Innseiling Grenland RAPPORT KYSTVERKET DATARAPPORT, MILJØUNDERSØKELSE AV SJØBUNNSEDIMENT - UTVIDET UNDERSØKELSE RIGm-RAP-002 OPPDRAGSGIVER

Transkript

1 RAPPORT Innseiling Grenland OPPDRAGSGIVER KYSTVERKET EMNE DATARAPPORT, MILJØUNDERSØKELSE AV SJØBUNNSEDIMENT - UTVIDET UNDERSØKELSE DATO / REVISJON: 1. juni 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-002

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 2 av 16

3 RAPPORT OPPDRAG Kystverket, Innseiling Grenland DOKUMENTKODE RIGm-RAP-002 EMNE Datarapport, miljøundersøkelser av sjøbunnssediment utvidet undersøkelse TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Kystverket OPPDRAGSLEDER Nadja Andreassen KONTAKTPERSON Tore Fauske UTARBEIDET AV Nina Hestem Berggren og Mads Trulssen KOORDINATER SONE: 32 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2013 Miljø og utredning, BVT Åpen SAMMENDRAG I forbindelse med planlegging og utbedring av innseilingen(e) til Grenland, har Kystverket engasjert Multiconsult ASA som rådgivere i miljøgeologi og geoteknikk. Denne rapporten beskriver utførte undersøkelser og prøvetaking på et utvidet område, som inkluderer leden gjennom Gamle Langesund og Kalvenløpet med aktuelle utdypningsområder og planlagte deponier ved Geiterøyholmenrabben ved Langesund, Kløvsteinbåen, Midtfjordbåen og Orebuktbåen. I samarbeid med Rådgivende Biologer AS og dykkerlag er det også utført supplerende ROV-undersøkelser for å kartlegge sjøbunnen i utdypnings- og deponiområdene. Undersøkelsen indikerer at det er lite løsmasser på ryggene i utdypningsområdene, og at partiene med sediment hovedsakelig består av sand. Noen områder ved Gamle Langesund har større mektigheter med sand. Deponiområdene har vekslende bunnforhold med berg, blokk, stein og sand. Undersøkelsen av sedimentene i sjøbunn er utført ved hjelp av dykker og grabb, og kjemiske analyser indikerer at miljøtilstanden i overflatesedimentene er generelt god/moderat i de planlagte deponiområdene ved Orebuktbåen, Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen. Mens det i utdypningsområdet og deponiområdet ved Gamle Langesund stedvis er påvist høyere forurensning av hhv. dioksiner/furaner (PCDD/F) eller PAH-komponenten benso(ghi)perylen Datarapport supplerende undersøker Nina Hestem Berggren og Mads Trulssen Silje Røysland Nadja Andreassen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologiske undersøkelser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål, omfang og tidligere undersøkelser Prosjektbeskrivelse Utførte undersøkelser Feltarbeid Laboratorieundersøkelse Resultater Sedimentbeskrivelse og bunnforhold Beskrivelse av bunnforhold fra ROV-videoer og visuelle registreringer under prøvetaking... 9 Kjemiske analyser Kornfordeling og totalt organisk karbon, TOC Beskrivelse av forurensningssituasjonen Konklusjon Referanseliste TEGNINGER Tegningsnummer RIGm-00 RIGm-01 RIGm-02 RIGm-03 RIGm-04 Tittel Oversiktskart Gamle Langesund Orebuktbåen Midtfjordbåen Kløvsteinbåen VEDLEGG Vedlegg A: Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff. Prøvetakingsrutiner og utstyr. Vedlegg B: Fullstendig analysebevis ALS Laboratory Group - Deponiområder, utstedt Vedlegg C: Fullstendig analysebevis ALS Laboratory Group - Gamle Langesund utdypning, utstedt RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 4 av 16

5 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse 1 Formål, omfang og tidligere undersøkelser I forbindelse med planlegging av ny led til innseilingen ved Grenland, er Multiconsult engasjert av Kystverket som rådgiver innen fagområdene miljøgeologi, geoteknikk og naturmangfold. Tidligere undersøkelser inkluderer bl.a. biologiske undersøkelser utført av DNV, 2010 [5], og geofysiske og miljøtekniske undersøkelser utført av NGI, 2009 [7]. Multiconsults arbeider har omfattet miljøgeologiske og geotekniske undersøkelser samt strømmålinger, beskrevet i rapport RIGm-RAP-001 datert , RIG-RAP-001 datert , RIG-RAP -002 datert , og RIMT-RAP-001 datert I tillegg har Multiconsult våren 2016 utført en supplerende og utvidet miljøgeologisk sedimentundersøkelse på grunn av utvidede tiltaksområder og manglende datagrunnlag. I samarbeid med Rådgivende Biologer AS og KAJ dykkertjenester ble det også utført supplerende ROVundersøkelser for å kartlegge sjøbunnen i utdypnings- og deponiområdene. Kartlegging av marint naturmangfold har blitt utført av Rådgivende biologer, 2016 [6]. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av supplerende miljøgeologisk undersøkelser inkludert beskrivelse av bunnforhold, samt resultater av kjemiske analyser og vurderinger. 2 Prosjektbeskrivelse Ny led til innseiling ved Grenland omfatter bredde- og dybdeutvidelse, samt oppgradering av navigasjonsmerker for farleden Kalvenløpet, og ny farled gjennom Gamle Langesund, se Figur 1. Arbeidene vil omfatte sprengning, mudring og dumping av oppmudret sjøbunn, i hovedsak sprengt berg. Farledsbredden i Kalvenløpet planlegges utvidet til 150 og 300 m bredde, med en effektiv dybde på 16,5 m. Farleden gjennom Gamle Langesund planlegges utvidet til 150 m bredde, med en effektiv farledsdybde på 16,1 m. Planene medfører utdypning av fire områder (grunner) ned til mellom -16,4 til -16,8 m (LAT). To av områdene, Gamle Langesund med Geiterøyholmrabben og omkringliggende grunner, samt Orebuktbåen, ligger i hovedsakelig i Telemark fylke. Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen ligger i Vestfold fylke. Utdypningsområdene består hovedsakelig av bart fjell, og må sprenges før oppmudring. Oppmudrede sedimenter og sprengt berg vurderes dumpes i nærliggende deponier, se Figur RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 5 av 16

6 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse Figur 1: Oversiktskart innseiling Grenland. Utdypningsområdene er fargelagt i rødt og foreslåtte deponiområder som ligger like utenfor grunnene er fargelagt i grått. Kartgrunnlag: Toporaster 3 og dybdekart RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 6 av 16

7 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse 3 Utførte undersøkelser Den miljøgeologiske undersøkelsen har omfattet sedimentprøvetaking i planlagte deponiområder ved Orebuktbåen i Telemark fylke, Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen i Vestfold fylke samt Gamle Langesund som ligger i begge fylkene. I tillegg er det gjennomført supplerende sedimentprøvetaking i leden ved «Gamle Langesund», med Geiterøyholmrabben og omkringliggende grunner og grunnere områder (jf. figur 1/ tegning RIGm-00). Undersøkelsene har også omfattet ROV-undersøkelser. 3.1 Feltarbeid Feltarbeid av planlagte deponiområder ble utført den og for utdypningsområdet den , med båten MS BoreCat fra Multiconsult AS, samt dykkere fra KAJ Dykkertjenester. Det var skiftende sol/overskyet vær, med temperaturer rundt 4-8 ⁰C begge dagene? Undersøkelsen omfattet prøvetaking av overflatesedimenter (0-20 cm) ved hjelp av håndholdte sylindere av dykkere, eller opphenting av sedimenter ved hjelp av grabb fra båt. Det ble forsøkt innsamlet 4 replikater fra hver prøvestasjon, men i enkelte deponiområder var dette vanskelig på grunn av mye stein/bart berg. Lokalisering av prøvestasjonene er vist på vedlagte tegning nr. RIGm- 00 til -04. Koordinater (EU89-UTM sone 32) og stasjonsdyp ble avlest og notert i felt. Data er vist i Tabell 1. Prøvetaking og analyse er ellers utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Miljødirektoratet [1], [2] og [3], Norsk Standard for sediment-prøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsults egne interne retningslinjer. For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg A Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter. Prøvetakingsrutiner. ROV-undersøkelse er utført av Rådgivende Biologer AS den 8. og 9. mars 2016 og det henvises til denne rapporten [6] for utfyllende beskrivelser og bilder. Kystverket har gitt tilgang til tidligere undersøkelser utført av DNV [5] og registreringene er benyttet i de fremstilte kartene med sedimentregistreringer (vedlagte kart med tegningsnummer RIGm-01 til -04.) 3.2 Laboratorieundersøkelse De øverste 10 cm med sedimenter fra replikate prøvesylindere/grabbprøver ble blandet sammen til én prøve fra hver stasjon, og pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer. Representative sedimentprøver ble sendt til kjemisk analyse for innhold av arsen, tungmetaller (bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner ( PAH 16), polyklorerte bifenyler ( PCB 7) og tributyltinn (TBT). Det er også utført målinger av totalt organisk karbon (TOC) og korngradering av prøvene. Da det tidligere er påvist dioksiner og furaner i sedimenter fra Grenlandsområdet, og det er økt fokus på disse miljøstoffene, er det i tillegg utført analyser av WHO-TEQ Lowerbound og Upperbound, som gir et mål på dioksinene og furanenes giftighet. Analysene og korngraderingene ble utført av ALS Laboratory Group som er akkreditert for slike typer analyser RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 7 av 16

8 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse 4 Resultater 4.1 Sedimentbeskrivelse og bunnforhold Lokalisering av prøvestasjoner og stasjonsdyp, samt visuell beskrivelse av sedimentprøvene i utdypningsområdene er presentert i Tabell 1 og for planlagte deponiområder i Tabell 2. Sedimentbeskrivelse er basert på observasjoner fra dykker på prøvested og notater fra opparbeidelse av prøvene i laboratoriet hos Multiconsult. Kart med plassering av prøvestasjonene er vist på de vedlagte tegningene RIGm-01 til -04. En kort sammenstilling av bunnforhold basert på ROV-videoer og prøvetaking er vist i kapittel 4.2 for hvert utdypnings- og deponiområde. Det ble ikke observert tegn til kulturminner på sjøbunnen i ROV-videoene fra de undersøkte områdene. Tabell 1. Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjoner for planlagte utdypingsområder (EU89-UTM sone 32). Telemark Lokalitet Prøvestasjon X (øst) Y (nord) Gamle Langesund 2016 Leden Prøvedybde (cm) Kote (LAT) ST ST Ca. 14 ST ST Ca. 14 ST ,9 ST ST ,5 Beskrivelse Sand, grå farge, noe skjellfragmenter. (Grabbprøve) Sand, grå farge. Ensgradert. Spor av skjellrester, sjølukt. (Grabbprøve) Homogen sand, grå farge. Noe skjellrester. (Prøve tatt med dykker). Homogen sand fin sand. 1mm dy i toppen. Noe skjellrester, mindre fragmenter enn ST.7. (Prøve tatt med dykker). Sand, brun farge de øverste 2-3 cm, deretter mørkere grå farge. To kjerner har partier med mørkere farge. Sjølukt. Skjellrester, mest små biter, noen halve skjell. (Prøve tatt med dykker). Sand med litt skjellrester. Gråbrunoliven farge med noen partier med litt mørkere farge, ellers homogen. Halve skjell og små biter (1-10 mm). (Prøve tatt med dykker). Sand, grå-oliven farge. Noe skjellrester, noen få hele skjell. Sjølukt. (Grabbprøve) Gamle Langesund utdypningsområder Sedimentene i utdypningsområdene ved Gamle Langesund består hovedsakelig av sand, stedvis siltig fin sand med ulike fargenyanser av grått. Det ble observert varierende innhold av skjellfragmenter i prøvene. Det ble heller ikke registrert lukt av H 2S (jf. tabell 1) RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 8 av 16

9 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse Tabell 2: Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjoner i planlagte deponiområder (EU89-UTM sone 32). Telemark fylke Gamle Langesund deponi Orebuktbåen deponi Prøvestasjon X (øst) Y (nord) Prøvedybde (cm) Kote (LAT) Dep Ca. 40 Dep Ca. 28 Dep Ca. 22 Beskrivelse Luktfri, grå-svart sandig, siltig lag m/tynt brunt topplag. Ulike sedimentfarger med dyp. Skjellfragmenter og slangestjerner. (Grabbprøve) Grå, sorte partier med sandig, siltig lag, m/brunt topplag (< 5 cm). En del slangestjerner, samt sandsjømus, skjellfraksjoner og alger. (Grabbprøve) Luktfri, mørk grå sandig, siltig lag, m/brunt topplag. Noe grus og stein. Sjøpølser. (Grabbprøve) Vestfold fylke Kløvsteinbåen deponi Midtfjordbåen deponi Dep Ca. 28 Dep Ca. 22 Luktfri, grå sandig, siltig lag, og flerfargede grus og stein. Lite vanlig sandskjell (Grabbprøve) Sandig, siltig, grusig materiale. Grå farge med sorte partier, brunt topplag. Flerfarget grus m/påvekst. Mye lyse Fragmenter av skjell i topplag. Sjøpølser. (Grabbprøve) Deponiområdene I grabbprøvene fra de planlagte deponiområdene ble det hovedsakelig registrert et tynt lag med brunt topplag over mer grå-sort sand stedvis mer finkornet sand. Det ble også påtruffet varierende innhold av marine smådyr som slangestjerner, sjøpølser, sandsjømus og/eller alger, i tillegg til ulike mengder av skjellfragmenter i prøvene. Heller ikke her ble det påtruffet lukt av H 2S fra sedimentene (jf. tabell 2). 4.2 Beskrivelse av bunnforhold fra ROV-videoer og visuelle registreringer under prøvetaking Basert på visuelle observasjoner under prøvetaking og ROV-filming, samt geotekniske undersøkelser (Multiconsult 2016, rapport RIG-RAP -002) er det gitt en oppsummerende beskrivelse av bunnforholdene ved utdypings- og deponiområdene. Gamle Langesund (jf. tegning RIGm-01) Utdypningsområdene ved Gamle Langesund er inndelt i 5 delområder: Del 1 ligger i ytterkant av leden i sørvestre del av området og har bunnforhold av bart berg (fjellrygg) i sør med partier med sand lenger nordover. Boringer viser at det er større mektigheter med sand i de nordlige delene (opp til 2,3 meter). Det ble innhentet to sedimentprøver i området, ST.7 og ST.8. Korngraderingen av materiale viser siltig sand i ST.7 og sand i ST.8. Det ble innhentet 4 sylindre i hver stasjon med dykker. Del 2 er det største delområdet og er en langstrakt fjellrygg med et søkk/ platå i NØ-SV retning omtrent midt i området. Grunnen består av mye bart berg med noen partier med sand. Det er også RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 9 av 16

10 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse ansamlinger av sand i renner i berget (ulik bredde) pga. oppsprukket berg. Boringer viser ingen eller kun tynt løsmassedekke, med unntak av én boring i platået midt i området, der boringen viste ca. 4 m mektighet med sedimenter over berg. Prøvestasjonen ST.11 er tatt med grabb i dette området og korngraderingen viser sand. Sør for dette området er det et større parti med sand. I den nordlige delen av området er det også noen partier med sand. ST.9 og ST10 er tatt med dykker i begrensede partier med løsmasser mellom berg. Korngraderingsanalysene viser sand. Del 3 er en liten grunne vest for del 2. Området består av berg, med noe sand i små renner eller forsenkninger i berget noen steder og stedvis dekket av et tynt sedimentsjikt. Det var ikke nok løsmasser til å innhente sedimentprøve. Del 4 er en meget liten grunne sørvest for del 2 som består av bart berg, der det ikke var nok løsmasser til å hente opp prøve. ROV-videoer viser at det er noen områder med sand i flatere partier/ fjellhyller utenfor tiltaksområdet. Del 5 ligger i ytterkant av leden i nordvestre del av området. I den sørlige delen viser ROV-filmingen vekslende berg og sandpartier, mens det lenger nord er sammenhengende sanddekke. Boringer viser opp til 2,2 m mektighet med skjellsand. Det ble innhentet to sedimentprøver i området, ST.5 og ST.6 der korngraderingen viser sand. I de dypere og flatere områdene rundt og imellom utdypningsområdene er det også vekslende bunnforhold mellom berg og løsmasser. Korngraderingen av prøvene tatt i deponiområdet viser sand og siltig sand. Deponiområdet ved Gamle Langesund ligger nordøst for del 2 og bunnforholdene varierer mellom berg, sandige siltige masser og områder med stein/ blokk. Sedimentprøvene Dep.1.1 og Dep.1.2 ble tatt med grabb innenfor deponiområdet. Orebuktbåen (jf. tegning RIGm-02) Utdypningsområdene ved Orebuktbåen består av flere mindre områder som er del av en større grunne som skal utdypes fra ca. 14 m til kote minus 16,5. ROV-videoer av utdypningsområdene viser bart berg med stedvis kun tynt silt/ sandsjikt og med sand i mindre renner/ sprekker i berget. Også omkringliggende områder ned til ca meter dyp viser hovedsakelig berg. Dypere enn ca. 30 m er det større partier med sandbunn. Deponiområdet er planlagt like nordvest for utdypningsområdet og ligger på ca. kote minus 22. ROVfilming over området viser liknende bunnforhold som utdypningsområdet. Sedimentprøven Dep.4.1 ble tatt med grabb innenfor deponiområdet og viser fin sand med 10,7 finstoff (silt og leire). Det ble utført 6 grabbskudd der 3 var tomme og tyder på at det er truffet bart berg eller stein. Midtfjordbåen (jf. tegning RIGm-03) Utdypningsområdet består av 3 rygger som strekker seg i nordsør retning og er del av et større høydedrag over dypereliggende sjøbunn. ROV-videoer viser at utdypningsområdene (på kote minus 13,5 til 16,5) og områdene rundt består av bart berg, kun stedvis dekket av et tynt lag med sand og stein i forsenkninger og renner i berget RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 10 av 16

11 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse Deponiområdet ligger sør for utdypningsområdet og har vekslende bunn. Det er stedvis bart berg, stedvis mye blokk, stedvis sand med vekslende innhold av stein, og partier med mer ensgradert sand. Sandbunn er mer utbredt i nordlige del av deponiområdet men berg og sten i utbredt i sørlige del. Grabbprøvene Dep.3.1 fra deponiområdet viste grusig sand med innhold av stein og noe silt. Korngraderingen viste grusig fin sand med 13,9 finstoff. Det ble tatt 5 grabbskudd, der 4 var med prøvemateriale. Kløvsteinbåen (jf. tegning RIGm-04) Grunnen er en sammenhengende rygg som strekker seg omtrent i retning nord-sør. Den ligger i dag på ca. kote minus 14 og skal utdypes til kote minus 16,5. ROV-videoer i utdypningsområdet og områdene rundt viser hovedsakelig berg, med noen partier med stein og blokk. (Det er mulig dette stammer fra tidligere utdypning av grunnen). I de slakere områdene utenfor grunnen er det observert vekslende berg og områder med blokk og stein/ sand. I deponiområdet ble det observert mye stein og blokk. Det er partier med bare store blokker, partier med blokk/ stein, og partier med sand der det er vekslende mengde stein og blokk. Sedimentprøven Dep.2.1 ble tatt med grabb innenfor deponiområdet og korngraderingen viste grusig fin-middels sand med 5,8 finstoff. Det ble utført 6 grabbskudd der 3 var tomme eller bare inneholdt grus og stein. 4.3 Kjemiske analyser Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA 2229/2007 [1]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 3. Resultatene fra de kjemiske analysene i utdypningsområdene er vist i Tabell 4, med fullstendig analysebevis i vedlegg C. Resultatene for de planlagte deponiområdene er vist i Tabell 5, og fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg B. Tabell 3: Klassifiseringssystem for miljøtilstand i marine sedimenter i henhold til TA 2229/2007 [1]. Tilstandsklasser sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 11 av 16

12 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse Tabell 4: Gamle Langesund- utdypingsområde. Kjemiske analyseresultater av sedimenter. Arsen, tungmetaller, PAH16, PCB7 og TBT er fargelagt iht. TA Analyseresultater som ikke overskrider deteksjonsgrensen, men med deteksjonsgrense innenfor tilstandsklasse II er markert med lysere grønt. TEQ angir den samlede toksisiteten av dioksiner og furaner. OMRÅDE Telemark fylke Gamle Langesund Utdypningsområder Stoff/ stasjoner ST.5 ST.6 ST.7 ST.8 ST.9 ST.10 ST.11 ENHET 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm Naftalen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Acenaftylen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fluoren µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fenantren µg/kg TS <10 <10 <10 < <10 Antracen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 17 <10 Fluoranten µg/kg TS <10 < <10 Pyren µg/kg TS <10 < <10 Benso(a)antracen^ µg/kg TS <10 <10 < <10 Krysen^ µg/kg TS <10 <10 < <10 Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS < Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS <10 <10 < <10 Benso(a)pyren^ µg/kg TS <10 < <10 Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 12 <10 <10 <10 Benso(ghi)perylen µg/kg TS <10 < Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS <10 <10 < <10 Sum PAH-16 µg/kg TS n.d Sum PCB-7 µg/kg TS n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 28 2,5 As (Arsen) mg/kg TS 1,51 1,47 1,22 <0.50 3,8 3,81 3,7 Pb (Bly) mg/kg TS 5,8 5,7 5,8 4,3 7, ,6 Cu (Kopper) mg/kg TS 2,16 2,09 2,94 1,74 2,9 3,37 4,5 Cr (Krom) mg/kg TS 4,95 4,83 4,45 4,06 7,3 8,3 7,18 Cd (Kadmium) mg/kg TS <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,16 <0.13 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.26 Ni (Nikkel) mg/kg TS <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Zn (Sink) mg/kg TS 16,3 15,8 16, ,4 28,2 Tributyltinnkation µg/kg TS <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 PCDD/F (TEQ) ng/kg TS < = Ikke påvist over laboratoriets deteksjonsgrensen n.d. = ikke påvist Utdypningsområde Gamle Langesund Det ble kun påvist forurensning over tilstandsklasse III i utdypningsområdet i to av prøvene (jf. Tabell 4), og da kun for PAH-komponenten benso(ghi)perylen i ST.8 og ST.10 (tilstandsklasse IV) RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 12 av 16

13 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse Tabell 5: Planlagte deponiområder. Kjemiske analyseresultater av sedimenter. Arsen, tungmetaller, PAH16, PCB7 og TBT er fargelagt iht. TA Analyseresultater som ikke overskrider deteksjonsgrensen, men med deteksjonsgrense innenfor tilstandsklasse II er markert med lysere grønt. TEQ angir den samlede toksisiteten av dioksiner og furaner. Telemark fylke Vestfold fylke OMRÅDE Gamle Langesund deponi Orebuktbåen deponi Kløvsteinbåen deponi Midtfjordbåen deponi Stoff/ stasjoner ENHET Dep. 1.1 Dep. 1.2 Dep. 4.1 Dep. 2.1 Dep. 3.1 Naftalen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Acenaftylen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Fluoren µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Fenantren µg/kg TS 14 <10 <10 <10 <10 Antracen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Fluoranten µg/kg TS <10 19 Pyren µg/kg TS <10 17 Benso(a)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 Krysen^ µg/kg TS 16 <10 <10 <10 <10 Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS <10 28 Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS <10 <10 <10 Benso(a)pyren^ µg/kg TS <10 13 Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Benso(ghi)perylen µg/kg TS <10 21 Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS <10 19 Sum PAH-16 µg/kg TS n.d. 120 Sum PCB-7 µg/kg TS n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. As (Arsen) mg/kg TS 2,89 2,89 2,68 2,47 2,61 Pb (Bly) mg/kg TS 19,2 12,4 9,7 6,4 15,1 Cu (Kopper) mg/kg TS 8,8 6,94 4,35 5,13 7,88 Cr (Krom) mg/kg TS 10,4 7,72 6,03 8,44 9,31 Cd (Kadmium) mg/kg TS <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Ni (Nikkel) mg/kg TS 7,1 5,6 <5.0 5,9 6,7 Zn (Sink) mg/kg TS 40,7 28,6 23,4 23,3 35,6 Tributyltinnkation µg/kg TS <1 <1 <1 <1 4,97 PCDD/F (TEQ) ng/kg TS ,2 34 < = mindre enn deteksjonsgrensen n.d. = ikke påvist Deponiområder I de planlagte deponiområdene (Tabell 5) er det kun påvist forurensning over tilstandsklasse III i én prøve fra det planlagte deponiet ved Gamle Langesund, og da kun for PAH-komponenten benso(ghi)perylen og PCDD/F (TEQ) (tilstandsklasse IV). Det ble ikke påvist konsentrasjoner over tilstandsklasse III i de andre tre planlagte deponiområdene ved Orebuktbåen, Kløvsteinbåen eller Midtfjordbåen RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 13 av 16

14 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse 4.4 Kornfordeling og totalt organisk karbon, TOC Resultatet av kornfordelingen viser at andelen finstoff i det øverste laget av bunnsedimentene i både utdypningsområdene og de planlagte deponiområdene hovedsakelig består av sand. Med stedvis innslag av siltig sand i området rundt Gamle Langesund og grusig sand i enkelte av deponiområdene (jf. Tabell 6 og Tabell 7, Figur 3 og Figur 2 samt vedlegg B og C). Vedlegg B viser også korngradering med 12 fraksjoner for deponiområdene. Organiske miljøgifter er hydrofobe og bindes lett til partikler, da særlig organiske partikler. Analysene viser generelt lave TOC-innhold, som indikerer at det er gode forhold for nedbrytning. Tabell 6: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC i utdypingsområde. UTDYPNINGSOMRÅDER Parameter ENHET Telemark fylke Gamle Langesund Utdypningsområder ST.5 ST.6 ST.7 ST.8 ST.9 ST.10 ST cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm Tørrstoff (E) 80,2 79,3 69,2 78,3 73,4 77,6 73,2 Vanninnhold 19,8 20,7 30,8 21,7 26,6 22,4 26,8 Kornstørrelse. Sand og grus >63 µm 97,9 95,8 82,7 95,1 94,4 90,2 92,4 Kornstørrelse. Silt <2-63 µm 2,01 3,95 15,66 4,4 5,15 9,12 7,03 Kornstørrelse. Leire <2 µm 0,1 0,3 1,6 0,5 0,4 0,6 0,6 Andel finstoff (silt og leire) 2,11 4,25 17,26 4,9 5,55 9,72 7,63 Kornstørrelse Sand Sand Siltig sand Sand Sand Sand Sand TOC TS 0,349 0,465 2,2 <0.490 < ,686 1,32 Tabell 7: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC i planlagte deponiområder Telemark fylke Vestfold fylke DEPONIOMRÅDER ENHET Gamle Langesund deponi Orebuktbåen deponi Kløvsteinbåen deponi Midtfjordbåen deponi Parameter Dep. 1.1 Dep. 1.2 Dep. 4.1 Dep. 2.1 Dep. 3.1 Tørrstoff (E) 70, ,7 84,4 69,4 Vanninnhold 29, ,3 15,6 30,6 Kornstørrelse. Sand og grus >63 µm 76,40 84,43 89,33 94,18 86,08 Kornstørrelse. Silt <2-63 µm 22,04 14,70 10,05 5,23 12,91 Kornstørrelse. Leire <2 µm 1,56 0,87 0,62 0,59 1,01 Andel finstoff (silt og leire) 23,60 15,57 10,67 5,82 13,92 Kornstørrelse Sand, siltig Sand Sand Sand, grusig Sand, grusig TOC TS 0,845 1,2 0,427 0,563 0, RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 14 av 16

15 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse Korn gradering øvre 10 cm av bunnsediment Utdypningsområdet Kornstørrelse. Leire <2 µm Kornstørrelse, Silt <2-63 µm Kornstørrelse. Sand og grus >63 µm Figur 2 : Prosentvis kornfordeling i utdypningsområdene Korngradering øvre 10 cm av bunnsediment Planlagt deponiområde Kornstørrelse. Leire <2 µm Kornstørrelse. Silt <2-63 µm Kornstørrelse. Sand og grus >63 µm 0 Dep. 1.1 Dep. 1.2 Dep. 4.1 Dep. 2.1 Dep. 3.1 Figur 3 : Prosentvis kornfordeling i deponiområdene 5 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Undersøkelsen viser at utdypningsområdene i hovedsak består av bart berg, spesielt på bergknausene, og at løsmassene klassifiseres som sand, stedvis siltig sand. Innholdet av TOC i prøvene er også hovedsakelig l avt. Det er kun påvist forurensning over tils tandsklasse III ved Gamle Langesund, både i utdypningsom r åde og i det planlagt deponiområde. Den organiske PAH - komponenten benso(ghi)perylen er iht. TA RIGm - RAP juni 2016 / 00 Side 15 av 16

16 Kystverket, Innseiling Grenland Miljøgeologisk sedimentundersøkelse klassifisert i tilstandsklasse IV. I tillegg er det påvist dioksiner og furaner (PCDD/F) i én prøve fra det planlagte deponiet (tilstandsklasse IV). Det er ikke påvist konsentrasjoner av analyserte miljøparametere over tilstandsklasse III i noen av de tre andre planlagte deponiområdene (Orebuktbåen, Kløvsteinbåen eller Midtfjordbåen). 6 Konklusjon Undersøkelsen indikerer at det er lite løsmasser på ryggene i utdypningsområdene, og at partiene med sediment hovedsakelig består av sand. Noen områder ved Gamle Langesund har større mektigheter med sand. Deponiområdene har vekslende bunnforhold med berg, blokk, stein og sand. Miljøtilstanden i overflatesedimentene betegnes generelt som god/moderat. Det er kun påvist stedvis høyere forurensning i utdypningsområdet og deponiområdet ved Gamle Langesund, henholdsvis av dioksiner/furaner (PCDD/F) og PAH-komponenten benso(ghi)perylen. Det bemerkes at resultatene fra de geotekniske undersøkelsene og undersøkelsen for biologisk mangfold med vurdering blir gitt i egne rapporter. 7 Referanseliste [1] Miljødirektoratet 2008: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA- 2229/2007. [2] Miljødirektoratet 2011: Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011. [3] Miljødirektoratet 2012: Håndtering av sedimenter, TA-2960/2012. [4] NS-EN ISO , Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. [5] DNV 2010: Biologiske undersøkelser i farleier Grenland. Rapportnr /DNV Referansenr.: / 12CMJGQ-7 Rev. 01, [6] Rådgivende biologer, Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen til Grenland. Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk, 1. juni [7] NGI, Kystverket Farlei til Grenland. Geofysiske og miljøtekniske undersøkelser. Rapportnr januar RIGm-RAP juni 2016 / 00 Side 16 av 16

17 Orebuktbåen Telemark Gamle Langesund Vestfold Midtfjordbåen W 0 Kløvsteinbåen Tegnforklaring Utdypningsområder Flåsprengning Deponi km 2 Inntak Kraftstasjon Vannvei (tunnel) Ytterkant teoretisk skråningsareal Farled 3 4 km Kunde: Innseiling Grenland Oversikt Målestokk: 1: Oppdrag: Tegningsnr.: RIGm-00 Dato: Tegnet: KMO Kartgrunnlag: Toporaster 3 og Dybdekart Filnavn: Oversikt.mxd Utarbeidet av: Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo

18 ST6 D Del 5 DST5 ST10 D ST7 D Del 2 Grus Sand Grov skjellsand Dep.1.2 D Vestfold $ Del 4 Del Sedimentregistreringer Stein/sand ST8 D Blokk/stein $ Berg/sand $ $ ST11 Berg $ $ $ D $ Telemark $$ Dep.1.1 D $ 0 $ D ST9 D W Del km Annet Innseiling Grenland D Utdypningsområder Gamle Langesund Deponi Målestokk: 1:2 500 Miljøprøve Flåsprengning Ytterkant teoretisk skråningsareal Farled Oppdrag: Tegningsnr.: RIGm-01 Kunde: Dato: Tegnet: KMO Kartgrunnlag: Topo. Norgeskart og Dybdekart Filnavn: Gamle Langesund.mxd Utarbeidet av: Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo

19 D Dep.4.1 $ W km Sedimentregistreringer Annet Innseiling Grenland Kunde: $ Grus Sand Berg Berg/sand Blokk/stein Stein/sand D Miljøprøve Utdypningsområder Flåsprengning Deponi Ytterkant teoretisk skråningsareal Farled Orebuktbåen Målestokk: 1:1 250 Oppdrag: Tegningsnr.: RIGm-02 Dato: Tegnet: KMO Utarbeidet av: Grov skjellsand Kartgrunnlag: Topo. Norgeskart og Dybdekart Filnavn: Orebuktbåen.mxd Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo

20 $ $ $ D Dep.3.1 $ $ $ $ $ $ $ $ W km Sedimentregistreringer $ Berg Berg/sand Blokk/stein Stein/sand Grus Sand Grov skjellsand Annet D Miljøprøve Utdypningsområder Flåsprengning Deponi Ytterkant teoretisk skråningsareal Farled Innseiling Grenland Midtfjordbåen Målestokk: 1:1 000 Oppdrag: Dato: Tegningsnr.: RIGm-03 Tegnet: KMO Kartgrunnlag: Topo. Norgeskart og Dybdekart Filnavn: Midtfjordbåen.mxd Kunde: Utarbeidet av: Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo

21 $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ D Dep.2.1 $ $ W km Sedimentregistreringer Annet Innseiling Grenland Kunde: $ Grus Sand Berg Berg/sand Blokk/stein Stein/sand D Miljøprøve Utdypningsområder Flåsprengning Deponi Ytterkant teoretisk skråningsareal Farled Kløvsteinbåen Målestokk: 1:1 000 Oppdrag: Tegningsnr.: RIGm-04 Dato: Tegnet: KMO Utarbeidet av: Grov skjellsand Kartgrunnlag: Topo. Norgeskart og Dybdekart Filnavn: Kløvsteinbåen.mxd Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo

22 Vedlegg A Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner datert Multiconsult AS

23 NOTAT OPPDRAG Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff. DOKUMENTKODE EMNE Prøvetakingsrutiner og utstyr TILGJENGELIGHET Åpen 4013-RIGm-NOT-01_ prøvetakingsrutiner_sjø OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Elin Ophaug Kramvik KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Elin Ophaug Kramvik KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Dette notatet omhandler Multiconsult sine rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøundersøkelser i marint miljø. 1 Innledning Prøve- og analyseprogrammet fastsettes ut fra målsettingen med arbeidet. Prøvetaking og analyse utføres bl.a. i henhold til prosedyrer gitt i Miljødirektoratets veiledninger TA-1467/1997 (Miljødirektoratet-veiledning 97:03) «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann», TA- 2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment», TA-2802/2011 «Risikovurdering av forurenset sediment», TA-2803/2011 «Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering», TA-2960/2012 «Håndtering av sedimenter» og NS-EN ISO «Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder», samt Multiconsults interne retningslinjer. 2 Beskrivelse av utstyr og rutiner Denne metodebeskrivelsen omhandler rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff i vannmassene. Multiconsult har høyt fokus på at alt arbeid utføres iht. gjeldende krav til HMS (SHA), inkludert arbeid utført av underleverandører. Utsett og opptak av sedimentfeller samt innsamling av sjøvannsprøver utføres i hovedsak med lettbåt. Prøvetaking av sedimenter utføres med grabb fra våre borefartøy eller annet innleid fartøy. I noen tilfeller blir dykker benyttet for opphenting av prøver. Valg av prøvetakingsutstyr bestemmes av sedimenttype og målsetting for undersøkelsen i henhold til ovennevnte veiledere og retningslinjer. Feltarbeidet blir nøyaktig loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen. Elin O. Kramvik/ Arne Fagerhaug/ Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Elin O. Kramvik Kristine Hasle Solveig Lone REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

24 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Posisjonering Prøvestasjonene blir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjonene skal kunne gjenfinnes av andre. Stedfestingen skjer ved hjelp av koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett. Hvilket gradnett som benyttes er prosjektavhengig, normalt foretrekkes UTM Euref89. I de fleste tilfeller benyttes GPS med korreksjon for posisjonsbestemmelser. Dette gir en nøyakt ighet bedre enn ± 2 m. I områder med manglende satellittdekning kan dette erstattes ved at posisjonen bestemmes ved krysspeiling med rader eller lignende. Uansett skal posisjonsnøyaktigheter minst lik forutsetningene gitt i NS_EN ISO oppnås. Vann dybde Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerking på prøvetakerline eller lignende, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig og nøyaktig under feltarbeidet. Vanndybden korrigeres for tidevann basert på Sjøkartverkets tidevannstabell og vannstandsvarsel fra Det norske meteorologiske institutt og Sjøkartverket, og angis minimum til nærmeste meter. Prøvetaking av sjøvann Innsamling av vannprøver foregår ved at en vannhenteer senkes til ønske dybde. Denne e r utformet som en åpen sylinder hvor vann kan strømme uhindret gjennom. Når vannhenteren når ønsket prøvetakingsnivå aktiveres lukkemekanismen og et definert volum vann kan hentes opp uforstyrret. Prøven overføres umiddelbart til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Suspendert stoff Sedimentfeller benyttes til innsamling av partikler som sedimenterer ut fra vannmassene (figur 1). Disse kan plasseres på bunnen eller i definerte nivå i vannsøylen. Ved uttak av sedimentert materiale fra fellene blir fritt vann over prøven (sedimentene) forsiktig dekantert ut før prøven blir overført til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Eventuelt benyttes destillert vann eller sjøvann fra lokaliteten f or å skylle ut alt prøvematerialet. Figur 1 Eksempel på utforming av sedimentfeller. Bildet til venstre viser standard sedimentfelle som plasseres på bunnen eller i vannsøyla. Bildet i midten viser større sedimentfeller for plassering på bunn og detalj som viser åpning med strømdemper er vist i bildet til høyre RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 1. juni 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 6

25 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Grabb Multiconsult har flere standard van Veen - grabber og minigrabber i tillegg til en større grabb på stativ («day» grabb). Prøveinnsamling kan utføres med en av disse grabbe ne, avhengig av bunnforhold og tilgjengelighet for prosjektet. Grabbene er vist i figur 2. Van Veen - grabb Van Veen - grabb Day grabb Minigrabb Figur 2 Standard v an Veen - grabb med «inspeksjonsluker» hvor prøver blir tatt ut, «day» grabb på stativ og håndholdt minigrabb. Van Veen - grabben er laget av rustfritt stål med åpent areal (prøvetakingsareal) på ca cm 2 (33 cm x 33 cm ). Det er to «inspeksjonsluk er» på overflaten hvor prø vene blir hentet ut (figur 2 ). Fra grabbprøven blir det tatt ut 4-6 delprøver med rør av pleksiglass, ø50 mm. Arealet av prøve sylinderen tilsvarer 2 av grabbprøvens areal. D et samles vanligvis inn minimum 4 replikater per stasjon. Sylinderprøvene blir o ppbevart vertikalt inntil den blir forbehandlet før analyse. «Day» grabben er laget av galvanisert stål og er montert på stativ for stabil prøvetaking. Lukking av grabben skjer ved hjelp av forspente fjærer. Det er ingen inspeksjonsluker på denne grabben, og prøvematerialet må tas ut som bulk prøve på benk for videre behandling. Normalt blir p røven overført til egnet beholder inntil den blir forbehand let før analyse. Begge disse g rabbene krever bruk av kran eller vinsj RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 1. juni 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 6

26 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Den håndholdte minigrabben blir benyttet ved prøvetaking i grunne områder. Denne grabben er lett og kan benyttes manuelt. Prøvematerialet behandles på tilsvarende måte som for «Day» g rabben. Mellom hver prøvestasjon blir grabben rengjort, f.eks med DECONEX, som er et vaskemiddel for laboratorium. Når det tas flere grabbprøver ved hver stasjon blir grabben rengjort med sjøvann mellom hvert kast. En grabbprøve blir kvalitetsvurdert i felt av kvalifisert personell som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling av grabben, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Forkastede prøver blir oppbevart på dekk mens stasjonen under søkes eller skylt ut nedstrøms prøvetakingsstasjonen. Både godkjente og underkjente grabb prøver blir loggført. Forbehandling av prøven utfø res om bord i båten i et enkelt feltlaboratorium. Ved for be handlingen blir prøven beskrevet med hensyn til lukt, farge, struktur, tekstur, fragmenter og lignende. Prøvene blir vanligvis splittet i samme dybdeintervaller som er planlagt analysert hvis ikk e annet er bestemt. Dette avhenger også noe av eventuell lagdeling i prøven. Replikate prøver fra hvert dybdenivå blir blandet for hver prøvetakingsstasjon. Prøver for kjemisk analyse blir pakket i luft - og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til laboratoriet. Hvis rilsanposer ikke er tilgjengelig, blir prøver for analyse av metaller og TBT pakket i plastposer eller plastbeger mens prøver for analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdere eller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet. Det utvises stor nøyaktighet med tanke på renhold av utstyr og beskyttelse av prøvemateriale slik at krysskont a minering av prøvene ikke skal forekomme. Prøvetaking med dykker I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphe nting av prøver. Dykkeren inspisere r bunnforholdene og kommuniserer med miljøgeologen før prøven samles inn. Prøven tas med pleksiglass - sylindere som presses ned i sjøbunnen. Før transport til overflaten, blir prøvesylinderen forseglet med en gummitropp i topp og bunn. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt fra den blir tatt ut fra sjøbunnen og inntil den blir forbehandlet før analyse. Det tas vanligvis 4 replikate sylindere ved hver stasjon. Hvis det er lang tid fra prøven blir forbehandlet til analyse, blir den frosset ned før forsendelse til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2. 5 og kan enten utføres i felt eller ved ett av Multiconsults geotekniske laboratorium. Gravitasjonsprøvetaker Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker «piston corer» for innsamling av lengre kjerneprøver i sedimenter med høyt finstoffinnhold. Prøvetakeren tar uforstyrrede kjerneprøver i lengder på inntil 4 m med diameter 110 mm. Prøvene skjæres inn i e gne foringsrør for senere åpning og behandling på laboratoriet. Prøvetakeren kan tilpasses med lodd til ønsket vekt, totalt 400 kg, og utløses av pilotlodd i forhåndsbestemt høyde over bunnen (prinsippskisse i figur 3 ). Utstyret er meget godt egnet til ra sk prøvetaking i områder hvor det ønskes innsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 1. juni 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 6

27 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Figur 3 Prinsippskisse for prøvetaking med «pistoncorer», samt Multiconsults «pistoncorer» i bruk. Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 1. juni 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 6

28 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Stempelprøvetaker Denne metoden benyttes når det er ønskelig med prøver fra dypere sjikt enn 20 cm, og er godkjent for prøvetaking i både fine og grove sedimenter. Prøvesylinderen er av akrylplast eller rustfritt stål med diameter 54 mm og 1 m lang. Prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen. Parallelt med at prøvetakeren presses nedover i sedimentene dras st empelet oppover i prøvesylinderen. Dermed blir det sjøvann mellom stempelet og overflatesedimentene som forblir uforstyrret. En hjelpevaier henges på stempelet for å løfte stempelet idet bunnen nås for at ikke prøven skal komprimeres av trykket. Når prøve n kommer opp blir sylinderen forseglet med gummilokk i bunn og topp. Dersom det er vanskelig å samle inn en stempelprøve hvor overflaten er uforstyrret, samles overflateprøven inn med dykker eller grabb i tillegg til stempelprøvene for analyse av dypere tr ansekt. Det tilstrebes å samle inn 4 replikate prøvesylindre fra hver stasjon. Sylinderprøvene blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog i laboratoriet og ellers behandlet som beskrevet under avsnitt 2.6. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5. Borefartøy «Borebas», «Frøy» og «BoreCat» Båtene har utstyr for å ta sedimentprøver med gravitasjonsprøvetaker, grabb eller stempel - prøvetaker. Det medfører at en kan benytte forskjellig utstyr avhengig av hva som er best egnet til enhver tid. Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskap med rutinerte hjelpearbeidere i forhold til miljøprøvetaking følger b åten. Stedfesting av prøvestasjonene blir bestemt ved hjelp av båtens posisjoneringsutstyr. Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av båtens ekkolodd. For nærmere beskrivelse av båtene vises det til vedlagte faktaark. 3 Hasteoppdrag Hasteo p pdrag hvor det forutsettes kort responstid og rask levering av resultater vil normalt bli utført på tilsvarende måter som beskrevet over. Det vil da bli benyttet lett prøvetakingsutstyr og / eller dykker avhengig av hva som kreves for å kunne levere result atene i henhold til gitte tidsfrister. Utenom dette stilles samme krav til sikkerhet og gjennomførelse av prøvetakingen, innmåling, prøvebehandling, pakking etc., men prøvene sendes da ekspress direkte fra felt og det bestilles analyser med forsert lever ing fra laboratoriet. For de fleste parametere vil det si at resultatene kan være klare i løpet av 1 til 2 arbeidsdager etter mottak hos laboratoriet RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 1. juni 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 6

29 VEDLEGG B Analyserapport Deponi-områder ALS Laboratory Group Norway AS

30 Rapport Side 1 (13) N L8N612NUNG Mottatt dato Multiconsult as Utstedt Mads Trulssen Prosjekt Bestnr Kilengata 2 N-0213 Oslo Norge Analyse av sediment Deres prøvenavn Dep. 1.1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) JIBJ Vanninnhold JIBJ Kornstørrelse >63 µm JIBJ Kornstørrelse <2 µm JIBJ Kornfordeling se vedl. 1 1 JIBJ TOC TS 1 1 JIBJ Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren µg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten µg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* 280 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH carcinogene^* 170 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Jan-Inge Bjornengen :09:15 Client Service jan-inge.bjornengen@alsglobal.com

31 Rapport Side 2 (13) N L8N612NUNG Deres prøvenavn Dep. 1.1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C JIBJ Tørrstoff (E) JIBJ 2,3,7,8-TetraCDD <0.73 ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,7,8-PentaCDD ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD ng/kg TS 3 1 JIBJ Oktaklordibensodioksin ng/kg TS 3 1 JIBJ 2,3,7,8-TetraCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,7,8-PentaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 2,3,4,7,8-PentaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF ng/kg TS 3 1 JIBJ Oktaklordibensofuran ng/kg TS 3 1 JIBJ Sum WHO-TEQ Lowerbound 110 ng/kg TS 3 1 JIBJ Sum WHO-TEQ Upperbound 110 ng/kg TS 3 1 JIBJ Vedlegg UL Se vedlegg 3 1 JIBJ Kornstørrelse >2 mm JIBJ Kornstørrelse 1-2 mm JIBJ Kornstørrelse 0,5-1 mm JIBJ Kornstørrelse 0,25-0,5 mm JIBJ Kornstørrelse 0,125-0,25 mm JIBJ Kornstørrelse 0,063-0,125 mm JIBJ Kornstørrelse 0,032-0,063 mm JIBJ Kornstørrelse 0,016-0,032 mm JIBJ Kornstørrelse 0,008-0,016 mm JIBJ Kornstørrelse 0,004-0,008 mm JIBJ Kornstørrelse 0,002-0,004 mm JIBJ Kornstørrelse < 0,002 mm JIBJ Kornfordeling se vedl. 4 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Jan-Inge Bjornengen :09:15 Client Service jan-inge.bjornengen@alsglobal.com