Delrapport A. Prosjekt 01-13: Nye Saupstad senter. Trondheim kommune Områdeløft Saupstad-Kolstad

Transkript

1 Delrapport A Prosjekt 01-13: Nye Saupstad senter

2 1. Innledning. er statens og s felles satsing i bydelen. Satsingen skal bidra til at bydelen framstår som attraktiv og mangfoldig. Målet er at barn og unges kompetanse skal styrkes og at Saupstad-Kolstad skal være en inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter for deltakelse. Det skal være en bydel som fremmer livskvalitet og helse. Det er også et mål at bydelen skal ha en mer variert boligsammensetning enn i dag og at infrastruktur og offentlige rom skal ha høy kvalitet. Satsingen har en velferdspolitisk begrunnelse og skal bidra til å løse bydelens spesielle utfordringer. De største utfordringene er knyttet til levekårsmessige forhold, læringsmiljø og læringsresultater ved skolene, demografi og sosiale og fysiske forhold. Bydelen har også et svakt næringsgrunnlag. har fått støtte fra Husbanken til å gjennomføre prosjektet Nye Saupstad senter (tidligere omtalt som Saupstadportalen). Prosjektet skal bidra til å løfte et viktig område i bydelen, og gjøre det mer attraktivt som møteplass og arena for handel, kultur og folkeliv. Prosjektet skal også legge grunnlaget for en realisering av hele eller deler av gjeldende reguleringsplan for området. Prosjektperioden er fastlagt til Delrapport A redegjør for igangsettingen av prosjektet og de ulike strakstiltakene som er gjennomført eller som er under utvikling i første fase. 2. Mål og strategier Prosjektet har følgende mål og strategier: A. Hovedmål (prosjekteier-perspektivet): Det er lagt til rette for en mer bærekraftig utvikling ved at flere har fått et velfungerende handels- og servicetilbud nær bosted (jfr. kommuneplanens arealdel). Trondheim har blitt en mer inkluderende og mangfoldig by ved at nærmiljøet i bydelene er utviklet blant annet gjennom kulturarenaer og andre formelle og uformelle møteplasser som torg og plasser (jfr. kommuneplanens arealdel). Det er etablert et grunnlag for realisering av hele eller deler av gjeldende reguleringsplan for Saupstad senterområdet (nr. r1127ag, saksnummer 06/2032). B. Effektmål (bruker/bebeoer-perspektivet): Saupstad senter framstår som et velfungerende lokalsenter, godt tilrettelagt for handel, kultur og folkeliv. Bygningsmiljøet ved Saupstad senter framstår som attraktivt og berikende for bydelen. Innbyggerne opplever et lokalsenter som både er attraktivt, trygt og tilpasset deres behov. Bydelens lag og foreninger benytter i større grad senterområdet som møteplass og arena for arrangement og aktiviteter. De næringsdrivende ved Saupstad senter opplever økt handel og omsetning. Befolkningen i området får en bekreftelse på at områdeløftet er i gang. C. Resultatmål/leveranser (prosjekt-perspektivet): Det er innen oktober 2014 gjennomført strakstiltak med hensyn til utplassering av nye utemøbler, samt en generell opprydding på torgområdet. Dokumenteres ved hjelp av tegninger og foto.

3 Det er i løpet av høsten 2014 etablert et mer tydelig avgrenset torgområde, der de ulike elementene/møbleringen framstår helhelig og sammenhengende. Dokumenteres ved hjelp av tegninger og foto. Det er høsten/vinteren 2014 gjennomført strakstiltak i form av studentprosjekt med workshops, feltarbeid og utarbeidelse av en modell som viser Saupstad senterområde. Det er vinteren/våren 2015 gjennomført strakstiltak ved torgområdet, der belysning er benyttet for at området skal oppleves som mer attraktivt og trygt. Dokumenteres ved hjelp av tegninger og foto. I løpet av 2015 er bidrag fra private aktører og næringsdrivende til å løfte senterområdet undersøkt, avklart og avtalt. Det utarbeides rapport. I løpet av 2015 har de ulike eiendomsbesitterne ved Saupstad senter gjennomført fasade- og bygningmessig ansiktsløftinger etc. samt utarbeidet konkrete planer for videre utvikling av sine eiendommer. I løpet av 2015 har de næringsdrivende ved Saupstad senter organisert seg i en felles forening som blant annet skal gjennomføre kampanjer, og som utarbeider årlige program for aktiviteter og tiltak ved senterområdet. I løpet av 2015 er mulighetene for en realisering av hele eller deler av gjeldende reguleringsplan, inkludert framtidig boligbygging, undersøkt og avklart. Det utarbeides rapport. Følgende strategiske hovedgrep har dannet utgangspunktet for arbeidet: Gjennomføring av flere fysiske strakstiltak som vil frigjøre entusiasme og tilslutning til prosjektet. Fokus på dialog, åpenhet og bred medvirkning og involvering. Effektiv utnyttelse av fagkompetanse og ressurser både i linjeorganisasjonen og hos samarbeidspartnere. 3. Organisering En prosjektgruppe på fire personer har planlagt og vært ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. Prosjektgruppen har rapportert til programgruppen i. Følgende personer har vært medlemmer i prosjektgruppen: Hilde V. Markussen, (rådmannens fagstab). Are Risto Øyasæter, (Byplankontoret). Petrlikova Alzbeta, (Kommunalteknikk). Kjersti Myhr, (Bydrift). En ressursgruppe på tre personer har hatt en rådgivende rolle, og blitt konsultert underveis i gjennomføringen: Halvor Alexander Krafft (Kjøpesenter Holding as). Birger Elvestad, (Rådmannens fagstab, Næring). Ole Kr. Lundereng, (rådmannens fagstab).

4 4. Oversikt over gjennomførte tiltak Følgende tiltak er gjennomført i prosjektets første fase: A. Fysiske strakstiltak. Våren 2014 begynte programledelsen å planlegge strakstiltak på torgområdet ved Saupstad senter. Dette ble gjort parallelt med planlegging av større og mer omfattende utvikling av senterområdet. Strakstiltakene skulle gi senteret et lite løft og samtidig skape entusiasme og tilslutning til arbeidet fra nødvendige aktører og interessenter. Følgende tiltak er gjennomført oktober 2014: Utpassering av møbler og blomsterkasser på torgområde ved Saupstad senter. Generell opprydding ved Saupstad senter, og etablering av et mer tydelig avgrenset torgområde uten parkeringsplasser og bilkjøring. Følgende tiltak blir gjennomført høsten 2014 og våren 2015: Studentprosjekter med workshops, feltarbeid og utarbeidelse av idéskisser og en modell over Saupstad senterområde. Belysningsprosjekt ved Saupstad senterområde, som kan bidra til å skape økt trivsel og trygghet. Se vedlegg 1.

5 B. Dialogmøter. Prosjektet har arrangert en rekke dialogmøter med utbyggere, eiere og andre interessenter, for å drøfte samarbeid rundt utviklingen av senterområdet. I tillegg har prosjektet arbeidet tett opp mot den største eieren, Wahl Eiendom, i forbindelse med gjennomføring av strakstiltakene. DATO TEMA DELTAKERE Gjensidig informasjon tanker, planer og muligheter for utvikling av senterområde på Saupstad. Wahl Eiendom og Kjøpesenter Holding as. Rådmannens fagstab, helse/velferd og Gjensidig informasjon tanker, planer og muligheter for utvikling av senterområde på Saupstad Urban Europe-Co produce, bruk og utvikling av offentlige rom ved Saupstad senter Utbygging av senteret. Presentasjon av skisser og tegninger Urban Europe-Co produce, bruk og utvikling av offentlige rom ved Saupstad senter Videreutvikling av boligstiftelsens eiendommer ved senterområdet Utbygging av senteret. Presentasjon av nye skisser og tegninger Status for arbeidet med å utvikle og etablere et seniorkollektiv på Saupstad Etablering av parsellhager ved senterområdet Orientering om områdeløft, Trondos sine utbyggingsplaner, Samarbeidsmuligheter på Saupstad - "Case Torgområdet" Gjennomgang av mulige tomter ved Saupstad senter for bygging av et seniorkollektiv Møte og befaring. Videreutvikling av boligstiftelsens eiendommer i senterområdet. Wahl Eiendom og Kjøpesenter Holding as. Rådmannens fagstab, helse/velferd og NTNU. Instit. for byutvikling og planlegging Wahl Eiendom og Kjøpesenter Holding as. Byplankontoret Rådmannens fagstab næring NTNU. Instit. for byutvikling og planlegging Trondheim boligstiftelse Wahl Eiendom og Kjøpesenter Holding as. Seniorkollektivet Rådmannens fagstab helse/velferd Byplankontoret Trondheim Eiendom, Byplankontoret, Eierskapsavdeling Trondos Kommunaldirektøren for kultur og næring Rådmannens fagstab næring Seniorkollektivet Byplankontoret Boligstiftelsen Eierskapsavdelingen C. Utbygging av Saupstad senter. Eieren av Saupstad senter, Wahl Eiendom har presentert omfattende planer for rehabilitering og utvikling av senteret. De ønsker å utvikle Saupstad senter til et mer velfungerende lokalsenter. sin rolle har vært å bringe ulike parter og interessenter sammen for

6 å drøfte hvordan disse planene kan bearbeides videre og realiseres. Områdeløft har i denne sammenheng fungert som en døråpner for utbyggeren inn mot kommunale myndigheter. De viktigste aktørene i denne sammenheng har vært Wahl Eiendom, Byplankontor (Trondheim kommunes), Eierskapsenheten (s), rådmannens fagstab næring og programledelsen i. Wahl Eiendom eier mesterparten av senterområdet. En satsing her forutsetter et nært samarbeid mellom områdeløft og Wahl eiendom as. Det er derfor lagt mye vekt på denne kontakten i 2013 og Se vedlegg 2 D. Lysseminar. Senterområdet sto i fokus da det 25. april 2014 ble arrangert fagseminar om hvordan belysning påvirker livskvalitet og miljø i en bydel som Saupstad, og hvordan lys kan skape trygghet og trivsel? Representanter fra firmaet Olson og Linder, som også står bak "The social light movement" fortalte om sitt arbeid rundt omkring i hele Europa. Representanter fra Trondheim kommune orienterte om sin praksis, regler og planer knyttet til belysning i offentlige rom. Det vil med utgangspunkt i dette seminaret og den kontakt som er etablert med Olsson og Linder, igangsettes et strakstiltak vinteren 2014/2015, der den mørke passasjen på Saupstad senter blir belyst. Se vedlegg 3 E. Studentprosjekt mathall. Det ble i 2013 gjennomført et studentprosjekt på Saupstad med en gruppe arkitektstudenter. Hensikten var å få belyst hvilke muligheter som finnes for å videreutvikle senterområdet. For å avgrense studentenes oppgave, ble fokus rettet spesielt mot den store parkeringsplassen på Saupstad senter. Studentene ble oppfordret til å utforske nye og annerledes prosjekter, som kunne vitalisere senterområdet og gjøre det spennende og attraktivt. Oppgaven ble etter hvert konkretisert; Studentene skulle utvikle en mathall eller markedshall på Saupstad senter. Oppgaven tok utgangspunkt i trenden med slike haller og deltakerne skulle undersøke hvordan funksjonen mathall kan fungere som en urban generator og bidra til en aktivisering og redefinering av senterområdet. Resultatet ble tegninger og skisser av en spennende mathall med salgsområde, serviceanlegg, dyrkingsareal, plass for temporære uteboder, sykkelparkering, uteservering, varelevering, tekniske arealer mm. Studentene la også fram et detaljert romprogram med opplysninger om dagslysbehov, klimasoner, høyder osv. Se vedlegg 4

7 5. Regnskap fikk i 2012 innvilget kr fra Husbanken for å starte opp dette prosjektet (ref: 2012/ ). Pengene er brukt til igangsetting av prosjektet og til gjennomføring av fysiske strakstiltak. Dette er definert som et forprosjekt. For at det skal være mulig å gjennomføre et større fysisk løft ved Saupstad senter, eller få realisert hele eller deler av gjeldende reguleringsplan, forutsettes betydelige bidrag fra eiendomsbesittere og næringsaktører i bydelen. I det videre arbeidet skal prosjektet avklare og konkretisere slike bidrag. Prosjektet vil også fortsette å arbeide tett opp mot eierne av senteret i forbindelse med mulig utbygging og oppgradering av området. Programledelsen har bevilget kr fra bomiljøpotten som områdeløftet disponerer, til prosjektet, for å kunne videreføre det arbeidet som er igangsatt. vil også søke Husbanken om ytterligere tilskudd til dette arbeidet. I tillegg vil det bli søkt om kr i tilskudd fra private aktører i senterområdet, til gjennomføring av prosjektet. Forprosjektets totale forbruk vil dermed være på kr Av dette vil kr gå til finansiering av strakstiltak. Kr vil gå til prosjektledelse (70 timer á kr ). Strakstiltaket møblering og opprydding er allerede gjennomført. Tilskuddet på kr er benyttet til dette. Detaljregnskap, godkjent av kommunerevisjonen, vil foreligge vinteren Under følger prosjektets budsjett. UTGIFTER Prosjektledelse (forprosjekt samt strakstiltak), 70 timer) Strakstiltak møblering og opprydding Strakstiltak modell Strakstiltak belysning Planverksteder, møter, seminarer med mer SUM INNTEKTER Innvilget tilskudd fra HB (ref 2012/ ) Innvilget fra bomiljøpotten Bidrag fra næringsaktører SUM Ole Kr. Lundereng TRONDHEIM KOMMUNE Programkoordinator, rådmannens fagstab