Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-132 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Kandidat-ID: 8305 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-132 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Del A- svaralternativ A1 Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke levert 3 Del A- svaralternativ A2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Del B- svaralternativ B1 Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke levert 5 Del B- svaralternativ B2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Emnekode KH-132 Vurderingsform KH-132 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :38 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 10 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside KH-132 Emnekode: KH-132 Emnenavn: Bilde og IKT Dato: 11/ Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Del A og del B teller 50 % hver. Begge delene må være bestått for å bestå eksamen. DEL A: Kunst og formkultur Svar på en av oppgavene: Enten svaralternativ A1 eller svaralternativ A2 DEL B: Fagdidaktikk Svar på en av oppgavene: Enten svaralternativ B1 eller svaralternativ B2 Klikk videre for å komme deg til oppgavene Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 2 av 10

3 2 OPPGAVE Del A- svaralternativ A1 KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 3 av 10

4 DEL A - svaralternativ A1 Du har valgt å svare på svaralternativ A1 på del A: Gi en kort beskrivelse av Marcel Duchamps verk L.H.O.Q fra 1918 og sett verket inn i en kunsthistorisk (og eventuelt samfunnsmessig) kontekst. I din forklaring kan du gjerne bruke andre verk av samme kunstner eller sammenlignbare verk av andre kunstnere til å belyse hva du mener. Gjør rede for mulige forutsetninger som ligger til grunn for forståelse/opplevelse av verket. Gjør til slutt rede for din personlige tolkning av verket. Marcel Duchamp L.H.O.O.Q, 1918, Postkort retusjert med blyant, Staatsgalerie Stuttgart Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ubesvart oppgave KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 4 av 10

5 Kandidat-ID: OPPGAVE Del A- svaralternativ A2 DEL A -svaralternativ A2 Du har valgt å svare på svaralternativ A2 på del A: Gi en kort beskrivelse av verket og gjør rede for hvilke kunstneriske virkemidler som er benyttet. Sett verket inn i en kunsthistorisk (og eventuelt samfunnsmessig) sammenheng og gjør til slutt rede for din personlige tolkning/opplevelse av verket basert på din analyse. J.C. Dahl Stugunøset på Filefjell, 1851, Olje på lerret, 67 x 90 cm, Nasjonalgalleriet Oslo Skriv ditt svar her... BESVARELSE I denne oppgaven skal jeg gi en kort beskrivelse av verket, "Stugnøset på Filefjell", og gjøre rede for hvilke virkemidler som er benyttet. Derretter skal jeg sette verket inn i en kunsthistorisk sammenheng, og til slutt gjøre en personlig tolkning/opplevelse av verket baser på min analyse. KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 5 av 10

6 Maleriet "Stugnøset på Filefjell" er malt av J.C Dahl i 185, og henger nå på nasjonalgalleriet i Oslo. Teknikken som er brukt er Olje på lerret, og er i størrelsen 67 x 90 cm. Beskrivelse I maleriet ser vi et utklipp av et fjelllandskap. I midten av bildet ser vi toppen på et fjell som fyller litt over halvparten av bildet, og ligger i det gylne snitt. Fjellet har en gradvis stigning fra nedre del av venstre sideflate på maleriet, og opp til denne toppen. På andre side av toppen er det en fjellskrent, vi kan ikke se avslutning fordi det er utenfor bildet. Toppen er fylt med sterkt sollys, som lyser opp en stor reinstdyrflokk på toppen. Nede i forgrunnen, nesten på midten ser i at tre reinsdyr har delt seg opp med resten av flokken og er på vei nedover. Retningen deres er ut mot nedre høyre kant av bildet. Disse tre er også dekket av sollys som har sluppet gjennom skyene. Naturlanskapet på fjellene er bare gress,stener og små busker. Bakover i bildet kan vi skinte et fjell i nokså samme høyde på ventstre side av toppen, og på høyre side ser vi innover noe som kan være en dal. På den siden ser vi flere fjell som ligger bak hverandre innover i dalen. Himmelen som er delvis dekket av skyer dekker den øverste delen av bildene, altså delen som er ovenfor fjelltoppene. Skyene dekker litt av noen av fjelltoppene som ligger bakover i bildet. Virkemidler Dahl har tatt i bruk flere kunstneriske virkemidler, og jeg vil punktlig gå igjennom disse. Synsvinkel. Synsvinkelen er rett på motivet, normal avstand,og motiver er nokså i midten av bildet. Nesten som om du skulle sittet på en sten i på en annen liten høyde rett i nærheten. Belysning.Belysningen er lys på. Det er brukt naturlig sollys. På grunn av at himmelen er delvis skyet treffer lyset bare på noen plasser, og store deler har dermed slagskygge fra skyene. Dette gjør at delene som er truffet av lyset kommer tydeligere fram. Dybdekjennetegn. Dahl har tatt i bruk flere teknikker for å klare å skape dybde i et bilde. Han har brukt gradient, det betyr at gjenstandene lenger inn i rommet blir mindre. Dette ser vi av at fjellene, steinene, skyene som ligger bak blir mindre. Vi ser også at reinsdyrene som er lengre foran i bildet er betraktelig mye større enn de oppe på fjelltoppen, dette gjør at fjelltoppen virker enda større og lengre unna. Diagonaler er også brukt for å skape dybde. Blant annet diagonalen som er stigningen på "hoved"fjellet, og diagonalen som går innover dalen. Når noe er langt borte er det også naturlig at det vil bli skapt et luftrom mellom betrakteren og gjenstandet. Dette viser kunstneren med at det kommer en blå-hvit atmosfære i mellom, som gjør at de får en blå-hvit nyanser i fargen og at det blir mer uklart jo lenger bort du kommer. Dette kan vi blant annet se på fjellene som ligger innover fjorden. Overlapping er også tatt i bruk. Fjellet som er foran overlapper de som kommer lenger inn i bildet. Modellering. Dahl har valgt en modellering som er taktil-linær. Det betyr at han blander inn ulik grad av svart og hvit i lokalfargene, hvor blandingen med svart blir brukt i skyggeområdene, og hvir der sollyset treffer. Med denne metoden blir modellene veldig detaljer, og er malt med utpenslede strøk. Bevegelse. Det blir skapt en bevegelse blant annet gjennom retningen til reinsdyrene som er i forgrunnen. Hvordan lyset blir plassert ettersom hvordan skyene beveger seg skaper også bevegelse. Farge. Fargene som er brukt er veldig naturalistiske farger, og i likhet med naturtroen. Det er blitt brukt diffuse farger, og med mye svart blandet inn. I bakgrunnen er det bare brukt mørke farger. Mange av fargene er kalde farger, men han har brukt både noen varme farger gresset på fjelltoppen, også har han brukt en varm farge på himmelen helt bak(rød). KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 6 av 10

7 Flatekjennetegn. For at ikke hele bildet skal bli et stort hull innover(bare dybde), er det viktig at kunstnerne utnytter noen virkemidler som flater ut bildet. Dahl har gjort det med å bruke en varm farge i bakgrunnen, den røde himmelen(de har den effekten av å føler som de er langt fremme). Kunsthistorisk sammenheng J.C Dahl var en norsk kunstner i romantikken. Kunstnere i romantikken hadde brutt med den akademiske kunsten som skulle være moraliserende, opphøying av viktige personer, og figurkoposisjonene.romantikerne ville være fri fra alle regler og moralisering. De skiftet motiv, og noe som kjennetegner romantikker er ofte langskapsmaleriene. Før hadde det å male landskap blitt sett på som lite fint og pinlig. Noe mange av akademikerne reagerte på var ofte at maleriene hadde fått så store formater, som tidligere var brukt til malerier av konger osv. Typisk for romantikken var søndagskildirnger, opphøying av naturen, og at de vil formidle en opplevelse til tilskuerne. Romantikken kunne være litt variernde i ulike land, og i Norge ble den ofe kalt nasjonalromantikken. Mange av de store norske kunstnerne reise til utlandet for å drive med kunst, men likte å komme hjem til Norge for å hente motivene til maleriene sine. Så Dahl kom derfor hjem på sommerferier, og tok med seg skisseblokken ut i naturen, Skissene ble så tatt med til utlandet igjen hvor han malt bildet i ateleriet sitt. Naturen ble ofte veldig opphøyet, og gjort til glansbilder. Kunstnerne kunne sette inn elemeneter for å fremheve det vakre ennå mer. Personlig tolking/opplevelse Ut fra min analyse av verket syns jeg at Dahl har klarte å skape et harmonisk, spennende og vakkert maleri. Med virkemidlene han har brukt (dybdekjennetegn, modellering, bevegelse, farge) klarer han å skape et bilde i naturtro, og det kan nesten se ut som et fotografi. Måten han bruker lys og skygge på gjør at bildet får en behageldig variasjon og virkelighetsfølelse. Han får også reinsdyrene(som er et vakkert dyr i vår nasjon)til å bli iøyefallende, og at vi legger merke til både den store flokken, og de tre som har gått sin egen vei. For meg klarer Dahl å skape en lyst til å ut i naturen for opplevelsen. Siden han har valgt en synsvinkel som virker som man betrakter bildet fra en sten i nærheten, har man allerede fått en følelse av å være der. Maleriet gjør meg også veldig stolt av landet mitt! Det er jo også noe som kanskje gjenspeilte seg i følelsene for Dahl selv og for resten av Norges befolkning. Vi var blitt et fritt land(1814), og stolt av vårt land. Så gjennom verket får han vist frem den norske naturen i all sin prakt. 4 OPPGAVE Del B- svaralternativ B1 DEL B -svaralternativ B1 Du har valgt å svare på svaralternativ B1 på del B: Gjør kort rede for begrepet persepsjonsprosess. KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 7 av 10

8 Forklar deretter hva som menes med Gestaltfaktorer og drøft hvordan kunnskap om disse kan være nyttige i arbeid med tegning/bildeskaping. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ubesvart oppgave KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 8 av 10

9 5 OPPGAVE Del B- svaralternativ B2 DEL B -svaralternativ B2 Du har valgt å svare på svaralternativ B2 på del B: Gjør kort greie for hva som ligger i å ha et sosiokulturelt syn på barns tegneutvikling Gjør deretter greie for hva Brent og Marjorie Wilson mener med at kopiering er en strategi for å lære å tegne og drøft hvilke konsekvenser dette kan ha for vår tegneundervisning. Skriv ditt svar her... BESVARELSE For å forklare barns tegneutvikling er det flere syn på dette, og det er laget teorier om hvordan dette foregår. Lowenfelt hadde en teori om at tegneutviklingen skjer gjennom utvikling og modning hos barnet. Dette var en teori som sto sterkt i veldig langt tid. Men rundt 1970 reagerte Jane King McFee på dette, og mente at den blir også påvirket av miljøet rundt. Hun sa blant annet at ting som påvirker er banets medgjørlighet, hvilken støtte de har rundt seg, om de klarer å gjengi ting, og hvordan de kan bruke informasjon og idè. Brent og Marjorie Wilson kom også å mente at det skjer gjennom påvikning fra kultur og miljø. De gjorde da undersøkelser for å se hvordan dette var, og de fikk da svar som bygget på dette. Undersøkelsen ble gjort på ungdomsskoleelever, og de skulle da vise tildigere tegninger fra da de var mindre også. Det de fant ut av denne undersøkelsen var; mange tegninger har sitt opphav i en tidligere grafisk figur/tegning, nye tegninger blir gjort med små forandringer i allerede lagde tegneskjemaer, og alle ting har et tegneskjema. Dette betyr altså at tegninger er blitt påvirket av tegneserier og andre personer(ofte eldre barn). Når barn skal lage nye tegninger av noe nytt bruker de de gamle skjemaene de har, og gjør heller noen små justeringer på disse. Dette kan vi også se på en måte kunstnere arbeider på også. Så det som ligger i å ha et sosiokulturelt syn på barns tegneutvikling er at utviklingen vil bli påvirket av miljø og kultur. Køhler og Pedersen mener at Lowenfelt sin teori ville vært "riktig" i en kultur uten så stor grad av bilder. Hvor mye påvikning vi får av bilder kan være overveldende, hvis man tenker over det at så mange bilder som et barn får i løpet av en dag i dag, var like mange som et barne før opplevde i løpet av hele livet sitt før. Det Brent og Marjorie Wilson( Wilsons) mente med at "kopiering er en strategi for å lære å tegne" er at gjennom dette vil barnet utvikle sin tegneferdighet. Gjennom kopiering vil barn ikke bare lære hva de skal tegne, men også hvordan. Man kan sammenligne dette med når barn skal lære å snakke. Det hjelper ikke bare å vise de hvordan det skrives, nei, de lærer av å herme og å prøve om og om igjen, å uttale det slik de hørte at det ble sagt. Og Wilsons så at å jobbe på samme måte med å tegne, vil være en stategi for å lære å tegne. Gjennom at de ser,enten en voksen, jevnaldrende eller en eldre person tegne, for så å prøve å kopiere dette gjør at de får en øvelse. De må KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 9 av 10

10 gjenta på nytt og på nytt. Og dette vil også gjøre at personen får flere tegneskjemaer. Når man gjentar en øvelse blir også de motoriske bevegelsene trent opp. Drøfting Det at kopiering er en form for stategi for å lære å tegne kan ha både positive og "negative" konsenkvenser for vår tegneundervisning. Negative i den forstand at man kan for eksempel havne i mye repetisjon. Det er ennå viktig å huske på prinsippet variasjon, og hvis man alltid husker det vil undervisninger bli mer spennende. Selvfølgelig er det alltid slik at når noen kommer med en påstand om noe vil andre reagere. Slik var det også med denne. Det var noen som mente at undervisningen da ville bli dominert av kopiering, og at da utviklingen gjennom å stimulere sansinntrykkene ville svinne bort, og at tegningen ville bli veldig mekanisk. For mange barn kan det være veldig motiverende å se at en klarer å få til å lage noe "fint", og i en klasse er elevene på ulike stadier i sin tegneutvikling. Så gjennom å la elevene få kopier din tegning(eksempel tegne på tavla i felleskap), vil du kunne gi de et vektøy på veien mot å samle sammen ei verktøykasse. At kopiering er en strategi for læring vil gjøre at gjennom å vise elevene at man tegner på tavla ( eks perspektiv tegning, med gradient osv) og de kopierer på samme tid, vil de tilegne seg denne kunnskapen. Speselt i års alderen er det veldig viktig for mange barn at de klarer å tegne naturalistisk, og ved det jeg viste å tavla klarer de dette. Det vil da gi de en større form for mestringsfølelse, og vil da være veldig positivt for utviklingen. Jeg ser at å bruke kopiering på flere ulike måter for at barn skal kunne utvikle seg i undervisninger er veldig bra! Det vil gi motivasjon til de elevene som kanskje eller sliter, og de elevene som er veldig flinke kan få lov til å være den som blir kopiert, og det vil også gi stor motivasjonsfaktor. Men i tegneundervisningen er den også viktig å huske på andre faktorer som også er bra for å utvikle tegneferdighetene. At man stimulerer elevenes sanseintrykk, og bygger på dette også. KH Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Page 10 av 10