Preikestolen nasjonalpark 2011

Transkript

1 NR. 2+3/ ÅRGANG Utgitt av Naturvernforbundet i Rogaland Miljøkrisen over? Det virker slik, nå når finanskrisen er over oss. Det ikkefungerende bankvesenet har gjort ting oss vanlige ville blitt straffet for. I stedet for straff får de redningspakker pålydende milliarder av kroner. De 3 milliardene som for noen måneder siden ble tildelt redningen av regnskoger blekner i lys av dette. En skjønner med ett hva samfunnet regner som viktig. Målet om å redusere vårt umoralske forbruk, kaste mindre, kjøre mindre, fly mindre og spare strøm kan synes som forduftet fra mediene og folks bevissthet. Vi har fått klar beskjed om å ikke handle mindre julegaver i år, for ellers risikerer vi at finanskrisen bare blir enda verre. I Dalane beklaget renovasjonsfirmaet seg i vår over at folk kaster for lite, og at avfallsdeponiet står i en økonomisk knipe. Postansatte har vært ute med at de er redde for arbeidsplassene sine fordi for mange dalbuer har takket nei til reklame i posten. Det bygges stadig flere og større veier, flyplasser utvides, og pågangen om videre kraftutbygging er større enn noen sinne. Er det virkelig noen som tror vi kan få mindre av å hele tiden gjøre mer? Vi må nå våkne opp for alvor, og slutte å sette opp vekstmodeller for alt vi gjør. Vi bør virkelig tenke over det Einstein hevdet. Mennesket vil aldri klare å løse miljøkrisen dersom de ikke endrer sin tankemåte. Det er på tide å revidere vårt verdisyn, og det er på tide å tørre bestemme hva vi skal slutte med. Kanskje uadressert reklame er noe av det første som kan kuttes - på vegen mot en bærekraftig framtid.! Nr. Preikestolen nasjonalpark / årgang ET RIKTIG GODT NYTT ÅR TIL ALLE VÅRE LESERE! Utgitt av Norges Naturvernforbund Foto og design: Odd Inge Worsøe.

2 2 NUMMER 2 & ÅRGANG Redaksjonen ble avsluttet 14. des Viderebruk av stoff er tillatt ved kildehenvisning Redaksjon: Erik Thoring (ansv.), Per Anda (design og montasje) Utgiver: Naturvernforbundet i Rogaland Opplag: 1200 Trykk: Allservice AS Kontoret er vanligvis åpent mandag og tirsdag 9-16 Besøksadresse: Sandvigå 24, 5.etg. Postadresse: Pb. 441, 4002 Stavanger Telefon/faks: / E-post: rogaland@naturvern.no Hjemmeside: Bankgiro: Daglig leder: Erik Thoring mob/tlf: / Styreleder: Eirin Hivand Haneberg tlf: Lokallag: Strand: Egil Tjensvold tlf Dalane: Eirin Hivand Haneberg tlf: Suldal: Jarle Lunde tlf Nord-Jæren: Erik Thoring tlf: Førsteårstilbud medlemskap: Familiemedlem: 200,- (420,-) Hovedmedlem: 200;- (350,-) Student/pensjonist: 100,- (175,-) Pris i parantes gjelder for følgende år. Medlemskap tegnes på vår hjemmeside eller e-post: rogaland@naturvern.no Fylkesleder: Erlend Tellnes tlf Postadresse: Postboks 441, 4002 Stavanger Kontor i Stavanger: Sandvigå 24, 3 etg. Internett: ORGANISASJON Nettverk bestående av 13 naturvern,- fritid- og friluftsorganisasjoner samt fire interkommunale friluftsråd. Eirin leder fylkeslaget Eirin er ny styreleder i fylkeslaget. Vår nye fylkesleder heter Eirin Haneberg og kommer fra Hauge i Dalane i Sokndal kommune. Eirin ble valgt på forbundets årsmøte i Stavanger 31.mars. Eirin er utdannet ved Høgskolen i Bø i Telemark, og gikk på den 3-årige natur- og miljøvernlinjen. Hun er ansatt ved Mattilsynet i Egersund, og jobber hovedsaklig som næringsmiddelinspektør. I Naturvernforbundet har Eirin lang fartstid. Hun kom med i styret i 2003 og har siden 2005 vært medlem av Naturvernforbundets landsstyre. Interessefeltet er vidt, men Eirin har et særlig engasjementet for klassisk natur- og artsvern. Eirin var en av ildsjelene som slåss mot etablering av et deponi for lavradioaktivt avfall i Sokndal. Deponiet ble skrinlagt. Populær utstilling Utstillingen Høg himmel ope landskap er sett av mer enn mennesker! Det er i hvertfall nesten sant. Utstillingen om kystens kultur- og naturlandskap ble laget til Gladmat-festivalen i Stavanger i Der var det som kjent besøkende. I år har utstillingen blitt vist flere steder. Først under Naturdagene ved Stavanger friluftssenter 26 og 27.april. Deretter på en miljøgudstjeneste i Mølleparken på Tau. Så reiste utstillingen Storhaug der den ble vist i Varden kirke under Vardendagene 27.september og under en miljøgudstjeneste i St. Johannes kirke 19.oktober. Kronen på verket var VM i saueklypping på Vikeså 2-5 oktober. Her hang utstillingen på en meget iøynefallende plass i Gastronomihallen. Mer enn personer besøkte VM-arrangementet. To Rygjavern i ett Rygjavern skal etter planen komme ut med tre utgivelser i året. Dessverre klarer vi ikke det i år. I stedet blir nr 2 og nr 3 slått sammen. Sidetallet er utvidet og vi håper dere blir fornøyd med mye og variert lesestoff. Vi ønsker alle våre medlemmer og lesere en riktig god jul. Utstilling på veggen i Varden kirke. I 2006 inviterte vi dere i et spleiselag for å finansiere innkjøpet av Marøyferjå en tidligere livbåt fra Tauferja Solbakk. Det ble en strålende suksess. Vi la ut 150 andeler i vårt eget rederi og nå er vi utsolgt. Over 80 privatpersoner, skoler, foreninger og lag har både kjøpt båten og i tillegg finansiert drift, vedlikehold og utbedringer. Siden Marøyferjå kom i drift i 2006 har vi fraktet over 1000 skoleunger, barnehagebarn, dugnadsfolk, politikere, turgåere, innvandrere og badegjester til Store Marøy i Gandsfjorden. RYGJAVERN Med seg i styret har Eirin fått følgende: - Erlend Randeberg, Stavanger - Ketil Waagbø, Stavanger - Siri Ødegaard, Stavanger (ny) - Reidun Ravndal, Sandnes - Bjarte Hetland, Stavanger Varamedlemmer: - Jørund Ubøe Soma, Sola - Elin Rydningen, Rennesøy (ny) - Imke Schöberle, Stavanger (ny) - Ellen Jepson, Stavanger (ny) - Randi Olden, Stavanger (ny) Nå kan du bli eier i Marøyferjå Men framfor alt har Marøyferjå vært til stor nytte for dugnadsgjengen som bruker vinteren til krattrydding og tilsyn av villsauene. Dugnadsprosjektet skal fortsette og nå ønsker vi å bytte ut motoren med en som har litt større motorkraft. Derfor inviterer vi til en ny runde med andelstegning. Vi har trykt opp 150 nye andeler, og håper du vil støtte vårt arbeid ved å bruke giroblanketten som ligger inne i denne utgaven av Rygjavern. Vi ønsker deg velkommen med på spleiselaget for Marøyferjå! Sekretariat: Stavanger Turistforening Koordinator: Anne Katrine Lycke Tlf: E-post akl@stavanger-turistforening.no Hjemmeside: les grønne nyheter fra rogaland

3 RYGJAVERN ORGANISASJON Innvandrere ble kjent med Marøy Redskapsbu i Breivik 3 I ei lita bu i Breivik båthavn er nå alt utstyr til Marøyprosjektet samlet. Bua som ikke måler mer enn to ganger to meter, ble utbedret og pusset opp i sommer. Her får vi plass til telt, redningsvester, sager, sakser og alt annet materiell som blir brukt av dugnadsmannskapene. Et stort framskritt som sparer oss for mye tid til å sanke sammen og frakte utstyr fra to tidligere lagre. Marøybua står bare 20 meter fra Marøyferjå. Helge Fossmark legger takshingel på Marøybua Kobbunger sankes i fjæra. 54 innvandrere besøkte Marøy i sommer i regi av Naturvernforbundet. Statlige integreringsmidler og støtte fra Stavanger kommune gjorde det mulig for forbundet å tilby gratisturer til øya i Gandsfjorden. Hvem som helst kunne bli med, men vi markedsførte turtilbudet spesielt mot grupper God tursesong i 2008 Fra Riskafjordturen til Fogn. Naturvernforbundets turtilbud i 2008 var populære. I alt 125 personer deltok på forbundets fire turer. Sesongen startet med Riskafjord-tur til Fogn søndag 25.mai. I nydelig vårvær stilte 60 deltakere, noen med sykkel. Som i fjor ble som i liten grad kjenner de norske friluftslivtradisjonene. På øya var det omvisning i kulturlandskapet, fisking, sanking i fjæra, grilling og andre sommerlige aktiviteter. Turene gikk med Marøyferjå fra Breivik båthavn på Storhaug siste uka i juni og andre uka i august. turfolket på en utmerket måte guidet av Malvin og Anders Sandanger. Måkesafarien i Stavanger havn ble avviklet for tredje gang på rad tirsdag kveld 10 juni. Sterk vind og regn la en demper på oppmøtet, men 25 deltakere var bra. I alt 192 deltakere ga et snitt på 14 personer per dag. Det er vi fornøyd med tatt i betraktning flere dager med dårlig vær. Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært positive og vi vil gjerne gjenta tilbudet til neste sommer. Riskafjord gikk den vanlige ruta til småøyene i Byfjorden og satte deretter kursen til Rausteinskjera utenfor Tunsøy. Utenfor Uskekalven fikk vi sett tre par krykkje. Stavanger friluftssenter var medarrangør. Dårlig vær var det også onsdag 27.august da vi, Stavanger friluftssenter og Ryfylke friluftsråd inviterte til villsausafari. Men 10 personer trosset været og fikk en fin opplevelse på Marøy. Høydepunktet var bonde Kjell Helland og border collien Theas inndriving og samling av 47 villsauer. Imponerende! Årets siste tur gikk til Rennesøy med Riskafjord. Søndag 31.august gikk 30 deltakere over lyngheia fra Sørbø til Vikevåg med Knut Henrik Dagestad som turleder og kunnskapsrik guide. Turen ble arrangert i samarbeid med Statens Naturoppsyn. Miljøvernprisen til Ole Jakob Vorraa Naturfotografen, læreren og entusiasten Ole Jakob Vorraa har fått Rogaland fylkeskommunes miljøvernpris for En svært fortjent tildeling til en av fylkets beste formidlere av naturkunnskap og naturopplevelse. Vorraa har også i en årrekke kjempet for å bevare det unike kystheilandskapet i nord-fylket med sin særegne flora og fauna. Han har vært særlig opptatt av hubroens ve og vel. Bestanden har slitt med miljøgifter, kollisjon med linjemaster, mangel på byttedyr og gjengroing av hekkeplasser. Ole Jakob er bosatt i Kopervik og kjenner Karmøys lyngheier bedre enn noen annen. Omfattende kunnskaper og fantastiske naturbilder har resultert i flere bøker og filmer. Hans formidlingsevner er langt over gjennomsnittet. Den som har hørt Ole Jacobs foredrag går ikke upåvirket deri fra. Det var Naturvernforbundet i Rogaland som foreslo Ole Jakob Vorraa som kandidat til miljøvernprisen.

4 4 VANNKRAFT OG VINDKRAFT RYGJAVERN Suldal: Får ikke tørrlegge elv Kraftverkseieren i Helganesåno i Suldal søkte om å få fritak for kravet om minstevannføring i elva. Naturvernforbundet protesterte og viste til at tiltaket ville få store negative konsekvenser for dyreliv og landskapsopplevelse. Nå har NVE gitt forbundet fullt medhold og Helganesåno er dermed sikret et minimum med vannføring. Strand: Arrogant av Lyse Jørpeland Kraft der Lyse er majoritetseier, har kastet sine øyne på nye vassdrag i Jørpelandsheia. Det skjer bare kort tid etter at selskapet fikk konsesjon for opprustning og utvidelse av kraftproduksjonen i Jørpelandselva. Selskapet søker nå tilleggskonsesjon for å ta inn Solheimsåna og Kaldalstjørn til Jøssang kraftverk. Inngrepene vil få store negative konsekvenser i svært verdifulle og sentrumsnære områder for friluftsliv og naturvern. Vannføringen fra Kaldalstjørn vil bli halvert og øvre del helt tørrlagt. I Solheimsåno som renner ved innfallsporten til Preikestolsområdet, blir vannføringen halvert. Fosser og stryk i elva blir temmet. Organisasjonene i Jørpelandselva Venner har protestert mot utbyggingsplanene og uttrykker stor skuffelse over løftebruddet fra utbygger. Representantene fra Jørpeland Kraft uttalte nemlig at konsesjonssøknaden for Jørpelandsutbyggingen var endelig. Det løftet var altså ingen ting verdt. Dessverre har politikerne i Strand kommune nok en gang valgt å ofre natur for kroner og øre. Sauda: Svandalsfossen berget? Inst i Saudafjorden er det fire fossefall som alle er viktige landskapselement. Sagfossen og Maldalsfossen er begge under utbygging i samband med Saudautbygginga, og vil få sterkt redusert vassføring. Om ein i tillegg vel å bygge ut Svandalsfossen vil berre Brudesløret fortsatt ha dei naturlege kvalitetar i framtida. Dette er den fossen med klart minst vassføring og er også annleis økologisk. Heile området langs Saudafjorden frå Svandalsfossen til og med Brudesløret er i fylkeskommunen si kartlegging Vakre landskap i Rogaland klassifisert som eit område med høg landskapsverdi/ fylkesinteresse. Søknaden gjeld eit enkelt vassdrag. Naturvernforbundet meiner likevel at ein ikkje kan handsama utbygginga som eit enkeltinngrep. Dei negative konsekvensane for naturog opplevingsverdiane vert forsterka av at dei nærliggande fossane (Sagåna og Maldalselva) er vedtatt utbygd. Ei utbygging av Svandalsfossen vil etter vår meining få negative Sokndal: Bedre om Frøytlog kraftverk effektar då fossen vil framstå som mindre iøynefallande og mindre dramatisk. Dynamikken gjennom fossens skiftande karakter vil miste mykje av sin kraft. Minstevassføring vil i liten grad kunne bøte på dette. Det er Haugaland Kraft som har søkt om løyve til å bygge eit kraftverk med ein årsproduksjon på ca.12 GWh. Sauda kommune, fylkesmannen og fylkeskommunen har frarådd utbyggingen. Ingen vindturbiner i verneområde Det er ikke aktuelt å tillate fire vindturbiner i skjærgården utenfor Risavika i Sola, fastslår Fylkesmannen i Rogaland. Turbinene ligger i Jærstrendene landskapsvernområde og berører et fuglefredningsområde. Byggeplanene er dessuten i strid med fylkesdelplan for vindkraft slik den er vedtatt av fylkestinget. Frøytlog i Sokndal kommune. Dalane Kraft AS har søkt om å bygge Frøytlog kraftverk i Orrestadvassdraget i Sokndal kommune. Kraftverket skal utnytte fallet mellom Botnavatnet og Frøytlog. Vannføringen på denne strekningen blir sterkt redusert. Kraftverket vil produsere 15 GWh. Frøytlog utgjør en grein av Sokndalsvassdraget og har stor verdi for laksebestanden. Søknaden inneholder mangler og feil som er påtalt av Naturvernforbundet, Norges Jeger-og fiskerforbundet og Fylkesmannen. Etter pålegg fra NVE har Dalane Kraft kommet med tilleggsundersøkelser som skal være grunnlag for ny høring av søknaden. Naturvernforbundet har gjentatte ganger registrert at kraftverk blir bygd med stor kapasitet og slukeevne med den hensikt å søke om tilleggsoverføringer. Vi nærer en viss frykt for at dette kan skje i forbindelse med Frøytlog kraftverk. Ronavatn like øst for Frøytlog ligger i så måte lagelig til for hogg. Ronavatn er et svært naturskjønt område med stor verdi for friluftsliv. Speiderne har et eget anlegg her og en eventuell oppdemming av vatnet vil få store negative konsekvenser. Dalane Kraft AS må avklare om det er lagt til rette for eventuell framtidig overføring av Ronavatn.

5 RYGJAVERN VANNKRAFT OG VINDKRAFT 5 Alle klager avvist på Høg-Jæren Animasjon som viser Høg-Jæren energipark sett fra Buevegen, her med 3MW Vestas vindmøller med 100m navhøyde. (Illustrasjon: Jæren Energi ønsker å øke antallet vindturbiner i Høg-Jæren vindpark ( Time og Hå) fra 27 til 32, og søkte NVE om endring av konsesjonen. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Rogaland mente søknaden var mangelfull og utilstrekkelig og at utredningsplikten ikke var oppfylt. Naturvernforbundet slutter seg til dette synet. Ikke uventet avviste NVE protestene. Norsk Ornitologisk Forening påklaget NVE s vedtak til Oljeog energidepartementet med den begrunnelse at konsesjonsendringene er så vesentlige at de må utøse krav om ny konsekvensutredning. OED har avvist klagen og det er nå fritt fram for å bygge ned et vakkert stykke høghei på Jæren. Småkraftutbygging ute av kontroll Norge har forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen Dagens ukontrollerte utbygging av mindre vassdrag er ikke forenlig med dette målet, mener Naturvernforbundet i Rogaland. Det er ikke riktig at kraftverkene er entydig miljøvennlig fordi det ikke medfører klimagassutslipp. Småkraft er en direkte trussel mot én spesifikk naturtype og artsmangfoldet knyttet til denne. Småkraftverkene utløser ofte vegbygging som bidrar ytterligere til nedbygging. Naturvernforbundet er ikke motstander av alle småkraftutbygginger, men det ekstremt store antallet prosjekter i Rogaland utgjør en alvorlig trussel mot viktige naturverdier og biologisk mangfold. Forbundet er sterkt kritisk til dagens saksbehandling der enkeltsøknader ikke ses i en helhetlig sammenheng og der summen av inngrepene kan være dramatiske. Rogaland starter arbeidet med en fylkesdelplan for småkraftverk tidlig i Det vil gå minst ett år før planen er ferdig politisk behandlet. Fram til det skjer må det innføres et moratorium for nye småkraftkonsesjoner i fylket. Dette for å unngå at verneverdige vassdrag og naturverdier bygges ned mens planen utarbeides. Suldal: Ikkje bygg ut Juvsåno Skaravatnet og Juvsåno søraust for Nesflaten i Suldal kommune er del av eit større heiaområde mellom Saudafjorden, Hylsfjorden og Brattlandsdalen samstundes som det utgjer vestre del av eit stort landskapsrom med Suldalsvatnet som basis. Skara- og Hamrabøvassdraget kan i vassdragssamanheng sjåast på som ei urørd øy i eit kraftrike, omgitt som det er av Saudautbygginga, Røldal-Suldal kraft og Ulla-Førre reguleringa. Haugaland Kraft søkjer primært om å regulere Skaravatnet med tre meter og utnytte fallet til Suldalsvatnet. Det er planer om å bygge veg fram til inntaksdammen ved Skaravatnet. Kraftutbygging vil redusere inngrepsfri natur (INONsone 2), med ca. 6 kvadratkilometer. Utbygginga vil ha store negative verknader for friluftsliv, oppleving og biologisk mangfald og Naturvernforbundet meiner søknaden må avvisast.

6 6 VANNKRAFT OG VINDKRAFT RYGJAVERN Tvilsom føre var praksis Før konsesjonsbehandlingen av vindkraftsøknader er avgjort av NVE, går en rekke kommuner i gang med å regulere de omsøkte områdene til vindturbiner. Naturvernforbundet mener dette er en mildt sagt underlig praksis og har bedt flere kommuner om å avvise reguleringsplanbehandling inntil det blir klart om prosjektene får konsesjon eller ei. Det gjelder blant annet Bjerkreim kommune som har fremmet forslag for vindparkene Eikeland/Steinsland, Moi/ Laksessvela og Stigafjellet. Disse områdene ligger helt eller delvis i vindkraftplanens nei-områder som er vedtatt av et enstemmig fylkesting. Time kommune har tilsvarende laget reguleringsplan for vindturbiner på Brusali-Karten. Dette er også et nei-område der det den seinere tid er dokumentert et betydelig rovfugltrekk. Ja til Svåheia vindkraftanlegg Naturvernforbundet er positiv til søknaden fra Dalane Vind AS om å bygge vindkraftanlegg på Svåheia vi Eigersund. Det aktuelle området ligger innenfor ja-områdene i fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland. Forbundet vender tommelen ned for Norsk Vind Energi sin søknad for Egersund vindpark. Mesteparten av arealet ligger innenfor vindkraftplanens nei-område. Det samme synet har forbundet til meldingene om planoppstart for Oksafjellet Bondehat: Men å vera medlem av Naturvernforbundet slik det fungerer kunne ikkje falle meg inn. Kanskje dei burde skifte namn til Bondehatarforbundet, eller Mot Alt?? Oddvar Årthun bladet Ryfylke 7.nov 2008 Annonsere i Rygjavern? rogaland/rygjavern Gjesdal: Legg ned Ålgård kraftverk Strømsåna i Gjesdal kommune. Figgjovassdraget har status som nasjonalt laksevassdrag og er varig vernet mot kraftutbygging. Skal vassdragets vernestatus har noen verdi må Ålgård kraftverk legges ned og magasinene tilbakeføres til naturlig situasjon før reguleringen. Kraftproduksjonen i Ålgård kraftverk er ubetydelig og Forsand: Fossmarkåna som har utløp i Lysefjorden, vis a vis Preikestolen, må ikke utbygges mer, mener Naturvernforbundet. Den vakre elva som kan ses fra Preikestolen har allerede fått sin første kraftutbygging. Øvre del av elva er nylig regulert og nå vil grunneiere ta et nytt jafs av fallet fra den nye kraftstasjonen og til flatene ved Myrane. Med en minstevannføring på bare 7 prosent vil flotte stryk gjenom et vakkert kulturlandskap bli borte. Det rimer dårlig med turistsatsingen i Lysefjorden om de frie elvene blir regulert, mener forbundet. Fylkesmannen i Rogaland mener NVE bør avslå utbyggingssøknaden. representerer et unødig inngrep i dette viktige vassdraget som langt overstiger de positive fordelene av den ubetydelige kraftproduksjonen, mener Norges Jegerog fiskeforening, Rogaland og Naturvernforbundet i Rogaland. Tilsvarende mener organisasjonene at Gjesdal kommunens Nok kraftutbygging i Fossmark Fossmarkånå med Preikestolen i bakgrunnen. søknad om kraftuttbygging i Straumsåna, en sideelv til Figgjovassdraget, må avslås. Elva har stor betydning for produksjon av laksesmolt, og er i tillegg et naturskjønt område med store verdier for friluftsliv og naturopplevelse.

7 RYGJAVERN NATURVERN I STAVANGER 7 Turveier truer fuglelivet Boganesholmene i forgrunnen, Gauselholmen bak. Stavanger kommune vil bygge badeplass og turvei på Boganeset, turvei langs Gauselvågen og bru til Gauselholmen. Naturvernforbundet mener flere av prosjektene vil true fuglelivet i ett av byens siste gruntvannsområder. Etter at Jåttåvågen og Hinnavågen for lengst er historie, har Gauselvågen fått økt verdi både som hekkeplass og som overvintringsområde. På de minste Boganesholmene hekket det i år par rødnebbterne, 3-4 par makrellterne, 10 par hettemåke og par fiskemåke. Makrellterne har status som sårbar på den nasjonale rødlista mens hettemåke har status som Ikke bruk tvang på Lierdal gård Lierdal på Tasta inngår i et landskapsrom som på mange måter er unikt i Stavanger. Få steder, om noen, er det mulig å oppleve et gammelt jordbrukslandskap slik det så ut på tallet. Mekanisering og modernisering av jordbruket nådde aldri til denne delen av Tasta og derfor er de fleste gamle kultursporene intakt, i form av bygninger, steingarder, drifteveier og grasenger. Det er også svært få boliger i området. Dermed framstår Lierdal og arealene sørover i retning Byhaugen som det best bevarte gamle kulturlandskapet i Stavanger. Henning Stokke kjøpte den ca 50 dekar store gården på Lierdal i Han har siden brukt betydelige midler og egeninnsats på å istandsette gården og kulturlandskapet, forøvrig helt i samsvar med kommunens uttalte ønsker for området. Som takk for innsatsen vil et politisk flertall i Stavanger (Ap,H og Kr.f ) ekspropiere gården og tilby Henning en husmannskontrakt for videre skjøtsel. Naturvernforbundet mener kommunen og byens innbyggere er best tjent med at Henning Stokke får fortsette sitt verdifulle arbeid på Lierdal. Kommunen kan sikre sine Fra Lierdal på Tasta. nær truet. Ca. 70 meter fra hekkeholmene har kommunen foreslått turvei og badeplass. Det vil være katastrofalt for hekkebestanden og Naturvernforbundet har gått sterkt mot forslaget. Også turvei langs Boganeset til Boganesbukta vil ha sterkt negativ virkning på fuglelivet, særlig for fugl som beiter her i vinterhalvåret. Turvei fra Boganesstraen til Frøystad gård vil ha langt mindre negativ effekt for fuglelivet og forbundet motsetter seg ikke byggeplanene her. Ideen om å bygge gangbru tiil Gauselholmen er ikke god. Helårlig ferdsel til den lave og åpne holmen vil skremme fugl og redusere områdets verdi som beiteområde. Fylkesmannen har fremmet innsigelse mot gangbrua. Naturvernforbundet mener kommunen bør vurdere om en kabelferje til Gauselholmen kan være aktuelt forutsatt at denne bare er i bruk i sommermånedene. interesser fullt ut ved å regulere hele området som spesialområde Naturvern-kulturvern. Fremskrittspartiet har påklaget eksproriasjonsvedtaket inn for bystyret. Klagen blir behandlet på bystyrets møte 9.februar. Taust om fyllinger i Stavanger Hva er det med Stavanger kommune og fyllinger? I mer enn to år har Naturvernforbundet kjempet en forgjeves kamp for å få fjernet to ulovlige fyllinger i Stavanger kommune. Den ene fyllingen på Tasta ble anlagt i regulert friområde våren Samme år ble det startet utfylling av et fuktig beiteområde ved Sørmarka, også dette i et friområde i kommuneplanen. På Tasta krevde kommunen fyllingen fjernet, men ombestemte seg da grunneieren kjørte bort noen få billass skrot og deretter planerte ut fyllingen. Kommunen hevder nå at fyllingen ikke lenger eksisterer. For mer enn ett år siden fastlo fylkesmannen at fyllingen i Sørmarka er ett større terrenginngrep og at tiltaket må behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunen har svart med total taushet. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende ettersom flere av byens mest sentrale politikere har uttalt til media at det skal ryddes opp i forholdene. Så hvorfor kommer ikke sakene på politikernes bord? Hvis politikerne ønsker å gjøre ulovlige fyllinger lovlige så må de i det minste gjøre lovlige vedtak om dette. Naturvernforbundet mener at kommunen gjør seg selv en bjørnetjeneste. Det kan nemlig bli vanskelig å kreve nye ulovlige fyllinger fjernet, så lenge kommunen har stilltiende godkjent ulovlige fyllinger på Tasta og i Sørmarka. Bedre sjøfuglvern i Stavanger Bystyret i Stavanger vedtok vinteren 2006 vern av seks hekkeplasser for sjøfugl. Men et godt vedtak gjør ingen lykke med mindre det blir fulgt opp. Fugleholmene må reguleres slik at det lovlig kan innføres ilandsstigningsforbud i hekkesesongen. Det er det viktigste tiltaket dersom man skal verne om fuglebestandene. Naturvernforbundet ber om at det fra og med 2009 kan innføres ilandstigningsforbud på de seks holmene i Stavangerskjærgården.

8 8 PREIKESTOLEN NASJONALPARK RYGJAVERN Vårt mål: Preikestolen Preikestolområdet har det meste: Dramatiske Fantajuvet ved Lysefjorden i sør (t.v.), kystfuruskog i Høllesliheia i vest (over til høyre) og fjellhei ved Sundmork i øst. Har Naturvernforbundets forslag om Preikestolen nasjonalpark sovnet hen? På ingen måte! Etter mediastormen la seg i vår, har vi jobbet ufortrødent videre. I september ble forslaget vårt offisielt oversendt til fylkesmannen i Rogaland. Fylkesmannen skal gi sin vurdering av forslaget til Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Det er DN som i samråd med Miljøverndepartementet avgjør om det skal igangsettes en verneprosess. Etter gjeldende naturvernlov er det ikke anledning til å etablere nasjonalpark på privat grunn. Preikestolområdet er nesten utelukkende eid av private grunneiere. Naturvernloven skal imidlertid erstattes av en ny naturmangfoldlov. Loven er omstridt og regjeringen har så langt (des. 08) ikke klart å samle seg om det endelige innholdet. Det siste vi har hørt er at loven blir klar til jul. Da vil det bli klart om den nye loven vil gi adgang til å etablere nasjonalpark på privat grunn. I Naturvernforbundet er vi ukuelige optimister. Vi satser på at DN gir grønt lys for å igangsette verneprosess for Preikestolområdet i første halvdel av Så regner vi med at prosessen med utarbeidelse av vernealternativer, forhandlinger og lokale høringer vil pågå ut 2010, og at et vernevedtak vil bli fattet i løpet av Dermed har et nytt slagord sett dagens lys: Preikestolen nasjonalpark 2011! Sagt om Preikestolen nasjonalpark Preikestolen og området rundt er i fyrste rekkje eit godt utvikla turistmål, og ikkje eit urørt naturområde som fortener nasjonalpark-status. På den andre sida kan det diskuterast kor langt kommersialiseringa av Preikestolen bør gå. Truleg må ei eller anna form for vern til for å sikra Preikestolen-området si framtid som naturperle. For det er ingen tvil om at denne turistattraksjonen er under sterkt press. Å ta vare på Preikestolen-området bør likevel la seg gjera utan å etablera ein nasjonalpark. Bortsett frå Eskeland, var det ingen som ville ha nokon nasjonalpark som strekte seg langt inn i Hjelmeland kommune. -Eg meiner at me ikkje berre må seia nei til planane om nasjonalpark. Me bør i tillegg understreka i uttalen at me også vil vera imot eventuelle planar om eit landskapsvernområde i dette området, føreslo Ingvild F. Egeland (Sp). Formannskapet støtta dette, med unntak av SV-representant Eskeland. Det må vera eit mål at dei vakraste naturherlegdommane i Norge framleis skal kunna opplevast fritt og i mest mogleg opphavleg form. Det forhindrar ikkje at dei kan utnyttast av turistnæringa, slik det alt i dag skjer med Preikestolen. Men kan norsk natur forbli ein fristad frå den grelle kommersialismen, trur me at det på lang sikt vil vera eit fortrinn, også for turistnæringa. I mellomtida rår me naturvernarane og lokalpolitikarane til å setja seg ned og snakka saman. Vern av Preikestolen bør ikkje få utvikla seg til ein kamp mellom by og land. Ny webside om Preikestolen nasjonalpark Tekst og bilder til dette oppslaget i Rygjavern er hentet fra rapporten Preikestolområdet En kartlegging av registrerte naturverdier. Rapporten ble laget av naturforvalter Oddvar Undheim på oppdrag fra Naturvernforbundet i Rogaland. Hele rapporten kan du laste ned på websiden Websiden er utviklet og hostes med støtte fra EnterNett as og i samarbeid med Naturvernforbundet. Leder i avisa Strandbuen 2 april 2008 Fra avisa Bygdaposten 20.mai Leder i Stavanger Aftenblad 2.april 2008

9 RYGJAVERN PREIKESTOLEN NASJONALPARK 9 nasjonalpark i 2011 Et område med store nasjonale verdier Utsagnet i tittelen kommer fra tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (AP). Han har sine ord i behold. Preikestolen og området rundt er et unikt område med en variert topografi. Karakteristisk for landskapet er at det er sterkt oppskåret med en rekke små og store vann. Variasjonen er stor fra Preikestolen sitt loddrette stup, via ulike skogtyper, til kystlynghei og snaufjell. Viktige lokaliteter som rikberg og myr med kalkkrevende arter er med på å komplettere den store variasjonen i området. Mange sjeldne planter og fugler er registrert, og flere av disse står oppført på den nasjonale rødlista. Området danner en korridor som forbinder fjell og hav. Dette gjenspeiler seg i flora og fauna. Mange alpine arter har sin vestligste utbredelse i dette området. Rogaland Fylkeskommune har i sin rapport «Vakre landskap i Rogaland» gitt Lysefjordområdet høyeste verdi. Størsteparten av det planlagte verneområdet ligger inne i Fylkeskommunen sin FINK-plan som område avsatt til friluftsliv. I sum har området stor nasjonal verdi på grunn av sin variasjon, både i topografi og vegetasjon. Det har stor reklameverdi for fylket og landet som helhet. Trusselbildet består i hovedsak av ønske om mer kraftutbygging, skogsbilveier og utvidelse av eksisterende hytteområder. Det er ønskelig med et varig vern av dette unike området for å unngå en bit-for-bit fragmentering, som Naturvernforbundet har foreslått nasjonalpark på ca. 225 km2 som omfatter kommunene Forsand, Strand og Hjelmeland. til slutt vil føre til at området med dets kvaliteter går tapt for alltid. Rødlistearter i Preikestol-området Sopp - Brun-kvitkjuke - Fjærsopp - Hornsopp - Hårseigsopp - Røykkøllesopp - Hornskinn - Skeletocutis lenis Moser og lav - Praktdraugmose - Kløftegrimemose - Gubbeskjegg - Hornstry - Kort trollskjegg - Kystkorallav - Kystskriftlav - Kystdogglav - Hodeskoddelav - Theleopsis rubella - Pachphiale carneola - Megasora pachycarpa Karplanter - Barlind - Sølvasal - Buntsivaks - Bergfaks - Brudespore - Brunskjene Fugler - Teist - Vandrefalk - Hubro - Storlom - Kongeørn - Hønsehauk - Fjellvåk - Dvergspett - Hvitryggspett - Gråspett - Steinskvett Hubro Dvergspett Brudespore Gubbeskjegg Røykkøllesopp Storlom

10 10 SAMFERDSEL NTP: Sats kollektivt i Rogaland! Bybane på Nord-Jæren må være den aller viktigste oppgaven i Nasjonal Transportplan for perioden , sier Naturvernforbundet i sin høringsuttalelse. NiR vil også ha dobbeltspor fra Ganddal til Eigersund, flere og lengre krysningsspor på Sørlandsbanen og utbedring av sporet gjennom Drangsdalen mellom Eigersund og Moi. Biltrafikken i Rogaland er rekordhøy og stadig økende. Veitrafikken står for 2/3 av norske utslipp fra transportsektoren, og andelen er økende. NiR mener det er på tide å foreta drastiske grep hvis veitrafikken skal kunne ta sin andel av kuttene i klimagassutslipp Mer vei mer bil Enkelte vegprosjekter kan ha en kortsiktig miljøgevinst, gjennom reduserte støy- og forurensningsproblemer i sentrums- og boligområder. Men samtidig tilrettelegges det for økt biltrafikk, slik at de langsiktige miljøproblemene knyttet til biltrafikken forsterkes. Ryfast og Rogfast De store planlagte tunnelprosjektene i fylket Rogfast og Ryfast vil tilrettelegge for økt biltrafikk, og dermed økte klimagassutslipp. Disse prosjektene vil derfor bidra til at det blir vanskeligere å nå nasjonale målsettinger om reduserte utslipp av klimagasser. Samfunnets investeringer i samferdsel må omprioriteres fra vegprosjekter til kollektivprosjekter og Naturvernforbundet mener følgende prosjekter må prioriteres i Nasjonal Transportplan : Forslagene - Bybane/kombibane på Nord- Jæren. Dette må være det viktigste prosjektet for Rogaland i planperioden! - Dobbeltspor videre fra Ganddal til Egersund når dobbeltsporet mellom Stavanger og Ganddal er ferdig utbygd - Flere og lengre krysningsspor på Sørlandsbanen, for å kunne øke mengden jernbanebasert godstrafikk - Utbedring av jernbanen gjennom Drangsdalen - Utrede mulighetene for en høghastighets jernbane mellom Vestlandet og Østlandet over Haukeli - Bruke veiprising/bomringer til å dempe bilbruken, og bruke midlene fra veiprising/bomringer til kollektivtrafikk, ikke veibygging. - Styrke kollektivtilbudet, gjennom økt frekvens, økt rutetilbud og utbygging av kollektivfelt. Særlig Forusområdet må prioriteres. Stavanger best å bo i uten Ryfast I Stavanger som i mange andre byer, utgjør vegtrafikken den største utslippskilden. For Stavanger sin del hele 63% av utslippene. Transportsektoren bidrar også til lokale luftforurensninger som svevestøv, nitrogenoksider og miljøgifter. I tillegg påvirker vegutbygging det biologiske mangfoldet, særlig ved at gjenværende naturområder reduseres og leveområder for planter og dyr splittes opp. Støy og lokal luftforurensning bidrar til helseproblemer, spesielt i storbyområdene. Biltrafikken må ned og trafikkandelen for mer miljøvennlige transportformer må økes. For å få dette til kreves det handling. Miljøvernsjef i Stavanger kommune, Olav Stav, uttaler: For å redusere utsleppa av klimagassar frå byene er det difor nødvendig med eit fullstendig trendskifte i utsleppa frå vegtrafikken. Politikerne får nå til behandling den største investeringen i regionen noensinne, nemlig bygging av Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen (som del av Ryfast). Konsekvensen ved gjennomføring av disse prosjektene er en gigantisk økning i personbiltrafikk (mer enn 50% over neste 20 år) med tilhørende utslippsøkninger og forurensing. Ikke bare øker klimagassutslippene i kommunen dramatisk, men det vil mest sannsynlig også føre til trafikkinfarkt i sentrale deler av byen med påfølgende krav om enda mer investeringer i veger. Begge prosjektene medfører at kollektivandelen av trafikken reduseres. Miljøet blir ytterligere skadelidende ved at det tas et stort jafs av turområdet ved Mosvatnet, og på Tasta forsvinner mer enn 60 mål friområde med til dels store natur- og kulturlandskapsverdier. Store deler av turområdet ved Stokkavatnet vil bli støyforurenset og mindre attraktivt som rekreasjonsområde. Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen er løsninger som tilhører det forrige århundret. En sterk økning RYGJAVERN Tauferja et kollektivt transportmiddel som byttes ut med privatbiler i Ryfast. av vegkapasitet mellom bydelene og sentrum, slik disse prosjektene - Parkeringsrestriksjoner i sentrum av Stavanger, Sandnes og Haugesund, og samtidig tilrettelegging for innfartsparkering med overgang til kollektivtrafikk. - Bedre tilrettelegging for syklende og gående - Opprettholde og styrke dagens ferjesamband, med miljøvennlige, hurtiggående ferjer Ryfast kommer opp ved Schancheholen. Illustrasjon Statens Vegvesen. Eiganestunnelen betyr økt bilbruk legger opp til, vil bare stimulere til mer biltrafikk. Konsekvensutredningen for E39 Eiganestunnelen med kryssløsning på Tasta viser at kollektivtransportandelen reduseres til fordel for økt personbilbruk for kortere reiser. Dette er en helt uakseptabel situasjon som strider mot en rekke overordnede retningslinjer og politiske vedtak på alle plan, uttaler Naturvernforbundet. Forbundet mener kommunen må avvise planen.

11 RYGJAVERN Rikmyr er sterkt truet og finnes stort sett i lavereliggende områder på næringsrik grunn. Det er på disse myrene vi finner det største artsmangfoldet og de fleste rødlistearter som er knyttet til myr. Rikmyrene er knyttet til områder med kalkrik mineraljord eller skjellsand. Det finnes mange typer av rikmyr, og vegetasjonen kan også variere mye innen den enkelte myra. Akkumulasjon av torv gir et høyt torvdekke og fører til at plantene ikke kommer i kontakt med jordvannet. Dette gjør at rikmyra kan ha innslag av fattige myrtyper. Grad av fasthet i myrmatta og avstand til skogkanten påvirker også artssammensetningen. Tidligere ble store arealer med rikmyr brukt som slåttemark. Dette var trolig med på å opprettholde en rik vegetasjon og hindre torvakkumulasjon. Noen rikmyrer bør derfor skjøttes på nytt. Rikmyr er en svært artsrik biotop. I tillegg til arter fra fattigere myrtyper kommer det inn en rekke krevende arter. Bunnsjiktet på rikmyrer er som regel dominert av brunmoser. Torvmoser er dominerende på fattigmyr og kommer kun sparsomt inn på rikmyrer. I tillegg til mosene kan det i bunnsjiktet finnes enkelte kravfulle, marklevende sopp som er gode indikatorer på rik næringstilgang. I feltsjiktet preges rikmyrene i stor grad av starrarter, som f.eks. gulstarr og hårstarr. Rikmyr kan ha et betydelig innslag av urter, og her kan en også finne truete orkidèer, bl.a. myrflangre og knottblom. I Norge er ca. 6 prosent av myrarealet vernet. Den mest truete naturtypen, rikmyrene, utgjør mindre enn 10 prosent av vernearealet. I Rogaland er det vernet sju myrer. HÅ KOMMUNE Rikmyrene en sterkt truet naturtype Solblom er en rødlisteart som trives på rikmyr. Foto: Svein Imsland. Myrvern står svakt på Jæren Fylkeslandbruksstyret i Rogaland har gitt Naturvernforbundet medhold i en klage på ulovlig nydyrking på Vigre i Hå kommune. Grunneier er pålagt å tilbakeføre nydyrket areal. Deretter åpner flertallet i fylkeslandbruksstyret for at grunneier kan få tillatelse til å nydyrke ca 20 dekar av den omlag 50 dekar store myra. Naturvernforbundet har påklaget dette vedtaket fordi vi mener nydyrking og drenering kan ødelegge verneverdiene i det gjenværende myrarealet. Historien startet i januar 2007 da en grunneier søkte kommunen om tillatelse til nydyrking av ei rikmyr på Vigre. I kommunens egen naturbase er området kartlagt som rikmyr med svært høg verdi. Like ved ligger Håelva og Vigremyr naturreservat som er Rogalands eneste vernede rikmyr. Før kommunen rakk å behandle søknaden gikk grunneier i gang med nydyrking, bygging av jordbruksveg, fjerning av steingard og åpning av masseuttak for grus. Fylkesmannen reagerte sterkt og uttalte blant annet følgende til Hå kommune: Fylkesmannen vil understreka at oppdyrking og oppgjødsling i det vesentlige av det omsøkte området truar det biologiske mangfaldet på ein særleg klar og alvorleg måte og derfor er i strid med målet om å stoppa tapet av biologisk mangfald innan Det må vidare leggast vekt på at det er her er gjort eit grovt og medvite brot på gjeldande reglar. Selv om tiltaket er i strid med nydyrkingsforskrifta i jordloven ga politikerne i Hå grunneieren både tilgivelse og tillatelse. Naturvernforbundet påklaget dette vedtaket, og til slutt bestemte politikerne seg for å begrense nydyrkingstillatelsen til 20 dekar. Fylkeslandbruksstyret i Rogaland fikk klagen til behandling i juni i år. Etter forslag fra Ivar Tangeraas (H) ble forbundets klage avvist fordi den var kommet etter klagefristen. Naturvernforbundet påklaget dette vedtaket og i landbruksstyrets møte i Ulovlig sanduttak i myr på Vigre. Foto: Svein Imsland. 11 En av disse, Vigremyr i Hå kommune, er rikmyr. De sju vernede myrene i Rogaland utgjør 0,003 prosent av landarealet i fylket. Kilder: og august fikk vi enstemmig medhold i at klagen var kommet i tide og at den skulle behandles. Forbundet er uenig i at det kan åpnes for nydyrking av 20 dekar av myra på Vigre. Dette punktet i landbruksstyrets vedtak er påklaget til Statens landbruksforvaltning.

12 12 Unødvendig skuterkjøring i Njardarheim SAUDA KOMMUNE Naturvernforbundet i Rogaland har blitt kontaktet av medlemmer, som er bekymret for en ukritisk praksis ved Statskog SFs utleievirksomhet i sentrale fjellområder. Flere av hyttene ligger ved eller midt i viktige trekkveier for villrein, og økt bruk av hyttene vil føre til økt forstyrrelse av en allerede sterkt presset villreinstamme. Videre har vi fått melding om at det brukes snøscooter til transport av bagasje til Statskog SF sine utleiehytter. Naturvernforbundet har i et brev til Statskog SF anmodet om en restriktiv bruk av snøscooter for å forhindre økt motorisert ferdsel i verneområdet. Ambassadør for torvmyr Kulturminneplanen for Time kommune vil inneholde en torvmyr på Skjæret etter initativ fra jærbu og ambassdør Øyvind Nordsletten. Etter spørsmål fra ambassdøren har kommunen funnet fram til en grunneier på Skjæret som var villig til å verne en torvmyr. Dropper bølgekraftverk på Kvitsøy Det lokale selskapet Wave Energy vil ikke lenger bygge bølgekraftverk på vestsida av Kvitsøy. Selskapet som har hatt full støtte fra kommunen og fylkesmannen, legger delvis skylda på en protesterende hytteturist som fikk støtte for sitt syn av Naturvernforbundet og Bellona. Wave Energy har sett seg ut et område ved Svåheia søppelfyllplass der infrastrukturen på land ligger bedre til rette enn på Kvitsøy. Saudahat: Det verkar som om Naturvernforbundet har lagt Sauda kommune for hat. Nokon bør snart sette foten ned og gjere noko med den makta forbundet etter kvart har fått. Grunneier Sverre Gustav Birkeland bladet Ryfylke 28 okt Knock out i lagmannsretten Sauda godkjente ulovlig ATV-veg ATV-vegen Botnane-Svartavatn blir kalt for utbedring av stølsveg. Saudapolitikerne fornekter seg ikke. Kommunestyret har nylig godkjent en ca 1600 meter lang ATV-veg som ble bygd fra Botnane til Svartavatn som utbedring av stølsveg. Kommunestyret beklaget at vegen ble bygd uten søknad, men har deretter gjort vegen lovlig omdefinert som Fra venstre advokat Kjell Brygfjeld, Arild Austerheim og fylkesskogmester Stein Bomo. Gulating lagmannsrett har gitt staten og grunneierne fullt medhold i tvisten om Tjelmenvegen (Storeheivegen) i Sauda. Retten har kommet til motsatt konklusjon av Ryfylke tingretts dom fra 2006 som konkluderte med at vedtaket om vegbygging var ugyldig. I lagmannsrettens dom fra 28 november 2008 heter det blant annet at Lagmannsretten er kommet til at fylkeslandbruksstyret har anvendt loven korrekt når det fattet sitt vedtak. Det er derfor ikke grunnlag for å anse vedtaket som ugyldig pga. feil lovanvendelse. Lagmannsretten finner ikke at utredningen av saken er utilstrekkelig og retten kan heller ikke se at vedtaket er mangelfullt begrunnet eller bygger på et feilaktig faktum. Lagmannsretten fastlår videre at Hvorvidt tillatelse til å bygge vei skal gis når vilkårene for å behandle en byggesøknad etter landbruksveiforskriften foreligger, tilligger det fylkeslandbruksstyrets frie skjønn å ta stilling til, og krever ikke begrunnelse utover den som er gitt i vedtaket. Lagmannsretten er etter dette kommet til at fylkeslandbruksstyrets vedtak om å tillate bygging av Storeheivegen i Sauda kommune er gyldig. Dette innebærer også at Staten v/ Landbruks- og Matdepartementet blir å frifinne. Norges Naturvernforbund og Arild Austerheim er i dømt saksomkostninger på i alt kroner. En eventuell anke av dommen til Høyesterett vil være klar i løpet av første halvdel av januar. Tvisten om Tjelmenvegen i Sauda startet i 2004 da fylkeslandbruksstyret i Rogaland avviste en klage fra Naturvernforbundet og Arild Austerheim. Politikerne så bort fra en klar tilråding fra fylkesmannens landbruksavdeling om å ta klagen til følge. Fylkesmannen mente det var klart dokumentert at vegen ikke kunne behandles etter jord-skoglovens vegforskrift, og at prosjektet måtte fremmes i medhold av plan- og bygningsloven. Ryfylke tingrett ved RYGJAVERN dommer Christian Fredrik Wyller kom til samme konklusjon i en domsslutning i Staten aksepterte tingrettens dom, men grunneierne i Sauda anket dommen inn for Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten (2007) avviste å behandle anken fordi grunneierne som tredjepart ikke lenger hadde tilstrekkelig rettslig interesse. Denne dommen ble opphevet av Høyesteretts kjæremålsutvalg i januar 2008 og saken ble sendt tilbake til lagmannsretten for ny behandling. 29. og 30.oktober i år ble forhandlingene gjenopptatt i lagmannsretten. En måned seinere kommer altså dommen som var et knusende nederlag for Naturvernforbundet og Arild Austerheim. enkel landbruksveg. Naturvernforbundet har påklaget vedtaket. Vegen til Svartevatn ble anlagt av grunneier sommeren Vedkommende hadde fått statlige miljøtiltaksmidler og mente disse kunne brukes til å utbedre den gamle stølsvegen til hytter ved Svartavatn. Han så ingen grunn til å søke om lov til å anlegge vegen som på deler av strekningen følger stølsvegen, men som på slutten framstår som ny vegtrase. Grunneier vedgår at vegen er ment for terrengkjøretøyer, kalt for ATV. Sauda kommunes saksbehandler, Harald H. Løland mener vegen må kunne godkjennes i ettertid fordi den er til stor økonomisk gevinst for beiteinteressene i området. Således er vegen en enkel landbruksveg og kan vedtas etter jord- og skoglovens vegforskrift. Naturvernforbundet konstaterer at Sauda legger til rette for at det kan bygges veier for motorisert ferdsel over alt i fjellheimen der det fins sau. Forbundet mener dette er et misbruk av vegforskriften og at vedtaket i Sauda kommune er ugyldig.

13 Den lille røde Brukes til farlig avfall og EE-avfall. Farlig avfall som maling, lakk, olje, plantevernmidler o.l. Små elektrisk og elektronisk produkter som hårfønere, lyspærer, batterier, mobiltelefoner o.l. Beholderen tømmes 2 ganger i året. Sjekk tømmekalenderen når din beholder skal tømmes. Tømmekalenderen finner du på: I Sandnes graver vi ned avfallet......i kontainere Vi løser forsøplingsproblemet med økt kapasitet og estetikk ved etablering av nedgravd avfallssystem. FØR: kapasitet ca.2 m 3 ETTER: kapasitet 15 m 3 Spør eller gi oss tips om renovasjon! Hytterenovasjon, Eikelivannet i Sandnes kommune.

14 Vi Vi kjøper mer, bruker mer og og kaster mer. mer. 14 TEMA RYGJAVERN KOLON BRK MNDRE! Ta med handlenett eller ryggsekk når du går i butikken. Du har plastposer nok. Bruk mindre. Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon

15 Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim

16 Returadresse: Rygjavern Postboks Stavanger B 16 NATURVERN I STAVANGER RYGJAVERN Når kommer fugleøya i Mosvatnet? Ideen er ikke ny og den er ikke vår. Allerede i 1970 foreslo daværende parksjef Arne Berglia at det burde anlegges en fugleøy i Mosvatnet til erstatning for den som gikk tapt ved byggingen av Motorveien. Øya var vist på en modell og skulle ligge på nordsiden av vatnet. Men fugleøya forsvant i glemselen inntil 1991 da den dukket opp igjen i kommunedelplan for de nære turområder (Grønn Plan). Også denne gang kokte fugleøya bort i kålen. Etter 38 år i kommunale planer mente Naturvernforbundet det var på høy tid å realisere Berglias utmerkede ide. Naturvernforbundet i samarbeid med Naturforvalteren AS presenterte i mai i år en skisse for fugleøya med omtrent samme plassering som i Berglias forslag. Vi hadde på forhånd vært i kontakt med en større entreprenør som sa seg interessert i kjøre steinmasser ut i vatnet uten kostnad for kommunen. På den måten kan fugleøya bygges med et kommunalt bidrag på maks 1,4 millioner kroner. Forslaget ble godt mottatt fra politikere og fra annet hold. Ideen er like enkel som god og føyer seg fint inn i rekken av jordnære og folkelige innspill fra de lokale naturvernere het det blant annet i en leder i Aftenbladet. Et stort våtmarksområde og en øy forsvant i utfyllingen av Mosvatnet i Foto: Erling Sømme Kielland. Park- og idrettsetaten lovte at fugleøya skulle presenteres for politikerne på et av de første møtene i høst. Men det skjedde ikke. Nå heter det at prosjektet skal vurderes i samband med avdelingens budsjett for Flere sentrale politikere har i all offentlighet vedgått at Stavanger har hatt altfor dårlig fokus på naturvern. Hvis de mente alvor kunne de grepet sjansen og hostet opp den drøye millionen som trengs for å realisere prosjektet. Men det er mer populært å fri til idretten. Ordfører Leif Johan Sevland brukte f.eks. bare noen dager på å finne 3,5 millioner kroner til SIF. Det er fortsatt langt fra ord til handling i miljøkommunen Stavanger. vannmasser steinmasser til forstøtning rene fyllmasser 1,5m meter Fugleøya er planlagt nord i Mosvatnet. Steinmassene skal kjøres ut i vatnet fra en midlertidig vei som har avkjøring fra Madlaveien. Skisse: Naturforvalteren AS