Gjennom en analyse av Gunnar S. Gundersens bilde "Vintersol" (1966) skal du drøfte hvordan kunstverket kan

Transkript

1 1 Forside KH-128 Emnekode: KH-128 Emnenavn: Kunst, inntrykk og uttrykk Dato: 3/ Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgave A: Kunsthistorie Svar på ett av de 2 valgalternativene: A1 eller A2. Oppgave B: Didaktikk Svar på ett av de 2 valgalternativer: B1 eller B2 Klikk videre for å komme deg til spørsmålene Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Oppgave A- svaralternativ A1 Oppgave A - svaralternativ A1 Gjennom en analyse av Gunnar S. Gundersens bilde "Vintersol" (1966) skal du drøfte hvordan kunstverket kan 1/7

2 forstås som et modernistisk verk. Trekk gjerne inn eksempler på andre relevante kunstverk og kunstnere, samt relevante fagbegrep i drøftingen. Gunnar S. Gundersen: "Vintersol", 1966, akryl på lerret, 165 x 110,5 cm, Nasjonalmuseet Gå til neste side for å se stort bilde. Ubesvart. Oppgave A1- stort bilde 2/7

3 "Vintersol" av Gunnar S. Gundersen 3 Oppgave A- svaralternativ A2 Oppgave A - svaralternativ A2 Gi en analyse av Harald Solbergs bilde "Sommernatt" fra Sett bildet inn i en kunsthistorisk sammenheng der du gjør rede for hovedtrekkene i norsk kunst på 1880 og tallet Harald Solberg: Sommernatt, 1889 olje pa lerret, 114 x 135,5 cm Gå til neste side for å se stort bilde. Denotasjon: Katalogopplysninger: Harald Solberg har malt bildet "Sommernatt" i Bildet måler 114 x 135,5 og er malt med olje på lerret. Beskrivelse av bilde: I bildets midtgrunn vises en horisontal linje som nærmest deler bildet i to. Den horisontale linjen viser en fjellkjede med mørke fjell. Over fjellkjeden vises himmelen som fra høyre side er lys mens den mørkner i en grønn-blå tone skrått opp mot høyre. På venstre side går det en vertikal linje langs hele siden fra forgunn til bakgrunn. En hytte eller et hus vises i en brunlig tone med et tak som stikker litt ut på himmelen. Døren på huset eller hytten står litt på gløtt. I midtgrunnen, under fjellkjeden vises en grønnlig sjø eller et hav med fjell som stikker opp av vannet som i en skjærgård. Langs skjærgården mot bildets fremgrunn vises enda en fjellkjede i mørke farger. I bildets høyre fremgrunn vises en mørk grønnaktig skog som strekker seg ut og langs fjellkjeden. I bildets fremgrunn går det en diagonal linje skrått fra høyre mot venstre ut fra skogen på høyre side og ut mot skjærgården. Denne linjen viser en brunlig veranda eller balkong som strekker seg mot venstre foran huset eller hytten på venstre side. Langs verandarekkverket ser man hvite og røde blomster. Under blomstene står det et dekket bord med en hvit gråaktig duk, med to halvfulle glass, to wiskeyflasker, en skål med noe gult oppi, en høy skål med noe rødt oppi, en brukt tøyserviett og et par flasker. På gulvet står to krakker krakker rundt bordet. Blomstene er frodige, noe som vitner om at det har bodd noen her lenge som steller fint med blomstene sine. Synsvinkel: Vertikalaksen viser at vi ser verandaen litt fra fugleperspektiv. Det vil si av vi ser bildet litt ovenfra og ned. Tverraksen viser at vi har hovedmotivet litt i venstre side. Dybden i bildet er halvnært ved at vi ser verandaen litt nært, men fjellet og havet ser vi fra lang avstand. Lyset: Det er lys på ved at en lyskilde kommer utenfra bildet. Himmelen på høyre side er også mye lysere enn høyre side så lyset kan komme fra månen her. Bordet og stolene ser opplyst ut fra et lys som kommer utenfra. 3/7

4 Venstre side av bordet der duken henger ned og er helt mørk, viser at det må komme en lyskilde fra høyre. Skygge: Det er brukt egenskygge på objektene som krakken, bordet, duken og det som ståp oppe på duken. Det kan se ut som slagskygge fra en skål oppå bordet, men ellers lite slagskygge brukt. Glasset i døren har et speilbilde av naturlandksapet. Modellering: Det er brukt en taktil-lineær malermåte ved at gjenstandene har en tynn konturlinje rundt seg. Samtididg er det brukt gråfarger, sort og hvitt, for å lage en 3D effekt. Dette syntes veldig tydelig på bordet og alle tingene som står oppå det. Krakkene og hytten ser også ut til at er malt med en taktil-lineær teknikk. Det er også innslag av opptisk-malerisk til ved at maleren har fått frem en illusjon av trær. Det vil si at hvis vi går tett innpå vil det være vanskelig å se hva trærne skal forestille, men hvis vi går langt i fra vil det være tydelig. Rom: Det er skapt dybde i bildet ved at det er brukt gradienter. Det vil si at landskapet lengst unna er mindre enn gjenstandene i bildets fremgrunn. Ting er også plassert foran hverandre slik at en får følelse av at noe ligger lengre bort enn andre. Det er også brukt horisontale linjer, noe som er med på å skape ro i bildet. Samtidig er det brukt diagonale linjer som er med på å skape dybde og bevegelse i bildet. Farger: Det er brukt kalde farger som blålige og grønnlige toner. Dette skaper distanse og er med på å skape dybde i bildet. På huset og blomstene er det brukt brunlige og røde farger, varme farger. De varme fargene gir en følelse av nærhet. De kalde og varme fargene balanserer bildet ved at de skaper dybde og nærhet. Balanse: Bildet er mørkere nede i høyre hjørne enn nede i venstre hjørne noe som tilsier den leseretningen vi er vant med. Vi leser fra venstre mot høyre og dermed kan bildet være litt tyngre i høyre hjørnet uten at det føles som at det tipper. bildet blir balansert ved de varme tonene i venstre side av bildet. Samtidig går taket til huset ut over verandaen og tyngden oppe i venstre hjørnet balanseres mot tyngen nede i høyre hjørne. Bevegelse: Den diagonale linjen som verandarekkverket skaper, skaper bevegelse inn i bildet. Samtidig skaper den horisontale linjen med fjell ro i bildet. Den vertikale linjen med huset til venstre er også med på å skape bevegelse i bildet. Komposisjon: Bildet har en L-komposisjon fra øverste venstre hjørne, ned mot midten av bildet og videre til høyre og ut av bildet. Konotasjon: Tolkning: Bildet viser en opplyst sommernatt, som tittelen tilsier. Himmelen kan også minne om nordlyset. Det kan se ut som at månen lyser opp himmelen fra venstre side, siden himmelen er lysere her og duken som henger over bordet på venstre side har en helt mørk skygge. Når man ser på bordet på verandaen og krakkene som står tilfeldig plassert rundt, hinter dette om at det nettopp har vært noen her. Glass står halvfulle, mat ligger i skålene og skittene servietter ligger på bordet. Det kan tenkes at noen har festet ut i de sene nattetimer og derfor nettopp forlatt stedet for å gå og legge seg. Døren inn til huset, som gjenspeiler det vakre landskapet, står også litt på gløtt. Er det noen som kommer tilbake? Landskapet kan minne om Sørlandet, da det er trær og en sjø som kan minne om skjærgården med holmer og skjær. Det gønne vannet gjør at sjøen ser innbydende ut og man får nærmest lyst til å ta et nattbad. Huset kan være både et hus eller en hytte, der noen bor eller noen er på sommerferie. Himmelen viser en stemning som får et rytmisk preg av musikk slik den gradvis går fra lyst til mørk eller mørk til lys.bildet viser en mystisk stemning og man blir nyskjerrig på hva som skjuler seg i skogen og bak fjellene. Hovedtrekkene i norsk kunst på tallet: På Fleskum i Bærum ble det samlet et kunstnerkollektiv på 1880-tallet. Kunstnere som Kitty Kielland og Harald Solberg var en del av dette kollektivet. Fleskumsommeren i 1886 blir regnet som opptakten til nyromantikken i Norge. Oda Krogh hadde også malt bilder som kunne ha en nyromantisk stil selv om hun ikke var den del av dette kollektivet. Det som kjennetegner denne epoken, og som jeg kommer inn på i teksten under er blanannet; stemningsbilder, blålige toner, klare farger, detaljer, fjell i det fjerne, det ser ut som at noen nettopp har vært der, skumring, nattetimen, utsnitt av bildet med kun det viktigste. I nasjonalromantikken var det Tyskland som var hovedstad i Europa for kunstnerene og norske kunstnere dro til Dresden, Düsseldorf og München for å lære å male. I Dresden var de opptatt av å male landskap, og der skulle de gå opp på en fjelltopp og male, mens de i Düsseldorf og München var mer opptatt av å gå inn i landskapet og male fra åser og knauser. I nyromantikken var det fortsatt det nasjonale som var i fokus, samtidig med landksapsbilder og folkelivsbilder. Kunstnerene var også opptatt av å male stemningsbilder. Dette ser en tydelig i bilde "Sommernatt" der en nærmest kan føle på stemningen. Det var også vanlig i nyromantikken at en skulle male bilder som ikke bare viser dag, men også skumringen ved kvelds- og nattetid. "Sommernatt" og "Vinternatt i Rondanene" er gode eksempler på landskapet malt på kvelds og nattid med den mystiske skumringen. Den mystiske skumringen og himmelen som gradvis går fra mørk til lys kan vise et rytmisk preg som assosieres med musikk. I nyromantikken skulle gjerne musikken gjengis i maleriet ved myke, organiske former, slik som himmelen i "Sommernatt" viser. Det var også på denne tiden vanlig å male fjell i det fjerne, ikke slik som de gjorde i nasjonalromantikken der 4/7

5 de gikk rett på. I "Sommernatt" ser vi fjellkjedene lenger borte, mens vi ser verandaen nærmere. Selve bilde har et utsnitt som kan virke litt tilfedlig der gulvet på verandaen og halve taket ikke er tatt med. Det var typisk for denne tiden og bare vise til akkurat det som var nødvendig, slik at betrakteren kunne tolke det de så. Betrakteren blir derfor dratt inn i bildet og det blir naturlig å legge til egne tolkninger siden maleren har latt menneskene utebli, selv om det er helt tydelig at det nettopp har vært noen her. Detaljer var også vanlig for denne tiden, noe det er mye av i "Sommernatt". De viktigste detaljene som tingene på bordet har fått tallrike detaljer og er tydelig malt i den taktil-lineær stil der skygger er blandet inn ved grått og sort. Hele bildet har masse detaljer. Blålige og klare toner var også vanlig i nyromantikken og det vises godt i bildet "Sommernatt". Himmelen mørkner ved at det er brukt klare farger, det vil si at fargene bare er blandet med sine egene og ikke sort. Skumringen på himmelen er dekket av blå-grønn tone som nærmest dekker hele bildet i et tynt lag. Fjellene er også dekket med denne mørkeblåe tonen. Det var også på denne tiden vanlig at bildet skulle imitere den virkelige verden. Bildet skulle sees på som noe du faktisk kunne se i virkeligheten. Imitasjonsteorien vil derfor være naturlig å anvende i denne sammenheng. Besvart. oppgave A2 - stort bilde "Sommernatt" av Harald Solberg 4 Oppgave B- svaralternativ B1 Oppgave B - svaralternativ B1 Gjør rede for begrepet "estetisk opplevelse" og diskuter hvilke faktorer som kan ha innvirkning på en slik opplevelse. Se dette også i forhold til barn. 5/7

6 Ubesvart. 5 Oppgave B- svaralternativ B2 Oppgave B - svaralternativ B2 Gjør rede for de ulike kunstteoriene og diskuter hvordan disse teoriene anvendes i kunst og håndverksfaget. 6/7

7 Det finnes ulike briller å se på kunsten med og disse kan deles inn i ulike teorier om kunst. Den første er imitasjonsteorien. Denne går ut på at kunstneren skal imitere den virkelige verden i sine bilder. Det skal være en naturtro gjengivelse av motivet i bildet. Motivet kan alikevel gjengi noe av religiøs art, så lenge det gjøres i en imiterende stil. Motivet er derfor i fokus. Dette er den vanligste teorien brukt i skolen. Barn lærer gjerne at ting de tegner eller maler skal ligne på noe i den virkelige verden. Dette er nødvendigvis ikke bare postivt for dette skaper ikke nødvendigvis mestring hos alle elevene. Ikke alle klarer å tegne noe som ligner virkeligheten og hvis læreren kun har fokus på dette i sin undervisning, vil det kunne føre til at barn ikke føler at de får det til og ikke opplever mestring. Den andre teorien er uttrykksteorien eller ekspresjonistisk teori. Den går ut på at kunstneren ikke har fokus på det maleriske uttrykket, men at han heller vil uttrykke sine indre følelser gjennom kunsten. Innholdet er i fokus. Edvard Munch er et godt eksempel på en kunstner som benyttet seg av uttrykksteorien. Bildene hans kunne få helt andre uttrykk enn det den virkelige verden viser. "Skrik" er et eksempel. Der ser vi et menneske som nærmest ser ut som et spøkelse. Landskapet er helt glidd sammen i ugjenkjennelige elementer, men man får følelse av at det er noe uhyggelig som foregår. Det heller nesten mot det abstrakte uttrykket. I kunst og håndverksfaget er nok ikke denne teorien brukt så mye, men det burde anvendes slik at elevene får innblikkk i flere kunstuttrykk. Måter dette kan gjøres på er å bruke farger. Elevene kan få male på et ark og uttrykke sin sinsstemning ved og for eksempel bruke sort hvis de er sinte. Deretter når en setter sammen ulike farger, kan en se at dette kan danne et bilde som kan forestille noe. Det er spesielt viktig å gjøre elevene oppmerksomme på at det finnes flere uttrykksmåter, slik at de kan finne frem til sin egen uttrykksform. Den tredje teorien er formalistisk og modernistisk teori. Denne går ut på at formen og måten kunstverket er bygd opp på er i fokus. De non-figurative og abstrakte bildene kommer under denne teorien. Det er fokus på hvordan noe er abstrahert bort i fra virkeligheten og betrakteren må selv skape sin egen mening med bildet. Det abstrakte tar utgangspunkt i stemninger og følelser. I kunst og håndverksfaget vil dette også være en teori som kommer i skyggen av imitasjonen av den virkelige verden. Dette vil være en teori som kanskje læreren må lære elevene. Det er viktig å lære elevene å tolke bilder selv, slik at de selv får en mening ut av bildet. Her kan læreren snakke om hva bildene kan vise og elevene lærer da å tolke Denne teorien er den som møter folk som sier" da kan jo alt være kunst, jeg kan også lage en sirkel på et ark". Det kan derfor være interesant å jobbe med former og farger som utfyller og komplimenterer hverandre. Slik vil elevene lære at noe fungerer estetisk bedre enn annet. Den fjerde og siste teorien er opplevelses- og resepsjonsteorien. Den går ut på at det er betrakteren som skal skape sin egen forståelse av kunstverket. Konseptkunst går inn under denne teorien med blant annet installasjoner, performance, og body-art. Kunst blir gjerne stil spørsmål ved. Et eksempel er når Duchamp satt inn et pissoar i et kunstgalleri og kalte det kunst. Folk ble da provosert og stilte spørsmål ved hva er kunst. Poenget med teorien er at kunsten skal vekke noe i deg, enten sinne, at man blir provosert eller emosjonelt berørt. Man sitter igjen med et nytt innblikk enn det man hadde før man møtte kunsten. I kunst og håndverksfaget vil man kunne anvende denne teorien ved bla annet å snakke om kunst. Ved å få til et reflektert miljø, slik at elevene stiller spørsmål, vil de også lære at kunst kan gjøre noe med en. Og for å få en opplevelse må en gjerne gå inn i kunsten. Bildenalyse kan være et godt virkemiddel slik at elevene ser at de ulike kompomentene gjerne henger sammen. Satt inn i et kunsthistorisk sammenheng, vil de få en enda dypere forståelse. Som lærer er det viktig og ikke føre elevene i retningen av bare imitasjonsteorien. Læreren har stor påvirkningskraft og det som læreren fremlegger som estetisk fint, vil fort smitte over på elevenes syn av hva som er estetisk fint. Det er viktig at læreren tar på seg alle brillene og veksler mellom disse, slik at elevene får et innblikk i alle de ulike måtene å se kunsten på. Dette vil være spesielt viktig da de skal finne sitt eget uttrykk her i verden. I dagens samfunn kan det virke som at det meste er godtatt som kunst så lenge det er innenfor veggene til et galleri og dette viser det brede spekter av hva kunsten kan innebære. Alt fra naturtro gjengivelse til pissoarer til performance art. Det vil derfor være viktig at læreren lærer elevene å reflektere slik at de kan lese de ulike kunstverkene på sin egen måte. Besvart. 7/7