Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7 INNHOLD 1 INNLEDNING INNLEDNING TEMA FOR PROSJEKTET BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA FOR AVHANDLINGEN AVGRENSING, PROBLEMFORMULERING OG PRESISERING AV SENTRALE BEGREP BAKGRUNNSINFORMASJON OPPSUMMERING PROBLEMSTILLING OG BAKGRUNNSINFORMASJON ORGANISERING AV OPPGAVEN TEORI ENDRINGER I SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG OFFENTLIG SEKTORS ROLLE MAKT UTFORDRINGER FOR STYRING OG LEDELSE INSTITUSJONALISERINGSPROSESSEN IVERKSETTINGSPROSESSEN OPPSUMMERING METODE UTVIKLING AV KUNNSKAP VALG AV UNDERSØKELSESDESIGN DATAINNSAMLING PÅLITELIGHET OG GYLDIGHET OPPSUMMERING RESULTATER OG ANALYSE HVORDAN ER MÅLSETTINGENE UT FRA NASJONALE FØRINGER OM BRUKERMEDVIRKNING I OFFENTLIG SEKTOR FORMIDLET, OPPFATTET OG OMSATT TIL PRAKSIS? HVILKE FORUTSETNINGER MÅ VÆRE TILSTEDE I VIRKSOMHETEN FOR IVERKSETTING OG INSTITUSJONALISERING AV BRUKERMEDVIRKNING UT FRA DE GITTE POLITISKE FØRINGENE? HVILKE UTFORDRINGER MEDFØRER BRUKERMEDVIRKNING FOR STYRING OG LEDELSE? SAMMENDRAG OG PERSPEKTIVERING HVA MÅ TIL FOR AT STATPED SKAL LYKKES MED BRUKERMEDVIRKNING LITTERATURLISTE VEDLEGG 1 DOKUMENTOVERSIKT VEDLEGG 2 INTERVJUGUIDE Figurliste: Figur 1 Oversikt over teorianvendelsen i analyse Figur 2 Oversikt over forskningsvariabler/indikatorer

8 1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for prosjektets overordnede tema, problemstilling og problembakgrunn og bakgrunnsinformasjon som belyser valgt case. 1.1 Innledning tema for prosjektet Brukermedvirkning vektlegges sterkt i føringer fra departementene til underliggende etater innenfor alle politikkområder og har spesielt vært et sentralt mål i regjeringenes utforming av politikk for funksjonshemmede siden St.meld.nr. 23 Om funksjonshemmede i samfunnet som kom i I flere stortingsmeldinger har det vært understreket hvor viktig det er at funksjonshemmede medvirker i utformingen av tiltak og tjenester. I NOU 2001:22 Fra bruker til borger slår en fast at en gjennomgang av de to første periodene av Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede har vist at målet om brukermedvirkning i gjennomføringen av tiltakene i handlingsplanene ikke ble nådd. Flere har stilt spørsmålet om brukermedvirkningen kun er blitt et mål i seg selv og ikke et virkemiddel for en bedre tjeneste (NOU 2001:22 s 264). Utgangspunktet for denne avhandlingen er at offentlig sektor det siste tiåret har vært utfordret og utfordres i stadig sterkere grad i forhold til å ha fokus på brukerrollen og til å legge til rette for muligheter for brukermedvirkning og brukerstyring. Etter hvert som vi har jobbet med dette prosjektet, har vi erfart at brukermedvirkning er behandlet i mange fagartikler og bøker i sammenheng med rehabilitering og da oftest med utgangspunkt i forholdet mellom den enkelte tjenesteyter og pasient. Til tross for at det i Norge har vært tydelige politiske føringer i forhold til brukermedvirkning i offentlig sektor siden midt på 80 tallet, finner vi ved nettsøk relativt lite systematisert forskning omkring brukermedvirkning som fenomen og hvordan brukermedvirkning praktiseres. En av de prioriterte målgruppene for statens politikkutforming når det gjelder brukermedvirkning, er funksjonshemmede brukere av offentlige tjenestetilbud. I denne avhandlingen har vi valgt å se nærmere på hvilke sentrale forutsetninger som må være tilstede for institusjonalisering av brukermedvirkning og hvilke utfordringer dette medfører for styring og ledelse i Statlig spesialpedagogisk støttesystem, heretter kalt Statped som er en offisiell forkorting. 1

9 1.2 Bakgrunn for valg av tema for avhandlingen Som bakgrunn for valg av problemstilling redegjøres det i dette kapittelet for noen utfordringer og dilemma i forhold til brukermedvirkning som vi oppfatter som sentrale og som ligger til grunn for valg av tema for avhandlingen. Vi har begge lang erfaring som ledere i offentlig sektor. Vi har møtt flere utfordringer og dilemma i forhold til brukermedvirkning. Med utgangspunkt i egen erfaring har vi tatt inn noen egne refleksjoner i forhold til tema i dette kapittelet. Brukermedvirkning og uklar begrepsbruk Brukermedvirkning begrunnes vanligvis på tre måter: som menneskerettighet, som utvidelse av demokratiet og som sikring av kvalitet på tjenester (Hjort 1999). Peter Hjort (2002 s3 ) sier at: "Brukermedvirkning kan sies å være en upresis samlebetegnelse på mange forskjellige former for involvering av brukere i situasjoner og prosesser. Begrepet brukermedvirkning brukes etter hvert innenfor de fleste områder av offentlig sektor. Begreper som brukerinnflytelse, brukermedvirkning, brukerstyring og brukerperspektiv brukes ofte om hverandre både i politiske dokumenter, faglitteratur og i den offentlige debatt. Det er mange og ulike skriftlige definisjoner (Solheim og Rønning 1998). Samtidig synes det for oss som at dette etter hvert er blitt tatt for gitt begrep, i den forstand at begrepene ikke defineres av de som anvender dem og at man forutsetter at begrepene har samme meningsinnhold for alle. Høybråten Sigstad (2003) sier at de begrepene som brukes når det gjelder brukermedvirkning, viser seg å ha ulikt innhold og at en distinksjon mellom begrepene er nødvendig med tanke på hvilke krav som stilles til fagperson og bruker i hvert enkelt tilfelle. Som ledere i offentlig sektor opplever vi ikke at begrepet brukermedvirkning er fortolket konsistent i offentlige institusjoners praksis. Også innenfor Statped som er undersøkelsesenhet i dette prosjektet og hvor en av oss er leder, oppleves inkonsistent språkbruk. Det kan se ut som utydelighet og inkonsistens i språk- og begrepsbruk skaper spesielle utfordringer når det gjelder operasjonalisering av brukermedvirkningsbegrepet. Vi har stilt oss spørsmål om og hvordan denne inkonsistente språkbruken skaper utfordringer, både i forhold til styring og ledelse og utøving av den profesjonelle fagrollen. Brukermedvirkning - demokratiperspektivet og forbrukerperspektivet Brukermedvirkning kan i følge Grut (2003) sees ut fra demokratiperspektivet og forbrukerperspektivet. Hvis en ser brukermedvirkning ut fra demokratiperspektivet, bygger begrepet på ideene om frihet, selvstendighet og borgerrettigheter. Utgangspunktet er at vi har alle rett og plikt til å ta medansvar i det som har betydning for oss og til å delta i samfunnsbyggende 2

10 handlinger (Grut 2003). Ut fra forbrukerperspektivet legges det opp til at medvirkningen skal være nyttig for den konkrete tjenesten og for den enkelte tjenestemottaker. Her er prinsippene om å svare på etterspørsel og å tilpasse tilbudet til konsumenten styrende (Grut 2003). Disse to måtene å forstå brukermedvirkning på, demokratiperspektivet og forbrukerperspektivet trenger ikke å stå i motsetning til hverandre, men kan betraktes som idealtyper som opptrer side om side og som tjener to ulike hensikter; retten til innflytelse over eget liv og effektivisering og utvikling av kvalitet på tjenester. Brukermedvirkning praktiseres både på individ og systemnivå. Brukermedvirkning på systemnivå innebærer en form for deltakerdemokrati og et forsøk på å skape økt engasjement i forhold til offentlige beslutningsprosesser. Brukermedvirkning på individnivå forutsetter at brukeren skal delta aktivt i egen habiliterings/rehabiliteringsprosess (NOU 2001:22). Det er altså knyttet terapeutiske argumenter til medvirkning. Samtidig er det knyttet profesjonelle argumenter til medvirkning i den forstand at fagfolkene skal kunne lære av brukerne. Brukermedvirkning i denne sammenheng skaper et spenningsforhold og dilemma mellom det å betrakte brukeren som en vanlig borger med kunnskap og erfaring om sin egen livssituasjon og en person som kun skal motta tjenester ut fra den tradisjonelle pasientrollen. Brukermedvirkning og politiske intensjoner Brukermedvirkning dreier seg om rettigheter, respekt, verdier, dialog, relasjonsbygging, samhandling og makt. Uansett hvilken form brukermedvirkningen inntar i den enkelte virksomhet enten det gjelder helse, opplæring eller sosiale tjenester, så er disse begrepene helt sentrale. Midt på 90-tallet var det et paradigmeskifte når det gjelder funksjonshemmede og brukermedvirkning (Hjort 1999). Høybråten Sigstad (2003) påpeker at både ideologisk og i praktisk utforming er brukermedvirkning blitt en utfordring for samtlige aktører, både for brukere og for de profesjonelle. Brukermedvirkning brukes ofte av politikere som et honnørord i politiske debatter og med et noe uklart innhold. Politisk kan det ofte være både bevisst og nyttig å være tilstrekkelig uklar for å treffe flere velgergrupper. Høybråten Sigstad (2003 s.10) sier at: "Begrepet brukermedvirkning er et slikt begrep, som blir brukt som politisk propaganda, ofte rent retorisk. Det blir imidlertid et problem når uklare og såkalte velfungerende politiske begreper skal danne utgangspunktet for praktisk handling. Brukermedvirkning kan ha vikarierende politiske motiver. Brukermedvirkning som innebærer egenaktivitet kan for eksempel være økonomisk lønnsomt. Aktiv medvirkning kan være 3

11 rimeligere enn passiv. Men dette kan også slå tilbake ved at aktive brukere stiller større krav til offentlige tjenesteytere. Med brukermedvirkning mener regjeringen at: De som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på utformingen av tjenestetilbudet (St.meld. nr s 29). Brukermedvirkning kan ut fra dette forstås både som et politisk prinsipp og et praktisk virkemiddel for å oppnå endring. I St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, er det klare føringer i forhold til at brukermedvirkning skal være både en strategi for å nå målet om et samfunn for alle og et styringsredskap. Ut fra vårt ståsted som ledere i offentlige virksomheter, har vi undret oss over hvordan politiske føringer om brukermedvirkning kan institusjonaliseres i Statped slik at det er mulig å oppnå endringer. Brukermedvirkning og etikk Vår erfaring er at brukermedvirkning innebærer visse etiske utfordringer. Brukermedvirkning forutsetter at tjenesteyters rolle settes under et kritisk lys. Høybråten Sigstad (2003) sier at dette kan innebære verdi og interessemotsetninger eller dilemmaer knyttet til en eventuell endring i maktforhold. De sier videre at brukermedvirkning forutsetter at den profesjonelle er villig til å omdefinere sin ekspertrolle til å bli en ressurs som virker på brukerens premisser. Her kan det ligge til rette for konflikter mellom brukerønske, profesjonell faglig rådgivning og politiske beslutninger om tilbud og økonomi i forhold til den enkelte tjeneste. Høybråten Sigstad (2003) sier tendensen har vært at det etiske ansvaret i hovedsak har vært plassert hos den profesjonelle yrkesutøver. Det har med andre ord vært privatisert og ikke sett på som et lederansvar. Brukermedvirkning omtales ofte i fine ordelag i plan- og informasjonsdokumenter fra offentlige virksomheter. Denne omtalen av brukermedvirkning kan også være en strategi for å legitimere allerede etablert praksis. Brukermedvirkning og makt Grut (2003) sier at det alltid vil være et maktaspekt knyttet til brukermedvirkning. Derfor vil begrepet empowerment (myndiggjørelse) alltid være tett knyttet til brukermedvirkningsrelasjoner. Empowerment uttrykker prosesser der overføring av makt fra de som har makt til det eller de individer som ikke har makt i en relasjon, er sentralt (Alm Andreassen og Grut 1995). Brukermedvirkning kan bety at klientens interesser legges til grunn for utforming av tiltak og det dermed kan innebære en reell deling av makt mellom brukere og systemrepresentanter (Hove 2002). Han sier videre at medvirkning da blir et mål i seg selv. Medvirkning kan også betraktes som et virkemiddel for å oppnå en bedre og mer effektiv behandling. Disse to 4

12 hensyn kan kombineres, men dersom medvirkning bare sees på som et virkemiddel slik at deltakelsen bare skjer innenfor den eksisterende maktstruktur, er det ikke snakk om noen reell medinnflytelse (Hove 2002). Individuell brukermedvirkning vil støte på en rekke vanskeligheter før den er etablert som kultur og arbeidsform. Relasjonen mellom bruker og hjelper er asymmetrisk i sitt vesen. Det vil si at de ikke er likestilt med hensyn til makt over situasjonen (Hjort 2002). Han anfører at både brukere og profesjonelle hjelpere mangler innsikt i empatisk kommunikasjon, endringsfokusert rådgivning og konfliktløsning. Han peker på en annen viktig faktor, brukermedvirkning kan synes mer tidkrevende enn å unnlate det. Møtet mellom tjenesteyter og tjenestebruker kan beskrives som et spenningsfelt hvor det skjer svært mye på det mellommenneskelige plan. Møtet er preget av at tjenesteyter er inngangsporten til noen goder som brukeren ønsker og trenger. For å få tilgang må brukeren oppfylle noen forventninger, krav eller kriterier hos systemet. Ofte er det opp til tjenesteyterens skjønn å vurdere og bedømme om brukeren fyller disse kravene. Dermed er det etablert et maktforhold preget av makt og avmakt (Krokan og Knøsen 2002). I følge Knøsen og Krokan (2002, 2003) er det en stor utfordring at tjenesteytere bærer med seg et knippe av kulturelt og historisk betingede fordommer og forutinntatte holdninger. Brukerne beskriver at de kan møte mangel på forståelse, de blir ikke hørt og at tjenesteyter definerer brukerens behov. Brukere opplever at de blir fratatt eieretten til egne problemer og at de blir sett på som objekter i egen rehabiliteringsituasjon. Tjenesteyters fagspråk medfører overkjøring av brukere. Byråkratiske systemer og holdninger fører til at forholdet tjenesteytøver - bruker, preges av makt og avmakt. I følge Knøsen og Krokan (2003) er det gjerne i tilknytning til begrepene brukerinnflytelse, brukermedvirkning og brukerstyring at konflikter mellom mottakere og tilbydere av tjenester kommer til overflaten. De stiller spørsmål om hva det er tjenesteytere og fagfolk vil at funksjonshemmede skal ha, hva kan man gå med på og hvor langt er man villig til å strekke seg? De sier videre at det i en slik diskusjon ligger mange muligheter for tjenesteytere til å se egne holdninger og vedtatte sannheter. Ut fra det foranstående ser vi at maktrelasjoner og det asymetriske forholdet mellom tjenesteutøver og bruker er problematisert av flere forfattere. Dette er problemstillinger vi kjenner igjen fra egen praksis. Vi sitter igjen med mange spørsmålsstillinger om hvordan det asymetriske maktforhold arter seg i Statped og hvilke ledelsesutfordringer dette kan innebære i forhold til institusjonalisering av brukermedvirkning. 5

13 Brukermedvirkning fra politiske intensjoner til praksis Det kan se ut som steget fra festtaler til praksis når det gjelder brukermedvirkning er blitt lengre enn man hadde trodd (NOU 2001:22). Den politiske intensjonen om at brukermedvirkning både skal være en metode og et verktøy for endring og at brukermedvirkning skal ivareta brukers demokratiske rettigheter, er ikke i tilstrekkelig grad blitt operasjonalisert, tydeliggjort og ansvarsplassert i Statped. Med ansvarsplassering mener vi at den må være tydelig forankret på ledernivå i virksomheten. Brukermedvirkning som endringsstrategi får stadig oftere gjennomslagskraft i dokumenter som omtaler offentlig sektors mange tjenesteområder. Manneråkutvalget sier imidlertid at: Erfaringene viser at det er gått med mye ressurser til å diskutere hva brukermedvirkning er og hvordan det skal gjennomføres i praksis (NOU 2001:22, s 264). Et spørsmålet en kan stille på bakgrunn av NOU 2001:22 er; når blir brukermedvirkningen egentlig reell, og hva kreves det av ledere i offentlig sektor for at brukermedvirkning skal fungere som en metode for endring og for kvalitetsutvikling av tjenester. Brukermedvirkning er etter vår vurdering fremdeles en ny praksis og forutsetter endring på alle nivå i organisasjonen. Denne type endring vil i tillegg til å ha fokus på verdier, holdninger og makt også dreie seg om endringer av arbeidskultur og arbeidsmodeller. Organisasjonsendring krever ny kunnskap og tar tid (Busch, Johnsen og Vanebo 2003). Brukerrollens økte samfunnsmessige betydning har medført en rekke forskjellige forsøk på å utvikle teorier som omhandler forholdet mellom borger og forvaltning (Hoff 1993 i Andersen). Hoff (1993) sier at gjennom litteratursøk tidlig på nittitallet fant de et bilde av meget spredt litteratur om temaet og med utspring i mange forskjellige fagdisipliner. Hoff (1993) konkluderte med at relasjonen borger forvaltning utgjorde et uoverskuelig og rotete forskningsfelt. Ut fra våre litteratursøk, ser det ut som om temaet brukermedvirkning og ledelsesutfordringer i liten grad er vektlagt i organisasjons- og ledelsesfaglig litteratur. I dette MPA studiet ( ) har brukermedvirkning som strategi for endring i offentlig sektor ikke vært særlig fokusert. I helse- og sosialfagutdanningene, er det en uttalt målsetting at brukernes behov settes i sentrum, samtidig som at det også beskrives at dette ikke alltid er i overenstemmelse med effiktiviseringsmål (Rammeplan og forskrift for Ergoterapeututdanning). Etter hvert som vi har jobbet med dette prosjektet, har vi erfart at temaet brukermedvirkning er behandlet i mange fagartikler og bøker i sammenheng med rehabilitering og da oftest med 6

14 utgangspunkt i forholdet mellom den enkelte tjenesteyter og pasient hvor en har søkt å utvikle metoder for innflytelse på egen livssituasjon eller metoder for å benytte empatisk kommunikasjon som et ledd i rehabiliteringsprosessen. I tillegg har de fleste offentlige etater gjennomført brukerevalueringer og utviklet serviceerklæringer. Etter hvert som interessen for fenomenet brukermedvirkning har øket, opplever vi at dette er et omfattende tema med et mangfold av utfordringer og problemstillinger. På bakgrunn av egne erfaringer med brukermedvirkning i egen organisasjon og på erfaring med undervisning av studenter i temaet og på bakgrunn av utfordringer og problemstillinger beskrevet av brukere og i litteratur, ønsket vi gjennom dette prosjektet å se nærmere på forutsetningene for institusjonalisering av brukermedvirkning og på utfordringer for styring og ledelse. 1.3 Avgrensing, problemformulering og presisering av sentrale begrep Med utgangspunkt i avhandlingens tema, vil vi her foreta en avgrensing av problemområde, konkretisering av problemformulering og en presisering av sentrale begrep Avgrensing av problemområde Temaet for oppgaven er beskrevet i kapittel 1.1 og handler om brukermedvirkning og hvilke forutsetninger som må være tilstede for institusjonalisering og hvilke utfordringer dette medfører for styring og ledelse i Statped. Denne undersøkelsen er gjort med henblikk på å kunne drøfte hvilke forutsetninger som må være tilstede for institusjonalisering av brukermedvirkning i Statped og for å kunne drøfte hvilke utfordringer dette innebærer for styring og ledelse i Statped. Avhandlingen er begrenset til å se på forutsetningene for institusjonalisering av brukermedvirkning og utfordringer knyttet til dette i Statped. Avgrensing i forhold til iverksetting og institusjonalisering Institusjonalisering innbefatter prosesser som går over lang tid og som omfatter mange sider ved organisasjonen (Busch og Vanebo 2003). Selznick (Busch og Vanebo 2003 s 89) sier at det er fire egenskaper ved de karaktertrekkene som utvikles i institusjonaliseringsprosessen, sitat: Historiske produkter, dvs. at de utvikles over lang tid og vil preges av organisasjonens historiske bakgrunn Integrerte produkter, dvs. det vil si at de omfatter mange sider ved organisasjonen (kulturelle, strukturelle, politiske, og ledelsesmessige forhold) 7

15 Funksjonelle, dvs. at de bidrar positivt til løsningen av organisasjonens tekniske oppgaver Dynamiske, dvs. at de stadig er under forandring, fremmer ny innsats og skaper behov for nye løsninger Brukermedvirkning har hatt en plass i politiske dokument innenfor denne sektoren siden slutten av 80-tallet. Føringene var i starten noe vage og utydelige (St.meld 54, ). I St. meld. nr ble føringene tydeligere. Brukermedvirkning har vært praktisert siden 1992, men er relativt nytt (3-4 år) som et spesielt satsingsområde i Statped. Da institusjonalisering er prosesser som går over lang tid, er det ikke mulig isolert sett å studere gjennomføringen eller effekter av satsingen på brukermedvirkning (Busch og Vanebo 2003). Kunnskap om iverksetting og institusjonalisering av brukermedvirkning og ledelsesutfordringer i forhold til denne prosessen kan imidlertid danne grunnlaget for et fremtidsperspektiv på hva som må til for at dette stadig skal lykkes bedre og hvilke forutsetninger som må være tilstede for å lykkes. Institusjonalisering av brukermedvirkning er ikke en avsluttet prosess. Prosessen er også ulikt iverksatt og institusjonalisert i de enkelte kompetansesentra. Det er derfor i tillegg til en analyse i forhold til forutsetningene for en vellykket institusjonaliseringsprosess også aktuelt å belyse problemstillingen i forhold til iverksettingsprosessen. Indirekte i denne avhandlingen er det et mål å belyse om det er samsvar mellom de nasjonale politiske målsettingene og kompetansesentras forutsetninger for å håndtere målsettingene. Avhandlingens kjerne er å belyse deler av institusjonaliserings- og iverksettingsprosessen og hvordan nasjonale målsettinger om brukermedvirkning er formidlet og oppfattet av lederne og omsatt til praksis. Herunder vil det også fokuseres på hvilke ledelses- og styringsutfordringer som oppleves og hvilke forutsetninger som må være tilstede i organisasjonen for å håndtere de politiske føringer om brukermedvirkning. Indirekte er det også et mål å belyse hvorvidt det er samsvar mellom nasjonale målsettinger og Statpeds forutsetninger for å håndtere målsettingene. Da institusjonalisering av brukermedvirkning er en pågående prosess vil det også fokuseres på suksesskriterier og hindringsfaktorer som har betydning for å kunne endre rammebetingelser for brukermedvirkning i virksomheten. Det er lagt vekt på en holistisk tilnærming til problemstillingen. Målet er å få en så helhetlig forståelse av problemområde og utfordringer som mulig. 8

16 Statped er en virksomhet som består av mange enheter spredt i hele Norge (se kapittel 1.3). Enhetene jobber ut fra samme mål selv om brukergruppene, tjenesteprofil og målgrupper er forskjellige. For å sikre en holistisk tilnærming og en mulighet til helhetlig forståelse, er det ikke foretatt en geografisk avgrensing ved datainnsamling. Alle fagsektorer når det gjelder statlig eide enheter er også representert i datamaterialet Problemstilling Problemstilling for undersøkelsen er: Forutsetninger for institusjonalisering av brukermedvirkning og utfordringer for styring og ledelse i Statped. Problemstillingen vil belyses ut fra følgende tre forskningsspørsmål: F 1. Hvordan er målsettingene ut fra de nasjonale føringene om brukermedvirkning i offentlig sektor er formidlet, oppfattet og omsatt til handling? F 2. Hvilke forutsetninger må være tilstede i virksomheten for iverksetting og institusjonalisering av brukermedvirkning ut fra de gitte politiske føringene? F 3. Hvilke utfordringer medfører brukermedvirkning for styring og ledelse? Presisering av sentrale begrep Brukermedvirkning er det moderne uttrykket for befolkningens mulighet til å påvirke utformingen av offentlige tjenester. Uttrykket brukermedvirkning er knyttet til moderniseringen av den offentlige forvaltningen og til målet om å gjøre offentlige tjenester mer rettet mot brukernes behov (NOU 2001:22). I denne avhandlingen benyttes begrepet brukermedvirkning slik det er definert i NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Dette samsvarer med Statpeds definisjon i styresak 45/2003: Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet som innebærer at enkeltpersoner medvirker i beslutningsprosesser som angår egen livssituasjon (individnivå) eller der representanter for organisasjoner medvirker i utforming av tjenester og tiltak (systemnivå). Brukermedvirkning er en arbeidsmetode som innebærer en kvalitetssikring av tjeneste- og tiltaksutformingen, ved at erfaringsbasert kunnskap overføres til beslutningstakere og tjenesteutøvere. Det er også en strategi for å nå målet om et samfunn for alle. 9

17 Brukermedvirkning kan ut fra dette forstås både som et politisk prinsipp og et praktisk virkemiddel for å oppnå endring. Ut fra dette ligger det klare føringer og en potensiell endringskraft i brukermedvirkning som virkemiddel. Med forutsetninger for institusjonalisering mener vi i denne avhandlingen organisasjonens kapasitet eller spesielle egenskaper eller spesielle trekk ved aktørene som påvirker iverksetting og eller institusjonaliseringsprosessen. Vi har valgt å ta utgangspunkt i systemteori i vår forståelse av organisasjoner. Organisasjonen blir betraktet som et åpent system og er en samling av aktiviteter som i større eller mindre grad er avhengig av hverandre. (Busch og Vanebo 2003).Vi har videre valgt å bruke Scotts (1992) definisjon av organisasjoner: Organisasjoner er et system av gjensidig avhengig aktiviteter som kobler sammen skiftende koalisjoner av deltakere: systemet er en del av avhengig av en kontinuerlig utveksling med og konstitueres av de omgivelsene som de opererer innenfor (Busch og Vanebo 2003). Med institusjonalisering mener vi i tråd med ny-institusjonell teori den prosessen som fører til at atferd blir gjentatt og tilskrevet en bestemt mening av en selv og andre (Busch og Vanebo 2003). Når vi i denne avhandlingen snakker om iverksetting relateres det til hvordan offentlig politikk blir satt ut i livet. Offerdal (2000) sier at iverksetting retter søkelyset på hva som skjer etter at politiske vedtak er fattet. Offerdal (2000) snakker om iverksettingsfasen som er den fasen hvor politikken blir gitt innhold. Det foreligger altså et politisk vedtak eller utsagn fra offentlige styresmakter som legitimerer enn viss politikk. Styring slik det brukes i oppgaven referer seg til Beck Jørgensen og Melander (1999). Offentlige organisasjoner utsettes for styring fra mange sider. Dette kan skjematisk sammenfattes til fire former for styring. Den første er den parlamentariske styringen gjennom klassisk hierarkisk styring ved hjelp av lovgrunnlag og ressurstildeling (Den suverene stat). Den andre er den faglige, profesjonelle kunnskapsutvikling som bringer ny teknologi og nye arbeidsformer til anvendelse (Den autonome stat). Den tredje formen er den direkte interaksjonen med brukerne og disses etterspørsel og effektivitetvurdering (Den responsive stat) og den fjerde er de koporative nettverk (Den forhandlende stat) hvor offentlige institusjoner inngår primært sammen med organiserte interesser (personalpolitiske, brukerorganisasjoner) for å nedsette konfliktnivået og inngå kompromisser. I tillegg er mediene etter hvert blitt en femte styringsform som i stor grad er med på å sette dagsorden for offentlige institusjoner. Vekten av den enkelte styringsform varier betydelig organisasjoner i mellom. 10

18 Ledelse forstås i denne oppgaven som et målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill hvor utfordringen ligger i å skape et forpliktende samspill om mål og midler og i sammenhengen mellom mål og midler (Erik Johnsen 1984). Ledelse defineres ut fra Busch og Vanebo (2003 s 293) som en funksjon med to sentrale dimensjoner. Ledelsesfunksjonen innbefatter for det første forhandlinger med organisasjonens interessenter dvs. den regulerer grensene mellom organisasjonen og dens omgivelser. For det andre den aktiviteten som er rettet mot å realisere organisasjonens forpliktelser i kontraktene dvs sørge for å oppnå de målene som er avtalt. Busch og Vanebo (2003) presiserer at ledelsesfunksjonen forutsetter handlingsrom dvs muligheten til å ta selvstendige beslutninger. 1.4 Bakgrunnsinformasjon I dette kapittelet vil vi med utgangspunkt i avhandlingens tema og problemstilling redegjøre for sentrale føringer knyttet til brukermedvirkning. Vi vil også gi en kort beskrivelse av Statped og av Statped sin satsing på brukermedvirkning Aktuelle styringsdokument Denne avhandlingens problemområde dreier seg om forutsetninger for brukermedvirkning i Statped. Statpeds brukergruppe er personer med særskilte opplæringsbehov og deres foresatte. Når vi snakker om aktuelle styringsdokumenter, så snakker vi i denne avhandlingen om aktuelle dokumenter når det gjelder brukermedvirkning i relasjon til funksjonshemmede. Nedenfor gjengis nasjonale føringer når det gjelder brukermedvirkning fra noen utvalgte og aktuelle stortingsdokumenter og utredninger (se dokumentoversikt vedlegg 1). I politikken for funksjonshemmede har brukermedvirkning de siste ti til femten årene vært et mål. I flere stortingsmeldinger understrekes viktigheten av at funksjonshemmede medvirker i utformingen av tiltak og tjenester. På 1990 tallet skjedde det et paradigmeskifte i statens syn på brukemedvirkning. Hjort (2002) viser til at vendepunktet kom i og med St.meld.nr. 34 ( ) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre. Der var brukermedvirkning et gjennomgangstema og et sentralt resultatmål. I de tre periodene med handlingsplaner for funksjonshemmede ( , , ) har brukermedvirkning vært et satsningsområde, og det har vært satt som krav ved gjennomføring av alle tiltakene i handlingsplanen. Brukermedvirkning er det viktigste virkemidlet for å ivareta verdigrunnlaget i politikken for funksjonshemmede. Derfor er brukermedvirkning også et mål heter det i St.meld. nr 34 11

19 ( s 29) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre. Gjennomgangen av de to første handlingsplaner viste at målet om brukermedvirkning i gjennomføringen av tiltakene ikke ble nådd. Først når funksjonshemmedes interesser blir like godt ivaretatt i beslutningsprosessen som for ikke-funksjonshemmede, kan vi regne med at vi får en politikk som tar hensyn til funksjonshemmedes rettigheter og behov. (Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede gjengitt i NOU 2001:22 s 263). I St.meld nr.8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma ble det foreslått å nedsatte et bredt sammensatt utvalg som skulle se på funksjonshemmede sine rettigheter i en større sammenheng og på muligheter for deltakelse og likestiling i det norske samfunnet. Dette utvalget Manneråkutvalget la fram sin utredning som rapport NOU 2001:22 Fra bruker til borger En strategi for nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Dette dokumentet regnes av mange som det viktigste politiske dokumentet når det gjelder brukermedvirkning og demokratisering av offentlig sektors planlegging og tjenestetilbud til funksjonshemmede de neste tiår. Brukermedvirkning beskrives i rapporten som: en demokratisk rettighet som innebærer at enkeltpersoner medvirker i beslutningsprosesser som angår egen livssituasjon (individnivå) eller der representanter for organisasjoner medvirker i utforming av tjenester og tiltak (systemnivå). Brukermedvirkning er en arbeidsmetode som innebærer en kvalitetssikring av tjeneste- og tiltaksutformingen, ved at erfaringsbasert kunnskap overføres til beslutningstakere og tjenesteutøvere. Det er også en strategi for å nå målet om et samfunn for alle (NOU 2001:22 s 263). Manneråkutvalget sier videre at erfaringene viser at tiltak og tjenester ofte blir noe annerledes med brukermedvirkning enn uten. Hensyntagen til brukernes ønsker, behov og erfaringer er den beste garantien for at tjenesteapparatet treffer riktig med sine tilbud til brukerne NOU 2001:22 s 264 ). Erfaringer viser at aktiv og reell brukermedvirkning endrer prioriteringer, reduserer usaklige fagmarkeringer og endrer kommunikasjonsformer (NOU 2001:22 s 264 ). Til tross for en flerårig satsning på å legge forholdene til rette for brukermedvirkning, viser kartleggingen av rehabiliteringsvirksomheten at brukernes behov blir satt for lite i sentrum (St.meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring gjengitt i NOU 2001:22 s 264). På bakgrunn av NOU 2001:21 Fra bruker til borger la regjeringen fram St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. St.meld. nr. 40 ( s 36 ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, sier regjeringen at Brukermedvirkning på systemnivå har ofte to formål. Brukere har ut fra 12

20 demokratiske prinsipper krav på god informasjon og på å bli hørt i saker som angår dem. For det andre skal brukermedvirkning gi kommunene, fylkeskommunene og stat muligheter til å kvalitetssikre sin virksomhet ved å få tilført kunnskap om hvordan brukerne opplever dagens situasjon eller tilbud. Tankegangen bygger på at politiske og administrative myndigheter og brukerne har felles interesse i at ressursene utnyttes best mulig og at det utvikles gode tiltak og tjenester. Som en av flere strategier for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne vil regjeringen styrke brukermedvirkningen. Regjeringens politikk når det gjelder brukermedvirkning følges opp i stortingsdokumenter og føringer som omhandler Statped spesielt. I St.meld.nr 23 ( s 44) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov, er det lagt tydelige føringer i forhold til brukermedvirkning. I meldingen sies det at Brukarar av tenester skal ha innverknad på vedtaksprosessane og utforminga av tenestetilboda. Dette er særleg viktig for funksjonshemma, som ofte er forhindra frå vanleg deltaking i demokratiske prosessar på grunn av manglande tilrettelegging eller andre samfunnsmessige hinder. Informasjon til og medverknad frå foreldra er viktig i arbeidet med barn og unge med særskilde opplæringsbehov. Kommunikasjon med foreldre må vere eit sentralt element i arbeidet både på barnehage- /skule-, PPT- og kompetansesenternivå. Ved dei statlege spesialpedagogiske kompetansesentra har brukarmedverknaden vore organisert som deltaking i samarbeidsfora, i tilsetjingsråd o a, og ved særskilde organ i hørselssektoren og i styra for kompetansesentra. I samband med utarbeidinga av evalueringsrapportar frå dei tre styra og Møreforsking har brukarorganisasjonane vore aktivt med (St.meld s 44 ). Videre sies det at Departementet ønskjer framleis å trekkje brukarar med i vidareutviklinga av dei spesialpedagogiske tenestene. Departementet tek sikte på å vidareføre Sentralt brukar-forum. Departementet vil ta representasjon frå brukarhald med i det nye styret for kompetansesentra. Brukarrepresentasjon og brukarmedverknad er også aktuelt i andre organ (St. meld s 44). Disse intensjonene er videreført av fagdepartementet (KUF og senere UFD) i de årlige budsjettproposisjonene som benevnes som St.prop.nr.1 (s 89) og videreført i de årlige budsjettdisponeringsskrivene fra Utdannings og forskningsdepartementet til Statlig spesialpedagogisk støttesystem. I budsjettdisponeringsskrivet for 2003 er departementets forventninger til Statped når det gjelder brukermedvirkning formulert som følger : I arbeidet må støttesystemet bestrebe seg på å følge opp regjeringens ønsker om modernisering og omstilling i offentlig sektor, jf. bl.a. St. prp. nr 1 Tillegg nr. 4 ( ). Det er Regjeringens mål å gjøre kvaliteten på offentlige tjenester bedre for brukerne og næringslivet. Dette krever en velfungerende offentlig sektor som er bruker- og kundeorientert, 13

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

Samhandling i et brukerperspektiv.

Samhandling i et brukerperspektiv. Samhandling i et brukerperspektiv. Samhandling må være en holdning før det blir en handling, er overskriften på konferansen. Slik kan man også definere brukermedvirkning,enten det er i helse,eller andre

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Oslo 30.11.2012 P406-12 Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er innforstått med ønsket om å få et gjennomsiktig system for tilskuddet, basert på objektive kriterier.

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer