Møteinnkalling. Utval: Fylkesutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Robert Løvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering: - Orientering v/norske Lakseelver - villaksressursane i fylket

2 Saksnr Innhald U 1/16 Sak T 79/15 Økonomiplan med budsjett for oversendingsforslag frå Monica Molvær (H) U 2/16 Sak T 79/15 Økonomiplan med budsjett for oversendingsforslag frå Tove Lise Torve (AP), Kristin Sørheim (SP), Mette Belden (NML), Iver Nordseth (V), Yvonne Wold (SV), Bjarne Kvalsvik (UVS) og John John Bruseth (MDG) U 3/16 Sak T 85/15 Regional transportplan- innspel til nasjonal transportplan - oversendingsforslag frå Frank Sve (FRP) U 4/16 Strategikonferansen innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune til KS U 5/16 K201 Rauma vgs brannsikring/opprusting - byggerekneskap U 6/16 U 7/16 Nordic Light Events AS - Søknad om ny aksjekapital Høyringssvar - Forslag til endringar i regelverket for å leggje til rette for landbasert oppdrett U 8/16 Høyringssvar - Heva kvotetak i kystflåten over 11 (13) meter heimelslengd U 9/16 Tildeling av førehandsdefinerte område (TFO) høyring U 10/16 RS 1/16 RS 2/16 RS 3/16 Ny stortingsmelding om jordbrukspolitikken - innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune ( saka blir ettersendt) Oppnevning av medlemmer fra fylkestinget til rovviltnemnda i forvaltningsregion 6 etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Skodje kommune - kommuneplanens samfunnsdel fråsegn ved offentleg ettersyn Søknad om tillatelse til 10 småkraftverk i Rauma og Nesset kommuner i Møre og Romsdal - orientering om NVEs vedtak Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunn Elin Nygård Saksnr Utval Møtedato U 1/16 Fylkesutvalet Sak T 79/15 Økonomiplan med budsjett for oversendingsforslag frå Monica Molvær (H) Bakgrunn Under behandlinga av ovannemnte sak i fylkestinget 8. desember 2015 fremma representanten Monica Molvær (H) følgjande oversendingsframlegg: «Fylkestinget i Møre og Romsdal ber fylkesrådmannen legge frem sak med vurdering av nøytral målform som et effektiviseringstiltak i fylkeskommunen.» Forslaget vart vedteke oversendt til fylkesutvalet utan realitetsvurdering med 26 mot 21 røyster. Forslag til vedtak: Oversendingsforslaget frå Monica Molvær under sak T-79/15 blir sendt fylkesrådmannen for vidare vurdering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunn Elin Nygård Saksnr Utval Møtedato U 2/16 Fylkesutvalet Sak T 79/15 Økonomiplan med budsjett for oversendingsforslag frå Tove Lise Torve (AP), Kristin Sørheim (SP), Mette Belden (NML), Iver Nordseth (V), Yvonne Wold (SV), Bjarne Kvalsvik (UVS) og John John Bruseth (MDG) Bakgrunn Under behandlinga av ovannemnte sak i fylkestinget 8. desember 2015 fremma representanten Tove-Lise Torve (AP) på vegne av seg sjølv, Kristin Sørheim (SP), Mette Belden (NML), Iver Nordseth (V), Yvonne Wold (SV), Bjarne Kvalsvik (UVS) og John John Bruseth (MDG) følgjande oversendingsframlegg: «Fylkestinget er uroa over kostnadsauken på fergedrift, og ber administrasjonen utrede alternative modellar for fergedrift, som kjøp og/eller leasing av eige materiell aleine eller saman med andre fylkeskommunar.» Forslaget vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesutvalet utan realitetsvurdering. Forslag til vedtak: Oversendingsforslaget frå Tove-Lise Torve, Kristin Sørheim, Mette Belden, Iver Nordseth, Yvonne Wold, Bjarne Kvalsvik og John John Bruseth under sak T-79/15 blir sendt fylkesrådmannen for vidare vurdering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

5 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunn Elin Nygård Saksnr Utval Møtedato U 3/16 Fylkesutvalet Sak T 85/15 Regional transportplan- innspel til nasjonal transportplan - oversendingsforslag frå Frank Sve (FRP) Bakgrunn Under behandlinga av ovannemnte sak i samferdselsutvalet 7. desember 2015 fremma representanten Frank Sve (FRP) følgjande oversendingsforslag som seinare vart vedteke i fylkestinget sitt møte 8. desember: «Samferdselsutvalet ber administrasjonen kontakte Oppland fylke, for oppretting av samarbeidsforum for samferdsel og infrastruktur.» Forslaget vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesutvalet utan realitetsvurdering. Forslag til vedtak: Oversendingsforslaget frå Frank Sve (FRP) under sak T-85/15 blir sendt fylkesrådmannen for vidare vurdering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Iver Kåre Mjelve Saksnr Utval Møtedato U 4/16 Fylkesutvalet Strategikonferansen innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune til KS Innleiing Strategikonferansen for medlemer i Møre og Romsdal blir i år avvikla i Molde mars. Fristen for innsending til KS av behandling av debattheftet er satt til 15. februar Det blir i samband med Strategikonferansen halde fylkesmøte med valde utsendingar til KS Møre og Romsdal. Fylkesmøtet er KS sitt høgste organ i fylket og møter to gongar i året i samband med arbeidet med å forankre konsultasjonar, tariffspørsmål, forpliktande avtalar og andre viktige/ prinsipielle saker. Debattheftet 1 er inndelt: Arbeidsgivarorganisasjonen KS, mandatprosessen, medlemmane og partane Lønsoppgjera i Noreg det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaga Økonomiske overslag og føresetnader for 2016 det er venta lågare reallønsvekst Rekruttering, løn og lønsforhandlingar Arbeidsgivarpolitiske utfordringar Offentleg tenestepensjon tema i 2016 Resultatet vert vedteke av medlemmane særavtaleforhandlingane i 2016 Forutan ein generell presentasjon av dei aktuelle tema, inneheld debattnotatet 8 spørsmål som medlemmane blir oppmoda til å drøfte som ein førebuing til strategikonferansen. Møre og Romsdal fylkeskommunes vedtekne arbeidsgivar 2 - og lønspolitikk 3 legg grunnlaget for dei strategiar og synspunkt som kjem fram i denne saka. Bakgrunn Våren 2016 skal det forhandlast om Hovudtariffavtalen, og gjennomførast sentrale lønsforhandlingar i KS-området. Forhandlingane tek til etter påske og fristen er 30. april. Dersom partane ikkje vert samde går oppgjeret til mekling. KS har som arbeidsgivarorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovudstyret i KS som vedtek forhandlingsmandatet. Dette krev brei forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i kvar kommune og fylkeskommune og på dei fylkesvise strategikonferansane som KS arrangerer. KS har nå sendt ut årets debatthefte med problemstillingar og spørsmål knytt til det føreståande hovudtariffoppgjeret. Fylkestinget har det overordna arbeidsgivaransvaret i den enkelte fylkeskommune, og fylkesrådmannen legg difor frem problemstillingane og spørsmåla i debattheftet til politisk handsaming

7 1. KS som tariffpart og arbeidsgivarorganisasjon KS er landets største offentlege arbeidsgivarorganisasjon. Som overordna tariffpart forhandlar KS på vegne av medlemmane, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssamanslutningar i dei sentrale tariffoppgjera. Dei fire samanslutningane er LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Desse representerer til saman 39 arbeidstakarorganisasjonar. I medhald av KS sine vedtekter skal Hovudtariffavtalen og Hovudavtalen vedtakast gjennom uravrøysting når oppgjeret er ferdig. For KS som arbeidsgivarorganisasjon er det difor viktig at medlemmane også tek stilling til forhandlings-/eller meklingsløysninga som vert sendt til uravrøysting. 2. Lønsoppgjer Tida med høg reallønsvekst ser ut til å være over. Auka priser og høgare arbeidsledighet betyr svakare reallønsvekst enn norske arbeidstakarar har vært vant til dei siste 15 åra. Den auka arbeidsløyse innan yrker knytt til petroleumsnæringa verkar truleg til å trekkje ned den gjennomsnittlege lønsveksten for heile økonomien. Hovudtariffavtalen gjeld over tilsette, som utfører årsverk. Den samla lønsmasse for kommunesektoren 253 mrd. kroner. Dei fleste arbeidstakarane i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfatta av systemet med sentral lønsdanning. Det vil seie at partane sentralt avtalar lønsendringane. Ved hovudoppgjera vert det sett vanlegvis og av ein pott til fordeling ved lokale lønsforhandlingar. 3. Arbeidsgivarpolitiske utfordringar Hovudtariffavtalen er eit viktig verkty for arbeidsgivarpolitikken. I tillegg til å regulere løns- og arbeidsvilkår for alle tilsette regulerast også andre forhold som pensjon, arbeidstid og ytingar/stønad under sjukdom m.m. Tema som kan være aktuelle i tariffoppgjeret 2016 er tiltak for å styrke arbeidet med heiltidskultur og økt nærvær. Framtidas rekrutterings- og kompetanseutfordringar vert og belyst i debattheftet. Pensjon er venta å bli eit sentralt tema i det komande tariffoppgjeret. KS ser det kan vere mogeleg å gjere tilpassing i offentlig tenestepensjon og AFP. Dette kan gi fordelar både for kommunane, arbeidstakarane og samfunnet. Regjeringa har starta eit arbeid med å greie ut mogelege endringar. Gode offentlige pensjonsordningar er et viktig rekrutteringsargument for kommunane. KS sine målsetningar for tilpassingane er at dei: - gir meir føreseielege pensjonsutgifter for arbeidsgivarane - bidrar til å avgrense kostnadsveksten - gjer offentleg tenestepensjon og AFP meir tilpassa arbeidslina - bygger på dei same prinsippa som alderspensjon i folketrygda - legg betre til rette for mobilitet mellom offentleg og privat sektor - sikrar fortsatt gode pensjonsordningar i offentleg sektor Spørsmål til debatt og svar I debattheftet for 2016 stiller KS åtte spørsmål Spørsmål 1 Kva for element i oppgjeret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriterast? Prinsippielt meinar vi at hovuddelen av lønsdanninga skal skje lokalt. Møre og Romsdal fylkeskommune er opptatt av at det må vere dei lokale partane i samarbeid, med grunnlag i lokale premissar og behov, som i størst mogleg grad disponerer årslønsveksten for sine tilsette. Dette er ein føresetnad for å skape den nødvendige samanhengen mellom løns- og arbeidsgivarpolitikk og utvikling av tenestene.

8 Det vart i 2015 innført nytt lønssystem. Fram til var det eit system med minsteløn i. Frå fekk vi eit system med garantiløn og ansiennitetsmodell. Partane sentral kan gi sentralgitte tillegg ii inn i denne modellen. Vidare fastsett partane sentralt garantiløna og lønstillegg for ansiennitet iii. Lokalgitte tillegg kjem i tillegg til sentralt fastsett garantiløn. Med dette vart tidlegare utfordringar knytt til «flyte oppå/oppspising» av lokale tillegg løyst, og partane lokalt har no fått meir føreseieleg system for samanhengar mellom sentral og lokal lønsdanning. Det å gjennomføre lokale forhandlingar med brei medverknad frå einingsleiarar og tillitsvalte på ulike nivå er relativt omfattande. Det bør difor vere ei romsleg økonomisk ramme som blir satt av til lokal lønsdanning om det lokale forhandlingsapparat skal aktiverast. Både i 2014 og 2015 vart det gitt relativt store sentrale kronetillegg for å få på plass det nye lønssystemet. I mellomoppgjeret i 2015 vart det ikkje satt av midlar til lokale forhandlingar i kap. 4. Svar på spørsmål 1 Hovuddelen av lønsmidlar til disposisjon i 2016 bør nyttast i lokale forhandlingar. Spørsmål 2 Kva for stillingsgrupper bør eventuelt prioriterast ved sentrale tillegg? I HTA kap 4, pkt 4B er det ein del leiarstillingar som ikkje er omfatta av garantilønssystemet. Vi ser det som naturleg at desse stillingane blir omfatta av sentralgitte tillegg uttrykt i %. Utover dette ser vi ikkje behov for at sentralgitte tillegg vert nytta til å prioritere spesielle stillingsgrupper. Vi meiner dette vil bli teke godt i vare gjennom lokal lønsdanning og ved at hovuddelen av dei lønsmidlar som er til disposisjon går til lokale forhandlingar. Svar på spørsmål 2 Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer at leiarstillingane i kap 4B blir gitt sentralt tillegg som ein prosent av si gjeldande årsløn, utover dette ser vi ikkje behov for at sentralgitte tillegg vert nytta til å prioritere spesielle stillingsgrupper. Behova våre blir godt dekt når hovuddelen av lønsmidlar til disposisjon i 2016 blir nytta i lokale forhandlingar. Spørsmål 3 Er det behov for å bruke delar av disponibel ramme til tilpassingar til det nye lønssystemet? Dersom det nye garantilønssystemet skal vidareførast i sin noverande form ser vi ikkje behov for å bruke ein vesentleg del av den økonomiske ramma til sentrale tillegg, jf pkt 1 og 2 ovanfor. Dersom det er vilje hos partane sentralt burde det ha vore ei sterkare harmonisering mellom 4B og 4C. Vi tenkjer då primært på ansiennitetsstigane som er ulike, men også at nivået for garantiløn for stillingar på masternivå er ulike mellom 4B og 4C. Dersom ei slik harmonisering skal skje vil nok dette krevje ein del konverteringskostnader. Noko av løysinga kan vere å overføre stillingar med krav om mastergrad i 4B til kap 5. På denne måten vil all lønsdanning for denne gruppa kunne skje lokalt. Svar spørsmål 3 Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer at ansiennitetsstigane i kap 4 blir harmonisert slik at stigen i 4B går til 16 år. Stillingar i kap 4B med krav om mastergrad blir overført til kap 5.

9 Spørsmål 4 Korleis kan Hovudtariffavtalen bli eit betre verkty for å utvikle ein heiltidskultur? I gjeldande HTA er det i kap.1 pkt tatt inn følgjande reglar: « Heltids-/deltidsstillinger Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak drøftes med de tillitsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig. Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning i kommunen/virksomheten* tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst én gang i året. Det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. Det vises til vedlegg 2 "Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid".» i nemnde vedlegg 2 er det tilråingar på kva dei lokale retningslinene for redusert bruk av uønska deltid bør fevne om. «Vedlegg 2 - Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid bør bl.a. inneholde: Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling. Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen. Det bør vurderes om deltidstilsatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold.» Lov og avtaleverket stiller tydelege krav til verksemdene på dette området, og vår vurdering er at utfordringar knytt til deltid/heiltid er meir relatert til organisering og praksis enn det formelle rammeverket. I samband med auka merksemd på rekrutteringsprosessen for å sikre betre kvalitet og profesjonalitet i alle faser blir HTA sine føresegner løfta fram gjennom fylkeskommunen sine eigne opplæringstiltak i regi av Fylkesakadmiet 4 og ved rettleiing overfor einingane. Svar på spørsmål 4 Vi ser ikkje behov for endringar i HTA sine føresegnar i høve deltid/heiltid. Spørsmål 5 Er det behov for endringar i Hovudtariffavtalen sine sjukelønsreglar for å oppnå ein enklare praktisering av regelverket. sjukepengerettar. Retten til sjukeløn følgjer av vilkåra i folketrygdlova. Det er ei utfordring at arbeidsgivar i utgangspunktet må kunne det same som NAV sine sakshandsamarar utan å ha tilgang på vesentleg informasjon for å kunne fastsette tilsette sine 4

10 Det er difor særleg 8-1 HTA kap 1 vi ønskjer endring i. «8.1 - Utbetaling av lønn Arbeidsgiver utbetaler sykeløn og foreldrepenger til arbeidstakere som omfattes av HTA 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeidsforholdet opphører.» I samband med etablering av nye arbeidsforhold vil nytilsette som blir sjukemeldt i løpet av dei første seks månadane kunne få sjukeløn frå fylkeskommunen utan at vi som arbeidsgivar har fullt innsyn i brukte sjukepengerettar i tidlegare arbeidsforhold. Dette kan i enkelthøve føre til at sjukepengar blir utbetalt utan at vi får dette refundert frå NAV. Med dagens regelverk har heller ikkje arbeidsgivar i slike høve rett til einsidig å krevje dette attende gjennom trekk i løn, jf. aml Svar på spørsmål 5 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at reglane i HTA kap blir vurdert endra. I tilfelle der nytilsette, som har brukt opp retten til stønad etter fylkestrygdeloven, får utbetalt sjukeløn fordi arbeidsgivar manglar informasjon om stønadsrettar, må då arbeidsgivar kunne krevje tilbakebetalt det beløpet som ikkje vert refundert frå NAV (t.d. ved lønstrekk). Spørsmål 6 Er det behov for endringar i avtaleverket som kan byggje opp under auka nærvær? I så tilfelle kva for endringar? I arbeidsgivarpolitikken 5 til Møre og Romsdal fylkeskommune er det merksemd på nærvær i alle livsfasar, m.a. for å sikre oss at vi held på kompetansen i samspel med livets utfordringar. Vidare gjennomfører fylkeskommunen regelmessige medarbeidarundersøkingar (anna kvart år) for å få kartlagt korleis tilsette vurderer ulike organisasjonskvalitetar og sitt psykososiale arbeidsmiljø. Forsking viser at organisasjonskvalitetar og det psykososiale arbeidsmiljøet er sentralt i forhold til sjukefråvær og avgangsalder. Dette er også ein viktig del av bakgrunnen for fylkeskommunen sin satsing på arbeidsgivarpolitikk og innretning av tiltak innafor dette området. God livsfase- og seniorpolitikk handlar difor i stor grad om god arbeidsgivar- og organisasjonspolitikk. Våre sjukefråværstal over tid 6 viser eit korttidsfråvær (1-3 d og 4-10 d) på knapt eit prosentpoeng. Fråværet d har vore fallande og ligg no på knapt eit prosentpoeng. Langtidsfråværet over 40 d har hatt ein variasjon frå 4 prosentpoeng i 2006 til 3,4 prosentpoeng i Dette betyr at langtidsfråværet er det største utfordringsområdet. Nivået på sjukeløna er regulert i tariffavtalen. Nivået på refusjonen vi får etter folketrygdlova er noko lågare. Sjukeløn etter tariffavtalen inneber Ikkje avgrensing på 6 G Faste tillegg Lønsutvikling ved sentrale/lokale forhandlingar Ansiennitetsopprykk under fråværet Fulle feriepengar dvs. feriepengar for 200 dagar meir enn det NAV betaler feriepengar for Vi ser på innretting av nivået på sjukeløna saman med pensjonsordninga som viktige element i løns- og arbeidsvilkåra for offentleg sektor i konkurransen om Perioden , tala for 2015 er ikkje klar i skrivande stund

11 arbeidskrafta. Vi er difor skeptiske til endring av desse vilkåra sjølv om dette utgjer vesentlege kostnadselement i forhold til våre samla lønskostnader. Eventuelle endringar i sjukeløna må i tilfelle samordnast med det statlege tariffoppgjeret. Kommunane kan ikkje tilby sine tilsette dårlegare lønsvilkår under sjukdom enn statlege tilsette har på same område. Elles stiller lovverket tydeleg krav til verksemdene og tilsette i forhold til oppfølging og førebygging av fråvær. Dette både i høve arbeidsgivar sitt ansvar for tilrettelegging og dei tilsette sin aktive medvirkningsplikt. Vår vurdering er difor at utfordringar knytt til dette spørsmålet er meir relatert til organisering og praksis enn det formelle rammeverket. I samband med auka merksemd på arbeidsgivarpolitikken 7 og «Inkluderande arbeidsliv» 8 for å sikre auka nærvær blir regelverket og partane sine roller/ansvar løfta fram gjennom Fylkesakademiets opplæringstiltak og ved rettleiing overfor einingane. Svar på spørsmål 6 Vi ser ikkje behov for endringar i HTA sine føresegnar som verkemiddel i høve det å byggje opp under auka nærvær. Spørsmål 7 Er gjennomgangen av pensjon i debattheftet i samsvar med fylkeskommunen sitt synspunkt? Den offentlege pensjonsordninga er under press etter pensjonsreforma. Arbeids- og sosialdepartementet si arbeidsgruppe for offentleg pensjon la den fram ein rapport «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor 9». Det har vore og er eit sterkt ønskje at offentleg sektor held fram med like pensjonsordningar. Det er difor grunn til å tru at dei sentrale partane vil ha stor merksemd på denne rapporten og det staten legg opp til å gjere i høve pensjonsspørsmålet. Dagens offentleg tenestepensjonsordning er m.a. ikkje god for yngre årskull Avgrensa moglegheit for kombinasjon løn og pensjon (kun anledning for pensjonistløn) Avgrensa moglegheit for å kompensere levealdersjustering AFP stadig mindre verdifull ikkje høve til tidligpensjonering Ved tidlegare handsaming i fylkesutvalet i høve debatthefte til KS, seinast i sak U- 3/15 utala fylkesutvalet: «Pensjonsordninga i offentleg sektor er eit viktig incitament i vår rekrutteringsstrategi og i høve vår seniorpolitikk. Det er viktig å ikkje svekkje ordninga slik at ho blir oppfatta som mindre gunstig. Element som kan vere aktuelt å vurdere er arbeidstakarnes andel av pensjonspremien, auka fleksibilitet i høve til arbeidslina og at pensjonsordninga legg til rette for ønska mobilitet mellom offentleg og privat sektor.» Svar på spørsmål 7 Pensjonsordninga i offentleg sektor er eit viktig incitament i vår rekrutteringsstrategi og i høve vår seniorpolitikk. Det er viktig å ikkje svekkje ordninga slik at ho blir oppfatta som mindre gunstig. Element som kan vere aktuelt å vurdere er arbeidstakarane sin del av pensjonspremien, auka fleksibilitet i høve til

12 arbeidslina og at pensjonsordninga legg til rette for ønska mobilitet mellom offentleg og privat sektor. I ny offentleg tenestepensjonsordning blir det viktig å innrette den slik at den gir meir føreseielege pensjonsutgifter for arbeidsgivarne bidreg til å avgrense kostnadsveksten gjer offentleg tenestepensjon og AFP meir tilpassa arbeidslina byggjer på dei same prinsippa som alderspensjon i folketrygden i høve levealdersjusteringa legg betre til rette for mobilitet mellom offentleg og privat sektor sikrar fortsatt gode pensjonsordningar i offentleg sektor Spørsmål 8 Ser fylkeskommunen behov for særskilte endringar i særavtalar som har utløp i 2016? I tilfelle kva for endringar? Av dei avtalane som har utløp i 2016 vil vi gjere framlegg om endringar i ein avtale: Sentrale generelle særavtalar SGS 1010: Følge av pasient/klient/ bruker/elev 10 Gjeldande avtale har eit komplisert regelverk for honorering ved kortare ekskursjonar innanlands. Vi ønskjer å gjere framlegg om endringar slik at ein kan handsame slike ekskursjonar etter same forenkla logikk som for opphald ved bemanna leirskule. Svar på spørsmål 8 Forslag til tillegg i Del II A pkt 6 (tillegget er utheva) «6 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole, samt kortere ekskursjoner innenlands Omfang Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar for og deltar sammen med elevene, både under reisen og oppholdet. Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold. Ved lokal enighet mellom partene på skolen kan kortere ekskursjoner innenlands reguleres og godtgjøres etter Del II A pkt 6, i stedet for etter Del I A pkt 5.» Forslag til vedtak: Fylkesutvalet vedtek slik uttale til spørsmåla og problemstillingane reist i debattheftet for strategikonferansen hovudtariffoppgjeret Hovuddelen av lønsmidlar til disposisjon i 2016 skal nyttast i lokale forhandlingar. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje behov for at sentralgitte tillegg vert nytta til å prioritere spesielle stillingsgrupper. Behova våre blir godt dekt når hovuddelen av lønsmidlar til disposisjon i 2016 blir nytta i lokale forhandlingar. 10 Gjeldande avtale SGS 1010 er vedlagt ( )

13 3. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer at ansiennitetsstigane i kap 4 blir harmonisert slik at stigen i 4B går til 16 år. Stillingar i kap 4B med krav om mastergrad blir overført til kap Vi ser ikkje behov for endringar i HTA sine føresegnar i høve deltid/heiltid Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at reglane i HTA kap blir vurdert endra. I tilfelle der nytilsette, som har brukt opp retten til stønad etter fylkestrygdeloven, får utbetalt sjukeløn fordi arbeidsgivar manglar informasjon om stønadsrettar, må då arbeidsgivar kunne krevje tilbakebetalt det beløpet som ikkje vert refundert frå NAV (t.d. ved lønstrekk). 6. Vi ser ikkje behov for endringar i HTA sine føresegnar som verkemiddel i høve det å byggje opp under auka nærvær. 7. Pensjonsordninga i offentleg sektor er eit viktig incitament i vår rekrutteringsstrategi og i høve vår seniorpolitikk. Det er viktig å ikkje svekkje ordninga slik at ho blir oppfatta som mindre gunstig. Element som kan vere aktuelt å vurdere er arbeidstakarane sin del av pensjonspremien, auka fleksibilitet i høve til arbeidslina og at pensjonsordninga legg til rette for ønska mobilitet mellom offentleg og privat sektor. I ny offentleg tenestepensjonsordning blir det viktig å innrette den slik at den gir meir føreseielege pensjonsutgifter for arbeidsgivarne bidreg til å avgrense kostnadsveksten gjer offentleg tenestepensjon og AFP meir tilpassa arbeidslina byggjer på dei same prinsippa som alderspensjon i folketrygden i høve levealdersjusteringa legg betre til rette for mobilitet mellom offentleg og privat sektor sikrar fortsatt gode pensjonsordningar i offentleg sektor. 8. Møre og Romsdal fylkeskommune gjer framlegg om eit tillegg i SGS 1010, Del II A pkt 6 (tillegget er utheva) «6 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole, samt kortere ekskursjoner innenlands.» og «Ved lokal enighet mellom partene på skolen kan kortere ekskursjoner innenlands reguleres og godtgjøres etter Del II A pkt 6, i stedet for etter Del I A pkt 5.» Vedlegg 1 Debatthefte 2 Fotnote 10 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Dag Lervik personalsjef

14 i Minstelønssystemet fram til ii Sentralgitte tillegg

15 iii Garantiløn og lønstillegg for ansiennitet

16 Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

17 INNHOLD FORORD 03 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Til kommunene og fylkeskommunene 04 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET OG FRONTFAGET 05 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 LAVERE FORVENTET REALLØNNSVEKST 06 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER 14 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON TEMA I 2016 Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandles og det skal gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KSområdet. Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette kan imidlertid ikke gjøres uten en bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Disse konferansene er svært viktige møteplasser for mandatprosessen i KS. At kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer, gir KS en solid forhandlingsposisjon og grunnlag for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir nyttig bakgrunnsinformasjon og en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret og KS oppfordrer derfor til at problemstillingene og spørsmålene i debattheftet behandles politisk. Svarene er vesentlige bidrag til vedtak som skal fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene, og som deretter vil inngå som en viktig del av hovedstyrets beslutningsgrunnlag når mandatet vedtas. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Jeg vil dessuten minne om at medlemmenes involvering ikke er over etter å ha gitt KS tilbakemeldinger før lønnsoppgjøret. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedtariffavtalen sendes på uravstemning forsommeren God debatt! 17 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE SÆRAVTALEFORHANDLINGENE I 2016 Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør

18 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Arbeidsgiverorganisasjonen KS, mandatprosessen, medlemmene og partene KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Gjennomføring av tariffoppgjør i korte trekk Forberedelser debatthefte og strategikonferanser Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag (gjelder mellomoppgjøret og sentrale særavtaler). vurderinger og prioriteringer Mandat fra hovedstyret Forhandlinger partene utvekser krav/ tilbud i flere runder KS kostnadsberegner, analyserer og vurderer kravene Brudd i forhandlingene Forhandlingene fører til enighet om ny avtale Tvungen mekling VISSTE DU AT......medlemmenes plikter og rettigheter, samt KS fullmakter, ligger i vedtektene for arbeidsgivervirksomheten? «Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er forpliktet til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i samsvar med disse.» Enighet Når avtalen foreligger som forhandlingsløsning, meklingsløsning eller etter streik, sendes den til uravstemning JA i uravstemningen betyr at avtalen er vedtatt og er bindende for medlemmene Streik 3

19 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE Lønnsoppgjørene i Norge det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget Partene i arbeidslivet i Norge har tradisjonelt selv tatt ansvar for å finne forhandlingsløsninger. Tilslutningen til frontfagmodellen, og det inntektspolitiske samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene, bidrar til at lønnsoppgjørene i de store forhandlingsområdene i Norge blir avtalt innenfor om lag samme økonomiske ramme. Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke og ansvarlige organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, partenes tilslutning til frontfagmodellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdeltakelse. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivets parter dreier seg i utgangspunktet om å få partene til å ta ansvar gjennom å koordinere frem helhetlige løsninger på tvers av avtaleområdene i Norge. Til grunn for dette ligger forståelsen av at konkurranseevnen til norsk industri ikke skal svekkes sammenlignet med handelspartnerne. Det inntektspolitiske samarbeidet har stort sett virket forpliktende på arbeidslivets parter og gir grunnlag for felles forståelse av de økonomiske rammebetingelsene landet står overfor til enhver tid. Koordineringen bidrar til å dempe interessemotsetninger mellom sektorene og avtaleområdene. FRONTFAGSMODELLEN Modellen bygger på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri og næringer. Frontfagsmodellen har bred tilslutning blant arbeidslivets parter og har følgende egenskaper: å unngå at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. å sikre en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig næringsliv og høy sysselsetting. I praksis fungerer modellen ved at partene i privat sektor (NHO og LO) forhandler først. Den økonomiske rammen som her avtales, danner stort sett en «mal» for de påfølgende lønnsoppgjørene i offentlig sektor. 4

20 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 Økonomiske anslag og forutsetninger for 2016 lavere forventet reallønnsvekst Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Årslønnsveksten i Norge har i perioden vært på rundt 4 prosent per år. I 2014 falt veksten til 3,1 prosent. Dette var den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år, og reallønnsveksten ble om lag 1 prosent. I 2015 vil reallønnsveksten sannsynligvis øke med beskjedne 0,5 prosent, ifølge SSB. De svakere utsiktene for norsk økonomi med økende arbeidsledighet, særlig innen yrker knyttet til petroleumsnæringen, og redusert lønnsomhet i deler av frontfaget, gir grunnlag for å anta at lønnsveksten vil bli lavere enn det Norge har opplevd de siste 15 årene. Den langvarige og sterke svekkelsen av kronekursen medvirker til en importdrevet prisstigning. Hvis prisveksten blir om lag lik SSBs prognose, vil 2016 kunne bli et år med lav reallønnsvekst. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2016 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør. Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer. VISSTE DU AT... 2,7 2,9 2,9 2,8 2,8...de sentrale forhandlingene omfatter om lag ansatte som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør om lag 190 milliarder kroner. 2,5 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2016 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 5

21 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Rekruttering, lønn og lønnsforhandlinger Kommunesektoren har et stort rekrutteringsbehov. Lønns- og forhandlingssystemet er et viktig virkemiddel kommunene har for å beholde og rekruttere medarbeidere. Rekruttering og kompetanse Kommunesektoren er arbeidskraftintensiv og tjenestene som leveres forutsetter høy kompetanse. Utdanningsnivået blant ansatte er høyt og har økt de siste årene. Det har vært en svak nedgang i andel årsverk i stillinger uten krav til kompetanse. Kommuner har utfordringer med å rekruttere ledere, ingeniører, sivilingeniører, leger, psykologer, sykepleiere og spesialsykepleiere. Fylkeskommunene rapporterer at det er yrkesfaglærere, ingeniører, psykologer og økonomer som er vanskeligst å rekruttere. Rekrutteringsutfordringene blir ikke mindre i årene som kommer. For å ivareta tjenestebehovet hos innbyggere, og for å erstatte medarbeidere som forlater sektoren, vil det fram mot 2024 være behov for å rekruttere i overkant av personer hvert år. Dersom sektoren samlet klarer å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og øke avgangsalderen, reduseres behovet for rekrutteringer betydelig. VISSTE DU AT prosent av årsverkene i fylkeskommunene utføres av medarbeidere med universitets- eller høgskoleutdanning? Andelen er nær 50 prosent i kommunene, mens 30 prosent av årsverkene utføres av medarbeidere med fagbrev/videregående utdanning. 6

22 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Sentrale lønnsbestemmelser Hovedtariffavtalens lønns- og forhandlingssystem er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere, og er ment å gi kommunene nødvendig fleksibilitet for å kunne ta vare på og skaffe viktig kompetanse og arbeidskraft. Kommunene har gjennom lang tid etterspurt en utvikling av avtaleverket i retning av større fleksibilitet for selv å kunne tilpasse seg til egne, lokale rekrutteringsutfordringer. Forhandlings- og lønnsbestemmelsene er derfor preget av minimumsløsninger. Dette må imidlertid følges opp av en aktiv arbeidsgiver- og lønnspolitikk som regelmessig revideres og tilpasses de lokale behovene. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse (HTA kapittel 4). Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. I disse forhandlingene kan kommunen/ fylkeskommunen prioritere blant annet arbeidstakergrupper det er vanskelig å rekruttere. Potten kan også brukes til å rette opp eventuelle utilsiktede lønnsskjevheter. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Lønnssystemet i HTA kapittel 4 består av såkalte lønnsstiger, hvor laveste lønnsnivå og tillegg for ansiennitet er avhengig av kompetansekrav. VISSTE DU AT......gjennomsnittlig lønnsvekst for kommuneansatte fra 2009 til 2014 var 21,2 prosent? De som var ansatt i både 2009 og 2014 (identiske personer) hadde en høyere lønnsvekst: 23,3 prosent....det over tid har blitt fordelt om lag 20 prosent av disponibel lønnsmidlene gjennom lokale forhandlinger? 7

23 KS SPØR SENTRALT LØNNSOPPGJØR 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet?

24 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER VISSTE DU AT......endringene i sentralt lønnssystem var etterspurt av både kommunene/ fylkekommunene og av arbeidstakerorganisasjonene? arbeidstakere får lønnsutviklingen fastsatt utelukkende lokalt i kommunen/ fylkeskommunen? Lokal lønnsdannelse Ledere med økonomi-, budsjett- og personalansvar og stillinger med høyere akademisk utdanning får lønnen sin fastsatt lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Ved tilsetting og senere lønnsregulering skal det lokalt blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse, samt lønnsutvikling i tariffområde og kommunens/fylkeskommunens totale situasjon, herunder også den økonomiske situasjon. Nytt lønnssystem I 2015 ble det innført et nytt lønnssystem i kapittel 4. Dette systemet sikrer arbeidstakerne en minimumsårslønn og garantert lønnsutvikling basert på lønnsansiennitet. Uavhengig av om arbeidstaker tidligere har blitt innplassert på et høyt lønnsnivå, for eksempel på grunn av særskilt kompetanse eller rekrutteringshensyn, er arbeidstakeren garantert en lønnsutvikling på grunnlag av den lønnen vedkommende har, forutsatt at vedkommende ikke har oppnådd full lønnsansiennitet. Innføringen av det nye lønnssystemet har imidlertid ført til enkelte utilsiktede lønnsskjevheter. På sikt er det et felles mål for partene å utjevne slike utilsiktede lønnsskjevheter. Dette kan gjøres blant annet ved profilen på det sentrale lønnsoppgjøret og dels ved lokale lønnsforhandlinger. 9

25 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015 viser at flertallet av kommuner og nær alle fylkeskommuner har vedtatt en lokal arbeidsgiverpolitikk. Forankring hos folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og ansatte er vesentlig. Kommuner og fylkeskommuner med lokale arbeidsgiverstrategier mener at det bidrar til bedre lederskap, styrket samarbeid, redusert sykefravær, mer heltid og bedre omdømme. VISSTE DU AT......nesten 9 av 10 ansatte i offentlig sektor (88 prosent) er stolt av den jobben de har, og at det store flertallet identifiserer seg med sitt yrke?...67 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren jobber deltid? Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. Hovedtariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakerne i kommunene og fylkeskommunene. I tillegg regulerer hovedtariffavtalen andre vilkår, som blant annet pensjon, arbeidstid, ytelser under sykdom, svangerskap og fødsel. KS vil styrke ledere og støtte opp under arbeidet med å rekruttere og utvikle gode ledere? Se heftet «Guide til god ledelse». Guiden kan du finne på ks.no Heltidskultur Den høye deltidsandelen er en stor utfordring for kommunene og det ligger et stort arbeidskraftpotensial i å redusere den andelen som jobber deltid. I september 2015 undertegnet KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund «Det store heltidsvalget 2015», en forsterket innsats for å nå målet om en kommunesektor basert på hele stillinger. Det er bred enighet om at heltidskulturen må bygges lokalt i kommunene. Partene påpeker likevel at hovedtariffoppgjøret 2016 kan gi et positivt bidrag, for eksempel ved å revidere retningslinjene i Hovedtariffavtalen. 10

26 KS SPØR HELTIDSKULTUR 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur?

27 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER VISSTE DU AT......samlede kostnader for sykefravær i kommunal sektor er på omtrent 22 milliarder i året? Av dette betaler kommuner og fylkeskommuner 12 milliarder, mens Folketrygden dekker 10 milliarder. Hvert prosentpoengs nedgang i sykefraværet sparer samfunnet for omtrent 2,2 milliarder....ansatte i kommuner og fylkeskommuner har den høyeste arbeidsgleden i Norge? Dette er målt ut fra omdømme, ledelse, samarbeid, daglig arbeid, lønns- og arbeidsvilkår, faglig og personlig utvikling (European Employee Index)....både Hovedtariffavtalen og folketrygdloven regulerer sykelønnsrettigheter for arbeidstakere? Bestemmelsene ses i sammenheng og utfyller hverandre. På enkelte områder er de forskjellige. Tiltak for økt nærvær Høyt sykefravær er fortsatt den største abeidsgiverpolitiske utfordringen i kommuner. I fylkeskommunene er sykefraværet noe lavere. Sykefraværet har vært stabilt de senere årene. Kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye sykefraværet i deler av sektoren. Sykelønnsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen Etter folketrygdloven beregnes sykepengene ut fra et historisk grunnlag. Arbeidstaker som mottar sykepenger etter folketrygdlovens regler vil derfor ikke nyte godt av lønnstillegg gitt i sentrale og lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, tillegg for helge- og høytider og en eventuell planlagt endring i variable tillegg. Dessuten er sykepengegrunnlaget begrenset til 6 G og arbeidstaker har kun rett til feriepenger beregnet på grunnlag av 48 dager, slik at en arbeidstaker som har vært langtidssykemeldt ikke vil få fulle feriepenger. Hovedtariffavtalen sikrer arbeidstakerne full lønn og feriepengeopptjening ved sykdom som om vedkommende var i arbeid. Det betyr at sykdom ikke påfører arbeidstakerne i kommunal sektor økonomisk tap, så lenge vilkårene for å få lønn under sykdom oppfylles. Partene har avtalt denne tilsiktede rettigheten for arbeidstakerne gjennom forhandlinger. Hovedtariffavtalen gir imidlertid arbeidstakerne rett til sykepenger i flere tilfeller enn det som følger av folketrygdloven, samtidig som det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å fortolke sammenhengen mellom lov og avtaleverk. Ved å endre ordlyden i enkelte av Hovedtariffavtalens sykepengebestemmelser, vil forholdet mellom loven og avtaleverket bli lettere å forstå og praktisere. Gjennom en annen og bedre bruk av ressursene, får arbeidsgiver dessuten større muligheter til å ivareta IA-arbeidet og det overordnede målet om økt nærvær. Det gjelder forebyggende arbeid og arbeidet med å tilrettelegge slik at syke arbeidstakere kommer tilbake i arbeid. 12

28 KS SPØR SYKELØNN & NÆRVÆR 5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 13

29 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Offentlig tjenestepensjon tema i 2016 KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP som kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Pensjon er dermed ventet å bli et sentralt tema i tariffoppgjøret «Levealdersjustering» betyr at pensjonen reduseres forholdsmessig ved økende levealder? Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. VISSTE DU AT......om du har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, vil en egen overføringsavtale sikre at de ulike periodene blir slått sammen? Bakgrunn Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. I KS tariffområde ligger tjenestepensjonen i Hovedtariffavtalen og må derfor endres gjennom forhandlinger. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, fordi underviningspersonalet og sykepleierne er medlemmer i lovfestede ordninger. Arbeidet med pensjonsreformen startet i Målet med reformen var å sikre bærekraftige velferdsordninger ved å begrense den fremtidige kostnadsveksten i folketrygden, og å legge til rette for økte skatteinntekter ved å få arbeidstakerne til å stå lenger i arbeid, den såkalte arbeidslinja. Systemet med levealdersjustering og at den fremtidige pensjonsytelsen vil bli høyere ved å utsette pensjoneringstidspunktet, ventes å føre til at folk blir værende lenger i arbeid. Levealdersjusteringen er et sentralt virkemiddel for å redusere kostnadsveksten i folketrygden. Pensjonsforhandlingene i 2009 Ved forhandlingene i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om en delvis tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformens prinsipper. Det ble avtalt at økende levealder skal gi lavere pensjon, og det ble avtalt nye regler for årlig regulering av pensjoner under utbetaling, begge deler i tråd med Stortingets pensjonsvedtak. Disse to endringene bidrar til å begrense fremtidig kostnadsvekst og gir kommunene større forutsigbarhet for fremtidig pensjonskostnader. Det var viktige endringer som ble gjennomført i Men offentlig tjenestepensjon og AFP bidrar ikke tilstrekkelig til arbeidslinja. Offentlig AFP er særlig utfordrende, fordi den fortsatt er en tidligpensjonsordning der arbeidstaker må fratre stillingen før fylte 67 år. Privat AFP derimot, er endret til en livsvarig ytelse, som kan tas ut fleksibelt og kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen. 14

30 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Tilpasninger til folketrygden En tilpasning av offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til folketrygden vil kunne bety at inntekt og pensjon kan kombineres uten avkortning av pensjonsytelsen. Det vil også bli bedre muligheter for å kompensere for levealdersjusteringen. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. Det er nødvendig med tilpasninger dersom pensjon fortsatt skal være det, også ovenfor yngre arbeidstakere. F.eks vil verdien av dagens offentlige AFP svekkes for yngre årskull, ved at det blir lite attraktivt å ta ut AFP når alderspensjonsnivået blir stadig lavere med økende levealder. KS mener derfor det er behov for ytterligere tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP. Slike tilpasninger vil innebære fordeler både for de ansatte, arbeidsgivere i stat og kommune og for samfunnet. KS målsetninger for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har dette vært ønskelig både av kommunene, staten og arbeidstakerorganisasjonene. For det andre er det formalisert gjennom forskrift og overføringsavtalen som forutsetter en felles pensjonsordning. KS mener dette bør videreføres. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. Tilbakemeldinger til KS Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP ble omtalt i debattheftet 2015 og gjennomgått på strategikonferansene. En sammenfatning av fylkesmøtenes uttalelser viser at en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. Videre viser tilbakemeldingene at pensjonsordningene må oppleves som gode og trygge, for på den måten å være et rekrutteringsargument. Det ble også gitt tilbakemelding om at særaldersgrensene må økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for slike aldersgrenser. I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år og om lag en tredel av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser. Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særaldersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. KS anser at endringer i de tariffestede aldersgrensene må avvente regjeringens utredningsarbeid, og forventer ikke at aldersgrenser vil bli et forhandlingstema i

31 KS SPØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? 16

32 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE OG SÆRAVTALE FORHANDLINGER I 2016 Resultatet vedtas av medlemmene Så snart vi har et forhandlings-/meklingsforslag, sendes det medlemmene til uravstemning. I uravstemningsperioden gjennomføres informasjonskonferanser i fylkene. Bruk stemmeretten! Når resultatet er vedtatt vil KS informere om hvordan resultatet skal iverksettes. Særavtaleforhandlinger i 2016 I tillegg til Hovedtariffavtalen er det inngått 16 ulike sentrale særavtaler. 13 av disse har utløp og planlegges reforhandlet i løpet av høsten Avtalene forhandles under fredsplikt. Det er Hovedstyret som i henhold til arbeidsgivervedtektene gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Avtalene regulerer i hovedsak særskilte vilkår for ulike tjenesteområder og/eller yrkesgrupper. Les mer om særavtalene på ks.no. 17

33 KS SPØR SÆRAVTALENE 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer?

34 ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen. Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for to år. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn den som sluttet. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme: Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. 19

35 Design: Bly.as Postadresse: Besøksadresse: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Telefon:

36 SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev Tittel SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev Status Gjeldende Trådt i kraft Type Sentrale generelle særavtaler Utgitt Utgiver KS Skrevet ut av Iver Kåre Mjelve Dato Kommuneforlaget AS Side 1 av 5

37 SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev Hjemmel Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4-3 og Arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 10. Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser og sentrale særavtaler gjelder med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2 - Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Avtalen omfatter bl.a. overnattingsturer og ferieturer for brukere i helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern, barnevern, barnehage, kulturskole og skole samt reise til sykehus, institusjon o.l. Avtalen gjelder for turer både ved bemannede og ubemannede institusjoner. Særavtalen gjelder for arbeidstakere omfattet av HTA/ HTA for konkurranseutsatte bedrifter. Avtalen har egne bestemmelser for undervisningspersonale for reiser med elever til/fra og opphold på bemannede leirskoler (del II A), samt ved utenlandsturer (del II B). Avtalen gjelder for perioden Særavtalen må sies opp skriftlig minst én måned før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. 3 - Arbeidsplan Det skal på forhånd utarbeides en arbeidsplan for turen. For undervisningspersonalet skal arbeidsplanen og arbeidstiden være i samsvar med de aktuelle bestemmelser i SFS Lokal tilpasning For å dekke behovet for særlige tilpasninger i forhold til ulike typer opphold og tjenestebehov, kan det lages lokale tilpasningsavtaler. De lokale avtalene skal være i tråd med bestemmelsene i HTA og aml. De lokale parter finner de løsninger som er mest hensiktsmessig for det enkelte oppholdet. Dersom særlige behov gjør det nødvendig å fravike amls bestemmelser om arbeidstid pr. uke og/eller hviletidsbestemmelsene, vises det til aml kap. 10. Der hvor det er lokal enighet, kan også andre grupper tilknyttet skolen omfattes av undervisningspersonalets godtgjøringsbestemmelser, jfr. del II A og B. 1 Sentral generell særavtale SGS 1010 følge av pasient/klient/bruker/elev for perioden mellom KS og LO-Kommune EL & IT-forbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen Musikernes fellesorganisasjon Skolenes landsforbund YS-K - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Kommune Bibliotekarforbundet Delta Lærernes Yrkesforbund Skolelederforbundet Parat STAFO Yrkestrafikkforbundet Unio Akademikerforbundet Det Norske Diakonforbund Det norske Maskinistforbund Den norske kirkes presteforening Norsk Forskerforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Sykepleierforbund Norsk Radiografforbund Utdanningsforbundet Akademikerne - Kommune Arkitektenes Fagforbund Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Den norske veterinærforening Econa Krigsskoleutdannede offiserers Landsforening Juristforbundet Naturviterne Norsk Lektorlag Norsk Psykologforening Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Tekna NITO - Norges Ingeniør og teknologorganisasjon Den Norske Jordmorforening Norges Farmaceutiske Forening Kommuneforlaget AS Side 2 av 5

38 SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev For undervisningspersonalet kan det inngås lokale tilpasningsavtaler med hjemmel i denne avtale. Del I - A 5 - Følge av pasient/klient/bruker/elev Arbeidsplan I arbeidsplanen skal den enkelte arbeidstakers arbeidstid (aktiv og passiv tid) på reisen tur/retur og under oppholdet fremkomme. Fritid på reisen og oppholdet skal også fremkomme. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte minimum 14 dager før turen Reisetid Reisetid regnes som arbeidstid i det tidsrom arbeidstakeren har tilsyn med pasient/klient/bruker/elev. Tid hvor arbeidstaker ikke har tilsyn er fritid, og kompenseres i henhold til avtalens pkt. 5.2 a) Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden Arbeidsgiver og tillitsvalgte avtaler gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det kan avtales vakter på inntil 10 timer. Vakter på inntil 16 timer kan avtales, forutsatt at timer utover 10 timer er av passiv karakter. Alle timene betales med ordinær timelønn (1:1) 2, jf. 5.2 b) siste setning. Antall arbeidstimer i arbeidsplanen som overstiger arbeidstiden i den ansattes ordinære turnus, kommer til utbetaling time for time med ordinær timelønn. Ved enighet, kan timene helt eller delvis avspaseres. Eventuelle ubekvemstillegg etter HTA kap.1 5 utbetales. Pålagt arbeid ut over arbeidsplanen for turen betales i henhold til HTA kap Kompensasjon Reisetid uten tilsyn kompenseres med 1/2 timelønn eller avspaseres etter avtale ut fra forholdet 1:2. Passiv tjeneste betales med 1/3 timelønn (arbeidstid 1:1), med unntak av pkt , annet avsnitt. Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid per vakt avrundet til nærmeste halve time, jf. HTA kap Dette gjelder ikke passiv tjeneste som faller inn under pkt , annet avsnitt. Særskilt arbeidstid for vakter ut over ordinær arbeidsplan reguleres ihht. HTA kap. 1 5 og kap. 3 pkt Godtgjøring og utgiftsdekning a) For den tiden reisen og oppholdet varer (samlet reise- og oppholdstid), gis arbeidstakeren et tillegg på minimum kr. 400,- per døgn. Påbegynt døgn over 6 timer, regnet fra reisens begynnelse, godtgjøres som fullt døgn. For mindre enn 6 timer gis ingen kompensasjon. 2 Ved ytelser etter HTA kap. 1 8 betales passiv tjeneste med 1/3 timelønn. Kommuneforlaget AS Side 3 av 5

39 SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev b) I tillegg gis eventuelle godtgjøringer og utgiftsdekning i henhold til SGS Alle godtgjøringer betales av kommunen. Eventuelle trygderefusjoner eller lignende forhold vedrørende reise, gjøres opp direkte med kommunen Hviletid etter turens slutt Før arbeidstaker tiltrer sin ordinære tjeneste skal vedkommende sikres arbeidsfri i henhold til aml Dagreiser med pasient/klient/bruker/elev Pålagt arbeid ut over ordinær arbeidstid betales i henhold til HTA kap Hjemreise uten pasient ut over ordinær arbeidstid godtgjøres med 1/2 timelønn. Ved behov for overnatting uten pasient, gis det utgiftsdekning i henhold til SGS Del II - Del II - A 6 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole Omfang Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar for og deltar sammen med elevene, både under reisen og oppholdet. Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold Arbeidstid Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidstid på skolen for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt Godtgjøring I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordinære hverdager (mandag - fredag): kr Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr Kostgodtgjørelse Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse i henhold til SGS 1001 for reisen til og fra leirskolen og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen. Kommuneforlaget AS Side 4 av 5

40 SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev Avspasering I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 6.3 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 6.3, om den tid som skal avspaseres. Del II - B 7 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reiser utenlands med elever Omfang Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring ved reiser/opphold i utlandet i kommunenes/ fylkeskommunenes regi Arbeidstid Medfølgende lærer godskrives 12 timer av arbeidstid på skolen for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt Godtgjøring I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordinære hverdager (mandag - fredag): kr Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr Kostgodtgjørelse Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse i henhold til SGS 1001 for reisen til/fra utlandet og eventuell diett som ikke blir dekket av arbeidsgiver Avspasering I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 7.3 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 7.3, om den tid som skal avspaseres. Kommuneforlaget AS Side 5 av 5

41 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Erik Viken Saksnr Utval Møtedato U 5/16 Fylkesutvalet K201 Rauma vgs brannsikring/opprusting - byggerekneskap Bakgrunn Fylkestinget godkjente i sak T-94/11 førebels plan/utviklingsplan som grunnlag for vidare opprustingsarbeid ved skolen. Fylkestinget ga samstundes plannemnda fullmakt til å gjennomføre prosjektet innanfor tilgjengeleg økonomisk ramme. Plannemnda godkjente skisseprosjekt i sak PN-09/12 og forprosjekt i sak PN-11/12. Endeleg revidert budsjett/kostnadsramme for heile prosjektet, som har vore delt inn i 4 byggjetrinn, og med særskilt inngåtte totalentrepriser for dei ulike byggjetrinn, vart i sak PN-1/15 fastsett til 68,625 mill kroner inkl. mva. Prosjektet har omfatta ein generell opprusting av mesteparten av skolen. Arbeidet med ombygging/opprusting vart begynt , og dei einskilde byggjetrinna er overtatt til bruk med mellombels brukstillatelse etter kvart som dei er ferdigstilt. Endeleg ferdigattest for heile prosjektet ventast liggje føre i midten av oktober d.å. Nærare orientering om prosjektet går fram av sluttrapporten for prosjektet, som saman med byggjerekneskap er lagt ved saka. Vurdering Entrepriseforma nytta i prosjektet har vore totalentreprise, der ein har nytta den inngåtte rammeavtalen for totalentrepriser for området Romsdal for å inngå eigne avtalar for dei ulike byggjetrinna. For storkjøkkenleveranse vart det inngått eigen avtale med leverandør etter open anbodskonkurranse. Som leverandør for inventar og utstyr har vore nytta rammeavtaleleverandørar. Vi er nøgd med oppfølginga av totalentrepriseleveransen frå totalentreprenør. Etter dei tilbakemeldingane vi har fått frå brukarane, er dei godt nøgde med den opprustinga av skolen som er gjennomført gjennom prosjektet. Det står framleis att nokre mindre arbeid knytt til prosjektet. Kostnadene knytt til desse er vist i eige vedlegg til byggjerekneskapen.

42 Prosjekt K201 kan etter dette avsluttast med ein samla sum på kr ,- (inkl. mva) som er inkludert ei avsetning på kr ,- (inkl. mva) til dekning av avsetningsbehova som er nemnt ovanfor. Prosjektet har etter dette eit mindreforbruk på kr ,- (inkl. mva) i høve vedteken kostnadsramme på 68,625 mill kroner (inkl. mva). Det er gitt følgjande løyvingar til prosjektet: Budsjett 2012: Budsjett 2013: Budsjett 2014: Budsjett 2015: Løyvingar frå sekkepostmidlar: A L M Sum løyvingar 68, Manglande finansiering i høve til budsjett kr ,-, blir å kome attende til i rekneskapssaka for Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tek byggjerekneskapen for K201 Rauma vgs brannsikring/opprusting, med ein sluttsum på kr ,-(inkl. mva), til vitande. Fylkesutvalet sender saka over til kontrollutvalet til vidare behandling. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Sluttrapport K201 Rauma vgs 2 Avsetning byggerekneskap 3 K201 Rauma vgs brannsikring/opprusting - byggerekneskap Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef

43 Møre og Romsdal fylkeskommune K201 RAUMA VGS, BRANNSIKRING/OPPRUSTING BT1-BT4 SLUTTRAPPORT

44 0. Orientering Prosjektnummer: K201 Prosjektnavn: Rauma vgs, brannsikring/opprusting Prosjektet omfatter i tillegg til administrasjon, elektrofag lab/klasserom, etablering av ny energisentral med varmepumpe, kantine, klasserom, personalrom, storkjøkken, restaurant, HO/AO base (helse- og oppvekstfag og arbeids- og oppvekstfag for særskiltelever) og to nye tekniske rom. 1. Programmering Programmeringen er basert på gjeldende utviklingsplan fra november 2011 for Rauma vgs. 2. Forprosjekt De prosjekterende i forprosjektfasen var: ARK: Kosbergs Arkitektkontor AS RIB: Norconsult AS RIV: Norconsult AS RIE: Norconsult AS RIBr: 3S Prosjekt AS RM: Vidar Bøe AS Prosjektet var i forprosjektfasen inndelt i 5 byggjetrinn, som i løpet av byggjeperioden vart omdefinert til 4 byggjetrinn, ved at 2 av byggjetrinna vart slått saman. Byve's prosjektleder for prosjektet i BT1var Per Olaf Brækkan og for BT2-BT4 var Rajah Selva Bruttoareal: 3396 m2 Fylkestinget godkjente utviklingsplan for Rauma vgs i sak T-94/11. I utviklingsplansaka ga fylkestinget plannemnda fullmakt til å godkjenne forprosjekt. Plannemnda for byggjeprosjekt godkjente skisseprosjekt i sak PN-09/12 og forprosjekt i sak PN-11/12. Etter godkjenning av forprosjekt ble arbeidet begynt med reviderte tilbud fra Entreprenør M. Kristiseter AS datert 08.juni Status for prosjektet var beskrevet til plannemda for byggjeprosjekt i sak PN-18/12. Det er inngått avtalar med totalentreprenør for de ulike byggjetrinna innafor tilgjengeleg økonomisk ramme. Endelig revidert budsjett/kostnadsramme for heile prosjektet, 68,625 mill kroner, samt framdrift for byggjetrinn 4 vart godkjent av plannemnda i sak PN-1/15. Forhåndskonferanse med kommunen: Søknad om Arbeidstilsynets samtykke sendt den Søknad om innvendig rivning, sendt til Rauma kommune den Byggetillatelse gitt den

45 3. Konkurransegrunnlag, tilbudsinnhenting, kontrahering Entrepriseform: Rammeavtale for totalentrepriser for Romsdal. Entreprenør M. Kristiseter AS utførte arbeidet for alle byggetrinn for prosjektet, med utgangspunkt i innledende rammeavtale basert på forprosjektet, samt særskilt avtale for de ulike byggetrinn. Som leverandører for inventar og utstyr ble brukt rammeavtaleleverandører. I sak PN 9/14 til Plannemnda orienterte Byggje- og vedlikehaldssjefen om valg av byggherreombud for BT4. For storkjøkkenleveranse: -Konkurranse ble gjennomført som åpen anbudskonkurranse over terskelverdi. -Tilbud ble innhentet for storkjøkkenleverandør med frist Følgende storkjøkkenleverandør ble valgt: Metos AS 4. Gjennomføring av byggearbeidene Igangsettelsestillatelse ble gitt: Byggearbeidene (Rigging) ble påbegynt: Byggearbeidene ble overtatt med midlertidig brukstillatelse, dato: Byggetrinn 1: Byggetrinn 2: Byggetrinn 3: Byggetrinn 4, del 1: Byggetrinn 4, del 2: medio oktober 2015 Ferdigattest forelå oktober Byggebeskrivelse Teorirom er innvendig utført i lyse og moderne materialer. De fire byggetrinnene innholder følgende funksjoner/rom: 1. Teorirom 2. Elektrolab 3. Lærerarbeidsplasser 4. Personalrom 5. Kantine 6. AO/HO base 7. To nye tekniske rom 8. Administrasjon 9. Storkjøkken

46 10. Restaurant 6. Byggeregnskap/Behov for avsetning Byggeregnskapet er avsluttet pr Byggeregnskapet som er vedlagt viser en samlet sum på kr ,- inkl mva. Dette inkluderer en avsetningssum på kr ,- inkl mva til dekning av ubetalte fakturaer og gjennomføring av en del avslutningsarbeider knyttet til prosjektet. Vi viser til eget oppsett for dette som sammen med byggeregnskapsoppstillingen er vedlagt denne sluttrapporten. Prosjektet har med dette et mindreforbruk på kr ,- inkl mva i forhold til godkjent kostnadsramme på kr ,- (inkl mva.) Per Olaf Brækkan Rajah Selva Vedlegg: Byggeregnskap Avsetning byggeregnskap

47 AVSETNING BYGGEREGNSKAP PROSJEKT K201 RAUMA VGS Endring nr Tekst Beløp Gjenstående arbeider: Gardiner C-bygget kr ,00 Omb./tilpasn. gasslager kr ,00 Skilting utvendig og innvendig kr ,00 Generelle kostnader Oppfølging i garantitid kr ,00 Uforutsett kr ,00 Sum (ekskl. mva) kr ,00 Mva kr ,00 Total avsetning inkl mva kr ,00

48 Kompatibilitetsrapport for Kopi av Avsetning byggeregnskap prosjekt K801 Kristiansund vgs.xls Kjør på :28 Følgende funksjoner i denne arbeidsboken støttes ikke av tidligere Excelversjoner. Disse funksjonene kan gå tapt eller forringes hvis du åpner denne arbeidsboken i en tidligere versjon av Excel, eller hvis du lagrer arbeidsboken i et tidligere filformat. Mindre gjengivelsestap Noen celler eller stiler i denne arbeidsboken inneholder formatering som ikke støttes av det merkede filformatet. Disse formatene vil bli konvertert til det nærmeste tilgjengelige formatet. Antall forekomster 6

49 Versjon Excel

50 Rauma VGS, brannsikring/opprusting, Prosjekt K201 Konto/Art Regnskap Løn nybygg og nyanlegg Arbeidsgjevardel - KLP Arbeidsgjevaravgift av løn Ymse andre driftsutgifter Moms kompensasjonsordning B210 Bygg - Bygn.messig hovudentreprise B211 Bygg - Grunnarbeid B490 Elektro - Diverse elektroarbeid B811 Gen. kostn. - Programmering - Arkitekt B820 Gen. kostn. - Prosjektering B821 Gen. kostn. - Prosj. - Arkitekt B829 Gen. kostn. - Prosj. - Andre rådgj B831 Adm. - Prosjektleiing (kontrakt) B834 Adm. - Byggherre intern-adm B859 Forsikr., gebyr - Diverse forsikringar/gebyr B890 Generelle kostnader - diverse B910 Spes. kostn. - inventar og utstyr B911 Spes. kostn. - inventar B912 Spes. kostn. - utstyr B931 Spes. kostn. - Morarenter Totalt Tillegg prosjekt A566, L911 og M Moms kompensasjonsordning B821 Gen. kostn. - Prosj. - Arkitekt B829 Gen. kostn. - Prosj. - Andre rådgj B890 Generelle kostnader - diverse B910 Spes. kostn. - inventar og utstyr B911 Spes. kostn. - inventar B912 Spes. kostn. - utstyr 788 0B931 Spes. kostn. - Morarenter 121 Totalt Sum totalt prosjekt K201 med tillegg

51 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato U 6/16 Fylkesutvalet Nordic Light Events AS - Søknad om ny aksjekapital - Nordic Light Events AS Bakgrunn Nordic Light International Festival of Photography, etablert i 2006, er organisert som eit AS - Nordic Light Events AS. Nordic Light hadde i 2014 ei driftsinntekt på 3,5 millionar kroner, og eit årsresultat på -0,5 millionar kroner. Per hadde festivalen ein eigenkapital på 0,6 millionar kroner. Prognosane for driftsresultatet i 2015, viser eit negativt driftsresultat på -1,3 millionar kroner, noko som i så fall vil føre til ein negativ eigenkapital ved utgangen av 2015 på 0,7 millionar kroner. Refinansieringsbehovet er på 2-2,5 millionar kroner. Refinansieringa er tenkt gjennomført gjennom aksjekapitalutviding, med ein kurs på 200 kroner per aksje. (Pålydande av 100 kroner per aksje.) Det er 12 aksjonærar i Nordic Light Events AS (per 2015). Dei fire største er Sparebank 1 Nordvest (21,8 %), Møre og Romsdal fylkeskommune (21,2 %), Kristiansund boligbyggelag (KBBL) (20,6 %) og Kristiansund kommune (16,2 %). Av aksjonærane har fleire gitt signal om at dei vil delta i aksjeutvidinga. Kristiansund kommune har gjort positivt vedtak om deltaking. Nordic Light Events AS har søkt Møre og Romsdal fylkeskommune om deltaking i aksjekapitalutvidinga. Det er søkt om 1,2 millionar kroner, dvs aksjar til teikningskurs på 200 kroner. Vurdering Nordic Light har etablert seg som ein fotofestival med eit tydeleg omdømme, nasjonalt og internasjonalt. Festivalen er ei viktig satsing i Kristiansund og på Nordmøre. Festivalen sin økonomi er vanskeleg, og etter større driftsunderskot dei siste åra, har styret signalisert at det er behov for å tilpasse drifta. Ein sett no i verk omstillings- og utviklingsprosessar. Styret er innstilt på å ta grep som vil redusere risikofaktorane betrakteleg. Konkrete tiltak som er løfta fram, er mellom anna: etablering av eit kunstnarisk råd som skal sikre forankring av festivalprogrammet i ulike målgrupper

52 reduksjon av talet på utstillingar under festivalen, berre utstillingar i Nordic Light-huset og auka fokus på sal av bilete under festivalen utviding av galleridrifta og auka bruk av Nordic Light-huset gjennom heile året Med eit antatt driftsunderskot på 1,3 millionar kroner ved årsskiftet, vil eigenkapitalen på 0,6 millionar kroner vere tapt. Det inneberer ein underbalanse på 0,7 millionar kroner ved inngangen til Skal Nordic Light ha grunnlag for å etablere ein ny plattform og eit nytt festivalkonsept er det behov for å tilføre likviditet på totalt 2-2,5 millionar kroner. Ein slik tilførsel vil reetablere ein positiv eigenkapital for Nordic Light, på minimum 1,3 millionar kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune sitt engasjement i Nordic Light er avgrensa til årleg tilskot på kroner (2015). Av dette er kroner tilskot til betening av lån tatt opp ved kjøp av Nordic Light-huset i I tillegg er Nordic Light med i det 2-årig prosjektet «Frå gråpapir til galleri», som er ein del av fylkeskommunen sin programsatsing på kreative næringar. Fylkesrådmannen tilrår at fylkeskommunen deltek i den planlagde aksjekapitalutvidinga, med totalt 1 million kroner. Det vil sikre vidare drift og utvikling av Nordic Light som festival og heilårs kulturtilbod. Det bør vere ein føresetnad for fylkeskommunal medverknad at også andre aksjonærar deltek i emisjonen. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til å bidra til å sikre drift og vidare utvikling av Nordic Light Events AS. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i aksjekapitalutvidinga med totalt 1 million kroner, med ein kurs på 200 kroner per aksje. Det er ein føresetnad at også andre aksjonærar bidreg i aksjekapitalutvidinga, totalt 2-2,5 millionar kroner. 3. Løyvinga blir å dekke med midlar frå fylkesutvalet sin reservepost. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Underlag søknad ny aksjekapital Nordic Light 2 Styrets beretning og balanse signert Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

53 1. Refinansiering Nordic Light Events AS, Nytegning aksjekapital Driften av Nordic Light har de siste år gått med betydelig underskudd. Dette har gjort at styret har foretatt en gjennomgang av selskapets produkter, og sett på muligheter for økte inntekter og reduserte kostnader. Dette som grunnlag for innhenting av ny aksjekapital. 2. Produkter 2.1 Innledning Reduserte festivalkostnader, flere arrangementer med lokalt appell, reduserte utstillingskostnader, involvering av flere målgrupper som amatørfotografer i festivalplanleggingen samt etablering av helårs galleridrift er de viktigske momentene i en snuprosess for Nordic Light. Ansettelse av egen markeds/salgsansvarlig bør gi økt publikumsoppslutning og billedsalg. 2.2 Festivalen Etter å ha avviklet 10 festivaler har styret vedtatt å starte en gradvis fornying av festivalproduktet. Gjennom 10 års drift har Nordic Light blitt en betydelig merkevare og har fått et renommè langt utenfor Kristiansund som en ledende internasjonal fotografifestival. Dette er muliggjort gjennom en strek kunstnerisk ledelse som har satt høye krav til det kunstneriske nivået på festivalen. Frivillige, en liten stab og gode sponsorer har støttet opp om prosjektet og en har så langt klart å finansiere driften år for år. Men en har ikke greid å skape de ringvirkninger og det økonomiske fundamentet som er nødvendig for en stabil drift. Utfordringen er å bevare den gode Nordic Light festivalstemningen samtidig som en fornyer produktet. Etablering av kunstnerisk råd Styret vil oppnevne et kunstnerisk råd med Morten Krogvold som leder. Utvalgets sammensetning skal sikre at festivalprogrammet forankres i ulike målgrupper. Kunstnerisk råd skal foreslå tema/profil for hver festival, valg av fotografer til å støtte den valgte profil/tema og sørge for at programmet får både en internasjonal, nasjonal og lokal appell. Dette innenfor gitte økonomiske rammer. Arrangementer som gir stort lokalt engasjement prioriteres. Færre utstillinger under festivalen Nordic Light har hatt et ambisiøst utstillingsprogram med separate utstillinger hvert år. Selv om ikke alle disse har vært organisert direkte av Nordic Light har belastningen på frivillige, og økonomi vært stor. Fokuset på salg av bilder under

54 festivalen har vært nesten fraværende. Ved å redusere antall utstillinger til bare det en har plass til i eget hus vil en redusere behovet for frivillige både før under festivalen og en øker potensialet for mersalg av bøker og plakater fra egen butikk. Det settes av tid til gallerivisninger i festivalprogrammet. Ved kun å ha utstillinger i eget hus vil en redusere utstillingskostnadene med ca kroner/år. Majoriteten av utstillingene skal være salgsutstillinger. Koblingen Caroline kinosenter og Nordic Light huset Under siste års festival ble det lagt opp til en kobling mellom Caroline og NLE huset, ved et provisorisk opplegg. Erfaringene med dette var gode men en ønsker et samarbeid med kommunen som eier Caroline og underetasjen i det gamle biblioteket for å skape et unikt bakgårdsmiljø. Bakgården kan gi rom for inntektsbringende aktiviteter for NLE og gjennom direkte adkomst kan en få flere kunder inn i egne lokaler for salg fra kafe og butikk. 2.3 Galleridrift Siden en flyttet inn i eget hus høsten 2012 har en hatt spredte forsøk på å benytte ledige lokaler til salgsutstillinger. Butikken i første etasje har alle forutsetninger til å bli en galleributikk slik en finner i alle museer. I 2015 fikk en tildelt midler fra Møre og Romsdal fylkeskommune til å drifte et gråpapirgalleri over en treårs periode. Erfaringene så langt har vært veldig gode, en har hatt 2 utstillinger med god publikumsoppslutning. I tillegg til gråpapirutstillingene vil en gjennomføre minst 10 fotografiutstillinger samt ha et mindre antall permanente utstillinger (Morten Krogvold og Greg Gorman m/flere) Norske fotografer vil bli invitert til å presentere sine arbeider, og styret vil oppnevne en komité som forstår valg av fotografer. I og med at galleriet vil presentere både internasjonale og nasjonale fotografer vil vi markedsføre galleriet til bilturister, salgsmateriell om bord i cruiseskipene etc. En tar sikte på at galleriet og butikken skal være åpent hver dag, også søndag. I budsjettet for 2016 er det forutsatt at det fra 1.1 vil være ansatt en person som salg/markedsansvarlig med fokus på galleridriften. 2.4 Huset Bygget som en disponerer representerer et stort potensial for Nordic Light. En har i dag flere leietakere og en ønsker å beholde disse samt å tilby lokalene til ulike arrangementer. En har mulighet til å avvikle middag for over 120 deltakere. For de som har benyttet lokalene er tilbakemeldingene svært gode.

55 For oppgradering av huset vil det innen søknadsfristen 2.12 bli søkt programmet Rom for kunst i regi av Norsk kulturråd om støtte. Fokus på utvidet galleridrift og økt tilstrømming av besøkende bør være mulighet til å bemanne kafeen daglig. Styret vil vurdere kafedrift i egen regi eller at driften blir satt bort til andre. En har også vurdert å få tilgang til de tre leilighetene som naturlig hører med til huset. Med disse i tillegg (240m2) samt de 1200m2 som en disponerer i dag har en mulighet til å bygge opp et unikt miljø. Et eget bygg for kreative næringer i Kristiansund!! Undine AS er engasjert til å utrede disse mulighetene til å forsvare et kjøp av tilleggsarealet. 2.5 Fotobyen Kristiansund Dette er et prosjekt som styret har arbeidet med en tid, men ikke hatt kapasitet til å utrede nærmere. Det er nå søkt om støtte fra det kommunale næringsfondet til et forprosjekt i regi av Undine AS. Kopi av søknaden er vedlagt. 2.6 Workshops Siden starten i 2016 er det avviklet en rekke fotografiske workshops med kursledere fra inn og utland. En vil fortsatt arrangere workshops, men førsteprioritet de nærmeste år vil være å klare å fornye festivalkonseptet for å øke publikumsoppslutningen. Ved videreutvikling av workshoptilbudet vil en søke å legge disse til lokaliteter utenom Kristiansund. 2.7 Samarbeid andre festivaler I 2014/2015 ble det gjennomført et samarbeidsprosjekt med en fotofestival i Romania. Dette var vellykket, ga både inspirasjon, erfaring og inntjening for Nordic Light. I år blir det søkt om støtte til et samarbeidsprosjekt mellom fotofestivaler i Norden. 2.8 Andre tjenester/oppsummering Vi har en rekke andre ideer som kan kommersialiseres, men knappe ressurser gjør at vi foreløpig vil konsentrere oss om de tiltak som er nevnt ovenfor. De planlagte endringer i konsept, program og markedsføring har som målsetting å gi Nordic Light en bedre balanse mellom det kunstneriske og det kommersielle.

56 3. Økonomisk utvikling 3.1 Innledning Budsjettet er basert på undret offentlig støtte. Prosjektmidler som en vil søke underveis er ikke tatt inn i budsjettet, heller ikke prosjekt Fotobyen Kristiansund Regnskap 2013 og 2014 pronose 2015 og budsj alle tall i 1000kr Inntekter Billettinnt., festivalpass/forhåndssalg Herav fakturert skoler, Ariel, NSSF etc 445 Øvrig pass og billettsalg 566 Annonsesalg festivalavis Fotovaremesse Sum festivalinntekter Workshop/portefolio Diverse inntekter/utleie lokaler Seminar, næringsliv etc 111 Div salgsinntekter, billed, boksalg Sponsorstøtte Private fond,tv ,Verdiskapn Sum egne inntekter Off støtte, div fond Skattefunn Sum inntekter Festivalkostnader: Arrangementkost, honorar, reise m.m Leie Festivit.og Caroline, Tahiti Innleie lys og lyd, teknisk utstyr Utstillingskostn Sum festival kostnader Næringslivsseminar, kostnader 49 Workshopkostnader Sum arrangementskostnader Kjøp varer til videresalg Markedsføring, festival og workshop Til dekning faste kostnader Faste kostnader Kontorhold, husleie etc Lønnskostnader Regnskapsførsel og revisjon Morten og Anne Lise Rentekostnader Avskrivninger Sum faste kostnader Resultat 215 (563) (1 256) (32)

57 3. Organisasjon, styre og ledelse Dagens styre består av følgende: Lars Liabø styrets leder John A. Ødegård styrets nestleder Christina Hovde styremedlem Nanna Eriksen Røen Kjell Neergaard Lillian Sæther Sørheim Liv Berit Bach Vidar Solli varamedlem Carina Mjønes Konstituert daglig leder: Ingunn Strand Kunstnerisk leder: Morten Krogvold. Under rekruttering: Markedssjef Forutsatt at en oppnår kapitaltilførsel vil en snarest ansette en person til å ivareta markedsføring/salg spesielt med hensyn til galleridriften. I budsjettet for 2016 og videre er det forutsatt ytterligere styrking av administrasjonen under festivalavviklingen. Et nytt traineeprogam, Kom trainee er nettopp etablert i Kristiansund. NLE er ikke direkte deltaker men vi har fått lovnad på at en eller flere traineer vil kunne arbeide på heltid for oss.. Kunstnerisk leder: Morten Krogvold. Krogvold har oppgaver knyttet til programutforming, undervisning og kompetanseutvikling samt aktiv deltakelse under festivalen. En stall på ca 200 frivillige representerer en stor kapasitet for avvikling festivalen og andre oppgaver gjennom året.. 4. FORMÅL MED KAPITALFORHØYELSEN, STØRRELSE, TEGNINGSKURS OG TILDELING Formål med kapitalforhøyelsen Begrunnelsen for kapitalforhøyelsen er generelt å styrke det finansielle grunnlaget for videre utvikling av selskapet. For å realisere selskapets målsettinger anses kapitalforhøyelsen som nødvendig. Beregnet underskudd for 2015 kan ende på Egenkapital Underbalanse ca Behov for driftskapitalreserve Aksjeutvidelse nødvendig til

58 Fastsettelse av tegningskurs Tegningskursen ved kapitalforhøyelsen er satt til NOK 200 per aksje. Verdijustert egenkapital basert på estimert merverdi av goodwill er vanskelig å fastsette, men vurderes å være lik eller høyere enn tegningskurs. For best mulig utfall av emisjonen er det fastsatt konservativ tegningskurs lik pålydende samt fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer.

59

60

61

62

63

64 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Arve Ingolf Slettvåg Saksnr Utval Møtedato U 7/16 Fylkesutvalet Regional- og næringsutvalet Høyringssvar - Forslag til endringar i regelverket for å leggje til rette for landbasert oppdrett Bakgrunn Nærings- og fiskeridepartementet foreslår endringar i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 «om drift av akvakulturanlegg» (akvakulturdriftsforskrifta) og i forskrift 22. desember 2004 nr «om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret» (laksetildelingsforskrifta). I korte trekk omhandlar endringane: 1. Implementering av ei ordning med løpande og vederlagsfri tildeling av landbaserte løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure. 2. Det skal tildelast eigne løyve til settefisk. Skiljet mellom settefisk og matfisk når det gjeld vektavgrensing er foreslått oppheva. Settefisk blir foreslått definert ut frå livsstadiet fisken er i og formålet med produksjonen. 3. Som følgje av punkt 1 2 blir ordninga med dispensasjon for å produsere stor smolt på land avvikla. Muligheita til å produsere post-smolt (stor smolt) blir ivareteke som følgje av punkt 1. Norsk oppdrettsnæring er ei stor og lønsam næring som bidrar til verdiskaping langs kysten. Oppdrettsnæringa i Norge har alltid vore i forkant og det er utvikla teknologi som seinare er blitt eksportert til andre marknader. For at næringa i Norge skal oppretthalde sin posisjon og konkurransekraft er det viktig at næringa også i framtida er teknologileiande. Etablering av vederlagsfrie løyve til landbasert akvakultur legg til rette for teknologiutvikling og innovasjon. Utvikling av teknologiar og produkt relatert til landbasert oppdrett vil kunne bidra til at oppdrettsnæringa i framtida er konkurransedyktig uavhengig av kva slags produksjonsteknologi som blir nytta. Det vil også kunne gi nye eksportprodukt og nye marknadsmuligheiter for leverandørindustrien. Landbasert oppdrett vil også kunne bidra til utvikling av ei meir berekraftig akvakulturnæring. Nærings- og fiskeridepartementet utnemnte 21. oktober 2014 ei ekstern arbeidsgruppe som skulle sjå på rammevilkåra for landbasert oppdrett av laks, aure og regnbogeaure. Arbeidsgruppa leverte innstillinga si 14. januar Arbeidsgruppa foreslo å etablere ein eigen type løyve for landbasert oppdrett av laks, aure og regnbogeaure og at løyve blir tildelt løpande og utan at det blir teke vederlag. I «Meld. St.16 ( ) forutsigbar og miljømessig berekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett», følgde regjeringa opp denne anbefalinga og Stortinget slutta seg til dette, jf. Inst. 361 S ( ) pkt I høyringa fremjar Nærings- og fiskeridepartementet forslag til naudsynte regelverkendringar som legg til rette for at løyve til landbasert oppdrett av laks,

65 aure og regnbogeaure skal kunne tildelast løpande og utan vederlag. Det blir også foreslått endringar i regelverket knytt til produksjon av settefisk og postsmolt. Forslag til forskriftsendringar Formålet er å implementere ei ordning med løpande og vederlagsfri tildeling av løyve til landbasert akvakultur av laks, aure og regnbogeaure (laksefisk). Det skal tildelast eitt løyve per lokalitet. Landbasert fiskeoppdrett vil normalt bli etablert på privat grunn. Dette skil seg frå tradisjonelle løyve til akvakultur av laksefisk i sjø, som er avgrensa på tal, er lokalisert i almenningen og som blir løyvd i tildelingsrundar mot vederlag. Etablering av løyve til landbasert akvakultur inneber at det må gjerast tilpassingar i regelverket. Forslag om nytt kapitel 5a i laksetildelingsforskifta. Særskilt om tildeling av løyve til akvakultur på land. Departementet har vurdert det som hensiktsmessig å tildele separate løyve til henholdsvis settefisk, stamfisk og matfisk også for produksjon som utelukkande skjer på land. Departementet meiner at det på grunn av omsynet til fiskehelse og fiskevelferd er naudsynt å differensiere mellom settefisk, stamfisk og matfisk både ved etablering og ved drift av akvakulturanlegg. Grunngjevinga for eit slikt skilje er risikoen for smittespreiing og at dårleg fiskehelse og fiskevelferd varierer med driftsform, produksjonsomfang og om anlegget produserer settefisk, matfisk eller stamfisk. Departementet legg opp til at det framleis blir differensiert mellom, og dermed blir stilt krav, om eigne løyve for landbasert akvakultur av settefisk, stamfisk og matfisk. Dette krev i seg sjølv ikkje regelverkendringar. Departementet foreslår at tildeling av løyve til landbasert akvakultur av laksefisk skjer gjennom eit nytt kapittel 5a i «forskrift 22. desember 2004 nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret» (laksetildelingsforskrifta). Løyve til produksjon av settefisk blir i dag regulert i laksetildelingsforskrifta kapittel 6, og blir tildelt utan vederlag eller avgrensing på tal. Søknadane blir handsama fortløpande av fylkeskommunen. Det er rom for å gjere tildelingsreglane for disse løyva tydelegare og departementet føreslår at dette blir gjort samstundes med ny bestemmelse for tildeling av landbasert akvakultur av matfisk av laksefisk. Departementet føreslår eit nytt kapittel 5 med ein felles bestemmelse for begge produksjonsformene. I forslag til ny 28d blir det stadfesta at det kan tildelast løyve til akvakultur av laks, aure og regnbogeaure på land og at løyvet enten må gjelde settefisk eller matfisk. Løyve til landbasert produksjon av settefisk og matfisk tildelast løpande etter søknad. Kvart løyve skal knytast til ei lokalitet på land. Forbod mot overføring av løyve frå land til sjø. Tradisjonelle matfiskløyve til produksjon av matfisk av laks, aure og regnbogeaure i flytande anlegg i sjø skal fortsatt tildelast etter strenge kriterier og vederlaga er høge. Verdien på løyva og akvakulturregisteret si tilrettelegging for å kunne pantsette akvakulturløyve som eit privat formuesgode gjer løyva til attraktiv pantsikkerheit for innehavarane. Det er såleis ikkje aktuelt å tillate bruk av løyve gitt på land i sjø. Departementet føreslår derfor ein ny 31a der det blir understreka at det ikkje føreligg nokon muligheit for å flytte landbaserte løyve til sjølokaliteter. Det blir foreslått ein ny 31a i laksetildelingsforskrifta om forbod mot overføring av løyve frå land til sjø. Landbaserte løyve kan heller ikkje inngå i felles biomassetak eller i ein konsernbiomasse.

66 Avgrensing av løyve Departementet meiner det er viktig at løyva til landbasert akvakultur med matfisk blir avgrensa med produksjonskapasitet. Departementet foreslår derfor at maksimalt tillatt biomasse (MTB) blir nytta som produksjonsavgrensing for å harmonisere med resten av matfiskproduksjonen av laksefisk. Departementet meiner derimot at det ikkje er behov for å avgrense størrelsen på eit løyve til standardstørrelse. Det vil derfor vere det konkrete behovet i kvar enkelt søknad som vil danne utgangspunktet for kor stor biomasse som skal tillatast i kvart enkelt tilfelle. Søkjar må gi opp ønska produksjonskapasitet og det blir tildelingsmynde og dei enkelte sektormynde som avgjer kor stort løyve som skal tildelast. Tildelingsprosess Tildeling av løyve til landbasert akvakultur vil følgje same system som gjeld for alle andre løyve til akvakultur. Det vil framleis bli kravd lokalitetsklarering og det er fylkeskommunen som er konsesjonsmynde. Departementet gjer merksam på at det i samband med saksbehandlinga ikkje vil bli teke stilling til om den som søkjer har privatrettsleg rett til å drive på den aktuelle eigedommen. Eit løyve til akvakultur vil ikkje fortrengje privatrettslege rettigheiter som skulle vere i strid med muligheita til å drive akvakultur. Vurdering Det er grunn til å anta at løpande og vederlagsfri tildeling av løyve til landbasert oppdrett vil auke interessa for slik verksemd. Kva betyding landbasert oppdrett vil få for verdiskaping og sysselsetting vil vere avhengig av talet løyve som blir tildelt, anleggstørrelse og lokalisering. Vesentlege grunnlagsinvesteringar peiker i retning av færre og større einingar framfor mange få, og i same retning peiker krav til

67 infrastruktur samt forhold relatert til eigarrettigheiter og andre bruks- og verneinteresser i strandsona. Samstundes opnar forslaget for aktørar som vil etablere mindre anlegg for produksjon av meir spesielle produkt og til spesielle nisjar i noverande og framtidige marknader. Areal til landbasert oppdrett vil følgje alminnelege reglar etter plan- og bygningslova. Lova skal bidra til samordning og heilskapelege løysingar over sektorgrensar. Planprosessen skal sikre gode avvegingar av næringsverksemd i forhold til naturvern, sårbar natur/biologisk mangfald, frilufts-, fiske- og viltinteresser. Departementet kan ikkje sjå at landbaserte oppdrettsanlegg inneber prinsipielt nye utfordringar som ikkje eksisterande lov og tilhøyrande forskrifter handterer i dag. Produksjonen i eit landbasert anlegg vil skje i eit lukka og relativt kontrollert miljø. Avhengig av valt teknologi vil landbaserte anlegg kunne gi reduserte utslepp av næringssalt og partikulært materiale samanlikna med tradisjonelle merdanlegg i sjøen. Viss ein unngår lakselus og anna smitte kan utslepp av legemiddel unngåast. Landbasert akvakultur kan ved sjukdom gi like store utslepp av legemiddel som i merdbaserte anlegg. Ved produksjon av stor smolt (postsmolt) i landbaserte anlegg vil produksjonstida av matfisk i sjøen bli kraftig korta ned. Forslaget er ei forenkling for aktørar som ønskjer å søkje om løyve for å produsere stor settefisk og matfisk på land. Fylkeskommunen kan etter forslaget behandle søknadane etter kvart som dei kjem inn og søkarane kan forholde seg til det same søknadsskjemaet som andre lokalitetssøknader. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune støttar føreslåtte endringar i regelverket for å legge til rette for landbasert lakseoppdrett. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef

68 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato U 8/16 Fylkesutvalet Regional- og næringsutvalet Høyringssvar - Heva kvotetak i kystflåten over 11 (13) meter heimelslengd Bakgrunn Regjeringa har nyleg oppnemnt eit ekspertutval som skal vurdere det norske kvotesystemet, og vurdere moglege alternativ til dagens system (Eidesen-utvalet). Utvalet skal også vurdere strukturkvoteordningane. Uavhengig av dette utvalet sender Nærings- og fiskeridepartementet no eit høyringsnotatet som føreslår å auke kvotetaka i kystflåten for fartøy over 11 meters heimelslengd 1. Høyringsfrist er sett til 12. februar Kystflåten er den mest talrike fartøygruppa i Noreg, og kan i hovudsak definerast som fiskefartøy med mindre enn 500 m 3 lasteromsvolum. Dei fleste fiskeria er delt inn i grupper etter heimelslengde (Finnmarksmodellen). Dei fire lengdegruppene er: Under 11 meter 11 (13 m for kystmakrell)-14,99 meter 15-20,99 meter Over 21 meter Politisk har det vore semje om at fangstkapasiteten i fiskeflåten må vere tufta på ei berekraftig utnytting av dei marine ressursane, dvs. at kvotane til fiskeflåten må tilpassast ressursgrunnlaget. Strukturkvoteordninga har vore ein viktig drivar for å få til dette. Strukturkvoteordningar er rammeverket i fiskerinæringa. Skal vi framleis leggje til rette for å auke effektiviteten i næringa, må næringa ha høve til å ha eit driftsgrunnlag som skaper lønnsemd, både for fartøyeigar og mannskap. Derfor vil regjeringa no vurdere å heve kvotetaka i kystflåten. Strukturkvoteordninga verkar innanfor dei ulike regulerings- og deltakargruppene i kystflåten for fartøygruppene med heimelslengd for kvotetildeling over 11 meter (13 meter i kystmakrellgruppa). Ordninga gjer det mogleg å overføre ein eller fleire kvotar mellom fartøy, dersom det eine fartøyet vert teke ut av fiske (kondemnert). Det er fiskekvotane til det fartøyet som vert teke ut av fiske som vert kalla «strukturkvote». Denne kvoten kan eit anna fartøy overta og dermed få fleire fiskekvotar knytt til seg. Strukturkvoten er like stor som kvoten til fartøyet som er teke ut, avkorta med 20 prosent. Avkortinga på 20 prosent går til reguleringsgruppa og har tradisjonelt vorte fordelt på alle attverande fartøy. 1 Kvoter vert som regel gradert etter fartøystorleik. Heimelslengd er den lengda fartøyet hadde då kvoten vart gradert (skjeringsdato), men er ikkje alltid den lengda dei har i ettertid.

69 Formålet med denne ordninga har blant anna vore å legge til rette for ei positiv utvikling av dei ulike fartøygruppene i kystflåten, ved å opne for å utvide kvotegrunnlaget for det enkelte fartøy og dermed sikre at fiskebåtane kan driftast størst mogleg del av året. Strukturkvote vert tildelt for eitt år om gongen, og kan tildelast i opptil 20 år. Figur 1 viser korleis strukturkvoteordninga verkar, med fartøygruppa meter (heimelslengd) som døme. Figur 1 Skisse over strukturkvoteordning for kystflåten. (Kjelde: NFD) For at ikkje kvotegrunnlaget skal verte skeivfordelt mellom dei ulike fartøysgruppene er det fastsett kvotetak innan dei ulike regulerings- og deltakargruppene. Kvotetaket inneber ei avgrensing av kor mykje kvote som kan tildelast eitt fartøy, og er ulikt for dei ulike gruppene. Kvotetaket i strukturkvoteordninga for kystflåten er avhengig av kvoten til mottakarfartøyet innan dei ulike fiskeria som fiskefartøyet har rett til å delta i. I Noreg kan vi dele fiskeria i to grupper: torskefiskeria og dei pelagiske fiskeria. Torskefiskeria er fiske etter torsk, hyse, sei og anna botnfisk, medan dei pelagiske fiskeria er fiske etter sild, makrell og andre pelagiske artar (dvs. artar som lever i dei fri vassmassane). Tabell 1 viser antal fartøy i kystflåten med heimelslengd over 11 (13) meter fordelt på fiskeri og fylke. Driftskombinasjonar pelagisk Botnfisk + Botnfisk Pelagisk Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder Resterande fylke 2 2 Ikkje oppgitt fylke Totalt Tabell 1 Tal på fartøy i lukka fiskeri i kystflåten med heimelsleng 11 (13) meter og over, fordelt på driftskombinasjonar og fylke per 2. juli (Kjelde: Fiskeridirektoratet)

70 Kvotetaket er i dag ulike for gruppene med heimelslengd over og under 15 meter. Fartøy med heimelslengd under 15 meter kan i dag velje mellom kvotetaka 2+2 og 3+1, og fartøy over 15 meter kan velje mellom 3+3 og 4+2. Ulike driftstilpassingar i flåtegruppa tilseier at ulike måtar å heve kvotetaket på kan vere aktuelle. Det er i høyringsnotatet føreslått to modellar for å heve kvotetaket: 1. Fartøy kan tildelast kvote på inntil fire gonger grunnkvoten til fartøyet, både i torskesektoren og i pelagisk sektor. Ein såkalla 4+4 modell 2. Fartøy kan tildelast kvote på inntil fem gonger grunnkvoten til fartøy, både i torskesektoren og i pelagisk sektor, ein såkalla 5+5 modell. Departementet ynskjer også i dette høyringsnotatet at høyringsinstansane vurderer framtida til fylkesbindingane. Vurdering Kystflåten er den største fartøygruppa i Noreg, og består av ulike reguleringsgrupper og driv innan fleire fiskeri. Kystflåten er, og har vore, svært viktig for utviklinga av fiskerinæringa slik vi kjenner ho i dag, og er i tillegg viktig for busettinga langs kysten. Kystflåten er ei mangfaldig gruppe, og fartøya har i ulik grad nytta seg av strukturkvoteordninga. Graden av strukturering er også ulik i dei forskjellige fiskeria. Struktureringa vert normalt styrt av tilbod og etterspurnad, og etterspurnaden vil igjen langt på veg vere styrt av pris- og marknadssituasjonen. Så lenge det er god lønnsemd i fiskeria vil ikkje så mange ønskje eller trenge ein måte å kome seg ut av næringa på. Lønnsemda i kystflåten varierer frå år til år, og særleg den pelagiske flåten har store svingingar i lønnsemda. Samstundes har vi sett at lønnsemda er større i havfiskeflåten. Den minste kystflåtegruppa er den med flest fartøy, og som fangstar den største mengda torsk. Dei minste fartøya har lågare grad av strukturering enn fartøya med heimelslengd over 15 meter. Høgare kvotetak vil kunne innebere ei raskare struktureringstakt, der fartøyeigar kan tilpasse fartøyet til sitt driftsgrunnlag. Denne kan ha noko å seie for kor raskt fordelinga mellom ulike geografisk område kan bli endra, og for kor raskt effektivitetsgevinst kan takast ut. Valfridom mellom ulike alternativ kan gi auka fleksibilitet for fartøyeigarane. Dette betyr at fleire fartøy med tida vert teke ut av fiske gjennom ordninga, og at det samla talet på fiskarar på sikt vil gå ned. Dette vil vere ein naturlig konsekvens av at høgare kvotetak gir fiskeflåten høve til å bli stadig meir effektiv, i dette tilfellet at flåten tek opp like mykje fisk, men med lågare total arbeidsinnsats. Resultatet er at produksjonen per fiskar går opp, noko som kan føre til ein produktivitetsvekst i næringa. Samtidig er det grunn til å tru at diversiteten i kystflåten kan verte endra. Fartøyeigar kan t.d. vere tent med å bygge seg eit større fartøy som er lengre enn heimelslengda når dei får ha fleire kvotar på eitt fartøy. Det er ikkje mogleg å sjå på førehand kor mange fartøy som vil gå ut av fisket på bakgrunn av val av kvotetak, då det ikkje nødvendigvis er eit ein til ein-forhold mellom talet på fartøy som blir tatt ut av fisket og kvotetaket. Frå ein

71 miljømessig ståstad vil ein kunne forvente at struktureringa vil medføre mindre utslepp av klima- og miljøgassar (CO 2 og NO x ) ved at færre fiskebåtar haustar same mengde fisk. Samtidig vil ei eventuell fornying av fiskeflåten føre til at ny og «reinare» teknologi vert teke i bruk. Det er også grunn til å tru at landindustrien vil endre seg om kvotetaka for kystflåten vert heva. Sidan totalkvoten av fisk er den same med eller utan strukturkvoteordninga vil ikkje ordninga i seg sjølv føre til færre landingar. Det er likevel grunn til å tru at det vert levert på færre lokalitetar. Dette vil få betydning for landindustrien, og ein kan forvente ei sentralisering av mottaksanlegga til fiskerinæringa. Heva kvotetak vil mest sannsynleg føre til auka strukturering, og utan geografiske restriksjonar kan dette føre til ei forskyving av eigarskapen til fiskeria mellom landsdelane. Regionale bindingar kan vere ei løysing som forhindrar dette, der ein deler landet i nord og sør t.d. mellom Nordland og Nord-Trøndelag eller Sør- og Nord-Trøndelag eventuelt at begge Trøndelagsfylka vert ein del av region Nord. I fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62⁰ N med konvensjonelle kystfiskefartøy og i fisket med konvensjonelle havfiskefartøy er det i dag lagt inn ei såkalla fylkesbinding. Fylkesbindingane inneber at eit fartøy ikkje kan seljast vidare til eit anna fylke for vidare drift, dersom kjøpar og seljar ikkje har vore oppført i fiskermanntalet i same fylke i minst 12 månader. Unntaket frå dette er når fartøy blir kjøpt frå eit anna fylke til Nord-Troms og Finnmark, og ved sal mellom fylke der det er naturleg å sjå distriktet til kjøpar og seljar som eitt område i kvotesamanheng. Dette siste gjeld for fylka på Austlandet og Sørlandet og Trøndelagsfylka. I fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62⁰ N med konvensjonelle kystfiskefartøy gjeld det også ei fylkesbinding ved bruk av strukturkvoteordninga. Formålet med fylkesbindingane har vore å oppretthalde den relative fordelinga av fartøya mellom fylka, spesielt torskefartøya. Konvensjonelle fartøy er fiskebåtar som fiskar med anna reiskap enn trål og not, dvs. garn, line, snurrvad eller juksa. Fartøygruppa nyttar oftast autoline som reiskap, og vert gjerne omtalt som autolinegruppa eller banklinegruppa. For ringnotgruppa vert det ikkje gitt løyve til sal for framleis drift av ringnotfartøy frå dei tre nordlegaste fylka til dei sørlege fylka. Det er mogleg å ta ut eit ringnotfartøy gjennom strukturkvoteordninga, men før ein kan tildele strukturkvoten til andre fartøy skal ein foreta ei avkorting av kvoten etter følgjande reglar (Regiona A: Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelagsfylka, Region B: Øvrige fylker): 5 prosent dersom det uttatte og det attverande fartøyet er registrert i region A. 15 prosent dersom det uttatte og det attverande fartøyet er registrert i region B 5 prosent dersom det uttatte fartøyet er registrert i region B, og det attverande fartøyet er i region A 40 prosent dersom det uttatte fartøyet er registrert i region A, og det attverande fartøyet er i region B.

72 Vår vurdering er at fylkesbindingane og avkortingsordninga hindrar ei praktisk og fornuftig omsetting av fiskefartøy mellom fylke og regionar. Den konvensjonelle havfiskeflåten (lineflåten) er t.d. i all hovudsak lokalisert til Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, med unnatak av ein båt i Finnmark. Det er likevel ikkje mogleg å selje båtar mellom fylka utan å oppfylle tidlegare nemnde krav. Regelverket gir Nord-Troms og Finnmark dispensasjon frå reglane, medan fylkesbindingane slår inn ved sal av fartøy ut av dei same fylka. Det same ser vi med avkortingsreglane innan ringnot. Slik avkortingsregelen er i dag har den ein effekt mot å flytte kvotar frå nord til sør ved strukturering. Dette betyr i realiteten at fiskeflåten i Nord-Noreg har betre vilkår enn fiskarar frå t.d. Møre og Romsdal, samtidig som den økonomiske konsekvensen for fiskeflåten i Nord-Noreg er at dei får lågare marknadsprisar for sine fiskefartøy enn i Sør-Noreg. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at fylkesbindingane bør opphevast for alle flåtegrupper. Det er heller ikkje ønskjeleg at det vert innført regionale bindingar som erstattar eller kjem i tillegg til fylkesbindingane. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til å heve kvotetaket for kystflåten over 11 (13) meter heimelslengd under føresetnad om at fylkesbindingane vert oppheva for alle flåtegrupper. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at avkortingsregelen for ringnot ved strukturering bør fjernast. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef

73 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Bengt Endreseth Saksnr Utval Møtedato U 9/16 Fylkesutvalet Tildeling av førehandsdefinerte område (TFO) høyring Dokument i saka Kunngjering frå Olje- og energidepartementet av 5. november Høyringsfristen er 8. januar (4. januar 2016) Bakgrunn Tildeling i førehandsdefinerte område (TFO) er ein av to typar konsesjonsrundar på norsk sokkel; nummererte konsesjonsrundar annakvart år og årlege TFO rundar i modne område. TFO ordninga vart innført i 2003 og inneber årlege konsesjonsrundar i område med etablert infrastruktur. Formålet er å leggje til rette for auka leiteaktivitet gjennom ein meir føreseieleg og effektiv konsesjonspolitikk. Ordninga har vorte utvikla over tid, selskapa og særleg nye aktørar har vist stor interesse for TFO ordninga. Vurdering Ordninga med tildelingar i førehandsdefinerte område er ei ordning som etter fylkesrådmannen si vurdering sikrar at store gjenverande ressursar blir ivareteke der geologien er kjent. I desse områda er potensialet for mindre funn og for å knytte desse opp til eksisterande infrastruktur avgjerande for å få prosjekta økonomisk lønnsame. Levetida til eksisterande infrastruktur er avgrensa, og tid er derfor ein kritisk faktor for å kartleggje desse ressursane. Gjeldande miljø og tryggleikskrav, blokkspesifikke miljø og fiskerivilkår blir fastsett og gjort gjeldande på same måte både i TFO konsesjonsrundar og tradisjonelle nummererte konsesjonsrundar. Fylkesrådmannen er positiv til ei utviding av TFO området slik det er foreslått i brev frå Olje- og energidepartementet av 5. november 2015, under føresetnad av at dette gjev lokale og regionale ringverknader og at omsynet til miljø, HMS, beredskap, maritim og marin aktivitet mv har eit sentralt fokus. Det er gjort betydelege investeringar innan petroleumsindustrien og i infrastruktur i dei sørlege delane av Norskehavet. Det er difor vesentleg både ut frå eit samfunnsog bedriftsøkonomisk perspektiv å sikre at petroleumsindustrien også her får tilgjenge til nytt leiteareal og at omsynet til eksisterande infrastruktur vert vektlagt ved tildeling av lisensar.

74 Forvaltingsplanen for Norskehavet skal sikre omsynet til det ytre miljøet og interessene til ulike brukarar av havet, herunder petroleumsverksemda og regionalt næringsliv. Gjeldande Forvaltingsplan for Norskehavet, St.meld. nr. 37, vart handsama av Stortinget 18. juni Også i tidlegare regionale konsekvensutgreiingar/analyser for opning av nye område, vektlegg selskapa og sentrale styresmakter betydninga av dei regionale/lokale positive ringverknadene. Vi føreset at dette vert følgt opp vidare i eit tett samarbeid med regionale styresmakter. TFO ordninga er svært viktig for verdiskaping og aktivitetsnivået på norsk sokkel. Vi registrerer at aktivitetsnivået og fokus på TFO stadig vert flytta nordover, det er positivt. Samstundes er vi bekymra for at nivået på utvidinga vert redusert i den sørlege delen. Grunna kort høyringsfrist har fylkesrådmannen sendt følgjande framlegg til høyringsuttale til Olje- og energidepartementet med melding om at fylkesutvalet sitt vedtak blir ettersendt. Framlegg til høyringsuttale 1. Det er gjort betydelege investeringar innan petroleumsindustrien og i infrastruktur i den sørlege delen av Norskehavet. Det er difor vesentleg, både ut frå samfunns- og bedriftsøkonomiske omsyn å sikre at petroleumsindustrien også her får tilgjenge til nytt leiteareal, og at omsynet til eksisterande infrastruktur vert vektlagt ved tildeling av lisensar. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at det bør rettast eit sterkare fokus på den sørlege delen av Norskehavet. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at berørte fylke må verte ein formell part i framtidige PUD/PAD -prosessar (plan for utvikling og drift, og plan for anlegg og drift) i forkant av offentlege høyringar. Dette for å sikre reelt høve til å kome i inngrep med prosjekt på eit tidleg tidspunkt, prosjekt som har stor betydning for regional næringsutvikling, og for å sikre gode demokratiske prosessar forut for utbyggingar, både for aktiviteten på land i Norskehavsregionen og i Norskehavet. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at Olje- og energidepartementet i sine utlysingar i større grad må påverke selskapa til å etablere kontraktar med ein storleik og kompleksitet som er tilpassa næringsstrukturen i regionen. Dette er viktig for å sikre stabil aktivitet i næringslivet og ved eksisterande drifts- og basemiljø. Dette er endå viktigare no, då det er tydelege signal frå industrien at nye rammevilkår vil kunne ramme breidda i leverandørnettet i regionen negativt. Lokale og regionale arbeidsplassar er viktige, også for å sikre petroleumsnæringa legitimitet. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utviding av blokker som inngår i TFO-2016 i Norskehavet skjer innanfor rammene av den aktuelle forvaltingsplanen.

75 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til framlegget til fråsegn til Olje- og energidepartementet om TFO Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef

76 U10/16Nystortingsmeldingomjordbrukspolitikken-innspelfråMøreog Romsdalfylkeskommune

77 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Oppnevning av medlemmer fra fylkestinget til rovviltnemnda i forvaltningsregion 6 etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Klima- og miljødepartementet har nå oppnevnt faste medlemmer og varamedlemmer fra fylkestinget til rovviltnemnda i forvaltningsregion 6 (Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal). Departementet ber fylkeskommunen om å gjøre oppnevningen og innholdet i dette brevet kjent for de aktuelle representantene i fylket. Det vises til valg i Sør-Trøndelag fylkesting 11. november 2015, Nord-Trøndelag fylkesting 13. oktober 2015 og Møre og Romsdal fylkesting 9. desember Det foreslås kandidater til den regionale rovviltnemnda i forvaltningsregion 6, i tråd med brev 15. oktober 2015 fra Klima- og miljødepartementet. Forvaltningsregion 6 består av Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylker, og rovviltnemnda i regionen skal bestå av to representanter fra fylkestinget i Nord-Trøndelag, en representant fra Sør-Trøndelag og en representant fra Møre og Romsdal samt to representant oppnevnt av Sametinget, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 18. mars 2005 nr. 242 (rovviltforskriften) 5. I tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 ( ), skal det være åtte regionale rovviltnemnder som har et hovedansvar for forvaltningen av rovvilt innenfor sin region. Nemndenes mandat, oppgaver, ansvar, sammensetning og virketid følger av rovviltforskriften. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Harald Askilsrud NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

78 Rovviltnemnda er et statlig viltorgan som skal utøve Stortingets og regjeringens føringer i rovviltpolitikken, og er underlagt Klima- og miljødepartementets instruksjons- og organisasjonsmyndighet. Rovviltforvaltning er et svært krevende felt, og som medlem i en rovviltnemnd og fylkespolitiker er det viktig å ha en bevisst rolleforståelse. Når man utøver sin rolle som medlem av rovviltnemnden må hvert enkelt medlem holde seg innenfor gjeldende rammer og føringer i rovviltpolitikken. Rovviltnemndene skal ha hovedansvaret for å iverksette tiltak i tråd med vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region. Rovviltnemnda skal arbeide innenfor rammene av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene av 2004 og og den todelte målsettingen om å sikre både levedyktige bestander av rovvilt og beitenæring i Norge. Den tydelige soneforvaltningen innebærer blant annet at man fører en tydelig soneforvaltning som skiller beitedyr og rovvilt i tid og rom. I forbindelse med oppnevningen har departementet lagt vekt på likestillingslovens krav til offentlige nemnder, krav om allmennpolitisk forankring gjennom at medlemmene har plass i fylkesting/oslo bystyre og plass i fylkesutvalget i de fylker som har slike, samt at nemndene bør ha en viss politisk bredde. Rovviltnemnda i forvaltningsregion 6: Fylke Fast medlem Varamedlem Nord-Trøndelag Anne Berit S. Sæther Siw Bleikvassli Gunnar Alstad Ola Kristian Johansen Sør-Trøndelag Gunn I. Stokke Per Olav Skurdal Hopsø Møre og Romsdal Frank Sve Tove-Lise Torve To faste medlemmer og varamedlemmer oppnevnt av Sametinget (sitter til 2017) Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for fylkestinget og Sametinget. Sittende medlemmer i rovviltnemndene skal fungere inntil nye nemnder er oppnevnt og har konstituert seg. Nemnda skal selv velge leder. Midler til møtegodtgjøring, kost, losji og reise vil bli dekket etter statens satser. Sekretariatet for rovviltnemnda i forvaltningsregion 6 er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Sekretariatet bes snarest mulig ta initiativ til å avholde et konstituerende møte hvor nemnda blant annet skal velge leder. Dersom nemnda finner det formålstjenlig, kan det også velges en nestleder. Departementet vil i løpet av vinteren/våren 2016 arrangere et felles oppstartsmøte for faste nemndsmedlemmer fra alle åtte forvaltningsregioner. I oppstartsmøtet vil de nye nemndene Side 2

79 bli gitt en innføring i rovviltforvaltningen av de ulike involverte aktørene, samt enkelte føringer fra overordnet myndighet. I tillegg vil representanter fra berørte fylkesmenn delta, samt representanter fra sentral forvaltning. En egen invitasjon om dette vil bli sendt ut på nyåret Med hilsen Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør Harald Askilsrud rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Side 3

80 Adresseliste Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Fylkeshuset Postboks 2600 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset STEIN KJER TROND HEIM MOLD E STEIN KJER TROND HEIM MOLD E Side 4

81 Skodje kommune Rådhuset 6260 Skodje Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 14/ /2015/KOMMUNEPLAN/1529 Anders Røynstrand, tlf Oddny Wiggen, tlf Skodje kommune - kommuneplanens samfunnsdel fråsegn ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Planfagleg vurdering Samfunnsdelen av kommuneplan for Skodje er godt organisert, det er gjort eit godt grep ved å skilje grunnlagsdokument frå planen, men samstundes i planen referere til sidetal i grunnlagsdokumentet for vidare informasjon. Planen synest godt gjennomarbeidd utfordringar og muligheiter, prosess og medverknad er godt beskrive i grunnlagsdokumentet. Plandokumentet er passeleg langt for å kunne fungere som arbeidsverktøy i kvardagen. Dei ulike satsingsområda er likevel behandla noko ulikt i samfunnsdelen. Dei to første kommuneorganisasjon og areal er meir omfattande og har anna form enn dei fire siste. Ei meir straumlinja form hadde vore heldigare, samstundes er det bra at ein i dokumentet gir plass til prinsipp og føringar for arealbruk som grunnlag for kommuneplanens arealdel. Handlingsprogrammet er svært omfattande, og under headinga «slik gjer vi det» er det lista opp ei lang rekke forholdsvis generelle målsetningar. Det er vanskeleg å sjå korleis kommunen ønsker å prioritere mellom alle desse gode formåla, og kva konkrete tiltak ein ser for seg. Deler av det som står under handlingsprogram no, kunne med fordel vore innarbeida som delmål i plandelen, med konkrete, prioriterte tiltak i handlingsprogrammet. Det er bra at kommunen har sett opp måleindikatorar som skal leggast til grunn ved evaluering, men det er vanskeleg å sjå at dei vil gi eit fullgodt bilde på måloppnåing. Det er lagt fram ei omfattande liste måleindikatorar, igjen ikkje prioritert eller forklart korleis dette vil måle effekten av kommunen sine tiltak for å nå måla. Dei fleste gir generelle mål på samfunnsutvikling og ikkje kommunen sine tiltak. Fleire indikatorar måler økonomiske sider av tenesteytinga, og det er nyttig, men igjen saknast linken til kommunen sine konkrete tiltak. Statistikk og analyse Kommunen har i grunnlagsdokumentet gjort seg nytte av statistikk frå fleire kjelder, m.a. kommunestatistikk frå fylkeskommunen. Vi minner om at vi nyleg har publisert ei ny utgåve av kommunestatistikk på våre nettsider: Vi rår kommunen til å Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

82 Side 2 vurdere om det er behov for å ta inn framstillingar eller trendar herfrå i sluttbehandlinga av kommuneplanen. Forholdet til regionale planar Vi ser positivt på at kommunen i grunnlagsdokumentet har tatt med eit kapittel om «Skodje kommune i høve til nasjonal og regional politikk». Gjennomgangen fokuserer her på gjennomgåande perspektiv i nasjonale føringar og regional planlegging. Vi ser gjerne at kommunen også omtalar satsingsområda i Fylkesplan (Kultur, kompetanse, verdiskaping, samferdsel) og vurderer korleis kommunen kan bidra til at samfunnet Møre og Romsdal når måla som er sett for desse satsingsområda. Fylkeskommunen legg opp til å vidareføre fylkesplanen med nemnde satsingsområde for perioden , jf. utkast til Regional planstrategi I grunnlagsdokumentet er det under «Regionale planar/planstrategi» lista opp to dokument som er avvikla, og som dermed bør fjernast frå lista: Fylkesdelplan for strand- og kystsona (2000) Jordvernstrategi for Møre og Romsdal (delvis erstatta av Landbruksmelding for Møre og Romsdal, vedtatt 2012) Regional samfunnsutvikling og samarbeid Plandokumenta har eit hovudfokus på kommuneinterne forhold, men beskriv også stadvis Skodje sin plass i regionen. Det blir m.a. peika på kommunen si sentrale plassering med funksjonar og ressursar som kjem regionen til gode, samstundes som kommunen nyt godt av utdanningstilbod, arbeidsplassar og kulturtilbod i Ålesund og andre nabokommunar. Vi veit ikkje enno korleis kommunereforma vil slå ut for kommunestruktur og samarbeid i regionen, men fylkeskommunen ser positivt på at Skodje uavhengig av dette vil vere pådrivar for ein sterk Sunnmørsregion. I denne samanheng bør kommunen vise til erfaringar frå det positive K6-samarbeidet dei siste åra, samt andre aktuelle samarbeidsforum med nabokommunar. Planen kan også gjerne omtale siste tids initiativ til felles tilnærming og kunnskapsgrunnlag for kommunale planstrategiar og til regional delplan for samordna areal- og transportplanlegging i «Ålesundsregionen». Samferdsel Når kommunen viser til tilrettelegging for miljøvennleg førsteval som ein av suksessfaktorane, burde dette kanskje også takast med som ein del av hovudmålsettinga, i tillegg til betre infrastruktur og trygg ferdsel. Dei punkta som er lista opp som suksessfaktorar, burde og vere med i ei eller anna form i handlingsprogrammet, under satsingsområde Areal, samferdsel og næring. Blant anna dei mjuke trafikantane og trafikktryggingstiltak er ikkje nemnt her. Dette bør vere ein av hovudprioriteringane, då det er eit overordna mål at alle skal kunne gå og sykle med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål, skule og fritidsaktivitetar. Næring Skodje er av dei kommunane i fylket med lågast arbeidsplassdekning. Samfunnsplanen problematiserer dette, men legg ikkje opp til nokon offensiv satsing for å skape nye arbeidsplassar i Skodje. Utover å legge til rette for næringsareal har ikkje kommunen ambisjonar om målretta satsing for å skape arbeidsplassar. Næringslivet i Skodje er ikkje sett i samanheng med næringslivet i resten av regionen, og det er ikkje sagt noko om kva bransjar ein vil satse på. Reiseliv er rett nok nemnt, men det er sagt lite om kvifor den bransjen er vald ut, og korleis og i kva grad ein skal samspele med aktørar utanfor kommunen.

83 Side 3 Det er positivt at kommunen vil halde fram med hoppid.no-tilbod til nyetablerarar frå Skodje. Det er viktig at kommunen marknadsførar denne tenesta godt, slik at potensielle gründerar frå Skodje får god hjelp i oppstartsfasen. Det er også positivt at ein vil utvikle næringsforum for lokalt næringsliv, men her bør ein sjå på muligheitene for å kople seg på regionale tilbod, som Næringsforeningen - Ålesundsregionen. Kulturminnevern og -forvalting Skodje kommune har vedteke sin kulturminneplan, og vi ser at det vidare er plan om å sikre desse ved å få dei markert i kommuneplanens arealdel. Vi er svært nøgde med arbeidet som er gjort og at de har tenkt på vidareføring. I kommuneplanens arealdel ønskjer vi at kulturminna vert markert med ei omsynssone rundt slik at kulturminna får bevart ein naturleg samanheng der det er. Eit anna mål med omsynssona er å sikre at dei tiltak som er tenkt innanfor sona tek nok omsyn til kulturminna i utforming og storleik. Målet er ikkje alltid å unngå nye tiltak. I samband med dei regionalt og nasjonalt viktige kulturminna har vi prøvd å lage slike omsynssoner. Vi ser gjerne at de tek kontakt med oss i samband med arbeidet slik at vi kan bli samde om kva som vil vere ei god omsynssone. For at kulturminna skal bli tatt vare på treng dei å vere i «bruk». Mange av kulturminna i Skodje er planlagt rydda og sett opp skilt med informasjon til. Bruer er sett i stand. Stavset skule har fått sett i stand taket. Dette er bra! Korleis heng dette arbeidet saman med idrett og folkehelse, gang- og sykkelvegar, og skule m.m. på kommuneplannivå? Solnør, Vegstasjonen og Golfbanen ligg samla ved sjø og hovudveg i eit område der kulturminna kanskje kan bli vidareutvikla i næringssamanheng? Vert kulturminna vurdert i næringssamanheng? Folkehelse For å få auka kvardagsaktivitet, som er ei stor folkehelseutfordring, er det viktig med lett tilgang til turområder nært der folk bor, og helst innanfor 500 meter. Dette kan det med fordel settast tydelegare fokus på i planen. Det er eit mål for folkehelsearbeidet i fylket at alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. Det bør difor vere eit mål for Skodje kommune i plansamanheng å sikre areal til gang- og sykkelveg til arbeidsplasskonsentrasjonar som Digernesskiftet. Under suksessfaktorane for satsingsområdet Folkehelse er det viktig å løfte fram at gode barnehagar og skolar har mykje å seie for ein god start i livet og er kanskje aller viktigast med tanke på å legge grunnlaget for god helse, samt å førebygge sosiale skilnader. Tverrfagleg samhandling, med tydeleg plassert ansvar for koordinering, blir også viktig i høve barn som har problem. I dette er sjølvsagt gode tenester på rus- og psykiatriområdet som kommunen nemner, viktig. Sentrale tenester er også omtalt under satsingsområdet Barn og ungdom, kor det blir løfta fram at ein skal utvikle skulane, kulturskulen, med vidare. Men det blir viktig å tydeleggjere nærare i samfunnsplanen og i handlingsprogrammet kva som meinast med å utvikle. Til dømes har 33 prosent av tilsette i barnehagane barnehagelærarutdanning, noko som er over nivået i fylket, men under nivået i landet. Kva er målet for Skodje kommune på dette området? (Kjelde: Fylkesstatistikken 2015). Handlingsprogrammet bør være meir konkret. Til dømes; På kva slags måte skal kommunen medverke til at innbyggarane tek vare på eiga helse og får kunnskap om helsefarar?

84 Side 4 Friluftsliv Under satsingsområdet Areal er det positivt at Skodje kommune vil arbeide for å utvikle friluftsområda i Svartløkområdet i samarbeid med nabokommunar og grunneigarar. Dette er eit viktig friluftsområde for regionen. Samstundes stiller det òg spørsmål ved kva kommunen vil gjere med vedtatt Kommunedelplan for Solnørvassdraget. Vi reknar med at kommunen vil vurdere behov for revidering i arbeidet med ny kommunal planstrategi. Fylkeskommunen rår til at kommunen også sett i verk ei systematisk kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområde i kommunen. Fylkeskommunen tilbyr kartleggingsverktøy og rettleiing til dette arbeidet. Barn og unge Vi ser positivt på at barn og ungdom er løfta fram som eige satsingsområde. MOT-arbeidet er eit døme på at det allereie er fokus på dette området i kommunen. Kommunen dokumenterer også god medverknad frå ungdomsrådet i arbeidet med kommuneplanen. Frå grunnlagsdokumentet til samfunnsdelen kjem det likevel fram at kommunen skil seg negativt frå landsstatistikken (Ungdata) når det gjeld i kva grad ungdommen er fornøgd med lokalmiljøet. Dette er ei utfordring som kommunen kanskje endå meir konkret bør ta tak i gjennom prioriteringane i samfunnsdelen med handlingsprogram. Inkludering av innvandrarar I Skodje er snart kvar 10. innbyggjar innvandrar. I tillegg gir den internasjonale situasjonen med auke i flyktningstraumar nye utfordringar for kommunane i Noreg. Det er viktig å møte det nye mangfaldet på ein planmessig måte for å sikre at desse nye befolkningsgruppene blir teke imot på ein god og inkluderande måte. Innvandrarane er ikkje omtalt særskilt i planforslaget, slik som t.d. barn og unge er det. Vi rår til at denne målgruppa blir løfta tydelegare fram, og at det blir sett opp eigne tiltak retta mot denne gruppa i handlingsprogrammet. Konklusjon Skodje kommune har laga eit godt gjennomarbeidd forslag til kommuneplanens samfunnsdel, med ein ryddig struktur og ein grundig analyse. Etter vår vurdering kan særskilt handlingsprogrammet med fordel omarbeidast noko og spissast som grunnlag for prioritering i økonomiplan og budsjett. Vi viser elles til ulike faglege merknader over. Med helsing Johnny Loen plansamordnar Anders Røynstrand rådgivar Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Fagsaksbehandlar Kulturminne: arkitekt Toril Moltubakk, tlf Samferdsel: rådgivar Åge Ødegård, tlf Næring: seksjonsleiar Eivind Vartdal Ryste, tlf Folkehelse/Friluftsliv: rådgivar Sigri J. Spjelkavik, tlf

85 Side 5 Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Statens vegvesen, Region midt

86 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Vår dato: Vår ref.: , , , , , , , , , Arkiv: 312 Saksbehandlere: Bård A.S. Ottesen Deres dato: Birgitte M W Kjelsberg Deres ref.: Eirik Bjørkhaug Kaja H. Engebrigtsen Flere søkere Søknad om tillatelse til 10 små-kraftverk i Rauma og Nesset kommuner i Møre og Romsdal orientering om NVEs vedtak. Vi viser til høring av 10 søknader om mini- og småkraftverk i Rauma og Nesset kommuner i Møre og Romsdal. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fattet vedtak i sakene. NVE mener at kriteriene i vannressursloven 25; «Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet», er oppfylt for Kvidalselva og Skorga kraftverk i Nesset kommune og Skorgeelva, Morgådalselva, Loftdalselva og Rabbelva kraftverk i Rauma kommune. NVE gir tillatelse etter vannressursloven 8 for Kvidalselva og Skorga kraftverk i Nesset kommune og Skorgeelva, Morgådalselva, Loftdalselva og Rabbelva kraftverk i Rauma kommune på nærmere fastsatte vilkår. For Strandelva kraftverk i Nesset kommune og Smøråa, Høgseterelva og Kavlifoss kraftverk i Rauma kommune mener NVE at kriteriene i vannressursloven 25 ikke er oppfylt. NVE avslår derfor søknadene om Strandelva kraftverk i Nesset kommune og Smøråa, Høgseterelva og Kavlifoss kraftverk i Rauma kommune. En nærmere begrunnelse for vedtaket er gitt i NVEs KSK-notat nr.: 96, 97, 98, 99, 100, 101, 102, 103 og 104/2015 Bakgrunn for vedtak, og KI-notat 31/2015 Bakgrunn for vedtak. Dette kan lastes ned på sakens nettside på Om klage og klagerett Dere kan klage på denne avgjørelsen til Olje- og energidepartementet innen , jamfør forvaltningslovens kapittel VI. Klageretten er begrenset til parter (grunneiere, rettighetshavere og konsesjonssøker) og andre med rettslig klageinteresse (hovedsakelig organisasjoner som representerer berørte interesser). E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

87 Side 2 En klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Øystein Grundt seksjonssjef Birgitte M W Kjelsberg overingeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Mottakerliste: Mottakerliste: Bjørn Magne Øverås Blåfall AS v/åsmund Ellingsen Clemens Kraft AS v/sigmund Jarnang Clemens Kraft AS v/svein Mygland Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Grøvdalen Sameie SA Istad Nett AS v/tor Rolv Time John A Aasen Magne Otto Johansen Mattilsynet - Distriktskontoret Bergen og Omland Miljødirektoratet Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalparkstyret for Reinheimen Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Nesset kommune Nesset Kraft AS Norges Småkraftverk AS v/david Inge Tveito Norsk Kraft AS v/bård Moberg Oddbjørn Engen Rauma Energi AS Rauma kommune Småkraft AS v/martin Vangdal Statens vegvesen - Region midt Statnett SF Sunndal fjellstyre Øyvind Wærås

88 Side 3