Haster med samordningsenhet for innkjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 4/2014 Fredag 31. januar 1. Haster med samordningsenhet for innkjøp 2. Oftere KOFA-medhold for innkjøperne 3. Veiledninger, e-handel og sosial dumping 4. Svensk forstudie av elektroniske innkjøp 5. Kontraktoverdragelse ved konkurs 6. Tilbød nøkkelpersoner som hadde sagt opp 7. Bekymret for dansk kunngjøringsnedgang 8. Bygg-gigantar og «mjuke» private aktørar størst Haster med samordningsenhet for innkjøp Samordning av innkjøp er lønnsomt ut fra mål om å effektivisere offentlig sektor. Det samme gjelder for mål om å bruke offentlige innkjøp som et redskap for den nasjonale verdiskapningen. Dette fastslår Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i sin høringsuttalelse til forslaget om etablering av en samordningsenhet for statlige innkjøp. Difi mener også at det haster med å få etablert dette moderniseringstiltaket som kan gi en bærekraftig offentlig innkjøpspolitikk. I høringsuttalelsen fremholder Difi bl.a.: - En optimal grad av samordning, tilpasset den enkelte statlige virksomhet, må være et grunnleggende mål for samordningsenheten, fremholder Difi. Samordning kan gjøres både på tvers av sektorer og mellom virksomheter innenfor en sektor. Samordnet innkjøp kan brukes til å understøtte større samfunnsoppgaver der samhandling mellom ulike sektorer og virksomheter er nødvendig for å lykkes. Innovasjon er viktig Difi poengterer at for nasjonal verdiskapning er innovasjon en viktig faktor som kan fremmes gjennom sentrale offentlige anskaffelser. I tillegg til klare mål for innkjøpsarbeidet kan slike politiske mål som fremme av innovasjon, samfunnsmessig lønnsomhet/fordeler, miljø og samfunnsansvar m.m. være en del av oppdraget til samordningsenheten. Samordningsenheten må fungere som en møtearena, en nettverksinkubator, for offentlige kunder og private leverandører, og den bør etableres som en del av eller i nær tilknytning til de anskaffelsesfaglige kompetansemiljøene i Oslo-området. Difi tar til orde for at enheten etableres som et forvaltningsorgan tilknyttet eksisterende innkjøpsmiljø, 1

2 og mener at det er viktig at enheten blir evaluert to til fire år etter oppstartsperioden. I evalueringen må videre organisering og organisasjonsform vurderes og finansieringsmodell tilpasses. - Uavhengig hvor en slik enhet etableres bør det være en god dialog og kommunikasjon med Difi slik at det samlede effektiviseringsarbeidet sees i en helhet, og slik at god og helhetlig veiledning fra Difi sin side kan integrere bruk av slike rammeavtaler. Innovativ samhandling - Norge står overfor en rekke utfordringer i den offentlige tjenesteproduksjon i årene som kommer, fremhever Difi i sin høringsuttalelse. Løsninger for disse utfordringene må finnes gjennom innovativ samhandling mellom offentlige oppdragsgivere og det private leverandørmarkedet. Dette vil kreve samhandling på tvers av sektorer og tradisjonelle bransjer. Samordningsenheten vil kunne ha en sentral koordinerende rolle i dette arbeidet. Kommersialisering av løsninger og kontraktsfestelse av disse vil ikke nødvendigvis være inngåelse av rammeavtaler, andre kontraktsformer vil også kunne forekomme. Når det gjelder elektronisk handel, konstaterer Difi at løsningen må være intuitiv, enkel og ha et innhold som dekker de behovsområder kjøperen har for å bli et førstevalg til innkjøpsløsning. Samordningsenheten vil kunne fylle en slik løsning med innhold (varekataloger og innkjøpsavtaler). Difi og DFØ (Direktoratet for økonomistyring) vil kunne tilrettelegge for at offentlige oppdragsgivere og private leverandører får en effektiv handelskanal. Høringsuttalelsene til forslaget om etablering av en statlig samordningsenhet finner du her. Oftere KOFA-medhold for innkjøperne I den grad resultatet av klagebehandlingen i KOFA speiler utviklingen i de offentlige innkjøperes kunnskap om og praktisering av regelverket, er det grunn til å glede seg: Mens oppdragsgiverne fikk medhold i to av ti saker for fire år siden, viser fjorårets statistikk at de nå er oppe i nærmere halvparten av sakene. Trenden de mellomliggende årene forteller om den samme trenden. En gjennomgang av KOFAs egen statistikk for årene fra 2010 til og med 2013 viser at blant de avgjorte klagesakene i fjor er 36, 7 prosent enten trukket av klager eller avvist. Det er den laveste prosentandelen i de fire årene denne gjennomgangen omfatter. I 2012 og 2011 lå den på godt og vel 50 prosent, i 2010 nær 42 prosent. Et annet trekk er at andelen saker som nemnda selv behandler og konstaterer at regelbrudd ikke foreligger, er tydelig på vei opp fra 18 prosent i 2010 via trettitallet i 2011 og 2012 til 45 prosent i fjor. Prioriterte, rådgivende saker Dersom man går ned i detaljene i statistikken, oppdager man at de to utviklingstrekkene som fremheves i avsnittet over, også gjelder de prioriterte, rådgivende sakene. Andelen som avvises, er ned fra 41 prosent i 2010 til drøyt 17 prosent i 2013, via 39 og 29 prosent i henholdsvis 2011 og Når det gjelder nemndas avgjørelse i disse sakene, 2

3 fikk klageren ikke medhold i rundt regnet hver tredje sak i årene 2010 til og med i I 2013 konstaterte klagenemnda med at det i 55 prosent av disse sakene ikke forelå brudd på regelverket. For rådgivende saker som ikke er prioritert, er ikke utviklingen helt den samme. 48 prosent av disse sakene ble avvist eller trukket i fjor. Tilsvarende i 2010 var nær 43 prosent, mens andelen i årene mellom var henholdsvis 57 (2011) og 55 (2012). Andelen saker der nemnda konstaterte at det forelå regelbrudd, sank fra drøyt 83 prosent i 2010 til om lag 70 året etter og til 64 prosent i statistikkenviser imidlertid at andelen igjen er krøpet opp til 71 prosent. Innslaget av denne typen saker i nemndas årlige portefølje er på vei ned 171 i 2011, så 150, 153 og 133 i de tre derpå følgende årene. Gebyrsakene Etter 1. juli 2012 har ikke KOFA behandlet annet enn gebyrsaker fra tiden før det tidspunktet, likevel ble 42 slike saker behandlet av KOFA (nemd og sekretariat til sammen) i Drøyt 16 prosent av dem ble avvist, mens nær to av tre endte med «ikke ulovlig direkteanskaffelse».10 oppdragsgivere ble ilagt gebyr på grunn av ulovlig direkteanskaffelse, mens tre hadde rett nok begått et slikt regelbrudd, men slapp gebyr. I de tre foregående år viser statistikken til KOFA betydelige svingninger. Mellom halvaperten og to tredeler av de gebyrsakene som ble tatt opp til behandling, ble avvist. Andeler på mellom 67 og 44 prosent ble ilagt gebyr, mellom 33 og 3 prosent fikk ikke gebyr tross det alvorlige regelbruddet. I de frie årene behandlet KOFA henholdsvis 280 (2010), 293 (2011), 255 (2012) og 210 (2013) saker. I fjor kom det inn 140 saker, året før 238, i og i Aktuelt i kortform om offentlig innkjøp Veiledninger, e-handel og sosial dumping Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) lanserer en ny konkurransegrunnlagsmal, denne gangen for kontorrekvisita, og Bedriftsforbundet vil i samarbeid med Difi hjelpe sine medlemmer med å komme i gang med e-handel. Difi inviterer også til brukergruppe for sitt arbeid mot sosial dumping, ukens miljøeksempel kommer fra Statens helsetilsyn, og arkitektene har laget ny veiledning for kjøp av arkitekttjenester. Dessuten har Difi relansert skjemaene som brukes ved evaluering av leveranser. Finland har laget veiledning for sosialt ansvarlige anskaffelser, og danske kommunaldirektører mener det er penger å spare ved bruk av OPS (Offentligprivat samarbeid). Ny konkurransegrunnlagsmal - Kontorrekvisita Difi har utarbeidet en ny konkurransegrunnlagsmal for inngåelse av rammeavtale om kontorrekvisita. Malen inneholder alle dokumenter som skal til for å utgjøre et fullstendig konkurransegrunnlag. Den gir eksempler på relevante kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier, relevante kvalitetskrav til produktene og krav til miljø og samfunnsansvar. Malen gir dessuten anvisning på hvordan en prismatrise kan settes opp. Du finner dokumentene her. 3

4 Skjema for evaluering av leveransen Difi har relansert skjemaene som brukes ved evaluering av leveranser. Ny design og funksjonalitet har gjort skjemaene mer brukervennlige. Skjemaene er utarbeidet av Difi og Norsk kommunalteknisk forening med innspill fra kommuner og berørte bransjeorganisasjoner. Dette er gode verktøy for kontraktsoppfølging og ved senere anskaffelser. Det er laget fire skjemaer for evaluering av: Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag Entreprenøroppdrag Vareleveranse Tjenesteleveranse Det aktuelle skjemaet fylles ut sammen med leverandør når leveransen er sluttført og gjerne underveis i oppdraget eller i leveransens løpetid. Utfylt skjema kan brukes som referanse for begge parter. I tillegg til ny design har skjemaene fått ny funksjonalitet slik at de kan lagres med utfylt tekst på din egen maskin. Det er også gjort noen små forbedringer i tekst og utforming av utfyllingsfelt. Her finner du de relanserte skjemaene for evaluering av leveransen Vil du påvirke Difis arbeid mot sosial dumping? Siden 2013 har Difi arbeidet med informasjons- og kompetansetiltak om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Vi vil videreutvikle arbeidet og ytterligere tilrettelegge tilbudet for brukere. Derfor inviterer Difi offentlige innkjøpere, innkjøpsledere og kontraktsforvaltere til brukergruppe for prosjektet. Som del av brukergruppen vil du få innflytelse på verktøy og veiledning som utvikles og anledning til å dele erfaringer fra din virksomhet. Brukergruppen vil møtes to ganger i året i Oslo, og det er også mulig å delta via video. Dersom du er interessert, ta kontakt med Kristine Aasgård på telefon eller e-post kristine.aasgaard@difi.no. Vil hjelpe til med e-handel Bedriftsforbundet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ønsker kontakt med leverandører som allerede har tatt skrittet over til e-handel. - Om noen år vil de aller fleste offentlige anskaffelser foregå elektronisk. Det gir store muligheter til å bli leverandør til det offentlige og til å spare tid, penger og ressurser. For de som ikke tar del i omstillingen, kan det få dramatiske konsekvenser, konstaterer Bedriftsforbundet på sine hjemmesider. Bedrifter som er opptatt av å ligge et hestehode foran konkurrentene, bør også være raske med klargjøring for e-handel, heter det. Bedriftsforbundet vil gjerne hjelpe sine medlemsbedrifter til å håndtere denne overgangen i måten det offentlige kjøper inn på, best mulig. Ukens miljøeksempel Miljøkrav et konkurransefortrinn Ukens miljøeksempel kommer fra Statens helsetilsyns anskaffelse av IT-utstyr. Miljøkravene ble ikke sett på som noen hindring for å få tilbydere, heller et konkurransefortrinn for flere av leverandørene. Miljøkrav et konkurransefortrinn 4

5 Om miljøvennlige offentlige anskaffelser Ny veiledning for anskaffelse av arkitekttjenester Arkitektbedriftenes ekspertutvalg for offentlige anskaffelser har utarbeidet en ny veiledning for anskaffelse av arkitekttjenester. Den er ment som et verktøy for bestillere av arkitekttjenester og tar for seg forhold som er spesielle ved denne typen anskaffelse. Det offentlige kjøper årlig inn en stor mengde arkitekttjenester til bl.a. skoler, sykehjem, barnehager og mye annet. Arkitektbedriftene ser at en del bestillere bl.a. har problemer med å definere godt nok hva de er ute etter og setter krav til tilbyderne som ikke nødvendigvis henger sammen med det som skal anskaffes. I tillegg erfarer arkitektene at bedre planlegging av anskaffelsen kunne ha løst en del av de problemer som oppstår under gjennomføringen av prosjektet. Veiledningen for anskaffelse av arkitekttjenester finner du her. Finsk veiledning i sosialt ansvarlige anskaffelser I regi av Arbetsministeriet er det i Finland utviklet en veiledning i sosialt ansvarlige anskaffelser (på svensk). Formålet er, heter det i innledningen, å beskrive fordelene med sosialt ansvarlige anskaffelser i det offentlige, i tillegg så konkret som mulig presentere de offentlige myndigheters muligheter til å ta sosiale hensyn når de skal kjøpe inn. I forbindelse med vurderinger knyttet til hensynet til pris og kvalitet, kan man også se på kostandene forbundet med og konsekvensene av produktene og hele dets livsløp, fremgår det av den finske veiledningen. Veiledningen i sosialt ansvarlige anskaffelser finner du her. Penger å spare på OPS Seks av ti kommunaldirektører i Danmark mener det er penger å spare på offentlig-privat samarbeid (OPS), ifølge en undersøkelse utført for Dansk Erhverv. En analyse fra samme forening viser at det i gjennomsnitt kan spares 15 prosent ved et slikt samarbeid. 45 av 98 kommunaldirektører medvirket i undersøkelsen, og seks av ti svarte enten «i høy grad» eller «i noen grad» at det kan spares penger i deres kommune på denne måten. Svensk forstudie av elektroniske innkjøp Svenskane ønskjer å sjå nærare på føresetnadene for å innføre dei nye EUkrava til elektroniske verktøy ved offentlege innkjøp. Socialdepartementet har bede om ei forstudie om mellom anna korleis stoda er i dag når det gjeld e- innkjøp, og kva slags tiltak som trengst for å innføre EU-krava i svensk rett. Denne utgreiinga går ved sidan av ei hovudutgreiing med føremål å kome med framlegg til korleis ulike reglar i direktiva skal gjennomførast i svensk rett. EU avslutta nyleg handsaminga av framlegga til nye direktiv for offentlege innkjøp. No er det klart for at kvart EU-land gjer direktiva om til nasjonal lovgjeving. Hovudutgreiinga i Sverige femner òg om elektronisk kommunikasjon, som er sentralt i dei nye direktiva. Dei nye reglane er i større grad enn de noverande sikte inn mot bruk av elektroniske verktøy i innkjøpsprosessane. 5

6 Men Socialdepartementet i Sverige meiner det trengst ei forstudie av kva slags krav innføringa av elektronisk kommunikasjon inneber for svensk del. Dessutan ønskjer departementet å få fram mogelege tiltak som kan gjere innføringa av dei nye krava lettare. Kammarkollegiet har sidan 2009 hatt i oppdrag å drifte den nasjonale innkjøpsstøtte-eininga, som har femna om støtte og rettleiing i samband med offentlege innkjøp. Samstundes har Kammarkollegiet hatt ansvaret for å fremje utvikling av elektroniske innkjøp. Av desse grunnane legg departementet oppdraget til Kammarkollegiet. Frå og med til våren ein gong skal verksemda som gjeld offentlege innkjøp flyttast til Konkurrensverket, som då tek over ansvaret for utgreiinga. Kunnskap om e-innkjøp I utgreiinga skal det gjerast greie for kva krava til elektronisk innkjøp i dei nye direktiva inneber. Dessutan skal stoda slik ho no er mellom svenske offentlege oppdragsgjevarar og einingar når det gjelder krava frå EU, gjerast greie for. Mellom anna ønskjer departementet eit oversyn over kor stor del av innkjøpa om til dagleg vert gjennomførde etter krava dei nye direktiva. Like eins vil dei ha kunnskap om kor stor del av dei innkjøpa som vert gjorde elektronisk, som går føre seg ved hjelp av ei meir vidfemnande e-teneste enn det som følgjer av direktivkrava. Det kan gjelde til dømes innkjøpsplattform, korleis det ser ut over og under treskelverdiane i direktivet og kva slags forklaringa som kjem i dei tilfella då elektroniske verktøy ikkje vert nytta i offentlege innkjøp. Mogelege vanskar med å oppfylle dei nye krava til elektronisk kommunikasjon skal identifiserast og gjerast greie for, går det fram av utgreiingsoppdraget. Det skal gjerast framlegg til tiltak for å handtere desse vanskane. Hovudrapport 1. september Allereie 28. februar skal det leverast ei utgreiing om korleis stoda for tida er for handteringa og gjennomføringa av elektronisk kommunikasjon i offentlege innkjøp i Sverige så langt. Hovudrapporten har frist til 1. september, går det fram av brevet frå Socialdepartementet. Etter å ha arbeid med å innføre å innføre elektroniske tingingar hos om lag 150 statlege oppdragsgjevarar i Sverige, har regjeringa no sett ein endeleg frist for å «kome på lufta». Innan 1. juli 2014 skal alle desse praktisere e-tingingar, og det ventast å spare 3,2 milliardar innan ni år. Når det gjeld bruk av e-faktura i svenske kommunar og landsting/regionar, han han auka med om lag 200 prosent, medan e-handel berre har auka med 57 prosent på den same tida. Kontraktoverdragelse ved konkurs Ved å overdra en konkursrammet offentlig kontrakt direkte til en tredjepart uten forutgående konkurranse er man i noe som ligner et EU-rettslig ingenmannsland. I en artikkel som professor Steen Treumer (bildet) nylig har publisert, antydes muligheten for at EUdomstolen kan ha interesse av å se nærmere på kontraktoverdragelsene i kjølvannet av en konkursrammet danske entreprenør. Ingen grunnleggende forskjell på om det er skifterett eller oppdragsgiver selv som inngår kontrakt med tredjemann, men oppdragsgiveren må være særlig på 6

7 vakt for å unngå at det hel ender med en kontrakt «uten virkning». Artikkelen er publisert i Ugeskrift for Retsvæsen, nr. 46, 16.november Steen Treumer er professor i anskaffelses- og privatiseringsrett ved Det Juridiske Fakultet, Københavns Universitet. I artikkelen tar han for seg overdragelse av kontakter som følger EUs anskaffelsesdirektiver i forbindelse med konkurs. Dette ble spesielt aktuelt i Danmark også her i landet, etter at entreprenørselskapet E. Pihl & Søn A/S på høsten 2013 gikk konkurs. Bedriften hadde bl.a. kontrakt med Statens vegvesen på veibygging i forbindelse med Hålogalandsbrua, verd 375 mill. kroner. Statens vegvesen overførte denne kontrakten til en annen entreprenør, et datterselskap av E. Pihl & Søn A/S. Beslutningen kom etter tilbud fra bobestyreren. I sin artikkel slår professor fast at rettstilstanden er uklar. Som regel er det plikt til å legge en kontrakt ut på anbud på nytt ved vesentlige endringer av kontrakten, men EUdomstolen har ikke forholdt seg til hva dette betyr dersom det er en konkurs som foreligger. Retts- eller klageavgjørelser i enkelte toneangivende EU-land peker likevel i retning av at en overdragelse av en kontrakt vunnet av en konkursrammet leverandør til tredjemann uten konkurranse er ulovlig. Direkte overdragelse Professor Treumer antar at direkte overdragelse til tredjemann kan, på bestemte vilkår, være akseptabelt. Konkurs er en ekstraordinær begivenhet som er objektivt konstaterbar, og som verken er forventet eller ønsket, og dermed typisk ikke forbundet med omgåelse av anskaffelsesreglene. Et annet argument er at dersom kontrakten i sin tid ble vunnet helt i pakt med regelverket og dets intensjoner, og at overdragelsen bare gjelder kontrakthaverens identitet og ikke vilkårene, kan det argumenteres for at en overdragelse er lovlig. Det bør også tilføyes at det eksplisitt følger av reglene i det kommende anskaffelsesdirektiv at kontrakten kan overdras til tredjemann etter medkontrahentens konkurs, da dette forhold må forventes å påvirke en eventuell kommende vurdering av lovligheten av overdragelser etter konkurs i klagenemds- eller rettspraksis. I forbindelse med en konkurs er det flere som kan stå for en overdragelse av kontrakten det kan være oppdragsgiver eller skifteretten dersom boet ikke selv kan/vil tre inn i kontrakten. Professor Treumer peker på at bostyrets rett til å tre inn i kontrakten og senere selge den videre til tredjemann med oppdragsgiverens godkjennelse er en rettighet som EUs anskaffelsesregler ikke tar sikte på å begrense. Det motsatte ville være en betydelig ulempe for kreditorene. Videresalg og «vesentlige endringer» Også bostyret kan videreselge kontrakten, men professor Treumer argumenter mot å tro at det her uten videre er snakk om en upartisk part, da bostyret har en klar interesse i å overdra kontraktene og dessuten kan påvirkes av oppdragsgiveren ved valg av ny kontraktspart. Imidlertid forenkler det dersom det på forhånd er fastlagt en prosedyre for når den nye kontraktspartneren skal kunngjøres, og at prosessen er gjennomsiktig og knyttet til den opprinnelige anskaffelsesprosedyren. Dersom man kan anta at det kan foretas en overdragelse, er det et springende punkt i praksis hvilken adgang det for øvrig er til å endre kontrakten, ifølge hva Treumer skriver om vesentlige endringer. Det kan f.eks. dreie seg om i hvilken grad utskiftning av underleverandør(er) er å betrakte som «vesentlig endring». Treumer tar til orde for innføring av et vilkår som gir betingelser for slikt salg til tredjemann, f.eks. at de vesentligste kontraktsvilkårene skal være uendret, at den nye kontraktspart klart skal oppfylle kvalifikasjonskriteriene fra den opprinnelige anskaffelsen og at bostyret ved 7

8 utvelgelse av den nye kontraktpartner skal følge en bestemt prosedyre som sikrer innsyn og objektivitet. Dersom oppdragsgiveren selv skal stå for overdragelsen, er risikoen størst for at overdragelsen kan ende som et ulovlig direktekjøp, ifølge professoren. En streng fortolkning av EU-retten innebærer at enhver overdragelse uten kunngjøring på forhånd, kan sees på som en ulovlig direkteanskaffelse. Derfor anbefales det at man ved overdragelse av kontrakt benytter seg av muligheten for intensjonskunngjøring med tilhørende frister. Hvis så oppdragsgiveren i tillegg er i god tro, øker muligheten for at en klage- eller rettsinstans lar være å kjenne kontrakten «uten virkning». Ikke regelbrudd Tilbød nøkkelpersoner som hadde sagt opp Nøkkelpersoner i den prosjektorganisasjonen som det var redegjort for i tilbudet, hadde sagt opp og ville følgelig ikke komme til å bidra i det prosjektet som oppdragsgiveren planla. Slik som konkurransegrunnlaget var utformet, innebar ikke det brudd på regelverket. Det fremgår av en dom i en klagesak i Sverige. Tilbyderne skulle bare foreslå en prosjektorganisasjon, men forpliktet seg ikke på at nøkkelpersonene skulle være med i oppdragsgiverens prosjekt. I anbudskonkurransen, som gjaldt et avfallsanlegg, besluttet oppdragsgiveren å tildele kontrakt til tilbyderen som hadde det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Nummer to på listen klaget, og oppdragsgiveren annullerte da sin opprinnelige tildelingsbeslutning. Ikke bare det, tilbudet fra den opprinnelige vinneren ble i tillegg forkastet. Samme skjebne ble nummer tre og fire i konkurransen til del, og dermed sto oppdragsgiveren tilbake med bare klageren. Sistnevnte fikk da kontrakten. Den opprinnelige vinneren klaget avgjørelsen inn for retten for å få omgjort beslutningen. Hovedanførselen var at tilbyderen som fikk kontrakten, hadde i sitt tilbud redegjort for en prosjektorganisasjon som i realiteten ikke ville komme til å ha noe med prosjektet til oppdragsgiveren å gjøre. Fire dager før tilbudet ble innlevert hadde plassjefen i prosjektorganisasjonen sagt opp sin stilling, og han fikk få dager senere følge av arbeidslederen. Det obligatoriske kravet om å redegjøre for prosjektorganisasjon og CV og referanser for de personer som er relevante for utførelsen av oppdraget, var således ikke oppfylt, påsto klageren. Klagen ble avslått Første rettsinstans, förvaltningsrätten, slo innledningsvis fast at tilbud som ikke oppfyller de såkalte «skal-kravene», skal avvises. Selskapet som fikk kontrakten, har redegjort for fem personer i en prosjektorganisasjon, samt CV og referanser for disse personene. På det tidspunkt da tilbudet ble innlevert, var disse personene fremdeles ansatt hos selskapet, påpekte retten, som understreket at det ikke er noe krav som sier at de foreslåtte personene skal utføre det oppdraget som anskaffelsen gjelder. Klagen ble derfor avslått, men dommen ble anket til neste instans, kammarrätten. Heller ikke kammarrätten gav klageren medhold. Retten la til grunn at det til vanlig ikke er noe vidtrekkende krav til oppdragsgiveren å skulle kontrollere at opplysningene i et tilbud er korrekte når omstendighetene i det konkrete tilfellet ikke tilsier at det er grunnlag for det. Av likebehandlingsprinsippet følger imidlertid at en oppdragsgiver ikke 8

9 kan se bort fra eller ettergi krav som er med i konkurransegrunnlaget, selv om opplysningene blir kjent først i forbindelse med en klageprosess. Oppfylte obligatorisk krav Saken gjaldt hvorvidt det selskapet som fikk kontrakten, hadde oppfylt det obligatoriske kravet i konkurransegrunnlaget. Retten fant at så var tilfelle. Det var ubestridt at plassjefen hadde sagt opp sin stilling før tilbudet ble innlevert, men det var ikke klarlagt om de personene som hadde ansvaret for tilbudet, var kjent med oppsigelsen. Retten konstaterer at plassjefen uansett fremdeles var ansatt i selskapet på det tidspunkt da tilbudet ble innlevert. Dommen i Kammarrätten i Jönköping finner du her. Bekymret for dansk kunngjøringsnedgang For første gang på flere år viser antallet kunngjøringer om offentlige anskaffelser nedgang i Danmark. Størst var nedgangen på sosial- og velferdsområdet med 17 prosent. Utviklingen bekymrer leverandørenes organisasjoner, som minner om at det er et stort potensial i å konkurranseutsette offentlige oppgaver. Organisasjonene rapporterer at deres medlemmer ser at det offentlige i større grad enn før selv gjør jobben, noe Kommune-Danmark avviser. Udbudsvagten er et konsulentselskap som har avtale med flere store nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, som Dansk Byggeri og Dansk Erverv. Avtalene går ut på at konsulentselskapet til gir medlemmene av organisasjonene overvåkning av kunngjøringer, så vel danske som fra det øvrige Europa. Ferske tall fra Udbudsvagten viser at antall offentlige kunngjøringer i Danmark har sunket med 8 prosent i I alt ble det gjennomført 6867 kunngjøringer i fjor. Fram til 2013 har det vært en jevn økning. Nedgang på sosial og velferd En av forklaringene på tilbakegangen er fallet i tallet på kunngjøringer som gjelder sosial- og velferdsområdet. Nedgangen her er på 17 prosent. I en rapport som ble offentliggjort like før jul, «Status for offentlig konkurrence 2013» pekte Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen på at området for sosiale oppgaver og sysselsetting rommer de beste mulighetene for å øke konkurransen til glede for borgerne. Nedgangen i antall kunngjøringer har ført til sterke reaksjoner i markedet. Dansk Erhverv sier i en kommentar at de ser nedgangen som et signal om at de offentlige oppdragsgiverne nå trekker i bremsen. Det er et stort potensial i offentlige anskaffelser. Og når man så kan konstatere, fremholder organisasjonen, at antallet kunngjøringer faller for første gang på mange år, er det grunn til å være bekymret. Dansk Erhverv håper at 2014 blir et år med fremgang og flere oppgaver i åpen konkurranse. Nedgangen i 2013 mener organisasjonen skyldes at regjeringen avviklet ordningen med åpne kunngjøringer av slike ytelser i fjor. 9

10 Beklagelig utvikling Færre kunngjøringer og konkurranser om offentlige oppdrag er dyrt for Danmark, ifølge Dansk Industri. Medlemmene, heter det, opplever at den offentlige sektoren i stigende grad løser oppgavene selv, og det er en beklagelig utvikling. Vi vet at konkurranser generelt fører til besparelser for det offentlige, og jo mer vi får konkurranseutsatt til private, understreker Dansk Industri, jo bedre er mulighetene for å øke eksporten innenfor de områdene det gjelder. Fra kommunehold pekes det imidlertid på at man gjør hva man kan for å sende flere kontrakter ut i konkurranse. Det er imidlertid at nedgangen i antallet kunngjøringer skyldes at det enkelt oppdrag kan være større, og at det av den grunn blir færre kunngjøringer. Oppgavene fra Udbudsvagten sier ikke noe om den samlede verdien av oppgavene. Den svenske offentlege marknaden Bygg-gigantar og «mjuke» private aktørar størst Tre bygg-gigantar er størst på den svenske offentlege marknaden målt etter omsetnaden, men på plassane rett etter kjem private aktørar innanfor dei «mjuke» offentlege sektorane. Dette syner ein rapport som nyleg vart publisert i grannelandet vårt mot aust. Framtida verkar òg ljos for byggføretaka, til saman med IKT-selskap, som følgje av investeringsplanar som det offentlege har på desse områda. Bladet Dagens Samhälle har kvart år sidan 2011 publisert rapporten «Den offentliga marknaden», som er eit oversyn over denne marknaden i Sverige. No ligg 2013-utgåva føre, han handlar om tal frå Omsetnaden er til saman 865 milliardar kroner, etter reknestykka til bladet. Konkurrensverket reknar at marknaden er på om lag 600 milliardar kroner. Ulikskapen kjem av kva den einskilde legg i omgrepet «offentlege innkjøp», til dømes skil Konkurrensverket mellom offentlege kjøp og kjøp som det offentlege gjer etter reglane for offentlege innkjøp. Dei største bransjane på den offentlege marknaden omset for om lag 490 milliardar kroner, og av desse er bygg- og teknikkonsulentbransjen den største. Han står for nær ein firedel av denne omsetnaden, det vil seie om lag 115 milliardar kroner. Skanska, NCC og Peab er dei største aktørane på den offentlege marknaden, ikkje berre på den delen av marknaden som gjeld bygg og anlegg, går det fram av rapporten. Private i velferdsteneste Ein stendig større del av den svenske velferda vert teke hand om av private føretak. Kommunane kjøper tenester frå private for 72 milliardar kroner. Det er 14 prosent av dei totale kostnadene som kommunane har. I 2006 var talet 10 prosent. Også fylkeskommunane kjøper frå private her er auken frå 11 til 15 prosent i dei same åra, og i 2012 vart det kjøpt for 32 milliardar kroner her. Føretaka innanfor skole, omsorg og helsevern helda fram med å vokse. I 2012 auka inntektene deira med seks prosent til 90 milliardar kroner. Dei selskapa som driv med helsevern er ikkje så store som dei store byggføretaka, men Capio og Praktikertjänst ligg som nummer fire og fem på lista over dei største føretaka på den offentlege marknaden, går det fram av rapporten. Lønsemda innanfor bygg er noko større enn innanfor desse «mjuke» sektorane. 10

11 Etter det Sveriges Byggindustrier skriv, er investeringar som gjeld ombygging og nybygging av sjukehus mellom dei bygginvesteringane som aukar mest innanfor den offentlege sektoren i den næraste framtida. Eit døme er Stockholms läns landsting som mellom 2014 og 2023 skal satse 42, 2 milliardar kroner på to nye sjukehusbygg Nya Karolinska og eit nytt sjukehus i Södertälje, forutan eit tilbygg til Södersjukhuset. Bygg og IKT I ein kommentar til tala strekar Konkurrensverkvet under at tevlinga i marknaden er liten i delar av byggsektoren og den vert dominert av eit fåtal store føretak. Av de følgjer at dei offentlege byggprosjekta kan få for få tilbod i tevlingane sine, og det er då ein risiko for at prosjektet vert dyrare enn det burde vere. I dei næraste åra er det òg byggselskapa som, saman med IKT-føretak, som ventast å verte større, særleg på den offentlege marknaden, som ei følgje av dei stor investeringane i slikt som det offentlege treng. 11