Vår referanse: 14/02022 Adressater etter liste Arkivkode: Saksbehandler: Jon A. Drøpping Deres referanse: Dato:

Transkript

1 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 14/02022 Adressater etter liste Arkivkode: Saksbehandler: Jon A. Drøpping Deres referanse: Dato: Forespørsel om tilbud på KS FoU-prosjekt nr : «Sosiale entreprenører kommunale endringsagenter» KS ønsker tilbud på et FoU prosjekt som skal gi et kunnskapsgrunnlag om potensialet ved sosialt entreprenørskap i fornyelsen av organisering og oppgaveløsning i kommunal sektor. Prosjektet skal gi en forståelse av hvordan politiske og administrative lederroller endres for å gjøre nytte av sosialt entreprenørskap. Prosjektet må bygge på innspill og erfaringer fra både sosiale entreprenører selv og fra kommunene som arbeidsgiver. Prosjektet skal redegjøre for andre lands erfaringer med samhandling mellom sosiale entreprenører og kommuner. I analysene skal det legges særlig vekt på begrensninger og muligheter i rammebetingelser/ regelverk i kommunal sektor. Bakgrunn I KS Arbeidsgiverpolitikk «Skodd for framtida» er en av hovedutfordringene for en framtidsrettet arbeidsgiver å styrke ledere og ansattes evne til innovasjon og utvikling av velferdstjenester. Dette kommer også til uttrykk i KS langtidsstrategi for , hvor KS skal bidra til ledelsesadferd som styrker evnen til innovasjon og omstilling. Parallelt har sentrale myndigheter forventninger til at kommunale arbeidsgivere utvikler nye eller forbedrede tjenester for å møte innbyggernes behov. Det kan omfatte innholdet i tjenestene, men også måten tjenesteproduksjonen er organisert på (se for eksempel St.mld. 29, Morgendagens omsorg og Omsorgsplan ). Vi vet at framtidens samfunnsutfordringer ikke nødvendigvis skal betjenes av kommunesektoren alene, men i økende grad håndteres i samspill med andre offentlig aktører, privat næringsliv og frivillig sektor, herunder også sosiale entreprenører. Pr. i dag vet vi for lite om dette fremvoksende fenomenet. Sosialt entreprenørskap har de siste årene fått økende oppmerksomhet i Norge gjennom medier, i universitets- og forskningsmiljøer og på den politiske dagsorden. Det vokser frem flere aktører på feltet, for eksempel FERD, SoCentral, KREM, Youth Foundation m.fl. Grunnleggende sett handler dette om å bli dyktigere på å samarbeide på tvers av sektorer, fagfelt og bransjer for å løse viktige samfunnsutfordringer. Det oppstår nye typer hybride organisasjoner med blandet økonomi, og nye metoder for resultat- og verdimåling som tar hensyn til både den finansielle og samfunnsmessige avkastningen. Flere er også opptatt av samfunnsøkonomiske effekter av investeringer i sosialt entreprenørskap. Haakon VIIs gate 9 T: ks@ks.no Bankgiro Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: NO

2 I EU (eks. Frankrike, Tyskland, Sverige og England) føres en politikk som styrker anerkjennelsen av sosiale virksomheter gjennom bl.a. sosiale investeringsfond, finansieringsordninger og risikoavlastning, utdeling av priser, og implementering av selskapslovgivning for sosiale virksomheter. Internasjonalt ser man også økt fokus på salg av produkter og tjenester fra sosiale entreprenører til offentlig sektor. For at sosiale virksomheter lettere skal få solgt sine produkter eller tjenester, er det rettet oppmerksomhet mot å utvikle de offentlige innkjøpernes kompetanse innenfor sosialt bevisste innkjøp, og utviklet egnede kontrakts- og avtaleformer. Hva kjennetegner «sosialt entreprenørskap»? Det finnes ikke én fast definisjon av hva sosialt entreprenørskap er. Ulike oppfatninger er et resultat av at de sosiale entreprenørene eksisterer i et kryssfelt mellom den offentlige, den private og den frivillige sektoren, og kombinerer karakteristika vi tradisjonelt forbinder med hhv. private virksomheter og frivillige organisasjoner. Sett fra et kommunalt perspektiv kan sosialt entreprenørskap bidra til å gjøre kommuner til mer spennende, innovative, lærende og nytenkende arbeidsgivere og tjenesteleverandører. Innovative tjenester og produkter fra sosiale leverandører kan bli et verdifullt supplement til kommunale tjenester. Sosiale entreprenører er ofte ildsjeler som er driftige, kreative og ser udekkede behov i samfunnet. Deres motivasjon springer ofte ut fra et sterkt samfunnsengasjement med ønske om å finne fram til bedre løsninger for innbyggerne, og deres styrke er at de evner å gå på tvers og utfordre den tradisjonelle sektortenkningen. Deres varer og tjenester tar ofte utgangspunkt i god kjennskap til og forståelse for målgruppens behov. Det gir gode forutsetninger for å designe tjenester som bedre tilfredsstiller behovet eller utforme annen organisering av tjenestene. Sosiale entreprenører har et potensial som kan bidra til å løse kommunale oppgaver på nye måter. Sosiale virksomheter involverer gjerne også sosialt utsatte grupper i sine virksomheter grupper som ellers ofte betraktes som en byrde i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette er en viktig dimensjon sett fra et kommunalt perspektiv. De sosiale entreprenørene befinner seg i mellomrommet mellom offentlig og privat sektor og sivilsamfunnet. Hvilket potensiale ligger i sosialt entreprenørskap? Utviklingen av nye velferdsløsninger for å løse kjente velferdspolitiske utfordringer kan gi samfunnsmessige gevinster som er større enn det som reflekteres gjennom virksomhetens økonomiske resultater. EU-kommisjonen definerer sosiale investeringer som investering i mennesker. Rapporten «Ferd sosiale entreprenører effekter og verdier 2014» viser at entreprenørenes sektorovergripende virksomheter kan gi langsiktige økonomiske og menneskelige gevinster som ikke ville blitt realisert innenfor dagens velferdsmodell om ofte har vertikale løsninger på horisontale problemer. Nærmere om prosjektet og problemstillinger KS har behov for et kunnskapsgrunnlag om sosialt entreprenørskap, og har spesielt behov for å se dette fra et arbeidsgiverperspektiv for bedre å settes i stand til å drøfte muligheter og problemstillinger med nasjonale aktører og for å bidra med kunnskap ovenfor medlemmer. Side 2 av 5

3 Problemstillinger i prosjektet: 1. Arbeidsgiverpers perspektiv: Hvordan kan kommunal sektor være en langsiktig partner for innovative miljøer og aktører? Hvordan kan kommunale arbeidsgivere dra nytte av sosialt entreprenørskap i fornyelsen av organisering og oppgaveløsning? Hvilken rolle bør kommunale arbeidsgivere ta for å stimulere til utvikling og etablering av sosiale virksomheter? Hvordan kan kommunale arbeidsgivere «få øye på» og gi sosiale entreprenører i egen virksomhet tilstrekkelig spillerom for å utvikle, teste ut og iverksette nye løsninger for organisering av oppgavene eller innholdet i tjenestene? Hvilke arbeidsgiverpolitiske utfordringer kan oppstå når kommunen har ansvaret for tjenester levert av andre? Hva betyr det for rekrutterings- og arbeidsgiverpolitikken? 2. Sosiale entreprenørers perspektiv: Hvilke betingelser må være til stede for at sosiale entreprenører kan bidra til utvikling og nyskaping i kommunal sektor? Hvilke muligheter og barrierer eksisterer ved kjøp av produkter og tjenester fra sosiale virksomheter? Hvilke suksessfaktorer er avgjørende for å utvikle og etablere gode samarbeidsrelasjoner med sosiale entreprenører? Hvilke forretningsmessige avtale- og organisasjonsformer har vokst frem og gitt ønsket effekt? 3. Rammebetingelser Hvilket handlingsrom/begrensninger setter regelverket for offentlige anskaffelser, likebehandlingsprinsipper og lov om offentlig støtte for samhandling med, og for salg av, produkter og tjenester fra sosiale entreprenører til offentlig sektor? Hvordan kan norske myndigheter legge til rette for at sosiale entreprenører skal kunne være tilbydere til offentlig sektor? Hvilke muligheter gir unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner for å tildele kontrakter (direkte uten kunngjøring) til sosiale entreprenører? Hvilke juridiske utfordringer må man som arbeidsgiver være oppmerksom på når tjenester organiseres, tilbys og suppleres gjennom sosialt entreprenørskap 4. Andre lands erfaringer: Gi en sammenstilling av erfaringer (suksesskriterier og dilemmaer) med sosialt entreprenørskap og sosiale virksomheter i andre land, der de kombinerer offentlig innsats med entreprenørskap og markedsmekanismer, herunder finansierings- og kontraktmodeller. Hva kan kommunale arbeidsgivere lære av andre lands erfaringer og suksesser? Gi en refleksjon omkring statens mulig rolle i dette fremvoksende feltet. Denne listen over problemstillinger er ikke nødvendigvis uttømmende; interesserte tilbydere står fritt til å supplere og/eller kommentere problemstillingene. Side 3 av 5

4 Gjennomføring Tilbyder må synliggjøre oppdatert kunnskap på feltet, og redegjøre for metodevalg. Tid for de ulike aktivitetene i prosjektet angis i en framdriftsplan, og totalkostnadene for prosjektet spesifiseres, inkludert mva. Prosjektet skal ha en faglig prosjektleder, og CV for alle deltakere i prosjektet skal vedlegges. Flere miljøer må gjerne samarbeide for å løse oppdraget, også for å sikre nødvendig bredde i fagkompetansen. For prosjekter der det er to eller flere leverandører inne på tilbudssiden, skal én av aktørene være prosjektleder og fagansvarlig. Vi ønsker referanser til tidligere gjennomførte oppdrag som har relevans for gjennomføring av oppdraget, og som dokumenterer tilbyders kompetanse på temaområdet, samt CV for prosjektledelse/medarbeidere. KS' standardkontrakt for oppdragsforskning (vedlagt) vil bli lagt til grunn for prosjektet. KS vil opprette en referansegruppe for prosjektet. Leveranser/rapportering Resultatene skal presenteres på en leservennlig måte i en dokumentasjons/sluttrapport innen 1. desember 2015, med oversiktlige og tydelige fremstillinger. Som en del av leveransen skal prosjektet utvikle problemstillinger som kan benyttes i KS videre arbeid med temaet, eksempelvis for en politisk debatt om temaet og som grunnlag for å utvikle en politikk på feltet. Rammer for oppdraget Økonomiske rammer for oppdraget vil være inntil kr ,- inkl. mva. Tilbudet må inkludere alle kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet vil ha oppstart i mai 2015, og det skal rapporteres innen 1. desember Vi ber om tilbud på prosjektet innen torsdag 30. april kl per e-post til Eva Margrethe Kvalvaag (eva.margrethe.kvalvaag@ks.no) og Jon A. Drøpping (jon.dropping@ks.no) med kopi til ks@ks.no. Det legges opp til samtaler med aktuelle tilbydere raskt etter tilbudsfristen. Evt. spørsmål rettes til Eva Margrethe Kvalvaag eller Jon A. Drøpping pr. e-post. NB! Ved innsending av tilbud, vennligst påse at dere får bekreftelse fra KS om at tilbudet/forsendelsen er mottatt. Ta kontakt med KS kontaktpersoner per e-post dersom mottaket ikke blir bekreftet. Side 4 av 5

5 Adressater: AFI Arbeidsforskningsinstituttet Agenda Kaupang Asplan Viak BDO DAMVAD Norge De regionale forskningsinstituttene Deloitte Forskningsstiftelsen Fafo Fürst og Høverstad Handelshøyskolen BI Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Telemark Ideas2evidence Institutt for samfunnsforskning KPMG Menon NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning NIFU NIVI Analyse AS Norsk senter for bygdeforskning NORUT NOVA NTNU NTNU Samfunnsforskning AS Oxford Research PriceWaterhouseCoopers Proba Samfunnsanalyse Rambøll Management Consulting Ressurssenter for omstilling i kommunene SINTEF Teknologi og samfunn SNF UNI Rokkansenteret Universitetet i Agder Universitetet Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Vista Analyse Side 5 av 5