Planprogram for Regional plan for Ottadalsområdet (jf. plan- og bygningslova 8-3) Foto: Per Olav Haugen SNO

Transkript

1 Planprogram for Regional plan for Ottadalsområdet (jf. plan- og bygningslova 8-3) Foto: Per Olav Haugen SNO

2 Føreord Planprogrammet (jf plan- og bygningslova 8-3) er utarbeidd som del av melding om oppstart av arbeidet med Regional plan for Ottadalen Villreinområde, slik det følgjer av MD sitt bestillingsbrev, dagsett , og plan- og bygningslova. Forslag til planprogram er utarbeidd av ei eiga arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Trond Carlson, Oppland fylkeskommune Joar Helgheim, Sogn og Fjordane fylkeskommune Johnny Loen, Møre og Romsdal fylkeskommune Marit Vorkinn, Fylkesmannen i Oppland, var med på et møte som vararepresentant for Ulf Lucasen, FM i Møre og Romsdal Bjørn Dalen, Ottadalen Villreinnemnd Trond Stensby har vore sekretær for arbeidet. Det er gjennomført møte med berørte kommunar, Norsk Villreinsenter m. eiga arbeidsgruppe for villreinkartlegging. Sekretæren har også delteke på eit felles møte mellom villreininteressene og tamreinnæringa. Eit utkast har vore på høyring til berørte kommunar og partar i planområdet. Det kom inn 14 svar på høyringa. Utkastet er noko endra etter høyringa og har hatt ny politisk behandling i fylkeskommunane. Planforslaget ble vedtatt slik: Fylkestinget i Møre og Romsdal Fylkestinget i Oppland Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane Lillehammer, Hermansverk, Molde, den

3 Innhald Føreord... 2 Innhald Mål og premisser for planprosessen Mål Premisser for planprosessen Nasjonale rammer for planarbeidet Nasjonale mål for ivaretaking av villreinen Konsesjon for tamreindrift Lom Tamreinlag A/L Nasjonale mål for næringsmessig bruk av verneområde Verdsarvområdet Vestnorske Fjordlandskap Bestillingsbrev fra Miljøverndepartementet og seinere tilleggsavklaringer Lokal forvaltning oppretting av verneområdestyre Vurdering av nasjonale rammer og føringer Ny planlov Fokus for planarbeidet Problemstillinger i det nasjonale villreinområdet Problemstillingar i randsonene Problemstillingar i dei bygdenære områda Plangrense Handlingsprogram Retningsliner Juridisk bindande føresegner Oppsummering Kunnskapsinnhenting og konsekvensvurderingar Kunnskapsinnhenting Villrein og anna biologisk manfold Utbygging Næringsutvikling Ferdsel Samferdsel Tamrein Kulturminner Konsekvensvurderingar Organisering Vedlegg Vedlegg 1 Framdriftsplan Vedlegg 2 Forslag til budsjett

4 1. Mål og premisser for planprosessen 1.1 Mål Hovudmålet for planarbeidet er fastsett gjennom Miljøverndepartementets bestillingsbrev (jfr. avsnitt 2.3): Fylkesdelplanen (vår merknad: regional plan) skal fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i planområdet. Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Planarbeidet for Ottadalen Villreinområde har følgjande delmål: Villreinen skal sikres tilstrekkelige leveområde for å oppretthalde ein levedyktig bestand, i et langsiktig perspektiv. Kommunar, grunneigarar og næringsliv skal gis føreutseielege rammer for si utvikling innanfor planområdet. Planen skal sikre en konsekvent behandling av planforslag innan ulike deler av planområdet. 1.2 Premisser for planprosessen 1. St.meld nr. 21 ( ) På bakgrunn av ein omfattande prosess ble Ottadalen utpekt som eit nasjonalt villreinområde i St.meld. nr. 21 ( ): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Miljøverndepartementet har i brev av 12.april 2007 bedt om at det blir utarbeidd regionale planar (tidlegare kalla fylkesdelplanar) for fjellområde som er utpekt som nasjonale villreinområde. 2. For Ottadalen villreinområde vil planarbeidet innebere utarbeiding av ein ny plan. 3. Fleire område innanfor planområdet er verna etter naturvernlova: m.a. Reinheimen nasjonalpark m. 6 landskapsvernområde Breheimen nasjonalpark m. 2 landskapsvernområde Verneforskrifter og forvaltningsplanar for verneområda kan ikkje endrast gjennom ein behandlinga av ein regional plan. 4. Regional plan for Ottadalen villreinområde blir utarbeidd etter plan- og bygningslova kap. III, og ikkje etter sektorlovar. Det betyr at planen skal være resultat av ei politisk avveging mellom ulike sektorinteresser. Fylkestinga i respektive Oppland, Møre- og Romsdal og Sogn og Fjordane fylkeskommunar vedtek planen, men det politiske nivået i kommunane skal involverast i prosessen. 5. Planprosessen skal være politisk styrt. 6. Fagleg ansvarleg for planprosessen er fylkesrådmannen i respektive Oppland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylkeskommunar. 7. Berørte brukarinteresser og partar skal involverast i planprosessen. 4

5 2. Nasjonale rammer for planarbeidet 2.1 Nasjonale mål for ivaretaking av villreinen St.meld. nr. 21 ( ): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand I St.meld. nr. 21 ( ) er det å sikre villreinens leveområde satt opp som eit nasjonalt resultatmål. I Stortingsmeldinga signaliserer regjeringa at den vil gje villreinområde som er spesielt viktige for arten si framtid i Norge status som Nasjonale villreinområder. Avgrensing og innhald skal avklarast gjennom regionale planprosessar. Ottadalen Villreinområde er føreslege som eit av ni nasjonale villreinområde. Figur 1. Forslag til inndeling av villreinområde i Norge Figuren viser de ytre vurderingsgrensene for foreslåtte villreinområder. Formell status og detaljerte grenser forutsettes avklart gjennom regionale planprosesser etter plan- og bygningsloven Kilde: St.meld. nr. 21/Norsk institutt for naturforskning St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand /3.html?id= Signala frå tilsvarande stortingsmelding i blir følgd opp: Regjeringa vil vidareføre arbeidet for å bevare nødvendige leveområde for villrein. Dette inneber blant anna at kunnskapsgrunnlaget om villreinens leveområde vil bli forbetra. Regionale planprosessar skal avklare spørsmål om avgrensning og innhold knyttet til det enkelte område. 2.2 Konsesjon for tamreindrift Lom Tamreinlag A/L Lom Tamreinlag A/L er utøvar av tamreindrift i planområdet. Innanfor planområdet er verksemda lokalisert til fjellområda mellom Bøvre og Skjåk kommunegrense, samt på Sognefjellet. Tamreinlaget vart danna i Formann i tamreinlaget, Magnar Hansen, opplyser at laget har 70 km med grense mot villreinområde (Ottadalen og Vest-Jotunheimen). 5

6 Tamreindrifta til Lom Tamreinlag A/L er heimla gjennom konsesjon gjeve av Landbruksdepartementet i brev dagsett : Etter lov av 12. mai var reindrift utenfor reinbeitedistrikt alene tillatt på eiendom som vedkommende selv eide eller brukte, og på eiendom tilhørende andre, hvor vedkommende hadde fått eiers eller brukers tillatelse. Etter lov om reindrift av 9. juni kan reindrift utenfor reinbeitedistrikt ikkje utøves utan Kongens (departementets) tillatelse. Dette gjelder utan hensyn til eier eller bruksforhold. Departementet anser den reindrift De hadde etablert ved lovens ikrafttreden for lovlig i henhold til de da gjeldende bestemmelser om tamreindrift. Landbruksdepartementet kjenner ikkje til forhold ved driften av Deres tamreinflokk som gir grunnlag for å vurdere spørsmålet om å stoppe eller sette særlige vilkår for fortsatt drift av laget. I medhold av lov av 9. juni vil Landbruksdepartementet derfor ikkje ha noe å innvende mot fortsatt drift av laget i det vesentlige i det omfang og på de arealer som laget drives i dag. En gjør oppmerksom på at grove og/eller gjentagne overtredelser av reindriftsloven, eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan føre til at tillatelsen blir trukket tilbake. Vi gjør likeledes oppmerksom på at vesentlige utvidelser av antall dyr eller i beiteområde eller omlegging av driften vil krevje samtykke etter reindriftslovens 5. I 2007 kom det ny reindriftslov. Her heiter det, i 1 om føremål, m.a.: Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i 8. I 8 heiter det: Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen. Slik tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller på annen måte disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer. Tillatelse bør ikke gis for villreinområde. Det bør også vises varsomhet med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærheten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter. Tillatelse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter at beiteretten er falt bort. Det kan settes nærmere vilkår for driften. Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige. Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsene om sams tiltak i jordskifteloven 2 bokstav e brukes tilsvarende. Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde, dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede. 6

7 Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde gjelder bestemmelsene i fjellova 17. Det blir såleis, med bakgrunn i det som står ovanfor, lagt til grunn at verksemda til Lom Tamreinlag A/L er heimla i særlov og ved særskilde løyve, som ikkje kan regulerast gjennom ein regional plan etter plan- og bygningslova. 2.3 Nasjonale mål for næringsmessig bruk av verneområde Fjellteksten I forbindelse med revidert statsbudsjett 2003 la Miljøverndepartementet fram ei utgreiing om reiselivsmessig utnytting av verneområde, den såkalla fjellteksten. /3/13.html?id=288645) Regjeringa signaliserte her at den vil opne for auka miljøtilpassa turismevirksomhet som ikkje kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkane. Tiltak innanfor nasjonalparkar og landskapsvernområde i forbindelse med turisme skal sjølvsagt vurderast på same måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikkje-kommersiell karakter. Det er tiltakets innverknad i forhold til verneføremålet som skal være avgjerande, ikkje om tiltaket har næringsmessig betydning. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand /3.html?id= Her signaliserer regjeringa m.a. at den tek sikte på å utarbeide en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparkar og andre verneområde: Regjeringen mener at vern av natur er en god investering også som potensial for verdiskaping. God forvaltning av verneområdene er en forutsetning for at reiselivet og andre aktører skal kunne ta ut næringspotensialet knyttet til investeringer utenfor områdene, kombinert med bærekraftig aktivitet inne i områdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområde En interdepartemental arbeidsgruppe har lagt fram et forslag til handlingsplan som har vært ute på høring. Rapporten peiker på viktige utfordringar for den framtidige forvaltninga av verneområda. For å løyse desse utfordringane blir det føreslege ei rad med tiltak som m.a. styrka forvaltning, en større grad av adaptiv forvaltning og tiltak retta mot lokalsamfunn, lokale og regionale myndigheiter. Handlingsplanen ligger nå i departementet for behandling. Verdifulle opplevelser Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi Også i den nyleg framlagte nasjonale reiselivsstrategien seier regjeringa at den ønskjer at nasjonalparkar og andre verneområde skal kunne takast i bruk for reiselivet på ein bærekraftig måte, og at Natur- og kulturarven i bygd og by skal sikres som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping. 2.4 Verdsarvområdet Vestnorske Fjordlandskap Geirangerfjordområdet er del av verdsarvområdet Vestnorske Fjordlandskap, og omfattar: Geiranger-Herdalen landskapsvernområde 498 km2 7

8 Kallskaret naturreservat 0,9 km2 Hyskjet naturreservat 0,5 km2 Område som ligg i kommunedelplan Geiranger og Indre del av Tafjorden i kommuneplanen for Norddal. Frå er følgjande henta: Som del av oppfølginga av innskrivinga av Vestnorsk Fjordlandskap på UNESCO si liste over verdsarven vart Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap formelt nedsett 31. januar Verdsarvrådet har som oppgåve å bidra til ei utvikling i områda som er i tråd med intensjonen for verdsarv. Rådet skal bidra til naudsynt samarbeid og informasjonsutveksling mellom lokale, regional og nasjonale aktørar i dei to delområda. Rådet har som intensjon å være ein viktig arena for diskusjon, rådgjeving og avklaring i saker som kan ha betydning for oppfylging av verdsarvstatusen som tildelt Geirangerfjord- og Nærøyfjordområdet i fellesskap. Medlemmar av rådet er alle ordførarane i vertskommunane Stranda, Norddal, Aurland, Lærdal, Vik og Voss, vidare er fylkesdirektør og fylkesordførar i M&R fylke, samt fylkesmennene og fylkesordførarane i S&F og Hordaland representert. Statsparten representert ved Miljøverndepartementet (1 repr.), Direktoratet for naturforvaltning (1 repr.) og Riksantikvaren (1 repr.) har tale, men ikkje stemmerett i Verdsarvrådet. Kvart delområde i nord og sør har så vald å organisere sitt lokale verdsarvarbeid gjennom lokale styre. 2.5 Bestillingsbrev fra Miljøverndepartementet og seinare tilleggsavklaringar Miljøverndepartementet følgde opp Stortingsmelding nr. 26 ( ) med et bestillingsbrev til fylkeskommunane i april I bestillingsbrevet ber departementet om at det blir utarbeidd fylkesdelplanar (vår merknad: regionale planar) for ei heilskapleg forvaltning av fjellområda som er spesielt viktige for villreinen si framtid i Norge. Følgjande villreinområde skal ha status som nasjonale villreinområde: Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Ottadalsområdet, Rondane, Sølnkletten, Snøhetta, Knutshø, Forollhogna. Etter ei vurdering av konfliktgrad og behov prioriterte departementet oppstart av planarbeid i 2007 for Hardangervidda, Setesdal Ryfylke-Setesdal Austhei og Rondane-Sølnkletten. Dei fleste nasjonale villreinområda skal også inngå i to "europeiske villreinregioner" som speglar villreinbestandane si innvandringshistorie. Europeisk villreinregion nord skal bestå av områda Rondane, Snøhetta, Knutshø og Sølnkletten og region sør skal bestå av områdene Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda og Nordfjella. Ei formell etablering av dei europeiske villreinregionane vil skje i regi av Miljøverndepartementet etter at dei regionale planane for dei nasjonale villreinområda er vedtatt. Etableringa av europeiske villreinregionar vil likevel ikkje innebere endringar i de arealbruksstrategiane og retningslinjene som er nedfelt i dei regionale planane. Som nemnd innleiingsvis seier Miljøverndepartementet i brevet at hovudføremålet med planlegginga er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning 8

9 av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Planene skal med andre ord omfatte både bruk og vern. Når det gjelder brukssida, blir det vist til regjeringa sitt mål i Soria Moriaerklæringa og St.meld, nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken om å utvikle en heilskapleg fjellpolitikk. Departementet legg vekt på at politisk leiing i dei berørte kommunane får plass i planarbeidets styringsgruppe. Det er lagt til grunn at fylkesmennene og de statlege villreinnemndene blir trekt aktivt med i planprosessen. Bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet gir også en del føringar for form og innhald i planen: Planene bør oppfylle følgende kriterier: Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområde må inngå i planområdet, slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteresser. Det bør utarbeides konkrete strategier for bl.a. avgrensing av fritidsbebyggelse og reiselivsanlegg, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. For å gi klare og entydige rammer for den kommunale arealplanlegging, er det viktig at omfang og lokalisering av framtidig utbygging konkretiseres på kart og i retningslinjer. Det skal legges vekt på å unngå oppsplitting av de nasjonale villreinområdene. Det skal fokuseres på å opprettholde og utbedre mulighetene for vandring og utveksling av villrein mellom tilstøtende nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene. Det skal avklares omfang og lokalisering av virksomhet og tiltak i influensområdet til de nasjonale villreinområdene. I planvurderingene bør en ta utgangspunkt i eksisterende utbygging og infrastruktur. Potensialet for verdiskaping som ligger i videreutvikling av kulturmiljøer og eksisterende tettsteder/bygdesentra bør vurderes grundig. Det skal kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene hvor ny utbygging bør unngås. I tillegg må det gjøres en avgrensning mellom randområdet, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke leveområdet direkte, og bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende. Desse føringane, til dømes å konkretisere omfang og lokalisering av framtidig utbygging, føreutset ei planlegging med et detaljeringsnivå som kommune(del)planer. Det ble derfor bedt om et møte med Miljøverndepartementet bl.a. i forhold til detaljeringsgrad og planavgrensing. På møtet i Miljøverndepartementet ble det avklart at fylkesdelplanane (regionale planar) ikkje skal fastsette et konkret utbyggingsnivå. Departementet meiner at ein slik detaljeringsgrad først skal skje ved utarbeiding av kommunedelplanar. Fylkesdelplanen skal være en retningsgjevande og overordna plan. Generelt slo Miljøverndepartementet fast at utforming og innhald i planane må bli til gjennom prosessen. For å sikre einskap og koordinering mellom de ulike fylkesdelplanområda, er det oppretta eit felles forum for arbeidet i de ulike områda. Miljøverndepartementet har i brev av 2. april 2008 føreteke ei presisering i forhold til ivaretaking av villreininteressene i planprosessane. Departementet peikar på at det er fleire aktørar som har interesser når det gjelder villrein, bl.a. villreinutval og grunneigarorganisasjonar, men at det er villreinnemndene som er tildelt ansvaret for å sjå til at nasjonale villreininteresser blir ivareteke og følgd opp på regionalt nivå. Frå er det 9 regionale villreinnemnder med geografiske ansvarsområde som samsvarer med planområda for dei utpekte nasjonale villreinområda. Medlemmene er oppnemnd av Direktoratet for 9

10 naturforvaltning på grunnlag av politisk valde kandidatar fra kommunane. Miljøverndepartementet ber i brevet om at villreinnemndene blir tillagd ei meir overordna rolle enn villreinutval og grunneigarorganisasjonar, og at villreinnemndene får ei sentral rolle i planarbeidet, som tydelig viser at målsettingen om sikring av villreinens leveområder skal ligge til grunn for utviklings- og utbyggingstiltak i planområdet. 2.6 Lokal forvaltning oppretting av verneområdestyre Innanfor planområdet er det to store nasjonalparkar med tilhøyrande landskapsvernområde: Reinheimen og Breheimen. Det skjer no ei omlegging av forvaltningsmodellen for forvaltning av dei store verneområda. Det skal etablerast eigne verneområdestyre med representasjon frå kvar kommune og kvar fylkeskommune, som har areal innanfor verneområda. Det kan gjerast lokale tilpassingar, der t.d. grunneigarsida kan få representasjon i verneområdestyret. Vidare skal det tilsetjast ein nasjonalparkforvaltar som skal vera statleg tilsett, men som skal vera underlagd verneområdestyret i faglege spørsmål. 2.7 Ny planlov Ny planlov vart vedteke i Stortinget 5.juni 2008 og lova trådte i kraft 1. juli Ny planlov har ført med seg nokre endringar sett i høve til plan- og bygningslova frå Nemninga fylkesdelplan er endra til regional plan, og behandla i planlova kap. III. Regionale planar skal godkjennast av fylkeskommunen, men kan krevjast lagt fram for Miljøverndepartementet til endeleg godkjenning. Regionale planar skal som hovudregel vedtas av regional planmyndigheit, dvs. fylkestinget. I saker der statlige myndigheiter har vesentlige innvendingar ut frå sine interesser, kan dei be departementet foreta nødvendige endringar. Også kommunar som blir direkte berørt av planen kan krevje at saken bringes inn for departementet. Departementet kan i tillegg på eige initiativ, viss det er nødvendig for å ivareta nasjonale interesser, foreta endringar i ein regional plan. Etter den nye lova kan regionale planar for arealbruk gjerast juridisk bindande inntil de blir innarbeidd i kommuneplanar, gjennom å vedta ei regional planføresegn. Den nye planlova opnar også for at kommunane kan miste retten til å gje dispensasjonar. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ ( 19-4). Departementet seier i si omtale av lovforslaget at med nærmere angitte fjellområder menes det arealer med villreininteresser. 2.8 Vurdering av nasjonale rammer og føringer Det ligger klåre føringar for planarbeidet i bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet i forhold til å ivareta villreinens leveområde. Departementet legg også betydelig vekt på at brukarsida skal være et sentralt element i planen, og at planane skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Bruk og vern omtales i bestillingsbrevet frå departementet som et spørsmål om å finne fram til balanserte løysingar der begge målsettingar 10

11 kan nås gjennom god planlegging. For Ottadalen, som i mange andre område, er likevel situasjonen slik at bruk/vern vurderingane i mange tilfeller vil måtte innebere en prioritering mellom bruk og vern. Bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt om at det blir utarbeidd fylkesdelplanar (regionale planar) for nasjonale villreinområde, er villreinomsyn, ikkje føringar i regionaleller distriktspolitikken. Dei kriterium for planen si form og innhald som listast opp i bestillingsbrevet frå departementet synest vidare å ta utgangspunkt i villreininteressene, og i liten grad i et utviklingsperspektiv. I brevet frå departementet blir signala tydeleggjort når det blir sagt at sikring av villreinens leveområder skal ligge til grunn for utviklings- og utbyggingstiltak i planområdet. Det er positivt at Miljøverndepartementet har vald å sikre de nasjonale villreinområda gjennom regionale, politisk styrte planprosessar, og ikkje gjennom alternativ som rikspolitiske retningslinjer eller føresegner. Dei føringane som er lagt for planprosessen tilseier likevel eit bunde mandat for arbeidet. 3 Fokus for planarbeidet Bruk og vern omfattar mange tema både på brukar- og vernesida, som biologisk mangfald, kulturminne og kulturmiljø, natur- og kulturlandskap, friluftsliv, jord- og skogbruk, fritidsbusetnad, reiseliv, vegutbygging, kraftutbygging, uttak av mineral og laussmasse osv. I bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet er det understreka: For at planene skal bli tydelige strategiske, gi klare føringer for kommunal planlegging og være grunnlag for bruk av innsigelser, er det et poeng at utvalget av temaer begrenses til det som er relevant for den konkrete situasjonen i hvert planområde. 3.1 Plangrense Planområdet omfattar areal i kommunane Rauma Norddal Stranda Stryn Luster Lesja Skjåk Lom Vågå Dovre Det blir føreslege følgjande ytre avgrensing av planområdet: Luster Vigdalen Jostedalen Erdalen Oppstryn Flo Sunnylvfjorden Liabygda kommunegrense Valldal/Stordal Innfjorden Veblungsnes Rauma Gudbrandsdalslågen til Sel- kommunegrensa mellom Sel og Vågå Otta/Vågåvatnet til Bøvre Bøvre til Krossbu rv 51 til Fortun Skjolden Luster. Det kan verke lite logisk at yttergrensene er trekt så vidt, sjølv om retningslinene for planen understrekar at planer og tiltak i tettstedar normalt ikkje vil bli vurdert i forhold til planen. Grunnen til at grensene likevel er trekt vidt er for å få eintydige grenser, og å sikre at planen fangar opp alle problemstillingar som kan vera viktige for villreinen sitt leveområde. I bestillingsbrevet ba Miljødepartementet om at influensområdet ble delt i to soner, i ei randsone, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påverke leveområdet direkte, og ei sone med bygdenære område, der ein i mindre grad vil ha slik direkte påverknad. 11

12 3.2 Problemstillingar i det nasjonale villreinområdet Når det gjelder bruk seier bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet at det skal avsettast ei sone, i den regionale planen nemnd som det nasjonale villreinområdet, der det ikkje bør skje ny utbygging eller auka aktivitet. Den store utfordringa blir derfor å fastlegge avgrensinga av villreinområdet. Direktoratet for naturforvaltning har på vegne av Miljøverndepartementet, gitt Norsk Villreinsenter i oppdrag å oppdatere og ajourføre kunnskapen om villreinen sin bruk av Ottadalen Villreinområde. Arbeidsgruppa som er nedsatt vil også fastlegge ei biologisk fundert ytre grense for det nasjonale villreinområdet. Fylkeskommunane har ikkje vært involvert i initieringa eller gjennomføringa av dette arbeidet. Resultatet vil derfor ha form som ein premiss for planarbeidet frå nasjonale myndigheiter. Miljøverndepartementet peker likevel i sitt bestillingsbrev på at når ei slik biologisk grense ligg føre, må det foretas en avveining mot andre samfunnsinteresser før det kan kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene. Fastsettingen av grensen for det nasjonale villreinområdet; i praksis den langsiktige grensen mot utbygging i fylkesdelplanen, vil bli en viktig del av planprosessen og den politiske behandlinga. Sjølv om ny utbygging i villreinområdet ikkje kan påreknast, er det allereie ein eksisterande bruk av området. Her vil det særlig være kanalisering av ferdsel og retningslinjer for forsvarsøvingar det er aktuelt å vurdere i planarbeidet. 3.3 Problemstillingar i randsonene I influensområdet er det ei rad med ulike brukarinteresser. I forhold til relevans og mest mogleg effektiv ressursbruk, blir det føreslege at planprosessen i forhold til influensområdet prioriterer bruksinteressene hyttebygging, reiselivsutbygging og ferdsel, både motorisert og til fots. Andre sektorinteresser dekkes gjennom de generelle retningslinjene. Her kan det bli aktuelt å føreslå at kommuneplanen skal vise omsynssoner m.t.p. ivaretaking av interessene i villreinområdet. 3.4 Problemstillingar i dei bygdenære områda Planområdet har fått ei vid grense for å kunne fange opp alle problemstillingar som vedrører villreinområdet, og for å få ei eintydig avgrensing. Det blir såleis ei ytre sone i planområdet, dei bygdenære områda, der arealbruken ikkje vil ha påverknad på villreinområdet. Den regionale planen vil ikkje leggje retningsliner for den kommunale planlegginga i denne sona. 3.5 Handlingsprogram Den regionale planen skal følgjast opp med eit handlingsprogram med tiltak og økonomiske løyvingar for å oppfylle målsettingane i den regionale planen. Handlingsprogrammet skal rullerast kvart år. 3.6 Retningsliner Det skal utarbeidast retningsliner for arealbruken i dei ulike sonene. Retningslinene er ikkje juridisk bindande for kommunane si planlegging, men gjev overordna styresmakter heimel for å fremme motsegn. 12

13 3.7 Juridisk bindande føresegner I utgangspunktet ser ein ikkje behov for å innføre juridisk bindande føresegner, men dette må likevel drøftast i samband med behandling av meldinga. Ei slik føresegn kan gje forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke, jf 8-5 i planog bygningslova. 3.8 Oppsummering Ut frå omfang og målsetting er det vald å gjennomføre eit planarbeid med fokus på følgjande tema: Villrein og annet biologisk mangfold utbygging, næringsutvikling, ferdsel (motorisert og til fots) samferdsel tamrein kulturminner Avgrensinga er gjort for å konsentrere både kunnskapsinnhenting, konsekvensvurderingar, brukarinvolvering og politiske vedtak om dei mest relevante utfordringane. Planprosessen må identifisere område som er særleg utfordrande for forvaltning av villreinen, og legge eit grunnlag for differensiert forvaltning i tid og rom. 4. Kunnskapsinnhenting og konsekvensvurderingar 4.1 Kunnskapsinnhenting Villrein og anna biologisk mangfold Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn har fått i oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning å gjennomføre ei kartlegging og oppdatering av data frå Ottadalen Villreinområde. Det er nedsett ei prosjektgruppe, og NINA v. Per Jordhøy er ansvarleg for utarbeiding av fagrapporten. Rapporten skal ligge føre til 1. kvartal Det blir lagt til grunn at arbeidet som blir gjort ved Norsk Villreinsenter er tilstrekkelig som kunnskapsgrunnlag for planarbeidet, og at ytterlegare kunnskapsinnhenting ikkje er nødvendig. I forhold til anna biologisk mangfold vil ein i fyrste omgang bruk mykje av det materialet som vart smala i samband med verneplanprosessane i Breheimen og Reinheimen. Ein må ut frå dett vurdere kva som skal samlast inn i tillegg Utbygging Det er behov for ei oppdatert framstilling av talet på fritidshus i planområdet. Dette gjeld både eksisterande, byggjegodkjende, og nye område som er regulert eller lagt ut i kommuneplan Næringsutvikling Det er behov for å få ein oversikt over regionale næringsstrategiar i ulike delar av planområdet. 13

14 Likeins er det behov for ei oppdatert framstilling av talet på næringsverksemder i planområdet. Dette gjeld type verksemder, kapasitetar, reell bruk, og godkjende/planlagde utbyggingar Ferdsel Stig- og løypenettet må bli registrert og kartfesta. Dette gjeld både ruter som turistforeiningane ha ansvar for, og andre delar av stig og løypenettet som er etablert og vedlikehalde av aktørar i lokalsamfunna. Innanfor planområdet er kunnskapsgrunnlaget svakt når det gjeld å identifisere typar, omfang og lokalisering av ulike former for ferdsel og friluftsliv, samt lengde på sesongar. Dette gjeld alle brukargrupper: sjølvstendig reisande organisert ferdsel lokale verksemder innbyggarane i kommunane Samferdsel Det er naudsynt å få fram ein oversikt over trafikkmengder og behov for ny utbygging / opprysting av vegnettet. I tillegg må prosjektet Nasjonale Turistvegar sine satsingar i planområdet omtalast Tamrein Planen må ta opp forhold som berører villrein/tamreindrift innan planområdet Kulturminner Ein vil i planarbeidet sjå på dei registreringane som finst av kulturminnar i planområdet. Planarbeidet vidare vil sjå på kva ein har bruk for av meir registreringar. 4.2 Konsekvensvurderingar Regional plan for Ottadalen Villreinområde vil gje retningsliner for arealdisponeringa i kommuneplanen, men ikkje angi konkrete, geografisk avgrensa område for utbygging. Det er derfor ikkje krav om konsekvensutgreiingar etter plan- og bygningslova 4.2. Utfordringane i planområdet i dag, og sannsynligvis også framover, er knytt til influensområdet. Kva for utbygging kan tillatast og i kva for omfang? Arealbruken i sjølve utbyggingsområdet er eit omsyn, den trafikk som dette genererer inn i villreinens leveområde eit anna. Det er derfor behov for, på et overordna nivå, å sjå på både kva for konsekvensar ulike utbyggingsmønster vil ha for villreinens leveområde, og kva for lokaløkonomiske effektar restriksjonar på utbygging vil ha. Når Ottadalen Villreinområde er utpekt til nasjonalt villreinområde betyr dette i realiteten at signala i fjellteksten om økt bruk må settast til side. Det blir da ei viktig oppgåve i planarbeidet å dokumentere kva for lokaløkonomiske effektar det vil ha å gje Ottadalen Villreinområde status som nasjonalt villreinområde. Det blir føreslege at mogleg utbyggingsmønster og konsekvensane av desse blir vurdert i to trinn; først i kommunale arbeidsgrupper, og deretter for heile området. I konsekvensvurderingane må også avbøtande tiltak bli vurdert, som t.d. kanaliseringstiltak. 14

15 Konsekvensar for følgjande interesser må vurderast i samband med planen: landbruk/reindrift næringsutvikling / lokal økonomi / utbygging lokaldemokrati og identitet forsvaret friluftsliv kulturminne biologisk mangfald drift av eksisterande anlegg for kraftproduksjon småkraftverk uttak av mineral og lausmassar ROS. 5. Organisering Prosjekteigarar er Oppland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. MD legg i sitt bestillingsbrev til grunn at politisk leiing i dei kommunane som er berørt av planarbeidet skal vera representert i styringsgruppa. Tabell 1. Styringsgruppa. Part Representasjon Merknad Kommunane 4 Luster, Stryn 1 felles representant Stranda, Norddal og Rauma 1 felles representant Lesja, Dovre, Vågå, Lom og Skjåk 2 felles representantar frå politisk leiing i kommunen. Fylkeskommunane Ottadalen villreinnemnd Sum Fylkeskommunane skal ha politisk representasjon i styringsgruppa. Leiar i styringsgruppa skal veljast blant fylkeskommunen sine representantar. Ottadalen villreinnemnd kan nemne opp ein representant til styringsgruppa Styringsgruppa skal sørgje for framdrift, gjere prinsipielle avklaringar og planarbeidet med blir gjennomført i tråd med planprogrammet og føringane i MD sitt bestillingsbrev av Tabell 2. Faggruppa Part Representasjon Merknad Villreinnemnda 2 1 administrativ, 1 politisk vald Villreinutvalet 2 1 administrativ, 1 vald Fylkesmannen 3 Fylkeskommunen 3 Kommunane Tamreinnæringa 11 1 Administrativ representasjon Reindriftsforvaltninga Sum 22 s 15

16 Faggruppa treng ikkje samlast i plenum ved kvart møte, men det blir laga eit opplegg med undergrupper etter tema og regionale problemstillingar. Det vil bli arrangert ein felles ope konferanse om planforslaget før planen blir lagt ut på høyring. I samband med planprosessen vert det halde 2 såkalla ordførermøte, der ordførerane i dei berørte kommunar vert invitert. Fagleg ansvarleg for planprosessen er fylkesrådmannen i dei respektive fylkeskommunane. Det blir føreslege å tilsette ein eigen prosjektleiar for inntil 2 år (avhengig av økonomisk løyving), med kontorstad hjå ein av fylkeskommunane. Vedlegg Vedlegg 1 Framdriftsplan 1. Oppstartfase 2. halvår 2010 Melding og planprogram. 2. Etablering av prosjektorganisasjon 1. kvartal Kunnskapsinnhenting 2011 Prosjektleiar Styringsgruppe Faggruppe Kunnskapsinnhenting Villrein og anna biologisk mangfold Næring, Utbygging, eksisterande planar Ferdsel Samferdsel Kulturminner Dette skjer gjennom møte med kommunane, villreinutval/-nemnd og møte med lokale og regionale nærings- og brukarinteresser. Kommunane må syte for at aktuelle partar blir involvert i planprosessen. Prosjektleiar må syte for å ha kontakt med partar på regionalt nivå. 4. Utarbeiding av plan m. handlingsdel og konsekvensvurdering 4. kvartal 2011 og 1. halvår 2012 Prosjektleiar i samråd med styringsgruppa, faggruppa og etter kontakt med kommunar og berørte partar og styresmakter. 5. Felles konferanse før høyringsutakstet blir politisk behandla 2. kvartal Høyring og sluttbehandling 2. halvår 2012 Offentleg ettersyn Behandling i fylkestinga i Sogn og Fjordane, Møre og 16

17 Romsdal og Oppland 7. Planen blir teke i bruk Forslag til budsjett Utgifter Prosjektleiar 1,5 årsverk Faglig bistand Drift av prosjektet Sum Inntekter Tilskudd frå miljøverndepartementet Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Oppland fylkeskommune Sum