Ambulanseledere i Lederne

Transkript

1 ÅRGANG NR JUN Juks på CV en Her ble oljenasjonen skapt - Omstillingshysteri i norsk arbeidsliv Ambulanseledere i Lederne

2 OM LEDERNE Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte ansatte i vel bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger. Innhold 3 Leder 4 Lederne miks 6 Juks på CV'en Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet. OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger Her ble oljenasjonen skapt Si takk - oftere Ambulanseledere i Lederne Norsk Ledelsesbarometer HR-konferansen 13. juni OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Tlf , fax Hjemmesider: Barnehage -Omstillingshysteri i norsk arbeidsliv Ta vare på verdiene dine Brudd på pensjonsspørsmålet i sokkeloppgjøret med OLF Mongstad - Riksmekleren neste Forsikringskontoret Mødrehjemmet Abrigo ANSVARLIG REDAKTØR Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: bm@4349.no UTGIVELSESPLAN 2012 nr 3 uke 37, nr 4 uke Statoil vant i lagmannsretten Vikarbyrådirektivet Informasjon om bestemmelser som følge av streik Lederne aktuelt TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. OPPLAG : LAYOUT : Norsk Kunde og Medlemsutvikling TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) ANNONSER, INNSTIKK/BILAG Medlemstjenester.no v/ Tomas Jacobsen E-post: tomas@medlemstjenester.no Tlf: FORSIDEFOTO: Vibeke Havenstrøm Lederne er medlem av

3 LEDER Paradoksenes Norge Nasjonen Norge er som en rolig og harmonisk øy i et finansielt og arbeidslivsmessig turbulent Europa. Jan Olav Brekke, forbundsleder Men likevel dukker det til stadighet opp saker som skurrer i bildet av den harmoniske og ressurssterke nasjonen. Flere av sakene kan du lese mer om i dette magasinet: Mange, deriblant myndighetene, ønsker å konkurranseutsette attføringstjenester til mennesker med omfattende bistandsbehov. Ledernes utvalg for vekst- og attføringsbedrifter frykter at et slikt system vil medføre at mennesker med omfattende støtte- og hjelpebehov vil kunne bli stående uten jobbtilbud. Full barnehagedekning gjør at flere er opptatt av kvalitet og innhold. Samtidig har foreldrebetalingen blitt kraftig redusert, og private barnehager har fått mer uforutsigbar økonomi fordi dagens finansieringsordning gir dårligere rammebetingelser. Forutsigbar økonomi må til for økt kvalitet og flere pedagoger i barnehagene. På Mongstad fryktes nedleggelse fordi anlegget noen år har gått med store underskudd. Samtidig er dette en av landets største arbeidsplasser og vår største eksportbedrift som nærmest alene bidrar til overskuddet i den norske eksportbalansen. Statens eget oljeselskap leverer rekordoverskudd, men vil likevel spare lønns- og pensjonskostnader ved å gi sokkelansatte landkontrakter, og ved å ensidig fjerne driftspensjonene for de fleste av sine ansatte, bortsett fra topplederne. Vi skal være glad for at vi lever i Norge. Men det betyr ikke at vi må tørre å ta debatten om sakene som skurrer. Ledernes landsmøte Av andre saker står region Sør som arrangør av Ledernes landsmøte i Drammen november. Landsmøtene, som avholdes hvert fjerde år, velger forbundsledelsen, i tillegg til å behandle ordinære saker som ellers behandles av de årlige kongressene. Ledernes lille grønne Vi har lansert et nyttig verktøy for medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. Ledernes lille grønne, som tidligere ble kalt Håndbok for tillitsvalgte, er nå kommet i ny og oppdatert utgave. Her finner du samlet all informasjon Lederne. Elektronisk utgave kan lastes ned fra Min side Lederne lanserer jobbportal I samarbeid med Jobbdirekt (en av Nordens ledende jobbsiter mot ledere og spesialister) har vi lansert jobbportalen der du raskt og enkelt finner ledige stillinger for ledere i alle bransjer og i hele landet. Antallet jobber vil øke jevnt fremover. På sensommeren begynner oppussingen av vårt nye hovedkontor i Oslo, og forbundet er i en god utvikling medlemsmessig, markedsmessig og økonomisk. En stor takk for innsatsen til alle medlemmer, tillitsvalgte, samarbeidspartnere og ansatte, og riktig god sommer! LEDERNE JUN

4 LEDERNE MIKS Klart for gigantfeltet Johan Sverdrup i 2018 Produksjonen fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen skal begynne i Og forventes å vare til Jubelen sto i taket da funnene Avaldsnes og Aldous ble gjort 140 kilometer vest for Stavanger i fjor. Selv om endelig avgrensning ikke er klar, regnes de to som et av de største funnene på norsk sokkel noen sinne. Funnene henger sammen, og skal derfor også bygges ut sammen. Og det skjer med nytt navn Johan Sverdrup. I mars i år ble en såkalt pre-unit avtale undertegnet av partnerne i feltet. Der ble det klart at Statoil skal være operatør fram til utbyggingsplanen er på plass. Nå er tidsplanen for Johan Sverdrup klar. En av de sentrale partnerne, Lundin, melder at første viktige hendelse skjer i mot slutten av neste år. Da skal konsept velges. I 2014, et år senere skal utbyggingsplanen sendes inn til Olje- og energidepartementet. Og så er planen å begynne produksjonen i fjerde kvartal 2018, opplyser Lundin og Statoil i pressemeldinger. I FOKUS Venter tregere vekst i industrien Industrien er i ferd med å stabilisere seg etter store svingninger det siste halvåret. Norsk industri fortsetter å trappe opp aktiviteten, viser en spørreundersøkelse blant industriens innkjøpssjefer. Veksten ligger imidlertid an til å bli betydelig svakere enn den var i starten av året: Den såkalte PMI-indeksen (purchasing managers' index) falt til 53,7 i april, fra 59,3 i mars, justert for sesongvariasjoner. Dermed minker avstanden til 50, som er skillet mellom fallende og økende aktivitet. Det er også den laveste verdien som er målt siden desember i fjor. Like fullt er det liten grunn til å se mørkt på tallene, mener sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank, som står bak statistikken. - Det er ingen tegn til avmatning i industrien. Det er fortsatt duket for en god vekst i industrien, sier Jullum til E24. via e24.no Brudd på pensjon i sokkeloppgjøret med OLF - Riksmeklingsmannen neste: mai Nesten slutt på sentrale lønnstillegg også for daglige ledere, administrative ledere og varehussjefer i Coop: mai På jakt etter ny lederjobb? Organisasjonen Lederne lanserer jobbportal: #ledelse - 3. mai Økende geografiske lønnsforskjeller i Norge mai Historisk oppgjør for butikksjefer m.fl. i Coop: apr Pensjonssaken i Statoil: Jurister er på saken og samarbeid mellom organisasjonene er etablert: apr Statoil omgår arbeidsvilkår - bruker landkontrakter på sokkelen: apr via aftenbladet.no Holde tale på allmøtet? Allmøter blir gjerne avholdt i kantina eller et annet fellesområde som kan romme mange. Noen ganger blir seansen også filmet, for så å bli kringkastet til ansatte som ikke er lokalisert på hovedkontoret. På møtene er det gjerne topplederen som står for snakkingen, og ofte handler det om virksomhetens status. På godt og vondt. Ta en titt på talen din i forkant og still deg følgende spørsmål: Har du tenkt igjennom hvilken betydning det du har for de ansatte? Vet du egentlig hvorfor du holder denne talen hvis du ser bort fra oppfordringene kommunikasjonsdirektøren eller personalsjefen om å oppdatere troppene? Har du spurt deg selv: Hva vil at folk skal tenke, føle og gjøre etter å ha hørt deg snakke? via ukeavisenledelse.no Fremdeles få kvinner i ledende stillinger Flere kvinner må våge å ofre noe for at dette skal endre seg, mener ledere av talentnettverk. I over 9 av 10 tilfeller er det menn som besitter de mektigste rollene i norske børsselskaper, viser nye tall. Flere kvinner må ofre noe Flere kvinner må våge å ofre noe for at dette skal endre seg, mener ledere av talentnettverk. Mange er skeptiske, men det går fint an å kombinere en krevende lederstilling med familie og barn. Man må bare prioritere tøffere. De færreste kan sitte i en topplederjobb samtidig som de trener til en maraton, baker hjemmebakte boller, henter i barnehagen fem ganger i uken, gjør husarbeid og får tid til å gå på café med venninner. Man må ofre noe, sier country manager Anne Mørup-Andersen i Nova Networks til DN.no. via dn.no Følg oss på twitter: Følg oss også på Facebook: POLLING fra lederne.no Har du vært gjennom omstillinger på din arbeidsplass det siste året? Ja 72% Nei 28% Antall stemmer: 88 Har du undersøkt hvordan din pensjon vil bli? Ja 68% Nei 32% Antall stemmer: 140

5 flyer.indd 2 2/15/12 12:01 PM LEDERNE MIKS LEDERNE I MEDIA Annonseinfo 20. mai. 20. mai. 20. apr. Ferske leder får bedre lønn Nyansatte mellomledere har høyere lønn enn kolleger med et par år i jobben. e annonseformater som GIF, JPG, HTML og Flash. x150 pixler, max 50 kb. x400 pixler, max 50 kb. x500 pixler, max 50 kb. x250 pixler, max 50 kb. x100 pixler, max 20 kb. er problematisk å holde seg innenfor disse størrelsene) Forskjellen mellom kvinnelige og mannelige ledere er fortsatt betydelig, men den er mindre enn noen år tilbake. Det viser en undersøkelse fra Fagforbundet Lederne ifølge Aftenposten. onser i alle versjoner av flash-player, men anbefaler å levere i filene i versjon 7 r mulig, da det ennå er mange brukere som ikke vil få vist annonsen i flash siden ersjon av flash-player. bør leveres med en jpg eller gif "fallback". Denne vises hvis brukeren ikke har har en eldre flash-player enn det annonsen krever. n skal ikke legges inn i flash-annonsen, men man skal i stedet implementere i annonsen: ktag, "_blank"); Gjennomsnittslønnen for en norsk mellomleder ligger på kroner. Om olje- og gassektoren holdes utenfor synker den til kroner. ulike linker på ulike steder i annonsen, legger du inn clicktag1, clicktag2 etc på Husk å sende med URL til linkene. De nyansatte mellomlederne ender opp med en gjennosnittlig bruttolønn på kroner i denne statistikken, noe som er kroner mer enn for kolleger som har jobbet på samme sted i inntil to år. -spillere benytter seg av datamaskinens prosessor CPU (Central Processing Unit) nimasjon, masker og når den kjører kode og utfører beregninger i Flash. Filer som e animasjoner, transformasjoner, looper og tidsstyrt funksjonalitet tar større andel rosessorkraft relativt sett. Om en annonse krever for mye prosessorkraft kan det ler andres annonser. En liten topp på 20-30% er helt normalt. Men om ikke CPUeg på et relativt lavt nivå, bør det gjøres endringer. eg retten til å fjerne annonser som fungerer dårlig eller bruker urimelig mye CPU videre varsel. s den aktiviseres ved klikk, og alle lyder skal godkjennes av oss før de legges ut. eo: o i flash-annonser. For å gjøre dette må videoen ligge i en egen fil, som blir hentet annonsen. Denne videoen skal ikke lastes automatisk, men idet brukeren gjør en ved mouseover, klikk eller lignende. Lyd, se eget punkt. elig, kan filmer hentes (feedes) fra vår server, ta kontakt med oss for tekniske Nyansatte ledere har høyere lønn enn kolleger Forskjellene mellom kvinnelige og mannlige mellomledere er mindre enn for en del år siden, men fortsatt betydelige. Det viser en fersk undersøkelse fra fagforbundet Lederne. Lønnstallene for mellomledere og andre fra det frittstående fagforbundet kan tyde på at temperaturen i arbeidslivet nærmer seg nivået fra tiden før finanskrisen ble utløst i september Den gjennomsnittlige lønnen for en norsk mellomleder ligger på kroner. Gjennomsnittslønnen synker til kroner når olje- og gassektoren holdes utenfor. Ledere i Oslo tjener i snitt 10 prosent over gjennomsnittet utenom olje og gass. Hett arbeidsmarked Forbundsleder Jan Olav Brekke er enig i at lønnsutviklingen for hans medlemmer forteller adskillig om tilstandene i norsk arbeidsliv akkurat nå. Barnehage kvalitet krever ledelse Full barnehagedekning gjør at flere er opptatt av kvalitet og innhold. Godt kvalifiserte ansatte og gode ledere er viktige premisser for å skape god kvalitet i barnehagen. Flere førskolelærere og økt fokus på barnehageledelse bør være satsingsområder. Full dekning, lavere foreldrebetaling og økt kvalitet har vært en målsetting i barnehagesektoren i år. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ved utgangen av 2011 var andelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass 89,7 prosent. Samtidig har foreldrebetalingen blitt kraftig redusert gjennom maksprisordningen, og private barnehager har fått mer uforutsigbar økonomi fordi dagens finansieringsordning gir dårligere rammebetingelser. Forutsigbar økonomi må til for økt kvalitet. Ledernes kompetanseportal blir enda mer interaktiv - får spørsmål og kursbevis Ledernes kompetanseportal inneholder filmatiserte kurs som setter fokus på beste praksis innen ledelse, salg og service. Nå blir den enda mer komplett med spørsmålssett og kursbevis. Kursene er lagt opp effektivt og rett på sak, slik at du skal kunne sette fast trening i system når og hvor du vil. For å sette i gang et kurs trenger du 15 ledige minutter og et ønske om å trene på at du og dine medarbeidere skal gå fra å vite til å gjøre. Et kurs består av flere korte filmer som hver tar 2-8 minutter å spille av. Det ligger nå refleksjonsoppgaver og/eller spørsmål ved hver film. Det er lurt å sette av tid til å jobbe med oppgavene umiddelbart, og etterpå må du være bevisst på å øve og øve helt til du føler at det er på tide å gyve løs på neste film. Det kan du gjøre når det passer deg - du kan sette av et fast kvarter i uka, alene eller sammen med noen andre, eller benytte et ledig kvarter på flyet, t-banen, tredemølla eller lignende. Ved å gjennomføre kursene vil du bli enda tryggere i din rolle som leder og du vil få støtte til å holde riktig fokus når du jobber med å forbedre både dine egne og dine medarbeideres resultater. Du finner kursene etter å ha logget deg inn på www. B L i en lederne.no/ BeDre minside. På selve leder Med Ledernes portalen finner du kompetanseportal Logg deg inn via for å se mer! dine kurs under fanen mine kurs, og du finner en komplett kursoversikt inklusive betalkurs under Fleksibiliteten i disse fanen kursoversikt. Lykke kursene er unik. Rune Bjørndalen Arbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep) og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør. til! attention.oslo.no // Foto: Billybonkers / Chris Holter Hvorfor bruke Ledernes kompetanseportal? Kursene er inkludert i Ledernes medlemskap, og er alltid ledig! Kan benyttes når man vil, trenger bare nettilgang. Slipper å reise, man kan tilegne seg kompetanse der man er, eller bruke ledig tid mens man er på reise. Kursene består av flere filmer innenfor et område slik at man kan velge å dele opp kurset i deler etter hvor lang tid man har til rådighet. Man kan alltid gå tilbake for å repetere innholdet når man trenger det. Kursene som er produsert først er innenfor noen av de mest universelle lederutfordringene som finnes, og derfor relevante uansett bransje eller nivå. Alle filmer har oppgaver, slik at man kan reflektere over innholdet umiddelbart etter man har sett filmen. Man kan bruke deler av kursene som kontinuerlige kompetansedrypp i hverdagen. Refleksjonsoppgavene gjør at man lett kan diskutere med andre. LEDERNE JUN

6 TEMA Mange sløver med id- og bakgrunnssjekk Det trenger ikke være vanskelig for uærlige jobbsøkere å lyve på CV-en. For mange bedrifter sjekker hverken bakgrunn eller id. Statoil tar derimot ingen sjanser, og har flere måter å avsløre juksemakerne på.

7 Søkere kan ha jukset på en eksamen og/eller kjøpt et vitnemål, så derfor må det kjøres en kombinasjon av id-sjekk, fagtester og referansesjekk. Tone Rognstad, HR-direktør Statoil Tekst: Ann-Mari Gregersen Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) har en undersøkelse der de sjekker hvordan bedriftene forholder seg til dette problemet - og andre ting. I år ble 2500 respondenter, som hver representerer én bedrift, blant annet spurt om de sjekker identiteten til jobbsøkere og om de foretar en bakgrunnsjekk. Falske referanser - Bare 26 prosent svarte at de foretok en identitetssjekk. Det er viktig å sjekke id. Det finnes historier der den skolerte fetteren stiller på intervju, mens den mindre skolerte kommer og skal gjøre jobben. 61 prosent svarte at de foretok en bakgrunnsjekk, og 39 prosent gjorde det altså ikke. Jeg mistenker at de forveksler dette med referansesjekk. For i 2008 svarte 68 prosent at de ikke sjekket ektheten av dokumenter og vitnemål, som jo nettopp er bakgrunnsjekk, sier seniorrådgiver Arne Røed Simonsen hos NSR. Han mener mange bedrifter bør klare å få verifisert ekthet av vitnemål. For det er mange som jukser. - I vår siste undersøkelse svarte 3 prosent at de har opplevd forfalskede vitnemål og sertifikater og 5 prosent har opplevd falske referanser. Tallene sier ikke noe om hvor mange ganger de har opplevd dette. Det er iallefall minst én gang, opplyser Røed Simonsen. Statoil gir oppgaver Statoil får i snitt 200 CV-er hver dag. Tone Rognstad er HR-direktør og rekrutteringsansvarlig. I hennes avdeling er det 30 ansatte som bare jobber med rekruttering, og de er veldig observant på cv-juks. - Før vi kaller noen inn til intervju, har vi allerede gjennomført en forhåndssjekk av bakgrunn. Vi undersøker at universitetet som er oppgitt stemmer, og at bakgrunnen generelt ser fornuftig ut. Når vi kaller inn til intervju, må alle fremvise gyldig id som pass eller sertifikat i resepsjonen. Dette blir så sjekket ektheten av ved hjelp av infrarød belysning. Alle må også ha med originale vitnemål. Disse blir også scannet og sjekket. Er det utenlandske universiteter involvert, sjekker vi de opp mot NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Når Statoil har sjekket det formelle, har de også tester for å sjekke at kompetansen faktisk er på plass. - For nyutdannede er det mest vanlig at de blir gitt sommerjobber, hvor de får relevante fagoppgaver. Er de geologer, må de tolke seismiske kart og så videre. Kandidater som ikke har hatt masteroppgave eller sommer- Det finnes historier der den skolerte fetteren stiller på intervju, mens den mindre skolerte kommer og skal gjøre jobben. Arne Røed Simonsen, Næringslivets sikkerhetsråd jobb hos oss, blir invitert til å tilbringe en hel dag med oss. Da gjennomfører vi intervjuer, har gruppeoppgaver og faglige tester. Når det gjelder søkere med arbeidserfaring, ringer vi alltid til alle referanser og ber også om å få flere enn det som er oppgitt, forteller Tone Rognstad. Ikke vær for godtroende HR-direktøren sier det noe preventivt med å ha alle disse mekanismene på plass. - Alle får beskjed om hva som venter dem, fra å ha med gyldig id til originale dokumenter. I den grad noen har jusket, faller de som regel fra i resepsjonen. De er likevel alltid opptatt av at det er mulig å jukse på mange slags vis. - Søkere kan ha jukset på en eksamen og/eller kjøpt et vitnemål, så derfor må det kjøres en kombinasjon av id-sjekk, fagtester og referansesjekk. Det er her viktig å si at vi respekterer personvernet, og at info vi finner og bruker alltid skal være relevant for stillingen. Det vil bli gjennomført bakgrunnssjekk for alle kandidater, og vi innhenter alltid samtykke på forhånd. Vi skal være transparente og åpne overfor kandidatene. Tone Rognstad er også opptatt av at i rekruttering skal en sjekke folk nøye. - Det er ofte lett å sette på radaren dersom det kommer noe en ikke kjenner så godt. En bør sjekke alle nøye, også de du tror du kjenner. En ansettelse er en stor beslutning, så en kan ikke LEDERNE JUN

8 HR-sjef Tone Rognstad i Statoil og hennes kollegaer har mange trinn for å avsløre juksere. Id-scanning og praktisk arbeidsoppgaver er to av dem. - En ansettelse er en stor beslutning, så en kan ikke være for godtroende. (Foto: Statoil) være for godtroende. Menn overdriver Hytech personnel holder til i Sola kommune utenfor Stavanger. Deres kjerneområde er formidling og utleie av teknisk personell som mekanikere, teknikere og operatører innen produksjon onshore og offshore i inn- og utland. Daglig leder Arild Tjensvold og hans stab på seks vurderer opptil 2000 cv-er i året. - Vi sjekker referanser, og vi ber søkere fra utlandet om å få papirene sine oversatt og godkjent opp mot NOKUT, før vi godtar papirene Vi bruker også ofte folk som bor lokalt, og referansene sjekkes også her. Mange er sløve med referansesjekk, men vi ringer alltid og undersøker. Det Tjensvold har oppdaget, er at det pyntes litt på cv-en. - Noen gjør arbeidsoppgavene mer interessante enn de har vært, og noen ganger stemmer ikke tidsperspektivet. Ofte er dette søkere i startfasen på karrieren. Generelt overdriver menn, mens kvinner underdriver. Vi må faktisk noen ganger få kvinner til å snakke seg opp. Utlandske CV-er en utfordring Manpower ser også på mange cv-er i løpet av ett år, og de foretar full bakgrunns- og idsjekk. Distriktssjef Jarle Brandt i Stavanger sier at Manpower er ISO-sertifisert, og har dermed standard blant annet på referansekontroll. - Vi forlanger originaldokumenter som vi kopierer, vi tar bilder av kandidaten, som vi sammenligner med id, samt at vi har bildet i vårt arkiv. Vi sjekker også alle referanser. Det vi ser, er at noen skriver at de kan mer enn faktum er. De er flinke til å gjøre jobbinnhold mer spennende enn det er. Det som er utfordrende, er dersom cv-en har en utenlandsk språkdrakt vi ikke behersker. Da bruker vi ekstern hjelp for å sjekke, gjennomgå dokumenter og hente inn referanser. Dette går igjennom vårt nasjonale rekrutteringsteam i Oslo, før kandidatene kommer til oss i Stavanger, sier Jarle Brandt. Dette er en effektiv stopper for mange cv-juksere. - Vi har radaren på og våre kontrollspørsmål. Det hender vi ber om å få se flere papirer. Da sier noen at de ikke har papirene nå, de viker unna og kommer som regel ikke tilbake til nytt intervju. Generelt overdriver menn, mens kvinner underdriver. Arild Tjensvold, Hytech personnel

9 Også distriktskontorene til Manpower sjekker nøye alle cv-er. - Det hender vi ber om å få se flere papirer. Da sier noen at de ikke har papirene nå, de viker unna og kommer som regel ikke tilbake til nytt intervju, sier distriktssjef Jarle Brandt i Stavanger. (Foto: Manpower) Camilla Hanneli Batalden (Foto: Bjørnson) Derfor jukses det Partner Camilla Hanneli Batalden hos Bjørnson organisasjonspsykologene i Sandnes i Rogaland sier det kan være flere årsaker. Finner feil i hver fjerde cv Meditor search i Oslo har bakgrunnssjekk som spesialitet. I løpet av ett år har de rundt 1500 kandidater inne, sendt fra bedrifter som ønsker ekstern hjelp. - Vi finner feil og avvik i 25 prosent. Det er alt fra tullefeil, som at en har bommet på en oversettelse til engelsk eller skrivefeil på perioder, til grove og bevisste feil. Noen påstår de har en master, andre en bachelor. Andre skryter opp funksjoner og titler, sier daglig leder Robert Leite. Robert Leite skjønner ikke at norske bedrifter våger å la være å ta en bakgrunnssjekk.i USA har dette vært vanlig i 30 år. I Norge mener han at vi ikke ser en ansettelse som en risiko. Eller så har vi ikke tid, eller så tror vi at det holder med referansesjekk. - Men det er tross alt subjektiv informasjon. Dokument- og kildekontroll gir deg objektive svar. Vi går minst år tilbake i tid for å sjekke dokumenter og vitnemål. Noen ønsker også at vi sjekker kreditt, næringsinteresser, Linkedin og nettsider generelt. Jeg vil også legge til at virsomheter som i dag benytter rekrutteringsbistand med fordel kan sjekke hva som er nedfelt i en avtale rundt det med bakgrunnssjekk. De fleste tror at rekrutteringsfirmaer automatisk sjekker kandidatene, men det er langtfra tilfelle. Noe som er grunnen til at mange rekrutteringsfirmaer nå er kunder av oss Leite ser på en bakgrunnssjekk som å rydde opp i misforståelser, og han presiserer at skriftlig samtykke alltid er hentet inn fra kandidaten. - Når vi ber om dette, hender det at noen trekker seg. Det skjer også at noen ber om å få sende en oppdatert cv. Noen sier at en skremmer vekk søkerer med å ha bakgrunnssjekk. Til det svarer jeg at de du skremmer vekk, er de du ikke vil ha, avslutter Robert Leite. Rettferdiggjøring av egne handlinger i desperasjonen etter å få en jobb du anser som attraktiv og vanskelig å få med «ærlige midler». Mange regner ikke pynting på CV som faktisk juks og dokumentforfalskning. Slik rettferdiggjort pynting kan være å skrive at du har en bachelor når du mangler et kurs eller to, eller å skrive at du har vært ansatt i et firma når du egentlig bare var innleid som vikar, og faktisk ansatt i vikarbyrået. En annen type juks er å forlenge ansettelsesdatoer der du har store gap, eksempelvis var arbeidsledig, eller å si at du hadde eneansvaret for et prosjekt det var mange på. Mange opplever det ofte enklere å lyve om kurs, ansettelser eller utdanning som var langt tilbake i tid fordi en tenker at det er vanskeligere å sjekke hendelser år tilbake i tid. Dårlig selvtillit spiller også inn. Mange jobbsøkere opplever at de har kompetanse, men at dette ikke kommer frem gjennom CV. Når en føler at ens CV ikke er god nok, kan det kanskje være lettere å ty til litt juks. Det mange bør tenke på er at når en lyver om fortiden sin, setter en sin fremtidige karriere i fare. LEDERNE JUN

10

11 Oljefeltet som skapte oljenasjonen 9. juni 1971 erklærte statsminister Trygve Bratteli at åpningen av Ekofisk kunne bli en merkedag i Norges økonomiske historie. Han tok ikke munnen for full, den godeste Bratteli. Ekofisk-området. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips LEDERNE JUN

12 Oversykepleier Harald Mjølhus (t.v.) og Ernst Mathiassen i den velutstyrte sykestuen på Ekofisk-senteret. Her brukes bl.a. videoutstyr som ved undersøkelser kan linkes opp til sykehus og spesialister på land. Kontrollromsleder og leder for Ledernes avdeling i ConocoPhillips, Eddy Madsen (t.v.) og plattformsjef på Ekofisk 2/4 J, Arild Kleven, i kontrollrommet på J-plattformen. Jostein Meyer (t.v.) og Ernst Mathiassen på J-plattformen. Tekst & foto: Sverre Simen Hov For før denne junidagen i 1971 var Norge økonomisk i det europeiske midtsjiktet. I dag topper vi alle rangeringer av velstand og fordeling og er tilsynelatende immune mot globale finanskriser. Det hadde ikke skjedd uten Ekofisk. Dette var det første feltet i Nordsjøen, det er opphav til om lag 15 prosent av Norges totale petroleumsproduksjon og har fortsatt våre største gjenværende oljereserver. Ekofisk ligger nær én og en halv time med helikopter ut i havet, midt mellom Stavanger, England og Danmark. Her ble det gjort funn to år før produksjonsstarten i En liten norsk by Kontrollromsleder Eddy Madsen er leder for Ledernes avdeling for ledere og teknikere i operatørselskapet ConocoPhillips, og Ernst Mathiassen er prosesstekniker og tillitsvalgt for Lederne. Ekofisk består av flere titalls installasjoner over og under vann, og både Madsen og Mathiassen jobber på J-plattformen, en del av det såkalte Ekofisk-senteret som er knutepunkt for mye petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Mathiassen begynte på Ekofisk i 1980, Madsen i Ekofisk er en av de arbeidsplassene der du når du begynner tenker at man bare tar seg en tur for å se hvordan det er. Og så er du der fortsatt 30 år senere. Her har folk det godt, sier de. Dette samfunnet med om lag 1300 innbyggere håndterer hver dag svært utfordrende operasjoner under uforutsigbare værforhold. Da kreves en solid medisinsk beredskap med egne sykestuer, sykepleiere og flere helikoptre i Ekofisk, og oljeveteranene er i ferd med å gå av beredskap. med pensjon. Med ConocoPhillips store satsing her (se egen faktaboks) kan nå en ny generasjon - Skulle vi noen gang få et hjerteinfarkt håper oljearbeidere bidra til Norges oljerikdom helt til vi å få det her, sier Ernst og Eddy halvt på de selv blir pensjonister. spøk. Her kommer sikkerheten alltid først, og 2011 ble det året i Ekofisks historie med minst skader. Alexander Kiellandulykken på Ekofisk i 1980 ble skjellsettende for sikkerhetsfokuset som i dag gjennomsyrer alt arbeid på norsk sokkel. ConocoPhillips har vært med siden starten på norsk sokkel. Generasjonsskifte Plattformsjef Arild Kleven understreker at bedriften ikke ser på petroleum som en solnedgangsindustri i Norge, snarere tvert imot. - Målsettingen til ConocoPhillips er at vi i 2050 fortsatt er en ledende aktør på norsk sokkel. Vi gjennomgår for tiden et generasjonsskifte på Ekofisk som går utrolig bra, sier han. Det er 41 år siden Trygve Bratteli åpnet Dette er ConocoPhillips ConocoPhillips er operatør for feltene i Ekofisk-området som gjorde Norge til en oljenasjon. ConocoPhillips er et av de største utenlandske operatørselskapene på norsk sokkel, med hovedkontor i Houston, Texas. Den norske virksomheten ledes fra kontoret i Tananger i Sola kommune. Selskapet har rundt 1900 ansatte på land og offshore i Norge. ConocoPhillips har en sterk posisjon i store felt på norsk sokkel. Selskapet er operatør for feltene i Ekofiskområdet, som er bærebjelken i selskapets aktiviteter i Norge. Selskapet har også eierandeler i felter der andre selskaper er operatør, blant annet feltene Heidrun, Visund, Oseberg, Grane, Troll, Alvheim og Huldra. Selskapet ble 1. mai 2012 splittet opp i et oppstrømsselskap (leting etter og utvinning av petroleum fortsetter å hete ConocoPhilips) og et nedstrømsselskap (raffinering, salg og distribusjon av produktene skal hete Phillips66).

13 Den legendariske Ekofisk-tanken, som kunne ta i mot fat råolje i døgnet og med en samlet lagerkapasitet på en million fat, er ikke lenger i bruk. I bakgrunnen skimtes Ekofisk 2/4 K og 2/4 B, samt den oppjekkbare boreriggen Maersk Innovator. Plattformene på Ekofisk-senteret er forbundet med gangveier. Til venstre ser vi den innleide oppjekkbare boligriggen Haven. Dette er Ekofisk Ekofisk-området ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, 300 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofisk-feltet består området av feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire feltene blir drevet av ConocoPhillips. Ekofisk-feltet er et av verdens 10 største offshore oljefelt, og det feltet på norsk sokkel som har mest gjenværende oljereserver. I tillegg er Eldfisk-feltet nummer tre på Oljedirektoratets liste over gjenværende norske oljereserver. Oljen ble de første årene bøyelastet til båt. Fra 1975 er oljen og våtgassen fraktet gjennom rørledning til Teesside i Storbritannia. Gassen er fra 1977 ilandført gjennom rørledning til Emden i Tyskland. Havdybden i Ekofisk-området er på mellom 70 og 75 meter. På grunn av trykkfall i brønnene har det gjennom årene foregått en innsynkning av havbunnen, og allerede i 1985 begynte arbeidet med å sikre plattformene mot effektene av innsynkningen. Seks stålplattformer på industriinvestering når over 80 milliarder kroner Ekofisk-senteret ble jekket opp seks meter i brukes på nye plattformer, brønner og vanninjeksjon. Ekofisk-området er fortsatt et svært en gigantisk operasjon i 1987, og i 1989 ble det installert en beskyttelsesvegg rundt den viktig område for norsk leverandørindustri - 40 historiske Ekofisk-tanken som lagret olje. Dette år etter oppstarten. Nå investeres for videre er den største industrielle enkeltoperasjonen produksjon fra Ekofisk i 40 nye år. som noensinne er utført i Norge. En plan for ny utbygging av Ekofisk-feltet (Ekofisk II) ble vedtatt i Et nytt Ekofisksenter med to nye plattformer ble installert på feltet. Ekofisk II kom i drift i august 1998, og i 2002 godkjente norske myndigheter avslutningsplanen for Ekofisk I. Betongunderstellet på Ekofisk-tanken blir etterlatt, mens de andre nedstengte installasjonene blir fjernet. Frem til 2014 skal ni stålplattformer fjernes. Det totale antall bemannede og ubemannede installasjoner som har vært i drift i Ekofisk-området er nærmere 30. De neste årene står Ekofiskområdet foran Norgeshistoriens største Oversikt over det enorme Ekofisk-området. LEDERNE JUN

14 Si takk oftere Å si takk til kolleger, ansatte og partnere er et årlig eller periodisk ritual for mange ledere. Julebordstalen, årets kick-off, nyhetsbrevet eller bloggen er fylt med navn på personer og grupper som fortjener en takk. De fleste slike former for anerkjennelse er hyggelige og gjennomtenkte fra avsender, men de kan bli oppfattet med kynisme av mottageren. Spesielt dersom dette er eneste gangen i året et takk blir gitt. Jannik Krohn Falck i Great Place To Work Norge. Tekst: Jannik Krohn Falck, adm.dir Great Place to Work Hvorfor si takk? Fra barndommen av er de fleste av oss oppdratt til at det er det riktige å gjøre. Som barn gjør vi dette ofte fordi vi blir fortalt at vi skal, ikke fordi vi har en forståelse av verdien eller kraften av å si takk. På jobben er det mange grunner til at noen kan si takk. Noen ganger, eller dessverre ofte på mange arbeidsplasser, oppleves denne form for anerkjennelse mer som politikk eller plikt. Dette bringer kynisme og skepsis til den overveldende anerkjennelse som ofte finner sted på slutten av året eller i starten på et nytt. Andre former for takk kan bli betraktet mer som pro-forma: Å gjøre det fordi det er forventet av deg. Det oppleves ikke som ekte og en slik anerkjennelse tillegges lite vekt og glemmes raskt. Som voksne har vi mulighet til å velge å gjøre ting, ikke fordi det er forventet av oss eller fordi det er politisk korrekt. Den takk og anerkjennelse vi gir kan være ekte og konkret og den kan oppriktig formidle den positive påvirkning eller innflytelse den enkeltes handling har hatt. Tillitskapende ledere har felles at de er aktive formidlere av ekte og oppriktig anerkjennelse. Når disse lederne sier takk, gir det både den enkelte mottaker verdi, men også avsender. Det føles godt å dele en positiv opplevelse med noen. En dypt og ektefølt takk er så absolutt en slik positiv følelse. Å si takk for en konkret handling eller et bidrag hjelper også medarbeidere til å se at deres leder vet hvem de er, hva de gjør og ser verdien av hva som er blitt gjort. Det være seg unik kundeservice, prosjektgjennomføring, samarbeid eller støtte til en kollega eller bidrag til nye ideer. Å si takk bidrar til at folk føler at de blir sett og opplever ar de er verdifulle medlemmer av gruppen. Dette medfører et engasjement og en vilje til å bidra ekstra for virksomheten i fremtiden. Tillitskapende ledere vet dette, men det er alltid bra å få det bekreftet. Hvilke lærdommer kan vi ta fra alt dette? Å si takk, oppriktig og ektefølt, er virkningsfullt Å dele takken med de menneskene som er involvert er avgjørende for at anerkjennelsen blir vurdert som ekte og at den vil ha en positiv innvirkning. Å si takk trenger ikke å koste noe, men det kan generere betydelige økonomiske fordeler for organisasjonen i form av omdømme og medarbeidertilfredshet. Å si takk genererer positive følelser. Dersom det er én ting du ønsker å gjøre i år for å styrke din rolle som en tillitskapende leder: Prøv å si takk litt oftere. Gjør det ekte og med oppriktig interesse for dem du takker. Identifiser handlingene eller det bidrag du vil gi ros og la personen(e) du takker se de større konsekvensene av deres bidrag. Dette vil hjelpe deg å forstå kraften av å si takk og vil la dem du takker vite at du ser dem, ser deres bidrag og setter pris på deres innsats. De blir sett som person, ikke bare som ansatt.

15 Finn.no ble kåret til Norges beste arbeidsplass Norges beste arbeidsplasser 2012 Dette er undersøkelsen: ansatte i 149 norske virksomheter har vært med på en omfattende undersøkelse der medarbeidere har blitt stilt ovenfor 58 påstander innenfor troverdighet, respekt, rettferdighet, stolthet og fellesskap. Virksomhetene gjennomgår også en kulturanalyse som kartlegger interne retningslinjer og praksiser. Vinnerne 2012: Store virksomheter (over 250 ansatte) 1. Finn.no 2. Microsoft 3. Reitangruppen 4. Accenture Norges beste arbeidsplasser 2012 heter Finn.no, Miles og Iterate, viser en omfattende måling av nær 150 bedrifter i Norge. 5. Berg-Hansen Reisebureau 6. Steria Analyse- og rådgivningsselskapet Great Place to Work Norge står bak kåringen av Norges beste arbeidsplass, som arrangeres for niende året på rad. Den baserer seg på en omfattende kulturanalyse og en medarbeiderundersøkelse der 149 virksomheter, og om lag ansatte deltar. Undersøkelsen kartlegger blant annet tillit mellom ledelse og ansatte, stolthet over egen arbeidsplass og kollegialt fellesskap. Administrerende direktør Jannik Krohn Falck kan fortelle at nivået i år er høyere enn noensinne. Han mener studiet viser at alle typer virksomheter kan være en god arbeidsplass: Stor som liten, offentlig som privat, ny som tradisjonell industri. Best på tillit Felles for årets vinnere er at de er flinke til å skape tillit og nærhet mellom ledere og medarbeidere. I kategorien Store virksomheter, bedrifter med over 250 medarbeidere, var det Finn.no som stakk av med seieren. Krohn Falck forteller at Finn.no har klart å bevare sin egen kultur, til tross for at antall ansatte og omsetning har vokst i et enormt tempo. rekrutteringsarbeidet. De jobber strukturert med kultur og verdier internt, og er også veldig flinke til å involvere de ansatte i utviklingen av selskapet, sier Krohn Falck. Involverer familiene Konsulentfirmaet Miles, med kontorer i Bergen, Oslo og Stavanger, tok seieren i klassen Mellomstore virksomheter. Til tross for at de ansatte i Miles oppholder seg fysisk på ulike steder det meste av tiden, klarer selskapet å skape nærhet og et unikt samhold. De er også særlig flinke til å la medarbeidere utvikle sin faglige kompetanse og å involvere dem i viktige beslutninger. Familie blir også regelmessig invitert med gjennom ulike sosiale arrangementer, forteller Krohn Falck. Vinneren i klassen Små virksomheter, med medarbeidere, er it-selskapet Iterate. Krohn Falck forteller at medarbeiderne har tillit til sine ledere og er stolte av arbeidsplassen sin. Som de andre i toppen klarer dette selskapet å lage en kultur som medarbeiderne opplever som deres egen, noe som styrker tilhørighet til virksomheten. 7. Flytoget 8. Bouvet 9. Cisco 10. Statnett Mellomstore virksomheter ( medarbeidere) 1. Miles 2. Webstep 3. Kantega 4. Skagen Fondene 5. Meltwater Group 6. Affecto 7. Abbott 8. Umoe Consulting 9. Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 10. Columbus Små virksomheter (20-50 medarbeidere) 1. Iterate 2. Compendia 3. Conceptos Consulting 4. Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland 5. Increo Finn.no er en bedrift som i mange år har jobbet systematisk og målrettet for å være et bra sted å jobbe, noe som også kommer til syne i LEDERNE JUN

16 Jobber på land,

17 Enten det er på Twitter, på fisketur eller som assisterende seksjonsleder i ambulansetjenesten, er ikke Tony Møller redd for å si hva han mener. Det er bare én ting som kan få ham skikkelig ut av balanse. Nei to, forresten. slapper av på vann LEDERNE JUN

18 NAVN: Tony Alexander Møller. ALDER: 32 år. BOSTED: Fredrikstad. TITTEL: Assisterende seksjonsleder ved ambulansetjenesten i Halden, Sykehuset Østfold. UTDANNING: Ambulansefag m/ fagbrev, Paramedic Høgskolen i Østfold (pågående). VERV: Varamedlem i utvalget for offentlig sektor hos Lederne. Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Vibeke Havenstrøm «I dag blir det å skru på bil igjen, tusen takk biltema for alle delene som har en levetid lik - FFK er fotball-laget mitt, og jeg får mye mer utbytte av å sitte hjemme og se kamper enn å gå på Fredrikstad stadion. Jeg blir nemlig så veldig engasjert. Eller. Det vil si, dersom vi taper blir jeg så fryktelig sint at det er lurt å holde seg unna meg i en times tid etterpå, kommer det humrende fra Møller. Vi kan nesten ikke se det for oss at han kan bli så sint, men at han er en engasjert person, det vises igjen både på jobb og i fritidsinteressene. For Møller har alltid brydd seg, både om jobb, venner og samfunnet han lever i. Han har ikke lett for å si nei når noen spør om han vil ha et verv. De siste som spurte, var Lederne. 32-åringen er nemlig en av stadig flere medlemmer fra offentlig sektor. - Jeg ble medlem i 2009, da jeg gikk fra å være ansatt til å bli leder. Da jeg jobbet i Sarspborg som ambulansemedarbeider var jeg medlem og tillitsvalgt i Delta. Med ny jobb som leder i Halden syntes jeg det var viktig å ha en fagforening som tydelig markerte et skille mellom gammel og ny jobb. Lederne virket som en stødig, seriøs og profesjonell organisasjon, så jeg brukte ikke lang tid på å bestemme meg. Tony Møller hadde tenkt å nyte godene av medlemslivet. Motta medlemsblad, dra på seminarer og andre fordeler. Men så dro han på en konferanse om offentlig sektor. Der begynte det å krible i organisasjonsmennesket. - Jeg traff så utrolig mange flinke mennesker, og da jeg ble spurt om å være varamedlem i utvalget for offenlig sektor måtte jeg si ja. Akkurat dette hadde jeg lyst til. Hvorfor? For vi er i startgropa. Det er mange i lederposisjoner i helsesektoren som kunne hatt stort utbytte av å være med i Lederne. Med god markedsøføring tror jeg vi kan utrette mye. Nå er sykepleiere med i sine organisasjoner, andre profesjoner i sine. Jeg tror Lederne kan være en vel så god fagforening for disse, det har jeg sett med egne øyne. Så det arbeidet vil jeg være med på. Ny dag med skole og vi er i form alle 15 deltakerne på Paramedic studiet. All respekt for heltidsstudenter, disse plastikkstolene ikke Selv har han alltid jobbet med Tony Møller er blitt bedre på å si nei, men han ville omsorg. På fritiden var han med i gjerne hjelpe Lederne til å få enda flere medlemmer fra Røde Kors, og da videre utdanning skulle tas startet han på en offentlig sektor. Der er nemlig potensialet stort, mener seksjonslederen i ambulansetjenesten. barne- og ungdsomarbeider. Det var likevel ambulansefaglinja som og så har jeg fri fra fredag morgen og hele vant yrkesvalget. Da to år med utdanning var helgen. Det skal alltid være 48 timer mellom over, var det to år i lære i Sarpsborg. Men for å hver vakt, forklarer Møller. kjøre ambulanse, må du ha hatt lappen i to år. Henter pasient med ambulanse og kjører - Jeg ble 19 år den høsten og hadde ikke lappen hjem til bopel kl 2 om natten. Utrolig engang. Lærlingelønna er heller ikke til å hoppe stolt av kollegaer som yter betalt omsorg i taket av, så det gikk en liten stund før jeg og gir av seg kunne bli med i bilen. Slik er det ikke overalt, og arbeidstiden generelt Han forlot ambulansen etter noen år for å jobbe er det et splittet syn på. Diskusjonen går på på båt. Han hadde ansvaret for passasjerene på om en skal ha døgnvakter, eller to skift og delte Colorlinebåtene, først på ruten Oslo-Kiel, så døgn. Oslo-Fredrikshavn. - Turnusspørsmålet er Østfolds store utfordring - Jeg brukte å si at jeg var en servicetjeneste nå om dagen. Det har vært flere konflikter, men for blått hår. Det var mange pensjonister som nå er både arbeidstakere og arbeidsgiver i god tok disse turene, og jeg var nok en trygghet dialog. I Halden er mitt inntrykk at de ansatte for dem. Jeg opplevde alt fra hjertestans til er fornøyd med døgnvakter. Det kan komme av pusteproblemer. Den store utfordringen var at at vi har en lavere belastning enn for eksempel du hadde pasientene i to til fire timer før du fikk Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Vi får sovet, dem evakuert. Som ambulansearbeider i Østfold spist og ivaretatt det sosiale. Andre steder får de har du dem i maks en time. ikke hentet seg inn igjen, og da blir de slitne. Tilbake på land fortsatte han i Sarpsborg, og etter hvert fikk Møller altså jobb i Halden. Vaktene er noe annet enn på sjøen. - I Halden har vi døgnvakter. Vi er altså 24 timer på vakt, aktiv arbeidstid fra 08 til 23, og så har vi tilgang til soverom i den passive arbeidstiden fra 23 til vaktskifte 08. En uke kan bestå av døgvakt fra mandag til tirsdag morgen. Fri resten av tirsdag og hele onsdag. Så går du på torsdag, Det sosiale og hva som foregår på det uformelle planet, er noe Tony Møller er opptatt av som leder. Selv blir han beskrevet som en god kollega, omtenksom og en du kan stole på. Verdier han mener er viktig å bringe inn i et arbeidsmiljø. - Før jeg startet som leder, trodde jeg det vikigste var å lære lønnssystemer, godkjenning av timer og lignende. I praksis er det å være en

19 forutsigbar og tydelig leder i miljøet det som betyr noe. Det kan for eksempel bety å være helt klar på hva som er greit og ikke greit å diskutere på vaktrommet, enten det dreier seg om kollegaer ikke er til stede eller nyansatte. Det gjør jeg ved å settet foten ned, eller nyanserer bildet. Jeg har lagt stor vekt på å få frem at taushet ikke betyr samtykke. Jeg er ellers opptatt av at jeg er en leder som de ansatte kan stole på. Stillingen min går også med på å dekke opp ledige vakter, og sørge for at det praktiske fungerer. Det er annerledes å jobbe døgnvakter etter man har passert 30...@tony_moeller På den måten kjenner dermed Møller selv dagens gleder og utfordringer direkte på kroppen. De aller fleste turene er hjemtransport, enten at pasienten skal hentes på sykehuset i Fredrikstad for å kjøres til rehabilitering eventuelt hjem, eller at det går motsatt vei - fra Halden til Fredrikstad. Det kan også komme mer krevende jobber. - Distriktet vårt er stort, og våre to biler går også inn i Sverige dersom de trenger assistanse. Nordby kjøpesenter har for eksempel mest norske kunder, så det blir noen turer dit. Nå kommer også sommersesongen, og da vet vi Enten det er sorg eller glede, er det alltid debriefing med sjefer ved større ting. - Det skjer ikke så ofte. Det mest normale skjer når oppdraget er ferdig, og foregår mellom deg og kollegaen din i bilen. Det er derfor du må ha et godt miljø. Vi jobber tett sammen, og må trives med de du jobber med. Vanligvis prater vi om hva som gikk bra, og hva vi kunne gjort bedre. Mange ganger går også tiden med til musikk, og så prater vi som en syklubb om vanlige ting. Vel. Ikke alltid. En kollega hvisket meg i øret at du helst ikke skal snakke så veldig mye til Tony hele tiden, sånn på natta for eksempel. - Haha, ja det er sant. Jeg og en gammel makker var like på natterstid. Nå har jeg en kollega som er like blid uansett hva klokka er. Jeg sier pent til ham at «det går an å høre på radio også», og så ler vi godt begge to. Og hører på radio. at mange kjører med stor fart på «våre» veier. Da vet vi at det vil komme stygge motorsykkelulykker. - Men det går fra sorg til glede raskt i vårt yrke. Vi har jo en sjelden gang fødsler i bilen. Før min første, var jeg ung og arrogant. Tenkte at en fødsel skal jeg vel takle som alt annet. Men det må jeg si, de 15 minuttene fødselen varte og opplevelsen av å ta imot et nytt liv, er noe av det største jeg har opplevd. Så etter vaktslutt den natta sov jeg faktisk ikke. For en latter - og en kopp kaffe og snuspakken - er aldri langt unna når du møter herr Møller. Før han ble leder, var han heller ikke fremmed for å utsette egne ledere for spøker. En av dem fikk merke konsekvensen da han skulle på do. Gladpack over toalettringen gjorde det til en opplevelse av de sjeldne. Også kollegaer får merke spilloppmakeren. Før han dro til Australia Tony Møller er for en stolt over sine periode, ansatte. - De har en eierskapsfølelse til jobben sin for at alle sørget han som jeg ikke har Sarpsborg- sett maken til. Det er en flott gjeng å være leder for. kollegaenes skap fikk FFK-klistremerker på seg. Men han tåler å få igjen med samme medisin. - Jeg fikk en gang en stillingsannonse klistert på mitt skap, for en stilling i Telemark. Når jeg finner ut hvem som har gjort det, kan det bli endel langturer på vedkommende, knegger han. Harry handel på Svinesund, herre min skaper så mange rare mennesker og jeg skiller meg ikke ut i mengden...@ tony_moeller Når han ikke er sjef, eller pønsker ut måter å få smilet frem hos kollegaene, har han nok å fylle fritiden med. Det er biler som skal skrues på, akkurat nå fikses rustne bremseskiver på en Volvo 850. En hund er kommet i hus, bulldogen Lille Oliver er 7 måneder og skulle egentlig ikke på dressurkurs. Oppdragelsen skulle matfar selv fikse. Det tok to dager, så ombestemte matfar seg. Fisking er også en stor del av fritiden. Når han benytter sin families 34 fots fiskebåt og kaffekjelen fyres opp, er det den beste formen for rekreasjon. Da har han det som plommen i egget. Han er også medlem av Arbeiderpartiet, så langt uten å være med i en eneste komité. - Jeg synes det er ålreit at andre vet hvor jeg står, for jeg liker å diskutere politikk. Det viktigste temaet for meg? Det er definitivt homosaken! For meg som homofil, og som har vært igjennom en prosess med å komme ut av skapet, er det viktig å snakke om saken og møte fordommer med saklige argumenter. Jeg er nå voksen, og trygg på meg selv - men før jeg fortalte kollegaer om dette, var jeg spent på hvordan det skulle gå. Derfor utsatte jeg hele tiden å snakke om det. Men jeg fikk ikke en eneste negativ kommentar, tvert imot opplevde jeg fornyet respekt! PS: Den andre tingen som får ham ut av balanse? - Jeg har vært livredd katter siden ungdomstiden. Det er kos i 30 sekunder med dem, og så er det snerring. Det er utspekulerte dyr, som ikke kan stoles på! LEDERNE JUN

20 NORSK LEDELSESBAROMETER Noen viktige funn fra lønnsdelen av Norsk Ledelsesbarometer 2012 Oppsiktsvekkende høye begynnerlønninger Norsk Ledelsesbarometer avdekker at det er sterk konkurranse om arbeidskraft i Norge. I norsk arbeidsliv er det vanlig at økt ansiennitet også avspeiles i at lønn stiger med antall år i stilling. Årets lønnsundersøkelse blant Ledernes medlemmer viser at det kan være mye å tjene på å skifte jobb. Årslønn blant de med inder et års ansiennitet, i praksis nyansatte ligger hele 13 % over årslønn for de som har 1-2 års ansiennitet. Konkurransen om arbeidskraft ser ut til å være vesentlig skjerpet, tilsvarende forskjell i fjor var omtrent 4 %. Nyansatte har et gjennomsnittlig lønnsnivå på , mens tilsvarende for de med 1-2 års ansiennitet er Forskjellen er markant i mange av ledernes bransjer. Dette gjelder både barnehage (kr over), handel (kr over), industri (kr over), olje og gass (kr over) og vekst og attføring (kr over). Store regionale lønnsforskjeller i Norge Årets utgave av Norsk Ledelsesbarometer viser at det er store regionale lønnsforskjeller i Norge. Forskjellene er betydelige også når det korrigeres for olje og gass. Spesielt kan det se ut som om innlandsfylkene Hedmark og Oppland sakker akterut. Mens årslønn i Hedmark og Oppland for lederne er henholdsvis og , 88,6 % og 84,1 % av snitt i landet, er lønn i Oslo , 109,7 % av snitt. Det kan synes som om det er en tendens til at lønnsforskjellen øker, målt i andel av landsgjennomsnittet hadde både Hedmark og Oppland i fjor mellom 89 og 90 % av gjennomsnittslønn blant Lederne i Norge (olje og gass unntatt) Betydelig arbeidspress, særlig i varehandel Norsk Ledelsesbarometer avdekker stort press på arbeidstid i Norge. En av Norsk de gruppene som arbeider særlig mye er Lederne Ledelsesbarometer i varehandel. Over 90 % arbeider overtid, og 2012 over 20 % arbeider mer enn 10 timer overtid i Del 1 - Noen vurderinger av lønn uka. Varehandel skiller seg fra store deler av det Bitten Nordrik og Stein Stugu øvrige arbeidsliv ved at svært mange har denne overtiden inkludert i fastlønn. Hele 75 % har ingen særskilt godtgjørelse for overtid. En konsekvens er betydelig misnøye med varehandel. Hele 41 % av butikksjefen uttrykker lønnsnivå. 29 % av de ansatte i handel gir misnøye med egen lønn. uttrykk for at de ikke er fornøyd med egen lønn. Spesielt gjelder det en av de store gruppene i For mer informasjon se lederne.no/ledelsesbarometer