Infrastrukturdagene 2011

Transkript

1 Infrastrukturdagene februar 2011 Gardermoen Fjernvarmeutbyggingen i Trondheim Overingeniør Åmund Utne

2 Eksisterende og ny fjernvarmesatsing i Norge Trondheim og Klæbu Eksisterende fjernvarmeanlegg under kontinuerlig utbygging. Ca 640 GWh produksjon i 2010 Sverige Totalt 5 stk fjernvarmeanlegg Ca 350 GWh produksjon Harstad Under bygging med idriftsettelse 2011/2012 Investering på 200 Mkr og et potensial på 80 GWh/år Ås Utbygging av fjernvarme vedtatt. Ca 45 GWh/år Kirkenes Energigjenvinning med tilhørende fjernvarme ( ca. 30 GWh/år) TREF har forretningssamarbeid med ØFAS og Varanger Kraft Finnmark Mijøvarme AS Aktuell som mulig ny eier for videreutvikling av selskapets fjernvarmevirksomhet Energigjenvinning, bioenergi og fjernvarme (inntil 40 GWh/år) Narvik Samarbeidsavtale mellom Nordkraft og TREF om å etablere et felles fjernvarmeselskap Bioenergi og fjernvarme (ca. 60 GWh/år) Bodø TREF har forretningssamarbeid med IRIS Salten og Bodø Energi hvor sistnevnte mottok konsesjon sommeren 2010 Energigjenvinning, fjernvarme, spillvarme og dampleveranse (planlagt tonn avfall/år og ca. 140 GWh/år Molde TREF er i dialog med Istad om et mulig felles forretningssamarbeid for å videreutvikle eksisterende fjernvarmeanlegg. Ca. 1 TWh/år fra eksisterende produksjon, 20 varmesentraler og 105 ansatte Etablert virksomhet Under bygging Konsesjon søkt alene/samarb. Under utredning

3 Fjernvarme Trondheim 2700 boligkunder og ca 650 næringskunder Energiproduksjon 2010: 640 GWh med avfall som hovedenergikilde. Dekker ca 30 % av byens varmebehov 2 mindre fjernkjøleanlegg Totalt ca 190 km fjernvarmetrasè utbygd siden Årlig nybygging ca trasè meter side 3

4 Generelt om fjernvarme i Norge I motsetning til våre naboland som har drevet med fjernvarmeutbygging i over 50 år er fjernvarme en relativt ung bransje i Norge. Noen få større fjernvarmeselskaper startet fjernvarmeutbygging på 80-tallet (f.eks Oslo og Trondheim) Mange fjernvarmeselskaper er etablert i løpet av de siste 5-10 årene og i dag er fjernvarme under planlegging eller under utbygging i nær alle våre byer. Økt satsing på bioenergi og fornybare energikilder (EU`s fornybardirektiv, Soria Moria, Klimaforliket, lokale miljø- og klimaplaner). TEK10 stiller krav om min 60 % fornybar energi. side 4

5 Fjernvarmebransjens utfordringer Store investeringer i både produksjonsanlegg og distribusjonsnett som skal byges ut over kort tid. Usikker eller lav kundetilknytting de første årene Dårlig lønnsomhet, kun et fåtall fjernvarmeselskaper tjener i dag penger Fjernvarmeselskapene driver ikke monopolvirksomhet og kan gå konkurs Staten ser på fjernvarme som et så viktig tiltak for klima og samfunnsøkonomi at den støtter utbyggingen økonomisk (Enova) side 5

6 side 6 Grøfteprofil fjernvarme

7 Graving i jomfruelig grunn Infrastruktur for nye boligfelt/næringsarealer og nye veiprosjekter: Utbygger eller byggherre trekker inn alle infrastruktur-eiere i prosjektet på planleggingsstadiet. Rådgiver Vei/VA får ofte i tillegg oppdraget med å prosjektere fjernvarme, større kabelanlegg/opi-kanaler og eventuelt avfallsug. Entreprenør for grunn/vei og VA utfører ofte også graving for øvrig infrastruktur. Fjernvarme stiller med rørmateriell og egne rørleggere. Kostnadsdeling: Basert på tilbud fra graveentreprenør. Utgangspunktet er masseberegninger og enhetspriser. Alle aktører skal tjene på bruk av felles prosjektering og graving. side 7

8 side 8

9 side 9

10 Eksisterende veigrunn Kun fremføring av fjernvarme: Andre anleggseiere kontaktes for å avklare eventuell samordning/fellearbeider. Fjernvarme bekoster all flytting av annen infrastruktur og full istandsetting av vei og fortau med fradrag for eventuell oppgradering. Fellesprosjekt mellom flere anleggseiere: Typisk: full oppgradering av gate med infrastruktur. (VA, Fjernvarme, kabler/opi-kanal/trekkrør og gatelys). Gjerne en hovedentreprenør. Arbeidet utføres i etapper: Dypest liggende infrastruktur tas først hvoretter grøft lukkes. Noe senere tas ledninger og kabler side 10 Kostnadsdeling basert på separate avtaler med de enkelte anleggseierne hvor det beskrives hvor stor andel av gravekostnadene, bærelag, kantstein, asfalt etc som skal dekkes av den enkelte. Utgangspunktet er at alle aktører skal tjene på samarbeidet.

11 side 11

12 Samarbeid Trondheim Faste møter med infrastruktureierne i Trondheim med gjensidig informasjonsutveksling er prøvd i regi av kommunen. Ikke noen for formalisert samarbeidsorgan mellom infrastruktureierne per i dag. Mye, men ikke systematisk, kontakt mellom TREF og Trondheim kommune med utveksling av info. Byggeplaner, graveprosjekter, asfaltplaner, avfallssug. Samarbeid TREF og bredbåndsaktørene vedr trekkrør. TREF har rammeavtale med alle byens største rådgivingsfirma. Disse ivaretar fjernvarmens interesser i prosjektmøter. side 12 Nettverk: Som en stor graveaktør i over 25 år kjenner de fleste aktørene (utbyggingsselskaper, entreprenører, rådgivere etc) til TREF og er tidlig ute med informasjon om planlagte prosjekter.

13 Erfaringer Avfallssug: Dimensjoner ofte ø400 og store buer. Egnet for samarbeid med fjernvarmebygging ved bruk av samme sveisere. Fjernkjøling vil øke. Gategrunnen blir for liten, her må det aksepteres kompromisser. Mindre avstand, fravike krav til graveskråning, mer bruk av spunting? (Fjernvarmeledninger kan nærgraves) Boligfelt: Frykt for å trekke fjernvarmeledningen inn på privat grunn pga dårlige erfaringer med gjerdestolper, tørkestativer etc No-dig løsninger brukes i fjernvarmesammenheng i Sverige og er også brukt ved noen få anlegg i Norge. I Trondheim er dette vurdert for enkelte prosjekter, men ikke utført pga at distriktet ikke har entreprenør som driver med styrt boring. side 13 I forbindelse med graveentreprenørenes gravemelding kreves undersøkelse om ev. koordinering med andre anleggseiere. Dette er vanligvis alt for sent. Bør det stilles strengere krav til samordning og felles prosjektering?

14 Utfordringer knyttet til graving i eksisterende veigrunn/bymessig strøk Mye infrastruktur og trange forhold Dårlig dokumentasjon, kart stemmer ofte ikke med terrenget Trafikkavvikling Ved mange anleggseiere involvert er kostnadsfordeling krevende pga gategrunnsleie, bruk av parkeringsplasser, uforutsette forhold i grunnen, vanskelig å definere hvem som har ansvar for forsinkelser og merkostnader. Hvem dekker setningsskader? Hvordan fordele kostnader knyttet til rigg, drift, byggeledelse? Krever detaljert planlegging, gode avtaler, smidighet ved utførelse og økonomisk oppgjør og en romslig uforutsettpost. side 14

15 side 15

16 side 16

17 side 17 Takk for oppmerksomheten!