Referansegruppemøte nr. 2. Innføring av EU-forordning for tilknytning av produksjon (NC-RfG) Oslo,

Transkript

1 Referansegruppemøte nr. 2 Innføring av EU-forordning for tilknytning av produksjon (NC-RfG) Oslo,

2 Agenda Innledning 12:00-12:15 Overgangsordninger for nye teknologier 12:15-12:45 Innledende betraktninger i RfG 12:45-13:00 Fault-Ride-Through egenskaper 13:00-14:00 Unntak 14:00-14:30 Tilknytning av nye produksjonsenheter 14:30-15:30 Nedleggelse av produksjonsenhet 15:30-15:45 Veien videre 15:45-16:00

3 Innledning Fremdrift så langt Endringer i arbeidsmåten Innkommende synspunkter og kommentarer Aksjonspunkter fra forrige møte

4 Aksjonspunkter 1. Etablere elektronisk arbeidsrom Status: Utført. Ta kontakt med Stian, hvis det ikke virker for dere. 2. Etablere liste med hva som menes med "vesentlige" endringer i eksisterende produksjonsenheter Status: Liste er etablert, men dere må hjelpe til og komplettere listen. 3. Vurdere gjennomgang av innledende betraktninger rundt etableringen av RfG for referansegruppen. Status: Vi går igjennom under dette møtet. 4. Tilgjengeliggjør Statnetts vurdering av hvilke tekniske funksjonskrav som er fullstendig definert i RfG. Status: Denne ligger nå på eroom.

5 Aksjonspunkter, forts. 5. Generell gjennomgang av RfG gjeldende hvilke bestemmelser der det er nødvendig å underbygge krav med kostnad-nytteanalyser. Status: Gjennomgang er utført og resultatet er presentert på eroom. For å oppsummere så skal kostnad-nytteanalyser gjennomføres: Dersom kravene skal benyttes retroaktivt for eksisterende produksjonsenheter. For å fastsette terskelnivåer med hensyn til maksimal kapasitet for inndeling av produksjonsenheter i typer. For å få innvilget unntak fra forskriften.

6 Aksjonspunkter, forts. 6. Undersøk mulighetene til å gjennomføre kostnad-nytteanalyser og å etablere markedsløsninger for å beholde egenskaper for oppstart fra spenningsløst nett og egenskaper for separatdrift hos produksjonsenheter, der det er nødvendig. Status: Punktet gjenstår. 7. Finn ut om det finnes eksisterende kartlegging av hvordan andre land sikrer seg egenskaper for oppstart fra spenningsløst nett og egenskaper for separatdrift. Status: Vi har ikke funnet noen eksisterende kartlegging, men fått en muntlig tilbakemelding fra noen kolleger i Danmark på deler av spørsmålet.

8 Formål med bestemmelsene De skal muliggjøre tilknytning et begrenset antall (en begrenset volum) forholdvis nyutviklede produksjonsenheter av Type A som ikke overholder eller kan tilpasses for å overholde et flertall av de tekniske funksjonskrav som ellers skal gjelde for produksjonsenheter av denne type. De ivaretar at ingen ytterligere utvikling av teknologier som ikke overholder kravene vil skje i fremtiden. De sikrer at produksjonsenheter som klassifiseres som ny teknologi, og mangler et flertall ønskelige egenskaper, ikke får en slik utbredelse at det blir underskudd på nødvendige egenskaper i kraftsystemet eller at forsyningssikkerheten kan bli truet.

9 Bakgrunn til bestemmelsene Det har i den senere tid blitt utviklet noen produksjonsteknologier som ikke overholder, eller kan tilpasses for å overholde, et flertall av de tekniske funksjonskrav som ellers skal gjelde for slike produksjonsenheter. Tilvirkerne som utviklet disse nye produksjonsteknologier har hatt betydelige utviklingskostnader relatert til dette og har ennå ikke hatt mulighet å tjene inn disse kostnader. For at disse tilvirkere ikke skal lide uforholdsmessig økonomisk skade, har overgangsordningen for nye teknologier blitt innført i forskriften.

10 Oversikt Artikkel Innehold 66 Nye teknologiers forhold til forskriften 66 og 67 Vilkår for klassifisering av produksjonsenheter som ny teknologi 68 Søknad om klassifisering som ny teknologi 69 Vurdering og godkjenning av søknad om klassifisering som ny teknologi 70 Opphevelse av klassifisering som ny teknologi

11 Nye teknologiers forhold til forskriften Med unntak av artikkel 30 gjelder kravene i forskriften ikke for produksjonsenheter som er klassifisert som ny teknologi iht. forskriften. Artikkel 30 angår prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av nye produksjonsenheter av Type A.

12 Vilkår for klassifisering av produksjonsenheter som ny teknologi En produksjonsenhet kan klassifiseres som en ny teknologi under forutsetning at: 1. Enheten er av Type A. 2. Teknologien er kommersielt tilgjengelig. 3. Det akkumulerte salget av denne teknologien, ved søknad om klassifisering som ny teknologi, ikke overskrider 25 % av samlet merkeeffekt for nye teknologier (punkt 4). 4. Samlet merkeeffekt hos produksjonsenheter som klassifiseres som ny teknologi i det nordiske synkronområdet ikke overskrider 0,1 % av den maksimale lasten i synkronområdet referert år 2014.

13 Vilkår for klassifisering av produksjonsenheter som ny teknologi, forts. 5. Samlet merkeeffekt hos produksjonsenheter som klassifiseres som ny teknologi i Norge skal beregnes gjennom å multiplisere samlet merkeeffekt fra de aktuelle produksjonsenhetene i det nordiske synkronområdet (pkt 4) med faktoren energiproduksjonen i Norge år 2014, delt på energiproduksjonen i det nordiske synkronområdet år 2014.

14 Søknad om klassifisering som ny teknologi Tilvirkere av type A produksjonsenheter kan innen seks måneder etter at forskriften har trådt i kraft, søke til NVE om at deres produksjonsteknologi skal klassifiseres som ny teknologi. Ved en slik søknad skal tilvirkeren informere om det akkumulerte salget av aktuell produksjonsteknologi i det nordiske synkronområdet. Tilvirkeren skal i søknaden dokumentere at vilkårene som er spesifisert i bildene 6 og 7 foran overholdes.

15 Vurdering og godkjenning av søknad om klassifisering som ny teknologi NVE skal innen 12 måneder etter at forskriften har trådt i kraft, i samarbeid med relevante regulerende myndigheter i øvrige land i det nordiske synkronområdet, avgjøre hvilke produksjonsteknologier (om noen) som skal klassifiseres som ny teknologi. NVE skal offentliggjøre en oversikt som viser produksjonsteknologier klassifiserte som ny teknologi.

16 Opphevelse av klassifisering som ny teknologi Tilvirkere av produksjonsenheter klassifiserte som ny teknologi skal annenhver måned, fra det dato som klassifiseringen som ny teknologi er godkjent, sende inn oppdaterte salgstall for Norge til NVE for de siste to månedene. NVE skal offentliggjøre samlet merkeeffekt for alle produksjonsenheter som er klassifiserte som ny teknologi. NVE skal oppheve klassifisering av produksjonsenheter som ny teknologi når samlet installert merkeeffekt til alle produksjonsenheter klassifiserte som ny teknologi overskrider grensen som er gitt foran (bildene 6 og 7). NVE skal offentliggjøre beslutningen om opphevelse.

17 Opphevelse av klassifisering som ny teknologi, forts. Aktuelle regulerende myndigheter i det nordiske synkronområdet kan også, uten at det påvirker anvendelsen av bestemmelsene på forrige bilde, på en koordinert måte beslutte å oppheve en klassifisering som ny teknologi. NVE skal også i dette tilfelle offentliggjøre beslutningen om opphevelse. Produksjonsenheter som er klassifiserte som nye teknologier og tilknyttet nettet før dato for opphevelse av klassifiseringen er å anse som eksisterende produksjonsenheter. Forskriften skal ikke gjelde for eksisterende produksjonsenheter hvis det ikke er vist at dette er samfunnsøkonomisk forsvarlig med en kostnad-nytteanalyse.

18 Sammenligning med eksisterende regelverk Dagens regelverk inneholder generelt ikke krav til nye produksjonsteknologier. For (mindre) produksjonsenheter er kravene i FIKS og RENs retningslinjer avgrensete til forholdvis etablerte produksjonsteknologier. Hvilke funksjonskrav som skal gjelde for tilknytning av mindre (type A) produksjonsenheter tilhørende teknologier som ikke omtales i FIKS eller RENs retningslinjer kan avtales i tilknytningsavtalen.

19 Diskusjonspunkter Er det hensiktsmessig å ta inn eksakte verdier i forskriften i stedet for å kun angi hvor disse kan hentes eller hvordan disses skal beregnes (f.eks. i artikkel 67 og ev. i artikkel 66)? Svar: Ja, det forenkler for leseren. Dette betyr at Statnett vil komplettere forslag til kravtekster med dette Ytterligere?

20 Gjenstående? Er det noen ytterligere forventninger før vi lukker denne arbeidspakken?

22 Innhold 31 innledende betraktninger som ligger til grunn for forordningene i RfG. Hentet fra Regulation (EC) No 714/2009 som er en del av tredje elmarkedspakke (Directive 2009/72/EC) Motivasjon og prinsipper bak innholdet i nettverkskodene og RfG

23 (1) Viktigheten av et fungerende energimarked Leveringssikkerhet Øke konkurranse Sikre tilgjengelighet på energi til riktig pris for forbrukere Relevant for tekniske avklaringer: Prioritering? Kost-nytte

24 (2) Regulators ansvar for utviklingen av tekniske tilknytningskrav Referanser til tredje elmarkedspakke Videre motivasjon for nettverkskodene for å sikre leveringspålitelighet og et fungerende marked Uten betydning for tekniske avklaringer

25 (3) Harmonisert regelverk Med felles regelverk skal det legges til rette for: Handel Leveringspålitelighet Utbygging av fornybar energi Økt markedskonkurranse (leverandører) Relevant for tekniske avklaringer: Balansegang mellom harmonisering og nasjonale tilpasninger

26 (4) Produksjonsanlegg "System security depends partly on the technical capabilities of power generating modules." Sikre at produksjonsanlegg har funksjonalitet som opprettholder leveringssikkerheten Relevant for tekniske avklaringer:

27 (5) Samarbeid mellom produksjonsselskaper og operatører Felles forståelse av krav som gjelder Operatører er avhengig av en produksjonspark som fungerer som forventet

28 (6) Ekstra kostnader ved implementeringen av RfG og tariff Kostnader knyttet til implementering av nettverkskoder skal reflekteres i fastsatt transmisjons- og distribusjonsnettariff Uten betydning for tekniske avklaringer

29 (7) Regionale tilpasninger For implementeringen av nettverkskodene skal man ta i betraktning regionale forhold Relevant for tekniske avklaringer : Produksjonsmiks Nettoppbygning Gjeldende driftsprinsipper frekvens- og spenningsregulering

30 (8) For hvilke anlegg trår RfG i kraft? Nye anlegg og moderniserte anlegg Eksisterende anlegg eller anlegg som er i sen utviklingsfase Regulator eller medlemsland kan spesifisere annet, under forutsetning av at det ligger en kost-nytte analyse bak Relevant for tekniske avklaringer : Hvilke moderniseringer plasserer anlegg under RfG?

31 (9) Klasseinndeling av produksjonsanlegg Type A, B, C og D Enkeltaggregat klassifiseres, ikke kraftstasjon Asynkron produksjon med felles tilknytning til nettet klassifiseres etter samlet ytelse Relevant for tekniske avklaringer: Hva er hensiktsmessig inndeling i klasser? Endringer fra i dag? Hvilken betydning har eventuelt disse endringene?

32 (10) Spenning i tilknytningspunkt Spenningen i tilknytningspunktet vil legge føringer for hvilke forordninger/krav som gjelder Relevant for tekniske avklaringer: Hensiktsmessig skille på spenningsnivå? Endringer fra i dag?

33 (11) Funksjonalitet Type A Type A skal ha en viss grad av funksjonalitet for å sikre de mest grunnleggende egenskapene som trengs for å sikre leveringspålitelighet. Med RfG sikrer man at større utbredelse av distribuert kraft ikke går unødvendig på bekostning av systemsikkerheten Relevant for tekniske avklaringer: Sammenlignet med FIKS? Motivasjonen for krav til små anlegg. Kan kravene relateres til standarder? Vil produktene på markedet i dag overholde kravene?

34 (12) Funksjonalitet Type B I tillegg til funksjonaliteten til Type A krav relatert til Fault Ride Through, vern, styrbarhet og informasjonsutveksling Relevant for tekniske avklaringer: Sammenlignet med FIKS?

35 (13) Funksjonalitet Type C Inkluderer alle systemtjenester og kontrollsystemer for å sikre at de kan utnyttes av operatør/systemansvarlige ved driftsforstyrrelser. Fault Ride Through, FRT Frekvensregulering, FSM Begrenset frekvensregulering LFSM-O og U Black start (ved behov) Vinkelstabilitet med flere Relevant for tekniske avklaringer: Sammenlignet med FIKS? Tydeliggjør "jobben"/rollen til anlegg av denne klassen

36 (14) Funksjonalitet Type D Anlegg med stor innvirkning på systemet som helhet. Relevant for tekniske avklaringer: Sammenlignet med FIKS? Tydeliggjør "jobben"/rollen til anlegg av denne klassen

37 (15) Kost-nytte Et gjennomgående tema i innledningen Optimering mellom høy effektivitet/funksjonalitet/fleksibilitet og kostnad Relevant for tekniske avklaringer: Kost-nytte skal være et bakteppe for vurderingene Enkelte paragrafer presiserer at kost-nytte skal særlig vurderes

38 (16) Felles frekvenskrav Med bakgrunn i at frekvens er en felles parameter innenfor synkronområdet bør frekvenskravene harmonere over synkronområdet og for alle spenningsnivå. Relevant for tekniske avklaringer: Koordinering med nordiske TSOer Like krav for øydrift og samkjøring?

39 (17) Frekvens- og spenningsbånd "To ensure system security, it should be possible for power generating modules in each synchronous area of the interconnected system to remain connected to the system for specified frequency and voltage ranges." Relevant for tekniske avklaringer:.

40 (18) og (19) Fault Ride Through-krav På bakgrunn av noen systemers oppbygning tillattes feilklareringsgrense opp til 250 ms, men skal i så tilfelle rettferdiggjøres med hensyn på systemet Pre- og post-fault drift det skal ikke settes urimelig strenge krav, tunglast pre-fault OG lang feilklarering Relevant for tekniske avklaringer: Parametervalg ved FRT Sammenligning med FIKS

41 (20) Gjeninnkobling og vern Viktighet av vern Legger ingen føringer for tekniske avklaringer, presiserer bare at vern er fint å ha. Relevant for tekniske avklaringer: Hva erstattes i FIKS?

42 (21) Informasjonsutveksling Sikre styrbarhet og overvåkning Relevant for tekniske avklaringer: Nettselskaper og systemansvarlig må få den informasjonen de behøver Kommunikasjonsstandarder, eksisterende og nye

43 (22) Styrbarhet hos driftsansvarlig Ved behov skal produksjonsanleggenes settpunkter kunne justeres av driftsansvarlig for å sikre systemdriften Relevant for tekniske avklaringer: Fjernstyring Kommunikasjonsprotokoller

44 (23) Spenningsbånd Koblede system bør koordinere spenningsbånd for å sikre forutsigbarhet i planlegging og drift av nett Relevant for tekniske avklaringer: Koordinering mellom TSO og DSO Koordinering med andre TSOer

45 (24) Reaktiv produksjon En "raffinering" av kravene til reaktivt bidrag Regionale tilpasninger = Avtaler? Relevant for tekniske avklaringer: Analyse av reaktiv utnyttelse i dagens system Analyse av reaktivt behov i dagen system ved både driftsforstyrrelser og normaldrift Regionale behov

46 (25) Syntetisk treghetsmoment Bidrag av effekt fra asynkron produksjon for å begrense frekvensendringsrate (Rate of Change of Frequency, RoCoF) Relevant for tekniske avklaringer: Dekkes i egen paragraf

47 (26) Prøverapportering Det skal foreligge prøverapporter ved idriftsettelse av anlegg for å sikre at anleggene oppfyller funksjonskrav Relevant for tekniske avklaringer: Må reflektere kravstillinger Ta høyde for eventuelle separatdrifts- og black startegenskaper Standardisering/sertifisering for de minste anleggene?

48 (27) Harmonisert regelverk 2.0 Med felles regelverk skal det legges til rette for: Handel Leveringspålitelighet Utbygging av fornybar energi Økt markedskonkurranse (leverandører) Etablerte standarder bør hensyntas Relevant for tekniske avklaringer: Balansegang mellom harmonisering og nasjonale tilpasninger

49 (28) Avvik fra RfG Det skal etableres en prosess for å håndtering av avvik fra RfG. For eksempel, hvor RfG virker mot sin hensikt for systemstabilitet. Hvilke andre forhold skal gi avvik? Selve avviks-prosessen er ikke relevant for tekniske avklaringer.

50 (29) Avvik foreslått av systemansvarlig For enkelte anleggsklasser/typer kan systemsansvarlig søke om avvik fra RfG til regulator eller annen ansvarlig enhet i meldemslandet. Prosessen for dette er ikke relevant for tekniske avklaringer. Relevant for tekniske avklaringer: Hvis man i arbeidet kommer over forordninger som ikke er hensiktsmessige for det norske/nordiske systemet

51 (30) Og (31) RfG som del av 3. elmarkedspakke Jus RfG skal anses som en integrert del av tredje elmarkedspakke. Uten betydning for tekniske avklaringer

53 Hvorfor krav til Fault-Ride-Through (FRT) egenskaper? For å forhindre at produksjonsenheter faller ut ved normal feilklarering på høye spenningsnivåer ( 110 kv). For å begrense det potensielle produksjonstapet ved slike feil. For å sikre at mer alvorlige forstyrrelser unngås.

54 Eksempel feilklarering

55 FRT-kravet ved nominell driftsspenning 220 kv i tilknytningspunktet Gjenoppretting av spenning Feil inntreffer Feil i 0.15s

56 FRT-kravet ved nominell driftsspenning 132 kv og < 220 kv i tilknytningspunktet Feilklarering innen 0.4 s

57 Nytt FRT-krav Krav i RfGn til produksjonsenheter av Type D med nominell driftsspenning 110 kv i tilknytningspunktet.

58 Nytt FRT-krav, forts. Krav i RfGn til produksjonsenheter av Type B, C og D med nominell driftsspenning < 110 kv i tilknytningspunktet.

59 Parametre som påvirker evnen å overholde FRT-kravet (synkrongenerator) 1. Feilklareringstid (kort) 2. Spenning i tilknytningspunktet før feil (høy) 3. Spenning i tilknytningspunktet under feilforløpet (høy) 4. Spenning i tilknytningspunktet etter feilklarering (høy) 5. Kraftsystemets kildereaktans sett fra produksjonsenhetens tilknytningspunkt (lav) 6. Generatorens aktuelle aktive effektproduksjon ved feil (lav) 7. Generatorens aktuelle reaktive effektproduksjon ved feil (høy) 8. Svingmasse/treghetsmoment for generator og turbin (høy) 9. Reaktanser hos generatoren (lave) 10. Reaktans hos aggregattransformator (lav) 11. Magnetiseringssystem og spenningsregulering takspenningsfaktor (høy) Verdier som er positive ut fra stabilitetssynpunkt er angitt i parentes.

60 FRT-egenskaper hos vindkraft? Figuren som viste at moderne vindkraftproduksjonsenheter normalt har gode FRT-egenskaper har blitt fjernet av opphavsrettslige årsaker.

61 Forandringer av FRT-kravet som et resultat av innføring av RfG Spørsmål FIKS RfG Hvilke produksjonsenheter har FRTkrav? De som er tilknyttet nett med nominell driftsspenning 132 kv Alle produksjonsenheter 1,5 MW uansett nominell driftsspenning i tilknytningspunktet Når er restspenningen null under feilforløpet? Feilklareringstid? For produksjonsenheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning 220 kv 0.15 s for produksjonsenheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning 220 kv 0.4 s for produksjonsenheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning < 220 kv For produksjonsenheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning 110 kv s uansett nominell driftsspenning i tilknytningspunktet

62 Hva må vi fastslå når ny EU-forordning skal innføres? Spenningsnivåer og tider i FRT-kurvene (innenfor angitte intervaller). Hvordan kravene til å angi minimum kortslutningsytelse i tilknytningspunktet før og etter feil skal formuleres. Driftspunkt (aktiv og reaktiv effektproduksjon) hos produksjonsenheter som skal antas når feil inntreffer. Krav til FRT-egenskaper ved asymmetriske feil. Hvorvidt den feilklareringstid som kan kravstilles i RfG indirekte betyr krav til vernløsningen (vernkommunikasjon).

63 Korleis er FRT-eigenskapane til norske generatorer pr i dag? STATUS FOR FRT I EKSISTERANDE KRAFTVERK

64 Status for norske generatorer Fokuset har i første omgang vore feilklareringstid Sett på generatorer direkte tilkobla nett >= 110 kv Simulert med 3-fase klemmekortslutning på høgspentside av generatortransformator Testa feilklareringstider i området ms Alle generatorer sett til P = Pmax Q er ikkje justert til grenseverdi får verdi frå lastflyten Burde ideelt sett hatt nominell cos som referanse Simulert både for tunglast og lettlast Liten praktisk skilnad - viser derfor kun tunglast her

65 Kritisk feilklareringstid (CCT) 450 Nedre grense RfG CCT vs Snom Øvre grense RfG ,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,45 Maskiner med CCT < 100 ms er vindkraft type 1/2 med usikker modell Dei aller fleste andre tåler minste RfG-grense på 140ms Øvre tillatte RfG-grense på 250 ms kan bli utfordrande for mange

66 Andel MVA med CCT under ulike nivå CCT Sum Sn [MVA] Andel av MVA som ikkje klarer CCT antall / % som ikkje klarer krav <= 100ms 112 0,4 % 3 0,7 % <= 140ms 441 1,5 % 10 2,4 % <= 180ms ,1% 65 15,4 % <= 200ms ,7% ,6 % <= 220ms ,8% ,5 % <= 250ms ,9% ,3 % <= 300ms ,8% ,8 % <= 350ms ,9% ,1 % <= 400ms % ,0 % Set vi kravet til nedre grense klarer 98,5% av generatorytelsen kravet.. Set vi kravet til øvre grense klarer 14,1% av generatorytelsen kravet..

67 Har vi gode nok data? Analysen er gjort på PSS/E-modellen til Plan&analyse ("Nordenmodellen") Vi veit at det er gjort mange oppgraderinger av kraftverk uten at vi har fått inn oppdatert informasjon om merkeytelser, rektanser, spenningsregulatorer etc Dårlege modeller vil påverke svara likevel såpass omfattande antal generatorer at vi ser eit generelt nivå Spørsmål til produsentane: Kva for data blir typisk endra ved oppgradering? Korleis vil dei påverke FRT-eigenskaper? Blir oppgraderinger tilstrekkeleg dokumentert? Er data formidla til Statnett/DDK ihht krav?

68 Kor raskt vil feil bli klarert? Kva treng generatorane å takle i praksis? FEILKLARERINGSTIDER

69 Praktisk konsekvens av tidskrav? For å svare på det må vi først vite kva for feilklareringstider som kan oppstå I direktejorda nett er kravet < 100 ms Krav om redundante vernsystem Ved brytersvikt er kravet 250 ms I spolejorda/isolert nett er kravet < 400 ms I praksis vil feil som gir lav/ingen restspenning bli klarert innan 100 ms Feil i 2.sone med høgare restspenning vil bli klarert innen 400 ms Vil krav til vernsystem bli påverka av 140 eller 250 ms tidskrav? Ledningsfeil nær stasjon (som gir null restspenning) vil normalt bli klarert på < 100 ms uansett Ved korte ledninger trengs vernkommunikasjon for å sikre 100 ms Kva med brytersvikt eller vernsvikt?

70 Brytersviktsituasjon t=0 ms: Kortslutning t=20 ms: vern gir utkommando til avgang B-bryter opner ikkje Feilstrøm flyter fortsatt Spenning framleis lav Ved t =20+150ms: Tripkommando til andre B-brytere Ved t = ms + brytertid dvs >=210 ms: andre B-brytere utkobla, feil isolert Stasjon 1 Stasjon 1 Stasjon 1 A B A B A B G G Stasjon 2 Stasjon 2 Stasjon 2 G G G G Generator i stasjon 1 ser 0 restspenning i >= 210 ms Generator i stasjon 1 ser ei gitt restspenning i >= 210 ms

71 CCT som funksjon av restspenning Stasjon 2 Stasjon 1 Eksempelberegning for å sjekke faren for utfall av nabostasjon ved brytersvikt Feil i stasjon 1 gir 0,27pu spenning i stasjon 2 Ved U rest = 0.27 pu auker CCT i stasjon 2 til ms, mot 240 ms ved U rest = 0 pu God sjanse for å tåle feil i nabostasjon med brytersvikt Om utgangspunktet hadde vore 140 ms ved 0 restspenning ville sjansen vore kraftig redusert.. Stasjon 1 G A B U rest = 0.0 pu U rest = 0.27pu Stasjon 2 G

72 Kan vi i praksis dimensjonere FRT for brytersvikt? Kortaste mulige feilklareringstid ved brytersvikt: Reaksjonstid primærvern ms Bryterfeilvern ms Brytetid effektbryter ms Sum: ms Kun halvparten av generatorytelsen takler > 210 ms Umuleg å garantere at eksisterande generatorer vil takle ein brytersvikt Dersom vi i praksis ikkje kan dimensjonere for brytersvikt, kor lang FRT-tid er det då eit poeng å kreve?

73 FRT-krav i systemperspektiv Kan ein brytersviktsituasjon medføre utfall av produksjon i to eller fleire stasjoner? Vil utfallet vere så stort at det er systemkritisk? Over dimensjonerande utfall? Kan utfall ha betydeleg regional konsekvens? Lokalt nettsamanbrot pga bortfall av produksjon og spenningsstøtte? Sjølv med optimalt vernsystem vil ikkje FRT-kravet i RfG kunne settast høgt nok til å garantere FRT for generator i stasjon med brytersvikt Kravet bør heller minimere potensialet for kaskaderande generatorutfall

74 Konsekvenser av svak FRT For synkronsystemet er det relativt få feil som kan lede til systemkritiske utfall (utfall > dimensjonerande feil) For regionale/lokale områder der lokal produksjon er viktig for god forsyningssikkerheit kan det vere fleire kritiske feil Ulike tiltak for å redusere konsekvens og/eller sannsynlegheit: Auka overføringskapasitet slik at området kan forsynast utanfrå Reduserer konsekvens av hendelser potensielt dyrt Betre FRT-eigenskaper på kraftverka Reduserer konsekvens av hendelse kostnad ukjent og til tider praktisk umuleg? Auka H-verdi auker CCT men i mange tilfeller ikkje nok Raskare og meir redundant vernklarering Redusere sannsynlegheit for kritiske hendelser kostnad varierer og vil ikkje fjerne alle kritiske feil Er det naudsynt eller kan konsekvens aksepterast? Er ein kombinasjon det beste?

75 Oppsummering for CCT Stor andel av eksisterande generatorer har FRTgrense på rundt 200 ms ved 0 restspenning Kun rundt 15 % klarer maksgrense i RfG på 250 ms Betyr at "alle" held inne ved normal vernklarering, men "ingen" heng inne ved forsinka klarering Nesten uavhengig av om kravet er 140 eller 250 ms Betyr det då noko kva vi set tidskravet til? Evnen til å tåle feil lenger unna avhenger av grunnnivået ved 0 restspenning Høgare FRT-krav vil derfor redusere faren for utfall av fleire kraftstasjoner ved same feil

76 Systemet styrer korleis spenninga kjem tilbake etter feil SPENNINGSPROFIL FOR FRT

77 Spenning etter feil for FRT Snillaste mulige grense Mest konservativ grense

78 Tider og spenningsnivå for recovery Recovery-perioden er ein funksjon av nettet Vanskeleg å analysere seg fram til ei gitt anbefaling Gjenstår å vurdere

80 Formål med bestemmelsene Bestemmelsene muliggjør at regulator (NVE) kan innvilge en eller flere produksjonsenheter unntak fra et eller flere krav i forskriften ved søknad fra konsesjonær eller en potensiell fremtidig konsesjonær for et produksjonsanlegg. Bestemmelsene muliggjør også at NVE kan innvilge spesifikke klasser av produksjonsenheter unntak fra eller flere krav i forskriften ved søknad fra aktuelt nettselskap eller systemansvarlig. Bestemmelsene beskriver prosedyren for å søke om unntak, forutsetningene for å få unntak innvilget samt informasjon om hvordan unntak som er innvilget/avslått skal registreres.

81 Bakgrunn til bestemmelsene Selv om det er forutsatt at kravene i den nye EU-forordningen for tilknytning av produksjon skal følges så langt som mulig, kan det ikke utelukkes at det eksisterer situasjoner der det er samfunnsøkonomisk urasjonelt å følge enkelte krav. Det er derfor naturlig at det eksisterer en mulighet å få innvilget unntak fra krav i den nye forskriften, og at forutsetningene og prosedyren for å få unntak innvilget er tydelig beskrevet i forskriften. Da kravene i forskriften er utviklet blant annet med hensikt å tilrettelegge for at kraftprodusenter i ulike deler av Europa konkurrerer på så like vilkår som mulig, er det viktig med transparens i hvilke unntak som innvilges/avslås og derfor krav til registrering av alle unntak som er innvilget/avslått.

82 Oversikt Artikkel Innehold 60 Myndighet til å innvilge unntak 61 Generelle bestemmelser 62 Søknad om unntak for en produksjonsenhet fra konsesjonær eller potensiell fremtidig konsesjonær 63 Søknad om unntak for produksjonsenheter av spesifikke klasser fra nettselskap eller systemansvarlig 64 Register over unntak 65 Oppfølging av unntak

83 Myndighet til å innvilge unntak NVE kan innvilge unntak fra én eller flere bestemmelser i forskriften for nye og eksisterende produksjonsenheter ved søknad fra: en konsesjonær eller en potensiell fremtidig konsesjonær for et produksjonsanlegg, et nettselskap, eller systemansvarlig.

84 Generelle bestemmelser NVE skal, etter høring hos systemansvarlig, konsesjonærer for produksjonsanlegg og andre berørte parter, angi kriteriene for å innvilge unntak i medhold av artikkel 62 og 63. Kriteriene skal spesifiseres på NVEs sine nettsider, og skal være innmeldt til Europakommisjonen innen 9 måneder etter at forskriften har trådt i kraft. Kommisjonen kan kreve at det gjøres endringer i kriteriene, dersom Kommisjonen mener at kriteriene ikke er i tråd med denne forskrift. Muligheten til gjennomgå og endre kriteriene skal ikke påvirke allerede innvilgede unntak som fortsatt gjelder frem til tidspunktet da de utløper. Hvis det anses nødvendig å endre kriteriene for å innvilge unntak (av andre anledninger enn den som angis foran), så kan dette skje maksimalt én gang per år. Eventuelle endringer i kriteriene gjøres ikke gjeldende for søknader om unntak som allerede har blitt sendt inn til NVE.

85 Generelle bestemmelser, forts. NVE kan bestemme at en produksjonsenhet ikke behøver å overholde de krav der det er søkt om unntak fra forskriften, fra dagen da søknaden har blitt innlevert, og inntil NVE har fattet vedtak i saken.

86 Søknad om unntak fra konsesjonær eller potensiell fremtidig konsesjonær Søknad om unntak fra konsesjonær kan omfatte en eller flere produksjonsenheter i eget produksjonsanlegg. Forskriften spesifiserer hva en søknad om unntak skal inneholde. Søknaden skal sendes til systemansvarlig/aktuelt nettselskap som skal vurdere søknaden og videresende søknaden til NVE sammen med sin vurdering av søknaden. Gjelder søknaden en produksjonsenhet av type C eller D tilknyttet i distribusjonsnettet, så skal aktuelt nettselskap alltid be om systemansvarliges vurdering av søknaden som da også skal videresendes til NVE. NVE skal fatte begrunnede vedtak for alle søknader om unntak. Dersom et unntak innvilges skal unntakets varighet spesifiseres.

87 Søknad om unntak fra konsesjonær eller potensiell fremtidig konsesjonær, forts. NVE skal informere søker, aktuelt nettselskap og systemansvarlig om sine vedtak om søknader om unntak. NVE kan oppheve et vedtak der unntak er innvilget, dersom omstendighetene og underliggende årsaker som lå til grunn for vedtaket ikke lengre er gjeldende, eller dersom Europakommisjonen eller ACER har utstedt en begrunnet anbefaling om å oppheve et slikt vedtak. For produksjonsenheter av type A skal en tredjepart kunne søke om unntak på vegne av en konsesjonær. Tillat saksbehandlingstid for en søknad om unntak er totalt måneder under forutsetning at søker har levert all informasjon som er nødvendig for å vurdere søknaden. Hvis informasjon savnes kan tillatt saksbehandlingstid forlenges.

88 Søknad om unntak fra et nettselskap eller systemansvarlig Søknad om unntak fra et nettselskap eller systemansvarlig kan omfatte produksjonsenheter av spesifikke klasser. Nettselskap kan søke om unntak for produksjonsenheter tilknyttet eget distribusjonsnett. Systemansvarlig kan søke om unntak for produksjonsenheter tilknyttet transmisjonsnettet. Tilsvarende spesifikasjon i forskriften av hva søknaden skal inneholde som ved søknad fra konsesjonær. Søknaden skal sendes direkte til NVE som i sin tur skal be om systemansvarliges vurdering av søknaden når søker er et nettselskap. NVE skal fatte begrunnede vedtak for alle søknader om unntak. Dersom et unntak innvilges skal unntakets varighet spesifiseres. Når søker er et nettselskap (ikke systemansvarlig) skal systemansvarliges vurdering av søknaden være en del av grunnlaget for vedtaket.

89 Søknad om unntak fra et nettselskap eller systemansvarlig, forts. NVE kan fastsette ytterligere krav vedrørende utarbeidelsen av søknader om unntak. NVE kan oppheve et vedtak der unntak er innvilget, dersom omstendighetene og underliggende årsaker som lå til grunn for vedtaket ikke lengre er gjeldende, eller dersom Europakommisjonen eller ACER har utstedt en begrunnet anbefaling om å oppheve et slikt vedtak.

90 Register over unntak NVE skal føre et register over alle unntak fra kravene i forskriften for tilknytning av produksjon som har blitt innvilget eller avslått. En fullstendig oversikt skal leveres til ACER, med kopi til ENTSO-E, minst én gang hver sjette måned. Registret skal først og fremst inneholde: kravet eller kravene som det har blitt innvilget eller avslått unntak fra, innholdet i unntaket, årsaken til at unntaket har blitt innvilget eller nektet, og konsekvensene som følge av at unntak har blitt innvilget.

91 Oppfølging av unntak ACER skal følge opp prosedyren for å innvilge unntak i samarbeid med NVE. NVE skal sørge for at den informasjon som er nødvendig for dette formål blir levert til ACER. ACER eller Europakommisjonen kan utstede en begrunnet anbefaling til NVE om å oppheve et unntak som anses som uberettiget. Europakommisjonen kan anmode ACER om å rapportere om hvordan de begge punktene foran benyttes og årsakene til hvorfor anbefalinger om å oppheve unntak følges eller ikke følges.

92 Sammenligning med eksisterende regelverk Ved idriftsettelse av produksjonsenheter som per i dag skal godkjennes av systemansvarlig iht. forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos) 14 kan unntak (avvik) innvilges fra det per i dag gjeldende regelverket i FIKS Kravene i FIKS 2012 er veiledende, og unntak fra kravene kan innvilges direkte av systemansvarlig som en del av godkjenningsprosedyren uten involvering av NVE. Unntak må begrunnes av konsesjonær ved søknad om godkjenning av idriftsettelse. Systemansvarliges godkjenningsdokumenter, inkludert innvilgede eller avslåtte unntak, er enkeltvedtak som kan påklages til NVE innen 3 uker. Søkende konsesjonær eller berørt konsesjonær kan påklage.

93 Sammenligning med eksisterende regelverk, forts. Ved idriftsettelse av produksjonsenheter som per i dag ikke omfattes av systemansvarliges godkjenning er det opp til aktuelt nettselskap å avtale hvilke funksjonskrav en produksjonsenhet skal etterleve. Kravene i den nye forskriften er ikke veiledende og må derfor følges. Godkjenning av idriftsettelse skal innvilges når kravene er fulgt. Godkjenning skal nektes når kravene ikke er fulgt, hvis et innvilget unntak ikke eksisterer. Unntak kan iht. forskriften kun innvilges av NVE og ikke av systemansvarlig. Forskriften medfører generelt også krav til mer detaljert informasjon enn i dag for å få et unntak innvilget.

94 Sammenligning med eksisterende regelverk, forts. Med den nye forskriften vil det som tidligere ble håndtert av systemansvarlig eller av aktuelt nettselskap ved godkjenning av idriftsettelse i stedet bli tre separate aktiviteter som konsesjonær må gjennomføre, nemlig: 1. Få ev. unntak fra forskriften innvilget fra NVE. 2. Avtale de tekniske funksjonskrav som skal gjelde for produksjonsenheten med systemansvarlig/relevant nettselskap innenfor rammene i forskriften, hvis ikke et unntak har blitt innvilget. 3. Få godkjent idriftsettelsen av produksjonsenheten fra systemansvarlig/aktuelt nettselskap.

95 Diskusjonspunkter?

96 Gjenstående? Er det noen ytterligere forventninger før vi lukker denne arbeidspakken?

98 Formål med bestemmelsene Bestemmelsene fastlegger prosedyren for godkjenning av idriftsettelse av nye produksjonsenheter. Omfanget på prosedyren er avhengig av hver ny produksjonsenhets maksimale effektproduksjon, dvs. hvilken type produksjonsenheten er klassifisert som (og dermed enhetens betydning for kraftsystemet). Prosedyren skal sikre: at systemansvarlig/aktuelt nettselskap er kjent med nye produksjonsenheter før de idriftsettes, at de tekniske funksjonskrav som skal avtales for en produksjonsenhet i henhold til kapittel II i forskriften har blitt avtalte, samt at produksjonsenheten overholder de tekniske funksjonskravene.

99 Oversikt Artikkel Innehold 29 Generelle bestemmelser 30 Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type A produksjonsenheter 31 Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type B, C og D produksjonsenheter 32 Prosedyre for type B og C produksjonsenheter 33 Prosedyre for type D produksjonsenheter 34 Tillatelse til spenningssetting for type D produksjonsenheter 35 Midlertidig driftstillatelse for type D produksjonsenheter 36 Permanent driftstillatelse for type D produksjonsenheter 37 Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter

100 Generelle bestemmelser Produksjonsanleggets konsesjonær skal dokumentere overfor systemansvarlig/aktuelt nettselskap at nye produksjonsenheter oppfyller kravene som er fastsatte i avsnitt II i denne forskrift. Dette gjøres ved å gjennomføre prosedyren for idriftsettelse som er beskrevet i artiklene 30 til 37. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal spesifisere og offentliggjøre detaljene i prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av produksjonsenheter.

101 Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type A produksjonsenheter Prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av type A produksjonsenheter består av å sende inn et installasjonsdokument. Produksjonsanleggets konsesjonær skal sørge for at påkrevet informasjon fylles ut i installasjonsdokumentet, og at utfylt dokument for hver produksjonsenhet sendes til det aktuelle nettselskapet. Mal for installasjonsdokument skal offentliggjøres av aktuelt nettselskap. Aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjonen som er påkrevet kan sendes inn av en tredjepart på vegne av en konsesjonær. Aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjon om idriftsettelse for type A produksjonsenheter kan meldes fra elektronisk.

102 Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type A produksjonsenheter, forts. Aktuelt nettselskap skal spesifisere innholdet i installasjonsdokumentet, som minst skal inneholde følgende informasjon: a) tilknytningspunktets geografiske plassering, b) dato for idriftsettelse, c) produksjonsenhetens maksimale effektproduksjon i kw, d) produksjonsenhetens primære energikilde, e) opplysning om hvorvidt produksjonsenheten er klassifisert som ny produksjonsteknologi iht. forskriften, f) henvisning til utstyrssertifikat utstedt av et godkjent sertifiseringsorgan som skal omfatte all utrustning inkludert i produksjonsenheten, g) for utstyr i anlegget som mangler utstyrssertifikat skal det fremlegges informasjon i et omfang angitt av aktuelt nettselskap, og h) kontaktinformasjon til produksjonsanleggets konsesjonær og produksjonsanleggets installatør og deres signaturer.

103 Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type B, C og D produksjonsenheter Artikkel 31 er av innledende natur for etterfølgende artikler (32 til 37) og angir at prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av nye type B, C og D produksjonsenheter tillater bruk av utstyrssertifikat som en del av dokumentasjonen. Utstyrssertifikatet må være utstedt av et godkjent sertifiseringsorgan.

104 Prosedyre for type B og C produksjonsenheter Produksjonsanleggets konsesjonær skal ved tilknytning av nye type B og C produksjonsenheter sende inn et produksjonsenhetsdokument til systemansvarlig/relevant nettselskap. Egne produksjonsenhetsdokument skal sendes inn for hver produksjonsenhet i et produksjonsanlegg. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal spesifisere utformingen av produksjonsenhetsdokumenter og informasjonen som skal oppgis i disse. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal ha rett å kreve at konsesjonæren for produksjonsanlegget inkluderer følgende i produksjonsenhetsdokumentet: a) dokumentasjon for en avtale om vern- og reguleringsinnstillinger som er relevante for tilknytningspunktet, b) en punktvis erklæring om kravetterlevelse, c) detaljerte tekniske data for produksjonsenheten, d) utstyrssertifikat, e) simuleringsmodeller (gjelder type C produksjonsenheter)

105 Prosedyre for type B og C produksjonsenheter, forts. f) prøverapporter, og g) analyser. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal, etter at et fullstendig og tilfredsstillende produksjonsenhetsdokument er akseptert, utstede et idriftsettelsesdokument til produksjonsanleggets konsesjonær som gir permanent driftstillatelse. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjon om idriftsettelse for type B og C produksjonsenheter kan meldes fra elektronisk. NVE kan fastsette at et produksjonsenhetsdokument skal utstedes av et godkjent sertifiseringsorgan.

106 Prosedyre for type D produksjonsenheter Artikkel 33 uttrykker at prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av type D produksjonsenheter består av tre delprosesser: a) tillatelse til spenningssetting, b) midlertidig driftstillatelse, og c) permanent driftstillatelse. Statnett har valgt å legge til at systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjon om idriftsettelse i henhold til de tre delprosessene kan meldes fra elektronisk. Artikkel utdyper deretter enhver av disse tre steg.

107 Tillatelse til spenningssetting for type D produksjonsenheter Produksjonsanleggets konsesjonær kan ikke spenningssette intern kraftforsyning og hjelpesystem via produksjonsenhetens normale nettilknytning før det foreligger et dokument som tillater spenningssetting. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede dokumentet som tillater spenningssetting. Dette forutsetter at produksjonsanleggets konsesjonær har gjennomført de nødvendige forberedelsene, inkludert at avtale er inngått med systemansvarlig/relevant nettselskap om vern- og reguleringsinnstillinger i tilknytningspunktet.

108 Midlertidig driftstillatelse for type D produksjonsenheter Produksjonsanleggets konsesjonær kan ikke starte midlertidig drift av en produksjonsenhet før det foreligger et dokument som tillater midlertidig drift. Midlertidig drift vil si å levere kraft via nettilknytningen under en begrenset tidsperiode. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede dokumentet som gir midlertidig driftstillatelse, under forutsetning av at data og analyser som er påkrevet i denne artikkel er gjennomgått og godkjent. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap har, med hensyn til data og analyser, rett til å kreve at produksjonsanleggets konsesjonær leverer følgende: a) en punktvis erklæring om kravetterlevelse, b) detaljerte tekniske data for produksjonsenheten, c) utstyrssertifikat, d) simuleringsmodeller, e) analyser, og f) detaljert dokumentasjon av planlagte tester

109 Midlertidig driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts. Maksimal tidsperiode for midlertidig driftstillatelse for en produksjonsenhet er 24 måneder. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap har rett til å angi en kortere tidsperiode for midlertidig driftstillatelse. En forlengelse av tidsperioden for midlertidig driftstillatelse skal i utgangspunktet kun innvilges i de tilfeller der produksjonsanleggets konsesjonær har gjort betydelige fremskritt mot full kravetterlevelse. Utestående punkter skal identifiseres tydelig når det søkes om forlengelse. En forlengelse av tidsperioden for midlertidig driftstillatelse for en produksjonsenhet kan også innvilges dersom produksjonsanleggets konsesjonær søker til systemansvarlig/aktuelt nettselskap om unntak fra ett eller flere krav i forskriften iht. unntaksprosedyren, før tidsperioden for midlertidig driftstillatelse er utløpt.

110 Permanent driftstillatelse for type D produksjonsenheter Et dokument som gir permanent driftstillatelse skal gi produksjonsanleggets konsesjonær rett til å drive produksjonsenheten og levere kraft via nettilknytningen. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede dokumentet som gir permanent driftstillatelse. Dette forutsetter at eventuelle mangler i forhold til kravene i denne forskrift som har blitt avdekket under tidsperioden for midlertidig driftsgodkjenning har blitt utbedret, samt at data og analyser som er påkrevet nedenfor er gjennomgått og godkjent. Produksjonsanleggets konsesjonær skal med hensyn til data og analyser levere følgende til systemansvarlig/aktuelt nettselskap: a) en punktvis erklæring om kravetterlevelse, b) en oppdatering av de tekniske data, simuleringsmodeller og analyser som refereres i punktene (b), (d) og (e) to bilder foran ved bruk av faktisk målte verdier under prøveperioden, og c) prøverapporter.

111 Permanent driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts. Dersom mangel på samsvar forskriften identifiseres kan unntak innvilges ved søknad til systemansvarlig/aktuelt nettselskap i henhold til unntaksprosedyren i forskriften. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede et dokument som gir permanent driftstillatelse under forutsetning at produksjonsenheten overholder bestemmelsene i unntaket. Dersom en søknad om unntak avslås skal systemansvarlig/aktuelt nettselskap ha rett å nekte drift av produksjonsenheten inntil produksjonsanleggets konsesjonær i samarbeid med systemansvarlig/aktuelt nettselskap utbedrer aktuell(e) mangel (mangler) og systemansvarlig/aktuelt nettselskap anser at produksjonsenheten overholder bestemmelsene forskriften. Dersom produksjonsanleggets konsesjonær i samarbeid med systemansvarlig/aktuelt nettselskap ikke utbedrer aktuell(e) mangel (mangler) innenfor en rimelig tidsperiode, og senest innen seks måneder etter at søknaden om unntak har blitt avslått, kan enhver av partene henvende seg til NVE for vedtak i saken.

112 Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter Et produksjonsanleggs konsesjonær som har fått innvilget permanent driftstillatelse skal umiddelbart informere systemansvarlig/aktuelt nettselskap som innvilget den permanente driftstillatelsen i følgende tilfeller: produksjonsenheten enten er utsatt for en vesentlig endring eller midlertidig har mistet egenskaper som påvirker enhetens leveranse, eller feil på utstyr fører til manglende etterlevelse av ett eller flere krav. Produksjonsanleggets konsesjonær skal søke til systemansvarlig/aktuelt nettselskap om en begrenset driftstillatelse dersom konsesjonær forventer at omstendighetene foran skal vedvare i mer enn tre måneder.

113 Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede et dokument som gir begrenset driftstillatelse, dokumentet skal inneholde følgende informasjon som skal være tydelig identifiserbar: de uløste spørsmål som berettiger innvilgelse av den begrensete driftstillatelsen, ansvarsområdene og tidsrammene for den forventede løsningen, og en maksimal gyldighetsperiode som ikke skal overskride 12 måneder. Den permanente driftstillatelsen skal tilbakekalles under den tidsperiode da den begrensete driftstillatelsen er gyldig med hensyn på de punkter som den begrensede driftstillatelsen vedrører. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap kan ytterligere forlenge den begrensede driftstillatelsen ved søknad om unntak fra ett eller flere krav i denne forskrift i henhold til unntaksprosedyren i forskriften før gyldighetsperioden for den begrensete driftstillatelsen har løpt ut.

114 Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal ha rett til å nekte å tillate drift av en produksjonsenhet når en begrenset driftstillatelse ikke lengre er gyldig. I slike tilfeller skal den tidligere utstedte permanente driftstillatelsen gjøres ugyldig. Hvis systemansvarlig/aktuelt nettselskap ikke godkjenner en forlengelse av gyldighetsperioden for en begrenset driftstillatelse, eller nekter å tillate drift av produksjonsenheten når den begrensete driftstillatelsen har løpt ut (iht. punktene foran), kan produksjonsanleggets konsesjonær vende seg til NVE for et vedtak i saken. En slik henvendelse skal skje innen seks måneder etter at systemansvarlig/aktuelt nettselskap har nektet å tillate drift av produksjonsenheten.

115 Dagens regelverk Per i dag kravstiller fos 14 at systemansvarlig skal godkjenne nye produksjonsenheter og endring av egne produksjonsenheter tilknyttet regional- eller sentralnettet. Fos 14 kravstiller også at områdekonsesjonær skal informere systemansvarlig om planer for nye eller endringer i eksisterende produksjonsenheter i eget distribusjonsnett, når disse planene kan ha vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regional- eller sentralnettet. Systemansvarlig kan da fatte vedtak vedrørende anleggenes funksjonalitet. I tillegg inneholder fos 14a krav til rapportering av anleggsdata til systemansvarlig for nye anlegg og endringer i eksisterende anlegg. Dette gjelder alle anlegg i eller tilknyttet regional- eller sentralnettet, samt for konsesjonspliktige produksjonsenheter tilknyttet distribusjonsnett.

116 Sammenligning med eksisterende regelverk Relativt detaljert informasjon om (søknads-) og godkjenningsprosedyren i RfG i forhold til kravene i dagens regelverk. Tekniske funksjonskrav vedtas samtidig som produksjonsenheten godkjennes ved dagens prosedyre iht. fos 14. At avtale tekniske funksjonskrav og godkjenne produksjonsenheter er to separate aktiviteter i den nye forskriften. Dagens krav til rapportering av anleggsdata iht. fos 14a er uavhengig av godkjenningsprosedyren iht. fos 14. Iht. RfG vil rapportering av anleggsdata bli en forutsetning for godkjenning av anlegget. Differensiering av omfanget på godkjenningsprosedyren ut ifra produksjonsenhetenes maksimale effektproduksjon i RfG som ikke er like tydelig i dagens regelverk

117 Sammenligning med eksisterende regelverk, forts. For produksjonsenheter som per i dag ikke omfattes av systemansvarliges godkjenning iht. fos 14, avtales de tekniske funksjonskravene og godkjennes produksjonsenheten normalt i forbindelse med at nettilknytningsavtale inngås med aktuelt nettselskap iht. kravene i 13-6 i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer.

Vise mer