Referansegruppemøte nr. 3. Innføring av EU-forordning for tilknytning av produksjon (NC-RfG) Oslo,

Transkript

1 Referansegruppemøte nr. 3 Innføring av EU-forordning for tilknytning av produksjon (NC-RfG) Oslo,

2 Agenda Innledning 11:45-12:15 Reaktiv støtte fra produksjonsenheter 12:15-13:00 Pause 13:00-13:15 Ansvar og roller 13:15-14:00 Kostnad-nytteanalyser 14:00-14:15 Pause 14:15-14:30 Krav til frekvensstabilitet 14:30-15:30

3 Innledning Status aksjonspunkter Gjennomgang av viktigere synspunkter og kommentarer på tidligere diskuterte tema "Ferdigstilte" leveranser

4 Status aksjonspunkter (fra møte 1) Undersøk mulighetene for å gjennomføre kostnad/nytteanalyser og å etablere markedsløsninger for å beholde egenskaper for oppstart fra spenningsløst nett og egenskaper for separatdrift hos produksjonsanlegg, der det er nødvendig. Status: Et oppdrag som sannsynligvis vil settes ut eksternt er til store deler formulert. Finn ut om det finnes eksisterende kartlegging av hvordan andre land sikrer seg egenskaper for oppstart fra spenningsløst nett og egenskaper for separatdrift. Status: Fortsatt åpen.

5 Status aksjonspunkter (fra møte 2) Komplettere liste over hva som kan være aktuelt å vurdere som "vesentlige endringer" i eksisterende produksjonsanlegg. Status: Noen tillegg under måter å gjennomføre effektøkninger er meldt inn. Finn ut om lagringsenheter som batterier omfattes av EU-forordningene for tilknytning av produksjon eller forbruk. Status: Disse lagringsenheter omfattes ikke av EU-forordningene, se 3 i de begge forordningene. Pumpekraftverk er den eneste typen av lagringsenheter som omfattes av forordningene. Ansvar og roller synspunkter og kommentarer Status: Vi kommer tilbake til dette senere i møtet.

6 Status aksjonspunkter (fra møte 2), forts. Redegjør for hvilke mekanismer som finnes, i eksisterende regelverk og i RfG, for å håndtere produksjonsenheter som blir idriftsatt og senere viser seg å forårsake betydelige forstyrrelser i nettet. Status: Uavklart om 3 i RfG gir generell hjemmel til å gripe inn etter idriftsettelsen dersom en produksjonsenhet forårsaker forstyrelser av slik karakter at noen av kravene i RfG ikke overholdes. NVE kan oppheve innvilgede unntak med hjemmel i 63 ledd 11 i RfG, dersom en forstyrrelse har opprinnelse i et innvilget unntak. Iht. 70 tredje ledd i RfG kan en produksjonsenhet av type A som har blitt tilknyttet nettet klassifisert som ny teknologi, og dermed er unntatt fra kravene i RfG, bli nødt å tilpasses til kravene dersom en kostnadnytteanalyse viser at det er formålstjenlig. Dersom forstyrrelsen er av slik karakter at FoL ikke overholdes inneholder 2 første ledd i FoL krav til at anlegget som forårsaker forstyrrelsen skal utbedres.

7 Viktigere synspunkter og kommentarer på tidligere diskuterte tema Spørsmål om utstyrssertifikat og sertifisering: Hensikt? Svar Statnett: Forenkle prosessen med å påvise kravetterlevelse. Når påkrevet? Svar Statnett: Aldri påkrevet, men et bra alternativ til mer omstendelige måter å vise på kravetterlevelse. Kostnadsmessig forsvarlig? Svar Statnett: Ja, dersom den totale arbeidsmengden blir mindre med standardisering bør det på en konkurranseutsatt marked være gunstig for alle involverte parter. Hvem godkjenner sertifiseringsorgan? Svar Statnett: Den nasjonale grenen av European Cooperation for Accreditation, dvs. Norsk Akkreditering, står for godkjenningen.

8 Viktigere synspunkter og kommentarer på tidligere diskuterte tema, forts. Spørsmål til datainnsamling og simuleringsmodeller: Hvordan skal datainnsamling skje og hvem skal være ansvarlig for den? Statnetts svar: I utgangspunktet skal datainnsamling skje iht. systemansvarliges/aktuelt nettselskaps spesifikasjoner og i første hånd er det aktuelt nettselskap som er ansvarlig for dette. Når kan data leveres? Statnetts svar: For større produksjonsenheter (type D) er det lagt opp til at data kan/skal oppdateres i de ulike trinnene i godkjenningsprosessen. For øvrige produksjonsenheter forutsettes det at systemansvarlig/aktuelt nettselskap spesifiserer noe hensiktsmessig. Hvem skal stå for simuleringsmodellene? Statnetts svar: Systemansvarlig/aktuelt nettselskap har rett å kreve at et produksjonsanleggs konsesjonær leverer simuleringsmodeller som er verifisert opp mot prøver ved idriftsettelse for produksjonsenheter av type C og D.

9 Viktigere synspunkter og kommentarer på tidligere diskuterte tema, forts. Spørsmål til behovet av å faststille krav i den enkelte nettilknytningen: Er ikke alt definert etter den nasjonale implementeringen av RfG? Er det ikke tilstrekkelig at en tilknytningsavtale viser til at en produksjonsenhet skal overholde kravene i RfG? Statnetts svar: Mye i RfG bør være mulig å definere endelig ved nasjonal implementering og for de minste produksjonsenhetene må vi prøve å definere alt. For større produksjonsenheter vil det bli noen krav som skal avtales i den enkelte tilknytningen (etter lokale forhold), men for en stor del av kravene bør det kunne refereres til RfG.

10 "Ferdigstilte" leveranser Ingen vesentlige endringer i leveransen som gjelder del V Unntak siden forrige møte. Leveransen som gjelder del VI Overgangsordninger for nye teknologier har i hovedsak kun blitt komplettert med beregning av samlet tillatt merkeeffekt hos produksjonsenheter som klassifiseres som ny teknologi siden forrige møte. Den tillatte effekten av slike produksjonsenheter i Norge er 25,0 MW. Dersom det ikke er skarpe innvendinger så betrakter Statnett disse leveranser som avsluttet, bortsett fra en planlagt endelig gjennomgang av totalleveransen.

12 Reaktiv støtte fra generatorer cos(φ), dynamisk reserve og generatorers kjøremønster 15. juni 2016

13 Agenda Våre analyser Spenningsregulering Høye spenninger i nettet Generatorenes bidrag til spenningsregulering Effektfaktor Reaktiv dynamisk reserve Stabilitet ved endret cos(φ)

14 Våre analyse Situasjonen i dag vs. forventet situasjon i fremtiden Reaktiv spenningsstøtte Hvilke komponenter bidrar mest/minst Hvor er det behov for mer kompensering Reaktiv dynamisk reserve Hvor mye reaktiv dynamisk reserve er nødvendig, og hvor mye har vi? Kan vi utnytte den reaktive dynamiske reserven?

15 Analysene er basert på estimerte verdier fra SPIDER(EMS) Vi har hentet ut ett øyeblikksbilde per time fra februar 2013 til februar 2016 Hovedfokus på 300- og 420 kv-nivå, der vi har gode data

16 Vi har delt nettet i 12 deler

17 SPENNINGSREGULERING

18 Det er høye spenninger i de fleste områder

19 Stor variasjon i reaktivt kjøremønster

20 Hovedobservasjoner Mange kraftverk har veldig varierende spenningssettpunkt Disse kan være uheldige for nettdriften De fleste av kraftverkene har statikk Statikken utnytter ikke hele cos(φ) kravet En del av kraftverkene har ikke åpenbare mønster i spenningsreguleringen De fleste kraftverkene bidrar svært lite reaktivt De fleste kraftverkene har veldig lite induktivt bidrag

21 Prinsipiell ønsket virkning V 420 kv Vref, innfasing Vref 1 2 Ønsket Vmaks Spenning før innfasing Spenning etter innfasing Ønsket Vmin 390 kv Qmax Qmin

22 Eksempel på observert reaktiv effektkarakteristikk og spenningssettpunkt (1)

23 Eksempel på observert reaktiv effektkarakteristikk og spenningssettpunkt (2)

24 Den reaktive kapasiteten til generatorene utnyttes dårlig Høy reaktiv karakteristikk gjør at det ikke er mulig å utnytte den reaktive kapasiteten til generatorene Ugunstige settpunkt gjør at enda mindre induktiv eller kapasitiv kapasitet blir tilgjengelig Vi har inntrykk av at begrensere mange steder slår inn for tidlig Liten vilje hos produsentene til å produsere reaktiv effekt

25 EFFEKTFAKTOR

26 Krav til cos(φ) FIKS stiller krav til nominell cos(φ) Kapasitiv 0,86 Induktiv 0,95 Usikker innvirkning på stabilitet og reaktiv dynamisk reserve Flere kraftverk har fått godkjent å øke Pmaks, altså å redusere nominell reaktiv kapasitet Skiller mellom transient stabilitet og vinkelstabilitet, og spenningsstabilitet

27 Vinkel- og transient stabilitet Vi har sett på innvirkningen effektfaktor har på stabilitetsegenskapene til generator Vi har IKKE vurdert hvilke krav som bør stilles, bare på kvalitativ effekt av endring. Krav til cos(φ) er ikke godt egnet for å sikre stabilitet! Mer hensiktsmessig å stille egne stabilitetskrav

28 Varighetsdiagrammer for dynamisk reserve

29 Foreløpige konklusjoner Generatorene bidrar i dag lite til spenningsregulering Generatorenes installerte reaktive ytelse utnyttes dårlig Settpunkt settes i dag mer eller mindre vilkårlig. Dette fører til at enkelte generatorer motvirker andre komponenter i systemet.

32 Tema Videre prosess og mål for diskusjonen i referansegruppa Dagens systemansvar og mulige strukturendringer Kort oppsummering av notatet Statnetts foreløpige vurdering Innspill fra referansegruppen

33 Diskusjon om ansvar/roller ved tilknytning Kort presentasjon i referansegruppemøte i januar Noen kommentarer i etterkant Nytt notat med Statnetts foreløpige anbefalinger Ønsker tilbakemeldinger Planen videre Sende oppdatert notat med anbefaling til NVE september? Forventer at NVE tar dette opp i bransjeforum Ønsker en foreløpig avklaring før jul

34 Kun én utøver systemansvar, mens alle konsesjonærer er ansvarlig for drift DRIVE NETT Nett bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etter energiloven Beredskapsforskriften Forskrift om leveringskvalitet DSB forskrifter for sikkerhet og elektriske forsyningsanlegg SYSTEMANSVAR Sikre momentan balanse til enhver tid Vedtakskompetanse Lydighetsplikt i operativ drift Regulerer produksjon og har myndighet til å koble ut forbruk Samordner og koordinerer nettselskapene Vedtak om idriftsettelse (utforming og krav til nye anlegg)

35 Nåværende eierskap/ struktur Framtidig struktur eierskap / operatør TSO Sentraln ett Samarbeid og avtaler med Regionalnet t Vedtak og grensesnitt - enkeltaktører tilknyttet regionalnett Distribusjonsn ett DSO selskapsmessig og funksjonelt skille St prp 35 L. Transmisjonsnettets utstrekning og hjemmel til å utpeke en koordinerende operatør av distribusjonssystem.

36 Ansvarsfordeling dagens situasjon Systemansvarlig er ansvarlig for vurdere idriftsettelse for anlegg i regional- og sentralnettet: Vi har en sjeldent brukt hjemmel til å fatte vedtak om anlegg i distribusjonsnett. Alle tilknytninger har nettilknytningsavtaler. I distribusjonsnett er det vanlig å avtale tekniske krav iht. RENs retningslinjer i disse avtalene.

37 Aktuelle ansvarsoppgaver og plikter Følgende ansvarsoppgaver og plikter er aktuelle både iht. fos 14 og de nye EU-forordningene: 1. Avtale (vedta) tekniske funksjonskrav 2. Godkjenne idriftsettelse 3. Følge opp kravetterlevelse Strengere krav til dette enn i dagbetydelig ressursbruk 4. Innvilge unntak fra tekniske funksjonskrav Kun NVE kan gi unntak fra krav post RfG

38 Omfang av anlegg som omfattes av hhv. dagens regelverk og de nye EU-forordningene - Nettanlegg i regional- og sentralnettet generelt - Nettanlegg som kobler sammen regional- og sentralnettet - HVDC-anlegg som tilknyttes regional- og sentralnettet - Produksjonsanlegg som tilknyttes regional- og sentralnettet - Produksjonsanlegg i distribusjonsnettet - Forbruk

39 Endringer i EU-forordningene etter at ekstern juridisk betenkning ble levert "Where the requirements under this Regulation are to be established by a relevant system operator that is not a TSO, Member States may provide that instead the TSO be responsible for establishing the relevant requirements." Hva kan legges i ordlyden "å etablere krav"? Nasjonal tilpasning (juridisk vurdering) hva finner OED/NVE hensiktsmessig? Statnetts anbefaling er basert på at det er mulig med tilpasning og hva som hensiktsmessig

40 Andel av norske produksjonsanlegg som er tilknyttet forskjellige nettnivåer Vannkraft Tilknyttet nettnivå Type A Type B Type C Type D Alle typer Antall anlegg Sum installert effekt i MW Sentralnettet NA NA NA Regional- og distribusjonsnettet Sentralnettet NA NA NA Regional- og distribusjonsnettet Vindkraft Tilknyttet nettnivå Type A Type B Type C Type D Alle typer Antall anlegg Sum installert effekt i MW Sentralnettet NA NA NA 1 1 Regional- og distribusjonsnettet Sentralnettet NA NA NA Regional- og distribusjonsnettet

41 Forhold til EU-forordning for transmisjonssystemdrift (SO GL) Det er tre områder der vi ser at kravene i EU-forordningene for tilknytning har ett tett sammenheng med kravene i SO GL: Reaktiv dimensjonering og spenningsregulering Data-/informasjonsutveksling Frekvensregulering Sammenhengen mellom regelverkene har ikke avgjørende betydning for tilpasninger på ansvarsfordelingen i regelverkene. Skal systemansvarlig håndtere ansvarsoppgaver og plikter ved tilknytning i annen konsesjonærs nett så blir informasjonsflyt viktig

42 Inndeling av produksjonsanlegg i typer iht. EU-forordning for produksjon A < 110 kv 0,8 kw B < 110 kv 1,5 MW Økte krav C < 110 kv 10 MW < 110 kv 30 MW D 110 kv Alle Dagens FIKS

43 Statnetts foreløpige vurdering 1. Systemansvarlig håndterer ansvarsoppgaver og plikter i EU-forordningene for tilknytning for alle anlegg som er tilknyttet eller skal tilknyttes regionaleller sentralnettet (som i dag). + Enklere å oppnå likebehandling av aktører når én konsesjonær (systemansvarlig) er ansvarlig i stedet for mange ulike aktører. + Statnett håndterer grensesnitt og koordinerer på vegne av flere- men er klar "eier" av vurdering og vedtak + Enklere å opprettholde kompetanse på disse ansvarsoppgaver og plikter på et sted enn hos alle aktuelle nettselskap. Lokal kunnskap om driftsforhold! Likt som i dag - vedtak fra Statnett og tilknytningsavtale med netteier som dekker andre forhold 2. Nettselskapene (DSO) håndterer tilknytninger i anlegg som tilknyttes anlegg bygget i medhold av områdekonsesjon (hovedsak under 22 kv) + Norsk forskriftsfesting av RfG vil tilføre rammer til tilknytningsavtalene

44 Innspill Aktuelt nettselskap bør håndtere godkjenning av produksjonsenheter som vil knyttet seg til nett opp til og med 132 kv Grense på 30 MW Ønsker mulighet for å utforme kravene i henhold til distribusjonssystemets behov Er det et mulig alternativ at TSO/Statnett kan være "overdommer" og fatte endelig beslutning ved uenighet mellom produsent og aktuelt nettselskap

46 Oversikt Innhold 38 Identifisering av kostnader og nytte med å stille krav til eksisterende produksjonsenheter 39 Prinsipper for kostnad-nytteanalyser Bestemmelsene er relevante for produksjonsenheter av Type A til D. Bestemmelsene er fullstendig definert i EU-forordningene.

47 Formål med bestemmelsene Sikre at TSO-en stiller krav som er samfunnsøkonomisk rasjonelle. Klargjøre hva som skal til når det gjelder kostnad-nytteanalyser for å kunne stille krav til eksisterende produksjonsenheter og for å innvilge unntak fra forordningen. Detaljere kravene til prosessen som skal gjennomgås før noen av kravene i EU-forordningen kan stilles til eksisterende produksjonsenheter, forutsatt at disse produksjonsenhetene ikke gjennomgår vesentlige endringer. Tydeliggjøre hvordan kvantitative kostnad-nytteanalyser skal gjennomføres.

48 Øvrig RfG er utarbeidet med utgangspunktet at bestemmelsene er samfunnsøkonomisk rasjonelle for nye produksjonsenheter. Dersom denne forutsetning fravikes er det rimelig at dette vises være rasjonelt. Å legge til rette for samfunnsrasjonell utvikling og utnyttelse av kraftsystemet er hovedformål med energiloven og forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos). Nettmeldingen har tydeliggjort at samfunnsmessig rasjonell betyr det samme som samfunnsøkonomisk lønnsom. Dagens regelverk og veiledningsmateriale til samfunnsøkonomiske analyser (utgitt av DFØ og NVE) er lite konkret med hva dette betyr med hensyn til kostnad-nytteanalyser for produksjonsenheter i sammenligning med RfG.

51 Forbehold Vi presenterer Statnetts foreløpige anbefalinger til bestemmelsene. Felles frekvens i det nordiske synkronområdet betyr at flertallet av bestemmelsene skal/bør avtales på nordisk nivå. Ikke sikkert at Statnetts anbefalinger blir førende i Norden på alle områder. Viktig at dere benytter anledningen til å føre frem de synspunkter som vi skal stå hardt på i de nordiske diskusjonene.

52 Plan Gjennomgang av paragrafene Tolkning Bakgrunn til valg Valg Diskusjonspunkter

53 FIKS min + A, B, C, D 13-1a Frekvensbånd Synkronområde Frekvensområde Tidsintervall for drift 47.5 Hz 48.5 Hz 30 minutter Norden 48.5 Hz 49.0 Hz Skal spesifiseres av hver systemansvarlig, men ikke kortere enn 30 minutter 49.0 Hz 51.0 Hz Ubegrenset 51.0 Hz 51.5 Hz 30 minutter RfG >30 min >30 Ubegrenset >30 min Termisk > 20 sek >30 min Ubegrenset >30 min > 20 sek Vind >30 min Ubegrenset Vann > 20 sek >30 min Ubegrenset >30 min > 20 sek > 10 sek

54 A, B, C, D 13-1a fort. Statnetts anbefaling: For å harmonere med FIKS i størst mulig grad velges det at produksjonsenheter skal holde inne i minimum 30 sekunder i intervallet 48,5 til 49,0 Hz Diskusjonspunkter: Både frekvensområde og RoCoF-krav må diskuteres for anlegg som skal ha separatdriftsegenskaper. Er frekvensbåndet tilstrekkelig bredt nok for å sikre forsyningssikkerheten?

55 A, B, C, D 13-1b Rate of Change of Frequency Frevensendringshastighet "Med hensyn til evne til å tåle frekvensendringer skal en produksjonsenhet være i stand til å forbli tilkoblet opp til en gitt frekvensendringshastighet som spesifiseres av systemansvarlig, med mindre frakoblingen skyldes utfall utløst av vern som detekterer øydrift ved å måle frekvensendringshastigheten. Systemansvarlig eller aktuelt nettselskap i samarbeid med systemansvarlig skal spesifisere hvordan slike vern skal stilles inn. " Valg: Frekvensendringshastighets-/ROCOF-verdi produksjonsanlegg skal overholde Øydriftsvernfilosofi Spørsmål: Hvilke problemstillinger har man mht. ROCOF? I samkjøring I øydrift Mekaniske begrensninger? Elektromekaniske begrensninger? Hvor aktuell er bruken av øydriftsvern i Norge?

56 A, B, C, D 13-1b Statnetts anbefaling Bakgrunn: Dimensjonerende utfall i Norden ROCOF 0,1 Hz/s (simulert) Øydrifter, for eksempel Indre Sogn, kan gi ROCOF opp mot 1,5 Hz/s (målinger pluss antagelser ) FIKSs overgang til separatdrift-krav for et gjennomsnittlig vannkraftverk (H=2,75 s) gir ROCOF=6-7 Hz/s HVDC-koden krever 2,5 Hz/s for likestrømsoverføringer, og presiserer at dette kravet skal være strengere enn for produksjonsanlegg. Anbefaling: Alle produksjonsanlegg skal klare 1,5 Hz/s Aktuelt med utfyllende krav for produksjonsenheter med øydriftsegenskaper

57 C, D 15-2d FSM Frequency Sensitivity Mode "Vanlig" frekvensregulering Valg: Statikkinnstillinger Tillatt dødbånd Tillatt unøyaktighet Effektområde, DP Tillatt tidsforsinkelse

58 C, D 15-2d fort. Statnetts anbefaling: Ikke grunnlag til å gi anbefaling ennå Diskusjonspunkter: Hvilke synspunkter har bransjen i forhold til tillatt: Unøyaktighet? Dødbånd for effekt-/frekvensrespons? Maksimalt tillatt tidsforsinkelse (gjelder produksjonsenheter uten treghetsmoment)? Hvilke begrensninger har ulike teknologier?

59 A, B, C, D 13-2 LFSM-O Forskriftskrav: Limited Frequency Sensitivity Mode - Overfrequency Produksjonsenheter skal ha evne å redusere levert aktiv effekt ved overfrekvens iht. figuren til høyre. Frekvensnivået for effektreduksjon skal være satt til en verdi i området 50,2-50,5 Hz. Frekvensstatikken skal være satt til en verdi mellom 2 % og 12 %. Hensikt: Bidrag fra "alle" i kritiske driftssituasjoner. Stabilisere frekvensen og forhindre systemkollaps. Valg: Frekvensnivå for effektreduksjon? Statikk? Hva skal skje når minimum effekt nås?

60 C, D 13-2 LFSM-U Forskriftskrav: Limited Frequency Sensitivity Mode - Underfrequency Produksjonsenheter skal ha evne til å aktivere effekt-/frekvensrespons ved underfrekvens iht. figuren til høyre. Frekvensnivået for oppregulering skal være satt til en verdi i området 49,5-49,8 Hz. Frekvensstatikken skal være satt til en verdi mellom 2 % og 12 %. Hensikt: Bidrag fra "alle" i kritiske driftssituasjoner. Stabilisere frekvensen og forhindre systemkollaps. Valg: Frekvensnivå for oppregulering? Statikk?

61 A, B (C, D) 13-2 og 15-2b LFSM-O/U Statnetts anbefaling: LFSM-O For produksjonsenheter av type A og B: Frekvensnivå for nedregulering skal være på 50,2 Hz. Statikkinnstilling skal være på 4 %. For produksjonsenheter av type C og D: Frekvensnivå for nedregulering samt statikkinnstilling skal kunne innstilles til vilkårlige verdier mellom hhv. 50,2 og 50,5 Hz samt 2 og 12 %. Når en produksjonsenhet er i ferd med å regulere til minimum effekt skal produksjonsenheten ytterligere kunne redusere effektproduksjonen (slås av). LFSM-U For produksjonsenheter av type C og D: Frekvensnivå for oppregulering samt statikkinnstilling skal kunne innstilles til vilkårlige verdier mellom hhv. 49,5 og 49,8 Hz samt 2 og 12 %.

62 A, B (C, D) 13-2 og 15-2b fort. Presiseringer til Statnetts anbefaling: Statnett ønsker at systemansvarlig får hjemmel å regelmessig vedta aktuelle frekvensnivåer for opp- og nedregulering samt statikkinnstillinger for type C og D produksjonsenheter. Det er foretrukket at frekvensnivåene og tilhørende statikkinnstillinger kan innstilles fra driftsentral, men det er ikke en absolutt nødvendighet. P ref i figurene bør også for kraftparkmoduler refereres merkeeffekt. Statnett utgangspunkt er at dimensjonerende utfall (oppregulering) fortsatt skal håndteres med innkjøp av reserver.

63 A, B (C, D) 13-2 og 15-2b fort. Diskusjonspunkter Er det i det hele tatt mulig å ikke ha faste frekvensnivåer og statikkinnstillinger om verdiene skal koordineres med øvrige nordiske land? Vil funksjonaliteten "krasje" med normale reserveinnkjøp? FCR-N-leveranse innenfor 50,0 ± 0,1 Hz og FCR-D-leveranse fra 49,9 til 49,5 Hz. Markedsløsningene for leveranse av reserver er i endring, FCPprosjekt i Statnett. Vil det bli "europeiske standardinnstillinger" for de minste produksjonsenhetene som vi bør benytte også i Norge?

64 C, D 15-2e Sekundær- og tertiærregulering Forskriftstekst: "Produksjonsenheter av type C skal overholde følgende krav til frekvensstabilitet: med hensyn til sekundær- og tertiærregulering, skal produksjonsenheten, ha funksjonalitet i henhold til spesifikasjoner gitt av systemansvarlig, med hensikt å gjenopprette nominell frekvens eller å holde kraftflyten på forbindelser til andre land på deres planlagte verdier;" Formål: Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at produksjonsenheter skal være i stand til å bidra med sekundær- og tertiærregulering (FRR-A og FRR-M).

65 C, D 15-2e fort. Statnetts anbefaling: Vi betrakter bestemmelsen som entydig definert i RfG. Bestemmelsen gir systemansvarlig rett å kreve at produksjonsenheter skal ha funksjonalitet for sekundær- og tertiærregulering. EU-forordning for transmisjonssystemdrift tydeliggjør hvordan: Vilkår for sekundær- og tertiærregulering skal fastsettes. Det faktiske behovet for denne funksjonalitet hos produksjonsenheter skal fastsettes.

66 A, B, C 13-7 Automatisk gjeninnkobling Forskriftstekst: "Systemansvarlig skal spesifisere under hvilke forhold en produksjonsenhet automatisk skal kunne tilkobles nettet. De spesifiserte forhold skal inkludere: a) frekvensområder hvor automatisk tilkobling er tillatt, med tilhørende tidsforsinkelse, og b) maksimal tillatt gradient for økning av aktiv effektproduksjon. Automatisk tilkobling er tillatt med mindre annet spesifiseres av aktuelt nettselskap i samarbeid med systemansvarlig."

67 A, B, C 13-7 fort. Formål: Siden de minste produksjonsenhetene som regel tilkobles uten en sentral godkjenning, er det nødvendig å ha kontroll på under hvilke forhold produksjonsenhetene kan tilkobles. "50,2 Hz"-problematikken har også betydning. Valg: Frekvensområde og tidsforsinkelse der automatisk tilkobling er tillatt. Maksimalt tillatt gradient for øking av effekt/rampinghastighet.

68 A, B, C 13-7 fort. Statnetts anbefalinger: I tilfelle at systemansvarlig/aktuelt nettselskap manuelt kobler ut en produksjonsenhet skal ikke gjeninnkobling av produksjonsenheten være tillat med mindre enn at systemansvarlig/ aktuelt nettselskap samtykker til (gir beskjed om) dette. I andre tilfeller er automatisk innkobling av en produksjonsenhet tillatt tidligst 60 sekunder etter at spenningen i tilknytningspunktet kontinuerlig er innenfor området 47,50-50,15 Hz. Maksimalt tillatt gradient for økning av aktiv effektproduksjon etter automatisk tilkobling er 10 % av produksjonsenhetens merkeeffekt per minutt. Diskusjonspunkter: Vil det være aktuelt med europeiske standardinnstillinger?

69 A, B, C, D 13-4 Tillatt effektreduksjon ved underfrekvens Forskrift: "Systemansvarlig skal spesifisere tillatt reduksjon av aktiv effektproduksjon hos produksjonsenheter ved underfrekvens " Eks.: forbrenning med akseldrevet luftkompressor hvor lavere frekvens gir mindre oksygen til forbrenning og dermed lavere effekt P P max f [Hz] 5% 10%

70 A, B, C, D 13-4 fort. Bakgrunn: Et krav som er lite aktuelt i Norge pga lite termisk kraft Vanskelig å forutsi hvilke omliggende forhold som skal tillate slik karakteristikk Statnetts anbefaling: Implementere den mildeste grensen iht RfG da det er en lite aktuell problemstilling i Norge. Vurdering fra sak til sak om det er rimelig grunn til å tillate redusert effekt ved underfrekvens

71 A, B, C, D 13-5 Presiseringer til 13-4 "Den tillatte reduksjonen av aktiv effektproduksjon, fra merkeeffekt, skal: a) tydelig reflektere aktuelle omliggende forhold, b) ta høyde for de tekniske egenskapene til produksjonsenheter." P P max f [Hz] 5% 10%

72 A, B, C, D 13-5 fort. Valg: Definere "aktuelle omliggende forhold". Definere "tekniske egenskaper" som omfattes av kravet. Spørsmål: Hva innebærer "aktuelle omliggende forhold? Er det realistisk/hensiktsmessig å definere dette i implementeringen ("norsk versjon" av RfG)? Statnetts anbefaling: Vanskelig å identifisere alle produksjonsteknologier med behovet. Vanskelig å identifisere aktuelle omliggende forhold som gir behovet. Statnett ønsker derfor ikke å komme med ytterligere anbefalinger til bestemmelsen.

73 C, D 15-2f Frakobling av last pga underfrekvens Forskriftstekst: "Produksjonsenheter av type C skal overholde følgende krav til frekvensstabilitet: (f) Produksjonsanlegg som også kan fungere som last, inkludert pumpekraft, skal kunne koble ut lasten ved underfrekvens. Dette kravet gjelder ikke anleggets hjelpekraftforsyning." Formål: Bidra til at konsekvensene av større hendelser som gir underfrekvens begrenses gjennom at produksjonsanlegg som også fungerer som last kobles ut ved forutbestemte frekvens-verdier.

74 C, D 15-2f fort. Statnetts anbefaling: Statnett betrakter bestemmelsen som entydig definert i EUforordningen. Det følger derfor ingen anbefaling til denne bestemmelsen. Det presiseres at krav stilt av "Commission Regulation of establishing a network code on electricity emergency and restoration" også er førende.

75 Fjernstyring og informasjonsutveksling

76 A, B Fjernstyring Forskriftstekst: "The power generating module shall be equipped with a logic interface (input port) in order to cease active power output within five seconds following an instruction being received at the input port. The relevant system operator shall have the right to specify requirements for equipment to make this facility operable remotely."

77 A, B, 13-6 fort. Bakgrunn: Legge til rette for styrbarhet av effektproduksjonen, opphøre Statnetts anbefaling: Dersom systemansvarlig/aktuelt nettselskap spesifiserer krav til utstyr før for å kunne fjernstyre anlegget anbefaler Statnett at utstyret skal kommunisere med kommunikasjonsstandard IEC /TASE.2. Diskusjonspunkt: Hvilket detaljnivå skal Statnetts anbefaling ha?

78 B, C 14-2 fort. Forskriftstekst: "Produksjonsenheter av type B skal overholde følgende krav til frekvensstabilitet: (a) for å kunne regulere aktiv effektproduksjon skal en produksjonsenhet være utrustet med en logisk inngangsport som gjør det mulig å redusere effektproduksjonen som følge av et styringssignal til inngangsporten, og (b) systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal ha rett til å stille krav til ytterligere utstyr som muliggjør at produksjonsenhetens aktive effektproduksjon kan fjernstyres." Bakgrunn: Legge til rette for styrbarhet av effektproduksjonen, redusere og/eller opphøre produksjon

79 B, C 14-2 fort. Bakgrunn: Legge til rette for styrbarhet av effektproduksjonen, redusere Statnetts anbefaling: Dersom systemansvarlig/aktuelt nettselskap spesifiserer krav til utstyr før for å kunne fjernstyre anlegget anbefaler Statnett at utstyret skal kommunisere med kommunikasjonsstandard IEC /TASE.2. Diskusjonspunkt: Hvilket detaljnivå skal Statnetts anbefaling ha?

80 C, D 15-2a Krav til aktiv effektrespons når nytt settpunkt gis Innhold: Krav til justering settpunkt på instruksjon fra aktuelt nettselskap eller systemansvarlig. Krav til hvor raskt nytt settpunkt skal nås. Aktuelle krav skal meldes til NVE. Hensikt: Bestemmelsen skal legge til rette for styrbarhet i effektproduksjonen hos produksjonsenheter.

81 C, D 15-2a fort. Statnetts anbefaling: For type C og D skal settpunkt for aktiv effektproduksjon kunne justeres fra døgnbemannet driftsentral iht. instruksjoner fra aktuelt nettselskap eller systemansvarlig. Kommunikasjonsstandard IEC /TASE.2. Settpunkt skal kunne innstilles til en vilkårlig verdi innenfor produksjonsenhetens hele arbeidsområde (effektområde) forutsatt at primær energikilde er tilgjengelig.

82 C, D 15-2a fort. Tiden for effektproduksjonen å nå den forespurte effektsettpunktet skal ikke overstige de verdier som er gitt av minimum reguleringshastighetene i tabellen under. Toleransenivået for aktiv effektproduksjon skal være maksimalt ± 2 % av angitt effektsett-punkt eller maksimalt ± 0,5 % av produksjonsenhetens merkeeffekt, der det høyeste toleransenivået av disse begge verdier er tillatt.

83 C, D 15-2a fort. Diskusjonspunkter: Kommentar 30 sekunder reguleringstid til nytt settpunkt Aktuelt å tydeliggjøre hvilke karakteristikker som tillater lengre tid i underlaget. Referert til FIKS FIKS: 30 sekunder til stasjonært frekvensavvik (øydriftskravet) SOA FCR-N skal aktiveres ila 3 minutter FCR-D: 50% ila 5 sekunder, 100% ila 30 sekunder

84 C, D 15-2b Fjernstyring Forskriftstekst: "Type C power generating modules shall fulfil the following requirements relating to frequency stability: (b) manual, local measures shall be allowed in cases where the automatic remote control devices are out of service." Hensikt: Bestemmelsen skal legge til rette for drift av produksjonsenheter også da fjernstyring kortvarig er ute av drift. Ut over dette er behovet at styrbarhet i effektproduksjonen tilsvarende som i 15 annet ledd bokstav a. Statnetts anbefaling: Anser kravet som endelig definert. Ønskelig å presisere at fjernstyring ute av drift må rettes snarest.

85 C, D 15-2g Overvåkning av frekvensreguleringsmodus Forskriftstekst: "Produksjonsenheter av type C skal overholde følgende krav til frekvensstabilitet: (g) Med hensyn til sanntidsovervåkning av frekvensreguleringsmodus: (i) Produksjonsanlegget skal være utrustet med kommunikasjonsgrensesnitt for å kunne sende sanntidssignaler på en sikker måte, for overvåking av effekt-/frekvensresponsen. Signaler skal sendes til systemansvarlig eller aktuelt nettselskap på forespørsel, og skal inneholde minst følgende: - Statussignal for frekvensreguleringsmodus (av/på) - Planlagt produksjon - Faktisk produksjon - Innstilte parametere for effekt-/frekvensresponsen - Statikk og dødbånd (ii) aktuelt nettselskap og systemansvarlig skal spesifisere ytterligere signaler fra produksjonsanleggets overvåkings- og kontrollanlegg som skal gjøres tilgjengelige for å kunne verifisere effekt-/frekvensrespons fra de deltagende produksjonsenhetene."

86 C, D 15-2g fort. Formål: Legge til rette for systemansvarliges/aktuelt nettselskaps oppfølging (overvåkning) av levert effekt-/frekvensrespons fra produksjonsenheter. Statnetts anbefaling: Overføringen av sanntidssignaler skal kunne skje per produksjonsenhet. I tillegg til de signaler som er nevnte i paragrafens første ledd så er Statnetts vurdering i dag at det vil være behov for å benytte paragrafens andre ledd for å kreve at sanntidssignal for aktuell (tilgjengelig) maksimum aktiv effektproduksjon skal kunne overføres for enhver produksjonsenhet. Overføring av sanntidssignaler skal kunne skje med kommunikasjonsstandard IEC /TASE.2.