NORSK HYDROELEKTRISK KRAFTPRODUKSJON OG PROSESSINDUSTRI

Transkript

1 Notat til Miljøverndepartementet NORSK HYDROELEKTRISK KRAFTPRODUKSJON OG PROSESSINDUSTRI Rjukan/Notodden og Odda/Tyssedal som norsk kandidatområde for nominering til Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. Prosjektplan Godkjent, april 2010 Vurdering av forutsetninger Forslag til organisering Forslag til gjennomføringsplan Kostnadsestimat

2 Prosjektets mål: En nominasjon av industriarven Rjukan/Notodden og Odda/Tyssedal som verdensarv med bred oppslutning på alle nivåer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Leveranse: Et nominasjonsdokument utarbeidet i samarbeid med lokal forvaltning, med faglig kvalitet som kan aksepteres av World Heritage Committee og være et godt dokument i den videre forvaltningen av verdensarvverdiene i verdensarvområdet. Tidsmål: Nominasjonsdokumentet oversendes Unesco fra statsparten innen 31. januar Nominasjonen behandles i World Heritage Committee sommeren ) BAKGRUNN I forbindelse med revisjonen av Norges tentative liste over potensielle steder til Unescos liste over verdensarven, ble forslag om Rjukan/Notodden og Tyssedal/Odda innsendt Unesco ba deretter om utfyllende materiale på sammenlikninger internasjonalt. Dette ble oversendt , og Unesco tilskrev statsparten Norge om at oppføringen oppfyller alle formelle krav til tentative lister som er gitt i Retningslinjene for implementering av Verdensarykonvensjonen (Operational Guidelines). I Miljøverndepartementets tildelingsbrev for 2010 til Riksantikvaren, er Rjukan Notodden og Odda Tyssedal ført i Oppdragslista. Riksantikvaren skal "Utarbeide en plan for organisering og gjennomføring av en nominasjonsprosess for Rjukan Notodden og Odda Tyssedal som verdensarv under Verdensarykonvensjonen". 2) FAKTAOPPLYSNINGER Beliggenhet: Kommuner: Rjukan Notodden og Odda Tyssedal ligger i Sør-Norge ved vassdrag som har utspring på Hardangervidda, Europas største høyfjellsplatå (nasjonalpark). Rjukan-Notodden ligger på østsiden, i dalbunn under fossefall fra fjellplatået, mens Odda-Tyssedal ligger ved elveos i bunnen av Hardangerfjorden. På østsiden Tinn og Notodden i Telemark fylke. På vestsiden Odda i Hordaland fylke Folketa111: Tinn Rjukan tettsted Notodden Notodden tettsted Odda Odda tettsted Tyssedal tettsted 681 Ordfører: Tinn Erik Haatvedt (Ap) Notodden Lise Wiik (Ap) Tabell Folkemengde og areal i tettsteder, I. januar Statistisk sentralbyrå htt : emner beftett tab h tml

3 Odda Gard Folkvord (Ap) 3) VURDERINGER AV FORUTSETNINGER Oppføringen på tentativ liste inneholder noen hovedpunkter og problemstillinger som må underkastes nærmere avklaring i en nominasjonsprosess. Serienominasjon Forslaget slik det er framstilt til Norges tentative liste vil utgjøre en såkalt serienominasjon. Det vil si at det evt. innskrives som ett på Unescos verdensarvliste, mens det består av geografisk atskilte delområder. Et tilsvarende tilfelle er Vestnorsk Fjordlandskap, som består av Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Serienominasjon forutsetter at det er serien som en helhet som har framragende universell verdi, og ikke nødvendigvis de enkelte delene av helheten2. Forslaget bygger på en helhet av fire distinkte komponenter: anlegg, bygninger og installasjoner for krallproduksjon i dramatiske naturlandskap med forekomster av mektige vannfall, bygninger og anlegg for produksjon av bl.a. kunstig nitrogengjødsel, industrielle komponenter, tettsted/bysamfunn som var integrert med industrietableringen og som ble reist fra grunnen av med alle elementer fra boliger til kulturelle og sosiale institusjoner, transportsystemet som knyttet industristedet til omverdenen for å bringe industriproduktene ut (i mengde og tid) til omsetning på et globalt marked. Behovet for å utforme søknaden til Unesco som en serienominasjon må være forbundet med at verdier som finnes på de ulike stedene er nødvendige å ta med for å komplettere en helhetlig nominasjon på temaet industriarv. Det vil si at elementer med størst grad av integritet og/eller autentisitet innenfor en eller flere av disse komponentene kan befinne seg på hvert av de to delområdene, og således være komplementære. De to delområdene (i Telemark og Hardanger) er ulike i vesentlige aspekter. I utgangspunktet antar Riksantikvaren at Rjukan Notodden aleine innehar tilstrekkelige verdier til å møte Unescos formale krav til integritet og autentisitet. Imidlertid knytter det seg en viss usikkerhet til de gjenværende industrielle verdiene på Rjukan og Notodden. Samtidig er det kjent åpenbare industrielle verdier i Odda, og når det gjelder kraftanlegget i Tyssedal. På denne bakgrunn vil nominasjonsarbeidet omfatte en mulig serienominasjon av stedene som ett helhetlig verdensarv. Konklusjonene på arbeidet kan ha tre mulige utfall: a) serienominasjon av to delområder, som da vil være likeverdige mht. status, b) en nominasjon av det ene delområdet, med ambisjon om seinere utvidelse til en serienominasjon av begge, c) en utsjalting av det ene delområdet. Forskjellen mellom b) og c) er at en konklusjon som svarer til b) vil være strategisk og bygge på vurdering av hensiktsmessighet. Det vil være enklere i ettertid å utvide en innskrevet verdensary med kompletterende verdier som befinner seg utenfor området, enn i første runde å fremme et helhetlig forslag med usikre komponenter. Spesielt gjelder det dersom det kan dokumenteres ny kunnskapsproduksjon som tilsier at disse verdiene er av 2 Operational Guidelines 137

4 format til å utfylle verdensarven i helhetlig forstand. Konklusjonen på spørsmålet om avgrensing kan utover dette tenkes å innebære geografiske endringer innenfor hvert av delområdene. Navnsetting Navnsetting på serienominert verdensarv vil skille seg fra ordinær verdensarv, ved at geografisk(e) navn kan nedtones til fordel for fokus på nominasjonens tematiske innhold. Eksempler (i Norge) er Struves meridianbue og Vestnorsk fjordlandskap. Sistnevnte benyttes som en fellesbetegnelse i stedet for stedsnavnene på de to delområdene. En forutsetning for dette er at fellesbetegnelsen er dekkende for verdiene som deles av begge delområdene. Tilsvarende vil en nominasjon av Rjukan Notodden og Odda Tyssedal måtte avklare navngiving. Konklusjonen som blir trukket på diskusjonen om avgrensing kan bli avgjørende. Samtidig er det fulle navnet slik det ble brukt i oppføringen på tentativ liste svært langt. Det fellesbegrep som skal være dekkende for en nominasjon, uansett geografisk avgrensing av denne, er: Industrianlegg for hydroelektrisk kraftproduksjon og prosessindustri med tilhorende stedsdannelse og infrastruktur. Forslagsvis kan dette nedkortes til Norsk hydroelektrisk kraftproduksjon og prosessindustri. 4) VURDERING MOT KONVENSJONENS RETNINGSLINJER Industriarven jfr. Unescos Global Strategy Unescos liste over verdensarven har siden de første innskrivinger i 1978 utviklet seg svært skjevt. Pr befinner 49,5 % av all verdensarv seg i regionen Europa og Nord-Amerika, og 77,5 % er rein kulturarv (19,5 % er rein natur og resten kombinert kultur og natur). Siden 1994 er det blitt utviklet og stadig skjerpet et sett av virkemidler for å oppnå en mer representativ, balansert og troverdig verdensarvliste, samlet i den globale strategien. Unesco har i oppfølgingen av strategien fått gjennomført studier for å identifisere temaer som er underrepresenterte3. Den "moderne" industriarven er et slikt tema. Bakteppet for nominasjonen er derfor at Norge anser å ha steder på eget territorium som representerer dette kulturhistoriske fenomenet, som faktisk etterspørres. Det kan av den grunn være formålstjenlig å navngi en nominasjon med referanse til tematisk tilhørighet. For øvrig vil Norge legge til grunn en tilbakeholdenhet når det gjelder takten i nye nomineringer. Industriarven jfr. konvensjonens kriterier for kulturarv og naturarv Unesco opererer med et antall kriterier som skal oppfylles før det kan slås fast at objektet eller området hører hjemme på Verdensarvlisten. Kriteriene stiller krav til at det eksisterer kultur- eller naturforhold i området som er unike eller som er de beste eksemplene i internasjonal sammenheng. Et nominasjonsarbeid vil i hovedsak innebære å lokalisere og dokumentere kvaliteter som oppfyller ett eller flere av kriteriene. Blant kjente aktuelle tema som må dokumenteres og vurderes i en søknadsprosess kan nevnes: Inte rerte arkitektoniske industrielle o sosiale urbane samfunn Gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål, herunder nye elektrobaserte industrielle prosesser, som skjedde simultant internasjonalt rundt forrige århundreskifie, og som har fått betegnelsen "den andre industrielle revolusjon". Det fruktbare samvirket av norsk natur, vitenskap og entreprenørskap med utenlandsk kapital med sikte på å framstille et nytt kunstprodukt for et modent verdensmarked. I særlig grad framstår Rjukan Notodden som et sinnbilde på fenomenet. Det som samtidig skjedde i Odda Tyssedal, til dels med de samme aktører, fulgte et alternativt spor for å oppnå det samme, men mangler noe av det pionerperspektivet som Rjukan er et så slående eksempel på. Bygninger, anlegg, byplan, industriell teknologi og integrert infrastruktur på begge stedene må vurderes i forhold til kriterium: 3 Filling the Gaps - ICOMOS (2004)

5 77. (ii) exhibit an important interchange of human values, over a span of time or within a cultural area of the world, on developments in architecture or lechnology, monumental arts, town-planning or landscape design. Den andre industrielle revolusøn som trinn i kulturhistorisk utviklin Industrireisingen (spesielt på Rjukan) er eksempel på vitenskapsbasert "organisert kapitalisme" som utviklet seg rundt forrige århundreskitle, og som innebar et kvalitativt steg videre fra den tidligere frikonkurransekapitalismen. Samfunnsbyggingen som på det tidspunkt var en nødvendig og uløselig del av den industrielle satsingen, hadde kimen i seg til å danne grunnlag materielt og kulturelt for et moderne velferdssamfunn. Som "company towns" skiller stedene seg fra tidligere eksempler, som mer var paternalistisk og filantropisk basert. Stedene må vurderes i forhold til kriterium: 77. (iv) be an outstanding example of a type of building, architectural or technological ensemble or landscape which illustrates (a) significant stage(s) in human history. Industriarven sammenliknet med andre områder på verdensarvlista ICOMOS, IUCN og til sist Verdensarykomiteen, legger avgjørende vekt på at nye områder fyller reelle hull i den eksisterende Verdensarvlisten. Områdene skal representere noe nytt og kan ikke være dubletter eller varianter av eksisterende verdensarvsteder. En nominering av industriarven i Norge skal baseres på fire komponenter. Innenfor enkelte av disse finnes det allerede noen irmskrevne objekter, selv om de er få og ikke inngår i en tilsvarende helhet. I forslaget til opptak på Norges tentative liste ble det gjort en sammenliknende analyse med tilsvarende steder globalt, innenfor hver av de fire komponentene og uavhengig av om verdensarvstatus var oppnådd. Analysen må oppfattes som en foreløpig studie. En fullstendig internasjonal sammenlikning er et svært omfattende arbeid, som må igangsettes så tidlig som mulig. 5) STATUS PR. APRIL 2010 Foreliggende underlagsrapporter: I arbeidet med industriarven som mulig tema ved revisjonen av Norges tentative liste, har Riksantikvaren innhentet en faglig vurdering av temaet og betydningen av nedslaget "den andre industrielle revolusjon" hadde i Norge. Det ble bestilt fra Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo, og ble utført av forsker Ketil Gjolme Andersen i Foreliggende vedtak om og igangsatte prosesser for vern (kml): Wukan Notodden: Gjennomførte fredninger (kml 15): Syretårn på Hydro Rjukan næringspark, Rjukan Såheim kratistasjon, Rjukan Hydros Admini med Adminiparken (Sølvvolden Østre), Rjukan Rjukanhuset Folkets Hus Baptistkirken, Rjukan Vestfjorddalsgata 23, Rjukan

6 Disse fredningene fordeler seg på flere av komponentene i en verdensarvnominasjon. Det må vurderes om og i hvilket omfang ytterligere fredninger vil trengs. I tillegg til disse er også Krokan turisthytte ved Rjukanfossen fredet, men den har tilknytning til stedets historie forut for industrireisingen. Fartøyfredninger: DF Ammonia MF Storegut Bevegelige kulturminner kan i hht. Unescos "Operational Guidelines" artikkel 48 ikke bli verdensarv. Underlagt et fredningsregime og gitt den funksjonelle sammenhengen med Rjukans transportåre, vil fartøyene nasjonalt likevel bli behandlet likeverdig med den formelle verdensarven. Fredningsvedtakene på disse fartøyene innebærer videre at det vil være vern til dels gjennom bruk på en enkelte landfaste elementer i dette transportleddet fra Rjukan, nemlig kaier, slipper og fyrlykter. Landsverneplaner, statlige sektorer: Tinnosbanen Tinnosbanen er omfattet av vedtak om midlertidig fredning (2007). Det omfatter strekningen f.o.m. Notodden nye stasjon t.o.m. Tinnoset stasjon fram til, men ikke inklusive, ferjekaia. På Tinnoset stasjon er stasjonsbygningen avhendet til private, og derfor ikke omfattet av den midlertidige fredningen (forskriftsfredning jfr. kml 22a). Tomtegrunnen er ikke avhendet. Jernbaneverket hadde i utgangspunktet ikke plassert Tinnosbanen blant de utvalgte strekningene for vern i Nasjonal verneplan for jernbanens kulturminner. Banen har vært uten trafikk i flere år, og har vedlikeholdsmessig forfalt, men uten å være formelt nedlagt. Landsverneplanen åpner nå for at Tinnosbanen ekstraordinært blir tatt opp for bevilgninger ved implementeringen av planen, under delplanen for museumsbaner. For årene søkes det om til sammen kr avsatt til istandsetting av banen. Kr foreslås stilt til rådighet i 2010 til vegetasjonsrydding og istandsetting, mens reetablering av kontaktledningsanlegget må utestå til 2011, evt. seinere avhengig av når avklaring foreligger om hvilke krav som blir stilt til banedriften. Arbeid for fredning av Tinnosbanen igangsettes av Riksantikvaren i 2010, i samarbeid med Jernbaneverket. Fredningsarbeidet vil omfatte Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset, og utvides med Bratsbergbanens strekning fra Notodden til Sørlandsbanen ved Hjuksebø stasjon. Fredningsomfanget utvides for å ha sikkerhet for at banesystemet Notodden Rjukan kan ha en framtidig drift, hvilket praktisk sett er avhengig av sportilknytning til det nasjonale jernbanenettet. Dagens rutetrafikk på Bratsbergbanen er gjenstand for politiske avveielser. Rjukanbanen Rjukanbanens anlegg, inklusive kaier på Mæl og Tinnoset og Slippen på Tinnoset, banestrekningen Mæl Rjukan stasjon fram til lokstallen, er overdratt til Stiftelsen Rjukanbanen. Fredning av disse anleggene (kml 15) forberedes. Framtidig drift og forvaltning planlegges i en ramme som konsolidert med Industriarbeidermuseet på Vemork. Fra 2011 er Rjukanbanen stilt i utsikt å bli opptatt på den nasjonale lista over prioriterte teknisk-industrielle anlegg for statlige tilskudd (som det 11.). Det rullende materiellet kan etter gjeldende retningslinjer fra Unesco ikke formelt inngå i verdensarven. Operational Guidelines (artikkel 48) er imidlertid utformet for å ivareta andre hensyn enn transportsystemer, som først i de seinere år er blitt representert på verdensarvlista. Kravet til objektets integritet tilsier at en utvikling av retningslinjene kan forventes på dette punkt. Et jernbaneanlegg hvor det bevegelige materiellet er utelatt representerer ikke fenomenet på en fullverdig og helhetlig måte. Riksantikvaren legger derfor til grunn at istandsetting av det bevegelige materiellet bør omhandles i forvaltningsplan, hvor det underlegges samme krav til autentisitet som

7 gjelder for verdensarv, og at det følgelig kan bli gjenstand for tilskuddsmidler over statsbudsjettets post til oppfølging av verdensarven. Odda Tyssedal: Gjennomførte fredninger: Tysso 1 kraftstasjon (kml 15) Kraftstasjonen Tysso 1 er et av de 10 utvalgte tekniske kulturminnene som er prioritert på nasjonal basis. Kraftstasjonsbygningen med maskinhall, kontrollrom etc. ble fredet i Fredningen omfatter rørgate og fordelingsbassenget på Lilletopp, og inntaksdam til tunnelen fra Skjeggedalen ved Vetlevatn. Granittdammen ved Ringedalsvatnet er ikke omfattet. Mågelibanen som ble bygd i 1911 som anleggsbane for nye trinn i utbyggingen av kraftverk i Tyssovassdraget er heller ikke omfattet. Riksantikvaren har imidlertid uttalt at banen har vesentlig verdi som del av den industrielle helheten, og har oppfordret kommunen til å regulere banen til spesialområde bevaring. Da reguleringsplan ble framlagt (i 2003) for bygging av vei til Mågelitopp fremmet Riksantikvaren innsigelse, fordi banen ville bli kuttet på flere steder. Dersom Mågelibanen skal drives videre med personbefordring4 vil nye sertifiseringsbetingelser fra 2011 medføre betydelige investeringer. Midlertidig fredning: Odda Smelteverk (kml 15) Deler av anlegget etter Odda Smelteverk, som ble nedlagt i 2003, er midlertidig fredet i medhold av vedtak i Hordaland fylkeskommune av Fredningsomfanget er begrenset til elementer knyttet til karbidproduksjonen i anleggets øvre del, med lager5/kalkovn/silo/kokstørke/verksted/taubane fra kaia, og ovnshus med Ovn 3 karbidsmelteovn av søderbergh-type. Fredningen suppleres av regulering av andre viktige deler av industrimiljøet til bevaring gjennom tilpassing til bruk for ny virksomhet på området. Hordaland fylkeskommune har i 2010 lagt fram forslag til en utvidet fredning av Smelteverket, som inkluderer cyanamidfabrikken. Dette fredningsforslaget er mer omfattende enn reguleringsplanen når det gjelder vern på smelteverksområdet. Utførte Stedsanalyser og faglige rapporter (ufullstendig oversikt): Odda kulturhistorisk steds- og landskapsanalyse, utført etter DIVE-metoden av Asplan Viak med bistand fra Riksantikvaren (2008). Stedsanalyse: Et levende Tyssedal, utført av SG Arkitekter M. Jakobsen (2001). Kjetil Gjølme Andersen, Senter for teknologi, innovasjon og teknologi (U10): "Den andre industrielle revolusjon og etableringen av den vannkraftbaserte storindustrien i Norge" Bestilling fra Riksantikvaren. Svein Ivar Angell, Rokkansenteret i Bergen: "AS Tyssefaldene og konsesjonspørsmålet", artikkel til AS Tyssefaldenes jubileumsbok, Rjukan "En industriby blir til", Byggekunst nr , temanummer. 6) PROSJEKTORGANISERING 4 hmført fra 1956 som folkegave fra AS Tyssefaldene ved 50-årsjubileet Skalltaket

8 Oppdragsgiver: MD Styringsgruppe: Riksantikvarens toppledelse Oppgaver: Sørger for tilstrekkelige ressurser. Fronter prosjektet utad. Godkjenner prosjektets arbeid. Prosjektleder rapporterer til ledelsen Prosjektansvarlig hos Riksantikvaren: Unni Grønn, Alexander Ytteborg Oppgaver: Tilrettelegger internt: Sørger for kapasitet hos RAs prosjektmedarbeidere, økonomi etc. Kvalitetssikring Deltar i møtene med ledelsen. Prosjektleder: Trond Taugbøl Oppgaver: Planlegger og koordinerer arbeidet. Inngangsetter, følger opp. Skriver og samordner innsamlet materiale til nominasjonsdokument. Referansegruppe Ordfører og rådmann fra hver av de tre kommunene Tinn, Notodden og Odda. Fylkeskordfører fra hver av fylkeskommunene Telemark og Hordaland. Representant fra fylkeskonservator/fylkeskulturetat i hver av fylkeskommunene. Representant fra Fylkesmannen (?) i hver av fylkeskommunene Telemark og Hordaland. Representanter fra organisasjoner i arbeidsliv og næringsliv, i alle kommunene. Representant fra Industriarbeidermuseet Vemork og fra Norsk Industristadmuseum. Representant fra Jernbaneverket. Representant fra ROM Eiendom Representant fra SNU (Smelteverkets Næringsutvikling) Representant fra NVE Representant fra Statkraft Representant fra Hydro Representant fra Yara Representant fra Stiftelsen Rjukanbanen Riksantikvaren leder referansegnippa Miljøverndepartementet v/kulturminneavdelingen stiller med representant etter behov. Oppgaver: Gir politiske, administrative og faglige innspill. Sørger for lokal og regional forankring og gjennomføring av aktuelle tiltak. Riksantikvaren skriver til nominasjonsdokumentet. Lokale arbeidsgrupper Det etableres to arbeidsgrupper, en i Telemark og en i Hardanger. Begge rapporterer til prosjektleder. Riksantikvaren ber kommunene velge medlemmer til de lokale gruppene, som ikke bør ha flere enn 4 medlemmer. Riksantikvaren ser det som formålstjenlig at fylkeskommunene er representert. Representanter fra administrasjonen i hver kommune. Sekretariatsfunksjon. Representant fra fylkeskonservator/fylkeskulturetat i hver av fylkeskommunene. + lokale ressurspersoner etter behov. Representant fra museene.

9 Oppgaver: Faglig og administrative bidragsytere. Sørger for lokal og regional oppfølging. Praktisk bistand. Informasjon overfor innbyggerne. Samler underlagsmateriale, og bidrar til skriving av nominasjonsdokument og forvaltningsplaner. Arbeidsgruppene skal bistå i det praktiske arbeidet med innhenting og bearbeiding av dokumentasjon samt drive informasjon lokalt om arbeidet, sikre samarbeid og koordinering og å gjennomføre deloppgaver. I de enkelte kommunene utpekes verdensarykoordinatorer til å lede arbeidsgruppene. De fungerer som sekretærer for praktisk gjennomføring, som arrangement av møter etc. Primært skal møtevirksomhet legges til stedene. Faglig bistand I arbeidet vil det bli behov for å innhente fagutredninger tilpasset formålet, dvs. dokumentasjon av et mulig verdensarvobjekt. Det er to nivåer, eller faser, i dette arbeidet. I første omgang gjelder det å framskaffe oversikt over dokumentasjonsnivået, og kort vurdering av aktuelle verdier i et internasjonalt lys. I neste omgang gjelder det å levere spissete vitenskapelige notat om de viktigste enkelttema (relatert til de fire komponentene), som kan gi et bilde av de ulike elementenes verdi og representativitet i internasjonalt perspektiv. Bestillinger vil skje til faglige miljøer innenlands og/eller utenlands med aktuell fagkompetanse, samt utvalgte forvaltningsinstitusjoner. 7) AKTIVITETSOVERSIKT & FRAMDRIFTSPLAN Mile æl Tid Aktivitet Fase 1 0 start o forundersøkelser August mote(r); 0 start, etablerin av referansegruppe og lokale arbeidsgru er Gjennomgang av planstatus Innhente faglige utredninger Forelø ig kom arativ analyse, lokalisering av "konkurrenter" Fase 2 I an settin av verne rosesser kan å arallelt med fase 1 o 2 Frednin av Rjukanbanen med fefekaier Vernevurdering av rullende jernbanemateriell (Rjukanbanen) Avklare frednings ortefølge i Notodden, Næringsparken Fredning av Hydros Admini, Notodden Fredning av Krossobanen, Rjukan Supplerende frednin er Tyssedal (?), (demnin, kraftlinje/mastepunkter) Oktober 2010 Internasjonal rådgiving om avgrensing og kriterier, drøfting med rådgiver(e) fra ICOMOS / TICCIH Oppsummering og konkretisering av konseptet for verdensarv. Vurderingen skal inneholde oversikt over tiltak som anses nødvendige for ferdigstilling av et realistisk nominasjonsdokument (utrednin s-, dokumentasjons- og arealplanarbeid) November mate, referanse ruppa. Lokal behandling av dokumentet Fase 3 G'ennomforin av runnla sarbeid Undersøkelse og vurdering av industrikom onenter, Rjukan (Yara etc.) Forslag til avgrensing på kart, Rjukan byen / kraftverkselementer opp til Møsvannsdammen / jernbanen + Mæl, inklusiv eventuell buffersone Forslag til avgrensing på kart, Notodden Hydros avtrykk i byen Forslag til avgrensing på kart, Tyssedal stedet kraftverkselementer opp til Ringedalsdammen, inklusiv eventuell buffersone Avklaring av Odda Smelteverk, med evt. grenser på kart, (vil avhenge av prosessene for frednin + verneomfang ved regulering), inklusiv eventuell buffersone Gjennomføre evt. planprosesser som avklarer bruk og vern innenfor aktuelle områder, plan- & bygningslov (kommuneplan, kommunedelplaner, hensynssoner, reg.planer)

10 Fase 4 Fase 5 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Oktober 2012 Januar 2013 Sommer 2013 Sommer 2014 Au ust 2014 Folkemøter, i hver kommune Fredning av deler av Odda Smelteverk Feltbesøk fra internasjonale eksperter Bestille evt. supplerende spissa bidrag fra utvalgte faginstitusjoner, må være skreddersydd til Unescos format og tekniske krav til nominasjoner Foto raferin, innhente fotodokumentas'on 3. mote re eranse ru a Sammenskrivin av nominas'onsdokumentet (Unescos format) Utkast til forvaltnings lan(er) Politisk behandling av nominasjonsdokumentet og forvaltnin s lan(er) Intensjonserklæring om å ta vare på verdensarvverdiene undertegnes av alle administrative nivåer Utarbeide informasjonsfolder til husstander i kommunene 4. møte i re eranse ru a Planvedtak fattes og tilhørende forvaltningsplaner utformes Sammenstillin o sluttførin av søknadsdokumentet Sammenstilling av norskspråklig manus, forholder seg til endelig avgrensing. Forvaltnings laner ferdigstilles. Korrektur i hht. konklusjoner fra 5. møte Oversendelse av nominasjonsdokument og forvaltningsplan til oversettelse Layout o trykking Oversendelse ferdi dokument til MD for signering av statsråden (Hørin?) Ferdi dokument oversendes fra stats arten (MD) til Unesco 5. mote referanse ruppa; sluttmarkering av fullført arbeid Unescos behandlin av søknaden Tilbakemeldin fra Unesco om dokumentets tekniske standard Internasjonal ekspertvurdering av nominasjonen, med rapport til ICOMOS sentralt. Grunnlaget for ICOMOS anbefaling til Unesco VA-komite. Verdensarykomiteen behandler nominasjonen, vedtar innskrivin Markering og feirin

11 8) KOSTNADSESTIMAT KOSTNADSESTIMAT AKTIVITET PROSJEKT- STILLING FASE FASE 2 FASE FASE FASE 5 SUM MØTER & FAGNOTATER, BEFARINGER UNDERLAG. FOTOGRAFER FREDNINGS- EKSPERT- NETTSIDE, SAKER RAD BROSJYRE INFO OVERSETTING, LAYOUT, TRYKKING Fase 1 Fase 2 DFase Prosjektstilling Møter & befaringer Fagnotater Fredn ing Ekspertråd Nettside, info Dokumentprod uksjon OFase 4 e Fase 5