Difi lanserer sertifisering av offentlige innkjøpere

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 13/2011 Fredag 1. april 1. Difi lanserer sertifisering av offentlige innkjøpere 2. KOFA sliter, får ikke nok ressurser 3. En vellykket offentlig innovasjons-anskaffelse 4. Vegvesenet slåss med formidabel prisøkning 5. Gransking, el-biler og kaserne-anbud 6. Tordnar mot innkjøps-grønboka til EU 7. Vil ha et rent prosedyreregelverk for innkjøp 8. Kan få opptil 20 pst. av kontraktverdien i straff Difi lanserer sertifisering av offentlige innkjøpere Konserninnkjøpsdirektør i NSB, Dag Nordby (til høyre) og avdelingsdirektør i Difi, Dag Strømsnes (Foto: Jacob Landsvik) Før sommeren i år kommer Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) med sin sertifiseringsordning for offentlige innkjøpere. Vi ser fram til å lansere Sertifisering av offentlige innkjøpere, som setter standarden for kvalitetssikring av kompetanse knyttet til offentlige anskaffelser, sier avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi. Sertifiseringsordningen blir utviklet gjennom et pilotprosjekt i samarbeid med initiativtaker til sertifiseringen, NSB. De siste årene har Difi jobbet med kompetanseutvikling av ledere og innkjøpere innenfor egne kurs, nettverk og utvikling av opplærings- og veiledningsmateriell. Den 6. juli 2009 ble lansert. Nettstedet er senere oppdatert med egne sider med verktøy for anskaffelser innenfor bygg og anlegg. Nå tar Difi skrittet videre og lanserer en kunnskapstest og en fagplan som etter planen skal resultere i en sertifisering for innkjøpere i offentlige virksomheter. En slik ordning skal kvalitetssikre personlig innkjøpsfaglig kompetanse og kunnskap om innkjøpsfaget, regelverk og forskrifter, samt kunne fungere som en kompetansekartlegging for den enkelte virksomhet. Formell kvalitetsikring - Ambisjonen vår er klar: vi vil lage en standardisert nasjonal sertifisering av offentlige innkjøpere, som har merverdi for både arbeidsgivere og arbeidstakere, og som anerkjennes av arbeidsgivermarkedet som formell kvalitetssikring av kompetanse, sier avdelingsdirektør. Konserninnkjøpsdirektør Dag Nordby i NSB håper at sertifiseringsordningen skal være et virkemiddel som kan benyttes for å vurdere individuell kompetanse og skape trygghet for nivået på innkjøpskompetanse i virksomheten, i tillegg til å bidra til enda bedre omdømme. Innkjøpssertifiseringen blir tilgjengelig for 1

2 innkjøpere i alle offentlige virksomheter, uavhengig av sektor. Det vil bli utviklet en standardisert test for innkjøpere i klassisk sektor og en for innkjøpere i forsyningssektoren. Sertifiseringsordningen blir utviklet gjennom et pilotprosjekt i samarbeid med initiativtaker til sertifiseringen, NSB. Andre statlige virksomheter som NAV og Politiet har også vært med i pilotprosjektet som utviklingspartnere og testvirksomheter. Lanseres før sommeren i år "Sertifisering av offentlige innkjøpere" vil bli lansert innen sommeren Markedet skal da ha tilgang til en sertifisering av innkjøpere som gir tydelig uttrykk for realkompetansen til personene som blir sertifisert. Difi vil eie sertifiseringsordningen og ha ansvar for å sikre det faglige innholdet, videreutvikle og drifte sertifiseringsordningen. - Vi gleder oss til å sluttføre utviklingsarbeidet og ser fram til å lansere Sertifisering av offentlige innkjøpere, som setter standarden for kvalitetssikring av kompetanse knyttet til offentlige anskaffelser, sier Dag Strømsnes. For spørsmål om pilotprosjektet eller Sertifisering av offentlige innkjøpere, kontakt Prosjekteier: Jacob Landsvik, seniorrådgiver Offentlige anskaffelser, tlf.: e- post: jacob.landsvik@difi.no KOFA sliter, får ikke nok ressurser KOFA sliter. Antallet saker økte kraftig fra 2009 til 2010, men tildelingen av ressurser har ikke holdt tritt. Dermed ligger klagenemnda langt etter de saksbehandlingsmål som er satt, og KOFA frykter for sitt omdømme som et effektivt tvisteløsningsorgan. Dette fremgår av årsmeldingen fra 2010 fra KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), som imidlertid er god butikk for staten: 56 millioner kroner i gebyrer for ulovlige direkteanskaffelser ble ilagt i 2010! I sin årsmelding for 2010 peker klagenemnda flere steder på behovet for tilstrekkelige ressurser, ikke minst i lys av de resultatkrav som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har satt: - For alle saker sett under ett, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2010 på 172 dager, dvs. 5,7 måneder. Dette er langt over FADs resultatkrav, og uheldig fordi det truer klagenemndas målsetting om å være et effektivt tvisteløsningsorgan for partene. Det er derfor viktig, heter det i årsmeldingen, at det til enhver tid tildeles tilstrekkelige ressurser til å ha mulighet til å nå resultatkravene. Det har ikke vært tilfellet i Tilstrømning av saker Tilstrømningen av saker har vært formidabel. Økningen fra 2009 til 2010 er på 43 prosent (opp fra 277 til 396 saker), og når det gjelder gebyrsakene en økning på 142 prosent (opp fra 43 til 104). Men også avgjorte saker er økt fra 230 i 2009 til 276 saker i 2010, dvs. 20 prosent. Aldri før har KOFA avgjort så mange saker som i Imidlertid er også restansene blitt større opp fra ca. 130 saker ved utgangen av 2009 til ca. 225 saker ved utgangen av 210. Det er en økning på 73 prosent. 2

3 Av de sakene som nemnda avgjorde i fjor, stammer 127 fra kommuner og 26 fra fylkeskommuner. 21 klager gjaldt ulike helseinstitusjoner. Det er grunn til å tro, påpeker klagenemnda, at det store antallet saker mot kommuner og helseregioner/foretak gjenspeiler det faktum at en svært høy andel av det offentliges samlede anskaffelser foretas av disse. 56 millioner i gebyr KOFA håndterte 55 gebyrsaker i fjor, og i 14 av dem ble det ilagt gebyr. Åtte av disse gjaldt kommuner, hvorav Oslo kommune måtte ut med 42 av de i alt 56 millionene som ble ilagt i Totalt er det nå ilagt 25 gebyr for ulovlige direkteanskaffelser. En observasjon som nemnda gjør i årsmeldingen er utviklingen i antallet avvisninger. Antallet var høyest i de første driftsårene, for så å synke gradvis fram til I 2010 er det imidlertid en økning igjen. KOFA kommenterer slik: - Klagenemnda antar at det høye antall avviste saker i de første driftsårene skyldes at det var usikkerhet blant leverandørene med hensyn til når det var sannsynlig at klagen førte frem og når det var mulig å klage. Dette har så gradvis bedret seg og klagenemnda opplever nå at kunnskapsnivået blant leverandørene har økt, og at de klagene vi nå mottar i større grad er velbegrunnet og har større sannsynlighet for å føre frem. Årsaken til økningen i avviste saker i 2010 skyldes at klagenemndas sekretariat har blitt strengere med hensyn til hvilke saker som slipper gjennom til nemnda, da det nå blant annet foreligger en god del praksis fra nemnda som sekretariatet kan bruke direkte i sine vurderinger om saken kan føre frem. En vellykket offentlig innovasjons-anskaffelse Et vellykket eksempel på innovative offentlige anskaffelser i en norsk sammenheng er utviklingen av gassferger, fremgår det av en artikkel som nylig er publisert i Samferdsel, tidsskriftet til Transportøkonomisk Institutt. Artikkelforfatterne, som begge hører hjemme i NHO-miljøet, påpeker at det offentlige kan stimulere næringslivet til nyskaping i betydelig større grad enn i dag. I dag anskaffer det offentlige stort sett hyllevarer og etterspør i liten grad innovasjoner, heter det i artikkelen. Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for nærmere 400 milliarder kroner. En forsvinnende liten andel brukes bevisst til å fremme innovasjon i næringslivet. Her ligger det et uutnyttet potensial, noe utviklingen av norsk teknologi for gassferger viser, skriver artikkelforfatterne Daniel Ras-Vidal og Klaus Værnø. Ras-Vidal er innovasjonspolitisk rådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon, Værnø er ass. direktør i Rederienes Landsforening, en landsforening i NHO. - Et vellykket eksempel på innovative offentlige anskaffelser i en norsk kontekst er utviklingen av gassferger, understreker de to. Det er staten og fylkeskommunene som kjøper tjenester fra rederiene langs kysten for å drive de forskjellige bilfergesambandene, totalt ca. 120, som trafikkeres av ca. 180 ferger, gjennom konkurranse i offentlige anbud. Det har i mange år vært aktuelt å bruke LNG flytende naturgass på fartøyer, blant annet fordi den gir 25 prosent mindre CO2-utslipp, 90 prosent mindre NOx-utslipp og er uten SOx og partikkelutslipp. Gassdrift er imidlertid en dyrere løsning enn konvensjonelt drivstoff, så dersom man anskaffer hyllevare til billigst 3

4 pris, vil ikke gassdrevne fartøy bli bygget. Videre har infrastrukturen for levering av gass medført at gass ikke har vært særlig aktuelt. En suksess I 1995 besluttet imidlertid Stortinget at det skulle brukes gass som drivstoff når Statens vegvesen skulle kjøpe inn bilfergetjenester i Møre og Romsdal. Det medførte mye arbeid med å utvikle en motor og et fartøy som var tilpasset gassdrift, ifølge artikkelforfatterne. Fartøyet som ble bygget av Fjord1 MRF, ble en suksess, og i de senere år har myndighetene etterspurt gassdrift på flere av fergestrekningene med stor kapasitet. I løpet av 2012 er det etter planen 15 ferger med gass som drivstoff fordelt fra Rogaland til Nordland. Teknologien er utviklet i Norge og flere av de nye fergene blir utrustet i Norge. - Virkningen av en politisk beslutning tatt i 1995 er derfor at Norge nå er et foregangsland for bruk av gass i verden. En annen virkning er at også andre fartøy som går langs kysten nå kan få tilgang til gass fordi fergestrekningene er plassert slik at det kan være interessant å opprette tankanlegg langs kysten. Rederiet som har vunnet anbudet for fergedrift i Vestfjorden, Torghatten Nord AS, har tatt initiativ til å lage et tankanlegg som også kan betjene andre gassbrukere. Dette fører igjen til økt tilgjengelighet til gass og muliggjør at andre også kan bruke gass, heter det i artikkelen. Innkjøpskompetanse Artikkelforfatterne peker på at det for det offentlige handler om å bli flinkere til å definere samfunnets behov, samtidig som innkjøpskompetanse for innovative offentlige anskaffelser må systematiseres og bli pensum for både dagens og morgendagens ledere i offentlig sektor. I tillegg kan myndighetene bidra med finansiell risikoavlastning, mens private aktører i større grad enn i dag må heve blikket og se mulighetene for innovasjon og vekst som leverandører til offentlig sektor, skriver Ras-Vidal og Værnø i sin artikkel i bladet Samferdsel. Vegvesenet slåss med formidabel prisøkning Statens vegvesen har opplevd en formidabel prisøkning i sine driftskontrakter. Prisene viste seg å ha økt med 80 prosent mer enn Statistisk Sentralbyrås indeks for de fire-fem siste årene. Av disse 80 utgjør 50 entreprenørenes økte priser sammenlignet med forrige gang kontraktene ble lyst ut. Dette fremgår av årsmeldingen for 2010 fra vegvesenet, som arbeider aktivt i markedene for å øke konkurransen og utvikle kontraktformene. Entreprenørmarkedet for veiarbeider er bl.a. preget av et driftsmarked som er umodent og i utvikling. Det er i hovedsak de samme entreprenørene som opererer i dette som i anleggsmarkedet, skriver veimyndighetene i sin årsmelding. For Statens vegvesen er det derfor viktig å få synergieffekter i de to markedene, legge til rette for effektiv drift, samt å stimulere til økt deltakelse i konkurransene. Statens vegvesen poengterer at man har et godt samarbeid med bransjen om utvikling av kontraktene. Som et ledd i dette har det skjedd en betydelig omarbeiding og samordning av kontraktsbestemmelser for bygging, drift, vedlikehold og utbedring av 4

5 veier. Et viktig mål har vært å komme fram til en balansert risikofordeling, særlig for driftskontraktene. Ulike kontrakttyper Det legges vekt på å ha ulike kontrakttyper tilpasset lokale forhold, og systematisk prøve ut alternative kontraktsformer. Statens vegvesen vil også prøve ut forskjellige typer driftskontrakter der hvor dette antas å gi bedre styring og tilpassing til lokale forhold, og alternative kontraktsformer vil bli vurdert når konkurransesituasjonen tilsier dette. Det fremgår av årsmeldingen at en viktig risikofaktor er prisutviklingen på drift- og vedlikeholdskontraktene. En fortsatt økning gir store utfordringer, ikke minst sett i lys av det store vedlikeholdsbehovet på riks- og fylkesveier, påpeker etaten, som fremholder at tiltakene for å få flere tilbydere til driftskontraktene, bl.a. har resultert i økt konkurranse om driftskontraktene blant entreprenørene. Kostnadsvekst på driftskontrakter - I 2010 ble det inngått 17 nye driftskontrakter med varighet på fem år. Kontraktene startet opp 1. september og avløste kontrakter som ble inngått for 4 og 5 år siden. I forhold til de tidligere kontraktene ble kostnadsøkingen på om lag 80 prosent ut over kostnadsveksten beregnet ut fra SSBs kostnadsindekser for perioden. 20 av disse 80 kan tilskrives at det er lagt inn flere oppgaver (økt volum, økt trafikk, med mer), mens 10 av dem antas å være kommet som følge av endrede byggherrekrav. De siste 50 representerer entreprenørenes økte priser sammenlignet med forrige gang kontraktene ble lyst ut, skriver Statens vegvesen i 2010-årsmeldingen. Vegmyndighetene gjennomfører stikkprøvekontroller for å forsikre at entreprenørens arbeid er utført i henhold til kontrakten. Det ble i 2010 innført et elektronisk system, som et hjelpemiddel for oppfølging av driftskontraktene. Så å si alle planlagte kontroller i fjor ble gjennomførte, og de viste at 98 prosent var uten mangler. Kontrollene viser at entreprenørenes leveranser i hovedsak er i henhold til kontrakten. Det er få mangler og lite sanksjoner, konstaterer etaten. Miljø og e-handel I driftskontraktene er det for øvrig krav om månedlig rapportering av avfall med akkumulerte mengder på den enkelte kontrakt, og etaten krever miljøsertifisering ved innkjøp der dette er hensiktsmessig, eksempel er trykkeritjenester og renhold. I desember 2010 ferdigstilte Statens vegvesen også integrasjon mot e-handel, og det tilrettelagt for elektronisk ordrehåndtering og elektronisk fakturamottak. Kort nytt om offentlige innkjøp Gransking, el-biler og kaserne-anbud Bærum kommune har sjekket leverandører og vil fortsette med det i stikkprøveform for å se om de etterlever lover og regler. Sammen med bransjen skal Statens vegvesen granske asfaltnæringen, og Oslo kommune tester ut elbiler. I Sør-Trøndelag drøfter kommuneøkonomer offentlige anskaffelser, og i Danmark konkurranseutsetter forsvaret sine kaserner. I Initiativ for etisk handel dominerer Rogaland den offentlige sektoren, og Australia har en nedgang i antall kunngjøringer etter et stort løft året før. 5

6 Bærum sjekker leverandører Bærum kommune er gått ut til om lag 70 leverandører og bedt dem dokumentere at de oppfyller kravene innenfor lov og avtaleverk i arbeidslivet. Formålet har vært å forsikre seg om at kommunen ikke benytter seg av leverandører som preges av sosial dumping, fremgår det av en melding på kommunens nettsted. Bærum kommune har en nulltoleransepolicy når det gjelder sosial dumping, og legger stor vekt på dette ved tilbudsinnbydelser og ved inngåelse av rammeavtaler med leverandører. Gjennomgangen vil bli fulgt opp av stikkprøvekontroller. Gransker asfaltbransjen Den norske asfaltbransjen skal granskes. Statens vegvesen skal engasjere et uavhengig selskap som skal sørge for en fullstendig gjennomgang. Bakgrunnen er at Konkurransetilsynet etterforsker mulige brudd på konkurranseregler i Midt-Norge. Bransjeorganisasjonene har selv bedt om å bli gransket, og Statens vegvesen tar ansvaret for å gjennomføre en granskning. Bransjen skal være med å finansiere og skal bidra med full åpenhet i forhold til dokumenter, ressurser og folk. Men mandatet skal utarbeides av Statens vegvesen og de skal styre oppdraget. Oslo tester el-biler Biladministrasjonsselskapet Autolease har sammen med Oslo kommune etablert et prosjekt for å teste om nye elbiler er gode nok til daglig profesjonelt bruk, eller om det fortsatt bare er en bil for entusiastene. I en avgrenset periode skal en bydel og en etat teste elbiler i døgnkontinuerlig drift. Bilprodusentene Mitsubishi og Think er deltagere i prosjektet og stiller med to biler hver. Målet er å høste erfaringer med selve elbilene og lære mer om hvilke endringer som eventuelt må til for at elbilene skal kunne bli en fullgod erstatning for biler med fossilt drivstoff. Kommuneøkonomer drøfter offentlige innkjøp Offentlige anskaffelser står på dagsorden når fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med lokallaget i NKK (Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund) skal gjennomføre fagsamling i det kommunaløkonomiske nettverket (KOMØKNETT) juni KOMØKNETT skal sette fokus på kommunal økonomi, og være en arena med faglig stimulering, erfaringsutveksling og sosialt samvær for alle med faglig ansvar innen økonomi og regnskap i kommunene i Sør-Trøndelag, heter det. Rogaland på topp i Initiativ for etisk handel Enda en Rogalandskommune er blitt medlem i Initiativ for etisk handel (IEH), nemlig Strand kommune. Dermed er det 13 offentlige enheter medlem her, og av disse er sju fra Rogaland. Helseregionene i Norge og Hinas (Helseforetakenes Innkjøpsservice AS) er med, likeledes er Akershus fylkeskommune og kommunene Bærum, Moss og Kristiansand medlemmer. Fra Rogaland kommer Universitetet i Stavanger, Rogaland fylkeskommune og kommunene Hjelmeland, Sauda, Stavanger, Strand og Suldal. 6

7 Drift av danske forsvarskaserner på anbud Driften av danske kaserner skal ut i anbudskonkurranse. I løpet av 2011 kan private aktører komme med tilbud på driften av kasernene i det danske forsvaret i Østdanmark, og neste år kommer konkurranseutsettingen av de øvrige kaserner. Konkurransen i år omfatter driften av 170 kaserner og gjelder alt fra rengjøring og kantinedrift til arealpleie og vedlikehold. Konkurranseutsettingen har ikke foregått uten strid, og regjeringen har vært på banen med budskapet om at private bare får overta driften dersom det er rentabelt for et økonomisk hardt presset forsvar. Kunngjøringsfall i Australia Etter et kraftig løft i antallet kunngjøringer i sesongen opplevde Australia et fall i sesongen, fremgår det av statistikk fra AusTender, som er den australske sentralregjeringens informasjonssystem for offentlige anskaffelser. Når kunngjøringer ble offentliggjort sist sesong, og det gjaldt offentlige oppdrag verd mer enn ca kroner, som er deres nedre kunngjøringsgrense. Noe over annethvert oppdrag gikk til små og mellomstore bedrifter. Målt i verdi dro denne bedriftsgruppen med seg om lag hver tredje australske dollar. Tordnar mot innkjøps-grønboka til EU Næringslivet i Sverige tordnar mot grønboka om offentlege innkjøp som EU-kommisjonen har på høyring. Det er detaljreguleringa og det å nytte offentlege innkjøp til å fremje sekundære og tertiære politiske mål, dei ikkje likar. Med grønboka, heiter det, opnar ein for meir subjektive tildelingsvurderingar, og føremålet med innkjøpsreglane kjem i bakgrunnen. Når ikkje-innkjøpsfaglege omsyn kjem inn i reglane, vert det òg dobbeltlovgjeving, og det trugar rettstryggleiken, etter det talerøyret for det svenske næringslivet, Svenskt Näringsliv, meiner. Svenskt Näringsliv, som er systerorganisasjon til NHO, skriv i høyringsfråsegna at EU har vorte ein reguleringsmaskin som ofte går langt vidare enn det som er naudsynt og eigna for å fremje den indre marknaden. Grønboka som no ligg føre, er dessverre eit tydeleg døme, og ho syner at EU på nokre område heilt har missa kontakten med det som er limet i fellesskapen ein fungerande indre marknad. Av høyringsfråsegna går det fram at det i første rekkje er det organisasjonen kallar sekundære og tertiære politisk ønskemål, som er urovekkjande. Desse måla har byrja å overskugge det som er kjernen i offentlege innkjøp, heiter det. Svenskt Näringsliv trur at det er ei eller annan sentralstyring mot desse måla som ligg i bakhovudet. Røynslene syner at det berre er ved svært presise vilkår at sentralstyring verkar som det skal på det økonomiske området, men det kan føre til uventa verknader, som ikkje nokon har sett på førehand. Vidfemnande kampanje Næringslivsorganisasjonen skriv at mange særinteresser i lang tid har drive ein vidfemnande kampanje for at offentlege innkjøp skal kunne nyttast til heilt andre føremål enn det som opphavleg var meininga. Dette kjem til uttrykk i grønboka, heiter det. Denne måten å regulere på er direkte ueigna då det er heilt på slump kva slags sekundære krav som kjem til å bli stilt, når dei vert stilte og kven som stiller dei. 7

8 Utviklinga mot fleire og meir detaljerte reguleringar går dessutan rett mot det arbeidet som EU elles driv med å gjer reglane enklare. Dei sekundære krava passar godt til dei oppdragsgjevarane som ønskjer å rette tevlingsutsetjinga si mot ein bestemd leverandør i ein viss bransje, ein viss region eller eit visst land, heiter det. Det er slik, meiner organisasjonen, at det høvet det er for manipulering av slutresultatet i ei tevling aukar proporsjonalt med talet på mogelege sekundære spesialkrav. Slik det no ser ut, kan det kome nye kriterium frå EUkommisjonen som i langt større gard enn i dag opnar for subjektive evalueringar. Slump og kaos Vi vågar å seie at grønboka ikkje kjem til å leggje til rette for meir effektive innkjøp, held Svenskt Näringsliv fram. I beste fall vert resultatet av ei nyregulering meir tilpassingar på slump, og i verste fall eit kaos der den politiske dagstemperaturen avgjør kva slags sosiale krav som vert stilte til leverandørane. Sluttresultatet kjem under alle omstende ganske sikkert ikkje til å vere ein føremon for eit meir tevleført Europa eller fremje ein betre fungerande indre marknad, strekar Svenskt Näringsliv under i si høyringsfråsegn til grønboka om offentleg innkjøp frå EU-kommisjonen. Kan få opptil 20 pst. av kontraktverdien i straff Nesten alle EU-landa har reglar som opnar for å straffe oppdragsgjevarar økonomisk dersom dei bryt reglane for offentlege innkjøp. Nokre kan òg gjere vedtak om at kontraktperioden skal kortast ned. Den økonomiske straffen er ulik mellom landa, men han ligg på mellom 5 10 prosent til prosent av verdien på den kontrakten det gjeld. Dette går fram av eit oversyn som Public Procurement Network (PPN) har laga. PPN kom til i 2003, etter ein prosjektperiode frå Nettverket er samansett av representantar for ulike europeiske nasjonar med ansvar for offentlege innkjøpsreglar. Det er hovudsakleg EU-medlemsland, men Noreg er til dømes òg med i nettverket. Føremålet med nettverket er å fremje offentleg handel over landegrensene, hjelpe til dersom det vert problem i samanhengen med slike innkjøp og dessutan drive samanlikningar og utveksling av røynsler for å få betre praksis og etterleving av regelverket. Nettverket har fram til no hatt ei leiing på friviljug basis, men frå 1. juli i år skal presidentskapen i nettverket gå på rundgang mellom medlemmene. Kvar presidentperiode skal vere på eit år. Sidan 2009 har Italia hatt den friviljuge presidentskapen. I sin presidentperioden har Italia samla inn opplysningar om dei nasjonale systema for offentlege innkjøp. 27 EU-land saman med Noreg, Sveits, Makedonia og Tyrkia har svart på ei rekkje spørsmål om reglar, innkjøpsinstitusjonar, ansvarstilhøve osb. Under EU/EØS-tresklane Mellom opplysningane finn vi at dei fleste landa har dei same reglane for innkjøp over som under EU/EØS-tresklane. I mellom anna Tyskland og Romania er det særskilte reglar for desse kjøpa. Ofte er det slik at den nasjonale lovgjevinga opnar for enklare prosedyrar og stuttare fristar, særleg for dei mindre kjøpa. Offentleggjering finn ofte stad 8

9 på nettstader og i nasjonale kunngjeringsblader. I nokre land, som til dømes Storbritannia og Tyrkia, er det ikkje reglar, men berre dei grunnleggjande EU-prisnippa som gjeld for innkjøp under dei nemnde tresklane. Mange land har ein sentral institusjon, ofte heimehøyrande i eller til eit departement, som koordinerer den offentlege innkjøpspolitikken. Ofte er det eit økonomi- eller finansministerium som institusjonen høyrer heime i. England har ein modell med eit halvsentralisert kontor for offentleg handel som nøkkelinstitusjonen, medan Wales, Scotland og Nord-Irland har sine eigne institusjonar til føremålet. I nokre land er det rådgjevande institusjonar, som i Austerrike, Frankrike og Italia, og mellom deira gjeremål er det å hjelpe med informasjon osb. Til aktørane i denne marknaden. Regeletterlevinga Når det gjeld kontrollen med regeletterlevinga, er det ofte interne eller eksterne revisjonsinstitusjonar som har denne oppgåva. Mellom dei nye medlemslanda finn ein ofte særskilde og spesialiserte kontrollorgan til føremålet. I til dømes Slovakia og Malta er det òg mogeleg for revisjonsorganet å kome med sanksjonar dersom ein offentleg oppdragsgjevar bryt reglane. I Latvia er det kontoret som skal kontrollere regeletterleving òg første instans i klagesystemet. Mellom andre Noreg og Tyrkia har klageorgan som er ubundne, og i andre land er det tevlingsstyresmaktene som har denne oppgåva. Dei fleste landa har sentrale innkjøpsorganisasjonar, og i nokre av landa må dei sentrale styresmaktene kjøpe på rammeavtalar som er gjort av ei sentral innkjøpseining. Tyskland har ein sentral innkjøpsinstitusjon for sivile kjøp, og ein for forsvarskjøp. Vil ha et rent prosedyreregelverk for innkjøp Det kommende EU-reglene for offentlige anskaffelser bør bli et rendyrket og forenklet prosedyreregelverk med formål å øke konkurransen ved på fremme tilgang på flere tilbud og grenseoverskridende anskaffelser. Målet bør være å øke effektiviteten i det offentliges utgifter. Andre, frivillige krav for eksempel miljøkrav bør i stedet bli å finne i dertil egnede regelverk. Dette fremgår av en høringsuttalelse fra de svenske konkurransemyndighetene, Konkurrensverket. De svenske konkurransemyndighetene påpeker at det i EU-kommisjonens grønnbok er påstander som savner grunnlag, og at flere av spørsmålene som reises ikke kan finne svar før en grundig konsekvensanalyse gjennomføres. Grønnboken som for tiden er på høring, har til formål å legge grunnlaget for en modernisering av EUs politikk for offentlige anskaffelser. En annen innvending fra Konkurrensverkets side er at flere av målene for offentlige anskaffelser som listes opp i grønnboken, står i innbyrdes konflikt med hverandre. Det viktigste målet er det opprinnelige målet, nemlig å øke effektiviteten i de offentlige utgiftene, fastslår Konkurrensverket. Konkurransemålet bør dertil tydeliggjøres bedre og prosedyrereglene bør klart peke i retning av å øke konkurransen gjennom ulike muligheter for å stimulere til flere tilbud og flere grenseoverskridende anskaffelser, heter det. 9

10 Ikke komplisere - Ved en revisjon er det viktig at man ikke kompliserer regelverket ytterligere, understreker de svenske konkurransemyndighetene i sin høringsuttalelse til grønnboken. For eksempel bør ikke EU-domstolens praksis generelt sett kodifiseres i direktivene, fordi slike bestemmelser med tiden kommer til å få nye tolkninger. Etter Konkurrensverkets mening bør anskaffelsesreglene være en rendyrket prosedyrelovgivning, og ikke blande inn andre krav. Sistnevnte bør innpasses i andre regelsett, etter å ha vurdert i hvert enkelt tilfelle hvilke økonomiske styrtingsmidler som egner seg best for å harmonisere og fremme kravene. Den enkelte oppdragsgiver er den som er best egnet til selv å definere sine behov, heter det, men EU-harmonisering av frivillige krav f.eks miljøkrav gir større forutsigbarhet og det gjør det lettere for leverandørene og fremmer konkurransen. Statistikk Konkurrensverket savner beskrivelser og forslag i grønnboken som tar opp betydningen av oppfølgingen av de offentlige anskaffelsene ut fra et effektivitets- og konkurranseperspektiv. I den forbindelse kritiseres statistikken som samles inn ifølge EUs anskaffelsesdirektiv. Den har en slik kvalitet i dag at den ikke er egnet til slik oppfølging, og konkurransemyndighetene ber derfor bl.a. om at det blir et krav om at så vel oppdragsgivere som leverandører i konkurransene bør oppgi organisasjonsnummer. EU-kommisjonen får dessuten anbefaling fra Konkurrensverket om å se på anskaffelsessystemer i land utenfor EU, og i den forbindelse kritisk vurdere fordeler og ulemper av å beholde EU-systemet eller innføre et nytt system inspirert av de som er utviklet i andre områder. 10