STATKRAFT VARME AS - FJERNVARMEUTBYGGING I NORGE. Tromsø, Leder, Bio Norge, Statkraft Varme AS

Transkript

1 STATKRAFT VARME AS - FJERNVARMEUTBYGGING I NORGE Tromsø, Leder, Bio Norge, Statkraft Varme AS

2 STATKRAFT I DAG NO IN EUROPE WITHIN RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS 92% RENEWABLE ENERGY 3400 EMPLOYEES IN MORE THAN 20 COUNTRIES Growth outside of Europe through SN Power

3 STATKRAFTKONSERNET 66.6% 45.5% 60% 49.9% 60% 49 % 60% 51% 50% SUBSIDIARIES ASSOCIATED COMPANIES

4 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER Fleksibel produksjon og markedsoperasjoner i Europa Internasjonal vannkraft Vindkraft Fjernvarme Småkraft Page 4

5 STATKRAFT VARME AS PR 1. MARS 2012 STATKRAFT VARME Bjørn Hølaas Resultatenheter Geografi og teknologi Sentrale enheter Beste praksis og strategiimplementering i funksjonell akse TRONDHEIM Anders Lindholm BIO NORGE Audun Brenne BIO SVERIGE Nicklas Kilstam Arvid Wisløff STAB Morten Fossum UTVIKLING May Toril Moen - PROSJEKTERING & UTBYGGING Bente Storeng MARKED

6 STATKRAFT VARME EKSPANSIVE VEKSTPLANER Ambisjon: Styrke posisjonen som ett av Norges to største selskaper innen fjernvarme og videreutvikle eksisterende anlegg i Sverige. Etablering i Trondheim (1983) Fem anlegg i Sverige (2008) Harstad og Ås (2012 og 2013) Oppkjøp av Bio Varme AS (2011) Anlegg og prosjekter i Midt-Norge, Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold En rekke prosjekter under utvikling Total varme- og kjøleproduksjon er ca. 1 TWh, hvorav 700 GWh i Norge

7 FJERNVARMEUTBYGGING I NORD-NORGE Kirkenes Forretningssamarbeid med ØFAS og Varanger Kraft Energigjenvinning med tilhørende fjernvarme (planlagt tonn/år og ca. 30 GWh/år) Konsesjonen er lagt på is avventer reguleringsplan Finnmark Miljøvarme AS Aktuell som mulig ny eier for videreutvikling av selskapets fjernvarmevirksomhet Energigjenvinning (papp og papir), bioenergi og fjernvarme (inntil 40 GWh/år) Narvik Samarbeidsavtale mellom Nordkraft og SVAS om å etablere et felles fjernvarmeselskap Bioenergi (ca. 60 GWh/år) Bodø Forretningssamarbeid med Bodø Energi, som mottok konsesjon sommeren 2010 Energigjenvinning (avfall), spillvarme, fjernvarme og dampleveranse (planlagt tonn avfall/år og ca. 200 GWh/år) Harstad Idriftsatt i februar GWh/år i fase 1 med et potensial på GWh/år

8 FJERNVARME I HARSTAD Idriftssatt februar MNOK 50 GWh/år i fase 1 8 MW biokjeler 15 MW gasskjeler Akkumulatortank 15 km nett

9 FJERNVARME SVAK OG VARIABEL AVKASTNING Store selskaper med lang fartstid har høyest avkastning Avafall som grunnlast har historisk sett gitt høyest avkastning En bransje dominert av noen få store aktører, men hvor mange nye er på vei inn med stor investeringsvilje 9

10 HVORDAN LYKKES MED FJERNVARME? UTBYGGING (invest.kostnad) ENERGIKJØP (brenselkostnad) DRIFT OG VEDLIKEHOLD ENERGISALG (varmeinntekter) 1) Valg av tekniske løsninger Bestillerkompetanse Sikre overføring av kompetanse mellom enhetene Stor brenselfleksibilitet, høy andel biobrensel, hindre innmatingsproblemer m.m. Høy fornybarandel i grunnlast Tilby midlertidig forsyning Akkumulatortank (økt andel bio, jevnere drift og økt virkningsgrad og utsatt/redusert investeringer i kjeler) Høy/beste isolasjonsklasse (klasse 3 og twin-rør) Tilrettelegging for lavtemperaturnett med mulighet for røykgasskondensering Bedre effektutnyttelse av nettet, lavere utslipp og bedre utnyttelse av varmepumpe * 2) Utnytte stordriftsfordeler Standardisering av komponenter og felles innkjøp 3) Finansiering Felles graving (kommune, fiber og el.) Tilknytningsplikt for nye, større bygg med tilhørende anleggsbidrag (regulert i energiloven iht. selvkostprinsippet) Høy andel Enova-støtte 4) Valg av brenselkvalitet med tilhørende brenselutrustning Tilrettelegge sentralen for optimal brenselhåndtering (side- og baktipp) krever større tomt, men kan gi bedre brenselpriser Et anlegg med stor brenselfleksibilitet gir rom for å utnytte billig brensel Krever enten et robust anlegg og/eller blandemulighet 5) Fra transaksjon til integrasjon Langsiktige brenselavtaler sikrer oppbygging av nødvendig kompetanse og leveringssikkerhet hos (nye) leverandører 6) Kostnadsreduserende tiltak Høy (beste) isolasjonsklasse gir lavere brenselkostnader Mulig å kutte kostnadsdrivere ved å flise og transportere i en og samme operasjon direkte fra skogen (> 50 % fuktighet). Dette gir også mulig redusert behov for flisterminal og reduserte brenselkostnader * Felles innkjøp av brensel i SVAS med tilhørende optimalisering av logistikk i nær geografisk tilhørighet Røykgasskondensering kan gi virkningsgrader i kjelen på ca. 110 % Lavere brenselkostnader og utslipp* 7) Utnytte synergier med øvrige anlegg Felles driftsmodell (personal, vaktordning og overvåking) av anlegg/klynger Høy grad av automatisering Koordinering av service og vedlikehold mellom flere anlegg Kompetanseoppbygging gjennom opplæring i egne anlegg i Norge og Sverige Overføring av driftserfaring / beste praksis mellom anlegg i Norge og Sverige for å sikre optimale driftsforhold (HMS, utslipp, tilgjengelighet, virkningsgrad m.m.) Optimalisering av ulike kostnadselementer; elektrisitet, slitasje, aske, uforutsett, vann, eiendomsskatt, markedsaktiviteter, administrasjon, regnskap, revisjon, kontorkostnader, off. avgifter, utslippsmålinger, NVE, NOx-avgift m.m. Røykgasskondensering kan gi økte personalkostnader Kontinuerlig jakte lave returtemperaturer (ca. 40 C) * * Eks. på suksessfaktor som har betydning i hele verdikjeden 8) Riktig alternativpris for kunder Utfasing av utkoblbar nettariffer Høyt fokus på kundens alternativpris (eksisterende bygg) vs. energiloven og el.pris som tak Påkobling av eksisterende bygg ser ut til å gi redusert varmeforbruk på inntil 10 % (jf. Enova) Økt fokus på fjernvarmens fortrinn fjernvarme som merkevare og grønn energi, enkelt og bekymringsfri varme, reduserte kapitalkostnader, svært lave drifts-, vedl.holds- og personalkostnader, arealbesparelse, fravær av oljesøl Tilby alternative prismekanismer for kunden; fastpris, temperaturer etc. Se på mulige sikringsmekanismer (fastpris, portefølje av pris mot olje, el. og/eller bio) 9) Økt kundevolum / energitetthet Konvertering av større, eksisterende bygg fra elektrisitet til vannbåren varme Tilrettelegging for lavtemperaturnett i både nye og eksisterende bygg Kan gi økte kostnader i eksisterende bygg. Vurder rabattering basert på dt * 10 ) kundeservice Felles fakturering og kundebehandling

11 FJERNVARME I TRONDHEIM EN NATURLIG DEL AV BYBILDET Het flamenco, oppslag i Adressa 31. jan. 2009

12