REGIONAL PLANSTRATEGI OPPSTART

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 712 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato REGIONAL PLANSTRATEGI OPPSTART SAMANDRAG Regional planstrategi blei innført som eit nytt planverktøy i plan- og bygningsloven av 2008, og er no det einaste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Det er fylkeskommunen som er regionalt planmynde og som har ansvaret for og leiinga av arbeidet med regional planstrategi. Planstrategien skal utarbeidast for kvar valperiode, og skal vedtakast av fylkestinget innan eit år etter konstituering. Planstrategien skal deretter bli godkjent av regjeringa. Etter krava i Plan- og bygningslova skal planstrategien gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere langsiktige utviklingsmoglegheiter, og ta stilling til kva for spørsmål som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging. Fylkesrådmannen vil peike på at regional planstrategi er eit verkemiddel for å få ein politisk diskusjon om framtidig utvikling av fylket. Ved å ta utgangspunkt i fylket sine utfordringar og utviklingsmoglegheiter, legg det eit grunnlag for ein politisk prosess om framtidig utviklingsretning for fylket, og korleis dette skal følgjast opp gjennom regional planlegging. Såleis vil planstrategien representere ein prosess der ein også kan få fram for nytenking rundt det regionale utviklingsarbeidet. Det ligg føre ein regional planstrategi for perioden Denne viste også eit stort planbehov, og fleire av desse er sektorplanar. Etter fylkesrådmannen si meining er det viktig at ny planstrategi blir eit overordna dokument som angir ei utviklingsretning der ein ser ut over sektorgrensene og forvaltningsnivå. Den skal ta utgangspunkt i utviklingstrekk og peike ut utfordringar og moglegheiter. Innføring av regional planstrategi skal m.a. føre til sterkare politisk forankring av planarbeidet. Vidare til å forenkle regional planlegging gjennom å vere eit verktøy for å prioritere planoppgåvene, og med

2 dette skape ein meir bevisst haldning til kva for planar som skal lagast, samt til forholdet mellom planane. Det blir lagt opp til ei brei prosess. Til å leie arbeidet blir det gjort framlegg om ei politisk styringsgruppe leia frå fylkeskommunen og med representantar frå kommunane. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtek oppstart av regional planstrategi for Hordaland slik det går fram av saka. 2. Det vert oppretta ei politisk styringsgruppe (planstrategigruppe) som består av 2 representantar for fylkeskommunen, 2 representantar for kommunane oppnemnt av KS og ein frå Bergen kommune. Fylkesmannen i Hordaland blir invitert til å delta i arbeidet. 3. Fylkestinget oppnemner.. som leiar for styringsgruppa og. som medlem. Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Jan Per Styve Regionaldirektør Vedlegg: Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Innleiing Regional planstrategi er eit verkemiddel for å få ein politisk diskusjon om framtidig utvikling av fylket. Ved å ta utgangspunkt i fylket sine utfordringar og utviklingsmoglegheiter, legg det eit grunnlag for ein politisk prosess om framtidig utviklingsretning for fylket, og korleis dette skal følgjast opp gjennom regional planlegging. Føringar for regional planstrategi Regional planstrategi blei innført som eit nytt planverktøy i plan- og bygningsloven av 2008, og er no det einaste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. (Plan- og bygninglova 7). Det er fylkeskommunen som er regional planmynde og som har ansvaret for og leiinga av arbeidet med regional planstrategi. Planstrategien skal utarbeidast for kvar valperiode, og skal vedtakast av fylkestinget innan eit år etter konstituering. Planstrategien skal deretter bli godkjent av regjeringa. Etter krava i Plan- og bygningslova skal planstrategien gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere langsiktige utviklingsmoglegheiter, og ta stilling til kva for spørsmål som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging. Det er lagt opp til at arbeidet med regional planstrategi skal stimulere til ein politisk debatt om viktige utfordringar og utviklingsmoglegheiter og om kva for spørsmål som er viktige å prioritere for å fremje ønska utvikling i regionen. Regional planstrategi skal gjere det mogleg å sjå utfordringar i fylket på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og sektorar. Regional planstrategi skal vidare bidra til å gjøre regional planlegging meir forpliktande ved at kommunar, statlege organ, organisasjonar og institusjonar i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer kva planer som det er nødvendig å utarbeide og avtaler kven som skal delta i samarbeidet om planane. Det er lagt opp til at regional planlegging skal bli meir målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentrerast til dei planoppgåvene som er nødvendige for å møte de prioriterte utfordringane i kvart fylke. Regional planstrategi er ein arena kor mange aktørar møtast for å drøfte utfordringar og gjensidige forventningar. Loven krev at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunar, statlege organ, organisasjonar og institusjonar i arbeidet med regional planstrategi, men andre aktørar kan også være aktuelle. Regional planstrategi skal fastsetje korleis prioriterte planoppgåver skal følgjast opp, først og fremst gjennom utarbeiding av regionale planer. Det må også vurderast kva for planar som skal rullerast i denne planperioden. Regionale planer kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket, eller bestemte samfunnsoppgåver og tema. Fleire fylke kan også samarbeide om problemstillingar på tvers av fylkesgrensene. Nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging Plan- og bygningsloven har fått nye reglar om at Regjeringa kvart fjerde år skal utarbeide eit dokument med nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Forventningane skal peike på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunane og kommunane fokuserer på i planlegginga i den kommande perioden for å bidra til å gjennomføre nasjonal politikk. Det første dokumentet med nasjonale forventningar blei vedteke av regjeringa 24. juni Denne følgjer vedlagt. Hovudføremålet er å sikre ei berekraftig utvikling. Forventningane er delt inn i følgjande hovudoverskrifter: Klima og energi By- og tettstadsutvikling Samferdsel og infrastruktur 3

4 Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Forventningane er retningsgivande, men ikkje bestemmande, og må sjåast i samanheng med regionale utfordringar slik fylket oppfattar dei. Relevansen av dei prioritere omsyna må bli vurderte inn i ein regional kontekst. Nasjonale forventningar hindrar ikkje at andre tema, ut i frå regionale behov, kjem i tillegg og kan tilleggjast stor vekt. Statlege organ skal fylgja dei nasjonale forventingane opp i sin medverknad. Dokumentet seier ikkje noko konkret om innretning av planstrategien. Regional planstrategi Hordaland skapar verdiar Noen fylke har allereie utarbeida ein regional planstrategi, deriblant Hordaland, som vedtok regional planstrategi Hordaland skapar verdiar, i fylkestinget i desember Denne planstrategien inneheld ei skildring av viktige utviklingstrekk, utviklingspotensial og utfordringar for Hordaland. Ut i frå dette har ein tatt stilling til kva regionale planspørsmål som er viktige å arbeide med framover. Det vart valt ut fem hovudtemaområdar for perioden : Folkehelse Areal Transport Kultur Næring Innan kvart tema er det prioriterte planoppgåver for toårsperioden , totalt er det vedteke oppstart av 8 regionale planar. Siste kapittel i planstrategien inneheld ei vurdering av tema som vil vere særleg relevante å vurdere inn mot neste planstrategi i Det er her nemnt landskap, friluftsområde, LNF-område og jordvern/landbruk. Vidare opplæring, kunnskap og kompetanse som eit muleg temaområde, og også sjå om det er behov for ein heilskapleg plan for kyst- og sjøområda. Det er grunn til å peike på at dette er område som skal vurderast, men at det må vurderast i prosessen kva for planar som skal lagast. Nærare om innretting av regional planstrategi Regional planstrategi hadde primært som føremål å vurdere planbehovet. Planstrategien viste også eit stort planbehov, og fleire av desse er sektorplanar. Dette stiller krav til korleis vi avstemmer planane i forhold til kvarandre, og at vi evner å sjå og gripe dei sektorovergripande utfordringane. Planstrategien vil kunne bli eit overordna dokument som angir ein utviklingsretning der ein ser ut over sektorgrensene og forvaltningsnivå. Den skal ta utgangspunkt i utviklingstrekk og peike ut utfordringar og moglegheiter. Ved å vere ei ramme for å avklare overordna strategiar og utviklingsretning for fylket, vil arbeidet med regional planstrategi også kunne vere ein arena for å styrkje samarbeid om regional utvikling gjennom større fellesprosjekt og satsingar. Planstrategiarbeidet gir anledning til å løfte fram relevante problemstillingar og saksfelt. Såleis vil planstrategien representere ein prosess der ein også kan få fram for nytenking rundt det regionale utviklingsarbeidet. Det er grunn til å framheve at regional planstrategi skal bidra til å forenkle regional planlegging. Gjennom å få eit verktøy som gir moglegheit for å prioritere planoppgåvene, vil det skape ein meir bevisst haldning til kva for planar som skal lagast, samt til forholdet mellom planane. Tilhøvet til kommunale planstrategiar Plan- og bygningslova har også krav om utarbeiding av kommunale planstrategiar. Dei nasjonale forventningane skal følgjast opp i arbeidet med planstrategiane og bidra til at planlegginga i fylker og kommunar tar opp viktige utfordringar i samfunnsutviklinga. Regional planstrategi skal følgje opp den nasjonale politikken slik den kommer til uttrykk i forventningsdokumentet, og gjennom dette bidra til at forventningane også blir lagt til grunn for utarbeiding av planer i fylka og i kommunane. Når planstrategien skal peike ut strategiske val knytt til utvikling av Hordaland, vil det vere rasjonelt å sjå dette i samband med dei i kommunale planstrategiane. Ein strategikonferanse der kommunane 4

5 involverast i drøfting av strategisk utvikling av fylket vil vere ein slik samarbeidsarena. Strategisamlinga skal bidra til å fokusere på felles utfordringar og strategiar for utvikling av fylket, og gi innspel til arbeidet med regional- og kommunale planstrategiar. Strategisamlinga vil og medverke til å styrke samarbeidet med kommunane og gi tettare integrasjon mellom regionale og kommunale planstrategiar. Fylkesrådmannen legg opp til ein slik strategikonferanse i mars og føreset at plangruppa kan leggje fram utfordringsdokumentet i dette møtet. Det vil også vere viktig å utarbeide eit analysegrunnlag som kommunane kan bruke i kommunale planstrategiar. Høyringsprosessen både for kommunale og regionale planstrategiar vil også vere viktige for å bidra til samordning av regionale og kommunale planstrategiar. Det er også behov for å ha kontakt med kommunane under vegs i arbeidet, og det vil her vere naturleg å bruke regionråda. Analyse av utfordringar og utviklingsmoglegheiter Planstrategien skal vedtakast i løpet av første året i ny fylkestingsperiode. For å nå dette målet har fylkesrådmannen starta førebuande arbeid med analysar og utgreiingar. Analysearbeidet går føre seg dels ved hjelp av interne kreftar. Det er også gjort ei avtale med Østlandsforskning. Dei skal skildre og forklare samanhenger i regionale utviklingstrekk, samt skildre trendar og utviklingstrekk som ventast å påverke Hordaland frametter. Analysen byggjer på teoriar om kva som skaper suksessrike regionar og byar. Østlandsforskning sin rapport skal liggje føre innan 1. desember. Deler av arbeidet som er satt i gang med å frambringe analyser av utviklinga i Hordaland er gitt ei regional innretting. Mykje av fokuset her er på skilnader mellom dei ulike regionane i fylket. Ei slik innretting av analysane leier naturleg over mot å nytte regionane og regionråda som viktige samarbeidspartar. Kommunane i regionane og regionråda bli dermed sentrale aktørar å involvere i arbeidet for å få innspel. I tillegg til å sikre eigarskap og medverknad, vil det vere vesentleg å få innspel på utviklingstrekk og utfordringar, så vel som å få diskutert planbehov då spesielt grensegangen mellom interkommunale og regionale planar. Det er viktig å informere kommunane tidleg om arbeidet for å sikre ei god integrering mot arbeidet med dei kommunale planstrategiane og hindre uhensiktsmessig dobbeltarbeid med analysar. På grunnlag av dei nemnte analysane, tek fylkesrådmannen sikte på å leggje fram eit utfordringsnotat om kva for utfordringar og utviklingsmoglegheiter vi står overfor for Hordaland frametter. Dette skal vere eit diskusjonsnotat om vegval frametter for Hordaland. Notatet blir lagt fram for brei diskusjon, sjå nedanfor. Ei rekkje fylke har valt å utforme scenarier for framtidig utvikling. Det er førebels ikkje lagt opp til å gjere dette, men det kan vurderast av styringsgruppa. Organisering av arbeidet Fylkestinget er regional planmynde, og vedtek oppstart av arbeidet med planstrategi, samt skal etter Planlova vedta planstrategien. Fylkesrådmannen rår til at det vert oppretta ei politisk styringsgruppe (planstrategigruppe)som består av representantar for Hordaland fylkeskommune, fylkesmannen, Bergen kommune og kommunane. Gruppa skal vere ei politisk styringsgruppe for arbeidet. I tillegg vil fylkesrådmannen rå til at det blir etablert ei administrativ førebuingsgruppe som består av representantar for fylkeskommunen, fylkesmannen, samt andre organ, først og fremst statlege. Dei politiske utvala i fylkeskommunen må drøfte planstrategien på sine område. Utfordringsnotatet bør difor etter fylkesrådmannen si meining bli lagt fram både for alle sektorutvala og for fylkesutvalet for drøfting. Dei politiske utvala skal også innstille til fylkesutvalet både høyringsutkast og utkast til ferdig planstrategi. 5

6 Prosess Det er viktig å leggje opp til ei brei medverknad for arbeidet. Viktige forum vil vere: - Planforum - Regionalt næringsforum - Regionråda i Hordaland Det vil bli teke kontakt med ulike statlege organ, høgskuler/uib, helseføretaka, Business Region Bergen, samt andre sentrale organisasjonar for samfunnsutvikling. Planstrategiarbeidet har tre viktige milepelar der ulike aktørar blir informerte og får gje innspel om arbeidet: - Oppstartsmelding av arbeidet: Etter vedtak om oppstart må dette meldast alle relevante aktørar. Oppstartsmeldinga bør vise til utførte analyser og utgreiingar og invitere partane til å komme med innspel om utviklingstrekk og utfordringar. - Framlegging av utfordringsnotat: Notatet blir lagt fram i ulike forum der det vert høve til å gje innspel. Fleire ulike instansar vil vere involverte i å utforme dette notatet. Det vil vere den politiske styringsgruppa som legg fram notatet. - Høyring av planstrategi: Planstrategien skal leggjast ut til offentleg ettersyn i minst 6 veker. Det vil i tillegg bli holdt ei rekkje møte med ulike aktørar, særlege statlege aktørar. Det vert også lagt opp til regionvise møter med kommunane gjennom regionråda. Det er også lagt opp til eit møte mellom fylkeskommunane på Vestlandet, der det vert vurdert om det er ønskjeleg med eit nærare samarbeid om planstrategi eller regionale planar. Det vil bli vurdert om Vestlandsrådet kan ha ei rolle i høve til planstrategisamarbeid. Fylkesrådmannen har lagt opp til å drøfte organisering og prosess med fylkesmannen og KS før denne saka kjem til fylkestinget. Fylkesrådmannen vil avhalde eit møte før saka vert handsama av fylkestinget. Dersom desse samtalene fører til behov for endringar i opplegget, vil fylkesrådmannen leggje fram eit tilleggsnotat til fylkestinget. Framdrift Samla leier desse vurderingane fram til følgjande framdriftsplan: Desember 2011: Jan./feb. 2012: Jan. - mars 2012 Mars 2012: Mars 2012 April/mai 2012: Haust 2012: Desember 2012: Oppstartssak i Fylkestinget Melde oppstart og invitere til innspel Invitere regionale statsetatar og andre aktuelle instansar til møter om utviklingstrekk og utfordringar Plangruppa utarbeider utfordringsnotat på bakgrunn av analyser og innspel Strategikonferanse med kommunane. Presentasjon av utfordringsnotat og koordinering med kommunale planstrategiar Drøfte utfordringsnotatet i sektorutvala, samt med statlege etatar og andre aktuelle aktørar. Regionvise strategisamtalar med regionråda Høyringsmøte og planstrategi til offentleg ettersyn Vedtak fylkestinget 6