mellom aktørene i offentlig-, privat-, og frivillig sektor? Hvordan utvikle metoder for effektmåling?