DEL A: KUNST OG FORMKULTUR OPPGAVE 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEL A: KUNST OG FORMKULTUR OPPGAVE 2"

Transkript

1 DEL A: KUNST OG FORMKULTUR OPPGAVE 2 I denne oppgaven vil jeg gjøre en bildeanalyse av " En bondebegravelse" av Erik Werenskiold. Analysen består av denotasjon: beskrivelsesdel med fakta, bildebeskrivelse og formalanalyse/kunstneriske virkemidler, og konnotasjon: tolkningsdel, hvor jeg setter bildet inn i en kunsthistorisk kontekst og gir en personlig tolkning av verket basert på analysen. DENOTASJON Fakta Maleriet "En bondebegravelse" ble malt av kunstneren Erik Werenskiold i Bildet har et format på 102,5 x 150,5 cm, og er stilt ut på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Erik Werenskiold levde på siste halvdel av 1800-tallet, og kan knyttes til den kunstneriske stilepoken realismen/naturalismen innenfor modernismen. Han var en del av Kristianiabohemen i norge. Erik Werenskiold malte bildene sine utendørs, og brukte modeller til å male etter. Maleriene gjorde han ferdig ute, fremfor å gjøre de ferdige i atelieret sitt. Beskrivelse Motivet i bildet er hentet fra en begravelse, hvor menneskene er plassert i et landskapsmaleri. I midten av bilde står en mann ikledd et bunadslignende-antrekk med brunsvart langbukse, hvit skjorte og svart vest med noe som ligner sølvknapper, og tørkle i halsen. Han har armene bak ryggen og ser ned på en jordhaug, en grav, plassert i midten av nederste bildekant. Rundt jordhaugen er det et firkantet område av brun/grå jord. Jorda på toppen av grava er formet som et kors, og det ligger en lilla blomsterkrans øverst. Menneskene i bildet er plassert rundt grava, som er i fokus. Til venstre for grava, står en mann i en brungrønn jakke og bukse og leser fra en bok, muligens en salmebok. Han ser ut som en som jobber i kirken, men ikke en prest. Han er plassert i profil, delvis med ryggen til. Til venstre for denne mannen, ytterst i venstre del, står det ei dame alene med hvitt mønstrete skaut på hode, et brunt slitt sjal, og en blå kjole/skjørt. Hun er også vendt delvis med ryggen til i profil. Til høyre for mannen i midten står det en gutt, vendt med ansiktet frem, og blikket ned mot grava. Deretter er det plassert tre voksne menn i bunadlignende mørke klær, hvite skjorter og tørkler i halsen. Alle står vendt mot mannen som leser fra salmeboka. Den ene av disse mennene (som står fremst), en eldre mann, støtter seg til en spade. Det er også plassert en eldre mann lenger bak til høyre i motivet, som holder seg for pannen. Samtlige av de bunadskledde mennene foran i bildet ser ut til å være skitne på skoene. Mellom menneskene som står ved graven og mannen i bakgrunnen går det et hvitt stakittgjerde diagonalt innover i maleriet. Men mennene i forkant dekker for mesteparten av gjerdet. Til venstre i bildet, mellom menneskene, kan vi skimte to svarte gravkors, delvis gjenngrodd av gress. I midten av motivet ("mellomgrunnen") bak personene er bakken ellers dekket av friskt, delvis langt, grønt gress og blomster. I ca. øverste tredjedel av bilde er det plassert et grått steingjerde som går vannrett. Bak dette befinner det seg grønne trær, furu/granskog og jorder i det fjerne. I øverste bildekant skimter vi fjell, og små former som ser ut som en gård med hvite og røde hus. Formalanalyse - kunstneriske virkemidler Formatet, 102,5 x 150,5 er et mellomstort format. Maleren har mest sannsynlig brukt oljemaling på lerret som material og teknikk. Videre skal jeg ta for meg hvilke faktorer som er med på å skape komposisjonen i bildet. Maleriet har en synsvinkel sett fra et normalperspektiv, vi ser rett på dem. Personene er plassert i forholdsvis normal avstand fra betrakteren, verken nære eller fjernt. Lyskildene i bildet er naturlig, og lyset kommer frem PÅ motivet. En forutsetning for dette er at maleriet har et "romlig" perspektiv, hvor lyset stammer fra en naturlig lyskilde. I dette tilfellet er lyskilden sola, ettersom motivet er utendørs. Spesielt er det nødvendig å legge vekt på malerens bruk

2 av skygger. På personene har han fått frem egenskygger, men de gir også slagskygger på bakkeplan. Skyggene er malt ved hjelp av mørkere fargeområder, feks. i gresset. Også på det hvite stakittgjerde er det lett å se hvor lyset treffer, og hvor det er skygge. Maleren ønsker her å oppnå en tredimensjonalitet i bildet, og modelleringen og malestilen er derfor taktil-lineær i dette maleriet. Dette kommer blant annet frem ved bruken av lys og skygge på personene. Personene kan oppleves som at de er til å ta/føle på. Den taktil-lineære stilen gjør at teksturen og overflaten på lerretet oppleves som glatt (litt vanskelig å se på papir selvfølgelig). Werenskiold gjør flere kunstneriske grep for å skape følelse av dybde og rom i dette maleriet. For det første går alle linjene parallelt med bildekanten, noe som gjør at vi opplever noe som lenger frem i bildet, og noe som er i bakgrunnen. Her er steingjerdet et sentralt skille mellom det vi opplever som nære og det vi opplever som mer fjernt. Dessuten bruker maleren størrelsen på de samme objektene som et virkemiddel til å skape dybde. Mannen helt til høyre i bildet er plassert noe lenger bak de andre ved å gjøre han mindre. Det samme gjør maleren med trærne i bakgrunnen. Trærne blir mindre jo lenger bak i bildet de er plassert. Det er også brukt overlapping, hvor noen av personene er plassert foran/bak hverandre, og også foran andre ting, som feks. gjerdene. Den diagonale linjen som følger det hvite stakittgjerdet innover i bildet er også en måte å skape dybde på. I tillegg har maleren brukt en uklarhetsteknikk, som går på at motivet i bakgrunnen, mot øverste bildekant, er gjort mer uklart enn det klare motivet i forgrunnen. Dette skaper også følelse av dybde og rom. Balansen i bildet er god, da tyngden er fordelt både på høyre og venstre side. Menneskene er plassert rundt graven, men samtidig er ikke balansen og plasseringen av personer symmentrisk. De fleste personene er plassert i høyre side av bildet. Likevel er personene plassert slik at de fyller hele bildeflaten fra venstre til høyre. Ingen områder står "tomme". Bevegelsen i bildet kan sies å knyttes til både linjer og blikk. Det er lite bevegelse knyttet til personene i bildet, de står tilsynelatende stille. Blikket til betrakteren blir likevel ledet av blikkene til personene i bildet, som går ned på grava, og setter derfor denne i fokus. I tillegg gir den diagonale linjen til gjerdet en viss bevegelse innover i bildet. Fargebruken i bildet er i hovedsak knyttet til naturalistiske jordfarger. Naturen er i hovedsak malt med ulike nyanser av grønt, med innslag av litt blått, grått og brunt. Gresset har en delvis skarp grønnfarge, mens furu og grantrærne i bakgrunn har en mørkere grønnfarge. Personene er malt slik at hudfargen kommer naturlig frem. Klærne har også naturalistiske farger. De eneste fargene som delvis skiller seg ut er blåfargen på kjolen/skjørtet og lillafargene på blomsten. Blånyanser går også igjen i øverste bildekant på høyre side. På skautet dama har på seg og tørklene mennene har i halsen går det igjen en fornemmelse av røde og gule toner. KONNOTASJON Kunsthistorisk sammenheng Som nevnt kan Erik Werenskiold som kunstner knyttes til realismen. Denne epoken varte fra rundt , og omtales ofte som opptakten til modernismen. Bildet "en bondebegravelse" går også i hovedsak innenfor denne stilepoken. De realistiske kunstnerne var opptatt av å skildere virkeligheten gjennom bildene sine. Dette handlet om det kunstnerne så, og å fremstille tingene slik som de er. De ønsket å male øyeblikksbilder. For å få frem virkeligheten på en mest mulig realistisk og naturalistisk måte har Werenskiold malt dette bildet utendørs ved bruk av modeller. Han har gjort bildet ferdig utendørs slik at det skulle ligne mest mulig på situasjonen (fremfor å ta med maleriet til atelieret, slik det var vanlig i romantikken). Selv om bildet i hovedsak er realistisk og naturalistisk, kan motivet, med den norske naturen og bøndene i sine folkedrakter, også knyttes til motiv og tema som var typisk i nasjonalromantikken. Bildet kan også ses på som en parallell til maleriet "Begravelse i Ornans". Som kunstner var også Werenskiold inspirert av impresjonistenes fokus på å få frem lyset. Dette er noe han tydelig har fått frem gjennom å fokusere på lys og skygge og klare farger. Kunstnerne i realismen i Norge var opptatt av å skildre også de vonde og uhyggelige sidene, noe som er gjort i dette bildet. Likevel er bildet udramatisk, og personene viser ingen følelser i

3 ansiktsutrykkene, noe som skaper en ro og alvorlighet over bildet. Den realistiske kunsten kan ofte ses på som en kritikk av verdisettet til borgerskapet. I dette tilfellet er motivet hentet fra og knyttet til bondefolket. Det var ikke vanlig å vise hvordan deres hverdag var gjennom bilder. Det realistiske og naturalistiske i bildet kommer godt frem gjennom bruk av naturlige jordfarger, lys/skygge, normalperspektiv, modellering av personene og alle dybdefunksjonene i bildet. Werenskiold får frem mange klare detaljer, spesielt på menneskene. Dette gir maleriet et fotografisk uttrykk. Noe realistene ofte strebet etter. Egne assosiasjoner/tolkning Tittelen "En bondebegravelse" forteller oss tydelig hva motivet i bildet dreier seg om. Det er en bonde som begraves. I tillegg kan motivet være lett å oppfatte gjennom elementene i bildet: jordhaug, gravkors, lesing fra salmebok, "tomme" blikk og ansiktsutrykk, kroppsholdning. Landskapet og naturen i bildet minner også om et landlig sted, med feks. skog, fjell, jorder og noe som mest sannsynlig er en gård i bakgrunnen. Landskapet vitner også om at dette er en begravelse som trolig foregår i Norge. Korsene er tegn på at dette er en kristen begravelse. At dette er bønder kommer til utrykk gjennom klærne de har på seg. At det ser ut til at de er skitne på skoene, kanskje også noen på klærne, vitner også om at dette er arbeidsfolk. Dama i bildet, spesielt klærne hennes, viser også tydelig at dette ikke dreier seg om borgerskapet, men et fattigere bondefolk. Plasseringen av dama gir uttrykk for at hun muligens kan være kona til bonden som begraves. Dette er også rimelig å tro ettersom hun er den eneste dama tilstede i begravelsen. Mannen som leser fra salmeboka er ikke en prest, men mest sannsynlig en som jobber i kirken. Dette er et tegn på at det ikke er noen storbonde som begraves. Bruk av lys og skygge, samt farger i bildet, gjør at dette kan oppfattes som en varm sommerdag hvor sola står på. Det grønne gresset med friske blomster, og mannen som står i skyggen bakerst og holder seg for panna er også et tegn på dette. De begrensede ansiktsutrykkene skaper en ro over bildet. At maleren har valgt å skape en rolig natur med udramatiske linjer understreker også roligheten i bildet. Samtidig skaper motivet i seg selv en sørgmodig alvorlighet. Menneskenes fraværende reaksjoner i en begravelse kan muligens oppfattes som noe underlig? DEL B: FAGDIDAKTIKK OPPGAVE 2 I denne oppgaven vil jeg se påstanden "å tegne er å se" i sammenheng med persepsjonsprosessen. Tegnepedagogen Betty Edwards har kommet med påstanden "å tegne er å se". Denne påstanden kan ses i sammenheng med persepsjonsprosessen på i hovedsak to måter. Før det første handler å tegne om å kunne utnytte seg av gestaltfaktorene. For det andre handler å se om å kunne se bort fra optiske illusjoner og konstanslovene. Videre vil jeg derfor gjøre rede for persepsjonsprosessen og diskutere disse organisasjonstendensene. Persepsjon er nært knyttet til våre sanseopplevelser. I denne oppgaven tar jeg for meg den visuelle delen, det å se. Persepsjon handler om å kunne oppfatte synsinntrykkene og kunne gi disse mening. Før trodde man at persepsjon handlet om at alle som kunne se normalt, ville se den samme tingen på lik måte. Det handlet kun om synsinntrykket. I dag vet vi at det handler om noe mer, det handler også om at kunnskaper, erfaringer og forestillinger spiller inn i persepsjonsprosessen med å gi tingen man ser betydning og mening. I persepsjonsprosessen benyttes hjernen til å oppfatte synsinntrykkene og gi dem mening. Persepsjonsprosessen har følgende rekkefølge: Stimuli --> Netthinnebilde --> persepsjon. Blikket flytter seg rundt, og netthinnebilde tar opp elementer av det man ser. Videre mottar hjernen disse bildene, og prøver å samle og organisere elementene til en helhet, og gi de en mening. For at hjernen skal kunne organisere delelementer til en helhet finnes det noen organiserinstendenser som hjelper og gjør persepsjonsprosessen lettere.

4 Den første organisasjonstendensen er knyttet til figur/bakgrunn. Her kan vi oppfatte noe som forgrunn lenger frem i bildet, og noe som bakgrunn lenger bak i bildet. Den andre organisasjonstendensen er knyttet til gestaltfaktorene. Her er målet at en ting skal oppfattes som en helhet. Dersom noe oppfattes som gelstalt, betyr det at tingen har god helhet og er behagelig. Det finnes tilsammen fem gestaltfaktorer. Disse er nødvendig å vite om og benytte i tegneutviklingen. 1. Nærhetsfaktoren - handler om at delelementer som ligger i nær avstand til hverandre er enklere å oppfatte som en helhet fremfor elementer som er plassert langt fra hverandre. 2. Likhetsfaktoren - handler om at delelementer som er like i form, størrelse, farge og flatestruktur lettere oppfattes som en helhet. 3. Sluttethet - handler om at former som er samlet av linjer, konturer eller farger er lettere å oppfatte som en helhet enn de formene hvor linjene ikke slutter seg rundt. 4. Den gode kurve - handler om at synet vårt lettere følger retningen og strukturen på en regelmessig og konsekvent linje. Det kan være både organiske og rette linjer, men disse bør forekomme hver for seg for at de skal være enklest å oppfatte. 5. Pregnansfaktoren - handler om at en form blir klar og tydelig for oss. Formen er treffende og svanger. Persepsjonen bidrar til at vi oppfatter noe tydeligere enn det kanskje er. Denne faktoren knytter seg til flere ting. Det handler om orden, hvor delelementene er ordnet til en helhet. Det handler om enhetlighet hvor formene er i slekt, eller like hverandre. Det handler om symmentri, som skaper en likevekt. Det handler om balanse, hvor tyngden er en balansert likevekt. Og det handler om regelmessighet, hvor det er gjentakelse av form eller farge. I en tegneprosess er disse gestaltfaktorene derfor nødvendig å utnytte for å kunne oppleve en ting/kunst som gestalt, helhetlig. En lett persipierbar ting kan både være behagelig og kjedelig. Er derimot tingen vanskelig persipierbar kan den være uinterressant og utfordrende. Lett persipierbar handler ikke nødvendigvis om en vellykket estetisk opplevelse, derfor er det viktig å finne en balansegang mellom det som både kan være behagelig og utfordrende. En tredje organiseringstendens i persepsjonsprosessen er optiske illusjoner. Disse er synsbedrag som hele tiden forekommer i hverdagen, og som lurer oss. De skal være med på å gjøre persepsjonen lettere. Videre vil jeg gi noen eksempler. En optisk illusjon kan knytte seg til fargekontraster. Vi oppfatter blå farger som kalde og fjerne, mens vi opplever røde og gule farger som varme og nære. I virkeligheten er de i lik avstand fra flaten. En annen opptisk illusjon er sentralperspektivet vi bruker når vi tegner. I virkeligheten er det bare en todimensjonal flate, men vi opplever det som et rom. Også bilder hvor prikker utgjør en romlig form er en optisk illusjon. I tillegg kan fargeblandinger være optiske illusjoner, hvor farger som står nære hverandre, feks. gul og blå oppleves som grønn. Linjer og linjedynamikk, hvor linjene gir betrakteren følelse av bevegelse er også en optisk illusjon. Linjene står i virkeligheten stille. I tegneutvikling er det svært viktig å se bort fra optiske illusjoner, spesielt når vi skal drive med perspektivtegning. Dersom man ikke klarer å se bort fra optiske illusjoner vil det i mange tilfeller være umumlig å kunne tegne tingen slik den er og det man egentlig ser, og man vil da tegne den slik man tror man ser den. En fjerde organiseringstendens er konstanslovene. Alle mennesker med normalt syn opplever slike konstanter. Det dreier seg om at objekter kan oppfattes som like selv om det er variasjon i størrelse, form og farge. 1. Størrelsekonstans - handler om at et objekt, til tross for at det har ulik størrelse kan oppfattes som lik størrelse. Et eksempel er dersom et likt objekt plasseres i forgrunnen og i bakgrunnen i et bilde. Selv om størrelsen er forskjellig, vil vi oppleve den som lik 2. Formkonstans - handler om at et objekts form kan oppleves som lik selv om formen varierer på papiret. Et eksempel er mønstrer av sirkeler, som etterhvert går over til elipseform. Elipseformen vil trolig likevel oppfattes som en sirkel. 3. Fargekonstans - handler om at øynene våre oppfatter farger som like, til tross for at avstanden på gjenstanden og belysning i utgangspunktet gjør at fargen varierer. Konstanslovene gjør at det ikke er samsvar mellom netthinnebildet og persepsjonen, altså verden og hjernen. Når man tegner er det viktig å ignorere konstanslovene, slik at det blir samsvar mellom disse delene. På den måten kan tegningen bli "rett". I tillegg til disse organiseringstendendsene finnes det også andre faktorer som virker inn på

5 persepsjonsprosessen. For det første kan både erfaringer og kunnskap påvirke persepsjonen. Mer erfaring og kunnskap fører til at man har et mer nyansert blikk, at man lettere kan oppfatte helheten og gi mening til flere ting. For det andre kan innstilthet og oppmerksomhet spille inn. Hvilke interesser og følelser vi har kan påvirke hva vi legger merke til. Vi vil, naturlig nok, legge lettere merke til ting vi interesserer oss for. I dette tilfellet handler det i tegning om å fokusere på å være innstilt til tingen man skal se, både på det indre og ytre plan, slik at man får med seg de formene man skal. En tredje faktor er de kulturelle. Dette handler om hvordan man har lært å se på ting gjennom kulturer. Det finnes tradisjonelle og kulturbetingende måter å oppfatte ting på. En siste faktor er konteksten. Hvordan man oppfatter en ting vil avhenge av hvilken kontekst og hvor tingen befinner seg. Det vil være annerledes å skulle peresptere en ting på et naturmuseum (insektsbein), hos psykologen (emosjonelt bilde) og på en kunstutstilling (estetisk). Dersom jeg går tilbake til påstanden "å tegne er å se", så har jeg vist at det er det en klar sammenheng med hvordan dette kan ses i forhold til persepsjonsprosessen. For å kunne tegne på best mulig måte er det nødvendig å trene opp oppmerksomheten til å kunne se, oppfatte og å gi noe mening. Til dette er det også nødvendig å utvide kunnskaper, erfaringer og forestillinger, noe som kan skje gjennom å arbeide med feks. varierte uttrykksformer og andre arbeidsmåter og øvelser. Det er nødvendig å utnytte og være bevisst på gestaltfaktorene for å kunne tegne, og man må også ta hensyn til og overse optiske illusjoner og konstanslovene for å kunne se og oppfatte objekter på riktig måte.

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Eksamen i KH-133, Bilde/IKT GLU5-10

Eksamen i KH-133, Bilde/IKT GLU5-10 Eksamen i KH-133, Bilde/IKT GLU5-10 Del A: Kunst og formkultur Oppgave 1: I denne oppgaven vil jeg gi en kort beskrivelse maleriet og deretter gjøre rede for kunstneriske virkemidler. Jeg vil sette maleriet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-127 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-127 Flervalg Automatisk poengsum Levert KH-127 1 Bilde og IKT Kandidat-ID: 8212 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-127 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Del A- svaralternativ A1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Del

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Lysbruken i portrett de siste 1000 år

Lysbruken i portrett de siste 1000 år Lysbruken i portrett de siste 1000 år 500 1500: Tidlig middelalder, Høymiddelalder, Senmiddelalder. Ikonmaleri På denne tiden var som regel kunstneren anonym. Lyset kommer ovenfra og forfra, da vi ser

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer Interaksjon mellom farger, lys og materialer Etterutdanningskurs 2015. Lys, syn og farger - Kine Angelo Fakultet for arkitektur og billedkunst. Institutt for byggekunst, form og farge. Vi ser på grunn

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Semiotisk analyse av Facebook

Semiotisk analyse av Facebook av Facebook Jeg har i denne oppgaven valgt å gjøre en semiotisk analyse av det sosiale nettstedet Facebook som opprinnelig ble laget for universitetsstudenter og ansatte i USA. Facebook er et sosialt verktøy

Detaljer

Rom og form i 3D og 2D. fra det tredimensjonale rom til perspektivtegning

Rom og form i 3D og 2D. fra det tredimensjonale rom til perspektivtegning Rom og form i 3D og 2D fra det tredimensjonale rom til perspektivtegning Multilink Tre og tre arbeider sammen. Person 1 bygger en figur av maks seks multilinkklosser og forklarer for Person 2 hvordan figuren

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen

Detaljer

10 tips for bildebehandling. Jakob Thyness, Webgruppen AS

10 tips for bildebehandling. Jakob Thyness, Webgruppen AS 10 tips for bildebehandling Jakob Thyness, Webgruppen AS onsdag 24. november 2010 Bilder på web onsdag 24. november 2010 Bilder på web Bilder er viktige. Men teksten er viktigst. onsdag 24. november 2010

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-132 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-132 Flervalg Automatisk poengsum Levert KH-132 1 Bilde og IKT - Kunst og håndverk trinn 1-7 Kandidat-ID: 8305 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-132 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Del A- svaralternativ A1 Skriveoppgave

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til aktivitet Bruke Lage tegneserier fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2015/2016. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2015/2016. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2015/2016 FAGLÆRER: Evelyn Haugen og Ståle Tangset Kompetansemål Visuell kommunikasjon bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2016-1217 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Heidi Marie Fahre og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig

Detaljer

Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16

Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16 Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16 Uke Emne Kompetansemål Hva/ hvordan Det som trengs Vurdering 34-37 Fargelære «Visuell kommunik asjon» «skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger» -«bruke

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury RESULTATER vårkonkurransen 2011 Oslo Kamera Klubb Jury Elisabeth Aarnes NORDPhotography Eva Storm Hanssen Moment Studio Sara Johannessen Scanpix/VG Statistikk Antall deltakere: 34 Enkeltbilder Farge papir

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no «Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage «Evigheten» Om prosjektet. Jeg har blitt spurt om å delta i et kunstprosjekt med førskolebarn. Oppdraget vårt er å dekorere

Detaljer

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess. Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene

Detaljer

4 fargetemaer FOKUS PÅ.. Underwater world Klassisk miks Grønn retro Naturelementer

4 fargetemaer FOKUS PÅ.. Underwater world Klassisk miks Grønn retro Naturelementer Stockholm Furniture Fair TrendWatch 2015 En uke med design! Stockholm Furniture & Light Fair er verdens største møteplass for Skandinavisk møbel- og lysdesign, og ble i år gjennomført 3.-7. februar. Besøkende

Detaljer

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene)

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) DE GODE HJELPERNE Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015 Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) Firkanten barnehage Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: Uk

Detaljer

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland Oblig 06 Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS INNLEDNING I denne oppgaven skal jeg produsere to fotografier for en fiktiv reklamekampanje, der den skal fremme

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

collage 10 years anniversary

collage 10 years anniversary collage 10 years anniversary 1 2 «Den mest iøynefallende kontrasten mellom dagslys og kunstig lys er at naturen bare har én lyskilde, og at man aldri ser direkte inn i lyskilden. Vår oppfattelse av lys

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

PE311938. Inter IKEA Systems B.V. 2012. Levende minner MYRLILJA. En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag LANSERES 1. JUNI 2012

PE311938. Inter IKEA Systems B.V. 2012. Levende minner MYRLILJA. En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag LANSERES 1. JUNI 2012 PE311938 Levende minner MYRLILJA En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag Inter IKEA Systems B.V. 2012 LANSERES 1. JUNI 2012 PE311960 En tekstilkolleksjon...... så lenge lageret rekker 1 Uansett om du

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Kunst og håndverk Trinn:5 Lærebok: Kunst og håndverkstimen. Fra biblio tek plan. Fra IKT plan. Ant.

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Kunst og håndverk Trinn:5 Lærebok: Kunst og håndverkstimen. Fra biblio tek plan. Fra IKT plan. Ant. Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Kunst håndverk Trinn:5 Lærebok: Kunst håndverkstimen Ant. uker 4 uker Tema Kunst Komp.mål (direkte fra læreplanen) (Picasso, Leonardo Da Vinci, Frida Carlo) - skal kunne

Detaljer

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil.

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Dette er icare UB Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Vi i icare UB har stort fokus på det å bry seg om andre. Vi synes det å gi er mer givende enn å få.

Detaljer

Obj101 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Obj101 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER Obj101 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2013/14 6. og 7. klasse har dette året to kunst- og håndverkstimer i uka som de har sammen, i tillegg har 7. klasse

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Perspektivtegning på småskoletrinnet

Perspektivtegning på småskoletrinnet Bjørnar Alseth, Grete H. Lindegaard Perspektivtegning på småskoletrinnet Bjørnar Alseth er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved HiO, avdeling for lærerutdanning. Han har drevet med grunnog videreutdanning

Detaljer

Egenevaluering / kommentarer Kunstfoto. ferdigheter. Kunstfoto. Jeg kan forklare begrepet fargekontrast. Klassesamtale/ tavleundervisning (muntlig)

Egenevaluering / kommentarer Kunstfoto. ferdigheter. Kunstfoto. Jeg kan forklare begrepet fargekontrast. Klassesamtale/ tavleundervisning (muntlig) ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Lieberman og Asbjørn Tronstad. 3 klokketimer, d.v.s. 4 skoletimer(45 min) pr. uke. Planen er delt inn etter emne og ikke

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

DET ORIGINALE TRØNDERSØLVET TIL BUNADER FRA TRØNDELAG

DET ORIGINALE TRØNDERSØLVET TIL BUNADER FRA TRØNDELAG DET ORIGINALE TRØNDERSØLVET TIL BUNADER FRA TRØNDELAG 1 2 3 BUNADSSØLV NORGES NASJONALSMYKKER Fra eldre tider ligger det mye symbolikk i bunadssølvet. Draktsølvet var opprinnelig vanlige motesmykker, men

Detaljer

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 Obj120 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 35-38

Detaljer

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 Farge først så form I et nøtteskall er dét oppgaven Lisbet Hjort har stilt seg selv, det er rammen hun velger å arbeide innenfor. Stramme komposisjoner

Detaljer

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte

Detaljer

FARGER JOHANNES ITTEN

FARGER JOHANNES ITTEN FARGER JOHANNES ITTEN Johannes Itten (født 1888 i Zürich, død 1967) var en sveitsisk maler, designer og kunstpedagog. Han fikk stor betydning for flere yngre kunstnere gjennom sin undervisning, blant annet

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

12-17. Diadem/Brudekrone Bryllupskake & Sverigebånd Brudebukett

12-17. Diadem/Brudekrone Bryllupskake & Sverigebånd Brudebukett 12-17 SOFT COTTON BRUDEPARET DANIEL & VICTORIA Amigurumi Ca 100 g 8856, 100 g 8800 + 50 g/farge svart, grønt, rosa, grått, brunt, cerise, blått, gult LENGDE: Ca 24 cm HEKLENÅL: Nr 3 Diadem/Brudekrone Bryllupskake

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

Tre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia

Tre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia Tre- perioden uke 36-37 Skrevet av Christian, Julie og Mia Det at vi jobber og leker med trematerialer i barnehagen, er viktig for å gi rom for barna der de kan møte sine interesser. Dette fordi de skal

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Vedlegg. LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades Obligatorisk oppgave 02 One product Four decades 20-tallet Plakat og emballasje-etikett 50-tallet Plakat og emballasje-etikett 70-tallet Plakat og emballasje-etikett 80-tallet Plakat og emballasje-etikett

Detaljer

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper.

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper. Test av Canson (Moulin de Roy) Av Morten W. Gjul Jeg har de siste uke hatt gleden av å teste ut papir fra Canson. Det har vært interessant å prøve ut nytt papir. Både fordi det kan vise seg at det kan

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen og John K. Rausteins prosjekt, I samspill, bærer tittelen sin med en naturlighet i nettopp det musiske. I samspill kan oppleves som en serie, samtidig

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden.

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. 8 Vi tror på èn Gud, den allmektige Far Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1

Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1 Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1 Periode Tema Mål i LK06 1.-4. økt Nupen prosjekt Glassmaleri på transparent lys og skygge og bruke

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Portrettets funksjoner

Portrettets funksjoner Likheter og forskjeller i to tidsepoker Rune Simensen, 04hbmeda Fotografihistorie Høgskolen i Gjøvik, høsten 2004 Innledning Jeg skal her forsøke å beskrive, analysere og drøfte likheter og forskjeller

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer