Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Side1. Utval: Formannskap Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: Tid: 19:00

Transkript

1 Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Formannskap Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: Tid: 19:00 Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. Side1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 9/16 Innhald Referatsaker PS 10/16 KS Debatthefte 2016 PS 11/16 Høyring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunane Fyresdal 10. februar 2016 Erik Skjervagen ordførar Fellestenesta utvalssekretær Side2

3 PS9/16Referatsaker RS6/16Orienteringfråadministrasjonen RS7/16Økonomigjennomgang RS8/16Vardebrenning Side3

4 Fyresdal kommune Arkiv: 030 Saksmappe: 2016/24-1 Saksbeh.: Eva Greivstad Dato: Saksframlegg KS Debatthefte 2016 Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 10/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Dokument og vedlegg i saka: KS Debatthefte KS spør Bakgrunn for saka: KS har sendt ut Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016 i forkant av dei fylkesvise strategikonferansane, og ber om at spørsmåla blir politisk handsama. KS har fyljande innleiing til den politiske handsaminga: Våren 2016 skal det forhandles om Hovedtariffavtalen, og gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KS-området. Forhandlingene starter etter påske og fristen er 30. april. Hvis partene ikke kommer til enighet går oppgjøret til mekling. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på kommunenes vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette krever bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. KS har nå sendt ut årets debatthefte med problemstillinger og spørsmål knyttet til det forestående hovedtariffoppgjøret. Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte kommune, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. Lønnsoppgjør Tiden med høy reallønnsvekst ser ut til å være over. Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Den økte arbeidsledigheten innen yrker knyttet til petroleumsnæringen bidrar trolig til å trekke ned den gjennomsnittlige lønnsveksten for hele økonomien. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse. Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. 1. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. I tillegg til å regulere lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte reguleres også andre ting som pensjon, arbeidstid og ytelser under sykdom m.v. Tema som kan være aktuelle i tariffoppgjøret 2016 er bidrag for å styrke arbeidet med heltidskultur og økt nærvær. Fremtidens rekrutterings- og kompetanseutfordringer belyses også i debattheftet. Side4

5 Pensjon ventes å bli et sentralt tema i det kommende tariffoppgjøret. KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP. Dette kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. KS målsetninger for tilpasningene er at de: - gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne - bidrar til å begrense kostnadsveksten - gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden - legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor - sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Vurdering: Spørsmåla er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for Behalde godt fagpersonell og rekruttere nye - Arbeidsplassen vert ein aktiv læringsplass for auka kompetanse - Oppretthalde og bruke det økonomiske handlingsromet Konklusjon: KS stiller fyljande 8 spørsmål i Debattheftet for 2016: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? I ein liten kommune som Fyresdal hadde det vore enkelt og resurssparande med kun sentrale tillegg. Men erfaring tilseier at det blir begge dele, og for at vi skal kunne nytte lokal pott i samsvar med lønspolitisk plan bør den i alle fall vere på 1% av lønsmassa i kap Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Behovet for tilsette med spesialkompetanse aukar, både innan helse og omsorg, skule og barnehage. Utgangspunktet er difor at utdanning skal løne seg, og nå er den lønsmessige avstanden for liten mellom ufaglærte og høgskuleutdanna. Ein vil nå få nyutdanna lærerar som er lektorar og ligg meir enn kr over andre tilsette som har høgskule med tilleggsutdanning (t.d. spesialsjukepleiarar) og kr ,- over andre tilsette i kommunen med masterutdanning. På denne bakgrunn meiner Fyresdal kommune at ein sentralt må prioritere høgskuleutdanna med tilleggsutdanning og masterutdanning i kap. 4B i dette oppgjeret. 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? Ja fordi ansiennitetsstigen har eit svært høgt tillegg ved 10 år / 16 år (for undervisningspersonell), dette kan medføre at tilsette som ikkje har nådd toppen av ansiennitetsstigen vil "passere" tilsette som har mykje lengre ansiennitet. Dette bør utjamnast. 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Fyresdal kommune meiner at dei reglane ein har i HA og HTA på området er tilstrekkelege. Utgangspunktet er full stilling, og deltidstilsette har fortrinnsrett til utvida stilling. Temaet skal drøftas med tillitsvalde kvart år, noko som sikrar eit fokus på arbeidet. Det handlar om å prioritere arbeidet lokalt og finne gode lokale ordningar. Side5

6 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket. HTA gjev rett til full løn under sjukdom i 1 år. Kommunen får ikkje refusjon frå NAV for arbeidsgjevarperioden (16. kalenderdage) og heller ikkje refusjon ut over 6 G, pr. d.d ,-. Vi får heller ikkje refundert lønsauke på bakgrunn av ansiennitetsopprykk i sjukeperioden. Om tilsette over 67 år blir langvarig sjuke får ein bare refundert løn i 60 dage. Desse reglane bør samordnas, enten ved å stramme inn sjukepengerettighetane i HTA eller arbeide for endringar i Folketrygdloven slik at refusjonen står i forhold til faktiske utgifter. 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Arbeid med auka nærvær må gjerast lokalt, ein kan vanskeleg sjå at endringar i avtaleverket fører til auka nærvær. KS kan vere ein pådrivar mot NAV for å få sentrale virkemiddel som kan brukast i det lokale nærværsarbeidet. Det er fokus på at tilsette skal stå lengre i stilling, då er det viktig at arbeidsgjevar ikkje må ta ein økonomisk risiko ved sjukefråvær, jmf. pkt. 5 over. 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens / fylkeskommunens synspunkt? Pensjon er eit omfattande om komplisert tema. Fyresdal kommune stiller seg bak dei målsetningane KS kjem med (sjå tidlegare i saka). Fleksibilitet er viktig, og det er viktig å kunne legge til rette for ein gradvis overgang frå yrkesaktivitet til pensjonisttilværelse. Særaldersgrensene bør gjennomgåast for å sjå om grunnlaget framleis er der. Kostnadsdelinga mellom arbeidstakar og arbeidsgjevar bør og sjåast på, arbeidsgjevar sin andel på 2% har vore uendra sidan 1967, medan arbeidsgjevar sin del har auka vesentleg. Vidare meiner vi at det er viktig at tenestepensjonsordningane opplevast som trygge og gode, og såleis er eit rekrutteringsargument for kommunesektoren 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Fyresdal kommune har ingen spesielle merknadar, og ser ikkje behov for endringar i desse særavtalene. Innstilling frå rådmannen: Kommunestyret sluttar seg til administrasjonen sine svar på dei 8 spørsmåla i debattheftet. Ketil O. Kiland rådmann Eva Greivstad personalkonsulent Side6

7 Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Side7

8 INNHOLD FORORD 03 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Til kommunene og fylkeskommunene 04 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET OG FRONTFAGET 05 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 LAVERE FORVENTET REALLØNNSVEKST 06 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER 14 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON TEMA I 2016 Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandles og det skal gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KSområdet. Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette kan imidlertid ikke gjøres uten en bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Disse konferansene er svært viktige møteplasser for mandatprosessen i KS. At kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer, gir KS en solid forhandlingsposisjon og grunnlag for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir nyttig bakgrunnsinformasjon og en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret og KS oppfordrer derfor til at problemstillingene og spørsmålene i debattheftet behandles politisk. Svarene er vesentlige bidrag til vedtak som skal fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene, og som deretter vil inngå som en viktig del av hovedstyrets beslutningsgrunnlag når mandatet vedtas. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Jeg vil dessuten minne om at medlemmenes involvering ikke er over etter å ha gitt KS tilbakemeldinger før lønnsoppgjøret. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedtariffavtalen sendes på uravstemning forsommeren God debatt! 17 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE SÆRAVTALEFORHANDLINGENE I 2016 Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør Side8

9 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Arbeidsgiverorganisasjonen KS, mandatprosessen, medlemmene og partene KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Gjennomføring av tariffoppgjør i korte trekk Forberedelser debatthefte og strategikonferanser Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag (gjelder mellomoppgjøret og sentrale særavtaler). vurderinger og prioriteringer Mandat fra hovedstyret Forhandlinger partene utvekser krav/ tilbud i flere runder KS kostnadsberegner, analyserer og vurderer kravene Brudd i forhandlingene Forhandlingene fører til enighet om ny avtale Tvungen mekling VISSTE DU AT......medlemmenes plikter og rettigheter, samt KS fullmakter, ligger i vedtektene for arbeidsgivervirksomheten? «Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er forpliktet til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i samsvar med disse.» Enighet Når avtalen foreligger som forhandlingsløsning, meklingsløsning eller etter streik, sendes den til uravstemning JA i uravstemningen betyr at avtalen er vedtatt og er bindende for medlemmene Streik 3 Side9

10 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE Lønnsoppgjørene i Norge det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget Partene i arbeidslivet i Norge har tradisjonelt selv tatt ansvar for å finne forhandlingsløsninger. Tilslutningen til frontfagmodellen, og det inntektspolitiske samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene, bidrar til at lønnsoppgjørene i de store forhandlingsområdene i Norge blir avtalt innenfor om lag samme økonomiske ramme. Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke og ansvarlige organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, partenes tilslutning til frontfagmodellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdeltakelse. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivets parter dreier seg i utgangspunktet om å få partene til å ta ansvar gjennom å koordinere frem helhetlige løsninger på tvers av avtaleområdene i Norge. Til grunn for dette ligger forståelsen av at konkurranseevnen til norsk industri ikke skal svekkes sammenlignet med handelspartnerne. Det inntektspolitiske samarbeidet har stort sett virket forpliktende på arbeidslivets parter og gir grunnlag for felles forståelse av de økonomiske rammebetingelsene landet står overfor til enhver tid. Koordineringen bidrar til å dempe interessemotsetninger mellom sektorene og avtaleområdene. FRONTFAGSMODELLEN Modellen bygger på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri og næringer. Frontfagsmodellen har bred tilslutning blant arbeidslivets parter og har følgende egenskaper: å unngå at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. å sikre en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig næringsliv og høy sysselsetting. I praksis fungerer modellen ved at partene i privat sektor (NHO og LO) forhandler først. Den økonomiske rammen som her avtales, danner stort sett en «mal» for de påfølgende lønnsoppgjørene i offentlig sektor. 4 Side10

11 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 Økonomiske anslag og forutsetninger for 2016 lavere forventet reallønnsvekst Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Årslønnsveksten i Norge har i perioden vært på rundt 4 prosent per år. I 2014 falt veksten til 3,1 prosent. Dette var den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år, og reallønnsveksten ble om lag 1 prosent. I 2015 vil reallønnsveksten sannsynligvis øke med beskjedne 0,5 prosent, ifølge SSB. De svakere utsiktene for norsk økonomi med økende arbeidsledighet, særlig innen yrker knyttet til petroleumsnæringen, og redusert lønnsomhet i deler av frontfaget, gir grunnlag for å anta at lønnsveksten vil bli lavere enn det Norge har opplevd de siste 15 årene. Den langvarige og sterke svekkelsen av kronekursen medvirker til en importdrevet prisstigning. Hvis prisveksten blir om lag lik SSBs prognose, vil 2016 kunne bli et år med lav reallønnsvekst. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2016 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør. Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer. VISSTE DU AT... 2,7 2,9 2,9 2,8 2,8...de sentrale forhandlingene omfatter om lag ansatte som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør om lag 190 milliarder kroner. 2,5 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2016 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 5 Side11

12 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Rekruttering, lønn og lønnsforhandlinger Kommunesektoren har et stort rekrutteringsbehov. Lønns- og forhandlingssystemet er et viktig virkemiddel kommunene har for å beholde og rekruttere medarbeidere. Rekruttering og kompetanse Kommunesektoren er arbeidskraftintensiv og tjenestene som leveres forutsetter høy kompetanse. Utdanningsnivået blant ansatte er høyt og har økt de siste årene. Det har vært en svak nedgang i andel årsverk i stillinger uten krav til kompetanse. Kommuner har utfordringer med å rekruttere ledere, ingeniører, sivilingeniører, leger, psykologer, sykepleiere og spesialsykepleiere. Fylkeskommunene rapporterer at det er yrkesfaglærere, ingeniører, psykologer og økonomer som er vanskeligst å rekruttere. Rekrutteringsutfordringene blir ikke mindre i årene som kommer. For å ivareta tjenestebehovet hos innbyggere, og for å erstatte medarbeidere som forlater sektoren, vil det fram mot 2024 være behov for å rekruttere i overkant av personer hvert år. Dersom sektoren samlet klarer å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og øke avgangsalderen, reduseres behovet for rekrutteringer betydelig. VISSTE DU AT prosent av årsverkene i fylkeskommunene utføres av medarbeidere med universitets- eller høgskoleutdanning? Andelen er nær 50 prosent i kommunene, mens 30 prosent av årsverkene utføres av medarbeidere med fagbrev/videregående utdanning. 6 Side12

13 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Sentrale lønnsbestemmelser Hovedtariffavtalens lønns- og forhandlingssystem er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere, og er ment å gi kommunene nødvendig fleksibilitet for å kunne ta vare på og skaffe viktig kompetanse og arbeidskraft. Kommunene har gjennom lang tid etterspurt en utvikling av avtaleverket i retning av større fleksibilitet for selv å kunne tilpasse seg til egne, lokale rekrutteringsutfordringer. Forhandlings- og lønnsbestemmelsene er derfor preget av minimumsløsninger. Dette må imidlertid følges opp av en aktiv arbeidsgiver- og lønnspolitikk som regelmessig revideres og tilpasses de lokale behovene. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse (HTA kapittel 4). Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. I disse forhandlingene kan kommunen/ fylkeskommunen prioritere blant annet arbeidstakergrupper det er vanskelig å rekruttere. Potten kan også brukes til å rette opp eventuelle utilsiktede lønnsskjevheter. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Lønnssystemet i HTA kapittel 4 består av såkalte lønnsstiger, hvor laveste lønnsnivå og tillegg for ansiennitet er avhengig av kompetansekrav. VISSTE DU AT......gjennomsnittlig lønnsvekst for kommuneansatte fra 2009 til 2014 var 21,2 prosent? De som var ansatt i både 2009 og 2014 (identiske personer) hadde en høyere lønnsvekst: 23,3 prosent....det over tid har blitt fordelt om lag 20 prosent av disponibel lønnsmidlene gjennom lokale forhandlinger? 7 Side13

14 KS SPØR SENTRALT LØNNSOPPGJØR 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? Side14

15 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER VISSTE DU AT......endringene i sentralt lønnssystem var etterspurt av både kommunene/ fylkekommunene og av arbeidstakerorganisasjonene? arbeidstakere får lønnsutviklingen fastsatt utelukkende lokalt i kommunen/ fylkeskommunen? Lokal lønnsdannelse Ledere med økonomi-, budsjett- og personalansvar og stillinger med høyere akademisk utdanning får lønnen sin fastsatt lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Ved tilsetting og senere lønnsregulering skal det lokalt blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse, samt lønnsutvikling i tariffområde og kommunens/fylkeskommunens totale situasjon, herunder også den økonomiske situasjon. Nytt lønnssystem I 2015 ble det innført et nytt lønnssystem i kapittel 4. Dette systemet sikrer arbeidstakerne en minimumsårslønn og garantert lønnsutvikling basert på lønnsansiennitet. Uavhengig av om arbeidstaker tidligere har blitt innplassert på et høyt lønnsnivå, for eksempel på grunn av særskilt kompetanse eller rekrutteringshensyn, er arbeidstakeren garantert en lønnsutvikling på grunnlag av den lønnen vedkommende har, forutsatt at vedkommende ikke har oppnådd full lønnsansiennitet. Innføringen av det nye lønnssystemet har imidlertid ført til enkelte utilsiktede lønnsskjevheter. På sikt er det et felles mål for partene å utjevne slike utilsiktede lønnsskjevheter. Dette kan gjøres blant annet ved profilen på det sentrale lønnsoppgjøret og dels ved lokale lønnsforhandlinger. 9 Side15

16 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015 viser at flertallet av kommuner og nær alle fylkeskommuner har vedtatt en lokal arbeidsgiverpolitikk. Forankring hos folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og ansatte er vesentlig. Kommuner og fylkeskommuner med lokale arbeidsgiverstrategier mener at det bidrar til bedre lederskap, styrket samarbeid, redusert sykefravær, mer heltid og bedre omdømme. VISSTE DU AT......nesten 9 av 10 ansatte i offentlig sektor (88 prosent) er stolt av den jobben de har, og at det store flertallet identifiserer seg med sitt yrke?...67 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren jobber deltid? Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. Hovedtariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakerne i kommunene og fylkeskommunene. I tillegg regulerer hovedtariffavtalen andre vilkår, som blant annet pensjon, arbeidstid, ytelser under sykdom, svangerskap og fødsel. KS vil styrke ledere og støtte opp under arbeidet med å rekruttere og utvikle gode ledere? Se heftet «Guide til god ledelse». Guiden kan du finne på ks.no Heltidskultur Den høye deltidsandelen er en stor utfordring for kommunene og det ligger et stort arbeidskraftpotensial i å redusere den andelen som jobber deltid. I september 2015 undertegnet KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund «Det store heltidsvalget 2015», en forsterket innsats for å nå målet om en kommunesektor basert på hele stillinger. Det er bred enighet om at heltidskulturen må bygges lokalt i kommunene. Partene påpeker likevel at hovedtariffoppgjøret 2016 kan gi et positivt bidrag, for eksempel ved å revidere retningslinjene i Hovedtariffavtalen. 10 Side16

17 KS SPØR HELTIDSKULTUR 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Side17

18 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER VISSTE DU AT......samlede kostnader for sykefravær i kommunal sektor er på omtrent 22 milliarder i året? Av dette betaler kommuner og fylkeskommuner 12 milliarder, mens Folketrygden dekker 10 milliarder. Hvert prosentpoengs nedgang i sykefraværet sparer samfunnet for omtrent 2,2 milliarder....ansatte i kommuner og fylkeskommuner har den høyeste arbeidsgleden i Norge? Dette er målt ut fra omdømme, ledelse, samarbeid, daglig arbeid, lønns- og arbeidsvilkår, faglig og personlig utvikling (European Employee Index)....både Hovedtariffavtalen og folketrygdloven regulerer sykelønnsrettigheter for arbeidstakere? Bestemmelsene ses i sammenheng og utfyller hverandre. På enkelte områder er de forskjellige. Tiltak for økt nærvær Høyt sykefravær er fortsatt den største abeidsgiverpolitiske utfordringen i kommuner. I fylkeskommunene er sykefraværet noe lavere. Sykefraværet har vært stabilt de senere årene. Kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye sykefraværet i deler av sektoren. Sykelønnsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen Etter folketrygdloven beregnes sykepengene ut fra et historisk grunnlag. Arbeidstaker som mottar sykepenger etter folketrygdlovens regler vil derfor ikke nyte godt av lønnstillegg gitt i sentrale og lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, tillegg for helge- og høytider og en eventuell planlagt endring i variable tillegg. Dessuten er sykepengegrunnlaget begrenset til 6 G og arbeidstaker har kun rett til feriepenger beregnet på grunnlag av 48 dager, slik at en arbeidstaker som har vært langtidssykemeldt ikke vil få fulle feriepenger. Hovedtariffavtalen sikrer arbeidstakerne full lønn og feriepengeopptjening ved sykdom som om vedkommende var i arbeid. Det betyr at sykdom ikke påfører arbeidstakerne i kommunal sektor økonomisk tap, så lenge vilkårene for å få lønn under sykdom oppfylles. Partene har avtalt denne tilsiktede rettigheten for arbeidstakerne gjennom forhandlinger. Hovedtariffavtalen gir imidlertid arbeidstakerne rett til sykepenger i flere tilfeller enn det som følger av folketrygdloven, samtidig som det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å fortolke sammenhengen mellom lov og avtaleverk. Ved å endre ordlyden i enkelte av Hovedtariffavtalens sykepengebestemmelser, vil forholdet mellom loven og avtaleverket bli lettere å forstå og praktisere. Gjennom en annen og bedre bruk av ressursene, får arbeidsgiver dessuten større muligheter til å ivareta IA-arbeidet og det overordnede målet om økt nærvær. Det gjelder forebyggende arbeid og arbeidet med å tilrettelegge slik at syke arbeidstakere kommer tilbake i arbeid. 12 Side18

19 KS SPØR SYKELØNN & NÆRVÆR 5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 13 Side19

20 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Offentlig tjenestepensjon tema i 2016 KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP som kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Pensjon er dermed ventet å bli et sentralt tema i tariffoppgjøret «Levealdersjustering» betyr at pensjonen reduseres forholdsmessig ved økende levealder? Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. VISSTE DU AT......om du har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, vil en egen overføringsavtale sikre at de ulike periodene blir slått sammen? Bakgrunn Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. I KS tariffområde ligger tjenestepensjonen i Hovedtariffavtalen og må derfor endres gjennom forhandlinger. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, fordi underviningspersonalet og sykepleierne er medlemmer i lovfestede ordninger. Arbeidet med pensjonsreformen startet i Målet med reformen var å sikre bærekraftige velferdsordninger ved å begrense den fremtidige kostnadsveksten i folketrygden, og å legge til rette for økte skatteinntekter ved å få arbeidstakerne til å stå lenger i arbeid, den såkalte arbeidslinja. Systemet med levealdersjustering og at den fremtidige pensjonsytelsen vil bli høyere ved å utsette pensjoneringstidspunktet, ventes å føre til at folk blir værende lenger i arbeid. Levealdersjusteringen er et sentralt virkemiddel for å redusere kostnadsveksten i folketrygden. Pensjonsforhandlingene i 2009 Ved forhandlingene i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om en delvis tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformens prinsipper. Det ble avtalt at økende levealder skal gi lavere pensjon, og det ble avtalt nye regler for årlig regulering av pensjoner under utbetaling, begge deler i tråd med Stortingets pensjonsvedtak. Disse to endringene bidrar til å begrense fremtidig kostnadsvekst og gir kommunene større forutsigbarhet for fremtidig pensjonskostnader. Det var viktige endringer som ble gjennomført i Men offentlig tjenestepensjon og AFP bidrar ikke tilstrekkelig til arbeidslinja. Offentlig AFP er særlig utfordrende, fordi den fortsatt er en tidligpensjonsordning der arbeidstaker må fratre stillingen før fylte 67 år. Privat AFP derimot, er endret til en livsvarig ytelse, som kan tas ut fleksibelt og kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen. 14 Side20

21 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Tilpasninger til folketrygden En tilpasning av offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til folketrygden vil kunne bety at inntekt og pensjon kan kombineres uten avkortning av pensjonsytelsen. Det vil også bli bedre muligheter for å kompensere for levealdersjusteringen. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. Det er nødvendig med tilpasninger dersom pensjon fortsatt skal være det, også ovenfor yngre arbeidstakere. F.eks vil verdien av dagens offentlige AFP svekkes for yngre årskull, ved at det blir lite attraktivt å ta ut AFP når alderspensjonsnivået blir stadig lavere med økende levealder. KS mener derfor det er behov for ytterligere tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP. Slike tilpasninger vil innebære fordeler både for de ansatte, arbeidsgivere i stat og kommune og for samfunnet. KS målsetninger for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har dette vært ønskelig både av kommunene, staten og arbeidstakerorganisasjonene. For det andre er det formalisert gjennom forskrift og overføringsavtalen som forutsetter en felles pensjonsordning. KS mener dette bør videreføres. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. Tilbakemeldinger til KS Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP ble omtalt i debattheftet 2015 og gjennomgått på strategikonferansene. En sammenfatning av fylkesmøtenes uttalelser viser at en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. Videre viser tilbakemeldingene at pensjonsordningene må oppleves som gode og trygge, for på den måten å være et rekrutteringsargument. Det ble også gitt tilbakemelding om at særaldersgrensene må økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for slike aldersgrenser. I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år og om lag en tredel av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser. Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særaldersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. KS anser at endringer i de tariffestede aldersgrensene må avvente regjeringens utredningsarbeid, og forventer ikke at aldersgrenser vil bli et forhandlingstema i Side21

22 KS SPØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? 16 Side22

23 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE OG SÆRAVTALE FORHANDLINGER I 2016 Resultatet vedtas av medlemmene Så snart vi har et forhandlings-/meklingsforslag, sendes det medlemmene til uravstemning. I uravstemningsperioden gjennomføres informasjonskonferanser i fylkene. Bruk stemmeretten! Når resultatet er vedtatt vil KS informere om hvordan resultatet skal iverksettes. Særavtaleforhandlinger i 2016 I tillegg til Hovedtariffavtalen er det inngått 16 ulike sentrale særavtaler. 13 av disse har utløp og planlegges reforhandlet i løpet av høsten Avtalene forhandles under fredsplikt. Det er Hovedstyret som i henhold til arbeidsgivervedtektene gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Avtalene regulerer i hovedsak særskilte vilkår for ulike tjenesteområder og/eller yrkesgrupper. Les mer om særavtalene på ks.no. Side23 17

24 KS SPØR SÆRAVTALENE 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Side24

25 ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen. Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for to år. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn den som sluttet. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme: Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. 19 Side25

26 Design: Bly.as Postadresse: Besøksadresse: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Telefon: Side26

27 Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/236-1 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: Saksframlegg Høyring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunane Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 11/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: - Høyring - forslag til nytt inntektssystem for kommunane, brev frå KMD datert KMD-nytt inntektssystem for kommunane ute på høyringhøyringsnotat. - Effekter av foreslåtte endringer i kostnadsnøklene, Telemarksforsking, presentasjon Vedlegg i saka: - Underlag for høyringsuttale for kommunane i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) utarbeida av regionalt økonomiforum og rådmannsutvalet i Telemark. - Grov skisse over ein del av endringane i inntektssystemet, Drangedal kommune 7. januar Høyringsnotat om nytt inntektssystem for kommunane, KMD Forslag til nytt inntektssystem. Kompensasjon for smådriftsulemper i utgiftsutjamninga (kap. 5). Regionalpolitiske tilskot (Kap. 6), foilsett Telemarksforsking. Bakgrunn for saka: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt forslag til nytt inntektssystem for kommunane på høyring. I forslaget er inntektssystemet også sett i samanheng med kommunereforma. Departementet legger opp til å presentere eit heilskapleg forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017, med verknad frå Høyringsfrist er 1. mars. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for måla i budsjettet for 2016 der det heiter; Gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar, skal Fyresdal vere ein framifrå stad å bu og virke. Kommunesektoren finansierast i hovudsak gjennom frie inntekter, dvs. rammetilskot og skatt. Det oppstår ulikskap mellom kommunane med grunn i ulikt kostnadsnivå og ulikt skattegrunnlag ved å gje tenester. Målet med inntektssystemet er å jamne ut desse skilnandane, slik at alle kommunar vert sett i stand til å gje gode og likeverdige tenester til sine innbyggjarar. Gjennom Side27

28 utgiftsutjamninga er det i prinsippet full utjamning av ulikskap i ufriviljuge kostnader, mens det gjennom skatteutjamninga er ein delvis utjamning av skatteinntektene. Eit sentralt spørsmål som drøftast i høyringsnotatet er i kva grad kommunar skal kompenserast fullt ut for smådriftsulemper i kommunal tenesteproduksjon. Størrelsen på, og utforminga av dei regionalpolitiske tilskota er politisk begrunna, på same måte som fastsetting av skatten sin del av samla inntekter og graden av inntektsutjamning mellom kommunane. I høyringsforslaget presenterer KMD presenterer blant anna: forslag til nye kostnadsnøklar for kommunane, inkludert ein ny modell der det skiljast mellom friviljuge og ufriviljuge smådriftsulemper endringar i dei regionalpolitiske tilskota ei beskriving av skatteelementa i inntektssystemet Kommunar som slår seg saman får behalde basistilskot og eventuelle regionalpolitiske tilskot dei mistar som følgje av samanslåinga i 15 år før tilskotet trappast ned over 5 år. I tillegg får dei reformstøtte og dekning av eingongskostnader ved samanslåinga. Dette ville for Fyresdal og Tokke kommunar til saman utgjere kr 30. mill. kr. Etter 15 år skal desse tilskota trappast ned att og etter kvart skal dei ligge under dagens nivå. 1. Utgiftsutjamning kostnadsnøklar Norske kommunar er svært ulike i størrelse, geografi og befolkningssamansetning. Dette påverkar både behovet for og kostnadene ved å tilby kommunale tenestar. Målet med utgiftsutjamninga er å sete kommunane i stand til å gje innbyggjarane likeverdige og gode tenester. Gjennom utgiftsutjamninga får kommunane full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjellar. Grunnlaget for denne omfordelinga er kostnadsnøkkelen i utgiftsutjamninga. For at kostnadsnøklane skal fange opp endringar i befolkningssamansetning, levekår, reiseavstandar og andre strukturelle forhold bør desse oppdaterast jamnleg. Denne revisjonen av kostnadsnøkkelen er ein oppfølging av dette. Utgiftsutjamninga omfattar velferdstenester av nasjonal karakter, og tenestar det er knytt sterke nasjonale føringar til. I dag inngår sektorane grunnskule, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelsetenesta, sosialhjelp, barnevern og administrasjon, landbruk og miljø i utgiftsutjamninga. Det er gjort ei vurdering av om også kommunale vegar bør inngå, men det er ikkje tilrådd at denne sektoren blir tatt inn. Det er ikkje foreslått endringar i kva for sektorar som skal inngå i utgiftsutjamninga i dette høringsnotatet. For Fyresdal kommune sin del vil ein uansett kriterier som er foreslått kome godt ut av forslaget til endringar i nytt inntektssystem. Strukturkriteriet som er foreslått er eit forsøk på å estimere effekten av "å nå 5000 innbyggjarar" med følgjande grenseverdiar: - 25,4 km - 16,5 km - 13,3 km Ved ny kostnadsnøkkel og bruk av foreslåtte strukturkriterier vil Fyresdal ved høvesvis 25,4 km, 16,5 og 13,3 km få høvesvis kr , kr eller meir enn i dag per år. Den gjennomsnittlege reiseavstand for å nå 5000 innbyggjarar er for Fyresdal sin del berekna til å vere 39,4 km som er den lengste i heile Telemark. Dersom ein ikkje legg strukturkriteriane til grunn vil Fyresdal kommune få omlag kr meir enn i dag per år. I sum vil altså Fyresdal kommune uansett kome betre ut av nytt inntektssystem enn det som gjeld i dag. Med grenseverdi 25,4 km nytt basistilskot ved bruk av strukturkriterium få eit årleg tilskot på kr I grove trekk kan ein slå fast at nytt inntektssystem vil føre med seg at dei aller største kommunane (> innb.) vil få overført store summar. Små og mellomstore kommunar (< innb. vil tape) og særleg dei minste kommunane som ligg nær innpå større byar som Side28

29 t.d. Siljan kommune. Fyresdal kommune som den minste i fylket kjem trass i dette godt ut grunna ulempene det er med store avstandar. Omlegginga som er skissert forventast å ha størst betydning for kommunar med under 3200 innbyggarar. For mange kommunar kan endringane i kriteriane for nytt inntektssystem vere dramatisk og utslagsgjevande for framtidig kommunestruktur. Omlegging av inntektssystemet i ein såkalla nøytral retning i forhold til kommunale inntekter pr. innbyggjar kan kome i fare for å gløyme utfordringar og mogleghetane ute i distrikta om det ikkje blir følgt opp med insitament for distriktpolitikk. Veksten i offshore er avtatt og rører og med mange som bur ute i distrikta. Alle oppsagte skal ha nytt arbeid uansett kor dei bur og mange i offshore bur ute i distrikta. Skal vi ta heile landet i bruk, legge forholda til rette for t.d. turisme må ikkje landet "gro igjen" og ein må stimulere til nysatsing som Fyresdal kommune er eit døme på med utbygging av Næringshage og oppdrett av røye m.m. For å lykkast med dette er det viktig at det bur nok folk i distrikta. Nytt inntektssystem må ikkje vere med på å framskunde den sentraliseringa som alt skjer ved at småkommunar på generelt grunnlag må gje frå seg ressursar som dei er avhengig av for å levere dei tenestetilboda som er pålagt. I så fall er dette ein vesentleg endring i norsk politikk der ein tverrpolitisk pillar har vore at heile landet skal takast i bruk og folk skal få bu der dei vil. Nytt inntektssystem kan gje store og svært varierande utslag alt ut frå om kommunen er stor eller liten og om folketalet er stort eller lite i kommunen eller i omkringliggande område. Slike omstillingar kan få dramatiske konsekvensar både på kort og lang sikt. Storitinget må sikre at slikt ikkje skjer. Det er positivt at kostnadsnøklane er oppgradert til dagens nivå da det over mange år har lege eit etterslep her. Konklusjon: Nytt inntektssystem kan få store negative konsekvensar for mange kommunar, særleg små og mellomstore. Nytt inntektssystem kan føre til at sentraliseringa skyt fart. Dette er uheldig for landet som heile både distrikta og dei store byane som får ytterlegare belastning både på miljø, infrastruktur, husbygging etc. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune ber om at det gjerast ei solid gjennomgang og etterprøving av innkomne høyringsnotat. Dette for å sikre at ei mogleg endring av inntektssystemet ikkje får utilsikta konsekvensar. Kommunar som kjem dårleg ut må sikrast gjennom andre overføringar som stimulerer til vekst og næringsutvikling for å sikre busetting i distrikta og ikkje framskundar sentraliseringa. Ketil O. Kiland rådmann Side29

30 Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)har sendt forslag til nytt inntektssystem for kommunene på høring. I forslaget er inntektssystemet også sett i sammenheng med kommunereformen. Departementet legger opp til å presentere et helhetlig forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017, med virkning fra Høringsfrist er 1. mars. Kommunesektoren finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter, dvs. rammetilskudd og skatt. Det oppstår forskjeller mellom kommunene på grunn ulikt kostnadsnivå ved å tilby tjenester og forskjeller i skattegrunnlag. Målet med inntektssystemet er å utjevne disse forskjellene, slik at alle kommuner settes i stand til å tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Gjennom utgiftsutjevningen er det i prinsippet full utjevning av forskjeller i ufrivillige kostnader, mens det gjennom skatteutjevningen er en delvis utjevning av skatteinntektene. Et sentralt spørsmål som drøftes i høringsnotatet er i hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon. Størrelsen på, og utformingen av de regionalpolitiske tilskuddene er politisk begrunnet, på samme måte som fastsettelsen av skattens andel av samlede inntekter og graden av inntektsutjevning mellom kommunene. I høringsforslaget fra KMD presenteres blant annet: forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene, inkludert en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper endringer i de regionalpolitiske tilskuddene en beskrivelse av skatteelementene i inntektssystemet Kommuner som slår seg sammen får beholde basistilskudd og eventuelle regionalpolitiske tilskudd de mister som følge av sammenslåingen i 15 år før tilskuddet trappes ned over 5 år. I tillegg får de reformstøtte og dekning av engangskostnader ved sammenslåingen. 1. Utgiftsutjevning kostnadsnøkler Norske kommuner er svært ulike i størrelse, geografi og befolkningssammensetning. Dette påvirker både behovet for og kostnadene ved å tilby kommunale tjenester. Målet med utgiftsutjevningen er å sette kommunene i stand til å gi innbyggerne likeverdige og gode tjenester. Gjennom utgiftsutjevningen får kommunene full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Grunnlaget for denne omfordelingen er kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen. For at kostnadsnøklene skal fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold bør disse oppdateres jevnlig. Denne revisjonen av kostnadsnøkkelen er en oppfølging av dette. Utgiftsutjevningen omfatter velferdstjenester av nasjonal karakter, og tjenester det er knyttet sterke nasjonale føringer til. I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosialhjelp, barnevern og administrasjon, landbruk og miljø i utgiftsutjevningen. Det er foretatt en vurdering av om også kommunale veier bør inngå, men det 1 Side30

31 anbefales ikke at denne sektoren tas inn. Det foreslås ingen endringer i hvilke sektorer som skal inngå i utgiftsutjevningen i dette høringsnotatet. Foreslåtte endringer Forslaget til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. Kommunal og moderniseringsdepartementet har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og det foreslås endringer på bakgrunn av dette. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) tas ut. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Barnehager: Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. I tillegg er de ulike sektorenes vekting endret etter andel av utgiftene. Kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold Endring i kostnadsnøkler gir ulike utslag for kommunene i BTV avhengig av befolkningssammensetning og andre forhold i den enkelte kommune (tall i kroner pr innbygger): Buskerud 2 Side31

32 Utslag Buskerud av ny kostnadsnøkkel kr pr innb Utslag 5 store Flå Hemsedal Krødsherad Hol Hole Kongsberg Drammen Nes Ringerike Stavanger Oslo Modum Hurum Gol Øvre Eiker Lier Trondheim Bærum Flesberg Røyken Bergen Ål Nedre Eiker Sigdal Nore og Uvdal Rollag Telemark Utslag Telemark av ny kostnadsnøkkel kr pr innb Utslag 5 store Side32

33 Vestfold Utslag Vestfold av ny kostnadsnøkkel kr pr innb Utslag 5 store Vurdering Høringens forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. Forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er basert på statistiske analyser. Det vil være vanskelig å overprøve disse faglige beregningene. Barnehage I 2011 ble barnehage lagt inn i inntektssystemet og fordelt etter kostnadsnøkler. Dette medførte til dels store endringer for enkeltkommuner sammenlignet med tidligere ordning der kommunen fikk tilskudd etter faktisk antall plasser. Et kriterium som har vært mye diskutert er utdanningsnivå. Kommuner som har relativt få innbyggere med høyere utdanning har fått trekk i tilskuddet. Det har vært stilt spørsmål ved hvor avgjørende utdanningsnivå er for behovet for barnehageplasser. For Buskerud, Vestfold og Telemark har vi følgende sammenheng mellom utdanningsnivå og barnehagedekning: 4 Side33

34 Buskerud 150% 140% 130% Barnehagedekning landsgjennomsnitt utdanningsnivå 120,0 % 110,0 % 120% 110% 100,0 % 100% 90,0 % 90% 80% 80,0 % 70% 60% 70,0 % 50% 60,0 % SIGDAL NORE OG UVDAL FLÅ FLESBERG MODUM GOL ROLLAG NEDRE EIKER KRØDSHERAD NES ØVRE EIKER HOL ÅL RINGERIKE HURUM HEMSEDAL DRAMMEN RØYKEN LIER HOLE KONGSBERG Som en ser av figuren er det tre kommuner i Buskerud som har utdanningsnivå over landsgjennomsnittet. Av de 18 kommunene med utdanningsnivå under snittet, er det 11 kommuner som har barnehagedekning over landsgjennomsnittet på 90,2 %. Telemark 150% 140% 130% Barnehagedekning landsgjennomsnitt utdanningsnivå 120% 110% 120% 110% 100% 100% 90% 90% 80% 80% 70% 60% 70% 50% 60% DRANGEDAL TINN HJARTDAL NOME SILJAN BAMBLE TOKKE NISSEDAL KRAGERØ FYRESDAL SELJORD NOTODDEN SAUHERAD KVITESEID VINJE SKIEN PORSGRUNN BØ 5 Side34