MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/16 2/16 3/16 4/16 5/16 ORIENTERING STRATEGIKONFERANSEN DEBATTHEFTE SØKNAD OM DA-MIDLER TIL PROSJEKT KULTUR-, FRILUFTSLIV- OG SPORTSTURISME I SYNNFJELLET TILLEGGSANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016 OG 2017 ÅPEN POST NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. januar Ola Tore Dokken ordfører

2 Lnr.: 441/16 Arkivsaksnr.: 16/33 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERING 1. Avtale med fastlegene Unntatt offentlighet 23 NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. januar 2016 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

3 Lnr.: 18434/15 Arkivsaksnr.: 15/4064 Arkivnøkkel.: 000 Saksbehandler: IBH Utskrift til: STRATEGIKONFERANSEN DEBATTHEFTE Sammendrag: Nordre Land formannskap har drøftet og behandlet debatthefte til årets Strategikonferanse, og besvart spørsmålene som KS ønsker svar på i forbindelse med Hovedtariffoppgjøret Vedlegg: Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandles og det skal gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KS-området. KS kjører brede prosesser i forkant av forhandlingene, for å få forankring hos medlemmene. Dette gjøres gjennom gode politiske prosesser lokalt ved å drøfte og besvare spørsmål i utsendt debatthefte, og gjennom fylkesvise strategikonferanser. Disse prosessene danner grunnlaget for mandatet som KS skal forhandle på for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debatthefte gir nyttig bakgrunnsinformasjon og en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret Vurdering: Rådmannen foreslår følgende svar på spørsmålene i Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016: SENTRALT LØNNSOPPGJØR Spørsmål 1: Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Svar: Vi ønsker fortsatt en lokal pott av rimelig størrelse fordi vi må rette opp skjevheter som har oppstått ved overgang til nytt lønnssystem. Potten bør være mindre enn ved tidligere

4 hovedoppgjør, da nytt lønnssystem sørger for at tilleggene ikke blir oppspist i slik grad som tidligere. Det vil være viktig å prioritere generelle tillegg, dette blir mulig med mindre lokal pott. Spørsmål 2: Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Svar: - Ledere i HTA kap. 4 må gis årlig lønnsregulering, og dette må skje sentralt. - Fagarbeidere er kommet skjevt ut sammenlignet med bestemmelsen om minstelønn for arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet. Dette må rettes opp sentralt, slik at det fortsatt er lønnsomt å utdanne seg til fagarbeider. - Differansen mellom 8 og 10 års ansiennitet mener vi er for stor, denne bør reguleres i årets sentrale oppgjør. Spørsmål 3: Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? Ja, det mener vi. Jf. svar på spørsmål 2. HELTIDSKULTUR Spørsmål 4: Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Svar: Vi ønsker ikke å blande dette spørsmålet inn i Hovedtariffoppgjøret Vi har allerede bestemmelser i Hovedtariffavtalens vedlegg 2: Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid. I tillegg er det nylig inngått avtale mellom sentrale parter i arbeidslivet om Heltidsvalget, der et positivt arbeid er i gang. SYKELØNN & NÆRVÆR Spørsmål 5: Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? Svar: Bestemmelsene i Hovedtariffavtalen bør speiles mot folketrygdlovens bestemmelser om ytelser, refusjoner etc.. Et eksempel er lønnsendring i løpet av sykepengeperioden, som vi ikke får refusjon for fra folketrygden. Vi mener at det kan være en motivasjonsfaktor for å komme tidligere tilbake i jobb, dersom lønnsøkningen ikke gis før du er tilbake i jobb. Spørsmål 6: Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Svar: Vi ønsker å bli en «part» i saker i NAV, slik at vi kan ha gjensidig utveksling av nødvendige opplysninger om våre ansatte når det gjelder faktaopplysninger, vedtak og ytelser.

5 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Spørsmål 7: Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? Svar: Vi er enige i framlegget i debattheftet. Særaldersgrensene bør opp til revisjon. Det bør foretas endringer slik at alle som tar ut AFP ved 62 år kan jobbe med pensjonistlønn, uten begrensninger. Vi mener at tiden er inne for å vurdere om arbeidstakerne skal betale en større andel av pensjonskostnadene. SÆRAVTALENE Spørsmål 8: Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? Svar: Nei. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapets svar på spørsmålene i debattheftet danner grunnlaget for tilbakemelding til KS via questback i etterkant av strategikonferansen NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. desember 2015 Jarle Snekkestad rådmann Inger Berit Heimdal

6 Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

7 INNHOLD FORORD 03 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Til kommunene og fylkeskommunene 04 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET OG FRONTFAGET 05 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 LAVERE FORVENTET REALLØNNSVEKST 06 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER 14 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON TEMA I 2016 Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandles og det skal gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KSområdet. Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette kan imidlertid ikke gjøres uten en bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Disse konferansene er svært viktige møteplasser for mandatprosessen i KS. At kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer, gir KS en solid forhandlingsposisjon og grunnlag for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir nyttig bakgrunnsinformasjon og en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret og KS oppfordrer derfor til at problemstillingene og spørsmålene i debattheftet behandles politisk. Svarene er vesentlige bidrag til vedtak som skal fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene, og som deretter vil inngå som en viktig del av hovedstyrets beslutningsgrunnlag når mandatet vedtas. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Jeg vil dessuten minne om at medlemmenes involvering ikke er over etter å ha gitt KS tilbakemeldinger før lønnsoppgjøret. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedtariffavtalen sendes på uravstemning forsommeren God debatt! 17 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE SÆRAVTALEFORHANDLINGENE I 2016 Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør

8 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Arbeidsgiverorganisasjonen KS, mandatprosessen, medlemmene og partene KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Gjennomføring av tariffoppgjør i korte trekk Forberedelser debatthefte og strategikonferanser Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag (gjelder mellomoppgjøret og sentrale særavtaler). vurderinger og prioriteringer Mandat fra hovedstyret Forhandlinger partene utvekser krav/ tilbud i flere runder KS kostnadsberegner, analyserer og vurderer kravene Brudd i forhandlingene Forhandlingene fører til enighet om ny avtale Tvungen mekling VISSTE DU AT......medlemmenes plikter og rettigheter, samt KS fullmakter, ligger i vedtektene for arbeidsgivervirksomheten? «Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er forpliktet til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i samsvar med disse.» Enighet Når avtalen foreligger som forhandlingsløsning, meklingsløsning eller etter streik, sendes den til uravstemning JA i uravstemningen betyr at avtalen er vedtatt og er bindende for medlemmene Streik 3

9 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE Lønnsoppgjørene i Norge det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget Partene i arbeidslivet i Norge har tradisjonelt selv tatt ansvar for å finne forhandlingsløsninger. Tilslutningen til frontfagmodellen, og det inntektspolitiske samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene, bidrar til at lønnsoppgjørene i de store forhandlingsområdene i Norge blir avtalt innenfor om lag samme økonomiske ramme. Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke og ansvarlige organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, partenes tilslutning til frontfagmodellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdeltakelse. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivets parter dreier seg i utgangspunktet om å få partene til å ta ansvar gjennom å koordinere frem helhetlige løsninger på tvers av avtaleområdene i Norge. Til grunn for dette ligger forståelsen av at konkurranseevnen til norsk industri ikke skal svekkes sammenlignet med handelspartnerne. Det inntektspolitiske samarbeidet har stort sett virket forpliktende på arbeidslivets parter og gir grunnlag for felles forståelse av de økonomiske rammebetingelsene landet står overfor til enhver tid. Koordineringen bidrar til å dempe interessemotsetninger mellom sektorene og avtaleområdene. FRONTFAGSMODELLEN Modellen bygger på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri og næringer. Frontfagsmodellen har bred tilslutning blant arbeidslivets parter og har følgende egenskaper: å unngå at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. å sikre en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig næringsliv og høy sysselsetting. I praksis fungerer modellen ved at partene i privat sektor (NHO og LO) forhandler først. Den økonomiske rammen som her avtales, danner stort sett en «mal» for de påfølgende lønnsoppgjørene i offentlig sektor. 4

10 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 Økonomiske anslag og forutsetninger for 2016 lavere forventet reallønnsvekst Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Årslønnsveksten i Norge har i perioden vært på rundt 4 prosent per år. I 2014 falt veksten til 3,1 prosent. Dette var den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år, og reallønnsveksten ble om lag 1 prosent. I 2015 vil reallønnsveksten sannsynligvis øke med beskjedne 0,5 prosent, ifølge SSB. De svakere utsiktene for norsk økonomi med økende arbeidsledighet, særlig innen yrker knyttet til petroleumsnæringen, og redusert lønnsomhet i deler av frontfaget, gir grunnlag for å anta at lønnsveksten vil bli lavere enn det Norge har opplevd de siste 15 årene. Den langvarige og sterke svekkelsen av kronekursen medvirker til en importdrevet prisstigning. Hvis prisveksten blir om lag lik SSBs prognose, vil 2016 kunne bli et år med lav reallønnsvekst. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2016 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør. Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer. VISSTE DU AT... 2,7 2,9 2,9 2,8 2,8...de sentrale forhandlingene omfatter om lag ansatte som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør om lag 190 milliarder kroner. 2,5 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2016 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 5

11 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Rekruttering, lønn og lønnsforhandlinger Kommunesektoren har et stort rekrutteringsbehov. Lønns- og forhandlingssystemet er et viktig virkemiddel kommunene har for å beholde og rekruttere medarbeidere. Rekruttering og kompetanse Kommunesektoren er arbeidskraftintensiv og tjenestene som leveres forutsetter høy kompetanse. Utdanningsnivået blant ansatte er høyt og har økt de siste årene. Det har vært en svak nedgang i andel årsverk i stillinger uten krav til kompetanse. Kommuner har utfordringer med å rekruttere ledere, ingeniører, sivilingeniører, leger, psykologer, sykepleiere og spesialsykepleiere. Fylkeskommunene rapporterer at det er yrkesfaglærere, ingeniører, psykologer og økonomer som er vanskeligst å rekruttere. Rekrutteringsutfordringene blir ikke mindre i årene som kommer. For å ivareta tjenestebehovet hos innbyggere, og for å erstatte medarbeidere som forlater sektoren, vil det fram mot 2024 være behov for å rekruttere i overkant av personer hvert år. Dersom sektoren samlet klarer å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og øke avgangsalderen, reduseres behovet for rekrutteringer betydelig. VISSTE DU AT prosent av årsverkene i fylkeskommunene utføres av medarbeidere med universitets- eller høgskoleutdanning? Andelen er nær 50 prosent i kommunene, mens 30 prosent av årsverkene utføres av medarbeidere med fagbrev/videregående utdanning. 6

12 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Sentrale lønnsbestemmelser Hovedtariffavtalens lønns- og forhandlingssystem er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere, og er ment å gi kommunene nødvendig fleksibilitet for å kunne ta vare på og skaffe viktig kompetanse og arbeidskraft. Kommunene har gjennom lang tid etterspurt en utvikling av avtaleverket i retning av større fleksibilitet for selv å kunne tilpasse seg til egne, lokale rekrutteringsutfordringer. Forhandlings- og lønnsbestemmelsene er derfor preget av minimumsløsninger. Dette må imidlertid følges opp av en aktiv arbeidsgiver- og lønnspolitikk som regelmessig revideres og tilpasses de lokale behovene. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse (HTA kapittel 4). Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. I disse forhandlingene kan kommunen/ fylkeskommunen prioritere blant annet arbeidstakergrupper det er vanskelig å rekruttere. Potten kan også brukes til å rette opp eventuelle utilsiktede lønnsskjevheter. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Lønnssystemet i HTA kapittel 4 består av såkalte lønnsstiger, hvor laveste lønnsnivå og tillegg for ansiennitet er avhengig av kompetansekrav. VISSTE DU AT......gjennomsnittlig lønnsvekst for kommuneansatte fra 2009 til 2014 var 21,2 prosent? De som var ansatt i både 2009 og 2014 (identiske personer) hadde en høyere lønnsvekst: 23,3 prosent....det over tid har blitt fordelt om lag 20 prosent av disponibel lønnsmidlene gjennom lokale forhandlinger? 7

13 KS SPØR SENTRALT LØNNSOPPGJØR 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet?

14 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER VISSTE DU AT......endringene i sentralt lønnssystem var etterspurt av både kommunene/ fylkekommunene og av arbeidstakerorganisasjonene? arbeidstakere får lønnsutviklingen fastsatt utelukkende lokalt i kommunen/ fylkeskommunen? Lokal lønnsdannelse Ledere med økonomi-, budsjett- og personalansvar og stillinger med høyere akademisk utdanning får lønnen sin fastsatt lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Ved tilsetting og senere lønnsregulering skal det lokalt blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse, samt lønnsutvikling i tariffområde og kommunens/fylkeskommunens totale situasjon, herunder også den økonomiske situasjon. Nytt lønnssystem I 2015 ble det innført et nytt lønnssystem i kapittel 4. Dette systemet sikrer arbeidstakerne en minimumsårslønn og garantert lønnsutvikling basert på lønnsansiennitet. Uavhengig av om arbeidstaker tidligere har blitt innplassert på et høyt lønnsnivå, for eksempel på grunn av særskilt kompetanse eller rekrutteringshensyn, er arbeidstakeren garantert en lønnsutvikling på grunnlag av den lønnen vedkommende har, forutsatt at vedkommende ikke har oppnådd full lønnsansiennitet. Innføringen av det nye lønnssystemet har imidlertid ført til enkelte utilsiktede lønnsskjevheter. På sikt er det et felles mål for partene å utjevne slike utilsiktede lønnsskjevheter. Dette kan gjøres blant annet ved profilen på det sentrale lønnsoppgjøret og dels ved lokale lønnsforhandlinger. 9

15 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015 viser at flertallet av kommuner og nær alle fylkeskommuner har vedtatt en lokal arbeidsgiverpolitikk. Forankring hos folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og ansatte er vesentlig. Kommuner og fylkeskommuner med lokale arbeidsgiverstrategier mener at det bidrar til bedre lederskap, styrket samarbeid, redusert sykefravær, mer heltid og bedre omdømme. VISSTE DU AT......nesten 9 av 10 ansatte i offentlig sektor (88 prosent) er stolt av den jobben de har, og at det store flertallet identifiserer seg med sitt yrke?...67 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren jobber deltid? Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. Hovedtariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakerne i kommunene og fylkeskommunene. I tillegg regulerer hovedtariffavtalen andre vilkår, som blant annet pensjon, arbeidstid, ytelser under sykdom, svangerskap og fødsel. KS vil styrke ledere og støtte opp under arbeidet med å rekruttere og utvikle gode ledere? Se heftet «Guide til god ledelse». Guiden kan du finne på ks.no Heltidskultur Den høye deltidsandelen er en stor utfordring for kommunene og det ligger et stort arbeidskraftpotensial i å redusere den andelen som jobber deltid. I september 2015 undertegnet KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund «Det store heltidsvalget 2015», en forsterket innsats for å nå målet om en kommunesektor basert på hele stillinger. Det er bred enighet om at heltidskulturen må bygges lokalt i kommunene. Partene påpeker likevel at hovedtariffoppgjøret 2016 kan gi et positivt bidrag, for eksempel ved å revidere retningslinjene i Hovedtariffavtalen. 10

16 KS SPØR HELTIDSKULTUR 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur?

17 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER VISSTE DU AT......samlede kostnader for sykefravær i kommunal sektor er på omtrent 22 milliarder i året? Av dette betaler kommuner og fylkeskommuner 12 milliarder, mens Folketrygden dekker 10 milliarder. Hvert prosentpoengs nedgang i sykefraværet sparer samfunnet for omtrent 2,2 milliarder....ansatte i kommuner og fylkeskommuner har den høyeste arbeidsgleden i Norge? Dette er målt ut fra omdømme, ledelse, samarbeid, daglig arbeid, lønns- og arbeidsvilkår, faglig og personlig utvikling (European Employee Index)....både Hovedtariffavtalen og folketrygdloven regulerer sykelønnsrettigheter for arbeidstakere? Bestemmelsene ses i sammenheng og utfyller hverandre. På enkelte områder er de forskjellige. Tiltak for økt nærvær Høyt sykefravær er fortsatt den største abeidsgiverpolitiske utfordringen i kommuner. I fylkeskommunene er sykefraværet noe lavere. Sykefraværet har vært stabilt de senere årene. Kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye sykefraværet i deler av sektoren. Sykelønnsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen Etter folketrygdloven beregnes sykepengene ut fra et historisk grunnlag. Arbeidstaker som mottar sykepenger etter folketrygdlovens regler vil derfor ikke nyte godt av lønnstillegg gitt i sentrale og lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, tillegg for helge- og høytider og en eventuell planlagt endring i variable tillegg. Dessuten er sykepengegrunnlaget begrenset til 6 G og arbeidstaker har kun rett til feriepenger beregnet på grunnlag av 48 dager, slik at en arbeidstaker som har vært langtidssykemeldt ikke vil få fulle feriepenger. Hovedtariffavtalen sikrer arbeidstakerne full lønn og feriepengeopptjening ved sykdom som om vedkommende var i arbeid. Det betyr at sykdom ikke påfører arbeidstakerne i kommunal sektor økonomisk tap, så lenge vilkårene for å få lønn under sykdom oppfylles. Partene har avtalt denne tilsiktede rettigheten for arbeidstakerne gjennom forhandlinger. Hovedtariffavtalen gir imidlertid arbeidstakerne rett til sykepenger i flere tilfeller enn det som følger av folketrygdloven, samtidig som det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å fortolke sammenhengen mellom lov og avtaleverk. Ved å endre ordlyden i enkelte av Hovedtariffavtalens sykepengebestemmelser, vil forholdet mellom loven og avtaleverket bli lettere å forstå og praktisere. Gjennom en annen og bedre bruk av ressursene, får arbeidsgiver dessuten større muligheter til å ivareta IA-arbeidet og det overordnede målet om økt nærvær. Det gjelder forebyggende arbeid og arbeidet med å tilrettelegge slik at syke arbeidstakere kommer tilbake i arbeid. 12

18 KS SPØR SYKELØNN & NÆRVÆR 5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 13

19 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Offentlig tjenestepensjon tema i 2016 KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP som kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Pensjon er dermed ventet å bli et sentralt tema i tariffoppgjøret «Levealdersjustering» betyr at pensjonen reduseres forholdsmessig ved økende levealder? Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. VISSTE DU AT......om du har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, vil en egen overføringsavtale sikre at de ulike periodene blir slått sammen? Bakgrunn Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. I KS tariffområde ligger tjenestepensjonen i Hovedtariffavtalen og må derfor endres gjennom forhandlinger. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, fordi underviningspersonalet og sykepleierne er medlemmer i lovfestede ordninger. Arbeidet med pensjonsreformen startet i Målet med reformen var å sikre bærekraftige velferdsordninger ved å begrense den fremtidige kostnadsveksten i folketrygden, og å legge til rette for økte skatteinntekter ved å få arbeidstakerne til å stå lenger i arbeid, den såkalte arbeidslinja. Systemet med levealdersjustering og at den fremtidige pensjonsytelsen vil bli høyere ved å utsette pensjoneringstidspunktet, ventes å føre til at folk blir værende lenger i arbeid. Levealdersjusteringen er et sentralt virkemiddel for å redusere kostnadsveksten i folketrygden. Pensjonsforhandlingene i 2009 Ved forhandlingene i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om en delvis tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformens prinsipper. Det ble avtalt at økende levealder skal gi lavere pensjon, og det ble avtalt nye regler for årlig regulering av pensjoner under utbetaling, begge deler i tråd med Stortingets pensjonsvedtak. Disse to endringene bidrar til å begrense fremtidig kostnadsvekst og gir kommunene større forutsigbarhet for fremtidig pensjonskostnader. Det var viktige endringer som ble gjennomført i Men offentlig tjenestepensjon og AFP bidrar ikke tilstrekkelig til arbeidslinja. Offentlig AFP er særlig utfordrende, fordi den fortsatt er en tidligpensjonsordning der arbeidstaker må fratre stillingen før fylte 67 år. Privat AFP derimot, er endret til en livsvarig ytelse, som kan tas ut fleksibelt og kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen. 14

20 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Tilpasninger til folketrygden En tilpasning av offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til folketrygden vil kunne bety at inntekt og pensjon kan kombineres uten avkortning av pensjonsytelsen. Det vil også bli bedre muligheter for å kompensere for levealdersjusteringen. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. Det er nødvendig med tilpasninger dersom pensjon fortsatt skal være det, også ovenfor yngre arbeidstakere. F.eks vil verdien av dagens offentlige AFP svekkes for yngre årskull, ved at det blir lite attraktivt å ta ut AFP når alderspensjonsnivået blir stadig lavere med økende levealder. KS mener derfor det er behov for ytterligere tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP. Slike tilpasninger vil innebære fordeler både for de ansatte, arbeidsgivere i stat og kommune og for samfunnet. KS målsetninger for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har dette vært ønskelig både av kommunene, staten og arbeidstakerorganisasjonene. For det andre er det formalisert gjennom forskrift og overføringsavtalen som forutsetter en felles pensjonsordning. KS mener dette bør videreføres. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. Tilbakemeldinger til KS Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP ble omtalt i debattheftet 2015 og gjennomgått på strategikonferansene. En sammenfatning av fylkesmøtenes uttalelser viser at en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. Videre viser tilbakemeldingene at pensjonsordningene må oppleves som gode og trygge, for på den måten å være et rekrutteringsargument. Det ble også gitt tilbakemelding om at særaldersgrensene må økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for slike aldersgrenser. I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år og om lag en tredel av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser. Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særaldersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. KS anser at endringer i de tariffestede aldersgrensene må avvente regjeringens utredningsarbeid, og forventer ikke at aldersgrenser vil bli et forhandlingstema i

21 KS SPØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? 16

22 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE OG SÆRAVTALE FORHANDLINGER I 2016 Resultatet vedtas av medlemmene Så snart vi har et forhandlings-/meklingsforslag, sendes det medlemmene til uravstemning. I uravstemningsperioden gjennomføres informasjonskonferanser i fylkene. Bruk stemmeretten! Når resultatet er vedtatt vil KS informere om hvordan resultatet skal iverksettes. Særavtaleforhandlinger i 2016 I tillegg til Hovedtariffavtalen er det inngått 16 ulike sentrale særavtaler. 13 av disse har utløp og planlegges reforhandlet i løpet av høsten Avtalene forhandles under fredsplikt. Det er Hovedstyret som i henhold til arbeidsgivervedtektene gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Avtalene regulerer i hovedsak særskilte vilkår for ulike tjenesteområder og/eller yrkesgrupper. Les mer om særavtalene på ks.no. 17

23 KS SPØR SÆRAVTALENE 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer?

24 ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen. Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for to år. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn den som sluttet. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme: Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. 19

25 Design: Bly.as Postadresse: Besøksadresse: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Telefon:

26 Lnr.: 108/16 Arkivsaksnr.: 16/5 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: STR Utskrift til: Spåtind Sport Hotell v/ Liv Solveig Alfstad, Økonomiavdelingen, her SØKNAD OM DA-MIDLER TIL FORPROSJEKT KULTUR-, FRILUFTSLIV- OG SPORTSTURISME I SYNNFJELLET Sammendrag: Spåtind Sport Hotell søker om kr ,- til et forprosjekt om kultur-, friluftsliv og sportsturisme i Synnfjellet. Hensikten med forprosjektet er å få fram de gode ideene, kartlegge hvilke muligheter som finnes og finne fram til ressurspersoner som kunne tenke seg å stå som arrangør. Forprosjektet skal gjennomføres fra 1. februar til 30. juni 2016, og skal frembringe minst 5 ideer til nye arrangementer og skisser til gjennomføring av et pilotarrangement i 2016 i samarbeid med flere aktører fra næringslivet, lag og foreninger. I gjennomføringen av pilotarrangementet skal det kartlegges nærmere hvilke behov for bistand og støtte potensielle arrangører vil ha fremover. Ved å gjennomføre forprosjektet ønsker søker å legge grunnlaget for et hovedprosjekt over tre år. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge søknaden med omsøkt beløp, kr Vedlegg: Søknad om DA-midler til prosjektet kultur-, friluftsliv- og sportsturisme i Synnfjellet, mottatt 4. januar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Spåtind Sport Hotell søker om kr ,- til et forprosjekt om kultur-, friluftsliv og sportsturisme i Synnfjellet. Søker ønsker å bidra til at antall turister som besøker Synnfjellet øker, og ønsker å gjennomføre et prosjekt som kan bidra til at det gjennomføres flere arrangementer i området. Disse arrangementene skal ta utgangspunkt i de fortrinn som ligger i området og naturen, og søker ønsker å gjøre dette i samarbeid med de ressurspersonene som finnes i lokalt næringsliv, i frivilligheten og blant hytteeiere i både Nordre Land og Etnedal kommuner. Ved å gjennomføre forprosjektet ønsker søker å legge grunnlaget for et hovedprosjekt over tre år, der målet er å få opp minst 5 nye større kvalitetsarrangementer. Søker vil selv bidra

27 med inntil kr ,- pr. år i tre år til å gi oppstartshjelp og støtte til de som vil satse på slike arrangementer. I tillegg vil det bli søkt om DA-midler til å gjennomføre satsingen og andre aktuelle tilskuddsordninger. Hensikten med forprosjektet er å få fram de gode ideene, kartlegge hvilke muligheter som finnes og finne fram til ressurspersoner som kunne tenke seg å stå som arrangør. Søker mener det finnes gode muligheter til å få til arrangementer innen både sport, friluftsliv og kultur. I forprosjektet vil det også arbeides videre med ander muligheter for finansiering. Forprosjektet er tenkt organisert med en prosjektleder fra Spåtind Sport Hotell og en prosjektgruppe med andre lokale aktører. Flere bedrifter, lag og foreninger har bekreftet at de ønsker å delta i prosjektgruppa. Forprosjektet skal gjennomføres fra 1. februar til 30. juni 2016, og skal frembringe minst 5 ideer og skisser til gjennomføring av prosjekter i 2016 og fremover. Det skal testes ut ett pilotprosjekt for å kartlegge nærmere hvilke behov for bistand og støtte potensielle arrangører vil ha fremover. Det er satt opp følgende budsjett: Kostnad Sum Prosjektledelse 200 timer á kr. 300, ,- Møter prosjektgruppa ,- Møter med aktuelle arrangører ,- Markedsføring av prosjektet 5.000,- Kontor/adm ,- Støtte til pilot markedsføring/planlegging ,- Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilde Sum Egeninnsats Spåtind prosjektledelse ,- Egeninnsats prosjektgruppe 60 timer á kr. 300, ,- DA-midler ,- Søknad midler Etnedal kommune ,- Totalt ,- Vurdering: Søknader til de generelle DA-midlene skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene/tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er reiseliv pekt ut som et satsingsområde. Rådmannen mener søknaden faller inn under tiltak «Produktutvikling innen reiselivet», hvor det legges vekt på å støtte opp om nettverk som utvikler Nordre Land som reiselivsdestinasjon og besøksmål. Reiselivsnæringen er viktig for kommune, og rådmannen mener forprosjektet det søkes om støtte til vil kunne førte til økt aktivitet i Synnfjellet både for næringsliv, lag og foreninger.

28 Videre mener rådmannen at flere gode arrangementer vil kunne bidra til en større markedsføring av området som kan gi flere kunder til reiselivsbedriftene og flere potensielle hyttekjøpere. Samtidig er det etablert et annet arrangementsselskap i Synnfjellet, Synnfjell Arrangementer, men ut i fra den informasjon rådmannen har er det liten aktivitet i dette selskapet utover gjennomføringen av Tour de Synnfjell. Rådmannen mener derfor et eventuelt bidrag til forprosjektet ikke vil være «konkurransevridende. Rådmannen mener at søknaden fra Spåtind Sporet Hotell kan gis støtte fra tilretteleggende DA-midler, og at søknaden faller innenfor kulepunkt 4; Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge søknaden med omsøkt beløp, kr Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, innvilger søknaden fra Spåtind Sport Hotell med kr ,-. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at det utarbeides en sluttrapport for forprosjektet som viser resultatene og hvilke aktiviteter som er gjennomført, denne oversendes rådmannen ved avslutning av forprosjektet NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. januar Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

29 Søknad om DA-midler til prosjekt Kultur-, friluftsliv- og sportsturisme i Synnfjellet Spåtind Sport Hotell søker med dette om ,- til et forprosjekt om Kultur-, friluftsliv-, og sportsturisme i Synnfjellet. Spåtind Sport hotell ønsker å bidra til at vi kan øke antallet turister som besøker Synnfjellet. Vi vil gjennom dette prosjektet bidra til at det gjennomføres flere arrangementer i området. Vi ønsker å satse på de fortrinn som ligger i området og naturen, i samarbeid med de ressurspersoner som finnes i lokalt næringsliv, i frivilligheten og blant hytteeiere. Vi tenker at hele Synnfjellet er nedslagsfelt, og har invitert med samarbeidspartnere i prosjektet både fra Nordre Land og Etnedal. Vi søker i første omgang midler til å gjennomføre et forprosjekt, med sikte på å legge grunnlaget for et hovedprosjekt i tre år framover der målet er å få opp minst 5 årlige større kvalitetsarrangementer. Vi ønsker å bygge på tidligere erfaringer med arrangementer som Mush Synnfjell, som arrangeres nå for 3. gang i regi av lokale ildsjeler og i samarbeid med hotellet. Spåtind Sport Hotell ønsker å satse inntil ,- pr år i tre år inn i en pott for å kunne gi oppstartshjelp og støtte til de som vil satse på slike arrangementer. Vi søker også om DA-midler til å gjennomføre satsningen, det kan også være aktuelt å søke andre tilskuddsmidler for eksempel fra Oppland fylkeskommune. Arrangementer som dette vil være med å profilere og markedsføre Nordre Land kommune og Synnfjellet. I forprosjektet vil det også arbeides videre med andre muligheter for finansiering. Hensikten med forprosjektet er å få fram de gode ideene, kartlegge hvilke muligheter som finnes og finne fram til ressurspersoner som kunne tenke seg å stå som arrangører. Innenfor både sport, friluftsliv og kultur finnes det gode muligheter til å få til arrangementer. Det bør satses på minst et pilotprosjekt som kan få støtte til å utvikles. Det tenkes da støtte til markedsføring, organisering og gjennomføring av et pilotarrangement i løpet av Forprosjektet er tenkt organisert med en prosjektleder fra Spåtind Sport Hotell, og en prosjektgruppe fra andre lokale aktører. De som har bekreftet at de ønsker å være med i prosjektgruppa er: Mush Synnfjell Thomas Wærner Gamlestølen Kjell Bergum/Karl Bergum Leug/Land fjellsportsgruppe Laila Iren Ødegård Oppland Bygg og anlegg Torpa Idrettslag Nordre Land idrettslag Det legges opp til å ha dialog med andre lokale lag og foreninger, hytteforeninger, bedrifter og enkeltpersoner også i tillegg til de som er med i prosjektgruppa. Det er viktig at alle gode krefter samarbeider slik at vi kan få mest mulig aktiviteter og arrangementer. Forprosjektet gjennomføres fra 1. Februar til 30. Juni, og skal frambringe minst 5 ideer og skisser til gjennomføring av prosjekter i 2016 og framover. Det skal identifiseres og testes ut ett pilotprosjekt for å kartlegge nærmere hvilke behov for bistand og støtte potensielle arrangører vil ha framover.

30 Det er satt opp følgende budsjett og finansieringsplan for forprosjektet. Budsjett arrangementsprosjekt prosjektledelse 200 timer a kr møter prosjektgruppa møter med aktuelle arrangører markedsføring av prosjektet kontor/adm støtte til pilot - markedsføring/planlegging Finansiering egeninnsats spåtind prosjektledelse egeninnsats prosjktgruppe 60 timer a kr DA-midler Søknad midler Etnedal kommune

31 Lnr.: 461/16 Arkivsaksnr.: 16/37 Arkivnøkkel.: F35 Saksbehandler: LAG Utskrift til: TILLEGGSANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016 OG 2017 Sammendrag: Nordre Land kommune har mottatt en tilleggsanmodning fra Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for bosetting av flyktninger i 2016 og For 2016 er kommunen bedt om å bosette 25, hvorav 5 enslige barn og unge der 3 er under 15 år. I 2017 er kommunen bedt om å bosette 30 flyktninger, hvorav 10 enslige barn og unge der minst 5 er under 15 år. Kommunens vedtak fra november 2015 for bosetting av flyktninger i 2016 og 2017 er 21 pr år hvorav 3-6 plasser avsettes til unge i alderen år. Det anbefales å bosette 25 flyktninger hvert av årene 2016 og Det anbefales ikke å bosette enslige mindreårige under 15 år. Bosetting av enslige mindreårige i alderen år settes til fem i 2016 og åtte i 2017 avhengig av bolig. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verden opplever en stor flyktningkrise. Norge har siste tiden opplevd stor tilstrømning av flyktninger til landet. Største andelen flyktninger kommer fra Eritrea, Syria og Afghanistan. Det er anslått at så mange som opptil 65-70% kan få oppholdstillatelse. Antallet enslige mindreårige (under 18 år) har økt svært mye, og det anslås at kommunene må bosette 4400 enslige mindreårige i 2016 og foreløpige tall for 2017 er på Andelen flyktninger som vil øke sin botid på asylmottakene vil nå øke, da søknadsbehandlingen tar lengre tid. Det som vites til nå er at det er en stor andel enslige voksne som venter på bosetting. Familier med små barn og enslige mindreårige prioriteres bosatt i kommunene når de har fått vedtak. Økonomi: Integreringstilskudd (

32 Kommunene mottar integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, samt personer i familieinnvandring med disse. Tilskudd skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Kommunen får tilført integreringstilskudd over 5 år for hver person som bosettes. For familiegjenforente gis det tilskudd over tre år (kan være enkelte unntak slik at det gis tilskudd over 5 år også for dem). Tilskuddet er høyest de tre første årene. Satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2016) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr År 4 (2013) kr År 5 (2012) kr Særskilt tilskudd for enslige mindreårige Kr ,- Barnehagetilskudd Eldretilskudd Personer med kjente funksjonshemminger kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Det særskilte tilskuddet per enslig mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016 økes med kr. Kommunen får også et ekstratilskudd på kr per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for Hvordan disse to ekstratilskuddene blir for 2017 er fortsatt usikkert. Kommunen har gode rutiner for å få disse tilskuddene, slik at alle tilskuddene tilfaller kommunen. I tillegg jobbes det også med å søke om tilskuddene som kan gis til personer med kjente funksjonshemminger. Disse tilskuddene må det søke særskilt på og det er en forholdsvis omfattende dokumentasjonsmengde som kreves, slik at det må settes av tid til å søke om dette. Integreringstilskuddet benyttes til lønninger for ansatte som skal gi undervisning i norsk/samfunnskunnskap/grunnleggende ferdigheter/arbeidslivskunnskap, læremidler,

33 introduksjonslønn for deltakerne i introduksjonsprogram, etableringsstøtte, andre nødvendige støtteordninger, støtte til undervisning for barn i skole og barnehage (lærere og assistenter), helsesøster, tilskudd til frivillige organisasjoner mv. Nordre Land har de siste årene bosatt det kommunen er anmodet å bosette. De største utfordringene ligger i å skaffe egnede boliger og å få flyktninger over i arbeid i løpet av/etter avsluttet introduksjonsprogram. Kommunen har til tross for disse utfordringene klart å finne boliger og har fått mange av flyktningene over i videre utdanning eller arbeid. Det er viktig å se på de ressursene flyktningene kan være og det jobbes nå med ulike prosjekter for å se på alternative veier for å skaffe seg kunnskap om arbeidslivet i perioden de er i introduksjonsordningen. Største gruppen som nå venter på bosetting er enslige voksne, hovedsakelig menn. Familier får raskt bosetting i kommunene, og er ønsket ute i kommunene. Det er også kommet mange enslige mindreårige som vil ha behov for bosetting. Nordre Land har bosatt enslige mindreårige i alderen siden De har blitt bosatt ved Fagertun bofelleskap. Mange av de enslige (både voksne og barn) har søkt/søker om familiegjenforening. Vurdering: Når det gjelder 2016 vil det å bosette 25 personer være mulig. Det er bedt om å bosette 5 enslige mindreårige, der 3 er under 15 år. Nordre Land har siden 2011 bosatt enslige mindreårige i aldersgruppa år. De har blitt bosatt ved Fagertun bofelleskap, og dette har fungert bra. Dette bofelleskapet har små leiligheter/hybler med ett fellesareal der man kan møtes til fellesmåltider, leksearbeid, aktiviteter m.v. Det er ikke direkte tilgang fra fellesarealet til den enkelte leilighet. Å bosette enslige mindreårige under 15 år vil bety en annen type bosetting, da disse barna vil være yngre og vil ha behov for mer oppfølging og en annen type boform. Enten i fosterhjem eller i leilighet/hus med flere barn der det er voksne tilstede hele tiden. Det anbefales derfor at Nordre Land kommune fortsetter å bosette enslige mindreårige i aldersgruppa år da det er innen denne aldersgruppa kommunen har god kompetanse. Når det gjelder bosetting av 5 enslige mindreårige i alderen år for 2016 vil dette la seg løse innen den boligmassen som er på Fagertun pr. i dag. Når det gjelder en økning av bosetting av enslige mindreårige i 2017, vil dette antakelig kreve oppsetting av et hus til tilknyttet Fagertun bofelleskap. Husene på Fagertun er satt opp av Quales stiftelse og er ansett som en av de muligheter som er for å øke boligmasse for bosetting av flyktninger. En vil da nyttiggjøre de midlene Husbanken har til rådighet. Det skal føres en egen sak om boliger, og dette vil bli omtalt der. Det er viktig å benytte den kapasiteten som finnes ved Fagertun når det er noen som flytter ut. Det bør derfor være naturlig at administrasjonen vurderer antallet bosetting om det blir flere ledige leiligheter, og at det kan bosettes flere enslige mindreårige om det er kapasitet. Dette går da av det totale antallet som skal bosettes i kommunen hvert år. Økonomi ved bosetting av enslige mindreårige: For de enslige mindreårige er det en egenandel på kr ,- pr person pr.måned (tall for 2015 og er antakelig høyere i 2016). Kommunen søker i tillegg om å få refundert 80% av utgiftene som overstiger den kommunale andelen. Den kommunale egenandelen dekkes av det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige som er på kr ,- pr.person i I tillegg brukes det av det årlige ordinære integreringstilskuddet for å dekke opp egenandelen. For 2016 vil det være naturlig at kommunens ekstratilskudd på ,- pr enslig

34 mindreårig går til barnevernstjenesten for de utgifter de har bl.a for tilrettelegging til fritidsaktiviteter og annen tilrettelegging. Økt bosetting av flyktninger i Nordre Land fører til utfordringer på flere områder. Å skaffe boliger er for tiden den største utfordringen. I tillegg vil det ved økt bosetting være utfordringer med å skaffe praksisplasser for deltakere i introduksjonsprogrammet og, etter endt program, muligheten for arbeidsplasser. Det jobbes derfor nå med å utnytte mer av flyktningenes ressurser og se på hvordan vi kan arbeide for tidligere å både kartlegge, prøve ut og gi opplæring ute på arbeidsplass i en kombinasjon med annen norsk- og samfunnskunnskapsopplæring. Dette arbeidet er nå i gang med bl.a utredninger, og «Trappemodellen» er et av disse arbeidene. Det jobbes også med å videreutvikle hvordan arbeids/språkpraksis skal bli enda bedre, med tettere oppfølging. Flere deltakere i introduksjonsprogrammet ved læringssenteret, kan føre til kapasitetsproblemer ved senteret, slik at det kan bli behov for flere rom til undervisning og dette må det ses på løsninger for. Fra høsten 2015 fikk læringssenteret et samarbeid med Nordre Land skytterlag om å benytte deres fellesrom i kjelleren på Blokk D. Dette har avhjulpet problemet i første omgang. Ett til to rom til kan være det som er behovet i første omgang. Det vil være en fordel å få både familier og enslige til bosetting, da dette fordeler ansvaret på flere enheter. Vi ser at flere av deltakerne kan ha behov for mer enn to år i introduksjonsprogrammet. Dette vil føre til at det antakelig kan bli behov for noe økt kapasitet på antall programrådgivere for å veilede og følge opp flyktningene i introduksjonstiden. Det er vanskelig å anslå eksakt behov da dette avhenger av antallet barn vs voksne som blir bosatt. Det samme gjelder for undervisningen og antall ansatte som skal utføre opplæring. Dette avhenger av antall som til enhver tid skal ha undervisning og på hvilken måte, bl.a arbeids/språkpraksis med tettere oppfølging som omtalt over. De som er introduksjonsprogrammet skal ha et opplegg pr.uke som utgjør for 37,5 time. En vurdering i første omgang kan være inntil 1,5-2 stilling til programrådgiver/lærer. Det er derfor nødvendig å gjøre vurderinger underveis for å avklare behovet for å ha ansatte som skal ta seg av oppfølging og opplæring. Det skal vurderes nøye hvordan det skal arbeides med opplæring, noen har behov for et løp som skal føre til videre skolegang og andre skal i et arbeidsløp. Det er viktig å vurdere hvordan en skal følge opp de som skal inn i et mer arbeidsrettet løp. Alle kostnader til opplæring mv har blitt dekket av integreringstilskuddet og andre tilskudd. Det ses at det er viktig å ha et noenlunde stabilt tall på bosettinger grunnet overføringer av midler. Ujevnt bosettingstall der man noen år går ned på bosettinger vil på sikt føre til uforutsigbarhet ift økonomi. Forutsigbarhet her vil være viktig slik at man ikke får store svingninger fra år til år i økonomi og antall ansatte. Det anbefales derfor å legge antallet bosettinger på 25 pr.år for årene 2016 og Det vil si å svare på anmodningen for 2016, men legge tallet noe lavere enn tilleggsanmodningen for Det er i anmodningsbrevet bedt om at det fattes vedtak uten forbehold. Enslige voksne eller mindreårige som søker om familiegjenforeninger fører til utfordringer med flere bosatte, men samtidig er behandlingstiden for søknader om familiegjenforeninger så lang nå, at det vil ta tid før en bosatt får avgjort sin søknad. Det kan derfor ta opptil to-tre år før en får familien