Innhold. Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål. Status fjernvarme i Trondheim

Transkript

1 Bioenergi i nord muligheter og flaskehalser. - Trondheim Energi Fjernvarmes satsing på bioenergi i nord. Tromsø, 11. november Teknisk direktør Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS

2 Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål Status fjernvarme i Trondheim Muligheter og barrierer Innhold Nasjonale rammebetingelser Utviklingstrekk for fjernvarme i Norge Forretningsprinsipper for fjernvarmevirksomhet Rammebetingelser for energigjenvinningsanlegg Trondheim Energi Fjernvarme AS Satsing i Nord-Norge

3 Trondheim Energi - kjernevirksomhet Fjernvarme 500 GWh varme Norges ledende kompetansemiljø Nett kunder Norges mest effektive nettselskap Kraft 14 heleide og 5 deleide kraftverk, ca GWh produksjon Mer ren energi Kraftsalg kunder, 2000 GWh Produkter og tjenester med miljøfokus

4 Trondheim Energi en del av Statkraftkonsernet Hovedkontor i Oslo Datterselskaper Europakontor Trondheim Energi Tilknyttede selskaper 158 vannkraftverk 3 vindparker Fjordkraft Småkraft BKK Statkraft Stockholm Skagerak Energi Agder Energi Baltic Cable E.ON Sverige Gasskraft Amsterdam London Düsseldorf Beograd Bucuresti Sofia

5 Fjernvarme - Overordnede mål Statkraft Visjon: Mål: Å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi Realisere en vesentlig andel av vekstpotensialet innen fjernvarme i Norge. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Mål: Verdiskaping og lønnsomhet som de beste, gjennom effektiv drift ii) ekspansjon ved utvikling og investering i varmeanlegg.

6 TRONDHEIM ENERGI FJERNVARME AS HAR EN STERK VEKSTAMBISJON Lokalt i Trondheim Utvide distribusjonsnettet og øke varmeproduksjonen ettersom nye kunder knyttes til Regionalt og nasjonalt Delta i fjernvarmeutbygging i samarbeid med lokale aktører over hele landet Internasjonalt Utvikle Statkrafts fjernvarmevirksomhet i utlandet

7 Fjernvarme i Sverige Trondheim Energi Fjernvarme overtar 5 anlegg i Sverige fra 1/1-09 Alingsås Primært bioenergi Produksjon* 330 GWh Kungsbacka Alingsås Trosa/Vagnhärad Åmål 128 GWh 123 GWh 34 GWh 42 GWh Kungsbacka Åmål Vagnhärad Trosa Trosa Alingsås Kungsbacka * Ca-tall 2007

8 TRONDHEIM ENERGI FJERNVARME AS. - Fjernvarme i Trondheim og Klæbu i Fjernvarme -Trondheim : 508 GWh 180 MW 10 varmesentraler - Klæbu: 5 GWh 1 varmesentral Sum : 513 GWh Fjernkjøling - Trondheim : 8 GWh 10 MW 2 kjølesentraler Utbygging av fjernvarme i Trondheim siden 1982 og fjernkjøling siden private boliger og 550 næringsbygg bruker fjernvarme i Trondheim Fjernvarme dekker ca 30 % av oppvarmingsbehovet i Trondheim Omsetning på 308 Mkr og 75 ansatte

9 Fjernvarmebyen Trondheim Grunnlastproduksjon (Nye fornybare energikilder) Avfallsenergi Biobrensel Deponigass Varmepumpe Sum 70 MW 9 MW 2 MW 1 MW 82 MW Topplastproduksjon og effektreserve Elektrokjeler 85 MW Oljekjeler 50 MW Naturgass (LNG) 30 MW Propangass (LPG) 50 MW Sum 215 MW

10 GWh Fjernvarmeforsyning i Trondheim - Energien kommer fra flere kilder Avfall Deponigass Spillvarme Biobrensel varmepumpe El.kjeler Naturgass ( LNG ) Propan/Butan ( LPG ) Olje

11 NYTT FORBRENNINGSANLEGG VED HEIMDAL VARMESENTRAL - Idriftsatt 13. mars 2007 Nytt forbrenningsanlegg (2007) Energiproduksjon : 15 tonn/time ( tonn/år) : 40 MW varme

12 Marienborg varmesentral 9 MW bioanlegg idriftsatt september 2002 Årlig energiproduksjon er inntil 50 GWh som inngår som grunnlast i fjernvarmeforsyningen i Trondheim Biobrenselbriketter basert på regionalt råstoff og lokal produksjon Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Enova

13 Nasjonale rammebetingelser - stabile betingelser over lang tid Energimeldingen St.melding nr 29 (98/99) Økt energiproduksjon må i større grad baseres på nye, fornybare energikilder. Økt bruk av vannbåren varme på 4 TWh/år innen Redusert avhengighet av elektrisk oppvarming. Klimameldingen St.melding nr. 15 (2001/2002) Legge opp til økt bruk av avfall som energikilde som erstatning for fossile brensel. Vurdere ytterligere tiltak for å redusere metanutslipp fra deponier, herunder forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

14 St. melding nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Stimulere til økt energiutnyttelse av nedbrytbart avfall Støtteordninger for omlegging til mer miljøvennlig energiproduksjon Gjennom statsforetaket Enova kan det gis investeringsstøtte til bygging av anlegg for avfallsbasert kraft- og varmeproduksjon. Behovet for slike anlegg vil øke ved innføring av et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall.

15 FJERNVARME I NORGE -Status fjernvarmeproduksjon 2007 Produksjon: 3,4 TWh Andel fornybar energi: 66,5 % Lengde fjernvarmenett: 1000 km Fjernvarme i Norge Konsesjoner gitt pr 2007:55 Konkurransen om fjernvarmeutbygging skyldes forventninger om økte priser på alternativ oppvarming, bedre støtteordninger og krav i regelverk om vannbåren varme i bygg GWh Olje Gass El-kjel Varmep. Ind.spillvarme Bio avfall CHP 2020 Forventet produksjon 10 TWh 20 % av varmemarkedet Biobrensel, inkl. avfall vil utgjøre over 60% El-kjel 20% Gass 5% Olje 6% avfall 33% Mål om fornybar andel over 85% (Potensial for fjernvarme, Norsk Energi 2007) Varmep. 8% CHP 2% Ind.spillv. 11% Bio 15%

16 NASJONAL VIRKSOMHET - Utviklingstrekk for fjernvarme Det har vært en kraftig vekst i fjernvarmevirksomheten i de siste 5 årene. Det er et betydelig antall fjernvarmeprosjekter under vurdering/planlegging og utbygging. Av 101 registrerte fjernvarmeselskaper (2005) hadde 41 selskaper ingen omsetning. Økende interesse blant lokale aktører om energiutnyttelse av lokale energiressurser (avfall, bio). Eldre, større fjernvarmeselskap viser generelt god lønnsomhet. Det er økonomisk utfordrende å oppnå akseptabel lønnsomhet i nyere, mindre fjernvarmeselskap. Det foregår og planlegges en betydelig økt utbygging av energigjenvinningsanlegg med tilhørende utbygging av fjernvarmeanlegg. Denne utbyggingen er primært motivert ut fra deponiforbud fra Nasjonale energi og klimamål medvirker til forventninger om bedring av rammebetingelsene.

17 Forretningsprinsipper for fjernvarmevirksomhet. Fjernvarmetariffer Fjernvarmepris er basert på kundens alternative energipris som normalt er bruk av elektrisitet og/eller olje Fjernvarmevirksomhet Fjernvarmeforsyning er en konkurranseutsatt virksomhet som tilbyr energitjenester i et fritt marked Fjernvarmekonsesjon Det kreves konsesjon for drift av fjernvarmeanlegg over 10 MW Fjernvarmekonsesjon gir grunnlag for tilknytningsplikt for nye bygg iht plan- og bygningslovens 66 a. Hjemmel for utøvelse av loven tilligger lokal planmyndighet. Fjernvarmekonsesjon gir ikke bruksplikt. Fjernvarmekonsesjon begrenser fjernvarmepris til el.pris. Eksisterende bygg berøres ikke av fjernvarmekonsesjon.

18 Øre/kWh Fjernvarmepris privatkunder ( Pris for kunder med egen måler, alle priser er inkl. mva ) Flytende fjernvarmepris Flytende strømpris inkl.nettleie

19 Rammebetingelser for energigjenvinningsanlegg. Det er besluttet innføring av forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall (deponiforbudet) i Norge fra 1.juli Deponiforbudet har vært kjent lenge og ble først omtalt i St.m.15 (2001/2002) Klimameldingen. Deponiforbudet ble innført i Danmark i 1997 og i Sverige i 2002/2005. Avfallsbransjen (Avfall Norge) mener at det bør åpnes for overgangsordninger fram til 2012 for å bygge ut tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Deponiforbudet medfører at alt biologisk (nedbrytbart) restavfall etter sortering fra husholdninger og næring må leveres til et forbrenningsanlegg med energigjenvinning. Eksisterende årlig forbrenningskapasitet i Norge er om lag 1 mill. tonn. Sverige og Danmark har årlig kapasitet på 4-5 mill. tonn. I 2005 vurderte SFT nødvendig økt årlig behov for nasjonal forbrenningskapasitet til 1 mill. tonn ved innføring av et deponiforbud. Inklusiv øket vekst antar avfallsbransjen at årlig økt behov er i området 1,5 mill. tonn. Total sum av kapasitet til nye anlegg under bygging eller planlegging i Norge er om lag 1 mill. tonn som tilsvarer totale investeringskostnader på 6-8 Mrd kr 1 mill. tonn restavfall tilsvarer 2,5 TWh energi hvorav inntil 0,5 TWh kan utnyttes til kraftproduksjon. Dette gir at 2,0 TWh kan utnyttes til fjernvarme og/eller industriell varmeleveranse (f.eks damp). Det er krav om minimum 50% energiutnyttelse fra energigjenvinningsanlegg.

20 Energigjenvinningsanlegg for avfall i Nord-Norge/Sverige. Anlegg Kapasitet, tonn/år Eksisterende Planlagt Trondheim Mo i Rana ? Bodø ? Kjøpsvik (Norcem) 4.000* - Tromsø Finnsnes Kirkenes Finnsnes Tromsø Kirkenes ? Kjøpsvik Bodø Kiruna Sundsvall Umeå Boden Kiruna * Mottatt i 2006, kapasitet ikke kjent Mo i Rana Trondheim Boden Umeå Sundsvall Kart fra Google Earth

21 Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) - satsing i Nord-Norge. Status pr november Tromsø. Planlagt utbygging av nytt energigjenvinningsanlegg og økt fjernvarmeutbygging til 125 GWh. Nødvendige investeringskostnader på inntil 800 Mkr. TREF har gitt tilbud om og er i dialog med prosjektet om mulig forretningssamarbeid. Bodø. Planlagt utbygging av nytt energigjenvinningsanlegg og økt fjernvarmeutbygging til 90 GWh. Nødvendige investeringskostnader i området 600 Mkr avhengig av kapasitet og teknisk løsning. TREF har gitt tilbud om og er i dialog med prosjektet om mulig forretningssamarbeid.

22 Søknad om fjernvarmekonsesjon i Narvik, juli Konsesjonsgrense og varmesentral. - Beregnet 30 GWh fjernvarmeleveranse innen 10 år. ( totalt 3 konkurrerende søknader ) 1. Rådhuset 2. Sykehus 3. Skoler (Solhaugen vgs., Skistua, Framnes, Parken, Villaveien) 3P. Planlagte skoler 4. Sykehjem 4P. Planlagte sykehjem 5. Narvik Stadion 6. Trekanten (ICA, kjøpesenter, industri, næringseiendom og hotell) 7. Hoteller (Nordstjernen, Narvik, Victorie, Quality, Norlandia) 8. Kjøpesenter (Amfi) 9. Næringspark med industri, nord 10. LKAB Eventuelt: Barnehager Asylmottak Straumsnes sjåførskole Bibliotek Jernbane Bussentral Demag kjøpesenter Statkraft Forslag til konsesjonsgrense Forslag til plassering av varmesentral

23 Søknad om fjernvarmekonsesjon i Harstad, juli Konsesjonsgrense og varmesentral - Beregnet fjernvarmeleveranse på 30 GWh innen 10 år. 1. Rådhuset 2. Sykehus 3. Skoler (Hagebyen, Harstad, Kanebogen, Seljestad, Stangnes b.s., Harstad tekn. fagsk., Heggen vgs., Stangnes vgs) 3P. Planlagte skoler (ungd.herberg) 4. Sykehjem 4P. Planlagte sykehjem 5. Idrettsplass 6. Hoteller (Thon, F2, Rica) 7. Kjøpesenter (Amfi, Kanebogen, Nord, Bertheustorget) 8. Industri 9. Næringseiendom/-park 10. Annen forretning og næringsbygg (HTG, Tine) 10P. Planlagt industri og næringsbygg (Scania verksted) 11. Politi 12. Barnehager 12P. Planlagte barnehager Eventuelt: Asylmottak Bibliotek Bussentral Barnehager Midnattsol pensjonat Kirker Brannstasjon 3P P 3 7 3P 10P P Forslag til konsesjonsgrense Forslag til plassering av varmesentral 3 Medkila Etablert nærvarmeanlegg med olje og el

24 Søknad om fjernvarmekonsesjon i Narvik og Harstad Varmesentralene i Harstad og Narvik vil ha lik produksjonskapasitet. - 6 MW biokjel - 17 MW (gass/el, topplast og effektreserve) - Planlagt bruk av lokalt og regionalt råstoff til biokjelen - Antatt dimensjon på varmesentral: Bygg: 10 x 36 m Tomt: ca. 2 mål Prinsippskisse

25 Energigjenvinningsanlegg i Kirkenes. - Forretningssamarbeid. I juni 2008 ble det inngått en intensjonsavtale mellom ØFAS, Varanger Kraft AS og Trondheim Energi Fjernvarme AS. Intensjonsavtalen har som formål å utarbeide et beslutningsunderlag for et energigjenvinningsanlegg med tilhørende energiutnyttelse i et fjernvarmeanlegg i Kirkenes. Fritak for el.avgift i Finnmark gir lavere alternativ energipris og dermed økt økonomisk utfordring i prosjektet. Foreløpig kapasitet på energigjenvinningsanlegget er tonn/år som tilsvarer ca 30 GWh energiproduksjon. Eksisterende fjernvarmebehov er kartlagt til 20 GWh/år. Totale investeringskostnader vil være Mkr avhengig av teknisk løsning.

26 Lokale rammebetingelser - Energigjenvinning med fjernvarme i Kirkenes. (Endelig lokalisering av varmesentral er ikke bestemt). Kirkenes Varmesentral