OPPSUMMERING AV ARBEIDET MED FYLKESDELPLAN DELTAKING FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 712 Saksh. Henriksen, Sigrun G., Torgersen, Matti, Mathisen, Gudrun og Morvik, Hild Kristin Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato OPPSUMMERING AV ARBEIDET MED FYLKESDELPLAN DELTAKING FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING Samandrag Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming vart vedteken av fylkestinget 13. juni 2006, sak 36 / 06., og gav grunnlaget for eit systematisk arbeid med universell utforming i perioden Denne saka omtalar dei strategisk viktige områda i handlingsprogrammet og peiker på utfordringane når det gjeld implementering av universell utforming i åra som kjem. Fylkestinget vedtok at planen skulle vere ein handlingsretta plan. Sektoransvarsprinsippet er lagt til grunn for iverksetting av mål og tiltak i planen. I prosjektperioden er det lagt vekt på å gjennomføre tiltak som gir synlege resultat på kort sikt, samstundes som langsiktige strategiar på kompetanse og haldningsendring er satt i gang. Dei mest konkrete resultat er oppnådd der det har vore klåre nasjonale retningsliner og lovverk på område eller øyremerka sektorvise tilskotsmidlar. Nytt nasjonalt lovverk som revidert Plan- og bygningslov og ny Diskriminerings- og tilgjengelighetslov stiller skjerpa krav til kommunar og fylkeskommunar om oppfylling av krav til tilgjenge og universell utforming. I regjeringa si handlingsplan for universell utforming i perioden , Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , er eit av satsingsområda at fylkeskommunar og fylkesmannsembete skal involverast sterkare i det regionale og lokale arbeidet med universell utforming. Planen legg til grunn at sektoransvarsprinsippet er ei nødvendig og grunnleggande strategi for å nå hovudmåla i politikken for personar med nedsett funksjonsevne. På fleire område er sektorlovgiving og sektoransvarsprinsipp når det gjeld universell utforming styrka i dei seinare åra. Handlingsprogrammet i Fylkesdelplanen

2 Deltaking for alle - universell utforming blir no avslutta. Tiltaka frå handlingsprogrammet bør førast vidare i dei sektorvise ansvarsområde, i tråd med nasjonale føringar. Hordaland fylkeskommune har gjennom prosjektperioden utvikla ei strategi for implementering av universell utforming som tverrsektoriell arbeidsform. Strategien universell utforming må framleis ha merksemd som satsingsområde, og vidareførast i regional plan for folkehelsearbeidet. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget tar oppsummering av arbeidet med Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming til orientering. 2. Arbeid med universell utforming skal førast vidare i sektorvise ansvarsområde og i regional plan for folkehelsearbeid. Paul M. Nilsen Jan Per Styve Vedlegg Tiltaksoppsummering 2

3 Bakgrunn Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming vart vedteken av fylkestinget 13. juni 2006, sak 36 / Fylkestinget vedtar fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming med mål, retningsliner og vedtak. 2. Fylkestinget oppmodar statlege styremakter og statlege etatar om å iverksette dei statlege oppgåvene som står i handlingsprogrammet. Fylkestinget føreset også at kommunane i Hordaland aktivt medverkar på sine område. 3. Fylkeskommunale ressursar til gjennomføring av handlingsprogrammet må vurderast og avklarast i budsjettet for Universell utforming må også gjennomførast for taxitakstane. Ordninga med beretillegg der ein ikkje treng ekstramannskap bør difor falla bort. Fylkesdelplanen blei godkjend av Miljøverndepartementet i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune gjekk saman om på tilsetje ein felles prosjektleiar i perioden for å koordinere tiltak i fylkesdelplanen og Bergen kommune si Tilgjengelighetsmelding. Prosjektleiaren sine oppgåver har vore å spreie kunnskap om omgrepet universell utforming og koordinere tiltak mellom kommunar, fylke og statlege etatar. Prosjektperioden blei avslutta i Denne saka omtalar dei strategisk viktige områda i handlingsprogrammet og peiker på utfordringane når det gjeld implementering av universell utforming i åra som kjem. Gjennomføring av handlingsprogrammet Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming la grunnlaget for eit systematisk arbeid med universell utforming i prosjektperioden. Sektoransvarsprinsippet ligg til grunn for iverksetting av mål og tiltak i planen. Brukermedverknad og brukarperspektiv ligg som ein grunnleggjande premiss for å sikre eit heilskapleg grep gjennom alle tiltaka i handlingsprogrammet. Likeeins er samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, tverretatleg innsats og god samanheng mellom Fylkesdelplanen sitt handlingsprogram og nasjonale mål og strategiar viktige faktorar for gjennomføring av tiltaka. Fylkeskommunen sin kontrollstab gjennomførde ein status oversikt for gjennomføring av planen midt i planperioden. Saken blei handsama i fylkesutvalet Oversikten synte at mykje var gjort og planlagt på fleire område, til dømes innanfor samferdsle og eigedom. Statusoversikten synte og at det stod at mykje arbeid både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å definere mål, strategi og tiltak innan alle sektorar. Felles prosjekt med Bergen kommune Målet med felles prosjektleiar for koordinering av tiltak med Bergen kommune var å oppnå synergieffektar på konkrete mål og kompetanseutvikling. Tema bygg, samferdsel, innkjøp og kompetanseutvikling har synt seg å vere velegna for felles prosjektkoordinering. Føresetnader i fylkesdelplanen: Arbeidet med universell utforming er eit reiskap i regional planstrategi, forankra i fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplanen understrekar at sektoransvarsprinsippet ligg til grunn for tiltaka i handlingsprogrammet Handlingsprogrammet legg til grunn at strategien universell utforming legg til rette ein arena for brukermedverknad og brukarperspektiv frå planlegging til gjennomføring. Tiltaka i handlingsprogrammet har tidsfastsette overordna regionale mål. Arbeidet med gjennomføring av handlingsprogrammet har difor vore todelt: Koordinere det sektorvise arbeidet med 3

4 regional planstrategi og nasjonale mål på området, og skape regionale og lokale arenaer for gode prosessar for brukermedverknad. Prioriterte satsingsområde i handlingsprogrammet i perioden Fylkestinget vedtok at planen skulle vere ein handlingsretta plan. I prosjektperioden er det difor lagt vekt på å gjennomføre tiltak som gir synlege resultat innanfor prosjektperioden, samstundes som langsiktige strategiar på kompetanse og haldningsendring er satt i gang. Dei mest konkrete resultata er oppnådd der det har vore klåre nasjonale retningsliner og lovverk på område og øyremerka sektorvise tilskotsmidlar. Døme på dette i fylkesdelplanen er tema 3 Offentlege bygg og tema 5 Samferdsel, og felles tiltak i samarbeidsprosjektet med Bergen kommune. Døme på langsiktige strategiar er kompetanseheving hos fylkeskommunale og kommunale aktørar gjennom kurs, arbeidsseminara med brukarmedverknad og kommunesamarbeid og deltaking i nasjonalt utviklingsarbeid på universell uforming. Kommentarar til dei ulike tiltaka i handlingsprogrammet Tiltaka i handlingsprogrammet er gruppert i tema og opplista i tabellar. Nokre tema høyrer inn under fleire sektorar sitt ansvarsområde. Dei blir i denne rapporten kommentert under den sektor ansvaret er organisatorisk plassert. For oversyn over tiltaka i Fylkesdelplanen, sjå vedlegg. Gjennomføring og resultat 2009: Tema 1 Digital deltaking Utprøving med digitale val let seg ikkje gjennomføre i 2009, då Kommunal og regionaldepartementet ikkje har sentral godkjenning på plass før tidligast ved valet I samarbeid med Fylkesbiblioteket og Eigedomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune og kommunane Fjell, Stord og Kvam er hovudbiblioteka i desse kommunane kartlagde med tanke på universell utforming generelt, og som røystelokale spesielt. Prosjektrapporten er levert i notat , 31.mars Under arbeidet med Innkjøpsverktyet ( sjå eiga punkt s 48) blei krava til universell utforming av digitale verkemidlar og innhald også tatt omsyn til, og det blei synleggjort korleis også desse krava kan implementerast i kontraktstrategiske dokument i alle fasar av innkjøpsprosessen. Kontrollstaben oppsummerte i si rapport juli 2008 at tiltak1.1.2 ( digital deltaking og opplæring) synest å vere i rute. Det er ei kontinuerleg utvikling på området. Retningsline 1B (Universell utforming må inn som eit aspekt i digital kompetanse) synest oppfylt. Tiltak 5.1 (Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland på internett) er ein del av samferdselsavdelinga og SKYSS sitt sektoransvar for universell utforming. Skyss arbeider kontinuerleg med utvikling av billettering, sanntid og ruteinfo som skal vere digital og universell utforma. Dette arbeidet er krevjande, og tar tid. Pilotprosjekt for sanntid er snart klart for igangsetting i Nord- Hordaland. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomfører årleg ei kvalitetsevaluering av offentlege nettsider. Vurdering av nettstedet til Hordaland fylkeskommune pr. oktober 2009 kan ein sjå på: Tema 2 Opplæring Mål og tiltak i denne delen av handlingsprogrammet kan i ettertid synast for ambisiøse og lite konkrete sett i forhold til kva som var mogleg å oppnå innanfor handlingsperioden. Erfaringar har synt at Individuell tilpassing til det dimensjoneringsgrunnlaget som krava til universell utforming byggjer på, er eit krevjande felt å utvikle. Her må ein tenkje i lange perspektiv, og også ta høgde for at innovasjon og ny kunnskap vil gi oss nye løysingar på mange område. (Til dømes digital deltaking.) 4

5 Som døme på konkret måloppnåing peikast på mål 2.1. og 2.3, der Senter for yrkesretta opplæring hausten 2009 gjennomførte eit kurs om universell utforming for tilsette i skulane og på praksisplassane, som lekk i tverrfagleg kompetanseoppbygging. Statsbygg sitt kartleggingsverktøy Bygg for alle innnheld tre modular : Kartlegging, forvaltning og publikumsinformasjon. Hordland fylkeskommune har teke programmet i bruk for kartlegging av mellom anna videregåande skuler. Eigedomsseksjon har sektoransvar for dei to fyrste modulane, medan publikumsdodulen etter planane skal vere eit samarbeidsprosjekt mellom sektorane opplæring, eigedom og informasjon. Ved utgangen av 2009 var dette under arbeid. Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Eigedomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune har fylgt opp tiltaka i handlingsprogrammet i forhold til nye og eksisterande bygg, og har, som fyrste fylkeskommune i landet, tatt i bruk kartleggingsverktyet i kartlegging av alle dei vidaregåande skulane i fylket Hovudbibliotekfilialane i Stord, Kvam og Fjell kommune er kartlagt etter sama mal. Arbeidet er gjort i samarbeid med dei aktuelle kommunane, og rapportane vil vonleg verte brukt som døme på systematikk i kartlegging av universell utforming generelt. Samarbeidet med Bergen kommune om Helleren skule og symjeanlegg opna for ein brei prosess med brukarmedverknad i ulika fasar av planlegginga. Målet var å konkretisere krava til universell utforming i samarbeid med byggherre og prosjekterande arkitektar. Utviklinga av Hordaland fylkeskommune sitt arbeidet på dette tema i handlingsprogrammet er i tråd med nasjonale strategiar for arbeidet med universell utforming slik dei er formulert i ny Plan og bygningslov med Teknisk forskrift Tema 4 Bustader:: Det blir her vist til dei krav som er teke inn i ny plan og bygningslov og Teknisk forskrift til plan og bygningslova. Vidare til det arbeidet som er gjort av Standard Norge for utvikling av standardar for bygg og bustader, publisert Tema 5 Offentleg samferdsel. Infrastrukturen for all offentleg samferdsel famnar vidt både når det gjeld fysisk tilrettelegging, materiell og informasjons- og billettering system. Fleire av måla i tiltaka innan handlingsprogrammet er oppfylt, mellom anna krav om universell utforming av transportmateriell ved kjøp av alle rutetenester. Andre tiltak er under arbeid, og vil krevje lengre tid å få gjennomførd, mellom anna oppgradering av prioriterte rutestrekningar, haldeplassar og samanhengjande reisekjede. Skyss arbeider kontinuerleg med utvikling av billettering, sanntid og ruteinfo som skal vere digital og universell utforma. Dette arbeidet er krevjande, og tar tid. Pilotprosjekt for sanntid er snart klart for igangsetting i Nord- Hordaland. I perioden har det særleg vore satsa på oppgradering av haldeplassar og kollektivterminalane Nonneseter/busstasjonen, Åsane og Loddefjord. Universell utforming er lagt som premiss for oppgraderinga. I denne samanheng er det utvikla modellar for brukarmedverknad tidleg i planprosessen. Viktige samarbeidspartnarar i dette arbeidet har vore Bergen kommune og Statens Vegvesen gjennom Bergensprogrammet og BRA midlane. Fylkeskommunen har i perioden nytta tilskotsordninga med BRA- midlar frå Samferdselsdepartementet til å oppgradere haldeplassar og kollektivterminalar, sjåføropplæring og utvikling av informasjonssystem. Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Det er i prosjektperioden løyvd midlar til kommunane Stord, Bergen og Fjell for utvikling av universelt utforma kultur løyper og friluftsområde. 5

6 Det er ikkje rapportert om resultat på reiselivsatsing og universell utforming i prosjektperioden. Når det gjeld bygningsmessige tilhøve vedrørande krav til serveringstad og overnattingstad blir det vist til Teknisk forskrift til ny plan og bygningslov. Andre sentrale tema i prosjektperioden: Hordaland som føregangsfylke Utvikling av nasjonalt prosjekt: Offentlege innkjøp og universell utforming Innkjøpsverktyet blei utvikla av Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og pilotkommunane Time og Klepp i Rogaland. Verktyet som blei publisert , har fått nasjonale merksemd og ligg mellom anna på DIFI sine nettsider. Verktyet syner korleis krava til universell utforming kan implementerast i kontraktstrategiske dokument i alle fasar av innkjøpsprosessen. Bakgrunnen for prosjektet er paragraf 6 i Lov om offentlege anskaffingar: Livssykluskostnader, universell utforming og miljø, som frå har følgjande ordlyd: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheiter og offentlig rettslige organ skal under planlegginga av den enkelte anskaffing ta omsyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvensar av anskaffinga. Samarbeid med Statsbygg Eigedomsseksjonen sitt arbeid med gjennomføring og utvikling av alle modulane i Statsbygg sitt kartleggingsprogram Bygg for alle har vore banebrytande i nasjonal samanheng. Rogaland og Vest- Agder fylkeskommunar har hente inspirasjon og lærdom frå det arbeidet som er gjort i Hordaland. Kompetanse Fylkeskommunen ga i 2007 stipend til 8 planleggarar frå kommunar i Hordaland til eit 2- vekes kurs i universell utforming på Nordiska Helsovärdhögskolan i Gøteborg. Dette er ei vellukka modell for langsiktig satsing på kompetanse og nettverksbygging som og andre fylkeskommunar har tatt etter. Folkehelse Hordaland fylkeskommune har knytt universell utforming opp til folkehelseprogrammet gjennom Helse i Plan. Dette arbeidet implementerast gjennom Samhandlingsreformen og Folkehelseloven (jf fylkeskommunens oppgåver i folkehelsearbeidet) Helse i Plan er eit 5- årig samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet (MD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet frå 2005, og har ei todelt målsetting: 1. utprøving av plan- og bygningsloven som virkemiddel i forankring og planfesting av folkehelse i ordinære plan- og styringsdokument 2. oppbygging av plan- og prosesskompetanse innan helsesektoren Sentrale styringsverktøy og nasjonale satsingsområde i perioden Etter at Fylkesdelplanen vart vedteke, er det kome nytt nasjonalt lovverk som stiller krav til kommunar og fylkeskommunar om oppfylling av krav til tilgjenge og universell utforming. Dei viktigaste er revidert Plan- og bygningslov og ny Diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Plan- og bygningslova I formålsparagrafen i ny plan -og bygningslov, med verknad frå er universell utforming nedfelt som langsiktig nasjonal strategi. I bygningsdelen av lova, som trer i kraft blir krava til universell utforming konkretisert og operasjonalisert i Teknisk Forskrift. Reglane om tilgjenge blir skjerpa når det gjeld bygg, anlegg og uteområde retta mot allmenta. Krava gjeld både nye og eksisterande bygg. Regjeringa legg til grunn at det vil medføre store kostnader å oppgradere standarden til universell utforming på den eksisterande 6

7 byggmassen, og foreslår difor ei skrittvis og prioritert tilnærming. Det blir opna for forskrifter i planog bygningslova med tidsfristar for nærare angitt bygningskategoriar. Diskriminerings- og tilgjengelighetslov Lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne trådde i kraft frå 1. januar 2009 og inkluderer krav til universell utforming av nye bygningar, inklusiv stasjoner og terminalar. Desse krava er tatt inn i plan- og bygningslova og i skjerpa krav i teknisk forskrift. For nye transportmidlar som buss, tog og bane vil det komme krav om universell utforming i regelverket for transport. For skip er krava gjennomført. Lova inneheld og ei eige bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all verksemd retta mot allmenta, til dømes publikumsbygg og tilhøyrande uteområde. Tema 1 Digital deltaking sjå 11, 2. ledd: Nye IKT- løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tdligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retninslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT- løsninger gjelder plikten fra 1 januar Plikten omfatter ikke IKT- løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. Universell utforming og verna bygg og anlegg. I forarbeidane til lova blir det vist til at det her foreligg ulike krav og omsyn som må avklarast nærare av sentrale aktørar før ein kan trekkje konklusjonar på kva krav ein skal stille når det gjeld oppgradering av verna bygg og anlegg til standard universell utforming. Forskrifter med mer som gjeld samferdsel Forskrift om universell utforming av forstads, - og ekspressbusser ble fastsett i Statens vegvesen: Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater" omfattar i hovudsak universell utforming av veger og gater der alle skal kunne ferdast som fotgjengarar. Krav til universell utforming av haldeplassar og kollektivterminalar er også teke med i handboka. Nasjonal transportplan (NTP) I NTP er det formulert ei målsetting om at transportsystemet skal utviklast og tilretteleggast slik at flest mogleg skal sikrast god mobilitet og at ein i størst mogleg grad unngår individuelle spesialløysningar. Det leggast til grunn at all ny infrastruktur skal utformast etter prinsippet om universell utforming. Prinsippet om universell utforming skal og inngå som ei integrert del av alle planer for oppgradering og utbygging i regi av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor AS. Vidare gjeld dette oppgradering av knutepunkt, terminalar, haldeplassar og stoppestader som er veghalder sitt ansvar. Prinsippet om universell utforming gjeld og for transportmidlar. Med verknad frå 2004 ble EUs bussdirektiv (direktiv 2001/85/EF, vedlegg VII) innarbeid i kjøretøyforskrifta. Forskrifta inneheld krav om tilgjenge til buss for funksjonshemma, med spesiell vekt på bevegelseshemma. Den inneheld og krav til utstyr og tekniske løysningar. Krava er obligatoriske for alle bybusser (busser i klasse I) som registrerast etter denne dato. Samferdselsdepartementet har hatt på høyring et forslag om at krava også skal gjelde for forstads- og ekspressbussar (bussar i klasse II og III) i rutetransport. Forskrifta blei fastsett våren Standarder Standard Norge har produsert standarden NS 11010:2008 Tilgjengelige reiselivsmål. Krav som grunnlag for merkeordning. Utgave 1 ( ) 7

8 Vidareføring av arbeidet med universell utforming i Hordaland fylkeskommune i åra som kjem Hordaland fylkeskommune har vore pioner på universell utvikling og laget den første fylkesdelplanen i landet på dette området. Fylkesrådmannen meiner at arbeidet har vore vellukka og at samarbeidet med Bergen kommune har vore godt. På fleire område er sektorlovgivning og sektoransvarsprinsipp når det gjeld universell utforming styrka i dei seinare åra. Handlingsprogrammet i Fylkesdelplanen Deltaking for alle - universell utforming blir no avslutta. Tiltaka frå handlingsprogrammet bør førast vidare i dei sektorvise ansvarsområde, i tråd med nasjonale føringar. Hordaland fylkeskommune har gjennom prosjektperioden utvikla ei strategi for implementering av universell utforming som tverrsektoriell arbeidsform. Strategien universell utforming må framleis ha merksemd som satsingsområde, og vidareførast i regional plan for folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen sine oppgåver i det vidare arbeidet med universell utforming blir å styrke det regionale og lokale arbeidet med implementering av lovgitte krav til universell utforming. I Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet blir dette nærare omtala: Målet med regjeringa si handlingsplan er å støtte opp under implementering av Diskriminerings,- og tilgjengelighetslova, ny Plan- og bygningslov og anna ny lovgiving som handlar om universell utforming. Planen er sektorovergripande og inneheld både tverrsektorielle og sektorielle tiltak. Fylkeskommunar og fylkesmannsembete skal involverast sterkare i det regionale og lokale arbeide med universell utforming. Planen legg til grunn at sektoransvarsprinsippet er ei nødvendig og grunnleggande strategi for å nå hovudmåla i politikken for personar med nedsett funksjonsevne. Vedlegg: DELTAKING FOR ALLE UNIVERSELL UTFORMING - Tiltaksoversikt 8